Tip:
Highlight text to annotate it
X
Sam.
Hvor lang tid har du brukt
ved kommoden i forhold til sist uke?
Mindre.
- Hvor mye mindre?
- Det vet jeg ikke nøyaktig.
Kan du gjette? Sånn cirka?
Å, ikke en time om dagen, engang.
Og -
- hvor lenge er det siden tapet?
- Du vil jeg skal gjette igjen?
- Hvor lenge?
Fjorten måneder, seks dager.
Jeg kan gi deg timer og minutter
om du vil. Jeg kan ikke for det.
Greit. Det er bare
et minne som arbeider.
11 døde i flytragedie.
Sam Paretta, 9 år, død i flykrasj.
- Hallo?
- Hva gjør du?
Jeg skal ut.
Er sen til timen hos Munce.
- Skal vi gå ut og spise i dag?
- Jeg vil heller bli hjemme. Beklager.
- Det er greit.
- Jeg skal lage noe godt.
Nei da, det erfor mye for deg.
Nei, jeg vil det gjerne.
Jim, jeg gjør det gjerne, OK?
- Hei, Elliot.
- Jeg savner deg. Hvor har du vært?
- Ja, jeg har ikke ringt
- Jeg mente det ikke slik.
- Ring, så finner vi på noe.
- Gjerne det.
- Trenger du hjelp?
- Jeg parkerte her i går kveld.
- Hva slags bil er det?
- En rød Volvo.
- Takk.
- Jeg glemmer hele tiden.
- Jim sier jeg knuger meg til for tiden.
- Hvordan går det dere i mellom?
Har dere kranglet denne uken?
Jim krangler ikke. Han forhandler.
Og den fysiske kontakten?
Hvordan er sexlivet?
Hva ville du sagt hvis jeg spurte deg?
Hvordan er sexlivet med fru Munce?
- Ville du svart da?
- Ja, men tatt meg betalt for det.
- Hva er det?
- Jeg hadde kaffen her.
- Nei, ikke i dag.
- Jo.
Jeg bød deg, men du sa nei. Det
var siste gang du tok deg en kopp.
- Minneglipp.
- Nei. Jeg kan smake den fremdeles.
Du lukter kaffen min -
- og fabrikkerer et minne,
en smak, det er det hele.
Du holder godt fast.
Noen ganger trenger sinnet
hjelp til å slippe taket.
Du forventer at jeg skal
slippe taket i min sønn?
Tror du at du forsterker minnene
om Sam. Bygger videre på dem?
Nei, hvorfor skulle jeg det?
- Hei, feirer vi?
- At du begynner på jobb igjen.
En midlertidig redaktørjobb.
Vet ikke om jeg vil ha den.
Jo, det kan gjøre deg godt.
Hvilken bok?
"Psykotiske kvinner
og menn som elsker dem."
Nei da, jeg fleiper.
Det er en barnebok.
Unnskyld.
Nei, jeg beklager. Jeg henter
de fine glassene fra moren din.
Apropos psykotiske ...
Hva slags barnebok er det?
Hva har du gjort, Jim?
- Du har forandret bildet.
- Nei.
Tror du det hjelper å fjerne ham? Tror
du ikke jeg ville legge merke til det?
Jeg kommer her i håp om
å treffe andre "huskere".
Du er den første.
Vi kjenner hverandre.
Jeg er Telly. Husker du?
Telly Paretta. Sams mamma.
Vi er alle lei av kondolansene,
men jeg savner Lauren også.
Vel.
Jeg er ferdig for i kveld,
så jeg må gå nå.
- Du husker meg ikke.
- Jo da. Vil du ha husken min?
Vil du bli med meg hjem?
- Jeg bor rett der borte.
- God natt, Ash.
Du kjenner meg, ja.
Det er derfor du ikke vil bli med hjem.
Jim.
Ikke be meg om å slippe taket.
Jim?
Mamma, se!
Skynd deg, mamma.
- Der er flyet ditt.
- Jeg vet det.
Sam.
Jim Paretta, er du snill.
Ja, jeg legger igjen beskjed.
Jeg kan ikke fatte
hva du har gjort med albumet.
Og jeg som var så grei -
- med bildene og låsen.
Du tok det allikevel.
Vil du ha meg til å hate deg?
Vil du ha meg til å hate deg?
Vær så snill.
