Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai[NEF]
Ta deg sammen, Teddy.
Ta deg sammen.
Det er bare vann.
Mye vann.
Kom igjen nå.
-Går det bra, sjef?
-Ja, alt i orden.
Jeg takler bare ikke vannet.
-Du er min nye partner.
-Ja.
Ikke så hyggelig å møtes
mens jeg har hodet i WC.
Det stemmer ikke helt
med "legenden Teddy Daniels".
"Legenden"?
Hva er det dere røyker i Portland?
Seattle. Jeg er fra Seattle-kontoret.
Hvor lenge har du vært marshal?
Fire år.
Da vet du hvor snever etaten er.
Hva med deg?
Har du kjæreste, er du gift?
Jeg var.
Hun døde.
-Jøss, jeg...
-Ta det med ro.
Bygningen brant mens jeg var på jobb.
Fire mennesker døde.
Hun døde av røyk,
ikke ild. Det er viktig.
Beklager.
Hvor er de helsikes sigarettene?
Ta en av mine.
Jeg er sikker på at de var i jakka.
Statsansatte er som ravner.
Ble du opplyst om anstalten?
Bare at det er et mentalsykehus.
For sinnssyke kriminelle.
Hvis de bare hørte stemmer
og jaget sommerfugler,
ville de ikke trenge oss.
Er det dit vi skal?
På den andre siden av øya
går klippene rett ned i vannet.
Kaia er eneste vei inn eller ut.
Vi drar straks dere er i land.
Vær raske.
-Hvorfor?
-Det blir storm.
Har aldri sett
et marshal-skilt før.
Underdirektør McPherson.
Velkommen til Shutter lsland.
Følg meg til Ashecliffe.
Karene virker litt nervøse.
Vi er det alle sammen nå
Husk oss - for også vi
har levet, elsket og ledd
Strømførende inngjerding.
Hvordan vet du det?
Jeg har sett noe slikt før.
Dere får all den hjelp
vi kan gi dere,
men under oppholdet
følger dere reglementet.
Forstått?
Absolutt.
Mursteinsbygget er
avdeling A, for menn.
B, kvinneavdelingen, er til venstre.
Avdeling C er bygningen på høyden.
Et borgerkrigsfort.
De farligste pasientene er der.
Ingen adgang uten skriftlig tillatelse.
Både jeg selv og Dr. Cawley
må være til stede.
Forstått?
Skulle tro sinnssykdom smittet.
Dere må overlevere skytevåpnene.
Mr. McPherson,
vi er føderale betjenter.
Vi må bære våpen til enhver tid.
Paragraf 319 i Fengselsloven sier
at et fengsels funksjonærer
har øverste myndighet på stedet.
Dere slipper ikke inn med skytevåpen.
Nå som det formelle er unnagjort,
finner vi Dr. Cawley.
Når rømte hun? Fangen?
Dr. Cawley må underrette om saken.
Forskrifter.
Rart å se fengselsfunksjonærer
på et mentalsykehus.
Det fins ikke makent sted
i landet. I verden.
Vi tar bare de aller farligste,
som ingen sykehus kan takle.
Takket være Dr. Cawley.
Han har skapt noe unikt.
Et sykehus for folk
som anses som uhelbredelige.
Toppkarakter fra Hopkins.
Så Harvard...
Legitimasjon.
Vis skiltene.
Dr. Cawley er blitt konsultert
av Scotland Yard,
Ml5, OSS...
Hvorfor?
Hva mener du?
Hvorfor konsulterer
etterretningsbyråer en psykiater?
Det må du spørre ham om.
-Betjent Daniels.
-Doktor.
Betjent Aule.
Takk, det var alt.
En fornøyelse.
Han sa mye om deg.
En bra mann.
Han tror på det vi gjør her.
Og hva er det?
En moralsk syntese
av lovverk og klinisk pleie.
Unnskyld, en hva av hva og hva?
Maleriene er presise.
Pasienter ble
lenket, og måtte ligge i sin egen skitt.
Slått til blods for å utdrive psykose.
Vi presset skruer inn i hjernene.
Vi senket dem i iskaldt vann
til de mistet bevisstheten
eller druknet.
-Og nå?
-Vi behandler.
Vi prøver å helbrede.
Mislykkes det, gir vi dem
en viss bekvemmelighet. Ro.
Dette er voldelige forbrytere?
De har skadet folk.
-Myrdet dem.
-I nesten alle tilfeller, ja.
Personlig ville jeg si
"til helvete med deres ro".
Jeg behandler, jeg dømmer ikke.
-Så denne kvinnelige fangen...
-Pasienten.
Beklager.
Rachel Solando. Hun rømte siste døgn.
I går kveld, mellom ti og midnatt.
Er hun farlig?
Det kan man si.
Hun drepte sine 3 barn.
Druknet dem i innsjøen bak huset.
Hun holdt dem under til de døde,
tok dem med inn, satte dem ved bordet.
Så spiste hun.
-Og ektemannen?
-Han døde på Normandies strender.
Hun er krigsenke.
Da hun kom hit, sultet hun seg.
Insisterte på at barna ikke var døde.
Beklager, du har ikke en aspirin?
Lider du av hodepine?
Iblant. Men i dag lider jeg
mest av sjøsyke.
Dehydrering.
Alt i orden, sjef?
Da har du rett. Jo enklere, jo bedre.
Rachel tror fremdeles at barna lever,
og at dette er
hennes hjem i Berkshires.
Ikke tull.
Hun vet ikke at hun er innlagt.
Hun tror vi er
bud, melkemenn, postbud.
For å tro at barna lever,
skapte hun en kompleks fiksjon.
Og vi har våre roller å spille.
Har dere lett i området?
Over hele øya. lntet spor.
Det betenkelige er
at vi ikke vet hvordan hun kom ut.
Rommet var låst utenfra,
vinduet har gitter.
Det er som om hun gikk
rett gjennom veggen.
Etter gruppeterapi
låste jeg henne inne her.
Da jeg gikk midnattsrunden,
var hun borte.
Hvorfor oppfatter hun
aldri virkeligheten?
Hun er jo på mentalsykehus?
Skulle tro hun ville oppfatte det.
Hvor mange sko får pasientene?
To par.
Man kan ikke bare
velge seg mental sunnhet.
Gikk hun barbent?
Hun ville ikke nådd ti meter.
Firer-regelen
Hvem er 67?
Det er Rachels håndskrift.
Men jeg vet ikke
hva "firer-regelen" er.
-Ikke et psykiatriuttrykk?
-Nei.
"Hvem er 67?"
Faen om jeg vet.
Det ligger ganske nær
min kliniske konklusjon.
Meningsløs skribling?
Langt ifra. Rachel er meget skarp.
Dette kan være viktig.
Beklager, dette må vi oppbevare.
Hun måtte komme denne veien?
Når lyset slokkes,
spiller sykepasserne kort her.
I går kveld satt syv menn
ved den trappen
og spilte poker.
Men Rachel klarte
å lure seg forbi dem.
