Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg kommer til å dø...
Din plikt var å avvise henne.
Min er å ta henne inn.
St. John?
- Hun lå utenfor.
- Blek som døden.
Hent litt varm melk.
Om vi fant henne død,
ville hun hjemsøkt oss.
Hun er neppe noen omstreifer.
Her er melken.
Se så.
- Spør om navnet.
- Hva heter du?
Jane Eyre.
- Hva kan vi gjøre for Dem?
- Navnet Deres?
Hvor er De?
Må skjule meg...
- Vi må få varmen i henne.
- Ja, ovenpå.
Kommer hun til å dø?
Hvor er du, din rotte?
Jeg vet du er her.
Kryp fram og si:
"Tilgi meg, mester Reed", så kanskje.
- Mamma.
- John.
Jeg fant deg.
- Den boken er min.
- Den er onkel Reeds.
Din bortskjemte drittunge!
- Mamma!
- I Herrens navn!
Din trollunge!
Hun angrep meg.
- Få henne ut!
- Jeg hater deg!
Til det røde rommet.
Nei, vær så snill! Det er hjemsøkt!
Vær så snill!
- Vil du bindes fast?
- Dette er til ditt eget beste.
Be om tilgivelse, ellers
kommer noe ondt og henter deg.
Slipp meg ut, vær så snill.
Nåde!
Vet du hvor syndere
havner etter døden?
I helvete.
Og hva er helvete?
En pøl av ild.
Ville du like å brenne evig der?
Nei.
- Hvordan unngår du det?
- Være frisk og ikke dø.
Hva er hennes opphav?
Foreldreløs.
Moren var min manns søster.
På dødsleiet ba hun meg
ta vare på henne.
Jeg har behandlet henne
som min egen.
Hvis De slipper henne inn
ved skolen, -
- så pass godt på.
Hun er full av trass.
Verst av alt er hennes falskhet.
De kan være trygg på at vi skal -
- presse giften ut
av denne vesle planten.
Vedrørende plantens ferier
bør alle tilbringes på skolen.
Det var alt.
Du sa jeg lyver, men det gjør jeg ikke.
Da ville jeg sagt at
jeg er glad i deg.
Jeg misliker deg
mer enn noen annen.
Folk tror du er god.
Men du er slem og kald.
- Alle skal få høre om deg.
- Feil hos barn må rettes.
- Falskhet er ikke en av mine.
- Men lidenskap.
Onkel Reed er i himmelen. Mor og far
også. De vet at du ønsker meg død også.
De ser alt du gjør,
Og de vil dømme deg.
Kom deg ut herfra.
Neste. Vis frem hendene.
Et øyeblikk.
Fornem hatt.
Av med den fine kjolen.
Stå stille.
Jeg heter Jane Elliott.
- Hvem tilkaller vi for hjelp?
- Ingen.
Jeg må aldri bli funnet.
For uten Deg
er alle ting hovmod og tomhet.
Amen.
Amen.
Så godt at De er bedre.
Vi trodde vi måtte
følge Dem til graven.
Hun leser for mye,
og ser jomfruer i nød overalt.
- Beklager bryet for dere.
- Langt ifra.
De er det mest spennende
siden St. Johns preken om Babylon.
Jeg håper ikke
å ligge Dem i kosten lenge.
- Og hvor vil De så?
- Bare hjelp meg til et arbeid.
- De er ikke frisk nok.
- Nei, bli hos oss.
Dere skal i jobb igjen.
Hva med frk. Elliott da?
Jeg skal prøve å hjelpe.
Hvis det er Deres ønske.
Av hele mitt hjerte.
Skolen De gikk på...
Den veldedige institusjonen.
Hva lærte De der?
En bred utdannelse?
Meget grundig.
Litt forstand -
- er mer enn nok -
- for heldig mann.
En gang til...
Jeg vil ikke se
den holdningen hos deg.
Reis dere.
Jeg ser du speker
denne pikens kjød.
Hun var ikke...
Å gjøre henne underdanig
er din oppgave. Fortsett.
Den nye piken.
Her plasseres de oppsetsige.
Du blir her ut dagen.
Uten mat og drikke.
For du må lære -
- at en synders liv er goldt.
Mine barn, jeg ber dere,
vik fra henne. Støt henne ut.
Sky henne, fra denne dag.
Rekk ikke ut vennskapens hånd.
Del ingen kjærlighet med Jane Eyre.
Løgnersken.
Hvordan holder du ut?
Hun slår for å forbedre meg.
Hun plages over mine feil.
- Jeg ville brukket riset.
- Så finner hun et nytt.
Far sa at livet er for kort
til å nære uvennskap.
Hos min tante
var jeg ensom og foraktet.
Hun trodde jeg kunne leve
uten å være elsket.
Du er elsket.
Det er en usynlig verden rundt deg.
Et rike av ånder som vokter deg.
Ser du dem ikke?
Jane?
