Tip:
Highlight text to annotate it
X
Endelig var krigene over.
Arthur, kongen over Camelot, -
- et land med fred og rettferd,
ville gifte seg.
Men freden skulle ikke vare.
Den sterkeste av ridderne. -
- prins Malagant, hadde lenge
misunt kongen hans makt og ære.
Han la seg ut med Arthur
og forlot Camelot i sinne.
Landet deltes mellom de som støttet
prins Malagant for egen vinning, -
- og de som fortsatt
var lojale mot kongen.
Og så var det Lancelot, -
- en omstreifer uten drømmer om
fred. Rettferd eller riddertittel.
Tidene var harde. En mann fikk
livnære seg som best han kunne.
Lancelot kunne kjempe med sverd...
- Vet du hvordan man vinner?
- Hvordan?
Vær den eneste med sverd.
Lett.
Applaus! Han kjempet bra.
Godt gjort, John.
Vinneren får alt. En utfordrer til.
Så drar jeg videre.
En gang i livet møter man en kjemper
så sterk, rask og fryktløs -
- at ingen kan røre ham.
Imens kan dere øve dere mot meg.
Like sikkert som at solen står opp
i morgen, fins det en bedre enn meg.
- Kanskje her... i dag.
- Ja, kom igjen.
Kanskje du.
Han ser sterk ut. Er han god?
Prøv ham.
Sett i gang, Mark.
Men ikke skad ham.
Så du heter Mark?
Jeg heter Lancelot. Er du klar?
Klar.
Du behøver ikke drepe meg
for å vinne.
- Holder du fast på sverdet?
- Stol på det.
Får jeg gi deg et råd?
Ikke mist sverdet.
Er dette sverdet ditt?
Klapp for ham.
- Godt gjort, Mark.
- Hvordan gjorde han det?
- Var det et triks?
- Nei, sånn kjemper jeg.
Kan jeg klare det?
Si hvordan, jeg er lærenem.
- Forutsi motstanderens neste trekk.
- Det kan jeg.
Vit det avgjørende øyeblikk når du
kan vinne eller tape. Vent på det.
Det kan jeg.
Og du må være likeglad
om du overlever.
Kom igjen, fort dere!
Inn med dere!
Steng portene!
Fortere!
Hvor er far?
Brenn den.
Vi blir brent levende.
Vi må ha vann.
- Ikke lukk opp før de er vekk.
- Da er vi døde.
Malagant.
I går kveld kom folk herfra
over grensen og drepte tre av våre.
Til gjengjeld
har jeg ødelagt landsbyen deres.
Grensestrøket har vært lovløst
lenge nok. Dere skal vite:
Jeg er loven.
Fort!
- William!
- Mor!
Kom.
Hit!
Ut med den!
Der er hun.
- Kom hit, milady.
- Nei. Vent.
Løp med den.
- Milady...
- Jeg er snart ferdig.
De har brent en grenselandsby til.
- Ann, ta over for meg.
- Takk. Jacob.
- Malagant igjen?
- Ja. Noen få slapp unna.
- Blir de stelt?
- De vil se deg først.
Nei. Stakkars dere...
Ikke etter det dere har opplevd.
Vi visste ikke hvor vi skulle gå.
Hjemmene våre er ødelagt.
De sa vi hadde krysset grensen,
men det tør vi ikke.
Det er løgn. Han vil skremme oss
til underkastelse.
- Ikke gi etter. Vi vi slåss.
- Jeg er ikke typen som gir etter.
Jacob, vis disse gode mennesker inn
og gi dem mat og drikke.
Etterpå skal vi be for
landsbyen deres og Leonesse.
- Gud bevare deg, milady.
- Likeså. Gå nå.
- Det er tredje landsby denne uken.
- Vil han regjere en gravplass?
Han vil at vi skal
godta hans traktat.
Etter fars død tror han
at ingen tør stå imot ham.
Selv om din far levde...
Får ikke Malagant det han vil ha,
så tar han det.
Du tier. Oswald?
- Du vet hva jeg synes, mitt barn.
- Jeg vet nok det.
- Malagant må ha svar, milady.
- Jeg svarer ham i dag.
Gå nå.
Bli her. Oswald.
- Dette kommer for brått.
