Tip:
Highlight text to annotate it
X
Storbritannia 870 e.Kr.
Bagsecg, vikingenes konge, slåss
mot voksende saksisk motstand.
Voldsomme sammenstøter
mellom vikinger og saksere-
-har forvandlet det sentrale England
til forrædersk mark.
Samtidig som vikingenes grep
om Storbritannia svekkes-
-kaller Bagsecg inn forsterkninger
fra over havet.
Hans yngste sønn Steinar går
i land i spissen for en ny hær.
871 e.Kr.
Steinar. Du hadde rett.
Noen av dem har faktisk hjerner!
Det er mer enn man kan si om deg,
ditt jævla udyr.
-Godt at vi fikk vætet klingene straks.
-De var bare jordbrukere.
Nå bruker de jorden i helvete.
Resten av skipene våre
kommer før det mørkner.
Ta opp hestene. Halfdan kan
komme etter når de har gått i land.
Faren min er ingen tålmodig mann.
Grim! Jokul.
Hvis det er en sakser,
går han på litt av en smell.
Dette er velkomsten.
Hva har skjedd, Vali?
Jærtegnene lovet seier, men gudene
var imot oss. Faren din er hardt skadd.
Før meg til ham.
Steinar!
-Bedre seint enn aldri.
-Jeg kom som lovet.
Er dette hæren din?
Han fikk havrevelling ved daggry.
Det lukter løk allerede. Hvis tarmene
er revet opp, kan vi ikke gjøre noe.
-Hvor lenge?
-En uke, kanskje mindre.
Hør her, Steinar.
Vi har ikke alltid vært sams,
men vi er tross alt brødre.
Når jeg blir konge,
skal jeg sørge godt for deg.
Jærtegnene sviktet oss, Steinar.
En hær på 500 mann er i kjømda.
All talen om vettugskap...er bare
et forsøk på å skjule svakheten.
Vi er her fordi vi trenger land.
Enten tar vi det,
eller så går folket vårt under.
Vi har nok tapt slaget,
men vi kan vinne krigen.
Hvem skal lede dem? Du?
I all den jævla finstasen din.
Jeg skal lede hæren vår, far.
Du er ikke mer egnet enn ham.
En gang var du kanskje det.
Men etter at moren din forsvant,
ble du en annen.
Du vendte gudene ryggen.
For du visste bedre, hva?
Jeg er sterk nok til å være konge.
Så bevis det.
Halvbroren din, horungen min...
Han nektet å gå i kamp.
Jeg fikk ham til å sverge på
å vente til jeg kom.
Du vet hva straffen er for
de som nekter å slåss. Iverksett den.
-Jeg gjør det.
-La ham være. La ham være!
Kom dere ut! Nå.
Ikke du, Steinar.
Det fins en mann som er kronen verdig.
En mann med nok mot i brystet
til å svinge gudenes hammer.
Min førstefødte.
-Du skulle drepe den som nevnte ham.
-Det er lenge siden.
Ingen vet hvor han er.
Ingen har sett ham på årevis.
Finn broren din. Finn Hakan. Kom hit
med en konge som fører oss til seier.
-Jeg trengs her.
-Jeg er fortsatt konge over deg.
Tross meg igjen,
så skjærer jeg ut hjertet ditt.
Sverg nå...
...på din mors minne.
Jeg sverger.
-Har du gått fra vettet?
-Jeg avla en ed.
-Eder er hestemøkk!
-Jeg bryter ikke løftet mitt.
Hakan er sikkert død. Hvis han ikke
er død, er han enda veikere til sinns.
Hvem vet hvor faen han holder til?
-Du vet det.
-Det er for farlig.
Da må du vite hvor han befinner seg.
Om det var sant at jeg visste det,
hvorfor skulle han komme tilbake?
-Det er kongens befaling.
-Kongen er død om en uke!
Vent litt. Hold deg her
og gjør krav på kronen når han dør.
Vi støtter deg mot Harald.
Tenk på det.
Jeg talte sant da jeg sa
at jeg ikke vet hvor Hakan er.
Jeg kan finne den siste som så ham,
men det spørs om han er til noe hjelp.
-Hvor skal dere?
