Tip:
Highlight text to annotate it
X
Dette er historien om hvordan jeg døde.
Ikke bekymre deg, dette er faktisk en veldig
morsom historie. Og sannheten er, det er ikke engang min.
Dette er historien om en jente som heter,
Rapunzel.
Og det starter med solen.
Det var en gang, en enkel
dråpe sollys falt fra himmelen.
Og fra denne lille dråpen av sol,
vokste en magisk, gyllen blomst.
Den hadde evnen til å helbrede de syke,
og skadede.
Oh, ser du den gamle kvinnen,
der borte?
Du vil kanskje huske henne.
Hun er litt viktig.
Vel, århundrer gikk og en båttur unna
steg det opp et kongerike.
Kongedømmet ble styrt av en kjær
konge og dronning.
Og dronningen, hun var i ferd med
å få en baby,
men hun ble syk,
virkelig syk.
Hun hadde lite tid igjen.
Og det er da som regel at folk begynner
å se etter et mirakel.
Eller i dette tilfellet, en magisk gyllen blomst.
Ahhh, jeg sa hun kom til å
være viktig.
Du skjønner, i stedet for å dele
solens gave,
gjemte denne kvinnen, mor Gothel,
dens helbredende kraft
og brukte den til å holde seg
ung i hundrevis av år.
Og alt hun måtte gjøre,
var å synge en spesiell sang.
* Blomst, glans og glød,
La dine krefter skinne *
* Reverser klokka,
bring tilbake det som engang var min *
* Det som engang var min *
Greit, du skjønner poenget. Hun synger
til den, hun blir ung. Skummelt, ikke sant?
Vi har funnet det!
Magien i den gylne blomsten,
helbredet dronningen.
En sunn babyjente,
en prinsesse var født.
Med vakkert gyllent hår.
Jeg skal gi deg et hint.
Det er Rapunzel.
For å feire hennes fødsel, slapp Kongen og
Dronningen en flygende lykt opp i himmelen.
Og i det øyeblikket, var alt perfekt.
Og brått, var det slutt på det øyeblikket.
* Blomst, glans og glød,
La dine krefter skinne *
* Reverser klo...*
Høh!
Gothel brøt seg inn i slottet,
stjal barnet, og vips... borte.
Kongeriket søkte og søkte,
men de kunne ikke finne prinsessen.
For dypt inne i skogen
I et skjult tårn.
oppdro Gothel barnet
som sitt eget.
*... Bring tilbake det som har gått tapt, bring tilbake det
en gang var mitt, det som engang var mitt .*
Gothel hadde funnet sin nye magiske blomst.
Men denne gangen var hun fast bestemt
på å holde det skjult.
Hvorfor får jeg ikke gå ut?
Verdenen ute er et farlig sted.
Fylt med horrible, egoistiske mennesker.
- Du må bli her, hvor du er trygg. Forstår du, blomst?
- Ja, mamma.
Men veggene på det tårnet,
kunne ikke skjule alt.
Hvert år på hennes bursdag, slapp Kongen
og Dronningen tusenvis av lykter opp i himmelen.
I håp om at en dag, ville deres tapte
prinsesse komme tilbake.
HAH!
Hmm, jeg antar vel at Pascals
ikke gjemmer seg her.
Har deg!
Da er det tjueto for meg.
Hva med tjuetre av førtifem?
Ok, vel, hva vil du gjøre?
Ja, jeg tror ikke det.
Jeg liker det her og det gjør du også.
Å, kom igjen da Pascal, det er
ikke så ille der inne.
*kl.7.00. Den vanlige morgenrutinen *
* Begynner på husarbeid, jeg feier
'Til alle gulvene er rene .*
* Polere og vokse, vaske og
moppe og glanse opp .*
* Feie igjen, og da
er det ca. kl.7:15 .*
* Så leser jeg en bok,
eller kanskje to eller tre .*
* Jeg legger til et par nye malerier
til mitt galleri .*
* Jeg spiller gitar, og strikker, og lager mat
og egentlig .*
* Bare lurer på når livet
mitt begynner .*
* Så etter lunsj, er det gåter,
og dart og baking .*
* Masketeater, litt ballett,
og sjakk .*
* Keramikk, og buktaling, lager stearinlys.*
* Så strekker jeg, kanskje skisserer.
Klatrer, syr en kjole, og jeg gjenleser bøkene .*
* Hvis jeg har tid til overs, maler jeg veggen
litt mer, jeg er sikker på at det er mere plass et sted .*
* Og så vil jeg børste og børste, og pensle,
og børste håret mitt .*
* Fastsittende på samme sted
Har jeg alltid vært .*
* Og jeg fortsetter å lure, og lure,
og lure på...*
* Lurer på, når vil da livet mitt begynne? *
* I morgen kveld, vil lyset vises .*
* Akkurat som de gjør på bursdagen min,
hvert år .*
* Hva er det som, der ute
der de lyser? *
* Nå som jeg er eldre. Lar mor
kanskje meg gå .*
Wow!
Jeg kunne blitt vant til en slik utsikt.
- Ryder, kom igjen.
- Vent litt.
Jepp, jeg er vant til det.
Gutter, jeg vil ha et slott.
Gjør vi denne jobben, kan du
kjøpe din egen borg.
Åh, høysnue?
Ja.
Høh?
Vent, vent.
Hei, vent!
Kan du ikke se for deg meg i mitt eget slott?
For det kan jeg nemlig.
Åh, alt det vi har sett og
det er fortsatt bare åtte om morgenen.
Mine herrer, dette er en veldig stor dag.
Nå skjer det. Dette er
en veldig stor dag, Pascal.
Jeg skal endelig gjøre det.
- Jeg skal spørre henne.
- RAPUNZEL!
Slipp ned håret ditt.
Tiden er inne.
Jeg vet, jeg vet. Kom igjen,
ikke la henne se deg.
Rapunzel, jeg blir ikke noe
yngre her nede.
