Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai[NEF]
www.norsub.com www.undertekster.no
www.subscene.com
MØT JOE BLACK
Ja.
Ja.
Ja.
Ikke bekymre deg.
Alt er kaos her.
Og jeg er redd tiden ikke rekker.
Prøver jeg å være for perfekt?
-Jeg vil at alt skal være utsøkt.
-Vi også.
-Men dette er for utsøkt.
-Hvorfor ikke sikte etter stjernene?
God morgen.
-Vi trenger svar på det med blomstene.
-Ja, fresia.
Fresia overalt. Pappa elsker fresia.
Lys?
lkke for lyst og ikke for mørkt.
Jeg leter etter en gylden glød,
et slags tyveårenes skjær.
Hvis maten er festens prosa,
er lysene dens poesi.
Bra. Hvis maten er festens prosa,
er lysene dens poesi.
Flott. Hvis musikk var kjærlighetens føde,
spill videre. Jeg blir sprø.
God morgen, herr Parrish.
-Hva synes du?
-Det blir strålende.
Allison sier
at kanskje kommer presidenten.
Presidenten har bedre ting å foreta seg.
Som hva da?
Pappa? Har du et minutt til overs?
lkke stort mer. Stor dag i byen.
-Hva tenker du på?
-Fyrverkeri. Oppdatering.
Vi setter opp tallet 65 på prammen.
Bueskyttere fra skolen i New Paltz
skyter brennende piler på den.
Når den tar fyr,
får vi effekten av en vikingebegravelse,
men uten det sykelige preget.
Hudson River-myndighetene tillater det
for deg.
Men selvfølgelig må vi betale overtiden...
for brannvesenet.
Hva synes du?
Bra? lkke bra?
Allison, jeg stoler på deg.
Dette er ditt opplegg.
Men bursdagen er din. Jeg hater piler.
-God morgen, paps.
-God morgen, skatt.
Du er " skatt" . Jeg er Allison.
Paps, Drew ringte fra helikopteret,
de kommer om to minutter.
Er Drew ombord?
Han ville bli med deg tilbake.
Sett deg ned
og få litt mat inn i den flate magen din.
-Blir du med?
-Nei.
Du har pasienter å se til.
Jeg har tre hysteriske kokker.
En elsker trøfler, den andre hater dem.
Den tredje vet ikke engang hva trøfler er.
-Jeg hater fester.
-Pappa, ro deg ned.
Du vil elske det. Æresord.
Rekker det ikke å være her i 65 år
uten å bli påminnet om det?
Nei.
Slapp. av. Jeg vet at det er en viktig dag.
-Hvordan vet du det?
-Drew sa det.
Forteller han deg alt?
Jeg håper det.
Du liker ham, ikke sant?
Jepp, antar det.
-Jeg vil ikke blande meg inn, men...
-Så ikke gjør det.
Her kommer gutten vår.
Skal vi?
Hallo, skjønnheten.
God morgen, Drew. Takk for at du kom.
Stor dag i dag.
Ville avklare alle detaljene før start.
Tanker, siste minutts finpussing, endringer,
noe som helst?
Tanker, nei.
Jeg hørte en stemme i går kveld.
-En stemme?
-l søvne.
Hva sa den?
" Ja."
Ja til avtalen?
Kanskje. Hvem vet?
Du vet hvordan stemmer er.
Takk, Delia.
Da drar vi. Pennen din.
-Morn, Quince.
-Står til?
-Flott, og du?
-Flott.
Dette er " B-dagen" .
Bontecou-dagen.
Vi avslutter handelen med Store John.
Se på deg. Du er iskald.
Vedder på at Bontecou gjør i buksene sine.
Husk, alle sammen, stor treff hos pappa.
Middag. Du også, Drew.
Vi har masse floker som må løses.
-lkke bursdagen igjen?
-Du bli 65 bare én gang, pappa.
Gudskjelov. La oss starte dagen.
Husk, middag hjemme hos pappa!
Elsker du Drew?
Elsker du Drew?
Mener du slik du elsket mamma?
Glem meg og mamma.
Vil du gifte deg med ham?
Antakelig.
Jeg er gal etter ham.
Han er smart. Han er pågående.
Han kan lede Parrish Communications inn
det 21 . århundre, og meg med.
Hva er feil med det?
Det gjelder meg. Jeg snakker om deg.
Det er ikke det du sier om Drew.
Det er det du ikke sier.
Kanskje du ikke lytter.
Å, joda, det gjør jeg.
Det finnes ikke et gram opphisselse,
ikke en... aldri så liten nytelse.