-Det raker deg ikke. Slipp oss forbi.
-Ikke faen.
-Du vet ikke hvor vi skal.
Vi skal til Black Mountains
for å lete etter Ivar Beinlaus.
-Han hogg visselig hodet av seg.
-Eller skapte seg om til en bjørn.
-Hva vil du med den kuksugeren?
-Han kan føre oss til Hakan.
Det er to dagers ritt gjennom
saksisk land. Så er det uvisst.
-Syns dere at vi er feige?
-Det høres sånn ut.
I så fall får dere smake på øksa mi.
-Beina sier at vi skal ri sammen.
-Sa beina det?
Hvor langt av sted kommer dere?
Ta oss med, så dobles oddsene.
Ikke du, Vali.
-Hvorfor ikke?
-Sverdet ditt er slapt som kuken din.
-Ta meg med, Steinar!
-Hold øye med Harald.
Rapporter til meg når jeg er tilbake.
Sola går ned.
Vi må finne et sted å holde rast.
En gang
var Hakan og Ivar sammen om alt.
Faren min red med dem en gang.
Det ble et blodbad.
Da Hakan ble vist bort,
så folk ublidt på Ivars framferd.
Han ga seg i veg etter Hakan.
Hvorfor kalles han "beinlaus"?
Man kunne aldri se kuken hans-
-for den var støtt på veg
opp i ræva på en unggutt.
-Han kjenner visst ingen smerte.
-Men det gjorde ungguttene!
Jeg har slåss ved hans side
et par ganger.
Samme hva folk tror om Ivar nå,
var han et skue på slagmarken.
-Det var begge.
-Hvorfor viste far bort Hakan?
-Han brakte ulykke.
-Faren din hadde sine grunner.
-Hva han gjorde, spiller ingen rolle.
-Jo, om han skal bli konge.
Steinar, det er meg!
-Du får deg sjøl drept!
-Jeg gjorde som du sa.
Jeg fulgte etter Harald. Han red ut
og talte med saksernes konge.
-Den jævla slangen!
-Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
-Du gjorde det rette.
-Ri tilbake nå.
Nei, det er for farlig. Vali rir
med oss. Gi ham mat, Grim.
Vi rir tilbake
og skjærer ballene av Harald.
-Nei! Vi fortsetter nordover.
-Steinar...
-Harald har avtalt med sakserne.
-Våre menn vil aldri støtte Harald.
Skal vi klatre i fjellet mens Harald
selger kvinnene våre til bøndene!
Kvinnene våre er tøffere enn Harald.
Grim...
Ingen tvang deg med.
Ingen tvinger deg til å bli.
Jeg vet at du strever med troen.
Du fornekter guder og kunnige,-
selv du vet at en ensom rytter
i fullmånen varsler ille for oss.
-Han er ung og har god teft.
-Han fører død med seg.
Jeg vender ham ikke ryggen
bare fordi du er overtroisk.
En mann som ikke tror på jærtegn,
vet han egentlig hva han tror på?
Han kan tro på seg sjøl.
Nei!
Vi bør fortsette.
***!
Du har rett.
-Slipp henne.
-Ikke faen, hedning!
-Går det bra?
-Jævla gærne kjerring.
Nå drar vi.
-Hestene kan ikke gå lenger.
-Da fortsetter vi til fots.
Pass hestene så lenge, Vali.
Ikke tenn opp bål.
Bål lokker troll ut av hulene.
Slapp av. De eter bare jomfruer.
De eter alle om de sultne nok.
Apropos troll,
har søsteren din det bra?
-Ta deg bak, Grim.
-Ja, det gjorde jeg med henne.
Det svir fortsatt når jeg ***.
-Vi er tilbake ved morgengry.
-Steinar.
-Takk.
-Vi er brødre.
Hva var det?
Kanskje vi skal vente
til det blir mørkt?
Noen skapninger frykter månen.
Det er tryggere da.
-Ivar! Det er meg - Hagen Grettison.
-Jeg er Steinar, sønnen til Bagsecg.
Vad faen gjør du her, prins?
Vil du kødde med meg?
Det vedder jeg på.
Ivar! Kongen er døende.