Hvorfor?
Hvordan? Ble hun usynlig?
Vi må se personalfilene
til pleiere, vakter,
alle som arbeidet i går kveld.
Vi skal vurdere anmodningen.
Det er ingen anmodning.
En farlig fange i en statsanstalt...
-Pasient.
-En pasient
har flyktet. Gjør det jeg ber om.
Jeg ser hva jeg kan gjøre.
Vi må snakke med de ansatte.
Forstår du?
Jeg samler dem etter middag.
Har du flere spørsmål,
kan du ta del i leteaksjonen.
Det er 18 km til land,
vannet er iskaldt.
Strømmen gikk stri innover.
Hun ville ha druknet,
og drevet i land.
Har dere lett i hulene?
Hun kunne ikke ha nådd dit.
Klippene er overgrodd med
giftsumak og eviggrønn eik.
Torner så store som kølla mi.
Som du sa, har hun ikke sko.
Vi sjekker den andre siden.
-Hva er det tårnet?
-Et gammelt fyr.
Vaktene har allerede lett der.
Hva er der? Flere pasienter?
Kloakkanlegg.
Det blir snart mørkt.
Jeg avblåser for i kveld.
Kom an, karer!
Du hadde vakt på avsatsen?
Ingen kunne gå inn eller ut
uten at jeg så det.
Rachel Solando.
Hvem må hun ellers gå forbi?
Meg. Glen Miga.
Jeg så ingen ting.
Du var på post hele natten?
Ja, men jeg så ingen ting.
Glen.
Si meg sannheten.
Kanskje jeg gikk på WC.
Hva? Brøt du reglene?
Jeg var borte ett minutt.
Vi går tilbake.
Miss Solando ble låst inn
da lyset ble slokket.
Vet noen hva hun gjorde før det?
Noen?
Kom igjen.
Hun hadde gruppeterapi.
Hendte det noe uvanlig?
Definer "uvanlig".
Hva?
Dette er et mentalsykehus
for sinnssyke kriminelle.
"Vanlig" er sjeldent her.
Jeg sier det annerledes.
Skjedde det noe i gruppeterapi
som var mer
påfallende enn...
-Normalt?
-Akkurat.
Nei. Beklager.
Sa Miss Solando noe i terapien?
Hun var bekymret for regnet.
Hun hatet maten. Klagde støtt.
I går kveld også.
Du var der.
Var det en lege til stede?
Ja. Dr. Sheehan ledet samtalen.
Dr. Sheehan?
Ja. Han ledet terapien.
Han er psykiateren som
tar seg av Rachels pleie.
Vi må snakke med Dr. Sheehan.
Det er ikke mulig.
Han tok fergen i morges.
Han hadde allerede
utsatt ferien for lenge.
Anstalten er avstengt,
en farlig pasient har flyktet,
og du lar legen hennes
reise på ferie?
Selvsagt. Han er lege.
Har du telefonnummeret
dit han har reist?
Hallo?
Er det noen der?
Alle linjene er brutt.
Full storm på land.
Si fra når det fungerer.
Betjentene må ta en viktig samtale.
Jeg må gå runden, men det blir
drinker og sigarer hos meg ved nitiden,
hvis dere vil komme.
Bra. Da kan vi jo snakke?
Vi har snakket.
Jeg tror jeg arbeider på feil felt i Staten.
Litt overveldende.
Det ble bygget under borgerkrigen,
sammen med fortet der fløy C er nå.
Dette var kommandantboligen.
Da Onkel Sam fikk regningen,
ble det krigsrett.
Det kan jeg forstå.
Fin musikk. Er det Brahms?
-Det er Mahler.
-Det stemmer, betjent.
Tilgi meg. Min kollega,
Dr. Jeremiah Naehring.
Kvartett for piano
og strykere i A-moll.
Hva skal det være?
-Rye whiskey, hvis du har det.
-Soda med is.
Drikker du ikke alkohol?
Det overrasker meg.
Er det ikke vanlig
å drikke i ditt yrke?
Vanlig nok. Og ditt?
Hva?
Ditt yrke. Psykiatrien.
Den skal være full av drankere.
Ikke som jeg har sett.
Hva har du i glasset? ls-te?
Utmerket, betjent.
Du har fremragende
forsvarsmekanismer.
Du er sikkert en dyktig forhører.
Menn som deg er min spesialitet.
Voldens menn.
Litt av en antakelse.
Det er ingen antakelse.
Dere misforstår.
Jeg sa at dere er "voldens menn".
Jeg beskylder dere ikke
for å være voldelige menn.
Det er noe annet.
Kan du utdype, doktor?
Begge har tjenstgjort i utlandet.
Ikke så vanskelig å gjette.
Men vi kan ha vært kontorister.
Nei, det var dere ikke.
Siden skoledagene har ingen av dere
veket unna for fysisk konflikt.
Ikke fordi dere liker det,
men retrett er ikke aktuelt for dere.
Vi ble ikke oppdratt til flukt.
"Oppdratt."
Og hvem oppdro deg, betjent?
Meg?
Ulver.
Svært imponerende
forsvarsmekanismer.
Tror du på Gud?
Jeg mener det alvorlig.
Har du noen gang sett en dødsleir?
Han snakker godt engelsk.
Konsonantene er litt skarpe.
Er du tysk?
Er lovlig innvandring kriminelt?
Jeg vet ikke. Hva sier du?
Vi trenger informasjon
om Sheehan og resten av staben.
Ingen personlige data utleveres.
-Vi trenger informasjonen.
-Ikke tale om.
Drittprat!
Hvem er sjefen her?
Dr. Naehring overleverte
din søknad til styret.
Den ble avvist.
De har ikke myndighet til det.
Ikke du heller.
Vi gjør alt for å hjelpe
med etterforskningen.
Etterforskningen er slutt.
Vi avgir rapport til...
-Hoovers folk.
-Hoovers folk.
Vi tar fergen i morgen tidlig.
Kom, Chuck!
Fin kveld.
Dere sover i sykepassernes fløy.
Skal vi virkelig gi oss?
Hvordan det?
Jeg vet ikke.
Jeg har aldri oppgitt noe før.
Vi har ikke hørt sannheten én gang.
Rachel Solando snek ikke ut av
en låst celle, barbent, uten hjelp.
Jeg tror hun fikk mye hjelp.
Kanskje Cawley sitter i praktboligen
og revurderer holdningen sin.
-Kanskje han i morgen...
-Bløffer du?
-Kanskje han i morgen...
-Bløffer du?
Jeg sa ikke det.
Jeg fant en mengde slike.
Er du noen gang edru?
Jeg drepte mange mennesker i krigen.
Er det derfor du drikker?
Er du virkelig?
Nei.
Hun er her ennå.
Hvem?
Rachel?
Hun ble aldri borte.
Husker du da vi bodde
i hytta den sommeren?
Vi var så lykkelige.
Hun er her.
Du kan ikke dra.
Jeg skal aldri dra.
Jeg elsker deg så høyt.
