Tip:
Highlight text to annotate it
X
Dette er ikke en historie
om flukt, men om overlevelse.
Den utspiller seg i fangeleiren
Changi i Singapore i 1945.
Japanerne måtte ikke passe på
Changi som en vanlig fangeleir.
Fangene i Changi hadde
ikke noe nøytralt land å flykte til.
De ble holdt fanget, ikke så mye
med piggtråd og maskingeværer-
- som av omgivelsene. Verken
jungelen eller havet var nøytrale.
De levde ikke i Changi.
De eksisterte.
Dette er historien
om denne eksistensen.
Løft den.
Korporal!
Inn med dere!
Vreng lommene, korporal.
Spillegevinster, naturligvis.
Hvorfor har du så mye
og vi andre så lite?
Men en vakker dag vil du
begå en tabbe, korporal.
Da skal jeg være klar,
og du havner i buret mitt.
Jeg leker ikke bare militærpolitisjef.
Før eller siden får du uflaks.
Det kan du regne med, for som
alle andre forbrytere, er du grådig.
Løytnant, jeg tilhører ikke din skitne
hær. Jeg tilhører vår skitne hær.
Og hvis du vil ha noe å leve for,
så kan jeg fikse deg etter dette.
En eneste tabbe, så får vi se
hvor lenge du klarer deg i buret.
Så skal jeg personlig
overlate deg til japanerne!
- Hva er det?
- Jeg ransaker bare korporalen.
Du er i din fulle rett til å
ransake og forhøre ham, Grey...
Men det går ikke an å true ham.
Du burde ikke gå kledd sånn.
Det er jo å be om bråk.
Men det er likevel feil å true.
Slik behandler man ikke
mannskapet. En unnskyldning...
- Hvis du ber om det.
- Utmerket. Du kan gå, korporal.
- Men tenk på hvordan du kler deg.
- Takk, oberst.
- Han er invitert til fireren.
- Gi oberst Brant dette.
- Han bør komme tidligere neste gang.
- Vet du hvor han er?
Ved arresten.
Var det alt?
Finn fyren med armen.
Det er på tide med en leveranse.
Den beste i kullet, ikke sant?
Har du hørt nyheten, Max?
Krigen vil holde på i ti år til.
De siste tre årene
har bare vært begynnelsen.
Lee ba meg hilse og si
at han er ferdig med vasken din.
- Ta en.
- King, du trenger ikke...
Jeg sier fra hvis jeg trenger deg.
- Vil du ha maten min i dag?
- Ja...
Da får du den.
Max. Ser du fyren
med gulingen? Hent ham.
Hei, gutt.
Kongen vil møte deg. Kongen.
- Holder han hagefest?
- Det er ikke noe å fleipe om.
Jeg tar kongefamilien alvorlig.
Hva vil han meg?
- Hvordan kan jeg vite det?
- Underlig hoffseremoni...
- Du ville visst møte meg.
- Nettopp. Slå deg ned.
- Røyker du?
- Ja, det gjør jeg.
Vær så god, da.
- Hvorfor har vi ikke møttes før?
- Jeg har ikke vært bortreist i år...
- Hva heter du?
- Peter Marlowe. Du, da?
- Hvordan føles stolen?
- Fin.
- Den kostet 80 dollar.
- Det ville jeg aldri ha gjettet.
- Du hadde sagt mer, ikke sant?
- Jeg hadde neppe sagt noe.
- Jeg er ingen god stoltakserer.
- Har du lyst til å spise med meg?
- Jeg har nettopp spist lunsj, takk.
- Du kan spise mer. Et egg, kanskje?
Hva er egentlig meningen med
dette? Folk gir ikke bare bort egg.
- Jeg er ikke "folk". Ikke sant, Max?
- Nei, det er du ikke, King.
- Vil du ha et egg eller ikke?
- Selvfølgelig vil jeg ha det.
Da får du det.
- Hvordan vil du ha det?
- Stekt.
- Da skal du få et speilegg.
- Er du i slekt med Fortnum og Mason?
- Hvem er de?
- De har en liten matbutikk hjemme.
Fiffig, ikke sant? Max har fikset den.
Jeg sa bare at du fikset platen.
- Håper den funker...
- Ja, jeg må imponere britene.
- Britene er imponert.
- Du snakker ganske bra, ikke sant?
Jeg mener de innfødtes språk.
Si noe for meg.
- På maleiisk? Hva da?
- Hva som helst. Jeg vil bare høre.
Det lød jo ganske bra.
Hva betyr det?
Det kan ikke oversettes ordrett,
men det betyr omtrent:
"Når må jeg kysse ræva di?"
Etter egget, aldri før maten.
Tallerkener.
- Hva synes du?
- Slett ikke verst.
- Hva snakker du om? Det er jo fest!
- Ikke hiss deg opp, Fortnum...
Med "ikke verst" mener vi
at det er "utrolig".
- Hva mener dere med "utrolig" da?
- "Litt vrient".
Opp med føttene.
- Du er visst på besøk i slummen...
- En god politi må ikke være snobb.
- Alle ser like ut uten bukser.
- Hvor er armbåndet ditt?
- Det skal bæres på armen.
- Vi driter vel i jappenes ordre.
Det er også vår egen ordre.
Ta det på.
- Hva er det med deg, korporal?
- Jeg er bare glad for å se deg, sir.
- Oberst Sellers har mistet en ring.
- Det var kjedelig...
- Du kjenner visst oberst Sellers.
- Kan du beskrive ham?
- Du spiller vel kort med ham?
- Han spiller som en gentleman.
- Men det er vel selvsagt?
- Utfordre ikke skjebnen.
Bare svar på spørsmålene.
Har han vist deg ringen?
- Nei, han har ikke engang fridd.
- Jeg advarer deg, korporal...
- Du anklager vel ikke meg?
- Jeg anklager ingen.
Kan jeg låne Ronson-lighteren?
Du har den visst i brystlomma.