Kommer, mor.
Hei, velkommen hjem, mor.
Åh, Rapunzel. Hvordan klarer du å gjøre
det hver eneste dag,
uten å svikte, det ser helt
utmattende ut, elskling.
Å, det er ingenting.
Så jeg vet ikke hvorfor det
tar så lang tid.
Å, kjære. Jeg erter bare litt.
Ok... så, mor.
Som du vet, så er i morgen er en veldig stor dag.
Rapunzel, se i det speilet.
Vet du hva jeg ser?
Jeg ser en sterk, trygg,
vakker ung dame.
Å, du er her også.
Jeg bare erter, slutt å ta
alt så alvorlig.
Ok, så mor. Som jeg sa, i morgen...
Rapunzel, mor føler for å slappe av litt.
Vil du synge for meg, kjære?
- Etterpå kan vi snakke.
- ÅH! Selvfølgelig, mor.
* Blomst glans og glød, La din makt skinne,
Reverser klokken, bring tilbake det som engang var min .*
* Helbred det som har blitt skadet, Endre skjebnen.
Redd det som har gått tapt, bring tilbake det som var min *
- Rapunzel!
- Så, mor,
Istad sa jeg at i morgen er en
ganske stor dag, og du svarte egentlig ikke,
Så jeg bare forteller deg.
Det er min bursdag!
Tada!
Nei, nei, det kan det ikke være.
Jeg husker tydelig. Bursdagen din var i fjor.
Det er det morsomme med bursdager.
Det er en årlig begivenhet.
Mor, jeg blir atten.
Og jeg vil bare spørre,
det jeg egentlig ønsker for denne bursdagen.
Det jeg faktisk vil...
Rapunzel, stopp med mumlingen.
Du vet hva jeg mener om mumling.
Blah, blah, blah,... blah.
Det er veldig irriterende.
Jeg bare erter, Du er søt
Jeg elsker deg så mye, elskling.
Åh, jeg vil se de svevende lysene.
- Hva?
- Åh,...
Vel, jeg håpet du kunne
ta meg og se på de svevende lysene.
Å, du mener stjernene.
Det er tingen
Jeg har kartlagt stjerner og de er
alltid konstant.
Men disse, de vises hvert år
på min bursdag, mor.
Bare på bursdagen min.
Og jeg kan ikke noe for at jeg føler at de er,
At de er ment for meg.
Jeg må se dem, mor.
Og ikke bare fra mitt vindu.
Personlig.
Jeg må vite hva de er.
Du vil gå utenfor?
Å, hvorfor det Rapunzel?
Se på deg, så skjør som en blomst.
* Fortsatt litt ung, bare en spire .*
- * Du vet hvorfor vi er oppe i dette tårnet *
Jeg vet, men...
* Det stemmer, for å holde deg trygg,
og frisk, kjære .*
* Jeg har alltid visst at denne dagen kom .*
* Visst at du snart vil
forlate redet .*
- * Snart, men ikke ennå. Hysj ..*
- Men
* Stol på meg kjære,
Mor vet best .*
* Mor vet best, *
* Lytt til moren din .*
* Det er en skremmende verden
der ute .*
* Mor vet best .*
* På en eller annen måte, vil
noe gå galt, det sverger jeg .*
* Banditter, kjeltringer, giftsumak,
kvikksand .*
* Kanniballer, og slanger,
pesten... ja .*
* Også store insekter, menn med spisse tenner .*
* Og stopp, ikke mer,
du vil bare skremme meg .*
* Mor er rett her,
mor vil beskytte deg .*
* Kjære, her er hva jeg foreslår .*
* Dropp dramaet, bli hos mamma .*
* Mor vet best .*
* Mor vet best.
Ta det fra mammaen din .*
* På egen hånd vil du ikke overleve .*
* Slurvete upåkledd, umoden, klossete, *
* Kom igjen, de vil spise deg opp,
levende .*
* Godtroende, naiv,
positivt skitten .*
* Ditzy og litt,
vel, hmm *** .*
* Pluss at jeg syns, du begynner
å bli lubben .*
* Jeg sier bare,
Fordi jeg elsker deg .*
* Mor forstår,
Mor er her for å hjelpe deg .*
* Alt jeg har er en forespørsel .*
- Rapunzel?
- Ja?
Spør aldri om å dra fra dette tårnet, igjen.
Ja, mor.
Ahh, jeg elsker deg veldig mye, kjære.
Jeg elsker deg mer.
Jeg elsker deg mest.
Ikke glem det.
* Du vil angre .*
* Morrrrrrr .*
* Vet best .*
Ta, ta, jeg ser deg om litt, min blomst.
Jeg skal være her.
Nei, nei nei. Dette er dårlig, dette er
veldig, veldig dårlig, dette er virkelig dårlig.
De kan bare ikke få nesa mi riktig.
Hvem bryr seg.
Vel, det er lett for deg å si.
Dere ser fantastiske ut.
Greit, greit. Gi meg et løft,
og jeg vil trekke deg opp.
Gi oss ranselen først.
Wha ..? Jeg bare...
Jeg kan ikke tro det, etter alt
det vi har vært gjennom sammen,
og dere stoler ikke på meg.
Au.
Hjelp oss opp nå, kjekken .
Beklager, hendene mine er fulle.
Hva?
RYDER!
- Ta tilbake ranselen med makt.
- Ja, sir!
Vi fikk ham nå, Maximus.
Heeyah!
Heeyah! Kom loppe-bag, fremover.
Nei.
Nei, stopp.
Stopp.
Gi det til meg.
HAH!
- Ahhhhh!
Åh!
Endelig alene.
Høh?
Aah!
Ok, ok, jeg har et menneske
i skapet mitt.
Jeg har et menneske i skapet mitt.
Jeg har et menneske i skapet mitt!
For svak til å ta vare på meg selv
der ute hva mor?
Vel, si det til stekepanna mi.