Dette forholdet er like lidenskapelig
som et par kjøttmeiser.
Jeg vil at du skal henrives.
Jeg vil at du skal sveve. Jeg vil at du skal...
synge med henrykkelse
og danse som en dervisj.
Er det alt?
Ja. Vær overlykkelig...
eller åpne deg for det, i det minste.
" Vær overlykkelig."
Jeg skal gjøre mitt ypperste.
Jeg vet det er søtladent.
Men kjærlighet er lidenskap,
besettelse,
en du ikke kan leve foruten.
Bli hodestups forelsket.
Finn noen du kan elske vilt
og som vil elske deg på samme måte.
Hvordan finner du ham?
Vel, du glemmer hodet og lytter til hjertet.
Jeg hører ikke hjertet.
Fordi sannheten er, klumpen,
at det ikke er verdt å leve livet uten dette.
Ta hele reisen og ikke forelske seg dypt...
vel, da har du ikke levd i det hele tatt.
Men du må prøve, for har du ikke prøvd,
har du ikke levd.
Du er hard som flint.
Beklager.
Ta det om igjen, men i kort-versjonen.
Vær åpen.
Hvem vet? Lynet kan slå ned.
Hva tror du? Er det bare ledelsen,
eller skal dere benytte dere av meg?
Takk som byr,
men alt er lagt opp for bare meg og Bill.
-Flere kunne...
-Ja. Lage hindre.
Jeg vil at du skal henrives.
Vi trenger ikke Quince før...
-Hørte dere noe?
-Jeg sa nettopp...
-Nei, ikke du.
-Hva er i veien, paps?
-lngenting. Beklager.
-Jeg vil at du skal sveve.
Jeg vil at du skal synge med henrykkelse
og danse som en dervisj.
" Danse som er dervisj" ?
Paps, hva er det?
lngenting, jeg snakker bare med meg selv.
Du kjenner meg.
Nei, du har aldri snakket med deg selv.
Kan jeg gi deg skyss?
Nei, jeg tar en drosje. Alt i orden?
Har hanskene på, ørene spisset og er klar.
Ta dem !
Du har så rett.
Hadde ikke hørt den før.
Beklager. Måtte si det.
-Gullet?
-Hei, George.
Kjære, du må gå videre.
Det er en tid for å så og én for å høste.
Du må så.
Unnskyld.
Nei, jeg likte ham.
Jeg liker ham ikke lenger.
Fordi du er gullet mitt.
Hvis noen tuller med deg...
tar jeg det personlig.
Jeg kommer med første fly. Bare si ifra.
Når jeg får innlagt telefon,
er du den første jeg ringer til. Æresord.
Studér, ta graden.
En dag slår vi våre advokatpjolter sammen.
Hva?
Alt i orden? Ja.
Sikkert. Vær sterk.
Glad i deg.
Morn.
Snakket litt høyt. Beklager.
Neida.
Det var fascinerende.
Hva var så fascinerende med det?
Du og " gullet" ?
Det er lillesøsteren min.
Hun har slått opp og vurderte...
å droppe jusstudiene.
-Beklager.
-Neida, ingenting å være lei for.
Det er sånn det er med menn og kvinner,
ikke sant?
Hva er sånn?
lngenting varer.
Ja, enig.
Virkelig? Hvorfor?
Nei, jeg vil høre.
Jeg forsøkte bare å være hyggelig.
Jeg brukte skarp skyts.
Nei, bare det " ingenting-varer" .
Typen til Gullet, visste ikke hva han ville.
Så han står i med andre,
og hun tar ham på fersken.
Som om én kjæreste ikke var nok for ham.
-Så, du er en én-kvinnes mann.
-Ja.
Riktig.
Leter etter henne akkurat nå, faktisk.
Hvem vet? Du kunne være henne.
Nei, ikke le. Jeg kom akkurat hit.
Jeg fikk den nye jobben.
Forsøker å skaffe meg en leilighet.
l alle fall, så du er lege.
Hvordan visste du?
Fordi alle er leger her.
Denne blokken.
Alle går i grønne tøfler, grønn pyjamas.
Han jeg venter på skal flytte...
-Lege.
-Han er lege.
Hva slags lege?
Jeg er assisterende indremedisiner.
Så hvis jeg trenger en lege, er du det rette.
Jeg er den rette.
Du er den rette.
Ja, kanskje.
-Jeg jobber på sykehuset.
-Ja vel.
Snakk om lykkedag.
Jeg kommer til en stor, slem by,
og finner ikke bare en lege,
men også en nydelig kvinne.