Takk for det. Denne er ny, ikke sant?
Ja, vi spilte poker før lunsj,
og da tapte jeg den til ham.
Jeg hadde en straight,
men han hadde bedre kort.
- Vi spilte studpoker. Jeg hadde...
- Hvilke kort hadde han?
Hus med ess på topp...
Tror du meg ikke?
Jeg trodde straighten skulle holde,
så jeg satset Ronson-lighteren.
Hvordan spiller man stud, Marlowe?
Du mener vel vanlig studpoker?
Vi kan ha en demonstrasjon.
- Det var mine kort...
- Du skulle fortelle det, Marlowe!
Man har fire kort med forsida
opp. Det kan du vel forestille deg?
Akkurat som når
man spilte på barnerommet.
Vi hadde ingen barnerom,
Marlowe.
- Det var nære på.
- Det er sant...
Du står på lønnslisten nå.
20 dollar i uka.
- Vi sier 30, da.
- Behold pengene dine.
- Hva har jeg sagt?
- Sånt forstår ikke yankeene.
Jeg gikk jo bare fra 20 til 30!
Jeg tar ikke betalt for å redde deg
ut av den knipen jeg selv satte deg i.
- Hva gjorde jeg?
- Ingenting. Du var real mot ham.
- Faen ta britene.
- Nettopp.
De allierte avanserer i Belgia
i hardt snøvær.
På Filippinene går
amerikansk e styrk er mot Manila.
Formosa ble bombet i dagslys
av B 29-fly.
I Burma står britisk e og indisk e
styrk er rett utenfor Mandalay.
Neste nyhetssending k ommer
kl. 06. 00 Calcutta-tid...
- Alt i orden?
- Det er bare blæren som trenger på.
- Hva er det?
- Ingenting...
Jeg vil bare rapportere
at blæren funker utmerket.
Takk for at du vekket meg
for å fortelle det.
Gud, gi meg litt av ditt mot.
Jeg er så forbannet feig.
- Spiste du dem på Java?
- Her også, i likhet med deg.
Vi skulle jo ikke lage noe
ekkelt uten å diskutere det først.
Det vet jeg, men du var døende.
Og de er rene proteinkilden.
De går til de alvorlig syke.
Og du var jo syk.
Du var døende.
- Spiste jeg dem virkelig?
- Du ba om mer.
Neste gang vil jeg vite,
og det er en ordre!
- Unnskyld meg, sir.
- Jeg tar den der.
- To av mennene deres har slåss.
- Bare to? Hvem er det?
- Korporal Townsend og Gurble.
- Jeg tar meg av dem siden.
- Det var synd med Marlowes Ronson.
- Ja, det er dumt å spille kort.
En mann gjør riktignok
godt ved å ikke røre en kvinne.
Men for å unngå utukt, må hver mann
ha sin kone, hver kvinne sin mann.
Har dere noe imot
at jeg snakker med dem alene?
Hvorfor har dere slåss?
Fram med sannheten. Jeg venter.
- Han har anklaget meg for tyveri!
- Du har stjålet!
Hvis du har noe å anmelde,
skal dere gjøre det. Opp med farten.
I dag skulle vi lage mat
til 184 personer.
- Jeg trodde at han var pålitelig.
- Jeg har ikke rørt et eneste korn!
- Det mangler 200 g, to dagsrasjoner.
- Jeg har ikke tatt det.
- Mangler det, Gurble?
- Jeg har ikke rørt det...
Mangler det, som han sier?
- Ja, sir.
- Jeg har allerede sjekket vektene.
Da får vi sjekke dem igjen.
Vi går til magasinet nå.
Under permisjonen min sa hun...
"Jeg skal alltid holde meg rein
for din skyld."
Gud, jeg er villig
til hvilken som helst avtale.
Men la henne ikke tro at jeg er død.
Ikke la henne tro at jeg er død.
Det er bevist at du gjorde det.
Du er død, du finnes ikke.
- Og ikke ett ord om dette!
- Det lover jeg, oberst...
Det kom gode nyheter i går kveld.
Flyvefiskene leker i nærheten.
Kona lurte forresten på om du
har lyst til å spise hos oss i kveld.
- Det blir bare i all enkelhet.
- Takk, men jeg er allerede opptatt.
Da så. En annen gang, kanskje.
Jeg dummet meg ut. Jeg tilbød deg
penger fordi jeg ville takke deg.
Jeg har et hissig humør,
og jeg vet at jeg høres overlegen ut.
Man kunne bare tenke seg at en
av disse ville avstå fra penger...
Finn Prouty i Edens hage
og avslutt handelen.
I motsetning til Hawkins
lar jeg hunden min gå uten bånd.
- Kan jeg spandere en sigarett, da?
- Ja visst, det er annerledes.
Det er en radio her inne!
- God morgen, kaptein.
- Det er forbudt å ha radio her!
Jeg vet ingenting om noen radio.
- Vet du noe om den?
- Nei, sir.
- Du, da?
- Nei, sir.
Hvor er radioen? Den må finnes.
Jeg beordrer at den blir overlevert!
- Jeg spør en gang til. Navnet ditt?
- Løytnant Spence.
- Hvor er den gjemt?
- Jeg vet ikke hva du snakker om.
- Grey! Radioen er ditt ansvar.
- Jeg vet ingenting om noen radio, sir.
Jeg skal sørge for
at du stilles for krigsrett!
- Brough! Hva vet du?
- Ingenting, og jeg er major Brough.
Det ville vært typisk
dere amerikanere... Stå i rett!
Jeg er høyeste amerikanske offiser
og trenger ikke å tåle dette!
Det er ingen radio her inne
så vidt jeg vet, -
- og hvis det fantes en,
ville jeg ikke fortelle deg det.
Da får vi lete gjennom hytten.
Alle offiserer står i rett
ved sengene sine!
- Det er en radio her...
- Hold munn.
- Lfølge Genève-konvensjonen...
- Den kjenner jeg veldig godt til.