- Ikke hvis man vet hva man vil.
Det vet jeg. Jeg vil gifte meg
og leve og dø i Leonesse.
Men jeg kan ikke få
alt jeg ønsker, vel?
Men et ekteskapstilbud
fra Arthur av Camelot...
Ja...
Du har naturligvis rett.
Ikke mer snakk. La det bli sånn.
- Tar du imot tilbudet?
- Jeg gifter meg med Arthur.
Mitt kjære barn, så stolt jeg enn
var over å bære deg til dåpen, -
- blir jeg om mulig enda stoltere
over å se deg gift.
Stakkars Arthur. Min eneste
medgift er et land i fare.
- Men jeg vil elske ham, Oswald.
- Det bør du.
Jeg kunne aldri gifte meg
uten kjærlighet.
Arthur lar seg ikke merke av makten.
Øynene hans er så snille.
Jeg har aldri møtt noen som ham.
Skulle jeg kunne elske noen annen?
Holdt!
Det kan være et bakhold.
Se i skogen!
Riddere, i stilling!
Beskytt vognen!
Hold linjen.
Vent!
Nå!
Følg etter!
Det er i orden.
De flykter.
Vent!
Pass på flanken!
Vi må hoppe ut!
Kom. Elise.
Rull rundt når du faller.
Kom igjen, Petronella.
Du er nødt.
Redd deg selv.
Det er meg de er ute etter.
Hun må ha gjemt seg.
Hun kan ikke være langt unna.
Der!
Vær stille!
- Hvem er du?
- Blås i det.
Drep ham.
- Hysj.
- Hva er det?
De var tre.
Kast sverdet!
Ja vel.
Kan jeg få henne når du er ferdig?
- Var du ute etter kvinnen?
- Ja. Har du sett noen så vakker?
Jeg vet ikke.
Har du ikke lyst på henne?
Hennes bløte hud, søte lepper, -
- og den unge, faste kroppen?
- Jeg har mine ordrer.
- Ingen får vite om det.
Jeg kan holde henne for deg
og du for meg? Det går fort.
- Jeg vil ikke ha trøbbel.
- Hun er grei. Se så lysten hun er.
- Hva gjør hun?
- Se selv.
Snu henne og se
hva hun har til deg.
Hva har du til meg, søta?
Kom.
Kom igjen.
La oss komme oss vekk.
Hvorfor våget du livet for meg?
De kunne ha drept deg.
Jeg er ikke så lett å drepe.
- Vet du hvem jeg er?
- Nei.
Guinevere, ladyen av Leonesse.
Er du ikke glad
du har reddet livet til en lady?
- En tjenestepike hadde greid seg.
- Jeg kan belønne deg bedre.
Var hun like pen som deg,
var det belønning nok.
- Hva har jeg gjort?
- Fornærmet meg.
Nå har jeg fornærmet deg.
Hvordan våger du å behandle meg
slik? Du vet vel ikke bedre.
Du har gjort meg en tjeneste,
så jeg skal glemme det.
- Hvilken vei skal vi?
- Aner ikke. Har aldri vært her før.
- Hvordan finner du veien?
- Jeg gjetter.
- "Gjetter"?
- Ja. Ser du kråkene?
De leter etter kryp
som er knust under vognhjulene.
- Den belønningen...?
- Når vi finner følget.
- Jeg vil ikke ha penger.
- Jeg er på vei til bryllupet mitt.
Da er du ikke gift ennå.
Altså er du fri.
- Jeg har gitt mitt ord.
- Jeg vil ikke ha ditt ord.
- Jeg vil ha deg.
- Meg kan du ikke bare få.
Hvorfor ikke?
Jeg vil ha deg og du vil ha meg.
- Jeg er ingen tjenestepike.
- Jeg ser når en kvinne vil ha meg.
- Jeg ser det i øynene hennes.
- Ikke i mine.
- Du er redd. Hva?
- Jeg har intet å skjule.
Se på meg.
Hvis du har noen æresfølelse.
Så lov meg å ikke gjøre det igjen.
Æresfølelse...?
Jeg lover å ikke kysse deg
før du ber meg.
Det gjør jeg aldri.
- Når står bryllupet?
- Midtsommerdag.