Telly?
Jeg kan ikke -
- være sammen med deg mer.
- Jeg vil ikke se deg mer. Forsvinn.
- Telly, vent.
Albumet, det kan jeg miste.
Men du har slettet sønnen vår.
Du har tatt ham vekk.
De har alltid vært blanke.
- Hva? Hva er det du sier?
- Du kommer tilbake.
- Dr. Munce kommer.
- Slipp meg!
Dette er bra, Telly.
Videoene var tomme hele tiden.
Vet du hva han sier?
- Ja.
- Er han psykotisk?
Nei.
Barnet mitt.
Min Sam.
Sam Paretta har aldri eksistert.
- Du har aldri hatt en sønn.
- Dette er sinnssykt.
Beklager, jeg ville hjelpe deg
langsomt og rolig.
Han slettet tapene.
Han byttet ut albumet. Sam var ni år.
- Jeg hadde ni år med minner.
- Konstruerte minner. Slikt skjer.
- Paramnesi. Du oppfant et liv.
- Alle husker Sam. Alle.
Du aborterte. Du var i livsfare selv.
Babyen var død ved fødselen.
- Hold opp.
- Posttraumatisk sjokk.
Noen ganger innbillerfolk seg helt
nye liv med venner, elskere og barn.
Hold opp! Hvorfor prøver dere
å ta ham fra meg? "Jeg fant ham opp?"
Det er jo enkelt.
Det finnes fotografier.
Folk i din tilstand kan se på
et fotografi og se det sinnet beordrer.
Du pleide å se Sam.
Sam tok det,
og en dame tok bilde av alle tre.
Og det er det Jim fjernet.
Vi har massevis av bilder.
Nei! Han fjernet det ekte albumet!
Telly, jeg hadde håpet at vi
kunne unngå sykehusinnleggelse.
Greit.
Nei, det ...
Det er ...
Det er bilder han ikke tok.
De skal jeg vise deg
og få en slutt på dette.
Telly ... la oss bare sitte ned.
Hvor skal du? Telly!
Jeg vil se igjennom noen aviser.
Dagsaviser fra fjorten måneder siden.
Da må du fylle ut dette.
Hvilke aviser er du ute etter?
Hvorfor ...
Hvorfor står det ikke i noen av disse?
Er du sikker på datoen?
Hva er det du leter etter?
"Seks barn fra Broooklyn
fryktes drept i flyulykke".
Hvordan kan det ...?
Jeg må gå. Jeg må gå nå.
Elliot.
Telly! Hva gjør du her i mørket?
- Jeg kranglet med Jim.
- Så leit. Kom innenfor.
Vi kranglet om Sam.
Om hvem?
Sam.
- Hvem er Sam?
- Elliot, Sam er sønnen min.
Vær så snill. Du kjente ham.
Du passet ham en masse ganger.
- Jeg vet ikke hva du prøver å si.
- Du kjente ham, du snakket med ham.
- Du hadde ham med på en Metskamp.
- Nå skremmer du meg. Hva er galt?
- Hvem i helvete er det?
- Telly Paretta. Ash, vær så snill.
Vil du gå din vei?
Husker du meg?
Hvem er jeg?
Det står verre til
med deg enn med meg.
- Hva i helvete driver du med?
- Jeg var her med min sønn en gang.
- Husker du det?
- Er du en gammel fan? Er det det?
Nemlig, du var hockeyspiller.
En eks-Ranger.
- Lauren var fryktelig stolt av det.
- Si til Lauren at det er jeg glad for.
Jeg ser ikke på hockey.
Sam, min sønn, var baseballfan.
Det er en fin idrett.
Den eneste man kan se på
mens man tar seg en lur. Drikker du?
- Jeg vil bare snakke med deg.
- Om hva da?
- Din datter.
- Jeg har ingen datter.
Drikker du deg full hver kveld?
Nei, noen ganger
er jeg full allerede klokka tolv.
- Hva er det du vil?
- Jeg hadde en sønn.
Han og din datter Lauren var venner.
Jeg var her med Sam noen ganger.
- Kan vi snakke om dette etterpå?
- Etter hva da?
Etter at jeg har sovet?
Noen andre har sikkert en datter.
Noen andre kjenner sønnen din.
Men ikke jeg.
Det er deilig.
Har vi giftet oss?