Hvis du tror det er en radio her,
får du lete etter den.
- Du skal opprettholde reglene.
- Hvis de er siviliserte, ja.
Følg reglene selv. Gi oss den
maten og medisinene vi har rett til.
- En dag går du for langt.
- En dag vil jeg være død.
Kanskje jeg blir rammet av slag
på grunn av de sinnssyke reglene.
- Jeg anmelder deg til general Shima!
- Gjør det.
Spør ham hvem som bestemte
at alle skal fange 20 fluer daglig, -
- og at jeg skal samle dem inn
og levere dem til deg.
Alle går ut, takk.
Nå kan du søke, kaptein.
- Hvem sin seng er dette?
- Aner ikke. Jeg skal spørre.
Og denne, og denne.
Hvem ligger her? Navn?
- Kaptein Daven, infanteriet.
- Har du lagd radioen?
- Det var på min ordre.
- Er det sant?
- Hvem flere visste om radioen?
- Ingen andre enn meg.
Sånn, ja. Jeg er like redd som deg.
Ta senga og følg meg.
Kan du komme hit, doktor?
- Han slipper å lide mer nå.
- Hva døde han av?
- Changi-depresjon.
- Manglende livsvilje?
Lkke akkurat det...
Du er korporal King, ikke sant?
Han hadde mistet den
helt urimelige viljen til å ikke dø.
Og det er en forskjell.
Selv om du neppe forstår det.
- Slike spissfingigheter bryr deg ikke.
- Kanskje ikke. Bank i bordet.
Det bordet er trolig smittet.
Du har vel ingen tobakk?
- Du pleier visst å ha litt ekstra.
- Jeg ville gi den til ham.
Han vil ikke savne den.
Du må avsløre hemmeligheten din.
Medisinsk bør den være verdifull.
- Jeg har bare flaks, sir.
- Det holder ikke.
- Takk. Kan du unnvære den?
- Jeg har aldri røyket.
- Kan du ta fram støvlene mine?
- Hvor er de?
Under senga.
Jeg har beholdt dem.
- Jeg har holdt dem i god stand.
- Ja, det er de.
Nå holder det, takk.
Jeg er døende.
Sykepleier.
Ta deg av sersjant Masters seng.
Kaptein Davens blir ledig i kveld.
- Men støvlene er mine.
- Skal jeg gi oberst Hutton kinin?
- Ja, selvsagt.
- Jeg må ha en leges tillatelse.
Gi ham kinin og slutt å late som
at du er Florence Nightingale.
- To blindtarmsoperasjoner i morgen.
- Jeg ser på dem siden.
- Skal jeg ta dem?
- Nei, det gjør jeg.
- God kveld, doktor.
- Hei, Stevie.
Jeg har obdusert liket i borehullet.
Han hadde blitt kvalt til døde.
Den som ligger med hodet nede
i et borehull, vil kveles.
Jeg skrev "Selvmord under
midlertidig sinnsforvirring".
- Vil du ha den?
- Takk, sir.
- Er liket identifisert?
- Det var en menig Gurble.
- Jeg ville ikke begå selvmord sånn.
- Han kan jo ha blitt plassert der.
Det ble holdt et forhør i ettermiddag.
Han hadde tydeligvis stjålet mat.
Enten det var mord eller
selvmord fortjente han det.
- Antakelig. Nå avslutter jeg runden.
- God natt, oberst.
Lyst på røyk, Stevie?
Stopp! Slutt!
La den være. Ikke drep den.
Jeg har en bedre idé. Tex?
- Hent et teppe.
- Teppe?
Nettopp. Fort deg.
- Nå må Max og du fange den.
- Med teppet mitt?
- Du får et nytt. Fang den nå!
- Gi meg den andre enden.
Vi kaster teppet over den.
Hold munn!
- Ta den, Max.
- Han kan ta den, det er hans teppe.
Tex, sett på kaffe
mens jeg tenker på det.
- Kom og hør på kongens ord.
- Og hoffet adlyder ham.
Raska på, da!
Nå har vi altså en levende rotte.
Bruk fantasien.
Hva er det vi mangler her?
Bortsett fra det.
- Mat, ikke sant?
- Hva har det med rotter å gjøre?
- Du har vel ikke tenkt det jeg tror?
- Jo, men vi skal ikke spise det.
- Spise det? Hva snakker han om?
- Rottekjøtt.
- Tror du noen ville kjøpe rottekjøtt?
- Ikke hvis de vet hva det er.
- Men tenk om vi sier det er kanin.
- Det er ingen kaniner her.
- Da får vi komme på noe annet.
- Kan vi kalle det ekorn?
- Ekorn, bra!
- Men ikke særlig lekkert.
- Nå vet jeg det. Hjort.
- Hva slags hjorter har dere hjemme?
Nei, jeg mener "ruse tike".
Det er et 20 centimeter høyt dyr.
Det blir sett på som en delikatesse.
"Ruse tike" betyr "muse-hjort".
Fint, da er vi i ruse tike-bransjen.
Nå skal gutt treffe jente, og så
er vi på vei mot vår første million.
- Hvordan skal vi bestemme kjønnet?
- Jappene er visst flinke til det.
- Når det gjelder egg, tosken!
- Jeg kan avgjøre det.
Så fikser vi en rotte av motsatt kjønn
og finner ut deres vaner.
- Da er Vexley riktig mann.
- Hvem er Vexley?
- Vil dere høre på mine forelesninger?
- Hvis det ikke er for mye bry.
Jeg er henrykt!
- Major Vexley.
- Gleder meg å treffe deg.
I dag hadde jeg tenkt å snakke
om det største pattedyret, hvalen.
Vet dere noe om hvaler?
Hvalen er uten tvil den største
livsformen som finnes på jorda.
Blåhvalen er det
kraftigste dyret som finnes.
Og paringen er fantastisk.
Det er ikke noe annet ord for det.
Hannen begynner... forspillet-
- ved å blåse ut damp.
