Tip:
Highlight text to annotate it
X
Luftfartsverket er her
angående den bristen.
Utmerket. Takk.
Bristen er der.
- Vi bør vel kjøre algoritmene?
- Nei.
- Vil du avvente spektrometertestene?
- Nei.
Hei.
Hva sier du til middag i kveld?
Går vi ut, bryter vi magien.
Ok.
Jeg vil våkne sammen med deg -
- fru Smith.
Jeg vil i det minste se hvor du bor.
Jeg bor her -
- hr. Smith.
- Sentrum politistasjon.
- Betjent Nunally, takk.
Han kommer på vakt kl. 1 8.
Kan noen andre hjelpe?
Jeg treffer ham senere. Takk.
God dag, Ciro.
Hei.
- Du er tidlig hjemme.
- Ja.
Det kom plutselig over meg.
Er alt i orden?
Jeg trenger en klem.
Jeg har sett på deg mens du sover.
Litt ekkelt.
I blant tenker jeg på deg
på jobben, og blir -
- helt overveldet.
Jeg blir naglet til jorden av en tung
følelse av hvordan ting forandres.
- Har du det slik med meg?
- Jeg orker ikke en sånn kveld.
Jeg prøver å beskrive mine følelser.
Lyder ikke som følelser.
Hvordan lyder en følelse?
Du tror du er klokere
enn meg. Gir det makt?
Nei, avmakt.
Kanskje vi bør snakke.
Nei.
Som du vil.
Jeg skifter og lager middag.
Jeg elsker deg.
Jeg vet det.
Gjør han?
Hr. Smith.
- Jeg er lei for det.
- Ikke vær det.
Viten er smerte.
En gammel kjenning.
Men jeg får da noen gleder
i bytte for smerten.
Hr. og fru Crawford?
Ert alt i orden?
Er dere der?
- Så du noe som helst uvanlig?
- Bare Crawfords.
- Ingen andre?
- Nei.
- Står til, Flores?
- Bra, som vanlig.
Ett mulig vitne. Gartneren Ciro.
Dette er betjent Nunally.
Hei.
Hva vet vi?
- Hr. Crawford?
- Hvem er dette?
Robert Nunally.
Gisselforhandler i Los Angeles-politiet.
Hr. Crawford?
Greit . . .
Dere to, bli med.
Kom alene.
Hr. Crawford?
Nå åpner jeg døra på gløtt.
Kan jeg kalle deg Rob?
Hvis du vil.
Mange vampyrer der ute.
Hvis du gir meg våpenet ditt
kan jeg lytte bedre til deg.
Ikke noe blinkskudd det der.
For å si det slik.
Jeg gjør det hvis du gjør det.
Begge legger ned våpnene -
- og trekker oss unna.
Så kan du lytte når jeg snakker.
Da legger du ned våpenet først.
Du har mitt ord. Alle gir litt,
så prøver vi å finne en løsning.
En lykkelig slutt.
Gartneren sier at din kone . . .
- Ted.
- Hva?
Kall meg Ted.
Fint. Ted.
Hvor er din kone, Ted?
- Er hun all right?
- Tror ikke det.
- Jeg skjøt henne.
- Du skjøt din kone.
Jeg gikk helt i svart, -
- tok pistolen
og skjøt henne i hodet.
Jeg vet det var galt.
Hører du etter?
Herregud . . .
Pulsen finner du lettest i lysken.
På innsiden av låret.
Stikk hånda oppunder skjørtet,
og der er den.
Kutt ut!
En person skutt!
Hun har puls.
Rob. Bra jobba.
- Jeg vil være til stede.
- Vi har kontroll.
Jeg vet det.
Jeg vil bare være der.
Ha en vanntett sak
før statsadvokaten får den.
Ikke skrik, Phil. Jeg ringte
av høflighet, og nå prøver du . . .
Nei, jeg reduserer ikke tiltalen.
Jeg har saker i kø, men din klient
drepte uansett sin svoger.
En golfulykke?
Han eier én klubbe, ingen baller,
og de var i en trappeoppgang -
- i en ulovlig spillehall.
Sees i retten.
Ikke jeg,
men noen herfra kommer garantert.
Beachum her.
Hei.
Det gjorde jeg ikke. Ja.
Wooton Sims?
- Wooton Sims?
- Hysj.
Kort varsel er helt fint.
Antrekk smoking? Fint.
Og når? Fint.
Hils henne og si takk.
- Hvor ofte sa jeg ''fint''?
- Drittsekk.
Hvordan fikk du jobb
hos Wooton Sims?
- Ignorer ham.
- Jeg har vært her 5 år.
- Eksamen fra USC.
- Jeg trenger en smoking.
- Går det på dagen?
- Selvsagt.
- I dag, altså? Tar du det?
- Greit.
- Dette har dekning.
- Hvor skal du?
Burt Wooton ba meg i operaen.
- ''Burt''?
- Han ba meg kalle ham det.
Smokingen bør matche kontoret hans.