Det er ikke meg, men du og Jim.
Hvem andre eller hva annet vet
jeg ikke. Jeg vet absolutt ingenting.
Jeg aner ikke hvorfor
det ikke står i avisene.
Jeg fatter ingenting. Men
det er ikke meg. Jeg er ikke gal.
Kontoret ditt var pikerommet hennes.
Du lot henne tegne på veggen.
- Hva i helvete har du gjort?
- Hun viste Sam rommet sitt.
Hun hadde sengen mot veggen.
Pulten var der med bilder og collager.
Du er sinnssvak.
Noen bodde her før meg.
De tapetserte barnerommet sitt.
- Jeg ringer politiet.
- Vi var i begravelsene.
Du, jeg, din ekskone og min mann.
Du var mye mer opprørt enn din kone.
Vi har aldri møttes i en begravelse.
Jeg kjenner verken deg eller din sønn.
Lauren og Sam var venner. Vi satte
dem på et fly på vei til sommerleir.
De døde for over et år siden.
Du drakk ikke da.
- Hvordan vet du det?
- Jeg traff deg.
Du var ikke som dette. Du begynte å
drikke for 14 måneder siden, ikke sant?
Ikke sant?
Det var da Lauren døde.
- Jeg har aldri hatt et barn.
- Du husket henne før dette.
Men det har skjedd noe i de
siste ukene. Barna våre er glemt nå.
- Greit, kom an.
- Si navnet hennes! Så skal jeg gå.
Bare si det.
Så du får høre det. Lauren. Si det.
Lauren.
Og se deg rundt igjen.
Hun var her.
Hun bodde her.
- Jeg må ha et minutt.
- Si om du ...
- Vil du ha litt kaffe?
- Nei takk.
Jeg vet det er vanskelig.
Hvor mye husker du?
Jeg ringte politiet.
Du trenger hjelp.
Jeg har ingen barn.
Du må få deg noe hjelp.
Jeg er veldig lei for det.
Vent litt.
- Det er til det beste.
- De sier jeg fant på det hele.
- Tror du jeg har innbilt meg det?
- Vi må dra nå.
Hei. Carl Dayton. Sikkerhetsagent.
Vi skal ta hånd om Telly Paretta.
- Har du legitimasjon?
- Sjekk med kaptein Mills.
Hei, pappa.
Unnskyld, pappa.
Hvilken skal jeg ta på?
Vent!
- Hvor er hun?
- FBI tok henne.
Stopp!
- Dere må slippe henne.
- Mr. Corell, gå til side.
Slipp meg.
- Jeg husker det.
- Få ham vekk!
- Få ham vekk fra bilen!
- Slipp meg!
Hun har rett!
- Ta hånden hans.
- Løp!
Løp!
Løp, Telly!
- T-e-l-l ...
- ... y. Telly.
- De sa det var en klage på henne.
- Hun raserte en leilighet.
- Hvem sin leilighet var det?
- Mr. Ashley Correl. Kjenner du ham?
- En tidligere N.Y. Ranger.
- Hva har han med ...?
- Hun sa at barna deres var savnet.
- Vi har aldri hatt en sønn.
- Hvorfor skulle hun si slikt?
- Min kone har vrangforestillinger.
- Hvor er hun?
- Hun ble hentet av FBI før hun flyktet.
Hvorfor er NSA interessert i henne?
Ikke spør meg. Dette er vilt.
De bryr seg ikke om leiligheter,
og de sporer ikke opp barn.
Det har aldri vært noe barn.
- Gjør som de sier, OK?
- OK, glad i deg.
Jeg kommer til å savne deg masse.
- Ha det.
- Ha det bra.
Ha det gøy.
Jeg er glad i deg, mamma.
Vi ses.
- Jeg håpet du dukket opp.
- I like måte.
Jeg skjønner det ikke.
Jeg må jo være sprø.
Hvordan kunne jeg glemme henne?
Lille jenta mi.
Hvordan ...
- Jeg takler det ikke.
- Det må du.
For jeg klarer det ikke alene.
Kom, vi burde ikke bli her.
Først trodde jeg det handlet om
flykrasjet. Det TWA-flyet som krasjet?
De sa det var en rakett,
noe som regjeringen skjulte?
Men så tenkte jeg.
Hvordan kan styresmaktene
slette minnene våre? Det er umulig.