Hmmm.
Rapunzel!
Slipp ned håret.
Et øyeblikk, mor.
Jeg har en stor overraskelse.
Uh, jeg også.
Å, vedder på at overraskalesen min er større.
Jeg tviler seriøst på det.
Jeg tok med pastinakk. Jeg skal lage
hasselnøttsuppe til middag, favoritten din.
Overraskelse!
Vel mor, det er noe
jeg vil fortelle deg.
Å Rapunzel, du vet at jeg hater å
forlate deg etter en kamp.
Spesielt når jeg har gjort
absolutt ingenting galt.
Ok, jeg har tenkt mye
om hva du sa tidligere.
Jeg håper ikke at du fortsatt snakker
om stjernene.
Flyvende lys, og ja
Jeg hinter til det.
Fordi jeg trodde vi var ferdig med saken, kjære.
Nei mor, jeg bare sier,
du tror ikke jeg er sterk nok
å ta vare på meg selv der ute.
Å kjære, jeg vet du ikke er sterk
nok til å ta vare på deg selv der ute.
- Men hvis du bare...
- Rapunzel, vi er ferdig med å snakke om det.
- Stol på meg,...
- Rapunzel.
-... Jeg vet hva jeg
- Rapunzel.
- Å, kom igjen.
- Nok med lysene, Rapunzel.
Du forlater aldri dette tårnet,
ALDRI!
Flott. Nå er jeg den slemme.
Alt jeg skulle si, mor
er at...
Jeg vet hva jeg ønsker til min
bursdag, nå.
Og hva er det?
Ny maling. Den malingen laget fra
det hvite skjellet som du en gang ga meg.
Vel, det er en veldig lang tur
Rapunzel.
Nesten tre dagers tur.
Jeg tenkte at det var en
bedre idé enn, øh, stjerner.
Sikker på at du klarer deg på egen hånd?
Jeg vet jeg er trygg, så lenge jeg er her.
Jeg er tilbake om tre dagers tid.
Jeg elsker deg veldig mye, kjære.
Jeg elsker deg mer.
Jeg elsker deg mest.
Ok.
Hmm.
Ahhh!
Er dette... hår?
Å kjempe..er meningsløst.
Høh?
Jeg vet hvorfor du er her.
Og jeg er ikke redd for deg.
Hva?
Hvem er du, og hvordan
fant du meg?
Aha.
Hvem er du, og hvordan
fant du meg?
Jeg vet ikke hvem du er.
Heller ikke hvordan jeg fant deg.
Men kan jeg bare si.
Hei!
Hvordan går det?
Navnet er Flynn Ryder.
Hvordan har dagen din vært?
Hvem andre vet om stedet mitt,
Flynn Ryder?
- Greit, Blondie.
- Rapunzel.
Gesundheit, her er dealen.
Jeg var oppi en situasjon,
Måtte trenge meg gjennom skogen.
Jeg kom over tårnet ditt, og...
Hæ, åh nei. Hvor er ranselen min?
Jeg har gjemt den, på et sted som du
aldri vil finne.
Det er i denne potten, er det ikke.
Høh?
Ahh, kan du slutte med det.
Nå er det gjemt et sted som du aldri vil finne.
Så, hva vil du med håret mitt?
- Klippe det?
- Hva?
- Selg det?
- Nei!
Hør her, det eneste jeg vil
gjøre med håret ditt,
er å komme meg ut av det.
Bokstavelig talt.
Hva, vil du ikke ha håret mitt?
Hvorfor i all verden skulle
jeg ha håret ditt?
Hør nå, jeg ble jaget, jeg så et
tårn, jeg klatret opp, slutt.
Du forteller meg sannheten?
Ja.
Hmmm.
Jeg vet, jeg trenger hjelp fra noen.
Jeg tror han forteller sannheten også.
Han har ikke hoggtenner,
men hva slags valg har jeg?
Uh, okay Flynn Ryder,
Jeg er forberedt på å tilby deg en avtale.
- Avtale?
- Se i denne retningen.
Åh... oomph!
Vet du hva dette er?
Mener du den der lyktetingen
som de gjør for prinsessen?
Lykter...
Jeg visste at de ikke var stjerner.
Vel, i morgen kveld
vil de lyse opp nattehimmelen
med disse lyktene.
Du skal være guiden min,
Ta meg til disse lyktene,
og få meg trygt hjem etterpå.
Da, og bare da, vil
jeg gi deg ranselen din tilbake.
Det er min avtale.
Ok, kan ikke det.
Dessverre så er kongedømmet og jeg
ikke akkurat, simpatico,
for øyeblikket. Så jeg
vil ikke ta deg med noen sted.
Noe brakte deg hit,
Flynn Ryder.
- Kall det hva du vil, skjebne, flaks.
- En hest.
Så jeg har tatt valget på å
stole på deg.
En forferdelig avgjørelse, egentlig.
Men tro meg, etter at jeg forteller deg dette.
så kan du rive tårnet fra hverandre,
stein for stein.
Men uten min hjelp, vil du
aldri finne din dyrebare ransel.
La meg bare få forstå dette rett.
Jeg tar deg med for å se lyktene.
Bringer deg hjem hjem,
og du vil gi meg tilbake min ransel?
Jeg lover.
Og når jeg lover noe, bryter jeg aldri løftet mitt.
ALDRI!
Greit, hør her. Jeg hadde ikke
ønsket å gjøre dette,
men du gir meg ikke noe valg.
Her kommer "trutmunnen".
Denne dagen er en uvanlig dag for meg.
Dette skjer normalt ikke.
Greit, jeg skal ta deg til lyktene.
Virkelig?
- Ooops.
- Du ødela "trutmunnen" min.
Kommer du, Blondie?
* Se på verden så nær, og jeg er
halvveis dit *
* Se på det hele, så stor.
Tør jeg i det hele tatt? *
* Se på meg, til slutt
Jeg må bare gjøre det .*
Bør jeg? Nei.