Klassisk stil.
Husk mansjettknapper
og knebeskyttere.
- Ikke mye klassisk.
- Lytt til ekspertisen.
Gud vil snakke med deg.
- Vår gud?
- Som er i femte etasje.
Beachum, hr. statsadvokat.
- Sitt ned.
- Takk.
William uten-mellomnavn Beachum.
Du har vunnet 97 % av sakene dine.
- Imponerende.
- Takk.
De dårlige sakene overlot du til andre.
Vel . . .
Jeg tok tre nye
for hver jeg ga bort.
De hadde for mye,
og jeg hater å tape.
Wooton Sims vinner ikke alltid.
Å jobbe der er en seier i seg selv.
Du trenger et mellomnavn.
- Hva?
- De spiller squash og har mellomnavn.
Ofte mors pikenavn.
Min mor beholdt pikenavnet.
Du hører til her.
Jeg har ikke jobbet så hardt
bare for å bli her.
Tenkte nok det.
Nå har du rettserfaring, kunnskaper -
- og en fet jobb i det private.
Snart egen losje på basketballkamper.
- Kan Los Angeles by tilby noe mer?
- Nei, det er det hele.
Det er et belte.
Til å ha rundt livet.
Du fikser det? Bra.
- Ta telefonen, Willy.
- Hva er det?
Drapsforsøk.
Skjøt kona, som er i koma.
Fengslingsmøte kl. 1 5.00.
- Om et kvarter . . . !
- Du jobber faktisk her ennå.
- Finn en annen.
- Alle er opptatt.
De har fingeravtrykk på våpenet, -
- og en tilståelse.
Bare la ham erklære seg skyldig.
- En ekte tilståelse?
- Uforbeholden og undertegnet.
- Kom igjen nå.
- Ja vel. Men problemet er . . .
Hvis de vil krangle,
får det skje utenfor.
Beklager, dommer.
Hr. Beachum.
Endelig en som kler seg propert.
Beklager, dommer.
Det er en lang historie.
Varetektsfengsling
av Theodore Crawford.
Det offentlige forsvarer ham her,
men han vil ha egen forsvarer senere.
Hr. Crawford,
De er tiltalt etter paragraf 664/1 87.
Altså drapsforsøk.
Tillater De at vi går rett på sak?
- Det gjør du.
- Hvordan erklærer De Dem?
Ikke skyldig.
Jeg vil også føre saken min selv.
- De da kan lett finne en advokat.
- Jeg vil gjøre det selv.
- Et ord med min klient . . .
- Jeg er ikke din klient.
Tiltalen er svært alvorlig.
Jeg anbefaler advokatbistand.
- Takk, men jeg har rett til dette.
- Husk at det ikke gir ankegrunnlag.
Jeg forstår det.
Har aktor innvendinger?
Vi har både en muntlig og
en undertegnet tilståelse.
Jeg vil råde hr. Crawford til å finne . . .
. . . en kompetent forsvarer.
- Vil De ombestemme Dem?
- Overhodet ikke.
- Det blir et sirkus.
- Takk for omtanken for retten, 007.
Dessverre er han skattebetaler -
- med full rett
til å prøve å manipulere loven.
Om hr. Crawford
vil føre saken selv, tar det tid.
Jeg kommer dessverre ikke
til å være her.
Jeg godtar varetekt og ber om
at saken kommer opp snarest.
Hjelper det?
Statsadvokaten
finner nok en annen.
Jeg liker Beachum.
Hr. Beachum.
Han liker deg.
Strålende.
Crawford forstår klart
sine rettigheter og plikter.
Du avgjør, Beachum.
Hvorfor ikke?
Saken kommer opp snarest mulig.
Beachum.
Du er god, sier de.
Jaså?
Hvem er du?
Betjent Nunally.
Crawford tilsto for meg.
Hva kan jeg gjøre for deg?
Skal du føre aktoratet?
Du er visst på vei ut.
Men ta dette alvorlig.
Noe er seriøst galt
med mannen.
Du mottok tilståelsen?
Og avvæpnet ham?
- Ja.
- En opplagt sak.
Ikke bekymre deg.
Bourbon.
Takk.
Er du en hai?
- Hva behager?
- Du har sirklet en halv time.
Dør du av å stanse?
Ja, jeg er en hai.
Er du også?
- Hilste du på Burt?
- Han snakker med ordføreren.
- Kjenner jeg deg?
- Nikki Gardner.
Din nye sjef.
Som sendte invitasjonen.
Ville møte den mystiske
mannen Burt hadde funnet.
Jeg kjenner ham knapt.
Hver partner har sine
seniormedarbeidere.
De igjen har juniormedarbeidere.
Jeg har tilsyn med deg
og lærer deg firmalabyrinten.
- Som en mentor.
- Heller tilsynsfører.
Vil du skremme meg?
Et spørsmål.
Bare spør.
Vår seniormedarbeider Calvin Tyler . . .
Han var på vei opp.
Du var aktor mot hans klient.