Før solen står opp den dagen,
vil du be meg.
- Forlater du meg her?
- Der er veien.
Og der kommer
det tapre følget ditt.
Mitt kjære barn... Gud være lovet.
- Er mine damer i sikkerhet?
- Ja. Ble du fulgt?
Nei.
Det er ingen der.
Et nytt land venter deg.
- Skjer det noe hjemme...
...så får du beskjed.
Send beskjed med Jacob
enten det er godt eller dårlig nytt.
Jeg lover.
Lady Guinevere av Leonesse,
velkommen til Camelot.
Gudskjelov at du er uskadd.
Nå kan du være trygg.
Din vennlighet beærer meg.
Denne lykke
hadde jeg ikke tort håpe på.
Ikke ha for høye tanker om meg.
Du kan bli skuffet.
Jeg tar deg som du er
hvis du gjør det samme.
Leonesse er nok spent på om du
kom vel frem. John kan ta beskjed.
Du oppfyller mine ønsker
før jeg når å si dem.
Fortell mitt folk jeg er her, og at
mine øyne er fulle av gledestårer.
Allerede dronning.
- Hva skjedde?
- Bakhold. Sir.
- Malagant?
- Ja.
- Var lady Guinevere i fare?
- Ja, de angrep to ganger.
- Lady Guinevere var i fare og...
- Du var ikke forberedt andre gang.
De mistet så mange i første angrep.
Hvordan kunne vi vite at de neste
angriperne bare sto og ventet?
Malagant blåser i tapene,
bare han vinner.
- Jeg skal aldri mer svikte.
- Ingen er perfekt, men...
Jeg må vite alt.
Kom.
Jeg var gutt da jeg her oppefra
så det som skulle bli min by.
Jeg kalte den Camelot.
- Så vakker. Nesten skremmende.
- Hvorfor sier du det?
Jeg ble oppdratt uten tro på ytre
prakt. "Skjønnhet forgår", sa far.
Men jeg husker hvordan
han så på deg og sa:
"Synes alle fedre at
døtrene deres er så vakre?"
Det sa han aldri til meg.
Camelot.
- Leve kongen!
- Velkommen, lady Guinevere!
Gud bevare kongen og
den skjønne lady Guinevere!
Sånn ja, flink jente.
Takk, der sparte du meg en lang tur.
Gud vet når hun ville ha stanset.
- Flott dyr.
- Litt for vill for en dronning.
- Jeg er Peter, kongens stallkar.
- Lancelot. Hvilken konge?
Kong Arthur av Camelot.
Hesten er en gave til hans brud.
I årevis sverget han på ikke å ville
gifte seg. Men jeg kjenner ham.
Han ventet bare på den rette,
slik vi alle gjør.
I dag blir det fest.
Kom, de har begynt.
Klar!
Løp spissrot og møt kongen!
Hvem er modig nok?
Første mann igjennom får skåle med
kongen som var han din egen bror!
Kom opp og bli polstret og
gå spissrot! Hva med dere, gutter?
Klapp for denne modige karen.
Løp spissrot og møt dronningen!
Får vinneren et kyss, milady?
Kom, karer. Løp spissrot og
vinn et kyss av lady Guinevere!
Vår kommende dronning.
Hvem melder seg?
Du skal ha polstring, ditt fjols.
Ned med deg, du blir drept.
Ja!
Kyss... kyss... kyss!
Fantastisk... utrolig.
Hva heter du?
- Lancelot.
- Det navnet skal jeg huske.
Premien din.
Be meg.
Nei.
Spør meg.
Aldri.
Jeg tør ikke kysse en så fager lady.
Jeg har bare ett hjerte å tape.
Ja!
Kom.
Godt gjort.
- Har du løpt spissrot før?
- Nei.
- Hvordan greide du det?
- Man ser jo hvor faren ligger.
Andre synes det er vanskelig.
Du er den første som har greid det.
- Kanskje de ble redde.
- Ble ikke du?
- Nei, jeg har intet å miste.
- Verken hjem eller familie?
- Har du et yrke?
- Jeg lever av sverdet mitt.
- Kjemper mot betaling?
- Ja.
Ingen betalte deg
for spissrotløpet, vel?
Jeg visste at jeg kunne,
så jeg gjorde det.