Vi trenger din hjelp.
Alle dør en gang.
Du da, prinsen, vil du dø i dag?
Vi leter etter en ny konge. Hakan.
Så du leter etter broren din.
-Vet du hvor han er?
-Hvorfor i helvete skal jeg si det?
Av vørdnad.
Vørdnad er ikke medfødt, lille prins.
Du må gjøre deg fortjent til den.
Vil du gjøre deg fortjent?
Da håper jeg
at du er sterkere enn du ser ut.
-Må vi gå med på det?
-Han føler ikke smerte!
Han forteller oss det bare frivillig.
Du får tre begre og tre sjanser.
Vinner du, forteller jeg alt du vil.
Vinner jeg, drikker du.
Drikker du alle tre, taper du.
Da står du til min rådighet
i hele natt.
Den første som gir tapt eller knekker.
Kom igjen, Steinar.
-Kom igjen, Steinar!
-Kom igjen, Steinar.
Slå ham!
Drikk opp, lille prins.
Det gir deg hår på pungen.
Si at du har en plan.
Skal vi fortsette
mens kukene våre er harde?
Den første som gir tapt
eller knekker. Kom an!
-Bruk skuldra!
-Ta i!
-Kom igjen!
-Ta i!
Faen!
To nede, én igjen.
Ser det lyst ut nå, prinsesse?
Beltet, gi meg beltet ditt.
Fort. Beltet!
Slangen beskytter deg. Du kan ikke tape
med gudene på din side.
Vi passer på deg, men vi kan ikke
stanse ham uten å drepe ham.
Jeg ser fram til
å gjøre deg til kvinne.
Ikke grem deg.
Det kan hende du vil nyte det.
Den første som gir tapt eller knekker.
-Klar nå!
-Steinar!
Knekk håndleddet hans.
Kom igjen nå!
Hva sa du at du het igjen?
-Steinar.
-Du er et rasshol, Steinar!
Jeg liker rasshol.
Jeg dro ikke av egen vilje.
Jeg ble persona non grata.
Det er latin. Hakan lærte meg det.
Han er en mann å se opp til,
en stor man.
Hvorfor har dere skilt lag?
Dreper man folk i kamp,
blir man elsket.
Men liker man gutter,
blir man behandlet som spedalsk.
Går det bra, prinsesse?
Merker du fleinsoppen?
Hakan er ikke den mannen han var.
Ikke mann overhodet, faktisk.
Vi er... Vi er alle sånne...
Men han...
Han er alt det...der oppe,
det som omgir oss.
Tror du at han bare blir med dere?
For å lede folket som forviste ham,
som om han vil ense dere.
Han vet allerede at dere kommer.
Da har han ikke noe imot...
...at du forteller oss hvor han er.
Hvis jeg gjør det, kommer du til å dø.
Alle skal dø.
Skit i det, prinsesse. Ikke bare
skal jeg fortelle hvor han er...
Jeg skal føre dere dit sjøl.
Faen heller.
For svarte faen!
-Man ser gjennom skyene.
-Er det trolldom?
Trolldom fins ikke.
-Den har en inskripsjon.
-Ja.
-Hvor lærte du å lese?
-Jeg bodde i et kloster.
Der lærte jeg...mange ting.
Her. Ta denne.
Man blåser i den.
Beina viser en runestein to dagers
ritt herfra, ved fjellområdene i vest.
Han fører oss dit,
og runene viser vegen til Hakan.
-Han er en gærning.
-Ja. Men han er vår gærning nå.
-Vali!
-Først sola, og nå den rødmalte asken.
Vali!
Vali!
-Steinar.
-Vali! Går det bra?
Hva har skjedd? Hva har skjedd?
Det kom menn. I går natt.
-Jeg trodde at det var dere.
-Og du fikk ikke en skramme?
Enda et varsel. Vi gjør vendereis.
Gudene er mot oss.
-Hvem gjorde dette? Tjuver?
-Tjuver ville tatt alle hestene.
Noen kødder med dere.
Vil dere kødde med oss?
Kom igjen, da. Kom igjen!
Hvor lang tid tar det til fots, Ivar?
-Det spørs hvor hardnakka dere er.
-Hardnakka!