- Noe jeg kan gjøre?
- Du gjør noe allerede.
Får jeg se?
De er jo fabelaktige.
- St. John.
- Nei, vær så snill.
Se hvor dyktig Jane er.
Er det slik De ser meg?
Så streng.
Jane.
Du fryser på dine nakne, små føtter.
Kom her og bre over deg.
Hvordan har du det?
Jeg er lykkelig, Jane.
Jeg skal hjem.
Til din far?
Hjem til Gud.
Ikke vær lei deg.
Du elsker å leve.
En dag skal du
også leve i saligheten.
Ikke gå.
Jeg liker å ha deg nær meg.
Jeg skal ikke gå.
Ingen skal ta meg fra deg.
Helen.
Har De hørt om noe arbeid for meg?
Jeg har nølt med å si det.
De vil nok avvise så simpelt arbeid.
Jeg gjør hva det enn er.
Da jeg kom hit,
var sognet uten skole.
Jeg startet en gutteskole.
Og nå en for piker.
Lærerinnen får et småhus
og 15 pund i årslønn.
Enkelt og uverdig, som De ser.
Takk. Jeg tar imot tilbudet
av hele mitt hjerte.
De forstår hva jeg sier?
Det er en landsbyskole.
Husmannsdøtre.
Hva med alle Deres ferdigheter?
De holder seg til de behøves.
Jane.
- De blir helt alene.
- Jeg frykter ikke ensomhet.
Dette er mitt første hjem
som helt uavhengig.
Takk, hr. St. John.
Det er lite og enkelt,
som jeg sa.
Det passer meg godt.
Farvel, frk. Eyre.
Adjø.
Der er Thornfield.
Vent her, frøken.
Hvordan står det til?
- Fru Fairfax?
- Det er meg.
En plagsom reise du må ha hatt.
Du må være iskald.
La meg hjelpe.
- Jammen er du ung.
- Jeg er mer enn erfaren.
Selvsagt.
Vi er nok heldige som får deg.
Be Martha komme med varm portvin
og en sandwich.
Sett deg ved varmen.
John bærer opp bagasjen.
Håper det er i orden
med rom på baksiden?
Rommene på forsiden har bedre
møbler, men er så mørke og triste.
Godt du har kommet.
Dette er et praktfullt hus, -
- men litt stusselig
og ensomt om vinteren.
Leah er søt, og John og Martha
er gode mennesker.
Men de er tjenere. Man kan ikke
omgås dem på likefot.
Får jeg møte frk. Fairfax i aften?
De vet, min elev.
De mener frk. Varens.
Hr. Rochesters myndling.
Hvem er hr. Rochester?
Thornfields eier, naturligvis.
Edward Fairfax Rochester.
- Jeg trodde huset var Deres.
- Kjære vene.
- Jeg er bare husholdersken.
- Unnskyld.
Hr. Rochester er fjernt i slekt.
Hans mor var en Fairfax.
Jeg nevner det aldri.
Jeg eie Thornfield?
I vinter blir det liv i huset.
Både frk. Varens og deg.
Vi skal få en trivelig tid.
Sist vinter var streng.
Enten regnet eller snødde
eller blåste det.
Ikke en sjel kom hit
fra november til februar.
På våren var jeg lettet over
å ha vettet i behold.
Martha har tent opp.
Håper du finner deg til rette.
Dekk til bedet før frosten kommer.
Vi må lufte i biblioteket i dag.
Og vil du tørke av
peishyllen og speilet?
Et så gammelt hus,
og så vakkert bevart.
Hr. Rochester
kommer alltid uventet.
Han misliker at noe er tildekket,
så huset er alltid klart.
Bli med og hils på frk. Varens.
Jeg sa at hun er fransk?
Sophie gråter
fordi ingen forstår oss.
Bare hr. Rochester snakker med oss.
Men han er bortreist.
Vil du spørre om foreldrene?
Hr. Rochester fortalte meg ingenting.
Hvor bodde du før du kom hit?
Hos mamma. Men hun
er hos Den hellige Jomfru nå.
Hennes mor er død.
Hun lærte meg
å danse og deklamere dikt.
Når herrer besøkte oss, -
- fikk jeg sitte
på fanget deres og synge.
- Får jeg synge for deg nå?
- Det vil jeg gjerne.
Adele skal vise oss
sine ferdigheter.
Svært fransk, dette.
Nå legger vi den i press.
- Sommerfugl.
- Og før det ble en sommerfugl?
En larve.
"Jeg skal gå inn til byen."
"Lkke gjør det, ba piken.
"Gytrash streifer om der ute."
Hvem er han?
"Nordskyggen som venter på veifarende"
"Den bor i døde dyr,
og gjør hest og ulv besatte."
"Du ser bare dens øyne,
som gløder som kull."
"Skulle den finne deg..."
- Hva gjør den da?
- Ingenting. Det er bare en historie.