- Hva?
- Ikke tro at jeg har gått fra vettet.
Det gjør jeg ikke lenger.
Har du hatt følelsen av at noen
eller noe holder øye med deg?
- Overvåking?
- Nei. Folk blir tatt nå og da.
Man hører om slikt.
- Hva snakker du om?
- Bortførelser.
Du skremmer meg.
Hør da: Jeg hadde en sønn;
du en datter, de levde, de døde.
Ingen andre enn oss tror de har
eksistert. Hva kan få til noe slikt?
- Det må finnes en annen forklaring.
- Hvem kan slette barna våre?
Fjerne alle bilder av dem?
Alle avisartikler, alle minner er borte.
- Ingen agent eller regjering. Hvem?
- Jeg aner ikke.
Vi får finne et hotell.
Har du kontanter?
- Ikke mye. Jeg har noen kredittkort.
- Glem det. Bruker vi dem, har de oss.
- Ser du aldri på TV?
- Jeg leser.
Jævla snobb.
Nei, jævla redaktør.
Hvorfor er du så sur på meg?
Er du OK?
Døra mi.
- NSA! Vi må snakke med dere!
- Bli ved bilen!
Denne vei!
- Hvor dro de?
- Inn der.
Inn her!
Ned.
Pokker, vi mista dem.
Sjekk løkka. Vi sjekker gatene.
Jeg tar venstre side.
Petalis, kom inn.
Ser du noe?
- Nei, området er klart.
- Greit. Kom tilbake.
Hvor er dere?
- Dr. Munce, det er Telly.
- Hvor er du? Er du OK?
Nei.
Jeg er ikke skadet,
men vi har folk etter oss.
- Hva mener du?
- Jeg harfunnet en annen.
Hans datter var på samme fly.
Han husket henne ikke før nå nylig.
Hvordan forklarer du det?
Og de folkene som jakter på oss?
Telly, du har et angstanfall.
Si hvor du er, jeg kommer.
Du trenger hjelp.
Nei, jeg trenger at du
begynner å tro på meg snart.
Fant et døgnåpent sted.
Hadde ikke mye.
- Du bør spise noe.
- For mye salt ellerfor mye sukker?
Sukker.
Jeg liker ikke at du gjør det.
Ikke bry deg om det.
Tror jeg går og legger meg.
Du holdt ut, ikke jeg.
Jeg glemte henne.
- Hvordan klarte du det?
- Vet ikke.
Hva er så viktig med oss?
Ungene er døde.
Hvorfor slette minnene våre?
Vi vil jo ikke dra og lete etter dem.
Sam.
Ash.
Ash, våkne.
Kom an.
Kom an, våkne.
Pokker!
Hva faen driver du med, din sprøing?
Du hadde rett. Hvis barna var døde,
ville de ha latt det være med det.
Hvis vi trodde de var døde,
hvorfor slette det?
Jeg tror barna er i live. Derfor
kan jeg fremdeles føle ham. De lever.
- Kan du ikke kjenne Lauren der ute?
- Jeg vet ikke, kanskje.
Jo.
Jim går fra kontoret kvart over tolv.
Vi må treffe ham alene.
Hvordan er han?
Vi har hatt våre problemer.
Han elsket Sam.
Få ham til å si Sams navn.
Pass opp! Unna vei!
Bak deg!
Unna vei!
- Å, gud! Er han ... har vi ...?
- Jeg vet ikke.
Jeg har sett ham før.
Ikke svar den.
- Hallo?
- Er det Telly Paretta?
- Hvem er du?
- Etterforsker Ann Pope.
Vi mente ikke å skade noen.
Det var en mann foran bilen.
Han flyttet seg ikke.
Vi prøver å finne barna våre.
Jeg vet det.
Jeg kjenner til saken.
- Legg på.
- Er det Ashley Corell?
De tok ungene våre og innbilte oss at
de døde i krasjet. Det gjorde de ikke.
Dette lyder sprøtt, men Sam, sønnen
min, og datteren til Ash, Lauren, -
- var på samme fly.
Hvordan kan to mennesker -
- huske to forskjellige barn
hvis de ikke fantes?
Jim.
Hei.
- Unnskyld, kjenner jeg deg?
- Hva? Det er meg!
Beklager, kan jeg få et hint?
Å, gud, hva har de gjort med deg?