Jeg er bare knokler i en kiste.
Nei.
Jeg er det.
Du må våkne.
Jeg drar ikke min vei.
Du er her.
Jeg er ikke det. Du må innse det.
Men hun er her.
Han også.
Hvem?
Laeddis.
-Jeg må bort.
-Nei. Vær så snill.
Vær så snill. Jeg må holde deg.
Bare litt lenger, er du snill.
Du må gi slipp på meg.
Jeg kan ikke.
Ingen ferge i dette været.
Doktor!
Vi må forhøre gruppeterapi-pasientene.
Du sa at etterforskningen var slutt.
Vi kan jo ikke ta fergen.
Fikk Rachel annen behandling
mot sykdommen?
Vet dere hvor faget
mental helse befinner seg nå?
Aner ikke, doktor.
I krig.
Den gamle skolen tror på
kirurgiske inngrep.
Psykokirurgi.
Inngrep som transorbital lobotomi.
Noen sier at pasienter
blir rimelige. Føyelige.
Andre sier at de blir levende lik.
-Den nye skolen?
-Psykofarmakologi.
Et nytt stoff, Thorazine,
roer psykotiske pasienter. Temmer dem.
Hvilken skole tilhører du?
Jeg har den radikale tanke at om
man gir en pasient respekt,
lytter og prøver å forstå,
kan man nå ham.
-Disse pasientene?
-Selv dem.
I dag er første respons
å gi dem en pille,
og så blir alt borte.
Rachel Solando tok medisiner
som hindret henne i å bli voldelig.
Men de var bare effektive i perioder.
Hinderet var at hun nektet
å innse hva hun hadde gjort.
"Var."
Hvorfor snakker du stadig
om pasienten i fortidsform?
Se ut, betjent. Hva tror du selv?
Peter Breene.
Angrep farens pleierske med glasskår.
Pleierskens ansikt
ble permanent skamfert.
Jeg gleder meg.
Hun var så søt.
Men man så det i øynene hennes.
Hun likte å være naken. Suge pikk.
Hun spurte om hun kunne
få et glass vann.
Alene, på kjøkkenet?
Som om det var normalt?
-Hvorfor var det ikke det?
-Opplagt.
Hun ville at jeg skulle ta fram greia mi,
så hun kunne le av den.
Mr. Breene.
Vi må stille noen spørsmål.
Da jeg kuttet henne, skrek hun.
Men hun skremte meg
-Hva ventet hun?
-lnteressant.
Men vi er her for å snakke
om Rachel Solando.
Hun druknet sine egne unger.
Druknet ungene sine!
Vi lever i en sjuk verden.
De burde drepes med gass.
Alle sammen.
ldioter, drapsmenn, niggere.
Drepe sine egne unger? Gi merra gass.
Kan du holde opp?
-Pleiersken...
-Hold opp.
Kanskje pleiersken hadde barn.
Og ektemann.
Prøvde å forsørge dem.
Leve et normalt liv.
Det står i journalen din
at du rev ansiktet av henne?
Gratulerer.
Ikke noe normalt liv for henne mer.
Vet du hva hun var redd for?
Deg.
Kan du holde opp? Vær så snill.
Hold opp!
Vær så snill! Hold opp!
Kjenner du pasient Andrew Laeddis?
Nei!
Jeg vil gå.
Jeg slipper aldri ut.
Jeg bør kanskje ikke det.
Unnskyld meg, Miss Kearns...
-Mrs.
-Mrs. Kearns.
Du virker temmelig normal,
sammenlignet med andre pasienter.
Jeg har dårlige dager.
Alle har vel det.
Men de fleste dreper ikke
sin mann med øks.
Jeg mener at hvis ektemannen slår,
knuller annenhver kvinne han ser,
og ingen vil hjelpe,
er det ikke helt uforståelig
at man dreper ham med øks.
Kanskje du ikke bør slippe ut.
Hva skulle jeg gjøre ute?
Jeg kjenner ikke verden nå.
Det finnes visst bomber
som kan gjøre hele byer til aske.
Og hva det nå kalles... fjernsyn.
Stemmer og ansikter i en boks.
Jeg hører stemmer nok.
Hva kan du si oss om Rachel?
Ikke stort. Hun holder seg for seg selv.
Hun trodde at barna var i live.
Hun trodde at hun var i Berkshires,
Hun trodde at hun var i Berkshires,
og at vi var naboene,
Melkemenn, postmenn.
Bud.
Var Dr. Sheehan her?
Ja. Han snakket om sinne.
Fortell om ham. Hvordan er han?
Han er bra. Hyggelig.
Ingen plage for øynene,
som mor ville sagt.
-Har han prøvd seg på deg?
-Nei.
Dr. Sheehan er en god lege.
Kan jeg få et glass vann?
Greit.
Takk... betjent.
Jeg har ett spørsmål til.
Kjenner du en pasient
ved navn Andrew Laeddis?
Nei.
Har aldri hørt om ham.
Hun ble instruert.
Samme ord som Cawley og pleiersken.
Noen ba henne si det.
Hvem er Andrew Laeddis?
Du spurte alle pasientene om ham.
Hvem er han?
Hva i alle dager, sjef?
Jeg er partneren din!
Vi møttes nylig.
Du har vært lenge i yrket.
Du har en plikt, en karriere.
Det jeg gjør, er ikke helt etter normen.
Jeg gir pokker i normen, sjef.
Jeg vil bare vite hva som foregår.
Da denne saken ble anmeldt,
ba jeg om å få den. Forstår du?
Hvorfor?
Andrew Laeddis
var vaktmester i bygningen
der min kone og jeg bodde.
Og han var pyroman.
Andrew Laeddis tente fyrstikken
som startet brannen
som drepte min kone.
Slipp dem ut!
-Hva skjedde ham?
-Laeddis slapp unna.
Så forsvant han.
For et år siden så jeg ham i avisen.
Stygg jævel.
Svært arr tvers over ansiktet.
Forskjelligfargede øyne.
Ikke lett å glemme.
Han brente ned en skole. Drepte to.
Sa at stemmer befalte det.
Ble fengslet, og overført hit.
-Og så?
-Ingen ting.
Forsvant sporløst,
som om han aldri hadde eksistert.
Han er ikke i avdeling B. Da er han i C.
Eller han kan være død.
Rachel Solando også.
Det er mange steder
å gjemme et lik her.
Bare ett sted hvor ingen ville merke det.
Da Bridget Kearns
sendte meg etter vann,
sa hun noe?
Nei.
Gi deg, sjef.
Hun skrev det.
Flykt
Sjef!
Vi må inn! Det er rene Kansas der ute!
-Vent!
-Nei, kom!
Se opp!
-Kom igjen!
-Opp dit!
Herregud!
Pokker ta!
-Alt i orden, sjef?
-Ja.
Hvis Laeddis er her, hva skal du gjøre?
Jeg er ikke her for å drepe ham.
Var det min kone, ville jeg drept ham.
Dobbelt.