Her kommer jeg.
* Bare lukt gresset, jordet .
Akkurat som jeg drømte de ville være .*
* Bare føl sommerbrisen .*
* Måten den roper til meg på .*
* For første gang, er jeg helt fri .*
* Jeg kan springe, og kappløpe,
og danse...
* Og jage, og hoppe
og sprette .*
* Håret flagrer, hjertet banker
og plasker og vakler .*
* Og til slutt føler, *
* Det er da livet mitt
begynner .*
Jeg kan ikke tro at jeg gjør dette.
Jeg kan ikke tro at jeg gjør dette.
Jeg kan ikke tro at jeg gjør dette!
Mor ville vært så rasende.
Det er greit, det hun ikke
vet, tar hun ikke skade av, ikke sant?
Åh herregud, det hadde drept henne.
DETTE ER SÅ GØY!
Jeg er en forferdelig datter,
Jeg må tilbake.
Jeg skal aldri tilbakeeee!
Jeg er et avskyelig menneske.
WAHHOOOOO!
Beste dagen noensinne!
Vet du hva, jeg har lagt merke til at
du virker litt som om du er i krig
med deg selv, her.
- Hva?
- Jeg har lagt merke til ting og tang,
selvfølgelig, over beskyttende mor,
forbudt tur.
Jeg mener, dette er alvorlige ting.
Men la meg lette din bevissthet.
Dette er en del av å vokse opp.
Litt opprør, et lite eventyr.
Det er bra, til og med sunt.
Tror du det?
Jeg vet. Du tenker for mye over
dette, tro meg
Har moren din fortjent det?
Nei.
Vil dette knuse hjertet hennes
og knuse sjelen hennes?
Selvfølgelig.
Men du må bare gjøre det.
Knuse hjertet hennes?
- I to.
- Knuse sjelen hennes?
Som en drue.
Hun hadde blitt hjerteknust,
Du har rett.
Jeg er, åh.
Greit, jeg kan ikke tro at jeg er
sier dette, men...
Jeg slipper deg løs fra avtalen.
- Hva?
- Det er riktig.
Men ikke takk meg. La oss
bare snu,
og få deg hjem, her er
pannen og frosken din.
Jeg får tilbake min ransel.
Du får tilbake et mor og
datter-forhold
basert på gjensidig tillit og viola!
Vi skiller vei som usannsynlige venner.
- Nei, jeg skal se de lyktene.
- Å, kom igjen!
Hva må til for å få min ransel tilbake?
Jeg skal bruke denne.
Er det banditter, kjeltringer?
Har de kommet for meg?
Hold deg rolig, den kan sikkert lukte frykt.
Å, beklager.
Jeg er vel bare litt nervøs.
Dog kanskje best dersom vi unngår
banditter og kjeltringer.
Ja, kanskje best slik.
Er du sulten?
Jeg vet om et flott sted for lunsj.
- Hvor?
- Å, ikke bekymre deg.
Du vet det når du lukter det.
Åh, en slottshest.
Hvor er rytteren din?
Rapunzel.
RAPUNZEL!
Rapunzel, slipp ned håret.
Rapunzel?
Rapunzel!
RAPUNZEL!
Jeg vet det er rundt her, et sted.
Ah, der er det.
Den koselige andungen.
Ikke bekymre deg, veldig sjarmerende sted,
perfekt for deg.
Vi vil vel ikke skremme deg, og gi
opp hele dette forsøket nå gjør vi vel?
- Vel, jeg liker andunger.
- YAY!
Garçon, ditt fineste bord, takk.
Lukter du det?
Pust dypt gjennom nesen.
La det virkelig sive inn
Hva får du?
Fordi, for meg er en del av det menneskelukt.
Og den andre delen er
virkelig dårlig menneskelukt.
Jeg vet ikke hvorfor, men alt i alt,
lukter det akkurat som fargen brun.
Dine tanker?
Det er mye hår.
Hun lar det vokse ut, er det blod
på barten din?
Goldie, se på dette, se på
alt blodet på barten hans.
Se sir, det der er mye blod.
Hei, du ser ikke så bra ut, Blondie.
Kanskje vi burde få deg hjem.
Kall det en dag.
Sannsynligvis best det. Dette er en fem
stjerners forening tross alt.
Og hvis ikke du kan takle dette stedet. Vel,
kanskje du bør komme deg tilbake i tårnet ditt.
Er dette deg?
Nei, dette er bare slemt.
Å, det er nok ham ja.
Grete, finn noen vakter.
Jeg skal kjøpe en ny krok for
belønningspengene.
Jeg kan bruke pengene.
Hva med meg?
Jeg er blakk.
- Gutter, stopp!
- Vi kan finne ut dette her sammen.
Hei, la ham være.
- Vær så snill mine herrer.
- Gi meg tilbake guiden min, banditter.
Ikke nesen, ikke nesen,
ikke nesen!
Sett ham ned!
Ok, jeg vet ikke hvor jeg er,
og jeg trenger ham til å vise meg lyktene,
fordi jeg har drømt om
dem hele livet mitt.
Finn mennesket i dere.
Har ingen av dere noen gang hatt en drøm?
Jeg hadde en drøm.
En gang.
* Jeg er skadelig slem og skummel .*
* Gliset mitt kunne koagulere meieri .*
* Og mine voldelige hender
er ikke de reneste .*
* Men til tross for mitt onde utseende,
og min temperament og min krok .*
* Har jeg alltid lengtet etter å
bli en konsert-pianist .*
* Kan ikke dere se meg på scenen
mens jeg spiller Mozart .*
* Pusser elfenben,
til de skinner .*
* Jepp, jeg vil heller bli kalt dødelig .*
* For min morderarv .