-Vi bør vente til månen viser veg.
-Ikke gnål om den jævla månen!
Hør.
Vali. Dere to. Vent her.
-Faen heller. Til kamp!
-Grim!
Faen!
Steinar!
Grim!
-Vi må ta opp jakten og drepe dem.
-Vi fortsetter.
-Du skulle jo vente!
-Jeg er ingen unge.
Hent jenta. Nå!
Steinar!
Steinar!
Han døde en god død.
Med øksa i handa.
Valhall vil få noe å stri med.
Man ser vidt utover fra høyden.
Gå opp og rop om du ser noe, Vali.
-Hvordan er det med Ivar?
-Han er snart ferdig.
Vi må skynde oss. Vi må finne Hakan.
Det var ingen vanlige saksere.
De var for godt rustet og trent.
-Det var ingen tilfeldighet.
-Jager de oss?
Harald kan ha gjort en pakt
med kongen deres.
I så fall er en del av avtalen
å kvitte seg med meg.
Da må de vite hvor de skal lete.
-Kanskje noen hjelper dem.
-Tror du på måner og varsler nå?
Jeg tror på det jeg ser
med mine egne øyne.
Her. Vali mistet den.
Se på inngraveringene.
Det er en saksisk mynt.
-Tjener Vali fienden?
-Eller Harald, som tjener sakserne.
For en sølvpenge?
Han er broren min!
Halvbroren. Moren hans er sakser.
Du tror visst på sunn sans og vett.
Men når du møter det, snur du deg.
-Har jeg mistet dømmekraften?
-Du flykter når du burde slåss!
Du drar på en meningslaus ferd
når du bør lede folket ditt.
Du tar parti med en svikefull horunge
framfor din eldste venn.
-Hva syns du at jeg skal? Drepe ham?
-Det vil være det beste.
Han er et barn! Tenk på det.
Tenk på de to døtrene dine.
Mørke tider krever mørke gjerninger.
Du tar feil, Hagen.
De krever lys.
Steinar!
Kom igjen!
Skynd dere!
-Vi kan ikke løpe fra dem.
-Jeg sinker dem.
Dæven.
Hva kalles du?
-Kom igjen. Du må ha et navn.
-Ta deg et tak.
Det er skuffende.
Jeg ventet meg mer av en prins.
Samme hvilken pakt du har gjort
med broren min, varer den ikke.
Bror...
Akkurat nå står vi laglig til
for å hjelpe hverandre.
Jeg kan hjelpe deg
å bli konge over folket ditt.
-Vi kan danne en langvarig allianse.
-I skyggen av korset?
I trygghet under en velvillig konge
og kirken som fremmer utdanning.
Jeg ser fordelene med utdanning.
Men når dere taler om guden deres,
får man ikke et vettig ord ut av dere.
Tygg på det.
Kom igjen, bare en slurk.
Kutt tauene. Se opp! Hogg ham igjen!
En gang til!
Enda en gang!
Går det bra?
-Hva skjedde med ham?
-Han likte ikke å bli bundet.
Hvor er Vali?
Han ble med dem for å møte deres
hellige mann og bøye seg for Kristus.
Hold ham i live.
Han må fortelle oss hvor vi skal.
Jeg drar ikke fra Vali.
Han fornektet gudene våre
og tryglet om å bli kristnet.
Slipp gutten!
Hvordan våger dere
å vanhellige Guds hus?
Dere taler om vett,
men er like overtroiske som røkla.
Legg ned våpnene og la gutten gå.
Vi skal spore dere opp og drepe dere
som de gudlause beistene dere er.
Dere legger dere i selen
for å reise disse kirkene-
-til skrekk og advarsel
for alle som kommer i nærheten.
Det er bare et rom med en dør.
Liksom et fengsel.
Steinar!
Bind dem fast der inne!
Har vi det vi trenger
for å finne Hakan?
Du holdt ord.
Hils ham fra meg.
Blikket hans trenger gjennom
sjelen din når du treffer ham.
Han vet hvem du virkelig er.
Som en gud...
...ser mennesket.
Du tror vel på gudene?
Du tror...
...på Valhall?
Ja.
Valhall...jeg kommer.
