Tip:
Highlight text to annotate it
X
Her kommer de.
Jeg vil ha foreldrene
og den nærmeste familien.
Smil. Så fint!
Gratulerer!
Nå er det gjort.
Du og Betty har vært uatskillelige
siden dere møttes i Dr. Scotts klasse.
For å være helt ærlig
var hun grunnen til at jeg møtte opp!
Er dere klare?
Betty skal kaste buketten.
Jeg har den!
Det ser ut til
at det blir din tur neste gang.
- Hvem vet.
- Vi ses, Brad.
Hopp inn.
VENT TIL I KVELD
HUN FIKK SITT, NÅ ER DET HANS TUR
Vi ses, Brad.
Var ikke Betty strålende vakker?
For en time siden
het hun Betty Munroe.
Nå er hun Mrs. Ralph Hapschatt!
- Ralph er heldig.
- Ja.
Jeg gråter alltid
når jeg er i bryllup.
- Alle vet at Betty lager god mat.
- Ja.
- Ralph blir forfremmet snart.
- Ja.
- Janet...
- Ja, Brad?
Det er noe jeg vil si.
Du var faktisk...
...helt perfekt.
Du rakk fram først
og grep brudens bukett.
Å, Brad...
Jeg vil gjerne, hvis jeg får, -
- ta dere med på en merkelig reise.
Det var tilsynelatende
en vanlig kveld.
Brad Majors
og hans forlovede Janet Weiss, -
- to vanlige og friske ungdommer, -
- forlot Denton
en sein novemberkveld -
- for å besøke Dr. Everett Scott, -
- deres forhenværende lærer
og nå venn.
Sant nok
var det mørke stormskyer, -
- tunge, svarte og truende skyer
i den retningen de kjørte.
Og sant nok hadde reservedekket
åpenbart behov for luft.
Men de var jo normale ungdommer
som var ute en kveld -
- så de lot seg ikke
stoppe av en storm.
De var ute en kveld.
Det ble en kveld de kom til å huske -
- svært lenge.
Jeg har aldri gitt opp.
Det å bryte før tida
strider mot kroppens instinkter.
Men som president må landets
interesser komme i første rekke.
USA trenger en president på heltid
og en kongress på heltid.
Spesielt nå...
Det var den tredje motorsyklisten.
De setter virkelig livet på spill.
Livet er lite verdt for sånne typer.
Hva er det, Brad?
Vi må ha kjørt feil.
Hvor kom motorsyklisten fra?
Vi snur.
- Hva var det smellet?
- Vi har visst punktert.
Jeg burde
ha reparert reservedekket.
- Vent her, så henter jeg hjelp.
- Det bor ingen her.
Kjørte vi ikke forbi et slott?
- Kanskje de har telefon.
- Jeg blir med deg.
- Vi trenger ikke å bli våte begge to.
- Jeg blir med deg.
Kanskje det er en vakker kvinne der,
og så kommer du aldri tilbake.
GÅ INN PÅ EGET ANSVAR!
Det virket som
om lykken smilte til Brad og Janet.
De hadde funnet hjelpen de trengte.
Eller?
Vi går tilbake, Brad.
Jeg er kald og redd.
Kanskje de har en telefon.
Hei sann.
Hei! Jeg heter Brad Majors.
Min forlovede Janet Weiss.
Bilen vår har gått i stykker.
Får vi låne telefonen?
Dere er våte.
Ja. Det regner.
Ja.
Det er nok best at dere kommer inn.
Så snilt av deg.
Jeg er redd.
Hva slags sted er dette?
Det er nok
ei jakthytte for rike gærninger.
Denne veien.
Er det fest her?
Dere kommer på en spesiell kveld.
Det er en av herrens tilstelninger.
Så heldig for ham.
Han er heldig.
Jeg er heldig. Alle er heldige!
Ta først et hopp til venstre.
Med hendene på hoftene.
Ta først et hopp til venstre.
Med hendene på hoftene.
Si noe.
Kan noen av dere danse Madison?
- Vi går, Brad.
- Ta deg sammen, Janet.
- Men dette er ikke bra.
- Det er bare en fest.
- Jeg vil dra.
- Jeg må ringe først.
- Spør butleren.
- Vent litt.
- Vi vil ikke ødelegge festen.
- Dette er ikke handelskammeret!
De er nok utlendinger.
Kanskje de danser folkedans.
Jeg fryser og jeg er redd!
Jeg er her, så ikke vær redd.