Sophie sa at en kvinne
vandrer her i huset om natten.
Jeg har aldri sett henne.
Men folk sier hun har ravnsvart hår, -
- hud blek som månen -
- og øyne som safirer.
Og hun kan gå gjennom vegger.
De sier hun kommer -
- for å suge blodet ditt.
For noe tøv.
Hva bringer deg hit?
Jeg har teen klar.
Jeg trenger ikke te.
Det er et stille liv.
Dette øde huset.
Intet liv for en ung kvinne.
Om bare en kvinne
levde like begivenhetsrikt som en mann.
Det nager meg
at horisonten er grensen for våre liv.
Jeg lengter etter
en kraft som overvinner den.
Om jeg fikk se
alt jeg forestiller meg...
Jeg har aldri sett en by.
Aldri snakket med menn.
Mitt liv kan bare forsvinne.
Mosjon og frisk luft
kurerer alt, sies det.
Jeg har brev å sende.
Vil du levere dem?
Opp med deg. Kom deg opp.
- Stans der.
- Er De skadet? Kan jeg hjelpe?
- Hvor kom De fra?
- Nede fra Thornfield.
Jeg er guvernanten.
Jeg skulle poste brev.
Skal jeg hente hjelp?
Guvernanten.
Så kan De hjelpe.
Ta bisselet og før ham hit.
Er De snill.
Det er visst lettere
å føre meg til ham.
De må nok komme hit,
frøken guvernante.
Hold ham.
Vær rask med brevet. Hvem vet
hva som lurer i slike mørke skoger.
Gjør opp ild i herrens soverom.
Og be Marina lage kveldsmat.
Hr. Rochester har kommet.
Gå og skift. Han ønsker å treffe deg.
- Må jeg skifte?
- Jeg bruker aftenkjole når han er her.
- Alt jeg har er like ens.
- Noe er vel bedre.
Han er i dårlig humør.
Hesten hans stupte og han
vrikket ankelen. Legen er her nå.
Hvor har du vært?
Dette er Mademoiselle.
Gi henne din plass.
Jeg ser De virkelig
har anstrengt Dem med Adele.
Hun er lite oppvakt,
men har nådd langt på kort tid.
- Takk, hr. Rochester.
- De har vært her i tre måneder?
Og hvor kommer De fra?
Hva er Deres lidelseshistorie?
- Hva behager?
- Alle guvernanter har en.
Jeg vokste opp hos min tante,
i et større hus enn dette.
Skolen i Lowood
ga meg den beste utdannelse.
- Jeg har ingen lidelseshistorie.
- Og Deres foreldre?
- Døde.
- Husker De dem?
- Nei.
- Hvorfor er De ikke hos Deres tante?
Hun slo hånden av meg.
- Hvorfor?
- Jeg var en byrde hun mislikte.
Ingen lidelseshistorie?
Jeg takker forsynet daglig
for frk. Eyre. Hun er en uvurderlig...
Ikke tal hennes sak.
Jeg skal dømme selv.
Jeg vrikket ankelen pga. henne.
- De forhekset hesten min.
- Det gjorde jeg ikke.
- Ventet De på Deres egne?
- Jeg har ingen egne.
Jeg mener smådjevler og alver
og grønne menn.
De er dessverre borte.
Eiendommen her
er for sivilisert for dem.
- Er dette Deres bilder?
- Ja.
- Hvor fant De motivene?
- I eget hode.
Det De har på skuldrene nå?
Ja.
Hvem er dette?
Aftenstjernen.
Var De lykkelig da De malte disse?
Å male er min største glede.
Da har De kjent få gleder.
Er De fornøyd med dem?
Nei, jeg ser bilder
jeg ikke klarer å male.
De har fanget Deres tankers skygge.
For en skolepike er det sære bilder.
God natt.
Kom, Adele.
Nådefulle Herre.
Vi takker ydmykt
for disse Dine rike gaver.
Amen.
Sitt ordentlig, Adele.
Kom her!
Lengre ned!
Han er svært omskiftelig.
- Hva slags mann er han?
- En god herre.
Og godt selskap, når han ikke...
Når humøret tillater det.
Adele?
Jeg må lade om.
Jeg skal ikke ha.
Esken min.
Ta den og tøm den.
Så vakker den er.
Frk. Eyre.
Jeg er ikke glad i barn.
Heller ikke tomhjernete gamle kvinner.
- Men De kunne passe, hvis De ville.
- Passe hvordan?
Til å avlede meg fra tankenes mørke.
Takk, Monsieur, for Deres gavmildhet.
Det sa alltid mamma.
Nettopp.
Slik lokket hun engelsk mynt
ut av min engelske lomme.
Skal vi prøve den på?
De har et usjenert blikk.
Synes De jeg er pen?
Nei.
Hva er i veien?
Jeg har alle legemsdeler i behold.
Tilgi meg. Jeg burde sagt
at skjønnhet betyr lite.
De rødmer, frk. Eyre.