Plutselig fikk Calvin sparken.
Og Burt Wooton,
som aldri intervjuer noen, -
- sier at du begynner om du uker.
Calvin ba for klienten.
Mot et møte med Wooton
lovte jeg å tape saken.
Han ordnet med møtet.
Men han kom uforberedt i retten.
Klienten fikk full dom,
og jeg fikk møte Wooton.
Burt.
Det var . . .
Så du gjorde ikke noe galt.
Jeg var ikke helt ærlig overfor Calvin.
Skal du ta den?
Alle jeg vil snakke med er her.
Velkommen til Wooton Sims.
Det er Flores. Dårlige nyheter.
- Våpenet er verdiløst.
- Hva mener du?
Det er ubrukelig som bevis.
Har aldri vært avfyrt.
Aldri avfyrt?
Det er våpenet fra huset?
Og tilhører tiltalte.
Kjøpt for en måned siden.
Han var ikke ute av huset.
Han var isolert der
fra han skjøt til han ble arrestert.
Pistolen må være der.
Ikke fortell meg noe annet.
Finn den.
Send et team i morgen.
Ikke ennå.
Alt gikk så fort. Jeg antok vel -
- at det var slik interiøret skulle se ut.
Hvordan ser de andres kontorer ut?
Så hva er forskjellen på
engelsk og italiensk?
Jeg vet at det er to land.
Jeg snakker om stilen.
Vent et øyeblikk.
Hva slags stil
kaller du dette?
Postmorderne.
Jeg vet det når jeg ser det.
Kl. 1 4? Jeg kan ikke . . .
Jo, jeg kan.
Takk.
Hva er dette?
- En . . . greie. Som gjør ting.
- Har han laget den selv?
Crawford? Ja.
Passer til Glock .45-eren
vi fant på åstedet.
Ingen tegn til andre våpen.
Ikke kruttslam på hendene
eller blod på klærne.
Fire hylser
tørket rene for fingeravtrykk.
Fire skudd manglet i kassen.
Fire hylser på gulvet.
Og våpenet var aldri avfyrt.
Han prøver å forvirre oss.
Hun er pen.
Våpenet finnes her i huset.
Han kan ha brukt hansker.
Han rakk å skifte.
Våpenet er her.
Huset var under oppsikt,
og han var aldri ute.
Jeg kan ta feil, men våpenet
fikk neppe små bein og løp ut selv.
Trenger du flere mann, så gjerne det.
Uføreforsikring.
De fleste av våre ansatte har det.
Kontrakten med djevelen
må undertegnes i blod.
Jeg ville bare passe på
at du får alt du trenger.
Jeg får mer enn jeg trenger.
Jeg er sent ute. Slår du følge?
- Jeg sender ham tilbake.
- Greit.
- Vi skal se på møbler og fargeprøver.
- Det lød som en meny.
- Den er fin.
- Enig.
- Ikke lilla.
- Overlat det til meg.
- ''Mer enn du trenger''?
- Jeg mente møblene.
Du får se lite til dem.
Om to uker drar vi alle til Chicago.
- Hva skjer der?
- Warfield.
Bioteknologen som stjal 300 millioner
fra eget selskap?
Bioteknologen som ikke ante
hva finansdirektøren gjorde.
Akkurat.
Dette er en prøve.
Gi ham en ildprøve, sa Burt.
Jeg er bra på ildprøver.
Du må lese åtte måneder
med høringer på to uker.
- Greit.
- Og avslutte din gamle jobb.
Ikke tenk på det.
- Ja?
- Til Beachum.
Nei, Danny. Meningen er
at ting skal ut herfra.
Er det?
Beklager.
Ta en seigmann.
- Hvilken farge?
- Gul.
Den har popcornsmak.
- Takk uansett.
- Du er advart.
Danny, dette er ikke . . .
NEI
Sånn.
Beklager dette.
- Hvordan har min kone det?
- Vet ikke.
Har sikkert vært bedre.
Man skal visst snakke til folk i koma.
Spille musikk. Det kan nå fram.
Men du er vel
for opptatt med Warfield-saken?
Hva behager?
Jeg dømmer deg ikke.
Ikke med din bakgrunn.
Jobbet deg gjennom
en utkantutdannelse.
Skrev oppgaver
for Princeton-studenter.
En halv million i gjeld
og 97 % domfellelser.
- Du fortjener det.
- Hva har du drevet med?
- Jeg kan bruke privatdetektiv.
- Ikke mot meg.
- Du etterforsker meg.
- Du skjøt din kone.
Påstår dere.
Loven erkjenner bare
det som bevises i retten.
Jeg spiller ingen spill.
Du må nok det, småen.
Er dette et forsøk på
å kommunisere?
- Du sendte noen papirer.
- Det kalles innsyn.
Påtalemyndigheten
må legge fram bevismaterialet -
- så tiltalte kan forsvare seg.
Dere har jo ikke funnet noe.
Det er også et synspunkt.