Takk .*
* Fordi dypt inne
Har jeg fått en drøm .*
* Han har en drøm,
han har en drøm .*
* Se, jeg er ikke så grusom og
ond som jeg kan se ut .*
* Selv om jeg føler for å knuse lårbein .*
* Du kan regne meg som en av drømmere .*
* Som alle andre,
må jeg også drømme .*
* Jeg har fått arr og klumper og blåmerker .*
* Pluss et eller annet her som oser .*
* La oss ikke engang nevne
min hudfarge .*
* Men til tross for mine ekstra tær .*
* Og min struma og nese .*
* Ønsker jeg virkelig å få til en kjærlighetskontakt.*
* Kan du ikke se jeg med en spesiell
liten dame .*
* Roer i en robåt,
nedover strømmen .*
* Selv om jeg er en motbydelig rakker .*
* Så er jeg en elsker, ikke en kriger .*
* Fordi dypt inni meg,
må jeg drømme .*
* Jeg må drømme,
Jeg må drømme .*
* Og jeg vet at en dag
ikke er nok for meg å herske over alle .*
* Selv om ansiktet mitt gjør
folk skremt .*
* Er det et barn bak det,
og det drømmer .*
* Som alle andre,
må jeg drømme .*
* Tor vil slutte
og bli en blomsterfinn .*
* Gunther driver med interiørdesign .*
* Ulf er komiker,
Attila's muffins er nydelige .*
* Bruiser strikker, Killer syr .*
* Fang gjør dukketeater .*
* Og Vladimir samler på
keramiske enhjørninger .*
Hva med deg?
- Unnskyld, meg?
- Hva er drømmen din?
Nei, nei, nei. Sorry gutter,
Jeg synger ikke.
* Jeg har drømmer sånn som deg,
det er sant .*
* Bare mye mindre pompøs .*
* De skjer hovedsakelig et sted
som er varmt og solrikt .*
* På en øy som jeg eier,
brun og uthvilt og alene .*
* Omgitt av enorme
hauger av penger .*
*- Jeg har en drøm... Jeg har en drøm.
- Hun har en drøm .*
* Jeg vil bare se de flyvende
lyktene som glitrer .*
* Og for hver time som går .*
* Jeg er så glad jeg forlot tårnet mitt .*
* Som alle dere herlige mennesker,
har jeg en drøm .*
* Hun må drømme, Han må drømme.
De må drømme, vi må drømme .*
* Så våre forskjeller er virkelig ikke
så ekstreme. Vi er ett stort team .*
* Kall oss brutale, sadistiske
og grotesk optimistiske.
* Fordi dypt inni oss,
må vi drømme .*
* Vi må drømme,
Jeg må drømme.*
* Ja helt dypt inni
Jeg har en. ..*
* Drøøøøøøøøøøøømmm .*
Yeah!
Jeg fant vaktene.
Hvor er Ryder,
hvor er han?
Jeg vet han er i her et sted.
Finn ham, snu stedet
opp ned hvis du må!
Stikk, lev ut drømmen din.
Jeg skal det.
Drømmen din stinker,
Jeg snakket til henne.
Takk for alt.
Jeg tror dette er mannen
du leter etter.
Du fikk meg.
Sir, det er ingen tegn til Ryder.
Maximus.
Hva gjør han?
En utgang, kom igjen menn,
la oss gå.
Corman, sørg for at disse
guttene ikke kommer seg unna.
Spill forsiktig.
Vi går og henter kronen.
Jeg må drømme,
Jeg har noen drømmer.
Jeg. .., åhhh, gi meg et glass noen.
Fordi jeg har nettopp funnet meg et
stort glass med vann.
Å stopp, din tulling.
Hvor fører den tunnelen til?
Kniv!
Vel, da var vi trygge.
Visste ikke at du hadde det.
Det var ganske imponerende.
Jeg VET!
Jeg vet...
Sååå, Flynn.
Hvor er du fra?
Whoa, jøss, beklager Blondie,
Jeg snakker ikke om slike ting.
Men jeg er blitt veldig
interessert i deg.
Jeg. .. Jeg vet at jeg ikke skal
snakke om håret ditt.
- Nei.
- Eller,din mor.
- For å være ærlig,så er jeg redd for å
spørre om frosken.
- Chameleon.
- Nuance.
Her er spørsmålet mitt uansett. Hvis du har
så lyst å se på lyktene,
hvorfor har du ikke dratt og sett før?
Uhh, hei, vel...
Uh, Flynn...
Flynn!
Løp,
LØP!
Hvem er det?
De liker ikke meg.
- Hvem er det?
- De liker ikke meg heller.
- Hvem er det?
- Bare vit
at ingen her liker meg.
Her.
Jeg har ventet lenge på dette.
Oh mama, jeg må få meg
en av disse også.
HAH!
Du skal vite at dette er
det rareste jeg noensinne har gjort.
Hva med to av tre?
Flynn!
Flynn, pass på.
- Whoa, WHOAAA!
- Hold fast .
Dere skulle sett ansiktene deres.
Fordi dere ser...
Latterlige ut
Kom igjen, Blondie.
Hopp.
Det er ingen vits,
Jeg kan ikke se noe.
Hei, det er ingen vits.
Det er mørkt der nede.
Alt dette er min feil.
Hun hadde rett, jeg skulle aldri
ha gjort dette.
Jeg er så...
Jeg er så lei meg, Flynn.
Eugene.
Hva?
Det ekte navnet mitt er,
Eugene Fitzherbert.
Så du kan like godt bare vite det.
Jeg har magisk hår som lyser
når jeg synger.
Hva?
Jeg har magisk hår,
som lyser når jeg synger.
* Blomst glans og glød.
La kraften din skinne .*
Vi klarte det.
Hennes hår lyser.
Vi er i live.
Jeg er i live!
Jeg hadde ikke trodd det.
Du har hår som faktisk lyser.
- Eugene...
- Hvorfor lyser håret hennes?
- Eugene!
- Hva?
Det lyser ikke bare.
Hvorfor smiler han til meg?