Og selv om De ikke er penere
enn meg, kler det Dem godt.
De er fascinert av gulvteppet?
Snakk til meg.
Jeg vil gjerne lære Dem å kjenne.
Det er noe ved Dem
fra en annen verden.
Jeg vil ikke være nedlatende.
- Men De beordrer meg å snakke?
- Min tone sårer Dem?
Sjelden spør herrer
om betalt hjelp føler seg såret.
Betalt hjelp?
Jeg glemte at De er lønnet.
Kan vi rent forretningsmessig tale på
likefot uten at De ser det som frekt?
Jeg kan alltid skille
mellom uformelt og frekt.
Det første er godt. Det andre
bør ingen fri person tåle.
- Tøv.
- Selv for lønn.
De fleste frie
gjør hva som helst for lønn.
Men i mitt sinn
verdsetter jeg svaret.
Ikke tre av 3000
unge guvernanter ville svart slik.
Så omgås De ikke mange av oss.
Jeg er som alle de andre.
Med min enkle lidelseshistorie.
Jeg misunner Dem.
Hvorfor?
Deres åpenhet.
Et uforgiftet sinn.
Skjebnen ville det annerledes med meg.
Og siden jeg nektes lykken,
tar jeg gleden i stedet.
Uansett hva det koster.
Så går De stadig mer til grunne.
Men frk. Eyre...
...hvis gleden jeg søkte
var søt og frisk...
...en inspirasjon
kledd som en lysets engel -
- hva så?
Jeg forstår Dem ærlig talt ikke.
Denne samtalen er hinsides meg.
- De er redd for meg.
- Nei.
Jeg ønsker bare ikke
å tale meningsløsheter.
Ler De noen gang?
Bare sjelden, antar jeg.
Men De er ikke mer dyster av natur
enn jeg er ond.
Jeg ser den nyfikne fuglens blikk -
- gjennom burets sprinkler.
Livslysten, men fanget.
Ble den satt fri,
ville den stige mot de største høyder.
Hvor er fru Poole?
Herren er ikke i humør til flere feil.
Hvem er det?
Våkne opp, sir.
De må våkne.
Gi meg sengeteppet.
En lyd vekket meg.
- Hvilken lyd?
- Det var noen utenfor døren min.
Vent her.
Vær helt stille.
Ikke et ord om dette.
De er ikke løsmunnet.
Jeg skal forklare situasjonen.
Javel.
Vil De forlate meg slik?
Lid er en grusom død.
De reddet mitt liv.
Ikke vær som om vi var to fremmede.
Hva skal jeg gjøre?
Jeg er glad for å skylde Dem mitt liv.
De står ikke i gjeld.
Jeg visste De ville gjøre meg godt.
Jeg så det straks i blikket Deres.
Ikke uten grunn
traff det meg i mitt innerste.
Man snakker om naturlig sympati.
De...
God natt, sir.
De går, altså?
Jeg fryser.
Så gå.
Har ikke hr. Rochester
sendt bud på oss?
Visste du ikke at han reiste?
Rett etter frokost.
Han dro til The Leas.
Hr. Eshtons gods.
Blanche Ingram er nok der.
Hans store favoritt.
Jeg så henne da hr. Rochester
holdt selskap her.
En svært stilig pike.
De sang duett.
De skapte en vakker harmoni.
Rart at han ikke fridde,
men hun er jo ubemidlet.
De er ellers et perfekt par.
Kanskje skjer det nå.
Ellers er det Europa for ham. Han
reiser uten et ord for et år av gangen.
- Jeg tok det brente sengetøyet.
- Re opp også.
England er en stormakt.
Våre skip seiler herfra
til imperiets grenser.
Over fem hav,
til fire verdenshjørner.
Fra Canada her -
- til Afrikas sydspiss
og Kapp det gode håp.
Over Det indiske hav til Australia -
- og videre til Burma, Kina og India.
Hva er i veien?
Ingenting.
I disse fjerne riker
finnes alle slags menn.
Han er tilbake i morgen.
Han ba meg gjøre rommene klare.
Jeg må få hjelp fra George Inn.
Frk. Ingram kommer.
Alt må skaffes.
Sengetøy og madrasser.
Jeg reiser nå.
Jeg varsler Martha.
Skal jeg bistå?
Sydværelset for lady og frk. Ingram.
- Oberst Dent må ha elveutsikten.
- Herren har nok falt for frk. Ingram.
- Har han fridd, tro?
- Sikkert i løpet av uka.
Hva sier hun?
- Hr. Rochester er her.
- Ut, alle sammen.
Så vakker hun er. Så elegant.
- De trenger flere blomster.
- Den vakreste har jeg her.
Kom her, Adele.
Han vil se dere begge
i salongen etter middag.
- Ikke meg, vel?
- Jo, ellers kommer han og henter deg.
- Jeg har ikke noe å ha på meg.