Du er en usedvanlig mann, Lancelot.
Jeg har aldri sett maken til mot,
ferdighet, kaldblodighet og...
...dumhet.
Kom.
Vi tror på at alt liv er verdifullt.
Også fremmedes liv.
Skal du dø. Så dø for noe
som er større enn deg selv.
Enda bedre, lev og tjen andre.
- Det runde bord.
- Her møtes Camelots høye råd.
Ingen sitter øverst, ingen nederst.
Alle er like. Også kongen.
Ved å tjene hverandre blir vi fri.
Det er selve kjernen i Camelot.
Steinene. Tømmeret. Tårnene
og slottene kan du brenne.
Likevel vil Camelot bestå.
Det er noe vi har i oss.
Det er troen i våre hjerter.
Nok om det...
Bli her i Camelot. Jeg innbyr deg.
- Takk, men jeg skal videre.
- Videre? Hvor?
Dit veien fører meg.
Jeg har ingen planer.
Du tror altså at tilfellet
bestemmer din videre vei?
Ja.
Det er to dører. En til venstre.
En til høyre. Hvordan velger du?
Det er likegyldig...
et sjansespill.
Da håper jeg du velger venstre dør.
Det er eneste vei ut.
Lancelot.
En mann som ikke frykter noe,
elsker ikke noe.
Hvis du ikke elsker noe.
Hvilken glede har du da i livet?
Jeg kan ta feil.
Vis hvordan hun er. Peter.
Hun er din.
- Hun er nydelig.
- Ingen damehest, sier Peter.
- Hun er slik jeg foretrekker.
- Jeg vet det.
Hvordan?
Husker du da du var på jakt med
din far og meg? Du var fryktløs.
- "Dumdristig", kalte far det.
- Ja, han var sparsom med ros.
- Skulle tro vi var alene her.
- Vil du betro meg hemmeligheter?
Nei. Jeg har bare et spørsmål.
- Vil du gifte deg med meg?
- Milord...?
Du behøver ikke gifte deg med meg
fordi din far ønsket det -
- eller for landets skyld.
Camelot beskytter Leonesse uansett.
Takk.
Du vet ikke hva det betyr for meg
at du sier dette.
Du vil altså heve forlovelsen?
Nei. Jeg vil gifte meg med deg.
Ikke med kronen din.
Hæren din eller din gylne by.
- Bare deg.
- Bare meg?
Ja... hvis du elsker meg.
- Husker du dette?
- Ja, du rev deg på en tornebusk.
- Fikk du det store arret?
- Bare en rift. Det blødde voldsomt.
Det husker jeg.
Du holdt min hånd i din
og tørket av blodet med kjolen din.
Flekken er der ennå.
Før det tenkte jeg aldri på hvordan
det var å bli elsket av en kvinne.
For første gang i livet...
ønsket jeg...
Hva da?
Det som alle vismenn sier ikke
varer. Det som ikke kan loves. -
- eller som kan vare lenger
enn et solstreif.
Men jeg vil ikke dø uten å ha følt
den varmen mot kinnet mitt.
Gift deg med kongen, Guinevere,
men elsk mannen.
Jeg kan bare elske på én måte:
Med hjerte, kropp og sjel.
Jeg kysser smerten
som brakte meg din kjærlighet.
Prøv henne.
- Skal jeg hente damesal?
- Det trengs ikke.
- En sjelden skjønnhet, sire.
- Ja. Det er hun.
Hesten også.
Gud, gi oss visdom til å se rettferd
og styrke til å opprettholde den.
Amen.
- Som dere vet gifter jeg meg snart.
- Det var på tide.
Vi har hatt krig nok. Nå
ser jeg frem til fredeligere tider.
Men la oss først hilse på vår gjest.
Malagant...
Jeg har invitert prins Malagant.
Får jeg gratulere kongen
med hans kommende bryllup.
Jeg ser at plassen min
fortsatt står tom.
- Tenk at jeg var førstemann her.
- Du gikk av egen fri vilje.
Hver må følge sin vei,
og min gikk lenger.
Til Leonesse?
Jeg tilbød Leonesse en vennskaps-
traktat. Men har ikke fått svar.
- Tyder husbrenning på vennskap?