Det er meg, Telly.
Unnskyld, kjenner vi hverandre?
Jeg kjenner din kone.
Skjønner. Feil Jim, ikke gift.
James William Paretta.
Hvem er du?
- Kjenner du en Sam Paretta?
- Ikke i slekt.
Kanskje hvis du sa navnet ... Sam.
Jeg er ikke med.
Hva med Jim?
Det er dem.
Vi må vekk herfra.
Ut av byen. I det minste for i natt.
Jeg vet om et sted fjernt nok.
Han kjente meg ikke.
Han har glemt meg.
De traff fyren, han slo inn i pumpa.
Se der. Så bare reiste han seg.
Jeg hørte det også: ***!
- Han slo inn i pumpa og reiste seg.
- Det er ikke noe blod.
Det må det da være.
FBI vil snakke med deg.
- Etterforsker Pope.
- OK, vent her. Greit?
Jeg er Carl Dayton, NSA.
- Skal du leie en bil?
- Unnskyld?
Hva gjør du på mitt åsted?
Angår dette rikets sikkerhet?
- Det har jeg ikke anledning til å si.
- Dere trenger nye replikker.
Vi er satt på denne saken.
Får du nye opplysninger -
- om Paretta eller Corell,
så ring meg, dag eller natt.
Du liker deg nå, hva?
- Jeg ville heller seile.
- Jeg driver en etterforskning her.
Til jeg vet mer, har Paretta og Corell
bare brutt lover innen N.Y.
Jeg representerer byen,
og saken er min.
Det har ikke noe med det flykrasjet
de sier drepte barna deres?
Barn?
Det finnes ingen barn.
- Men det var et flykrasj.
- Nei.
Vi vet ingenting om noe flykrasj.
Det er ikke mye dere vet. Nasjonal
sikkerhet, hva? Best å kjøpe låser.
- Hold øya for deg selv, vaktbikkje.
- Jeg ser ikke på deg.
Jeg hadde en kone. Jeg kunne kjenne
kvinneøyne på meg om jeg lå i koma.
- Vær så snill å ikke drikke.
- Jeg sa jo at du passet på meg.
- Skulle ønske jeg ikke måtte det.
- Så la vær. Jeg er lei av å høre det.
- Forstyrrer jeg selvmedlidenheten?
- Alle kan ikke være helter, frue.
Tror du ikke jeg hadde bælma i meg
den flasken om det ga meg ørlite fred?
Hva gjør deg så forbanna spesiell?
Jeg ga slipp på henne.
Den lille jenta mi.
De tok henne fra meg,
men jeg ga slipp på henne.
Hva slags far gjør slikt?
Jeg vil at du skal være klar.
- Jeg gjør ikke dette for deg.
- Jeg skjønner.
- Jeg skal aldri glemme henne igjen.
- Det vet jeg du ikke gjør.
Du vet alt mulig, du.
Men ikke hvordan
jeg får min sønn igjen.
Vi finner nok på noe.
Carl Dayton? Han er i NSA, men det
er hemmelig. Han har spesialtillatelse.
- Det er lyssky saker.
- Hva gjør de?
Det må gudene vite ... kanskje.
Jeg må hente niesen min.
Sov litt. God natt, Corell.
Legg den på pulten min ...
Jeg sitter i bilen, er snart hjemme.
Dr. Jack Munce. Telly Paretta
er min pasient. Hun kontaktet meg.
Hva kan du fortelle om henne?
Jeg trodde lenge at hun
bare hadde vrangforestillinger.
Nå er jeg ikke sikker lenger.
Hvordan kan hun og Corell
ha samme vrangforestilling?
At de innbiller seg barn
fra samme flyulykke?
Han kan si hva som helst,
for å være hos henne.
- Ring om hun ringer igjen.
- Jeg bør være til stede.
- Hun kan få psykotisk sammenbrudd.
- Jeg ringer, dr. Munce.
Det er ikke det jeg mente.
Det er min feil at hun er på rømmen.
- Hvorfor det?
- Hun var under min omsorg.
Hun stoler fremdeles på meg.
Hvis hun ringer igjen, får du vite det
fordi du er sammen med meg.
Dere trenger meg til å finne henne.
- Å, faen.
- A. Petalis. Hva står A'en for?
- Du behøvde ikke å gjøre det.
- Dette?
Al.