Da vi kom inn i Dachau,
overga SS-vaktene seg.
Kommandanten prøvde
å skyte seg før vi kom,
men mislyktes.
Det tok ham en time å dø.
Da jeg gikk ut,
så jeg alle likene på bakken.
Flere enn jeg kunne telle.
Flere enn man kunne tenke seg.
Vaktene overga seg.
Vi stilte dem på rekke.
Det var ikke krig.
Det var mord.
Jeg har fått nok av dreping.
Det er ikke målet her.
Så hva dreier dette seg om?
Da Laeddis forsvant,
undersøkte jeg om Ashecliffe.
Mange vet om dette stedet,
men ingen vil si noe.
Mange vet om dette stedet,
men ingen vil si noe.
Som om de er redde.
Dette stedet finansieres av
Granskingskomiteen for
uamerikansk aktivitet.
HUAC? Hvordan kjemper
dette stedet mot kommunismen?
Ved å eksperimentere
med menneskesinnet.
Det gjetter jeg på.
Tror du det foregår her?
Ingen ville si noe.
Så fant jeg en ekspasient.
George Noyce.
Bra collegegutt. Sosialist.
Han deltar i en psykologitest.
Av hva?
Tannpasta?
Han begynner å se drager.
Prøver å drepe læreren.
Han ender her. Avdeling C.
Slipper ut etter et år. Og hva gjør han?
Etter to uker går han inn i en bar,
og stikker i hjel tre menn.
Advokaten prosederer på
sinnssykdom, men Noyce reiser seg
og ber om dødsstraff.
Hva som helst, men ikke mentalsykehus.
Dommeren gir ham
livstid i Dedham fengsel.
Og du fant ham.
Ja.
Han er et vrak.
Men av det han sier, er det ganske klart
at de eksperimenterer med folk her.
Jeg vet ikke, sjef.
Hvordan kan du tro en gærning?
Nettopp.
De er perfekte prøvekaniner.
Ingen hører på dem.
Jeg var i Dachau.
Vi så hva mennesker
er i stand til å gjøre med hverandre.
Vi utkjempet en krig for å stanse dem.
Og nå kan det skje her?
På amerikansk jord?
Hva vil du egentlig her?
Skaffe beviser. Jeg vil dra tilbake,
og avsløre dette stedet.
Det skal jeg gjøre.
Vent litt.
Du begynte å snuse om Ashecliffe,
og plutselig trengte de en US Marshal?
Jeg hadde flaks, en fange flyktet.
Flaks er ikke sånn.
Verden er ikke sånn.
De har elektrisk gjerde
rundt et kloakkanlegg.
Avdeling C er inne i et borgerkrigsfort!
Stabssjef med OSS-kontakt?
Finansiering fra HUAC?
Jøss, dette stedet stinker
av hemmelige tjenester.
Tenk om de ønsket deg hit?
-Tull.
-Du stilte spørsmål.
Tull!
Hvor er beviset for
at Rachel Solando eksisterer?
De ante ikke at jeg ville få saken.
Tenk om de sjekket deg,
mens du sjekket dem?
De trengte bare å late som noen rømte.
Og nå har de oss her!
Er dere her, betjenter?
Dette er McPherson.
Betjenter!
Jaså, de har funnet oss.
Det er ei øy. De vil alltid finne oss.
Jeg vet at dere er der.
Vi skal vekk fra denne øya. Du og jeg.
-Kom!
-Kom!
Tørk dere. Dr. Cawley vil
snakke med dere straks.
Skynd dere! Dette er i ferd
med å bli til orkan!
Dressene blir renset,
de er klare i morgen.
Hvis vi ikke skylles vekk.
A propos det,
sigarettene er gått dukken.
Er dette eneste mulighet?
Vi har noen pene fangedrakter.
Dette er helt bra.
Jeg gjentar:
Pasienter i avdeling C må fastspennes.
Ved oversvømmelse
ville de drukne. Det vet du.
Det skal mye til.
Dette er en øy! Oversvømmelse
er meget mulig.
Tenk om strømmen går?
Vi har reservegenerator.
Stanser den, åpnes cellene.
Hvor kan de gå?
De kan ikke bare ta ferge
og gå amok på fastlandet.
Sant.
Det er mer sannsynlig
at de går amok her.
Lenkes de til gulvet, dør de.
24 mennesker.
Kan du leve med det?
Bestemte jeg,
satte jeg alle 42 i A og B i lenker også.
Unnskyld meg.
Jeg har et raskt spørsmål.
Bare et øyeblikk.
Da vi snakket om Rachels notat...
"Firer-regelen". Herlig,
...sa du at du ikke ante
hva 2. linje dreide seg om.
"Hvem er 67?" Det gjør jeg
fremdeles ikke. Ingen av oss vet det.
Dere kommer ikke på noe?
Ingen ting?
Jeg hørte deg nettopp si at det er
24 pasienter i avdeling C,
og 42 pasienter i A og B.
Det blir 66 pasienter her i anstalten.
Korrekt.
Rachel Solando antydet visst
at dere har en 67. pasient.
Men det har vi ikke.
Dette er absurd. Hva gjør de her?
Vi gjør jobben vår.
Fortalte ikke McPherson nyheten?
Nei. Hva er nyheten?
Rachel er blitt funnet.
Hun er her.
I sikkerhet.
Ikke en skramme.
Hvem er de?
Hvorfor er de i huset mitt?
-De er politimenn.
-De har noen spørsmål.
En kommunistoppvigler
er blitt observert i strøket.
Han deler ut lesestoff.
Her?
I dette strøket?
Dessverre.
Hvis du kan si hvor du var
og hva du gjorde i går,
ville det hjelpe med letingen.
Jeg laget frokost til Jim og barna.
Jeg laget matpakke, og Jim dro.
Så sendte jeg barna på skolen.
Og så
tok jeg en lang svømmetur i innsjøen.
Jeg forstår.
Og etter det?
Etter det...
tenkte jeg på deg.
Beklager, jeg skjønner ikke
hva du mener.
Vet du ikke hvor ensom
jeg har vært, Jim?
Du er borte.
Du er død.
Jeg gråter hver natt.
Hvordan skal jeg overleve?
Det skal gå bra.
Jeg er så lei meg.
Alt skal gå bra. Ikke sant?
Jeg begravde deg.
Jeg begravde en tom kiste.
Ditt kjøtt plasket i havet,
og ble spist av haier!
Min Jim er død. Så hvem faen er du?
Hvem faen er du?
Hvem er du?
Jeg beklager det.
Jeg trodde hun kanskje ville si deg noe.
Vi fant henne ved fyret,
hun sto og kastet flyndre.
Vi vet ikke hvordan hun rømte.
Dere må i kjelleren.
Det er mat, vann og senger der.
Det er tryggest der
når orkanen kommer.
Er alt bra? Du er blek.
Ja, det er bare...
Alt i orden?
Lyset er så fordømt sterkt.
Fotosensitivitet. Hodepine.
Har du migrene?