- Ikke tenk på det. Ingen ser det.
- Jeg trodde De mislikte barn?
- Det gjør jeg også.
- Men De tok ansvar for henne?
- Jeg måtte.
- Hvorfor ikke sende henne i skole?
- Hun har guvernante.
Stakkars barn. Jeg har hatt mange.
Avskyelige blodsugere, alle sammen.
Vokt Dem for guvernanten.
- Hysterikere, sier mor.
- Eller degenererte.
Godt den tiden er forbi.
Et mirakel at jeg overlevde.
"Lømmelbarn!" skrek frk. Wilson.
Du ville svi av håret hennes.
Gang på gang, faktisk.
Nok om denne kjedsomme rasen.
Vi skal ha musikk.
- Og et nytt samtaleemne.
- Så enig, så enig.
- Og emnet, signore Eduardo?
- Skjønnhet.
Intet nytt å si om det.
Mannlig skjønnhet, derimot.
- Som min sønn.
- Så enig, så enig.
En mann bør ikke ense sitt utseende.
Han bør bare eie styrke og mot.
Der ligger skjønnheten hos både
gentlemen og landeveisrøvere.
En pirat duger altså?
Om den inderligste av alle bønner
for andre i det høye gir dem gagn
vil min bønn aldri tas av vinden
men bære med seg til Gud ditt navn.
Hvorfor gikk De?
Jeg er trett.
De sa intet til meg.
Jeg har ikke sett Dem på lenge.
Å ønske god kveld
ville vært vanlig høflighet.
De virket opptatt.
De ser blek ut.
Jeg er frisk.
- Hva gjorde De i mitt fravær?
- Underviste Adele.
Hva betyr dette tungsinnet?
Øynene Deres er fulle av...
- Hva er det?
- En herre vil snakke med Dem.
Fra Spanish Town på Jamaica.
Han er vant til varme
og vil ha frakken på.
Hr. Richard Mason.
Jeg ga ham morgenværelset.
Var det galt av meg?
Før han til mitt arbeidsværelse.
Dette er et slag for meg.
Om jeg besøkte disse gjestene -
- og de så kaldt på meg og gikk,
en etter en ville De fulgt dem?
Jeg ville blitt hos Dem.
Og risikere utstøtelse for min skyld?
For enhver venn som fortjener det.
Richard.
Fairfax.
- Hvordan har du det?
- Strålende.
- Du har gjester. Beklager.
- Ingen fare. Kom.
- Hva var det?
- Hvor er Rochester?
Vent på meg.
Her er jeg. Behold roen.
En av tjenerne hadde mareritt.
Jeg følger dere til rommene.
Når huset faller til ro
gjør hun det også.
Kan jeg hjelpe?
Vend tilbake til redene,
som de duer dere er.
- Alt er i skjønneste orden.
- Et støyende hus.
Vil De vennligst?
Bli med meg.
Kan De rense dette såret?
Ja.
Drikk. Det gir styrken du mangler.
Jeg må hente legen.
Tørk opp blodet når det kommer.
Gi ham vann når han vil.
Snakk uansett ikke med ham.
Og du snakker ikke med henne.
- Hvordan har han det?
- Han sover.
Vær rask.
Han må ut herfra før soloppgang.
Vi får se på ham.
Kjøttet er både revet opp
og skåret. Svært så ubehagelig.
Kjør.
En underlig natt for Dem.
Ja, sir.
De viste ingen frykt.
- Det indre rommet skremte meg.
- De var aldri i fare.
- Hvem utøvet den volden?
- Det kan jeg ikke si.
Hvorfor beskytter De dem?
Jeg bærer med meg et stort feilgrep.
Det formørker mitt liv.
Jeg har prøvd å unnslippe.
Sist kom jeg hjem med
tungt hjerte og trett sjel.
Og en ung fremmed gir meg nytt liv.
Sammen med henne
kan jeg leve rent igjen.
Si meg:
Er det riktig av meg
å forsere hinderet for å få henne?
Er det et hinder?
Bare en sosial konvensjon.
Hva kan den være?
La ikke manglende formue
binde Dem hvis De føler sterkt.
Nettopp.
Er hun av edel byrd
og har antydet en gjensidighet...
Hvem tror De jeg snakker om?
Frk. Ingram.
Jeg spør
hva Jane Eyre vil gjøre for min lykke.
Jeg gjør hva som helst.
Som er rett og riktig.
De setter meg helt ut.
Jeg kan snakke med Dem
om den skjønne.
For De kjenner henne.
Hun er sjelden, ikke sant?
Ren og sunn.
Ubesmittet.
Hun vil helbrede meg til fulle.
Unnskyld, sir.
Vil den skapningen deg noe?
Unnskyld meg.
Brev fra min gamle barnepike.
Min fetter John Reed er død.
Han ødet alt og tok sitt liv.
Sjokket ga tante slag.
Hun som slo hånden av Dem?
Hun spør etter meg.