Et annet er at jeg har alt.
Våpenet, for eksempel?
Det trenger jeg ikke.
Gjør det noe
om jeg kaller deg Willy?
- Nei.
- Nei . . .
Willy . . .
Jeg vil ha deg som forsvarer.
Jeg betaler godt.
Jeg er aktor.
Du får en sjanse
til å komme deg ut av dette i tide.
Jaså.
Er du gal?
Etter råd fra advokat
svarer jeg ikke.
Takk for tilbudet,
men jeg blir der jeg er.
Iallfall en uke til.
Du vil trenge denne.
Og dessuten en liste over vitner.
Vitner får du føre.
Det akter ikke du?
Jeg er uskyldig
til det motsatte er bevist.
- Dette gir deg ikke ankegrunnlag.
- Hva så?
- Jeg får en jury og alt det der.
- Ja visst.
Min bestefar var eggbonde.
Ikke en vond barndom, vel?
Jeg gjennomlyste eggene.
Holdt dem mot lyset og så etter brister.
Alle egg med brister
skulle i kurven til bakeriet.
Etter en time hadde jeg
300 egg i kurven.
''Hva gjør du?'' sa han.
Jeg fant alltid en brist.
Tynt skall her,
en hårfin sprekk der.
Se nøye, og du finner et svakt
punkt der det omsider sprekker.
- Du ser etter mitt?
- Jeg har funnet det.
Hva er det?
Du er en vinner.
- En spøk på min bekostning.
- Vær sikker, småen.
Når var dette?
- Hun gikk inn ved femtida.
- Så du hr. Crawford før det?
- Ja.
- Når?
Tidligere enn vanlig.
Kanskje kl. 16.
Parkerte han utenfor?
Nei, alltid i garasjen.
Han passer på bilen.
Han er en forsiktig mann?
Å ja. Alltid.
Takk.
Ingen flere spørsmål.
Hr. Crawford?
Ja, dommer?
Hei, Ciro.
Det er Deres tur
til å kryssforhøre vitnet.
Nei takk. Ingen spørsmål.
- Når kom du?
- 1 7. 1 2 presis.
Vi tilkalte spesialstyrken pga.
gisselsituasjonen.
- Jeg prøvde dørtelefonen.
- Noe svar?
Nei.
Flere spesialstyrker ankom.
Vi slo ring om huset
og holdt det under oppsyn.
Beklager, hr. Beachum. Dommer.
- Huset var omringet ganske raskt?
- På alle kanter.
Og ingen av dere
så noen gå inn eller ut?
- Nei.
- Hva skjedde så?
Kulen rev opp
frontal- og tinninglappen -
- og sitter ved høyre kranievegg.
- Skadeomfang?
- Alvorlig og uopprettelig.
Kan man fastslå at en som påfører
slik skade, akter å drepe?
Et øyeblikk.
- Hr. Crawford?
- Ja?
De bør protestere.
Vitnet vet ikke hva De tenkte.
Nei takk.
Fortsett.
Unnskyld.
Du la vekk våpenet ditt.
Hva gjorde Crawford så?
- Han tilsto å ha skutt sin kone.
- Han tilsto.
Virket han forvirret,
beruset eller svekket?
Nei. Han visste nøyaktig
hva som skjedde.
Betjent Nunally,
hva var hr. Crawfords ord?
Han sa:
''Jeg gikk helt i svart, -''
''- tok pistolen
og skjøt henne i hodet. ''
Protest.
- Sa De noe?
- Ja, jeg protesterer.
Hvorfor?
Vet ikke.
Ærede dommer . . .
Jeg vet ikke hva det kalles.
Det var ikke første gang . . .
Jeg kjenner ikke
den juridiske betegnelsen.
Prøv med en legmanns ord.
Knulle offeret.
De sa legmanns ord.
Dommer . . .
Hva kalles det å bli arrestert av en
politimann som har sex med din kone?
Jeg kaller det avskyelig.
Men hva vet jeg?
Hva sier du, Rob?
Pokker.
To ord, takk.
Ro i salen, takk!
Rettstjener!
- Jævla løgnhals.
- Retten tar pause.
Han skulle motsatt seg vitneførselen.
Min feil.
De ble advart.
Er ikke poenget
å få fram sannheten?
- Er det sant?
- Jeg har nettopp hørt dette selv.
Spør Nunally under ed.
Dette sporer helt av.
Hans beskyldning var vilt provoserende.
Snoken min har bevis.
Min privatdetektiv.
Han bør kanskje vitne. Han
har bekreftet, fra hoteller og vitner, -
- at min kone og Nunally hadde
et forhold. Snoken min kan dette.
Om det så var riktig?
Ditt vitne lå med offeret
og brukte vold mot tiltalte.
Han ville tvinge fram
min såkalte tilståelse.
- Kutt ut.
- Er det et juridisk begrep?
Ikke prøv deg.
Han avla full tilståelse
på politistasjonen lenge etter.
Av frykt, da min kones elsker,
som hadde banket meg opp, -
- var til stede.