- Ja visst.
Etter din fars død rår lovløsheten.
Ble du ikke angrepet på veien hit?
- Du vet hvem som sto bak.
- Jeg vet.
- Bandittene er tatt og dømt.
- Du er din egen dommer.
"Væpnede styrker skal ha
adgang til hele Leonesse."
"Troppene skal håndheve loven
i hele Leonesse."
- Underskriver du?
- Aldri.
- Hun svarer nei.
- Hun er modig...
Nå som hun skal gifte seg.
- Beskytter Camelot Leonesse?
- Trengs det beskyttelse?
Spar meg.
Jeg er her for å inngå en avtale.
Leonesse er for svak til
å stå alene. Skal vi dele likt?
De svake gir etter for de store.
Hva er større enn Camelot?
Rettferdets land, menneskenes håp.
Gi meg hånden, la oss være venner.
Du tilbyr noe som ikke er ditt.
Dere kjenner meg.
Jeg er en ordholden mann.
Ikke gjør meg til fiende.
- Jeg vil ikke skade Camelot.
- Du kjenner våre lover.
Er folk utenfor Camelot mindre verd?
Skal de svake bare dø?
Andre folk har andre lover.
Skal Camelots lov styre hele verden?
Noen lover gjør folk til slaver,
andre gjør dem frie.
Enten holder vi på det rette, gode
og sanne for alle Guds mennesker, -
- eller vi er bare en røverbande.
- Dine ord fører deg i krigens vold.
- Fred kan koste krig.
- Kommer den, så slåss jeg.
- Jeg også!
Den store Arthur...
og drømmen hans.
Ingen drømmer varer evig.
- Hva er hærens situasjon?
- To bataljoner og to i reserve.
- Jeg dobler portvakten.
- Malagant tør ikke gå mot Camelot.
Innkall reserven.
Malagant tror han kan vinne en krig.
- Han vil ha Leonesse.
- Det er Camelot han er ute etter.
- Når kan han angripe?
- Troppene er 5 dagers ritt unna.
Det var så mine fredelige tider...
- Hvem der?
- Bud fra Leonesse til Guinevere.
- Kom inn.
- Milady, det er Jacob.
- Han er ved nordporten.
- Leonesse...!
Jacob?
Hva er det?
De har tatt lady Guinevere.
Opp på hesten!
- Tatt? Hvor?
- Fra båten inn i skogen.
Jeg har speidere ute. Gi meg
en vaktbataljon, så får jeg henne.
Nei. Det er det han vil ha oss til.
Ta en brigade, nå!
Han skader henne ikke. Hun er
for verdifull i en byttehandel.
Det er det jeg frykter. Jeg
vil ofre livet for henne. Men...
Hva om han vil ha mer
enn jeg kan gi?
Velkommen til slottet mitt, milady.
Jeg tror vi kan løsne ladyens bånd.
Hvis hun vil.
Hva er det?
Kjolen din er revet opp.
- Jeg sa ladyen ikke skulle skades.
- Ja. Men...
Kjolen din er helt ødelagt.
Du...
...er nesten... en dronning.
- Ralph, har du gjort dette?
- Ja vel, prins.
Ser du...
Arthur forstår ikke dette.
Menn ønsker ikke broderskap.
De vil ha lederskap.
Vær så god.
Dette var et av de mektigste slott
som fantes. Konger festet her.
Nå henter bøndene stein her
til å bygge fjøs med.
- Slik forgår æren.
- Hvor lenge skal jeg være her?
Til Arthur blir mør.
Han ofrer ikke Leonesse for meg.
Jeg vil heller dø. Det vet han.
Det er lett å ofre seg selv.
Å ofre en man elsker. Krever mer.
Arthur oppdager nok
kompromissets fordeler.
Dette heter på fransk en oubliette.
Det betyr "et sted man glemmer".
Ditt rom, milady.
Ingen port, ingen gitter, ingen lås.
Bare luftvegger.
Bare kom frem.
Jeg er ubevæpnet og alene.
- Hvem er du?
- Budbringer fra kongen.
- Er han alene?
- Ja, prins.
- Hva er budskapet?
- Er lady Guinevere uskadd?
- Ja. Det har du mitt ord for.