Vi skiltes med harde ord.
Jeg må dra.
Lov å ikke bli lenge.
Jeg har ikke fått lønn.
Jeg trenger reisepenger.
- Hvor mye skylder jeg?
- 30 pund.
- Her er £50.
- Det er for mye.
- Ta Deres lønn.
- Jeg kan ikke.
Da har jeg bare £10.
- Nå står De i gjeld.
- Ja, i sannhet.
Jeg skal bære dem trygt her.
Stoler De på det?
Ikke et øyeblikk.
De er høyst upålitelig.
Jane...
Jeg sviktet deg to ganger.
0g brøt mitt løfte til Reed.
Ikke tenk på det.
Åpne skrinet.
Ta brevet og les det.
"Vennligst send meg
min niese Jane Eyres adresse."
"Jeg vil ha henne hos meg på Madeira."
"Mine forretninger er velsignet
og jeg er barnløs."
"Ved min død vil jeg
etterlate henne alt."
"Undertegnet John Eyre, Madeira."
For tre år siden.
Og jeg har ikke hørt noe?
Jeg skrev og sa at du
døde av tyfus på skolen.
Du påkalte de dødes navn over meg.
Du forbannet meg.
Jeg ville elsket deg om jeg flkk.
Du ble født til å være min byrde.
Elsk eller hat meg som du vil.
Du har min fulle tilgivelse.
Finn fred.
Kjære onkel. Min tante Reed
har feilaktig informert om min død.
Jeg er høyst levende
og glad for å finne en slektning.
Jeg ser frem til å brevveksle
og håper vi vil møtes.
Jeg bor på Thornfield Hall-
- som guvernante for
hr. Rochesters myndling.
Nå, der er De.
Typisk Dem
å snike Dem inn med tussmørket.
Jeg våger ikke
å kjenne etter om De er virkelig.
Sett vandringsstaven fra Dem
her hos en venn.
Takk for Deres storsinn.
Underlig godt å være her.
Det er ikke offisielt,
men smykker er på vei fra banken, -
- og han planlegger Europareise.
Mademoiselle.
Han har begynt å synge opera-
ariene frk. Ingram liker så godt.
Kunngjøringen kommer nok snart.
De skal gifte Dem.
Fru Fairfax har røpet at jeg vil
legge den hellige løkke om halsen.
Adele bør på skole,
og jeg finne en ny post.
Gratulerer, sir.
Thornfield er deilig om våren.
Javisst.
De vil savne det.
Slik er livets gang.
Man slår seg til ro,
og så roper en stemme: "Videre".
Jeg skal flnne en ny post
jeg håper De vil akseptere.
Jeg er klar når marsjordren kommer.
Må jeg virkelig gi slipp på
betalt hjelp som Dem?
Det må De.
Vi har vært gode venner?
Ja, sir.
Jeg har en underlig følelse av -
- å ha en streng i brystet -
- knyttet til en streng i Dem.
Reiser De,
frykter jeg at strengen vil ryke.
Jeg ville få følelsen av
å blø der inne.
Og De ville glemme meg.
Hvordan?
Jeg har levd et rikt liv her.
Aldri tråkket på og kuet.
Aldri utestengt fra de lyse øyeblikk.
Jeg har lært Dem å kjenne, -
- og det smerter meg å forlate Dem.
- Så hvorfor gjør De det?
- På grunn av Deres hustru.
- Jeg har ingen.
- Men De skal gifte Dem.
Bli, Jane.
Og bli ingenting for Dem?
Er jeg en maskin uten følelser?
Tror De at fordi jeg er fattig uskjønn
og liten, er jeg uten hjerte og sjel?
Jeg har det i samme monn som Dem.
Hadde Gud skapt meg pen og rik -
- kunne jeg gjort det like
tungt for Dem å ta farvel.
Det er ikke mitt
kjøtt og blod som taler.
Det er min sjel
som snakker til Deres.
Som om vi var i det hinsidige
som likeverdige. Hvilket vi er.
Jeg har fri vilje,
som jeg bruker til å forlate Dem.
La viljen forme Deres skjebne.
Jeg tilbyr Dem min hånd.
Jeg ber Dem
gå gjennom livet ved min side.
De er min like og sjelefrende.
Vil De gifte Dem med meg?
- Håner De meg?
- Tror De meg ikke?
Frk. Ingram er Deres tilkommende.
Hun er maskinen uten følelser.
De er den sjeldne, overjordiske.
Fattig som De er, vær så snill,
ta meg til ektemann.
De må bli min.
- De vil ha meg til hustru?
- Jeg sverger.
- De elsker meg?
- Det gjør jeg.
Da vil jeg gifte meg.
God natt, min elskede.
God natt.
Er det så umulig
at hr. Rochester skulle elske meg?
Nei.
Jeg så at han liksom dyrket deg,
men du er så ung.
Og så uerfaren med menn.
Jeg vil ikke skremme deg.