Var Nunally der under avhøret?
- Kanskje. Vet ikke.
- I så fall er enhver tilståelse verdiløs.
Hr. Crawford tilsto under tvang.
Tilståelsen og alle bevis
må avvises som frukt av et giftig tre.
Som i Bibelen. Forbuden frukt.
Matteusevangeliet. Eller Markus?
Han har planlagt dette. Vi er lurt.
Jeg kan ikke tillate
en framtvungen tilståelse.
Kan jeg gå?
Det er snart Thanksgiving.
- Utrolig.
- Hold an, Crawford.
Beachum får noen dager
til å finne nye bevis.
Lykkes han ikke, er du nok fri.
Saken fortsetter på mandag.
- Det var alt.
- Takk, dommer.
Farvel.
Du våget ikke engang si ifra.
Hadde tenkt det, når jeg fant ut
hvordan jeg skal håndtere det.
Er det din avgjørelse?
- Tar du meg av saken?
- Du er jo allerede på vei ut.
Hva hvis jeg finner nye bevis?
I bevisbutikken?
Åpner de så tidlig nå?
Vitnet mitt løy for meg.
Fordi du ikke fulgte med.
Du så bare den nye,
feite lønna di.
Vi teller ikke lenger.
Er det sånn det er?
- Jeg vil ikke ende som deg.
- Forsiktig nå.
Døm meg gjerne, men dette
var et bakhold. Tilståelsen og alt.
Kanskje. Men det burde ikke
gjort oss til latter.
Du var uforberedt og arrogant.
Og du påførte oss skade.
Hvor mye vet jeg ikke.
Men vi skal nok
rydde opp etter deg.
Bourbon.
Jaså . . .
Du bommet i dag.
- Han var smart.
- Var han?
Bare å erkjenne.
Hva sa statsadvokaten?
- Han tok meg av saken.
- Bra.
- Er det?
- Ja.
- Skadebegrensning.
- Du kjenner ikke fyren.
Jeg kranglet med Burt
for å få beholde deg.
Du vil dette?
Ja.
Bra.
Jeg må bli her litt.
Du bør dra hjem.
Ring meg senere.
Ring meg.
Du behøver ikke gå.
Jo.
- Ingen Thanksgiving med familien?
- Nei.
Jeg må vise meg
hos min familie, så hvis du vil . . .
Fint.
Takk.
Ikke takk meg ennå.
Kan jeg hjelpe deg?
Vær så snill, Beachum.
Jeg vil ha saken tilbake.
Det var mitt ansvar.
Det kunne skjedd alle.
Hadde jeg fulgt med,
ville det ikke skjedd meg.
Du får pleie egoet
på annen måte.
Egoet er en ting.
Noe helt annet er
at denne fyren nyter dette.
Nyter det?
Det er ikke bevis.
Noen må sperre ham inne.
Gi meg sjansen.
Er det en utvei,
finner jeg den.
Og hvis ikke?
Du slutter.
Andre overtar.
Vi klarer oss.
Tar du saken og taper -
- har du ingen ny jobb å gå til.
Ikke her heller. Hoder må rulle.
Vil du ha saken?
Takk.
Våpenet er der.
Bortsett fra at det ikke er der.
Sendte han det ut i ballong?
Kanskje.
Eller oppløste det i syre?
Vet du hva?
Dårlig politiarbeid
gjør min jobb vanskelig også.
Saken fortsetter på mandag.
Vi gjennomsøker huset
én gang til. Og det er det.
Kona har tatt med ungene til svigermor.
Og pressen beleirer meg.
Hva tenkte du på? Du blir tilkalt
til din elskerinnes hus . . .
- Jeg ante ikke hvor hun bodde.
- Det var etternavnet hennes.
Jeg kjente ikke etternavnet hennes.
Ikke det egentlige.
Vi møttes på hotellet.
Fast tid to ganger i uka.
Ingen spørsmål,
ingen telefoner.
Det var reglene.
Hadde hun disse reglene
fordi det var andre menn også?
- Vær ærlig.
- Nei.
En advokat forstår neppe sånt, -
- men det var ekte.
Ikke bare et sidesprang.
Hun fikk meg til å føle meg . . .
Hva skulle jeg gjøre?
- Ikke spør meg.
- Jeg advarte deg.
Ja, om at han var smart.
Ikke om at du var dum.
Faen ta deg!
Det har du allerede sørget for.
Jeg kunne ikke vite at han visste.
Mannen var gal.
- Dere har overvåkingskameraer?
- Det har vi.
Kan jeg se båndene
fra 1 0. november?
Når jeg har tid.
Det haster litt for meg.
Han etterlot alt slik?
Ja.
Skulle de ut og reise?
Unnskyld meg.
Crawford Flyteknikk.
Det er han.
Til Dem. Linje 1 .
- Hallo?
- Hei, småen. Hvordan går det?
Jeg er fremdeles ute,
og du sitter fremdeles inne.