- Jeg må se det selv.
- Er ikke mitt ord godt nok?
- Jeg er en simpel mann av få ord.
Han har en beskjed.
Vis ham grotten og kom tilbake
med ham. Jeg skal spise.
- Nå har du sett henne. Kom!
- Nei.
- Jeg skal jo bringe budskapet.
- Da bruker vi makt.
Hopp på!
Kast den på ham.
Ta ham!
Hopp!
Kan vannet komme ut, kan vi også.
Kom.
Nei. Hold fast!
Skyt!
Hvorfor stopper vi?
Jeg er trett.
Aldri.
Du kjemper videre selv i drømme.
- Hva gjør du?
- Nå skal du se.
Drikk nå.
En gang til.
- Hvordan har du lært det?
- Av å leve i naturen.
Har du ikke noe hjem?
Nei. Det har jeg ikke hatt på lenge.
- Det må være hardt.
- Hvorfor det?
Jeg er min egen herre og drar
hvor jeg vil. Jeg har intet å miste.
Hvorfor bygge hus
som krigerne brenner ned?
Var det slik det skjedde?
Gud bevare deg fra en slik dag.
Hvor gammel var du?
Nei!
Mor!
Mor! ...Nei!
Det er lenge siden.
- Gud bevare alle fra en slik dag.
- Han bevarte ikke meg.
- Han gjorde det.
- Til hvilken nytte?
Han gjorde deg til en mann
som ikke frykter noe eller noen.
Bruk det til noe godt, ellers kunne
du ha dødd slik som de andre.
- Det har jeg ofte ønsket.
- Men du døde ikke. Du overlevde.
- Hva skal jeg gjøre?
- Det er ditt liv.
Jeg gir det til deg.
Du glemmer at jeg skal gifte meg.
Hvis du var fri.
Ville du da gifte deg med Arthur?
- Jeg er like fri som du.
- Bevis det.
- Hvordan?
- Glem hvem du er.
La hele verden forsvinne
og alle mennesker i den.
La det bare være du og jeg.
Gjør det du ønsker.
Her... nå.
Der er hun!
Takk, kjære Gud.
Takk.
Takk.
Gå nå, du har vel annet å gjøre.
Du har gitt livet tilbake til meg.
Jeg får vel gi deg tilbake skjorten?
- Milord.
- Si hva du vil ha, og det er ditt.
- Jeg gjorde hva alle hadde gjort.
- Nei. Du risikerte alt. Selv livet.
Du narret meg,
men nå kjenner jeg sannheten.
Du er likeglad med deg selv.
Ingen rikdom, intet hjem, ingen mål.
Bare en glødende geist driver deg.
Gud utnytter din slags, Lancelot.
Fordi du har et åpent hjerte,
skjuler du intet, men gir alt.
- Kjente du meg, sa du ikke slikt.
- Jeg godtar folk på godt og vondt.
Jeg kan ikke elske folk stykkevis.
Ikke flere protester.
La meg takke deg på min måte.
De ønsker deg velkommen tilbake.
Vi har alle sammen én mann
å takke for lady Guineveres liv.
Lancelot.
Jeg tror forsynet
har bestemt hans ankomst -
- selv om han ikke vet det selv.
Det jeg vil tilby ham,
er allerede hans.
En stol står tom.
- Slår du ham til ridder. Sire?
- Det blir ikke et priviligert liv.
Et liv i tjeneste er ditt,
hvis du vil ha det.
Vi kjenner ham ikke.
Han slåss for penger...
Stille!
Hva sier du? Blir du med oss?
Milord, får jeg si noe?
Jeg skylder denne mannen så mye
at han fortjener all mulig ære.
Men han hører ikke hjemme her.
Han går sine egne veier.
I den ensomme friheten
ligger hans styrke.
Hvis du vil hedre ham.
Slik jeg vil av hele mitt hjerte, -
- så hedre ham som den han er.
Og ikke som den vi gjør ham til.
La ham gå, ensom og fri,
og med vår kjærlighet.
Vel. Lancelot?
Lady Guinevere forstår meg.
Men her. Blant dere -
- har jeg funnet noe
jeg ønsker mer enn frihet.
Fremtiden er ukjent, men det ville
knuse mitt hjerte å forlate dere.