Al Petalis.
Nå er dere i trøbbel.
Bare gi dere med det samme!
Be ham stoppe.
Før dette utvikler seg!
Vi vil bare ha barna våre!
Det er ingen barn. Glem barna!
Sa du at vi skulle glemme barna?
Hvem er du?
Hvor er barna?
Hvorfor tok dere dem?
Om jeg slår igjen, så knuser jeg
kneskålen på deg. Det sverger jeg på.
Hvor er barna?
Det er ikke meg.
Det er ikke oss. Vi ...
- Vi samarbeider.
- Samarbeider med hvem?
- Med hvem da?
- Hvorfor samarbeider dere med dem?
- For å overleve.
- Hvem da, dere?
- Dere også.
- Du hadde rett.
Hvor er de fra? Hvem er de?
Hva vil de med barna?
Si sannheten!
Den sannheten kan dere ikke fatte.
- Ingen kan fatte den.
- Bare si hvordan vi får ungene tilbake.
Jeg aner ikke.
Det vet jeg ingenting om.
Alt jeg vet er at dere skulle
glemme dem, som alle de andre.
- Dette hørte ikke med.
- Med i hva da?
Med i hva da!
Med i dette spesielle eksperimentet.
- Fortsett.
- Jeg kan ikke.
Jo, det kan du!
Har du barn?
Vær så snill.
Fortell meg det.
Ingen får vite at du sa det.
Bare si hvordan vi får barna tilbake.
Ingen vil klandre deg.
Det sverger jeg.
De lytter med.
Er du uskadd?
- Hvorfor tok de oss ikke?
- Jeg vet ikke.
Muligens en gasslekkasje.
Ikke noe er svidd. Ingen tegn på ild.
Ingen spor etter blod.
Bare dette.
"Vi tror barna våre lever.
Vi tror de er bortført."
"Vi vet det lyder vilt. Hjelp oss."
"Bortført", interessant ordvalg.
De fleste sier "kidnappet".
- De fant dette.
- Unnskyld oss, dr. Munce.
Vitner så Paretta og Corell
løpe fra hytta etter eksplosjonen.
Det er ingen spor etter lik der inne.
Hvor kommer dette fra da?
- Hvor gammel er Cassidy?
- Hun er sju, hvordan det?
Tenk om jeg fortalte
at datteren din aldri hadde fantes?
- Hvorfor skulle du gjøre det?
- Ja, hvorfor?
QuestAir,
navnet på det lille flyselskapet.
Husker du? QuestAir.
La oss si at det aldri falt i havet. At
de på et eller annet vis tok barna -
- og at flyet og piloten,
alt sammen er et eksperiment.
QuestAir?
DIREKTØR
Hvem er dere? Hva gjør dere her?
Vi trodde ikke det var noen her.
Jeg er Clair, Mr. Shineers assistent.
- Og du er ...?
- Eileen.
- Rettsoppnevnt revisorfor konkursen.
- Naturligvis. Beklager.
Jeg fikk beskjed om at ansatte
i QuestAir ikke fikk være her.
- Mr. Shineer trengte noe fra kontoret.
- Beklager, ingenting kan fjernes.
Det er bare private brev.
Om noe dukker opp,
skal jeg nok sende ham det.
- Men først må reglene følges.
- Fint.
Men adressen på vestkanten gjelder
ikke lenger. Hvilken er det du har?
Hvor hadde jeg nå den?
La meg se hva jeg har her.
Robert Shineer. Jeg har den på
Long Island, 165 Colony Way.
Ingen bor her.
Merkelig.
De har ikke flyttet, bare dratt sin vei.
- Bare sov litt.
- Hva med deg?
Jeg er endelig våken.
- Stig inn.
- Hvor skal vi?
De lurte en adresse fra en revisor.
På Long Island.
Ash?
Shineer.
- Se. Det er fyren fra bilutleien.
- Jeg vet det.
Vi må til flyplassen.
Den ungene fløy fra.
- De er her inne.
- Kom, vi stikker.
Den sitterfast.
Her. Møt meg i leiligheten min.
En av oss må komme seg unna! Løp!
Bli her.
Bli sittende.
Stå stille! Hendene på hodet.
Ned på kne! Nå!
Jeg skyter! Nå!
Stopp!
Stopp!
- Er du Munce?
- Hvor er Telly?