Så verden er fortsatt begripelig?
Vil du ha litt kaffe?
Nei takk.
Nei vel.
Har du nye bevis?
Er vi ikke venner lenger?
Jeg prøver å hjelpe.
Du står fast.
- Jeg legger på.
- Gjør meg en tjeneste.
Be Tina avbestille min kones billett.
Vi skulle reise.
Bryllupsreise nummer to.
En smertefull ironi.
Men nå blir nok ikke Jennifer med.
Vi har endevendt alt.
Ingen pistol.
Beklager.
God natt.
Tør du bli ute?
Tør du bli inne?
Hva kan du tape?
Hva kan du vinne?
Skal du til høyre
eller venstre nå?
Eller kanskje
litt på skrå?
Forvirringen
kan sende deg -
- i farlig fart
på svingete vei.
Gjennom ødemark,
mil etter mil -
- til stedet dit
du ikke vil.
Venteplassen.
Der alle venter -
- på at toget skal gå
og bussen komme -
- eller flyet gå
og posten komme -
- eller regnet slutte
og telefonen ringe -
- eller snøen falle -
- eller bare venter
på et ja eller nei, -
- et perlekjede
eller nye klær, -
- en krøllparykk -
- eller at nå
er tiden her.
Hva gjør du?
Hørte at det kan hjelpe.
Hvem sa det?
Han som skjøt henne.
Er du i slekt?
Nei, fra statsadvokaten.
Og tom for vitner.
Hun rørte på seg.
Som om hun prøvde å åpne øynene.
Vi må tape dem igjen.
De vrir seg og lager lyder.
Det ser ut som de drømmer.
Men det er bare nervesystemet.
Nedover er normal refleks.
Oppover betyr hjerneskade.
Selv om hun våkner,
kan hun aldri snakke.
- Hun kan høre deg.
- Hun kan ikke det.
Det hender de våkner.
Det er ikke umulig?
Du spør til du får
svaret du vil ha?
Advokater gjør det.
Jeg burde studert jus.
Trenger du hjelp?
Mer vin?
- Skal du ikke spise?
- Jeg er vegetarianer.
- Lyst eller mørkt kjøtt?
- Det er det samme.
Han har allerede valgt
den mørke siden.
Hr. Miljø og frk. Radikal
gjør feriene sure.
- Fordi jeg kan kjøpe og selge dem.
- Ikke til salgs.
Med din overlegne lønn -
- tåler du vel at Willy får høre
at hans evner burde tjent en bedre sak.
Ikke svar.
Jeg hører dette fra tid til annen.
Oftest fra velstående.
Du vinner.
Ja, som regel.
Ikke din siste sak.
- Bra, Lee.
- Den er ikke avgjort.
Så sånn ut.
Willy er tatt av saken.
En skuffelse
som vil bli til velsignelse.
- Jeg er ikke tatt av.
- Hva?
- Jeg har saken ennå.
- Statsadvokaten må vise handlekraft.
Jeg ba ham om
å få avslutte saken.
Uten å si noe til meg?
Jeg som slåss for
å få beholde deg.
Må vi ta dette her?
Greit.
Vi må snakke.
- Jeg tåler ikke løgner.
- Jeg løy ikke.
Jeg blir ferdig i tide.
Du er ikke trygg på å få jobben.
- Jeg kan faktisk vinne.
- Det er likegyldig.
Spørsmålet er
om du kan følge ordre.
Du vil til privat sektor,
eller misforsto jeg?
Selv om du vinner, får jeg lide.
Jeg har åpenbart ikke
kontroll på mine underordnete.
For din skyld
fortalte jeg Burt at det var over.
Jeg ba ikke om det.
Det er én ting med
offentlig ansatte som ingen forstår.
Iblant kan man slå en stake gjennom
hjertet på skurken.
Det skal ikke nevnes under
yrkesveiledning på skolene.
Og det gir ikke innpass
i fine klubber.
Men følelsen overgår alt.
Arbeidet venter.
Takk familien for en hyggelig kveld.
Betjent . . .
Vi må finne pistolen.
- Tre team har lett.
- Vi vet han gjorde det.
Så . . . la oss finne den.
Nytter ikke.
Vi må videre med noe annet.
En fyr på bevislageret
skylder meg en tjeneste.
Han kan bytte ut bevisene med disse.
Det gir oss en match,
og vi har våpenet.
- Reis hjem.
- Hva annet har du?
- Reis hjem.
- Hva annet har du?
Fortell meg noe
jeg trenger å vite.
Det er meg.
Ting tok litt overhånd i dag.
Ingen av oss
ventet vel akkurat dette.
Vi bør vel
finne ut hva vi skal gjøre.
Du vet hvor jeg er.
Ring meg.
Du har én ny beskjed.
Sendt i dag kl. 1 4. 1 0.
Dette er Stephanie fra hotellet.
Overvåkingsbåndene er klare.
Du kan hente dem i resepsjonen.
Du vet at det er ham.
Det finnes ikke tvil.