Bravo. Da blir du med oss?
- Ja.
- Velkommen.
Dette er bare starten.
Bruk denne natten til bønn.
Når solen står opp i morgen,
blir du gjenfødt til et nytt liv.
- Hvorfor?
- Det vet du.
- Dra.
- Jeg vil være hvor du er.
Du må ikke si sånt.
Ikke si noe.
- Jeg drar nå hvis du følger meg.
- Nei.
Så si at du ikke elsker meg.
Jeg elsker deg ikke.
Reis deg, sir Lancelot.
Bror til bror.
Din i liv som i død.
Bror til bror.
Din i liv som i død.
- Bror til bror...
...din i liv som i død.
Bror til bror...
...din i liv som i død.
I Faderens, Sønnens og
Den Hellige Ands navn, amen.
Jeg sverger å tjene Guinevere,
min dronning, og vokte hennes ære.
Jacob...!
Prins Malagant har tatt Leonesse.
Holdt.
- Leonesse...
- Portene står åpne.
- Vi slår leir for natten.
- Hvor?
Der.
Det er for utsatt.
Håpløst å forsvare... sire.
De er ikke her.
Det er ingen her.
Trekk!
Fyr!
Angrip!
Angrip!
Angrip!
- Bueskytterne klar.
- Hold stillingen.
- Venstrefløyen deres viker.
- 2. bataljon, angrip venstrefløyen!
- Holder vi i midten?
- Ja!
- De flykter.
- Bli stående!
- 1. bataljon klar.
- Blås til fremmarsj!
- De flykter. Skal vi forfølge?
- Nei, la dem gå.
Til Leonesse!
Godt gjordt.
Sverdet ditt... sir Lancelot.
Nei!
- Kom ut.
- Gudskjelov, de er i live.
Vi er ridderne fra Camelot.
Dere er reddet.
Vi elsker deg!
- Vi er glade for at dere er reddet.
- Takk, Deres Majestet.
- Gi alle mat og drikke.
- Pass trinnet. Milord.
Gud velsigne deg, sir.
Kan jeg gå hjem nå?
Kan jeg gå hjem nå?
Ja, nå kan du gå hjem.
Gud velsigne deg, milady.
Elise.
Jeg kommer for å si adjø
og ønske deg alt godt.
Du har ikke sovet hele natten.
- Hvor vil du dra?
- Jeg vet ikke. Dit veien fører.
Når ser vi deg igjen?
Jeg kommer nok ikke tilbake.
Aldri?
Aldri.
Jeg vet hva jeg må gjøre.
Jeg har aldri trodd på noe før.
Nå tror jeg på Camelot.
Jeg tjener landet best ved å dra.
Si til kongen at jeg aldri glemmer
at han så det beste i meg.
Hva skal jeg si til meg selv?
At en mann elsket deg for høyt
til å ville endre deg.
Jeg glemmer ham ikke.
Jeg søkte ly med ham
under et tre i regnet.
Lancelot.
Min dronning...?
Jeg skylder deg et kyss.
Jeg ber deg.
Hvorfor?
...Hvorfor?
Hvorfor?!
Kongen vil se deg, milady.
Ikke lyv for meg,
selv om du tror du sårer meg.
- Har du... gitt deg til ham?
- Nei. Milord.
Elsker du ham?
Ja.
Hvordan har jeg sviktet?
- Du har ikke sviktet. Milord.
- Jeg så deg da du kysset ham.
Kjærlighet er så mangt.
Jeg ser også på deg med kjærlighet.
- En kvinne må treffe sitt valg.
- Jeg velger deg.
Din vilje velger meg,
men hjertet velger ham.
Min vilje er den sterkeste. Tror du
jeg lar mine følelser få overtaket?
Følelser varer bare en stund.
Min vilje styrer meg hele livet.
Slik er også min vilje, og dog...
Bare jeg ser på deg, -
- så blekner alt jeg tror på
til det rene intet.
- Alt jeg ønsker er din kjærlighet.
- Den har du.
Har jeg?
Så se på meg som du så på ham.
Jeg ga et øyeblikk til Lancelot.
Åjo, du er uskyldig.
Men du elsker ham!
- Jeg tror jeg blir gal av dette.