Jeg skal drepe ham.
Jeg skal drepe ham, Ryder.
Vi skal kaste ham av kongedømmet.
Og ta tilbake kronen, kom igjen.
Gutter.
På tide å slutte å oppføre dere
som ville hunder som jager etter halen,
og heller tenke i et øyeblikk.
Å, det der er ikke nødvendig.
Vel hvis det er alt dere vil ha,
så dra.
Jeg hadde tenkt å tilby dere noe
som er verdt ett tusen kroner.
Det hadde gjort dere utrolig rike.
Og det var ikke engang den beste delen.
Åh vel, C'est la vie.
Kos dere med kronen deres.
Hva er den beste delen?
Å hevne Flynn Ryder.
Du er veldig kryptisk når du vikler det magiske
håret ditt rundt den skadende hånden min.
Beklager.
Bare ikke, ikke frik ut.
* Blomst glimt og glød *
* La dine krefter skinne *
* Reverser klokken *
* Ta tilbake det som engang var min .*
* Helbred det som har blitt såret .*
* Endre skjebnene .*
* Ta vare på det som er tapt .*
* Ta tilbake det som engang var min .*
* Det som engang var min .*
- Ah...
- Vær så snill ikke frik ut.
Ahhh. Jeg friker ikke ut,
gjør du?
Nei, jeg er bare veldig interessert i håret ditt.
Og de magiske kreftene som det innehar.
Hvor lenge har det vært sånn egentlig?
Alltid, tror jeg.
Mor sa at da jeg var baby
prøvde folk å klippe det.
De ville ta det for seg selv.
Men, når det blir klipt ut.
Så blir det brunt, og mister sin kraft.
En gave som det må beskyttes.
Det er derfor mor aldri lar meg...
Det er derfor... jeg aldri har forlatt...
Du forlot aldri det tårnet.
Og du vil fortsatt tilbake?
Nei .. ja.
Det er komplisert.
Så, Eugene Fitzherbert, ikke sant?
Ah ja, vel. Jeg skal spare
deg for den sentimentale historien om
den fattige, foreldreløse Eugene Fitzherbert. Det
er litt av e. ..
Det er litt av en nedtur.
Det var denne boken.
En bok jeg leste hver
natt til alle de yngre barna.
Historien om Flynnigan Ryder.
Storskrytende kjeltring,
rikeste mannen i live.
Ikke dårlig med damer heller. Ingenting
å skryte av selvfølgelig.
Var han en tyv også?
Vel, nei.
Han hadde egentlig nok
penger til å gjøre som han ville.
Han kunne dra hvor som helst.
Og... og, for en gutt,
med ingenting.
Jeg vet ikke, Jeg. ..
Det virket bare som et bedre alternativ.
Du kan ikke fortelle det til noen
om dette, ok?
Det kan ødelegge hele omdømmet mitt.
Ahh, det kan vi ikke ha noe av.
Det med omdømme,
det er alt et menneske har.
Hmm, jeg bør vel...
Jeg bør skaffe mer brensel.
Hei.
Jeg liker Eugene Fitzherbert
mye bedre enn Flynn Ryder.
Da er du den første.
Men takk.
Jeg som trodde han aldri ville dra.
Mor?
Hei, kjære.
Men jeg. .. j. .., har vi ikke...
Hvordan fant du meg?
Å, det var lett egentlig.
Jeg lyttet bare til lyden av svik,
og fulgte etter den.
- Mor...
- Vi skal hjem, Rapunzel.
- Nå.
- Du... Du forstår ikke.
Jeg har vært på denne utrolige reisen.
Og jeg har sett og lært så mye.
Jeg har til og med møtt noen.
Ja, den ettersøkte tyven.
Jeg er så stolt.
- Kom igjen, Rapunzel.
- Mor, vent.
Jeg tror
Jeg tror han liker meg.
Liker deg? Kom igjen, Rapunzel,
det er bare vanvittig.
- Men mor, jeg. ..
- Dette er grunnen til at du aldri skulle ha dratt.
Hele denne romantikken som
du har funnet,
bare beviser at du er for naiv til å være her.
Hvorfor skulle han like deg?
Å kom igjen nå, seriøst.
Se på deg, du tror
at han er imponert?
Ikke vær dum, bli med mamma.
* Mor...*
- NEI!
- Nei?
Åh.
Jeg skjønner.
* Rapunzel vet best .*
* Rapunzel er så moden nå .*
* En smart voksen dame .*
* Rapunzel vet best .*
* Fint, hvis du er så sikker nå .*
* Gå til ham og gi ham, DETTE! *
Hvordan fikk du?
* Det er derfor han er her .*
* Ikke la ham lure deg .*
* Gi den til ham, følg med, og du vil skjønne .*
- Jeg skal det.
* Stol på meg min kjære, så fort
vil han gå fra deg .*
* Jeg vil ikke si "hva var det jeg sa"... nei .*
* Rapunzel vet best .*
* Så hvis han er en slik drømmeprins .*
* Gå og sett ham på prøve .*
- Mor, vent.
* Hvis han lyver, så ikke kom
gråtende .*
* Mor vet best .*
Kan jeg spørre deg om noe?
Er det noen sjanse for at jeg får
supersterk hånd?
For jeg skal ikke lyge.
Det ville vært overveldende.
Hei, er du OK?
Åh, unnskyld, ja.
Jeg er bare i min egen verden,
tenker jeg.
For tingen er.
Jeg har alltid hatt overmenneskelig bra
utseende.
Er født med det, men overmenneskelig styrke?
Kan du forestille deg mulighetene? Jeg bare...
Tålmodighet gutter. Tålmodighet.
Hmm, hva?
Jeg håper du er
her for å be om unnskyldning.
AAAAAAAH!
Nei, sett meg ned.
Stopp. La... meg... gå!
- Gi han til meg.
- Au!
Whoa!
Whoa, Whoa, Whoa, Whoa.