Bare gjør deg vaktsom.
Menn i hans posisjon...
La oss si det slik:
De gifter seg sjelden med
guvernanter.
Stol verken på ham eller deg selv
før dere er gift.
Vær så snill.
Hold ham på avstand.
Hva er det?
Jane Eyre uten noe å si?
Alt synes uvirkelig.
Jeg er virkelig nok.
De er det mest uvirkelige av alt.
Snart er jeg ikke mer Jane Eyre.
Vær raske!
Vær klar til avreise om en time.
- Fatt mot, Jane.
- Det skal jeg.
Kom!
Så ber jeg dere svare, -
- slik dere må svare på dommens dag
når hjertets lønndom avsløres, -
- om noen av dere kjenner
en grunn til at dere ikke -
- kan lovformelig ektes, så tal nå.
Edward Fairfax Rochester...
Vielsen må stanses.
Et hinder finnes.
- Fortsett.
- Jeg kan bevise...
...at Rochester for 15 år siden
giftet seg med min søster -
- Bertha Mason,
i Spanish Town på Jamaica.
Jeg har kopi av vielsesattesten,
undertegnet Richard Mason.
Hun bor på Thornfield.
Piken ante intet om dette.
Hun trodde alt var i sin orden.
Hun drømte aldri om
å bli et offer for svindel.
Kom, Jane.
Kom, alle sammen. Møt min hustru.
Det holder!
Forsvinn, alle sammen!
Dere er 15 år for sent ute.
De bør advare, sir.
Dette er Bertha Antoinetta Mason.
Min hustru.
Antoinetta? Det er meg. Richard.
Hun har stille øyeblikk og maniske.
Vinduene er boltet
for å hindre selvmord.
Vi har ingen møbler å lage våpen av.
Jeg lufter henne på taket daglig,
godt bundet.
Hun tror nemlig hun kan fly.
Min demon.
Jane.
Tilgi meg. Hvordan kunne jeg?
Ingen tårer.
Hvorfor gråter De ikke?
Skriker til meg?
Jeg fortjener helvete.
- Jeg trenger litt vann.
- Selvsagt.
Jane...
- Hvordan føles det nå?
- Jeg blir snart bedre.
Jeg vet De tenker.
Tale nytter ikke. De tenker handling.
Alt er endret. Jeg må dra.
Nei. Nei.
Elsker De meg?
Da er sakens kjerne den samme.
Vær min hustru.
De har en hustru.
Jeg lover Dem min ære,
min troskap...
- De kan ikke.
...og min kjærlighet, til døden.
Hva med sannhet?
- Jeg burde vært ærlig.
- De er svikefull.
Jeg gjorde Dem urett.
Det var feigt.
Jeg burde sagt det jeg sier nå.
Bertha Antoinetta Mason.
Min far valgte henne
på grunn av formuen.
Jeg så henne knapt før bryllupet.
Vi hadde fire år sammen.
Hun ble hissigere. Hennes laster
ble voldsomme og utuktige.
Bare vold dempet henne.
Det kunne jeg ikke.
Jeg var lenket for livet.
Loven ga ingen hjelp.
Har De noen gang
besøkt et galehus?
De innsatte er tjoret og kuet som dyr.
Jeg sparte henne for det.
Jeg synes oppriktig synd på Dem.
Hvem støter De om De lever med meg?
Hvem vil bry seg?
Jeg.
Vil De heller se meg gal
enn å bryte en liten konvensjon?
Jeg må respektere meg selv.
Hør på meg.
Hør.
Jeg kunne knekke Dem mellom to fingre.
De er som et strå.
Hva jeg enn gjør i mitt fengsel, -
- når jeg ikke frem til Dem.
Det er Deres sjel jeg vil ha.
Hvorfor ikke komme av egen fri vilje?
Gud hjelpe meg.
Jane!
Jane!
Hvordan har De det?
Det går bra.
Er arbeidet for tungt?
Slett ikke.
Er ensomheten trykkende?
Jeg har knapt tid til å merke den.
Så tenker De kanskje på fortiden.
Da jeg kom, hadde jeg intet.
Nå har jeg hjem og ærlig arbeid.
Jeg takker Gud
for mine gavmilde venner.
Hva De hadde forlatt vet jeg ikke.
Men unngå fristelsen til å se tilbake.
Det akter jeg også.
I fjor var jeg selv intenst plaget.
Jeg hånte min egen svakhet.
Kjempet imot den og vant.
Undres om vi ikke deler erfaringer.
De er ærgjerrig, tror jeg.
Vår lille skole får neppe beholde Dem.
- Er det Deres verk?
- Ja.
Hva er i veien?
Ingenting.
God kveld.
Jane.
Frk. Eyre.
Hva får Dem ut en slik kveld?
Ikke dårlig nytt, håper jeg?
De blir fort urolig, frk. Eyre.
- Bare sitt ned.
- Mange takk.