Fint at vi fikk tak i deg.
Får vi låne telefonen?
Vi har det travelt.
Vi skal bare si hvor vi er
og gå tilbake til bilen.
Vi vil ikke være til bry.
Takk.
Tusen takk.
Vi sparer essene til tida er inne.
Ikke ha det så travelt.
Jeg heter Brad Majors, og dette er
min forlovede Janet Weiss.
Og du heter..?
Dere får adgang
til Franks laboratorium.
Flere ville gitt høyrearmen for det.
- Sånne som deg kanskje?
- Jeg har sett det.
Herren liker ikke å vente.
Få opp farten!
Er Frank ektemannen din?
Han kommer aldri til å gifte seg.
Vi er bare tjenerne hans.
Magenta!
Columbia!
Gå og hjelp Riff Raff.
Jeg tar hånd om...
Brad Majors.
- Min forlovede Janet Vice.
- Weiss!
Enchantê.
Så hyggelig.
Sjarmerende undertøy.
Men ta på dette.
Da vil dere ikke føle dere så utsatt.
Det er ikke ofte vi får gjester
som tar imot gjestfriheten vår.
Vi vil bare låne telefonen,
for svingende!
Men du overhører det!
Ikke vær utakknemlig.
Du er så full av kraft, Brad.
For en perfekt mann.
Så dominerende.
Du må være stolt av ham.
Ja, det er jeg.
- Har du noen tatoveringer?
- Nei, slett ikke.
Hva med deg?
Alt er klart, herre.
Vi venter bare på klarsignal fra deg.
I kveld, kjære gjester, -
- får dere se et gjennombrudd
innen biokjemisk forsking.
Og paradiset vil bli mitt!
Det var merkelig.
Plutselig...
...får man et gjennombrudd.
Det ser ut til
at brikkene faller på plass.
For en idiot jeg har vært.
Svaret lå der hele tida.
Det måtte en liten ulykke til
for at det skulle skje.
En ulykke!
Så oppdaget jeg hemmeligheten.
Den siste ingrediensen.
Gnisten -
- som gir liv.
Ja...
Jeg har kunnskapen.
Jeg kjenner hemmeligheten -
- ved selve livet!
Dere forstår... Dere er heldige.
For nettopp i kveld -
- blir min vakre skapning født!
Sett på lydoscillatoren!
Og øk reaktorkraften -
- tre trinn til!
- Å, Brad!
- Det er ingen fare, Janet.
Å, Rocky!
Du kan ikke oppføre deg sånn
den første dagen!
Men du er utrolig vakker.
Jeg tilgir deg.
- Jeg elsker suksess!
- Han er ditt verk.
- Viljen din har seiret.
- Han er ålreit.
Ålreit?
Ålreit?!
Vi kan bedre enn som så.
Brad og Janet.
Hva syns dere om ham?
Jeg liker ikke menn
med så mange muskler.
Jeg lagde ham ikke til deg!
Han er en sann atlet.
DYPFRYSER
Eddie!
Topp fest!
En klassiker...
Vennen min!
Ikke vær lei deg.
Det var et barmhjertighetsdrap.
Han hadde en viss naiv sjarm,
men ingen muskler.
Enkelte hevder
at livet er en illusjon, -
- og at virkeligheten bare er
et fantasifoster.
I så fall er Brad og Janet trygge.
Men da verten
og skapningen hans forsvant -
- inn i vertens dystre brudesuite, -
- ble de urolige og ille til mote.
Følelsen vokste
da de andre gjestene dro, -
- og de ble vist til hvert sitt rom.
Hvem er det?
- Det er bare meg, Janet.
- Kom inn, Brad.
Å, Brad!
- Ja, elskede! Men tenk om...
- Det ordner seg.
Jeg håper det.
- Det er jo deg!
- Ja. Er det ikke deilig?
Ditt beist!
Hva har du gjort med Brad?
Ingenting. Burde jeg gjøre noe?
Du lurte meg! Jeg ville aldri...
Jeg vet det.
Men det er da ikke så ille?
Det er faktisk ganske deilig.
Så mjuk, så sensuell...
Brad!
Brad sover nok nå.
Vil du at han skal se deg sånn?
Det er din skyld!
Jeg ville spare meg til ham.
Du er sikkert ikke oppbrukt ennå.
- Lover du at du ikke sier noe?
- Kors på halsen.
Det er ikke bra å være her, Brad!
Det ødelegger oss.
Vi drar i morgen tidlig.