Rolig gutt, rolig,
ro ned.
Rolig gutt.
Rolig.
Der.
Sitt.
- Sitt.
- Hva?
Slipp støvelen nå.
Slipp den.
Å, du er slik en god gutt.
Det er du.
Er du sliten av å jage den slemme
mannen?
Unnskyld meg?
Ingen setter pris på
deg eller?
Eller?
Å kom igjen, han er en dårlig hest.
Å, han er bare et stort kosedyr.
Ikke sant?
Maximus.
Du kan ikke mene det.
Hør nå, i dag er den
største dagen i mitt liv.
Og saken er, du må prøve
å ikke få ham arrestert.
I tjuefire timer, og etter det,
kan dere jage hverande så mye
dere orker.
Ok?
Og det er også bursdagen min.
Bare så du vet.
Oomph!
WOW
Ahh!
Beklager.
Takk.
Det er for den forsvunnede prinsessen.
Til båtene
Hei, Max.
Jeg kjøpte dem til deg.
De fleste av dem.
Hvor skal vi?
Den beste dagen i ditt liv.
Da fortjener du den beste utsikten.
Går det bra?
Jeg er livredd.
Hvorfor?
Jeg har tittet ut av
vinduet i atten år.
Drømt om hvordan det hadde vært
å sett disse lysene som stiger opp på himmelen.
Hva om det er helt annerledes fra
det jeg har drømt om?
Det blir det ikke.
Men hva om?
Hva skal jeg gjøre da?
Det er vel den positive delen,
tenker jeg.
Da får du finne deg en ny drøm.
* Alle disse dagene
Titte ut av vinduene .*
* Alle disse årene
Ser inn fra utenfra *
* All den tid,
Visste aldri *
* Hvor blind jeg har vært
Nå er jeg her *
* Blinker i stjernelys
Nå er jeg her *
* Plutselig ser jeg
Stående her *
* Det er så klart
Jeg er der jeg er ment å være *
* Og til slutt, ser jeg lyset
Og det er som om tåken har lettet *
* Og til slutt, ser jeg lyset
Og det er som om himmelen er ny *
* Og det er varmt og ekte og lyst
Og verden har liksom forskjøvet *
* Alt på en gang
Alt ser annerledes ut *
* Nå som jeg ser deg *
Jeg har noe til deg også.
Jeg burde ha gitt det til deg
før, men jeg var bare redd.
Men saken er at,
Jeg er ikke redd lenger.
Du vet hva jeg mener?
Jeg begynner å skjønne.
* Alle de dagene
På jakt etter en drøm *
* Alle de årene
Boende i en boble *
* All den tid
Aldri virkelig sett*
* Ting slik de var
Nå er hun her *
* Skinnende blant stjernelys
Nå er hun her *
* Plutselig vet jeg
Om hun er her *
* Det er krystallklart
Jeg er der jeg er ment å være *
* Og til slutt, ser jeg lyset *
* Og det er som om tåken har lettet *
* Og til slutt ser jeg lyset *
* Og det er som om himmelen er ny *
* Og det er varmt og ekte og lyst
Og verden har liksom forskjøvet *
* Alt på en gang
Alt er annerledes *
* Nå ser jeg deg .*
* Nå ser jeg... deg .*
Er alt ok?
Hæ? Å ja.
Øh, ja selvfølgelig.
Jeg bare...
Jeg er lei meg, alt er fint.
Det er bare noe jeg
må ta meg av.
Ok.
Jeg er snart tilbake.
Det er greit, Pascal.
Ahh, der er du.
Jeg har lett overalt etter
dere siden vi ble separert.
Kinnskjegget har blitt fint hva?
Du må da være fornøyd.
Uansett, jeg ville bare si,
Jeg skulle ikke ha gått min vei.
Kronen er deres.
Jeg kommer til å savne dere, men jeg tror
det er best...slik.
Lurt oss igjen hva?
Hei, Ryder?
- Hva?
- Vi hørte du fant noe.
Noe mye mer verdifullt
enn en krone.
Vi vil ha henne isteden.
Jeg begynte å tro at du
stakk av fra meg med kronen.
Han gjorde det.
Hva?
Nei.
Han ville ikke gjort det.
Se for deg selv.
Eugene?
Eugene!
Rettferdig handel.
En krone, for jenta
med det magiske hår.
Hvor mye tror du folk vil betale
for å holde seg ung og frisk for alltid?
Nei, vær så snill.
NEI!
NEI!
Ahh!
Rapunzel!
Mor?
Åh, min kjære jente.
Mor.
Er alt bra?
Er du skadet?
- Mor, hvordan klarte du det?
- Jeg var så bekymret for deg kjære.
Så jeg fulgte etter deg.
Og jeg så dem angripe deg.
Greit, la oss gå, la oss gå
før de våkner.
Du hadde rett, mor.
Du hadde rett i alt.
Jeg vet elskling.
Jeg vet.
Se!
Kronen.
Rapunzel.
RAPUNZEL!
Nei, nei, nei. Vent, vent, vent.
Gutter, gutter.
Rapunzel!
La oss få dette overstått, Ryder.
Hvor skal vi?
Åh...
Der, det skjedde aldri.
Vask deg før middag.
Jeg skal lage hasselnøttsuppe.
Jeg prøvde virkelig, Rapunzel.
Jeg prøvde å advare deg om
det som finnes der ute.
Verden er mørk, og egoistisk,
og grusom.
Om den finner selv det minste
glimt av sol.
Så vil den ødelegge det.
Hvordan visste du om henne?
Fortell meg nå!
Det var ikke oss.
Det var den gamle damen.
Gammel dame?
Vent, nei, vent!
Du forstår ikke,
hun er i trøbbel.
Vent!
Rapunzel?
Rapunzel, hva skjer der oppe?
Er alt bra?
Jeg er den forsvunnede prinsessen.
Å, vær så snill, snakk Rapunzel.