Så plasker han nær hunnen-
- som venter med tålmodig vellyst
oppe ved overflaten.
Så tar han sats og dykker opp
av vannet, imponerende, gigantisk-
- og faller ned igjen mens
halefinnen pisker vannet til skum!
- Har du et spørsmål, korporal?
- Hva med rotter?
- Hva med rotter?
- Hva med "rotter"?
- Vet du noe om rotter, sir?
- Gnagere er noe helt annet.
På hvilken måte?
Hvordan er de annerledes?
- Gnagere er vemmelige.
- Hvorfor er de vemmelige, sir?
- Hele vesenet deres er...
- Sigarett, sir?
Takk, korporal.
Ta to. Du trenger dem sikkert
hvis du skal fortelle alt om rottene.
Hunnen kan få opptil 12 kull
hvert år med opptil 14 unger i hver.
Ungene fødes blinde og hjelpeløse
22 dager etter... kontakten.
Ungene er kjønnsmodne
etter to måneder.
Så om et halvt år vasser vi
opp til knærne i "musehjorter".
Men de har en del stygge uvaner.
For det første er de kannibaler, -
- og for det andre slåss de alltid.
Men de spiser hva som helst.
Logistikk er altså ikke noe problem.
Mens dere snakket, har jeg fanget en
til, av rett kjønn. Jeg har sjekket.
Hva venter vi på? Hold utkikk.
Vexley ser ut til å vite hva han
snakker om. Begynn å telle dagene.
Synes du ikke
at han ser annerledes ut nå?
Han ser ut som en gift mann.
Er kysten klar?
Men nå har vi en del å gjøre.
Hjelper du meg med å tolke i kveld?
Hva har du der, Marlowe?
- Mat.
- Kan jeg se den?
- Slutt å krangle med meg.
- Hvor har du fått tak i den?
- Jeg har fått den.
- Hvor skal du med den?
Til sykehuset. Til Mac.
Flere spørsmål?
Lkke foreløpig... Men jeg har
ikke glemt Ronson-lighteren.
- Jeg har ikke gjort noe ulovlig.
- Det vil du gjøre.
- Man selger ikke sjelen sin ustraffet.
- Ikke kom med noe frelsesprat...
Kameraten din er
en kjeltring, løgnhals og tyv.
Han er vennen min. Men han er
ingen kjeltring, og han er ingen tyv.
- Men han er en løgnhals.
- Det er alle. Du fornektet radioen.
Man må lyve for å overleve.
Man gjør mye for å overleve.
Som å slikke en korporal
oppetter ryggen for å få mat?
Du tror meg ikke,
men jeg sa det før deg.
- Han sier at markedet er dårlig.
- Sikkert... Be om 3000.
- Han byr 600.
- Be ham dra... Nei, jeg fleipet.
Si at jeg ikke kan fornærme
eieren med et sånt bud.
- Hva?
- Han har gått opp til 1000.
Jeg må få mer enn det
for å tåle lukten...
Si at jeg solgte en liknende
for 3000.
Si at jeg liker hans trivelige
ansikt... Det vanlige pisspratet.
Få ham opp et par hundre om
gangen. Jeg må snakke med eieren.
400? Alle vet jo
at en Omega er verdt minst 2000.
Det vet jeg, men vi kan ikke kreve...
Men har jeg gjort mitt beste.
Det har du sikkert,
det er ikke din feil.
Men kan du gjøre et forsøk til?
- Jeg kan ikke ta under 1200.
- Det er neppe mye jeg kan gjøre.
Men jeg skal prøve.
- 2600 dollar?
- Nettopp.
Og se opp, for han spytter
når han sier at han blir ranet.
Fattigmanns Bela Lugosi...
Han kommer tilbake.
- Han har gått til 2100.
- Si 2600 eller ingen handel.
2200 er hans siste bud.
Det stemmer nok. Si at jeg tar det.
Si at jeg blir nødt til å ofre
provisjonen for å klare det.
- Bare 900?
- Dessverre... 900 minus provisjonen.
- Hvilken skuffelse...
- Det blir stadig vanskeligere.
- Jeg ga deg ikke mye flaks.
- Her.
Provisjonen din. Du tror vel ikke
jeg lar deg jobbe gratis?
- Jeg skal ikke ha noe for...
- Ta pengene. Du har fortjent dem.
Hvordan kan jeg ha tjent 108 dollar
når det ikke ble noen gevinst?
Jeg forstår ikke
hvordan du har overlevd...
Sånn er det: Klokka er falsk,
så majoren fortjener det han får.
Tror du han bryr seg om jeg
får problemer for sakens skyld?
Han ba om 1200. Torusumi ga
meg 2200. Han kan få 3500 for den.
Prouty fikk 900 minus 10%. Han tror
han har lurt meg, så alle er fornøyd.
Kostnader: Jeg betalte 100 dollar
for å få klokka reparert-
- så den ikke skulle gå i stykker.
Sikkerhetstiltak kostet 120.
Totalt 1120. Og 2200 minus 1120
blir 1080 dollar.
10% av det blir 108. Og jeg ga deg
110 dollar, så du skylder meg to.
Du har jobbet for pengene.
Ingen gir deg noe ufortjent.
- Nei.
- Så vær glad!
På hjemveien kan du vel
gi Brant lønnen hans?
- Oberst Brant?
- Nettopp. Han tar imot pengene.
Stol på meg. God natt.
Drap!
Jeg vil ha tatt ut drapstiltale!
Jeg krever at det blir krigsrett!
- Udyret drepte en av ungene mine!
- Hvilket udyr?
- Den morderen!
- Det var bare et uhell...
- Udyret drepte ungen min!
- Det er en høne, ingen barn...
Mine høner er barn. Jeg skal
drepe ham og hans jævla udyr!
Jeg har jo bedt om unnskyldning...
Grey, gjør noe, for Guds skyld!
- Du må kvitte deg med hunden.
- Hva mener du?