Det går bra.
Hva feiler det ham?
Ta dette, det lindrer smerten.
-Hva er det?
-Migrene.
Det er som å ha barberblader i hodet.
Ta pillene, betjent.
-Jeg vil ikke.
-De lindrer smerten.
Han må legge seg ned.
Hvem er det?
Han? Direktøren.
Ikke bry deg om ham.
Han ser ut som en eks-militær kødd.
Jeg motsier deg ikke.
Du skulle ha reddet meg.
Du skulle ha reddet oss alle sammen.
Hei, kompis.
Laeddis.
Kamerat.
Ingen sure miner?
Ingen sure miner.
Til senere.
Jeg vet at du trenger det.
Klokka går. Tiden går fra oss.
Hjelp meg.
Jeg kan få vansker.
Jeg er død.
Jeg er så lei for det.
Hvorfor reddet du meg ikke?
Jeg prøvde. Jeg ville,
men da jeg kom fram, var det for sent.
Ser du?
Er de ikke skjønne?
Hvorfor er du våt, elskling?
Laeddis er ikke død.
Han er ikke borte.
Han er her ennå.
Jeg vet det.
Du må finne ham, Teddy.
Du må finne ham, og drepe ham!
Det går bra.
Alt i orden, sjef?
Helvetes migrene.
Reservegeneratoren har sviktet.
Rene galehuset.
Hva vil du gjøre?
Er hele strømnettet gåent?
Det er mulig, ja.
All elektronisk sikring.
Gjerder, porter, dører.
Fin dag for en spasertur?
Til avdeling C, kanskje?
Kanskje vi støter på Andrew Laeddis.
George Noyce, som jeg fortalte om,
sa at de verste holdes her.
Karer som selv andre innsatte
er redde for.
Sa han hvordan bygget er anlagt?
Nei, alt han husket var uavbrutt hyling.
Ingen vinduer. Jerngitter overalt.
I helvete!
Første gang i avdeling C?
Vi har hørt ting.
Tro meg, dere har ikke hørt en dritt.
De fleste gærningene er innelåst,
men noen er på frifot ennå.
Ikke prøv å overmanne noen.
Svina ville drepe dere. Forstått?
Kom dere av gårde.
Han er her.
Laeddis. Jeg kan føle ham.
Sisten! Du har'n!
Vent!
Hør på meg.
Hør. Jeg vil ikke vekk herfra.
Hvorfor skulle noen ville det?
Vi hører ting om verden utenfor.
-Om atoller, om H-bombetester.
-Teddy, hvor er du?
Vet du hvordan H-bomber fungerer?
-Med hydrogen!
-Festlig!
-Sjef!
-Bomber eksploderer jo?
Ikke hydrogenbomben.
Den imploderer. En eksplosjon
i tusende grad! I en million!
-Skjønner du?
-Ja!
-Gjør du?
-Jeg skjønner!
Slipp!
Hva gjør du?
I helvete, Teddy!
Dere har Billings.
Hva faen feiler det dere?
Ikke drep fangene!
-Han gikk på oss.
-Hjelp meg å få ham på sykestua.
Ikke du! Stikk.
Cawley flår meg.
Laeddis.
Stans meg. Vær så snill.
Før jeg dreper.
Stans meg, før jeg dreper mer.
Laeddis.
Du sa at jeg aldri kom hit mer.
Du lovte.
Du løy.
Laeddis.
Laeddis?
Jævlig morsomt.
-Stemmen din...
-Kjenner du den ikke?
Etter alle samtalene våre?
Alle løgnene du fortalte meg?
Vis meg ansiktet ditt.
De sier at jeg er deres nå.
At jeg aldri kommer vekk herfra.
Fyrstikken slokner.
Vis meg ansiktet, for faen!
Så du kan lyve mer?
Dette gjelder ikke sannheten.
-Jo. Å avsløre den.
-Dette gjelder deg!
Og Laeddis.
Det er alt det har dreid seg om.
Jeg var sideordnet. En vei inn.
George. George Noyce. Nei.
Det er ikke mulig.
Du kan ikke være her.
Hva syns du?
Hvem gjorde dette?
Du.
Hva faen mener du?
Alt det satans pratet ditt.
Jeg er her på grunn av deg.
Hvordan fikk de deg ut av Dedham?
Jeg finner en løsning på dette
Jeg slipper aldri ut.
Det gikk én gang, men ikke to.
Si hvordan de fikk deg hit.
De visste det!
Skjønner du ikke? De visste
alt du gjorde. Hele planen din.
Dette er et spill. Alt dette gjelder deg.
Du etterforsker ingen ting.
Du er ei rotte i en labyrint.
Du tar feil.
Jaså? Har du vært mye alene
siden du kom hit?
Jeg har vært sammen med partneren
min.
Jobbet sammen før?
Han er en US Marshal.
Du har aldri jobbet med ham før?
Hør her, George. Jeg forstår meg
på folk. Jeg stoler på ham.
Da har de allerede vunnet.
Helvete.
De skal ta meg med til fyret.
Skjære i hjernen min.
Og jeg er her bare på grunn av deg!
Jeg skal få deg ut.
Du skal ikke til fyret.
Du kan ikke finne sannheten
og drepe Laeddis.
Du må velge. Du forstår det?
Jeg er ikke her for å drepe.
Løgner!
Jeg skal ikke drepe ham!
Hun er død.
Gi slipp på henne.
Gi slipp på henne.
Si det, Teddy. Fortell ham hvorfor.
Du må gjøre det. Ingen annen mulighet.
-Fortell om da du ga meg medaljongen.
-Du må!
Jeg sa at hjertet mitt brast.
Du spurte hvorfor.
Hun kødder med hodet ditt.
"Av lykke", sa jeg.
Hun vil drepe deg.
Vil du finne sannheten?
Da må du gi slipp på henne.
-Jeg kan ikke.
-Du må gi slipp på henne!
Jeg kan ikke!
Da kommer du aldri vekk fra øya.
Dolores.
Han er ikke i denne avdelingen.
Han ble overført, bort herfra.
Er han ikke i avdeling A,
så er det bare ett sted han kan være.
Fyret.
Gud hjelpe deg.
Vi har trøbbel.
McPherson og Cawley er her.
De hørte at en sykepasser
gikk løs på en pasient.
De er på vei til taket.
Vi stikker.
Gå videre som om vi hører til her.
Hva med deg?
Hva mener du?
Hvor var du?
Jeg tok en liten avstikker
til pasientkartotekene.
Fant du Laeddis?
Nei, jeg fant ham ikke.
Men jeg fant noe.
lnnleggelsesskjemaet.
Ikke noe mer. Ingen notater,
rapporter, bilder.
Bare dette. Rart.
Ta en kikk.
Jeg ser på det senere.
Hva er det?
Jeg ser senere.
-Ashecliffe er den veien.
-Jeg skal ikke til Ashecliffe.
Jeg skal til fyret
og finne ut hva som foregår.
Der er det.
Pokker, vi er for langt sør.