- Ansiktet mangler.
- Vi forstørrer det.
- En hatt?
- Det er ham på dagen han skjøt henne.
Hvorfor på den dagen?
Hvorfor akkurat den dagen?
Han planlegger alt, inkludert hatten.
Hvorfor akkurat den dagen?
Han måtte se det
med egne øyne.
- De er ved bassenget.
- Ja. Han er sjalu. Kona er utro.
Han hisser seg opp. Prøver kjolen
hennes, snuser på trusene. Helt psyko.
Og han er en gærning
vi har på video.
- Du har motivet.
- Ikke jeg.
Jeg har ikke noe ansikt,
og derfor ikke noe motiv.
- Advokatpiss!
- Ja, hvorfor tror du jeg slutter?
Men jeg vil ikke avslutte
med en forstørret hatt -
- når jeg burde hatt våpenet!
Og en tilståelse!
- Jeg sa han var sleip.
- Du sviktet!
- Og du er feig.
- Ikke prøv deg.
Du fant ikke våpenet. Du lot
Nunally avhøre en han banket opp.
Nunally løy for meg også.
- Jeg må bygge en sak av ikkeno'.
- Som rasshøl gjør.
- Beachum.
- Det er gjort.
Våpenet ligger
i gressklipperen hans.
Har du tid?
Sett deg.
- Jeg er ikke sint på deg.
- Ok.
Er alt i orden?
Kan du gjøre noe for meg?
- Har du mobil?
- Ja.
Kan du vente utenfor retten?
Muligens ringer jeg.
Da bare legger du på.
Så kommer du inn
og hvisker noe til meg -
- om et våpenfunn.
Du fant det?
Har ikke bestemt meg ennå.
Ok.
Ok.
Hr. Beachum.
Ærede dommer.
- Jeg har en begjæring til retten.
- Hva slags?
Jeg begjærer meg frifunnet.
- Protest.
- Hvorfor?
Aktor har ingen reelle bevis mot meg.
- De skulle framlegges nå.
- Alle hans vitner sier det samme.
Min kone ble skutt, og jeg var
dessverre i huset. Og et offer selv.
Jeg motsier ingen av aktors vitner.
Jeg ber derfor om frifinnelse -
- etter straffelovens paragraf 1 1 1 8,
pkt. 1 , siden bevisene er utilstrekkelige.
Takk.
Deres juridiske innsikt
har økt betraktelig over helgen.
Har aktor nye bevis?
Ærede dommer . . .
Bare et øyeblikk.
- Dommer . . .
- Hr. Beachum.
Hr. Beachum?
Jeg har ingen nye bevis.
Begjæring om frifinnelse tas til følge.
Juryen kan gå, og tiltalte settes fri.
Takk, dommer.
Selv klokker som står
har rett to ganger i døgnet.
Ta det pent framover, Rob.
WOOTON SIMS
Willy?
Hørte den dårlige nyheten.
Ja, jeg følger med.
Ikke vet jeg.
Skal vi gå ut i kveld
og drikke oss fulle?
Bare reisedag i morgen.
Hva var det?
Er du der?
Signer her, her og nederst.
Hr. Beachum?
For en overraskelse.
Nei, la meg gjette.
Har du funnet Gud?
Det er urettferdigheten som teller,
ikke tap eller seier.
Dette er kostelig.
La meg få nyte det.
Du bør være medgjørlig nå.
Hvorfor?
Det vesle livet hun har -
- avhenger av en maskin
med en ledning plugget i et støpsel.
Den trekkes ut når jeg vil.
Derfor.
Unnskyld, jeg ser etter . . .
Glem det.
Jeg har ringt og ringt.
Jeg må ha hjelp med sivilrett. En
rettskjennelse. Han slår av maskinen.
- Hva gjør du her?
- Jeg må stanse ham.
Noen må ta fra ham retten
til å være hennes verge.
Jeg prøvde virkelig.
La meg være.
Han dreper kona si.
Han dreper henne.
Hva angår det Wooton Sims?
Kjenner du noen sivilrettsdommere?
- Glem det.
- Kjenner du noen?
- Gi meg et nummer.
- Har du vært hjemom?
Nei, jeg har prøvd
å finne en dommer.
Du har besøksforbud.
Har jeg besøksforbud?
Du var på sykehuset i natt.
- Så Crawford . . . ?
- Har skaffet seg advokat nå.
- Goldstein?
- Hør da. Han kan få deg arrestert.
- Du hadde sjansen.
- Jeg vet det. Jeg feilet.
Han er fri,
og vi er maktesløse.
Han er en vanlig borger,
og saken hans er avgjort.
Sånn er reglene.
Hva med . . . henne?
Tenk heller på deg selv.
Det har jeg gjort.
Ganske mye.
Hr. dommer?
Jeg har ingen annen utvei.
- Hei, Ted.
- Hei.
- Den overlever neppe en anke.
- Jeg trenger bare tid.
Her er papirene.
Steng oksygenet.