Du er så sterk og beskyttende.
- Du!
- Ja. Er det ikke deilig?
Hva har du gjort med Janet?
Ingenting. Burde jeg gjøre noe?
Du lurte meg.
Jeg ville aldri ha gjort det!
Jeg vet det, men det er ikke så ille.
Jeg tror du kommer til å like det.
Så mjuk, så sensuell...
Janet!
Janet sover nå.
Vil du at hun skal se deg sånn?
Det er din skyld!
Jeg trodde at det var ekte varer!
Bare innrøm det.
Du likte det, ikke sant?
Nytelse er ikke forbudt.
Du har kastet bort mye tid.
Janet får ikke vite noe.
Lover du det?
Jeg sverger ved min mors grav.
Rocky har slitt lenkene
og er forsvunnet.
Han er et eller annet sted
på slottet.
Magenta har sluppet løs hundene.
Jeg kommer!
Hva er det som skjer? Hvor er Brad?
Hvor er alle sammen?
Å, Brad!
Elskede. Hvordan
kunne jeg gjøre dette mot deg?
Skulle ønske vi ikke hadde dratt!
Skulle ønske
bilen ikke hadde gått i stykker.
Skulle ønske vi var sammen
med venner eller friske personer.
Å, Brad!
Hva har de gjort med ham?
Hvordan kunne du..?
Du er jo skadd.
Gjorde de det mot deg?
Jeg skal forbinde sårene.
Så, så.
"Emosjon: uro
eller forstyrret sinnstilstand, -
- lidenskapelig eller opphisset."
Det er en mektig
og irrasjonell herre.
Etter det Magenta og Columbia
så på tv-skjermen, -
- rådde det ingen tvil om
at Janet var slave av den.
Stå på, Janet!
Er hun..?
Nåde!
Hvordan skjedde det?
Du skulle jo passe på ham!
Jeg var bare borte en kort stund.
Se om du kan finne ham
på skjermen!
Herre.
Vi har besøk.
Scotty!
- Dr. Everett Scott.
- Kjenner du jordvesenet...ham?
Ja.
Han er tilfeldigvis en gammel venn.
Jeg forstår.
Da er ikke dette tilfeldig.
Du kom hit med vilje.
Bilen gikk i stykker.
Jeg snakket sant!
Jeg vet hva du sa.
Men Dr. Everett Scott...
Navnet er ikke ukjent for meg.
- Han var lærer på Denton High.
- Og nå jobber han for staten.
Han undersøker det
dere kaller ufoer!
- Stemmer ikke det?
- Kanskje det.
Inntrengeren kommer inn.
Han er nok i zenrommet.
Skal vi spørre ham selv?
Scott!
Frank N. Furter! Så treffes vi endelig.
- Dr. Scott!
- Brad! Hva gjør du her?
Ikke prøv deg, Dr. Scott. Du vet godt
hva Brad Majors gjør her.
Det inngikk i planen at han
og hun skulle sjekke forholdene.
Dessverre for dere alle
er planene endret.
Jeg håper du er tilpasningsdyktig.
Jeg vet at Brad er det.
Brads nærvær er en overraskelse.
Jeg leter etter Eddie.
Eddie? Jeg har sett ham...
- Hva vet du om Eddie?
- Jeg vet mye om mange ting.
Eddie er tilfeldigvis nevøen min.
Dr. Scott.
- Janet!
- Dr. Scott!
- Brad!
- Rocky!
Hør her! Jeg skapte deg.
Og jeg kan knuse deg like lett!
Middagen er servert!
Utmerket.
Med tanke på omstendighetene
kan man kle seg som man vil.
Mat har alltid vært viktig
i livets ritualer.
Det å bryte brød,
den dødsdømtes siste måltid, -
- og nå dette måltidet.
Tilsynelatende uformelt...
...men tonen er ikke gemyttlig.
Skål.
For venner som ikke er her.
Og for Rocky.
Skal vi..?
Vi skulle snakke om Eddie.
Eddie!
Det er et sensitivt tema.
Vil noen ha en skive til?
Ha meg unnskyldt.
Det var verre enn fryktet.
Romvesener!
- Dr. Scott!
- Fortsett, Dr. Scott.
Eller skal jeg si Dr. Von Scott?
Hva mener du?
Ingen fare, Brad.
Å, Rocky!
Hvordan kunne du?!
Den veien!
Hold munn!
Jeg kan ikke bevege føttene!