Vi må tilbake.
Vi kommer ikke over de klippene.
Kanskje det er en sti til fyret
rundt klippene.
Hva er det vi gjør?
Skjemaet beviser
at det er en 67. pasient,
som de nekter eksisterer.
Jeg skal til fyret. Skjønner du?
Hvordan kan jeg hindre deg?
Hvorfor vil du det?
Å klatre ned dit i mørket,
er nærmest selvmord.
Kanskje du bør stå over, da.
Du fikk meg med på dette.
Nå er vi fanget her.
På denne klippen, denne øya,
med bare hverandre å stole på.
På denne klippen, denne øya,
med bare hverandre å stole på.
Og du oppfører deg som...
Hvordan?
Hva pokker hendte i cellene?
Hvordan er været i Portland?
Jeg er fra Seattle.
Jeg fortsetter alene.
-Jeg blir med, sjef.
-Alene, sa jeg.
Ja vel.
Pokker ta!
Jeg visste at det gikk fort,
men jeg kom ikke fram.
Høyvann.
Chuck!
Kom igjen!
Hvor er du, Chuck?
Hvem er du?
Jeg er Teddy Daniels.
Jeg er politimann.
Du er betjenten.
Det stemmer.
Vær så snill å vise meg hånden
du har bak ryggen.
Hvorfor?
For å vite at det du holder,
ikke skader meg.
Jeg beholder denne,
hvis det er i orden.
Greit.
Du er Rachel Solando.
Den virkelige.
Drepte du barna dine?
Jeg har aldri hatt barn.
Har aldri vært gift.
Før jeg ble pasient på Ashecliffe,
arbeidet jeg her.
Var du sykesøster?
Jeg var lege.
Du tror jeg er gal.
Og hvis jeg sier at jeg ikke er det?
Det hjelper knapt.
Det er det geniale. Som hos Kafka.
Folk sier at man er gal.
Protesterer man,
bekrefter det bare det de sier.
Jeg forstår ikke.
Blir man erklært sinnssyk,
vil alt man gjør bli sett på
som en del av sykdommen.
Rimelig protest er "fornektelse".
Berettiget frykt er "paranoia".
Overlevelsesinstinkt er
"forsvarsmekanismer".
Du er klokere enn du ser ut.
Det er ikke bra.
Fortell.
Hva hendte?
Jeg reagerte på store laster
med sodium amytal
og opiumbaserte hallusinogener.
Psykotropiske stoff.
Og jeg spurte om inngrepene.
Har du hørt om transorbital lobotomi?
Pasienten får elektrosjokk.
Så går de gjennom øyet med ishakke,
og trekker ut nervefibrer.
Pasienten blir mye lydigere.
Føyelig.
Det er barbarisk.
Samvittighetsløst.
Vet du hvordan smerte
kommer inn i kroppen, betjent?
Det avhenger av stedet.
Det dreier seg ikke om kjøtt og blod.
Hjernen styrer smerte. Hjernen styrer
alt: Frykt, empati, søvn, sult, sinne. Alt!
Tenk om den kunne styres?
Hjernen, mener du?
Tenk om man kunne skape en som
ikke følte smerte, kjærlighet, sympati.
En som ikke kan forhøres,
for han har ingen minner.
Man kan aldri fjerne
alle et menneskes minner.
Nordkoreanerne brukte
amerikanske krigsfanger
til hjernevaskingseksperimenter.
De gjorde soldater til forrædere.
Her skaper de gjenferd som skal gjøre
ting som sinnsfriske menn
aldri ville gjøre.
Å få slik kunnskap, slik viten,
-ville ta mange år.
-År med forskning.
Hundrevis
av pasienter å eksperimentere med.
Om 50 år vil folk se tilbake og si:
"Her, på dette stedet, begynte det."
Nazistene brukte jøder,
russerne brukte gulagfanger.
Og vi testet pasienter på Shutter lsland.
Nei, det vil ikke skje.
Du forstår
at de ikke kan la deg reise.
Jeg er en US Marshal.
De kan ikke stanse meg.
Jeg var en aktet psykiater
fra en respektert familie.
Det betydde ingen ting.
La meg spørre:
Har du opplevd traumer?
Ja.
Hvorfor skulle det bety noe?
De vil hevde at en hendelse
førte til sinnssykdom.
Slik at når du blir innlagt her,
vil venner og kolleger si:
"Selvsagt brøt han sammen
"Opplagt, etter..."
Det kan de si om hvem som helst.
Men de vil si det om deg.
Hvordan er hodet ditt?
Hodet?
Noen rare drømmer i det siste?
Søvnproblemer?
-Hodepine?
-Jeg lider av migrene.
Du har ikke tatt noen piller?
Selv aspirin?
Aspirin?
Du har spist maten
og drukket kaffen de ga deg?
Men du har røkt egne sigaretter?
Nei.
Jeg har ikke det.
Det tar 48 timer før nevroleptika
når et virksomt nivå.
Det begynner med skjelving.
Først i fingertuppene, så hele hånden.
Har du opplevd hjemsøkende mareritt?
Si hva som foregår i fyret.
Fortell.
Hjernekirurgi.
"Vi åpner kraniet og drar i noe"-typen.
"Lærte det av nazistene"-typen.
Der skaper de gjenferdene.
Hvem vet om dette?
På øya, mener jeg. Hvem?
Alle.
Sykepleierne? Sykepasserne?
-De kan da ikke vite det.
-Alle.
Du kan ikke bli her.
De tror jeg er død.
Leter de etter deg, kan de finne meg.
Du må gå.
Jeg kommer og henter deg.
Nei. Jeg skifter sted hver dag.
Jeg kan få deg vekk.
Har du hørt noe jeg har sagt?
Eneste vei ut er fergen,
og de har kontroll over den.
Du kommer aldri vekk.
Jeg hadde en venn.
Vi kom bort fra hverandre i går.
Har du sett ham?
Betjent.
Du har ingen venner.
Der er du.
Vi lurte på når du ville dukke opp.
Sett deg inn.
En spasertur i ro og mak?
Jeg har bare sett meg om.
Nøt du Guds siste gave?
-Hva?
-Guds gave.
Volden.
Da jeg kom ned og så
et tre inne i stuen i huset mitt,
strakte den seg mot meg
som en guddommelig hånd.
Gud elsker vold.
-Det har jeg ikke oppfattet.
-Selvsagt har du det.
Hvorfor skulle det ellers være
så mye av den? Den er i oss.
Det er det vi er.
Vi fører krig, brenner offer,
river i våre brødres kropper.
Hvorfor? Fordi vi ble gitt vold for å
bedrive den til Guds ære.
Jeg trodde Gud ga oss moralsk orden.
Ingen moralsk orden
er så rendyrket som stormen.
Det fins ingen moralsk orden.
Bare dette: Kan min vold beseire din?
-Jeg er ikke voldelig.
-Jo, det er du.
Mer voldelig kan man ikke bli.
Jeg vet det, for det er jeg også.