Hei!
- Hva foregår her?
- Ut.
- Jeg har en rettskjennelse.
- Bli med ut.
- Jeg har en kjennelse.
- Bli med ut.
Du tok ikke telefonen.
Et svar i seg selv.
Trenger du hjelp?
Vil du ha en øl?
Takk.
Hva nå?
Noe annet.
Du hører til hos statsadvokaten.
''Hoder må rulle'',
husker jeg.
Jeg sitter i sjefsstolen.
Iallfall til neste valg.
- Takk, men nei takk.
- Alle taper i blant.
Jeg lot en morder slippe unna.
Hvordan skal jeg leve med det?
Det lærer du.
Håper ikke det.
Om det hjelper, var det
teknisk sett bare drapsforsøk.
Det er jo noe.
MARCUS BIVENS-SAKEN
SAUL-SAKEN
UNNTAK FRA FRIKJENNELSER
Ja. Det er greit.
Rapportene er på vei.
Et øyeblikk.
Jeg sitter i en annen samtale.
Nei, jeg gjøre ikke det.
Takk.
Vel, som sagt,
rapportene er på vei.
Hei, kjære.
Hentet du dressen?
Får jeg lese den?
Jeg henter ungene.
Vi sees på skolen.
Jo, jeg drar nå.
Jeg blir ikke sen.
Dra heller hjem.
Skaff deg et liv.
Nei vel.
Slukk når du går.
Din telefon.
Vær så god.
- Ja?
- Hei, småen.
Nå, Willy, hører du meg?
Jeg ville si farvel.
Jeg drar i kveld
på ny bryllupsreise.
Det blir ikke det samme
uten Jennifer.
Nåvel, jeg har
en liten gave til deg.
Men du arbeider ikke lenger
hos Wooton Sims.
Og statsadvokaten
hadde ikke adressen.
Noen forslag?
Kom inn.
Jeg er straks der.
God kveld, Willy.
Hva synes du?
Jo, det er -
- virkelig, virkelig snilt av deg.
Et enkelt ''nei takk'' holder
når man avslår en gave.
Ikke hvem som helst kan se en annen
inn i øynene og skyte ham.
Man trenger en egen styrke.
Men det vet jo du.
Det gjør jeg.
Nå vel.
Jeg må pakke.
Ikke begynn å skyte uten meg.
Jeg merket meg noe.
Litt for sent.
Altfor sent.
Men jeg merket meg at . . .
. . . du og Nunally
hadde identiske våpen.
Og så?
Det var derfor
du dro til hotellet.
Du byttet om våpnene.
Jeg la det tilbake.
Som du vil.
Han så bare henne.
Du visste at han
ville ta med seg mordvåpenet ut.
Kløktig gjort.
Ikke bare kløktig.
Det var glitrende.
Under rettssaken -
- hadde han
det eneste beviset på seg.
Ja.
Og skjøt seg med det.
Nå vel.
Det hender livet
gir oss slike små gaver.
Jeg forstår presis hva du mener.
Jeg har nemlig kula.
Fra din kones hode.
Utilgjengelig mens hun levde.
Den matcher Nunallys,
og da har jeg mordvåpenet.
Elegant, Willy.
Virkelig.
En sann beviskjede.
Stilig.
Livaktig.
Hjerteskjærende.
Offerets rop fra graven.
Juryer elsker sånt sludder, ikke sant?
Du trenger knapt en tilståelse.
Men for sikkerhets skyld skal du få en.
Med alle saftige detaljer.
Blir du tilfredsstilt da?
Ja.
Jeg skjøt min kone i ansiktet. Her.
Hun så ikke pen ut.
Jeg så ned på henne.
Øynene hennes ble tomme.
Jeg luktet blodet og dritten. Metallukt.
Og ansiktet hans da han ville
vekke henne . . . Jeg ristet av latter.
Jeg drepte begge svina
med en eneste kule.
Ja da.
Og nå har du din vesle kule.
Bare ta den med i retten.
Men du kan ikke, kan du vel?
En gang frikjent, alltid fri.
Du tapte saken. Synd.
Nå er det likegyldig
hva du gjør og vet.
Om hun så gjenoppsto -
- og vitnet mot meg, hjalp det ikke.
Du kan ikke tiltale meg.
Aldri.
Hun var i live.
Da du ble tiltalt
for drapsforsøk -
- levde din kone.
Så bare måtte du
dra ut kontakten, hva?
Nå er hun død, og da er det mord.
Overlagt drap. Det betyr ny tiltale.
Nye bevis.
Ny rettssak.
Kom deg ut av mitt hus.
Ja vel.
Du kunne latt henne være.
Hun ville overlevd oss, sa legen.
Alle reiser seg.
Drapssak mot
Theodore Crawford.
Dommer Pinkus leder forhandlingene.
Er aktoratet klar?
Da kan åpningsforedraget begynne.
Ærede jury,
dere vil få høre . . .
Norske tekster:
Morten Barth og Trine Borg