- Hva tror du? Avlive den!
- Du kan ikke beordre det.
Visst faen kan jeg det! Du skal ikke
være her, og den har drept høna.
- Det er jeg som skal drepe hunden.
- Kaptein Hawkins gjør det selv.
- Nei, jeg! Den har drept ungen min!
- Oberst Foster, unnskyld meg...
- La meg beholde hunden.
- Gå, ellers arresterer jeg deg!
Jeg skal gi igjen! Rove!
Ungen min.
Ta ordren tilbake, Grey.
Jeg gjør hva som helst.
Det kan jeg dessverre ikke gjøre.
Du må avlive hunden din.
Jeg blåser i hvordan du gjør det,
men gjør det raskt.
Hjelp oss!
Hjelp oss, noen.
Er du sikker på dette?
Skulle vi bare komme hit?
Gå inn!
Det er bursdagen min,
så jeg ville invitere dere på middag.
Den er visst ekte...
Er det ekte gris?
- Utrolig! Hvordan har du fått den?
- En lang historie.
Det var vel ikke du
som oppfant hjulet også?
- Hva slags bråk er det?
- Griffith, er det deg?
Vil du at vi skal dra dit?
Lkke lag sånt bråk!
Jeg leier Griffiths celle for 3 dollar
per time. Man får ingenting gratis.
- Har du leid cellen?
- Det er vanskelig å være i fred her.
- Så Griffith leier ut cellen.
- Sikkert ikke hans idé.
- Deg kan man ikke lure, major.
- Hvor mye tjener du på det?
Bare ærlige 10%.
Sjekk forseglingen. Kjenner folk
lukten, river de oss i stykker.
Litt mer salt, tror jeg.
Hva synes du, sir?
Jeg sikler så mye
at jeg ikke kjenner noen smak.
- Bare en klype.
- Får jeg lov?
Kanskje det.
Men bare litt til.
Takk for at du slikket skjeen.
Men nå må du fortelle
hvor du har fått tak i den.
Det er Hawkins' hund.
- Hawkins' hund!
- Du sa jo at det var gris.
- Du sa gris. Jeg sa ingenting.
- Jøss.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Hva er forskjellen? Kjøtt er kjøtt!
Han har rett. Det er ikke
noe galt i å spise hundekjøtt.
- Det gjør jo kineserne.
- Men det er jo Hawkins' hund.
Har det
noen betydning at dere vet det?
Flisespikkeri. Kjenn på lukten.
Den er fantastisk.
Men det er det Pete sa.
Har dere kokt hummer levende,
lagt en nyfanget fisk i pannen?
Eller hva sier dere
til gåseoppdrettet i Europa?
Gjessene tvangsfores jo til døde.
Så ikke snakk om Hawkins' hund.
Men vil dere ikke spise, så slipper
dere. Det er et fritt fengsel.
- Det er neppe så farlig likevel.
- Det er fortsatt Hawkins' hund!
Det var Hawkins' hund. Nå er det
kjøtt. Og dere smakte på det.
Og det var godt, ikke sant? Så hva
er det? Dere har jo allerede spist.
Står vi i startposisjon nå?
- Tenk raskt. Av sted med dere.
- Da var det klart for dagen.
2163 personer. 245 kilo ris gir
en dagsrasjon på 100 gram per man.
En sekk var 4,5 kilo for lett
og veide altså 9,5 kilo.
- Dysenteri?
- Ja, jeg har fått det igjen i dag.
- Takk, sir. Vi sees neste uke.
- Ha det bra.
Unnskyld, jeg så meg ikke for.
- Noen har fiklet med vekten.
- Umulig. Få se.
Den er ikke fiklet med.
Dette er et korreksjonshull.
Vekten var antakelig litt for tung.
Gud, jeg ble bekymret et øyeblikk...
- Det er fiklet med alle!
- Tull, de er bare korrigerte.
Man korrigerer aldri vekter.
De som veier feil, slippes ikke ut.
- Hva vet du om dette?
- Ingenting, sir.
- Du kan ikke anklage meg.
- Skal vi *** saken da?
Jeg har tenkt å vise alle dette,
så får vi se hva de gjør.
Du har rett, men det er ikke meg.
Obersten knep meg da jeg rappet
ris og tvang meg til dette.
Ti stille, idiot! Han prøver å skylde
på meg. Men jeg har ikke visst noe.
Han har kontroll over vektene,
så det kan ikke ha vært jeg.
Ti stille, Blakeley! Forstått?
- Hvor lenge har vektene blitt brukt?
- Jeg har ikke fiklet med dem.
Du har oppbevart dem. Har du
sett på undersiden noen gang?
Nei, det har jeg ikke... Og jeg
går ikke med på å bli kryssforhørt.
- Du bør snakke sant, oberst.
- Truer du meg, blir det krigsrett!
Jeg er her i tjeneste, og det er
fiklet med vektene. Ikke sant?
- Ja, men det betyr ikke at jeg...
- Det er enten deg eller Blakeley.
- Eller begge. Bare dere får være her.
- Jeg har bare fått en tidel...
- Hold munn!
- Ikke si noe, de sliter oss i stykker.
- Jeg håper at de gjør det.
- Vi kan ordne opp i dette.
Det er bare fiklet ubetydelig.
- Vent utenfor, Blakeley.
- Bli her.
- Blakeley trenger vel ikke å gå?
- Nei, veggene har ingen ører.
- Du får 500 gram ris i uka.
- Bare det?
- 1 kilo da. Og 250 g tørket fisk.
- Ikke noe sukker, ingen egg?
Begge deler går jo på sykehuset.
Det vet du.
Hva sier du?
Jeg skal gå til Smedley-Taylor
og fortelle hva dere sa til meg.
Og jeg har tenkt å vise ham denne.
Jeg håper på et borehullsoppdrag.
Jeg vil be om å få lede det,
og jeg vil selv stappe deg ned, -
- men ikke for raskt, for jeg vil
høre deg skrike lenge før du dør.