- Telly dro. Vi må stikke.
- Hva med Pope?
Vil du hjelpe Telly? Bare kjør!
Kom an.
Telly, vent!
Telly, jeg er Ann!
Ann Pope.
Vent, hør på meg! Jeg vet det.
Jeg tror deg, Telly.
Jeg tror alt, jeg har sett det.
Det er ikke menneskelig.
- Og barna?
- Alt sammen.
Vi skal finne dem, det lover jeg.
Hører du? Vi skal finne dem.
Vi finner sønnen din.
De tok Ann Pope
rett foran øynene på meg.
Munce venter nede. Han kan kjøre oss.
Nydelig utsikt.
Hva har dere gjort med barna våre?
Nei, Telly! Ligg unna!
Telly. Bli med meg.
- Vi må dra til politiet.
- Nei, til flyplassen.
Telly, vær så snill. Vi behøver hjelp.
Ut med deg.
Nei, jeg kjører deg.
Han er en av dem.
Du har min sønn.
Dere vet at dette er ute av kontroll.
Det er over nå. Gjør slutt på det.
Hvor er sønnen min?
Det er ikke over.
Du er en agent.
Bare en av de få som vet om dette.
- Du hjelper dem?
- Nei.
De eksperimenterer
med eller uten oss.
De har gjort det i årevis.
- Dere bare lar dem ture fram?
- Lar dem? Jeg har ikke noe valg.
- Vi prøver bare å minimere skadene.
- Jeg vil ha min sønn.
Du får aldri Sam tilbake.
Du har holdt ut, og de forstår ikke
hvorfor. Du er en prøvekanin.
Han sa det ikke er over.
Jeg kan fremdeles få ham igjen.
Du kjenner dem. Hjelp meg.
Går du videre,
kan jeg ikke hjelpe deg.
- Er min sønn her?
- Du tvilte aldri, gjorde du vel?
- Han er her.
- Nå er han bare et minne, Telly.
Kan du se ham for deg her?
Nå?
Sam? Kjære! Vent!
Sam!
Hva har du gjort med ham?
Hva vil dere?
- Det er et eksperiment
- Han er bare en guttunge.
- Hva kan dere lære fra ham?
- Ingenting.
Det var ikke Sam det handlet om.
- Det var ikke barna det dreide seg om.
- Det handler aldri om barna.
- Vi var eksperimentet.
- Forbindelsen mellom mor og barn.
Som et usynlig bånd.
Vi kan tilmed måle energien.
Men vi skjønner det ikke fullt ut.
Spørsmålet er: Kan det oppløses?
Og det kan det.
Bortsett fra hos deg.
Gi meg min sønn tilbake,
så gjør jeg hva dere vil.
Det jeg vil er at du glemmer
sønnen din. At du glemmer Sam.
Hvis ikke feiler eksperimentet.
Jeg er ansvarlig.
Jeg kan ikke la det skje.
- Og tiden løperfra oss.
- Jeg vil ikke hjelpe deg.
Det er verre ting enn å glemme.
- Nei, det er det ikke.
- Du har å glemme!
Du er annerledes enn de andre.
Hvorfor det?
Det er bedre slik.
Du slipper minnet.
Du kan leve livet igjen.
Nå vil jeg at du tenker
på den gangen på sykehuset.
Første gang du så Sam.
Jeg må ha det første minnet.
Gi meg det første minnet.
Den gutten.
Hva het han?
Hvilken gutt?
Jeg hadde et liv inne i meg.
Jeg ... hadde et liv.
Jeg har et barn.
Jeg har en sønn.
Jeg ... har en sønn.
Han heter Sam, din drittsekk.
Jeg må ha mer tid.
Sam Paretta. Kjenner du ham?
Hei, mamma.
Vi skal vel ikke hjem alt nå?
Mamma, jeg får ikke puste.
Unnskyld, jeg bare ...
- Jeg ville bare kneppe igjen.
- Får jeg leke til halv seks?
- Ja, det er greit.
- Takk.
Vi ses.
Vi ses.
Hei, Lauren.
De vil vel ikke ...
De vil ikke ha foreldrene der.
- Du ser på ham ennå?
- Vanskelig å la være.
De har det fint.
Jeg vet det.
Jeg er Telly. Mammaen til Sam.
Jeg er Ash. Jeg tror vi har møttes før.