Uten samfunnets regler,
hvis jeg sto
i veien for at du skulle kunne spise,
ville du drepe meg med en stein,
og ete meg.
Ikke sant?
Cawley tror du er ufarlig.
Men jeg vet bedre.
-Du kjenner meg ikke.
-Jo, det gjør jeg.
Jeg kjenner deg.
Vi har kjent hverandre i århundrer.
Om jeg satte tennene i øyet ditt nå,
kunne du stanse meg
før jeg blindet deg?
Du kan jo prøve.
Det er riktig innstilling!
Dørene må være permanent stengt
Hvor har du vært?
Jeg vandret rundt. Besøkte øya.
Nå som Rachel er funnet, drar du.
-Ikke se på ham.
-Klart.
Viktig møte?
I går i avdeling C tøylet en ukjent mann
en meget farlig pasient.
Jaså?
Han snakket med George Noyce,
en paranoid schizofren.
Lider denne Noyce, som du kalte
ham, av vrangforestillinger?
Sterkt. Han kan være svært sjenerende.
Sterkt. Han kan være svært sjenerende.
Nylig ble en pasient så oppbrakt
av en av Noyces historier
at han banket ham.
En sigarett?
Nei takk. Jeg har sluttet.
-Du skal ta fergen?
-Ja, avgjort.
Vi oppnådde det vi ville.
"Vi", betjent?
A propos det, har dere sett ham?
Hvem?
Partneren min. Chuck.
Du har ingen partner.
Du kom hit alene.
Jeg har skapt noe verdifullt her.
Verdifulle ting misforstås ofte.
Alle ønsker raske løsninger.
Jeg prøver å gjøre noe som folk,
deg inkludert, ikke forstår.
Og jeg gir ikke opp uten kamp.
Det kan jeg se.
Så hva med partneren din?
Hvilken partner?
Skal du noe sted?
Jeg er på vei til fergen.
Det er den andre veien.
Venter du litt, kan noen følge deg.
-Hva er dette, doktor?
-Bare et beroligende middel.
-En sikkerhetsforanstaltning.
-Sikkerhetsforanstaltning.
Hva vil du gjøre? Drepe meg?
Fortjener du det?
For hva? Å ha provosert deg?
Tilgi meg. Hva kan ikke provosere deg?
-Bemerkninger? Ord?
-Nazister?
Det også.
Og selvsagt minner, drømmer.
Visste du at ordet "traume"
kommer av det greske ord for sår?
Og hva er det tyske ord for drøm?
Traum.
Sår kan skape uhyrer, og du
er såret, betjent.
Er du ikke enig i
at når man ser et uhyre,
må man stanse det?
Jeg er enig.
Hva er det du gjør, elskling?
-Du må til fergen.
-Nei.
Hvis verden tror at Chuck er død,
kan de eksperimentere med ham.
Det er ett sted de ville ta ham med.
Går du dit, dør du.
Han er partneren min.
Har de sperret ham inne der,
må jeg få ham ut.
Jeg kan ikke miste flere nå.
Ikke gå, Teddy.
-Vær så snill, ikke gjør dette.
-Beklager, elskling.
Jeg elsker dette fordi du ga meg det.
Men sannheten er
at det er et jævla stygt slips.
Nei.
Ikke rør deg!
Skal du drepe meg?
Jeg skal ikke drepe deg.
Hvorfor er du våt, elskling?
-Hva sa du?
-Du vet presis hva jeg sa.
Geværet er uladd.
Sitt ned.
Tørk deg. Du blir forkjølet.
Hvor hardt såret du vakten?
Jeg vet ikke hva du mener.
Ja, han er her.
Be Dr. Sheehan se på vakten først.
Så Dr. Sheehan kom
med morgenfergen?
Ikke akkurat.
Du sprengte bilen min.
Jeg elsket den bilen.
Leit å høre det.
Sterk skjelving.
Og hallusinasjonene?
Kom deg ut herfra, Teddy.
Dette stedet betyr slutten.
Ikke ille.
-Det vil bli verre.
-Jeg vet det.
Dr. Solando
fortalte meg om nevroleptika.
Jaså? Når?
Jeg fant henne. I en hule,
ute ved klippene.
Men dere finner henne ikke.
Utvilsomt korrekt,
siden hun ikke eksisterer.
Vrangforestillingene er
verre enn jeg trodde.
Du får ikke nevroleptika.
Du får faktisk ingen ting.
Hva faen er dette, da?
Abstinens.
Abstinens? Fra hva?
Jeg har ikke
tatt en drink siden jeg kom.
Chlorpromazine.
Jeg liker ikke farmakologi,
men i ditt tilfelle...
-Chlor-hva?
-Chlorpromazine.
Det som vi har gitt deg
de siste 24 månedene.
Så de siste to årene
har noen i hemmelighet
gitt meg legemidler i Boston?
Ikke i Boston.
Her.
Du har vært her i to år. Som pasient.
Etter alt jeg har sett her,
tror du virkelig du kan
overbevise meg om at jeg er gal?
Vet du hva slags folk jeg takler?
Jeg er en US Marshal!
Du var en US Marshal.
En kopi av innleggelsesskjemaet.
Bevis for den 67. pasienten.
Du kunne ha "avslørt dette stedet".
Men du fikk visstnok aldri
tid til å se på det.
Les det.
Gjør det.
"Pasienten er meget intelligent.
Dekorert krigsveteran.
"Til stede ved frigjøringen av Dachau.
"Eks US Marshal. Voldelige tendenser.
"Viser ingen anger fordi han benekter...
"at forbrytelsen fant sted.
"Utførlige illusjoner
som utelukker erkjennelse av..."
Dette er drittprat!
Hvor er partneren min?
Vi prøver noe annet.
Din kones pikenavn var Chanal.
Ikke snakk om henne.
Jeg må.
Ser du hva navnene har felles?
Det er "firer-regelen".
Hva ser du?
Hvis du har gjort noe med Chuck...
Fokuser, Andrew! Hva ser du?
Navnene har samme bokstaver.
Edward Daniels:
Samme bokstaver som Andrew Laeddis.
I likhet med Rachel Solando
og Dolores Chanal.
Det er anagrammer.
Den taktikken virker ikke.
Du søkte sannheten. Her er den.
Ditt navn er Andrew Laeddis.
Du er Ashecliffes 67. pasient.
Drittprat.
Du ble innlagt for to år siden.
Din forbrytelse er grusom.
Du kan ikke tilgi deg selv,
så du skapte en ny identitet.
Nå ser vi på fakta.
I din historie er du ingen morder.
Du er en helt, en US Marshal.
Du har et oppdrag her.
Så alt vi sier deg om hvem du er
og hva du har gjort,
kan du avvise som løgn, Andrew.
Mitt navn er Edward Daniels.
Jeg har hørt illusjonen i to år.
Jeg kan hver detalj.
Pasient 67, stormen,
Rachel Solando, partneren,
drømmene du har hver natt.