Herregud.
Bare dere australiere klarer
dette, så jeg har et forslag.
Dere fikser burene og markeds-
føringen, så får dere 50%.
Høres ut som et godt forslag.
Like barn leker best, ikke sant?
Når begynner dere å levere?
Jeg må jo få i gang organisasjonen.
- Kurt, hva sier du?
- Om høyest fem uker.
Vi ville bare selge lårbitene.
Ti i uka. En skikkelig luksusvare.
Selv selger jeg helst ikke til
kamerater. Det er ikke riktig.
- Det ligger noe i det han sier.
- Ja, vi kan ikke selge til kamerater.
Vi vil bare selge til offiserer.
Majorer og oppover.
Han er et geni!
Jeg har truffet oberstløytnant Jones
og sersjant Blakeley.
Jeg avløste dem fra
oppdraget deres fra og med i dag.
Og nå glemmer vi det hele.
Du skal også glemme det.
Det er en ordre.
Du skal glemme at det har skjedd.
Men de har jo stjålet maten vår.
De fortjener å bli henrettet.
- Jeg har likevel tatt min avgjørelse.
- Du kan ikke la dem slippe unna!
- Ikke gi meg ordre, løytnant.
- Unnskyld, sir.
- Men de er jo tyver.
- Saken er avsluttet.
Overhodet ikke! De har spist mens
vi har sultet, så jeg insisterer...
Du kan ikke insistere noe som helst.
Jeg vil sende følgende
beskjed til leirsjefen:
"Jeg gir løytnant Grey ros
for hans arbeid som MP-sjef."
"Tjenesteutøvelsen under vanskelige
forhold er av høyeste klasse."
"Jeg anbefaler at han blir gitt
fungerende rang som kaptein."
Hykler. Jeg tror du er innblandet.
Men dere slipper ikke unna.
Og mot de andre to har jeg bevis,
nemlig denne vekten.
Hva er det med vekten?
- Hva er det med vekten?
- Dette er ikke den jeg gav deg.
Der tar du feil, det er den.
Du er jo ung, Grey. Og du vil
vel være i hæren etter krigen?
Det er fint. Hæren trenger iherdige
og intelligente offiserer.
Jeg kan sikkert få kommandanten-
- til å gi deg et fast verv.
Du er overanstrengt for øyeblikket,
og det er forståelig.
Det er forferdelige tider.
Men vi må se objektivt på saken.
Det er nødvendig at vi lar denne
tragiske begivenheten ligge-
- for alles skyld. Noe annet
kan umulig føre noe godt med seg.
Når du har tenkt over saken, innser
du sikkert det kloke i min avgjørelse.
Har du noe imot
at jeg sender dette?
Bra. Da kan vi ta det som det er.
Forfremmelsen din er bekreftet.
God natt, kaptein.
Nå løfter vi den opp på planet.
Rull den over til deres side.
Ikke spis for mye fet mat. Da bør du
overleve og kunne spille fiolin igjen.
Du hadde flaks. Ingen brukne ben.
Tenk på noe annet i stedet.
Har du billetter til stykket?
Det høres bra ut. Jeg hjalp til
med å huske den siste akten.
Jeg så originaloppsetningen
på bryllupsreisen min.
Jessica Tandy spilte
den unge damen med det frie livet.
Hun hadde en replikk. Jeg husker
den som om det var i går.
Den unge mannen sa til henne:
"Min kjære Audrey."
Det var hans replikk, ikke hennes.
"Du får utslett på nesen
hvis du drikker når det er varmt."
Det glemmer jeg aldri.
Selv om det var bryllupsreisen min-
- ble jeg forelsket i Audrey,
den unge damen med det frie livet.
Og nå skal Sean spille den rollen.
Hva er det med deg, Stevens?
- Ingenting, sir.
- Du barberer beina og lyver.
Men du bryr deg, og det redder deg.
Fra deg selv, Stevens.
- Ikke fra en skjebne verre enn døden?
- Det finnes ikke.
Har du billetter til premieren?
Jeg har aldri sett et stykke før.
Jeg har gått på kino, men ikke på
teater. Har du sett Buster Crabbe?
- Jeg tror det.
- Slike skuespillere liker jeg.
Buster Crabbe, Edward G Robinson.
Filmskuespillerne har det bra.
- Hvordan går det?
- Det verker bare litt.
Før hadde alle unntatt meg det bra.
Jeg fikk bare lese om det.
Jeg så de fine folkene som kjørte
fine biler, gikk på fine steder.
De var alltid sammen med feite
gubber som hadde slått seg opp.
Nå går vi. Vi ses.
Jeg har sagt til kona
at det var riktig å avlive ham.
Hun tok det hardt,
men de kjenner jo ingenting.
Han fikk bare en injeksjon
og sovnet inn.
Jeg holdt ham hele tiden. Han
følte ingenting, sovnet bare inn.
Pete. Jeg har lett overalt
etter deg. Hva er det?
Vi gjør diamanthandelen i kveld.
Hva er det?
De vil kutte av meg armen.
Jeg har fått koldbrann.
Pete, forstå meg rett nå.
Du må stille opp i kveld.
Jeg vet hva jeg sier.
Hvis krigen tar slutt,
vil jappene massakrere hele leiren.
Den eneste sjansen er å kjøpe seg fri.
Og dette blir vår billett, Pete.
- Derfor må vi gjøre handelen.
- Krigen er ikke slutt!
Jeg er lei for det...
Men du må tolke for meg i kveld.
Jeg skal finne på noe, det lover jeg.
Vi må i hvert fall ha pengene.
Det gjelder bare deg og meg.
Og jeg vil finne på noe,
det lover jeg.
Jeg har ennå ikke blitt slått,
ikke sant?
- Klarer du det?
- Ja.
Hold øynene åpne.
Jeg sier fra når jeg trenger deg.
- Han har pengene.
- Tell dem.
Jeg henter produktet.