- Jeg gjør alt du ønsker.
Jeg vet ikke hva
jeg skal tro eller føle.
Jeg er helt i villrede.
Det er tåpelig
å drømme om det uoppnåelige.
- Tilgi meg.
- Hva skal jeg tilgi?
Jeg drømte om deg...
Det var en god drøm...
så lenge den varte.
- Lås opp døren.
- Sire.
- Milord...
- Jeg stiller spørsmålene.
- Kom du hit for å forråde meg?
- Nei. Milord.
- Du attrådde og fulgte etter henne.
- Dronningen er uskyldig.
Jeg så henne i armene dine.
Jeg stolte på deg, men du svek meg.
- Jeg mente ikke å skade deg.
- Nå har jeg intet!
Nei!
Du blir anklaget for forræderi.
Retten skal dømme deg!
Gud, gi oss visdom til å se rettferd
og styrke til å opprettholde den.
Amen.
Jeg tok feil av Lancelot.
Som menneske kan jeg tilgi.
Som konge må jeg forlange rettferd.
Det vil bli offentlig rettssak
i morgen på torget.
- På torget?
- Dette avgjøres best i det stille.
Er Camelots ære en privatsak?
Skal jeg skamme meg i en mørk krok?
Åpne byportene. Jeg vil at alle
kan komme og se sannheten.
La alle borgere se
at loven rår i Camelot.
Guinevere, dronning av Camelot, -
Guinevere, dronning av Camelot, -
- og Lancelot,
ridder av Det høye råd, -
- er hver især og i hemmelig
forståelse med hverandre. -
- siktet for å vanære riket og
bryte kongens lovlige rettigheter.
Dette er landsforræderi mot Camelot
som etter loven straffes med døden.
- Lancelot kan nå forsvare seg.
- Mine ord er til kongen alene.
Milord...
Dronningen er uskyldig.
Hvis mitt liv kan tjene Camelot,
som levende eller død. -
- så ta det.
Gjør hva du vil med meg.
Bror til bror.
Din i liv som i død.
Skal dronningen forhøres?
Må Gud tilgi meg.
Skal dronningen forhøres?
Hvem der?
Hvem der?!
Steng portene!
Ingen rører seg, ellers dør Arthur.
Vi kontrollerer portene.
Jeg har folk med fakler på alle tak.
Et vink fra meg,
så legges byen i aske.
Nå er jeg loven. Før adlød dere
Arthur, nå adlyder dere meg!
Folket er ubevæpnet.
Er det meg du vil ha, er jeg her.
Se på ham,
Camelots mektige kong Arthur.
Nå våkner han av drømmen.
De sterke regjerer de svake!
Har ikke Gud skapt verden slik?
Gud gir oss bare styrke en stund,
så vi kan hjelpe hverandre.
Gud gir meg styrke til
å leve livet!
Arthur sier "Tjen hverandre."
Når skal dere leve livet?
Jeg gir dere frihet fra
Arthurs tyranniske drøm, -
- Arthurs tyranniske lover
og Arthurs tyranniske gud.
Folket skal se deg
knele for meg her.
Knel eller dø.
Er du for stolt?
Tjener du folket bedre som død?
Jeg har ikke mer stolthet i meg.
Det jeg gjør nå, er for mitt folk
og for Camelot. De må tilgi meg.
Dette er min siste handling
som deres konge.
Ikke vær redde.
Alt endrer seg.
Jeg, kong Arthur av Camelot,
befaler dere alle...
Kjemp!
Kjemp som aldri før!
Gi aldri opp!
Kjemp!
Nei!
Leve Camelot!
Brenn alt!
Nei!
Forsiktig...
Kom igjen!
Kjemp for kong Arthur,
for Camelot!
Sverd!
Camelot overgir seg aldri
til Malagants tyranni!
Camelot...
- Kan vi ikke gjøre noe?
- Beklager.
- Lancelot...?
- Ja. Milord.
- Hvor er sverdet mitt?
- Her.
Min trofaste.
Min førsteridder.
Camelot er ditt hjem nå.
Du er nå... Camelots fremtid.
Ta vare på henne for meg.
Nå kjenner jeg det, min elskede.
Solstreifet.
Du har det i øynene.