Jeg så en annonse
fra en advokat Briggs.
Han søkte en viss Jane Eyre.
Jeg kjente en Jane Elliott.
Dette bildet
gjorde min mistanke til visshet.
Jeg skrev til ham.
Han fortalte om en guvernante -
- og hennes arbeidsgiver.
Hr. Rochester.
Jeg vet hva De føler,
men la meg snakke.
Siden De vet alt,
hvordan har han det?
- Hvem?
- Hr. Rochester.
Ham vet jeg ingenting om.
- Men han har søkt etter meg?
- Det har han ikke.
Men hr. Briggs har.
Hva vil han meg?
Bare meddele at Deres onkel -
- John Eyre er død på Madeira.
At han etterlot Dem alt.
Og at De nå er rik.
- Hva?
- De er rik.
En virkelig arving.
Skal De ikke spørre hvor mye?
Hvor mye er det?
£20000.
Om jeg grep Dem i mord
ville De knapt sett mer sjokkert ut.
- Dette må være en feil.
- På ingen måte.
De virker dypt ulykkelig over det hele.
Vær så snill, sett Dem.
Jeg ga Dem et sjokk.
Detjeg skylder
Dem og Deres søstre...
Er ingenting.
Dere reddet mitt liv.
Skriv til dem. Pengene setter oss fri.
- 5000 til hver av dem. 0g til Dem.
- Ikke tale om.
Om De tillater,
kunne vi alle bo i Moor House.
Jeg ga Dem nyheten for fort.
De er forvirret.
Min eneste slektning er død. De har
familie og vet ikke hva ensomhet er.
- Og De vet ikke hva formue er.
- Jeg har alltid vært alene.
Alltid uten brødre og søstre.
La meg få være deres.
- Vil De ikke ha meg?
- Jo, frk. Eyre.
Jeg skal skrive til mine søstre,
som De ber om.
Min bror.
Herren ber oss arbeide om dagen.
Om natten skal ingen arbeide.
Hjelp oss til den smale sti.
For som vår mester har lidd, -
- skal også vi.
Amen.
- God natt.
- God natt.
God natt.
Er ikke også Jane vår søster?
God natt.
Jane.
Jeg reiser snart til India.
Jeg ser hva De kan
og hvorfor gaven er gitt.
Gud har ment Dem
som misjonærhustru.
Jeg ber om Deres hånd.
Jeg egner meg ikke.
Jeg stoler helt på Dem.
Og vit dette:
I Dem ser jeg en tvillingsjel.
Jeg blir med Dem til India, -
- men i så fall som fri.
Fri? Jeg kan ikke ha med
en pike som ikke er min hustru.
Jeg elsker Dem som bror,
ikke ektemann. Mitt hjerte er stumt.
Så taler jeg for det.
De sier De blir med.
Vi gifter oss,
og nok kjærlighet vil komme.
Nok kjærlighet?
- Ja, mer enn nok.
- Kjærlighet?
I alle dens former.
Kjærlighet er nettopp
stridens eple mellom oss.
- Glem alle Deres ekteskapstanker.
- Hvorfor avslår De?
- Det er uforståelig.
- Jeg vil være Deres venn.
Man gir ikke et halvt offer.
Å gifte meg med Dem
ville ta livet av meg.
Ta livet av Dem?
Ukvinnelige og usanne ord.
Jeg vet hva Deres hjerte
ennå klamrer seg til.
Si hans navn.
Si det!
Jane.
Er ikke denne ulovlige
dragning utradert?
Jane!
Den støter meg og Gud!
Hva er det?
Hvor er du?
Vent på meg.
Hvorfor snakker De til luften?
Jane.
Jane.
Jeg kommer.
Vent, frøken.
Jane Eyre?
Jeg trodde det kom sigøynere.
Så så jeg deg og tenkte:
"Nei, et spøkelse".
Ingen vet hvordan den startet.
For mye gin for fru Poole, antakelig.
Og mens hun sov,
fikk fru Rochester tak i nøklene.
Denne gangen klarte hun
å sette ild på huset.
Alle kom seg ut,
takket være hr. Rochesters innsats.
Så ville han redde henne.
Flammene sto så høyt
at landsbyen ble varslet.
Jeg så henne på taket.
Ytterst på kanten.
Hr. Rochester tryglet henne
om å komme ned.
Men hun hoppet.
Hr. Rochester sto lammet,
som om han ventet på ilden.
Jeg visste det ikke.
Jeg ante ikke at hun var hustruen.
Hvorfor forsvant du?
Jeg ville hjulpet deg.
Jeg hadde spart litt.
Du kunne kommet til meg.
Hvor er han?
Hvem er det?
Denne hånden.
Jane Eyre.
Jane.
Jeg kom tilbake til Dem, Edward.
Hr. Rochester uten noe å si?
Du er virkelig et menneske.
Jeg mener oppriktig det.
En drøm.
Så våkne, da.