Jeg kan ikke bevege hjulene!
Vi er som limt fast.
Ja, nettopp!
Skjelv av skrekk, småkryp!
Vi sitter fast.
Jordboere er ikke noe enkelt mål.
Er lydtransformatoren et slags
fysiomolekulært transportmiddel?
- Mener du..?
- Ja. Vi har jobbet med den selv.
Men vennen vår har visst
fullendt den.
Den kan bryte ned fast materie -
- og føre den
gjennom verdensrommet -
- og kanskje gjennom tida!
- Havner vi på en annen planet?
- Ikke vær dum, Janet!
Så skrek hun:
Hold opp!
Herregud! Jeg holder ikke ut mer.
Først dumper du meg til fordel
for Eddie, og nå vil du ha Rocky.
Du bare utnytter folk!
Jeg elsket deg. Hører du det?
Og hva har jeg igjen for det?
Ingenting!
Du suger ut all kjærlighet
og alle følelser i andre.
Jeg har fått nok!
Du må velge mellom meg og Rocky.
Det er ikke så enkelt å more seg.
Det gjør til og med vondt å smile.
Barna mine motarbeider meg.
Rocky oppfører seg
akkurat som Eddie.
Det var nok dumt
å dele hjernen hans mellom dem.
Jeg er lei av dette stedet!
Når skal vi tilbake til Transylvania?
Jeg er svært takknemlig mot deg
og din bror Riff Raff, Magenta.
Dere har tjent meg vel.
En slik lojalitet bør belønnes.
Når jeg er i rett humør,
kan jeg være svært sjenerøs.
Jeg ber ikke om noe, herre.
Og du skal få det i overflod!
Kom. Vi er klare for forestillingen.
Og ved en merkelig tilfeldighet -
- bestemte skjebnen at Brad
og Janet skulle få treffe Dr. Scott.
Men det skjedde på en måte
som ingen av dem kunne forutsett.
Få timer
etter at Brad og Janet forlovet seg, -
- hadde de smakt forbudt frukt.
Det beviste at verten var
en mann med lav moral -
- og god overtalelsesevne.
Hvilke andre ydmykelser
skulle de utsettes for?
Og hvilken forestilling
var det snakk om?
I et tomt hus -
- midt på natta.
Hvilken djevelsk plan hadde
slått rot i Franks gale fantasi?
Man kan undre seg.
Det var i hvert fall klart -
- at det ikke ville
bli noen søndagsutflukt.
Vi må
komme oss ut av denne fella...
...før dekadansen tømmer oss
for viljekraft.
Jeg må være sterk
og prøve å holde ut.
Ellers kan jeg bli splitter pine gal.
Og livet mitt blir en lang...
...gledesdans!
Vent!
Jeg kan forklare...
Så sentimentalt.
Og overmodig gjort av deg.
Da jeg sa at "vi" skulle
dra tilbake til Transylvania, -
- mente jeg bare Magenta og meg.
Beklager hvis jeg uttrykte meg
klossete, men du forstår...
Du skal være igjen her.
lallfall i ånden.
- Det er en laser.
- Det stemmer, Dr. Scott.
Den kan avgi
en stråle av rein antimaterie.
Har du tenkt å drepe ham?
- Hva har han gjort?
- Samfunnet må beskyttes.
Ja nettopp, Dr. Scott.
Tida er inne, Frank N. Furter.
Ta farvel med alt dette, -
- og hils på glemselen.
Nei...
Nei!
Du drepte dem.
Men jeg trodde du likte dem.
De likte deg.
De likte ikke meg!
Det har de aldri gjort!
Du gjorde det rette.
En avgjørelse måtte tas.
Det var bra gjort.
Dr. Scott...
Beklager det med nevøen din.
Eddie?
Det var nok best sånn.
Du bør dra nå
mens du fortsatt har sjansen.
Vi skal stråle hele huset tilbake
til planeten Transseksuell -
- i Transylvaniagalaksen.
Gå.
Nå!
Vårt edle oppdrag
er nesten fullført, min...
...vakre søster.
Snart skal vi vende tilbake
til vår elskede planet.
Søte Transseksuell!
Nattas rike.
Tenk å få synge og danse
til ditt dystre refreng.
Å ta det...
...skrittet til høyre!
Vår verden...
...skal danse nok en gang!
De kryper på planeten vår.
Insektene...
...som er vår menneskelighet.
De har
mistet ethvert begrep om tid...
...og rom.
De aner ikke hva det innebærer.