-Hvem tilhørte dette?
-Moren min.
-Hva skjedde med henne?
-Hun ble...slukt av mørket.
Som alt annet.
-Er dere ferdige?
-Gutten!
-Hva er det med ham?
-Han tok villig imot Hvitekrist.
-Var det enten det eller døden?
-Du ga ikke etter, ikke vi heller!
-Det gjør jeg ikke nå heller.
-Vali bringer ulykke.
Hvis vi ofrer ham til gudene, vil de
beskytte oss og vårt folks framtid.
Når folk tenker sånn,
har vi ingen framtid!
Han er en sviker og usling.
Han fortjener å dø.
-Pass deg.
-Ikke tving meg til å gjøre det.
Du gir meg ikke noe valg.
Gi deg!
Nei!
Nei!
Folkene i kirka, da?
Vent her.
Ikke rør! Det er ikke bare
et hode på en stokk.
Det er en skremsel. Det betyr
at vi skal holde oss borte.
-Hva er det?
-En runestein.
-Det var hit Ivar førte oss.
-Det varsler ille. Jeg mener det.
For å finne Hakan
måtte vi finne denne først.
Hva står det?
Det står ikke hvordan vi skal finne
Hakan. Vi blir advart...
...mot det som skjer om vi prøver.
-Hva betyr det?
-At vi er nærme. Ikke noe annet.
-Jeg kan ikke fortsette, Steinar.
-Det er ikke noe å frykte, Jokul.
Om jeg går inn i skogen, dør jeg.
Du dør om du nekter!
Jokul?
Agnes?
Du er ikke død.
Ikke ennå iallfall.
Vil du vite hvorfor du ikke er død?
Fordi han befalte det.
Han avgjør hvem som lever og dør.
Hvem er du?
Jeg er Ulric krønikeskriveren.
Min herres villige tjener.
Jo, Ulric...
Kan du si til herren din
at broren hans er her?
Han har ingen bror,
ingen far eller mor.
Men jeg skal si det du sa.
Kanskje det gleder ham.
Vali?
Vali. Få meg ned.
Vali, hvor er Agnes? Hvor er Jokul?
Vali?
-Du er langt hjemmefra, Steinar.
-Det er han også.
Dette er hjemmet hans!
Faren vår er døende.
Hva ser du...
...når du tenker på heimen?
Blåfargen på himmelen.
Grønnskjæret i skogen.
Angen av furutrærne.
Jeg ser ingenting.
Ingenting...annet enn mørke.
Hvorfor har du...kommet hit?
Faren vår sendte meg.
Han sendte meg for å hente deg.
Så du kan lede folket ditt.
Som konge.
Du vet ikke hva du ber om.
Men det vil du gjøre.
La festen begynne!
Venner!
Dette er en skjebnetung dag.
Dette er et enestående høve.
La festlighetene begynne!
De som fulgte meg hit...
Hva skjedde med dem?
Hei! Hvor gammel var du
da Hakan dro sin veg?
Ti, elleve.
Lurte du aldri på hvorfor?
Jeg har alltid elsket deg.
Jeg ville aldri
at vi skulle skilles fra hverandre.
Ingen mor ønsker det.
Men alt det skal forandre seg nå.
Tida er kommet da verden
skal bøye seg for hans velde.
Alle skal bøye seg for ham.
Bøye seg for kongen.
Gjør knefall for kongen!
Fornekter du ham?
Jeg fornekter ham.
Våger du å tvile på kongen din?
Våger du å tvile på herren din?
Dine tvil skal feies til side.
Han skal leve til evig tid.
Og du skal gå til grunne.
Steinar?
Hvor er Hakan?
Han skulle finne broren sin og vender
hjem med hodet hans i en sekk!
Du skulle finne en konge.
Du fant visst en.
-Hvor mange mann er det i leiren?
-Seks hundre og femti.
-Hvor mange kan vi samle før daggry?
-Noen hundre til.
Og hvor langt unna
står den saksiske hæren?
Ikke lenger enn en dags ritt.
Godt. Vi rir ut i grålysningen.
Gap opp.
Svelg den!
Tekst: Martin Jæver
www.undertext.com