Du vet at jeg hater mumling.
Jeg er den forsvunnede prinsessen.
Er jeg ikke?
Mumlet jeg mor?
Eller er du i det hele tatt mor?
Å Rapunzel, hører du hva du sier selv?
Hvorfor stiller du et slikt
latterlig spørsmål?
Det var deg!
Det hele var deg.
Alt jeg gjorde, var å beskytte deg.
- Rapunzel.
- Jeg tilbrakte hele mitt liv på å
skjule meg fra folk som
ville utnytte meg.
- Rapunzel!
- Men jeg skulle holde meg skjult
fra deg.
Hvor skal du dra?
Han er ikke der for deg.
Hva gjorde du med ham?
Kriminellen skal
bli hengt for sine forbrytelser.
- Nei
- Nå, nå. Det går bra.
Hør på meg.
Alt er som det skal være.
NEI!
Du tok feil om verden.
Og du tok feil om meg.
Og jeg vil aldri la deg
bruke håret mitt, igjen!
Prøver du å gjøre meg til skurken?
Fint.
Så nå er jeg den slemme her.
Hva er dette?
Åpne opp.
Hva er passordet?
- Hva?
- Nope.
Åpne denne døren.
Ikke engang i nærheten.
Du har tre sekunder
En...
To...
Tre...
Stekepanner.
Utradisjonell ikke sant?
Aaaah!
- Ned med hodet?
- Ned med hodet.
- Armene inn?
- Armene inn.
- Beina fra hverandre?
- Beina fra hverandre.
Beina fra hverandre?
Hvorfor må jeg holde beina
fra hveran...
AAAAAAAAH!
Max.
Brakte du dem hit?
Takk.
Nei virkelig, takk.
Jeg føler at vi har misforstått hverandre
til nå.
Og vi er egentlig bare.
Du har rett. Vi bør gå.
Max.
Max!
WHOAAAAA!
Ok Max, Vis meg hvor fort du kan løpe.
Rapunzel.
Rapunzel, slipp ned håret.
Rapunzel, jeg trodde aldri jeg ville
få se deg igjen.
Se hva du har gjort nå
Rapunzel.
Ikke vær bekymret, kjære.
Hemmeligheten vår dør sammen med ham.
Og hva angår oss
Vi skal dra dit ingen
noensinne vil finne deg igjen.
Rapunzel, kom igjen.
Nok nå.
Slutt å kjemp imot.
NEI! Jeg vil ikke.
Jeg skal kjempe til jeg dør.
Jeg vil aldri slutte å prøve
å komme meg vekk fra deg.
Men hvis du lar meg redde ham...
Skal jeg bli med deg.
Nei, Rapunzel.
Jeg skal aldri stikke, jeg skal aldri
prøve å rømme.
Bare la meg helbrede ham. Og
du og jeg vil være sammen.
For alltid, akkurat som du vil.
Alt vil gå tilbake til det normale.
Jeg lover.
Akkurat som du vil.
Bare... la meg... helbrede ham.
I tilfelle du har tenkt å
følge etter oss.
Eu .. Eugene!
Ah, Ahhh!
Å, jeg er så lei meg.
- Alt kommer til å bli bra.
- Nei, Rapunzel!
- Jeg lover, du må stole på meg.
- Nei.
- Kom igjen.
- Jeg kan ikke la deg gjøre dette.
Og jeg kan ikke la deg dø.
- Men hvis du gjør dette.
- Hysj.
- Så vil...du dø.
- Hei.
Det kommer til å gå bra.
Rapunzel, vent...
Eugene, hva...?
Neei!
Nei .. NEI!
Hva har du gjort?
HVA HAR DU GJORT!
Nei, nei, nei,
Neei!
Nei, nei, nei, neeeeei.
NEI!
Neeeeeeeeeei!
Nei, nei, nei, nei, Eugene.
Åh, se på meg, se på meg,
Jeg er her.
Ikke gå. Bli hos meg, Eugene.
* Blomst glans og glød,
La dine krefter skinne *
* Reverser klokken,
bring tilbake det som engang var min .*
- Rapunzel...
- Hva?
Du var min nye drøm.
Og du var min.
* Hebrede det som har blitt såret .*
* Endre skjebnene.*
* Ta vare på det som er tapt .*
* Ta tilbake det som engang var min .*
Det som en gang var min.
Rapunzel?
Eugene.
Har jeg noen gang fortalt deg at
jeg liker brunetter?
Da kan du forestille deg hva
skjedde videre.
Kongeriket frydet seg.
For den forsvunnede prinsessen hadde returnert.
Festen varte en hel uke.
Og jeg husker ærlig talt ikke
husker mye av det.
Drømmer gikk i oppfyllelse
over alt.
Den fyren ble den mest kjente konsertpianisten
i hele verden, tro det eller ei.
Og denne fyren? Vel, han fant til slutt
ekte kjærlighet.
Og for denne fyren,
Jeg antar vel at han er glad.
Han har aldri sagt noe annet til meg.
Takk være Maximus, forsvant kriminalitet
nesten over natten.
Det samme ble det med de fleste epler.
Pascal?
Forandret seg aldri.
Rapunzel kom seg hjem til slutt,
og hun fikk endelig en ekte familie.
Hun var en prinsesse som er verdt
å vente på.
Elsket av alle, ledet hun sitt kongerike
med all den nåde og visdom som
foreldrene hennes gjorde før henne.
Og for meg. Vel,
Jeg ble Eugene igjen.
Jeg sluttet å stjele, og jeg forandret meg.
Men jeg vet hva det store spørsmålet er.
Ble Rapunzel og jeg noen gang gift?
Jeg er glad for å fortelle deg.
At år etter år med friing ,
og friing, og friing.
Sa jeg til slutt ja.
* Eugene *
Greit, det var jeg som fridde.
Og vi levde lykkelig sammen.
Ja, det gjorde vi.
-Tekstet av Nortekst-