- Alt er der.
- Vis ham diamanten.
Det er Grey!
Stopp!
Det er en sjanse.
- Gå gjennom gjerdet.
- Det klarer jeg aldri.
Så graver du ned pengene
og kommer tilbake samme vei.
- Jeg skal beskytte deg. Stikk!
- Jeg klarer det ikke.
Redd pengene, så redder jeg
armen din. Du hørte hva jeg sa.
Hvordan kan du?
Korporal, bli der!
- Ransak ham.
- Hva er dette for noe?
- Han har ingenting på seg.
- Hvor er Marlowe?
- Aner ikke.
- Hvor er pengene?
- Fra diamantsalget.
- Hvilken diamant?
En dag tar krigen slutt,
og da blir det din tur.
Jeg tror deg, men til da...
Pete er på den andre siden
av gjerdet. Hjelp ham hjem.
- Du ville visst treffe meg?
- Jeg trenger en flaske antitoksin.
- Det var sterke saker...
- Det er til Pete.
Ellers kapper de av ham armen.
Han har koldbrann.
- Hva koster det å redde en arm?
- For en kompis koster det 400.
- Avtale.
- Det tar tre dager.
- Nei, jeg må ha det i kveld.
- Da koster det 400 til.
Som du vil.
Men kom hit med det i kveld.
Pete, blir du med?
Vi har holdt av en plass til deg.
Vi har allerede delt ut,
men vi har ikke fusket.
Hvordan går det med deg, Peter?
- Veldig gode nyheter, ikke sant?
- Hvem har delt ut disse?
Nå er det ikke lenge igjen.
Hva har vi her, da?
- To spar. Er det meg?
- Det er det faktisk ikke. Pass.
- Pete?
- Hva? Tre ruter.
- Pass.
- Tre spar, tror jeg.
Pass.
- Du burde ha mer tro, Peter.
- Hva da?
Hva sa du om tro?
Lkke kom med sånt tullprat, pastor
eller fader eller hva du kaller deg!
- Du kan drite i den troen.
- Greit, Pete.
Han vet hva jeg mener, ikke sant?
Hold munn...
Jeg vil snakke
om Gud, tro, nåde og alt det andre.
- Hva kan Gud gjøre med noe?
- Han kan helbrede.
Sa du "helbrede"? Da er dette
en av hans største suksesser.
At folk får dysenteri og blir
blinde har vel ingen betydning.
Vet dere hva jeg tror?
Jo, at Gud er en ondskapsfull ***!
Du kan ta Guden din og troen.
Det hele er bare en jævla spøk!
- Hvor er sykepleieren?
- Stevens kunne ikke. Jeg gjør det.
- Har dere noe kokende vann?
- Best du vet hvordan det gjøres.
Hell i en dråpe her.
Hold resten kokende.
Jeg må gi ham morfin først.
Så skal jeg vaske såret.
Gi oss litt mer lys.
Steriliser den igjen
og fyll den fra denne flasken.
Av med bandasjen.
En skikkelig skramme.
Det kan være for sent.
Grav det ned.
Se her, for hvis Stevens ikke
kommer, må du gjøre det selv.
Injeksjonen må være intravenøs.
Finn venen. Der er den.
Stikk inn nålen og dra tilbake
sprøyten til du ser litt blod.
Da vet du at det er en vene.
Så trykker du inn antitoksinet sakte.
Forsiktig. Slik.
En sprøyte hver sjette time.
Bommer du en gang, er alt forgjeves.
- Hvor lenge blir han borte?
- To timer. Vi kan gjøre opp nå.
- Det gjør vi etter diamanthandelen.
- Den har ingenting med dette å gjøre.
- Det skader ikke å vente en dag.
- Jeg skal si hva som skader...
- Ikke si at du ikke har penger.
- Jeg vet bare ikke hvor de er.
- Bare han vet det.
- Da står det en stor sum på ham.
Jeg hører fra meg før eller siden.
- Har jeg hentet dem?
- Ikke vær redd for det.
- Har jeg hentet pengene?
- Ikke ennå.
Men så fort du blir bedre.
Jeg har fikset medisin, som jeg lovte.
Du har fått den første sprøyten.
- Det er ikke noe jeg kan si.
- Du kan si at jeg er et geni.
Den er bedre.
Og jeg har pengene dine.
Faen ta deg!
Vi klarte det! Vi klarte det!
Er jeg konge eller ikke?
- Kjenner dere at det lukter mat?
- Jeg har kjent det hele formiddagen.
Jeg må innrømme at det er lekkert!
Fantastisk!
Litt senete kanskje, men lekkert!
Ja, det er utsøkt.
Jeg sier ikke nei
til en andre porsjon.
- Kan du få tak i mer?
- Kanskje det. Jeg har jo innflytelse.
- Kommandanten krangler med dem.
- Det har ikke vært noen represalier.
- En radio pleier å bety bråk.
- Det var ikke noe annet, da?
Det gikk for raskt.
Jeg rakk ikke å snakke med dem.
De er fortsatt der inne.
- De vil snakke med oss.
- Vet du hva det er?
Nei, de sa ingenting.
De er veldig høflige, men...
De er ofte overdrevent høflige
når det er henrettelser på gang.
Vi finner ut hva det er.
Alle høyere offiserer skal dit.
"Vi, keiseren, har beordret
regjeringen om å kunngjøre USA-
- Storbritannia, Kina og Sovjet
at vi aksepterer deres deklarasjon.
Fienden har med en umenneskelig
bombe massakrert uskyldige.
Å fortsette krigen skulle ikke bare
være ødeleggende for vår natur, -
- men også for
den menneskelige sivilisasjonen.
Hvordan kunne vi da
beskytte våre kjære undersåtter?
Hvordan kunne vi be våre keiserlige
forfedres ånder om tilgivelse?
Når vi tenker på de undersåtter
som har falt og dødd for tidlig, -
- og på deres etterlatte familier,
føler vi oss opprørte.