Du var i Dachau,
men drepte kanskje ikke.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg
kunne la deg leve i din fantasiverden.
Men du er voldelig, veltrent, farlig.
Den farligste pasient her.
Du har skadet sykepassere,
vakter, pasienter.
Du angrep Noyce.
Jeg vet hva du gjør.
-Du fikk Noyce banket!
-Nei!
Hvorfor skulle jeg angripe ham?
Han kalte deg "Laeddis".
Du ville gjøre alt for ikke å være ham.
Jeg har en utskrift
av din samtale med Noyce.
"Det gjelder deg. Og Laeddis.
Det har det alltid gjort."
Meg og Laeddis, sa han.
Du spurte hva som var hendt
med ansiktet hans.
"Du gjorde det", sa han.
Han mente at det var min feil.
Du drepte ham nesten.
Direktøren og styret har bestemt
at med mindre vi kan føre deg
tilbake til mental helse straks,
vil det bli tatt skritt for at du
aldri skader noen mer.
De vil lobotomere deg, Andrew.
Forstår du?
Ja, jeg forstår.
Jeg forstår godt.
Er jeg ikke med på leken din,
så gjør Dr. Naehring meg
til et av gjenferdene.
Hva med partneren min?
Skal dere si til Marshal-etaten
at han er en "forsvarsmekanisme"?
Hei, sjef.
Hva faen er det som foregår her?
Jobber du for ham?
Beklager.
Noen måtte sørge for at du var trygg.
Du har overvåket meg.
Hele tiden.
Hvem er du? Hvem? Si det.
Kjenner du meg ikke igjen?
Jeg har vært din primærpsykiater
de siste to årene.
Jeg er Lester Sheehan.
-Jeg fortalte deg om kona mi.
-Ja.
Jeg klatret ned en klippe for deg.
Jeg stolte på deg.
Jeg risikerte alt
for å finne deg her inne. Alt!
Jeg vet det, sjef.
Tiden går fra oss, Andrew.
Jeg sverget for styret
at jeg kunne konstruere
det mest radikale, moderne rollespill
psykiatrien har utprøvet.
Jeg tenkte at hvis vi lar deg
leve ut fantasien, ville du se
hvor usant og umulig dette er.
Du har gått fritt her.
Si meg:
Hvor er nazist-eksperimentene?
De sataniske operasjonssalene?
Andrew, hør på meg.
Mislykkes vi med deg,
vil alt vi har forsøkt å oppnå her
bli brakt i vanry.
Vi er ved fronten i en krig, min venn.
Og nå er alt avhengig av deg.
Ikke rør deg!
Mitt navn er Edward Daniels!
Vekten sier meg at denne er ladd.
Sikkert at det er ditt våpen?
lnitialene mine står der.
Det er et hakk i løpet fra en kule.
Du kan ikke kødde med meg nå.
Så skyt.
Du kommer ikke bort herfra.
Andrew, ikke gjør det.
Våpenet mitt.
Hva har dere gjort med det?
Det er en leke.
Vi snakker sant.
Dolores var gal,
manisk depressiv, suicidal.
Du drakk, holdt deg unna,
avviste det alle sa.
Dere flyttet til hytta etter at hun
tente på leiligheten med vilje.
Du lyver. Du dopet meg!
Du har bare løyet!.
Barna dine, Andrew.
Simon. Henry.
Jeg har aldri hatt barn.
Din kone druknet dem
ved huset ved innsjøen.
Og den lille piken du drømmer om
hver natt.
Jeg har aldri hatt en datter.
Hun som sier
at du skulle ha reddet henne,
skulle reddet alle sammen.
Datteren din. Hennes navn var Rachel.
Benekter du at hun fantes?
Gjør du det, Andrew?
Jeg er så lei meg, elskling.
Jeg sa at du ikke skulle komme hit.
Jeg sa at dette ville bli slutten.
Her er jeg!
Vi tok ham utenfor Oklahoma.
Ti stans mellom her og Tulsa.
Jeg kunne sove i en uke
Dolores?
Elskling.
Hvorfor er du våt?
Jeg har savnet deg.
Jeg vil hjem.
Du er hjemme.
Hvor er ungene?
På skolen.
Det er lørdag, elskling.
Skolen er ikke åpen.
Min skole er det.
Herregud.
Herregud!
Å, Gud. Nei!
Kom igjen!
Vær så snill! Gud!
Vi setter dem ved bordet, Andrew.
Vi setter dem ved bordet, Andrew.
Vi tørker dem. Skifter klærne.
De kan være våre levende dukker.
I morgen tar vi dem med på piknik.
Hvis du noen gang har elsket meg,
så slutt å snakke.
Jeg elsker deg.
Gjør meg fri.
Elskling.
Vi bader dem.
-Jeg elsker deg.
-Og jeg elsker deg.
Elsker deg så høyt.
Jeg elsker deg.
Hører du meg?
Rachel, Rachel.
Hvilken Rachel?
Rachel Laeddis.
Datteren min.
Hvorfor er du her?
Fordi jeg drepte min kone.
Hvorfor gjorde du det?
Fordi hun drepte barna våre,
og ba meg om å få bli fri.
-Hvem er Teddy Daniels?
-Han eksisterer ikke.
Jeg oppfant Rachel Solando også.
Hvorfor?
Vi må høre deg si det.
Etter Dolores' første selvmordsforsøk,
sa hun til meg
at hun hadde et insekt i hjernen.
Hun kunne føle at det
trippet over kraniet hennes
og dro i ledningene, for moro skyld.
Hun sa det.
Hun sa det, men jeg lyttet ikke.
Jeg elsket henne så høyt.
Hvorfor fant du dem opp?
Jeg orker ikke tanken på
at Dolores drepte barna.
Det var...
jeg som drepte dem,
fordi jeg ikke skaffet henne hjelp.
Jeg drepte dem.
Dette er det jeg frykter:
Vi hadde et gjennombrudd før,
men du fikk tilbakefall.
-Det husker jeg ikke.
-Jeg vet det.
Du startet på ny.
Som et bånd som spiller om og om
igjen, i en uendelig sløyfe.
Jeg håper at det vi har gjort,
er nok til at det ikke skjer igjen.
Men jeg må vite at du
har akseptert virkeligheten.
Du kom etter meg, doktor.
Prøvde å hjelpe,
da ingen andre ville det.
Mitt navn er Andrew Laeddis.
Og jeg drepte min kone våren 1952.
-Hvordan går det i dag?
-Bra.
-Og med deg?
-Kan ikke klage.
-Hva er planen nå?
-Hva syns du?
Vi må vekk fra øya, Chuck.
Tilbake til fastlandet.
Hva som enn foregår, så er det ille.
Ta det med ro, partner. De tar oss ikke.
Stemmer. Vi er for smarte.
Ja. Vi er det, ikke sant?
Dette stedet får meg til å lure.
På hva, sjef?
Hva ville være verst?
Å leve som et uhyre,
eller å dø som et bra menneske?
Teddy?
Resync: Xenzai[NEF]
Norwegian