Vi vil strebe etter fred i framtiden
ved å godta det uutholdelige, -
- bevisst på vårt tunge ansvar
og den lange veien som gjenstår-
- mot gjenoppbyggingen
og besjelet av moral og ærlighet.
Vi sverger å holde vår fane høyt,
fast bestemt på å ikke stagnere.
Vi ber dere, våre undersåtter,
om å legemliggjøre vår vilje."
Skal jeg forstå det slik
at krigen er slutt?
Ja, krigen er slutt.
Krigen er slutt!
Det gir ingen mening.
Det gir ingen mening.
- Max, lager du litt seierskaffe?
- Hva med rottene mine?
- Hvem tar seg av dem når jeg drar?
- Du har ikke dratt ennå.
Men de er jo født i fangenskap.
De vet ikke om noe annet.
Åpne burene deres.
De lærer seg raskt.
Det har sikkert skjedd
store forandringer hjemme.
Det har sikkert skjedd
store forandringer hjemme, hva?
Lag kaffen selv.
- Hva gjør du! Se på skoene mine!
- Kok kaffe til meg, korporal.
- Kutt ut, før det smeller.
- Gjør det, så tar jeg deg!
Lkke glem at jeg er sersjant!
- Jeg kan stille deg for krigsrett!
- Tex, hent kjelen.
Hva vil du ha? Vil du ha penger?
Jeg har ekte japanske penger.
90 dollar...
Det holder til én kopp kaffe.
- Du koker den, korporal!
- Tex, hent kjelen.
Bli værende, soldat.
Stille, alle sammen.
Fra nå av tar jeg
befalet i denne hytten.
Denne hytten adlyder militær...
Jeg skal drepe deg!
- Jeg savnet deg på teateret.
- Hva vil du?
- Jeg ville bare møte deg.
- Nå har du møtt meg.
Hils på meg.
Hils, sa jeg.
Hils på meg, ditt svin.
Gå inn i vakthuset og bli der.
Og neste gang hilser dere!
Dere også.
Hei. Weaver, fallskjermsjegerkorpset.
Kan du vise meg hvor sjefen er?
Du er brite, ikke sant?
Du trenger ikke være redd for meg.
Jeg visste ikke
hva jeg skulle si til dem...
Du er vel brite, ikke sant?
Krigen er slutt, og jeg er blitt sendt
som fortropp for å ta meg av dere.
Sigarett? Bra saker hjemmefra.
"Players" husker du vel?
Hva er det?
Hva er det? Krigen er slutt!
Velkommen til Changi, sir.
Gudskjelov at noen er normal.
Kaptein Weaver.
Jeg har ansvar for leiren
til hodestyrken kommer.
Jeg begynte å lure på
om det var noe galt med meg.
De fleste er nok i sjokk.
Vi har vært her lenge.
- Du er vel ikke brite?
- Amerikaner, sir. Korporal King.
Vi er noen fra "koloniene" her.
Du vil kanskje treffe major Brough.
Ja, naturligvis.
- Hvem er de der stakkarene?
- Bare noen fanger. Offiserer.
Det er offisershytter.
De menige er innenfor muren.
Er alle sånn? Ser alle ut sånn?
Ja.
Hvorfor er du så annerledes, da?
- Hva mener du, sir?
- Hvorfor er du pent kledd?
- Det er vel ikke noe galt i å kle seg?
- Du ser ut til å være i god form også.
Jeg har holdt meg i gang, sir.
Det er vel ikke noe galt i det heller?
Overhodet ikke.
Hvor er leirkommandanten?
Der borte, sir. Huset lengst unna.
Jeg vil ikke glemme deg, og
jeg skal snakke med major Brough.
- Hva mener du med det, sir?
- Det kan du tenke deg.
Skulle ønske jeg hadde dine nerver.
Jeg flyktet. Det gjorde alle sammen.
Han var så virkelig,
altfor virkelig.
Det er over, og vi har klart oss.
Men det er vanvidd. Hva sa han?
Han spurte meg bare
om en del ting.
- Fortalte han noe?
- Ingenting jeg ikke allerede visste.
- Det er vel over?
- Det er over. Nå har du flaks.
Hør her, jeg snakker jo med deg.
Du sa "sir" til meg i går kveld.
Og dette er andre gangen du går.
Krigen er over, men vi er de samme.
Folk forandrer seg vel ikke bare
fordi faren er over?
Jeg er ikke forandret! Jeg skammer
meg ikke over å ha deg til venn.
Vi har overlevd, du og jeg!
Husker du ikke det vi hadde?
Jeg hadde ikke vært her uten deg.
Husker du ikke det?
Du har jobbet for meg noen ganger,
og jeg har betalt for det.
Vennskap er ikke et spørsmål om
10%. Ikke be meg om å glemme alt.
Hva har det da vært godt for?
Jeg er ikke annerledes nå.
- Men det er bare du.
- Kanskje det. Men en venn.
Det holder for hvem som helst,
til å begynne med, i hvert fall.
Kone og datter drept i luftangrep,
Coventry 1941.
- Hvor har de blitt av?
- Hva?
- Hvor har de blitt av? Er du døv?
- Hvor har hvilke blitt av?
- King. Amerikanerne!
- Jaså, yankeene.
De er på vei herfra nå.
Hopp opp i bilen.
Raska på, vi skal med flyet.
Hopp opp i lastebilen, korporal.
Det var verdt å vente på
å få se ham satt på plass.
Det er vår tur nå, Marlowe.
Vi skal ordne opp hjemme også.
Vi har allerede kastet ut Churchill.
Dere har ikke verden i deres grep nå.
Nå er det vår tur. Men du kan vel
være stolt av at du var hans venn.
Det har vel ikke falt deg inn at du
lever takket være det han gav deg?
Jeg tok ikke imot noe av ham.
Han gav meg aldri noe.
Bare hat, Grey. Bare hat.
Tekst:
SDI Media Group
Ripped by:
SkyFury