Noe imot at jeg sier det?
Nei da. Alt i orden.
Kan jeg spandere en kopp kaffe?
Jeg har pasienter som er på vei,
så jeg burde nok...
Og jeg må få leiligheten og gå på jobb.
Men jeg ville sette pris på en kaffekopp til.
Får jeg lov?
Avtale.
God dag, herr Parrish.
Så, styret samles i morgen.
Du anbefaler vel at vi avslutter avtalen?
Så avsluttet en avtale kan være.
Toppen.
Ja.
Ja.
-" Ja" hva?
-Ja er svaret på spørsmålet ditt.
Jeg stilte ingen spørsmål.
Det tror jeg du gjorde.
Hvem er du?
-Pokker heller. Hva skjer?
-Det tror jeg du vet.
-Nei.
-Forsøk.
"For har du ikke prøvd, har du ikke levd. "
Hva snakker du om?
Det du snakket om.
Hvem er denne fyren?
-Si hvem du er.
-Gir du meg ordre?
-Nei. Jeg er lei meg, jeg...
-Nei, du er ikke.
Du prøver å mestre situasjonen.
Men dette er den ene situasjonen
du visste du aldri kunne mestre.
Det rekker...
nå.
Snakk, vær så snill.
Det blir tidsnok tid til det.
Hva mener du?
Det tror jeg du vet, Bill.
En slags fri rettshjelp.
" Fri rettshjelp" ?
-Veldedighetsarbeide?
-Det er meg.
Skal du drive veldedighet hele livet?
Jeg vet hva du mener.
Det er ikke godt betalt, men jeg liker det.
Det kommer vel an på kvinnen
jeg gifter meg med.
Kanskje hun vil ha mange barn,
et større hus, bedre bil...
Det er dyrt med utdanning.
Vet du? Jeg vet ikke.
Gi opp det du vil
for henne du gifter deg med.
Vet du hva? Jeg ville det.
Med glede.
Fordi du tar dine valg, vet du?
La oss si at du og jeg var gift,
jeg ville... som et eksempel, okay?
Hvis vi var gift, ville jeg gi deg alt.
Jeg snakker om å ta best mulig hånd
om hverandre.
Hva er galt med å ta seg av en kvinne?
Hun tar seg av deg.
Det blir vanskelig å finne en sånn kvinne
nå til dags.
Tror du?
Jeg vet ikke. Lynet kan slå ned.
Jeg må gå.
-Sa jeg noe galt?
-Nei.
Det var så passende, at jeg ble skremt.
Vet du,
jeg vil ikke at du skal være legen min.
Vil ikke at du skal undersøke meg og...
Hvorfor?
Fordi jeg liker deg så godt.
Jeg vil ikke undersøke deg.
lkke? Hvorfor ikke?
Fordi jeg liker deg så godt.
Åjsann.
Nå må jeg gå, så...
Forstått.
Greit nok. Vi sees.
Ha det.
Musikk.
Jeg vet hvor mye du elsker musikk.
Jeg vil ha musikk som du liker,
men som ikke dysser de andre i søvn.
Jeg har lidd kvaler og bestemte meg
til slutt for Sidney Brown.
Firogtyve menn. Stort repertoar.
Pluss at jeg føyer inn en latinsk sekstett
når de har pause.
Du har ikke hørt et ord, ikke sant?
Hva, kjære? Unnskyld.
Pappa.
Ja.
Pappa?
Herr Parrish?
Middagen er servert.
Glem det.
La meg ta meg av det.
Savnet du meg, Bill?
Middagstid, folkens.
Hvorfor ser du så provosert ut?
Savnet du meg?
Det er et normalt spørsmål.
Jeg savnet deg.
Men hva får jeg igjen?
"lkke et gram opphisselse.
"lkke en aldri så liten nytelse.
"Dette forholdet er like lidenskapelig
som et par kjøttmeiser. "
Jeg venter utenfor hovedinngangen.
Snakket du med guvernøren?
Han kommer.
Og kona?
Ja, dessverre.
Jeg satt mellom dem på veldedighetsfest
i Bronx Zoo. Bedre enn ***.
Jeg venter utenfor hovedinngangen, Bill.
Slipper ingen meg inn?
Lillian?
-Er det noen ved inngangen?
-Jeg hørte ingen ringe på.
Se etter, vær så snill?
Hva med borgermesteren?
Han kommer, med festbjeller.
Kanskje de overdøver ham.
lkke vær negativ.
Beklager.
Vi har en gjesteliste
som selv det Hvite Hus ville være stolt av.
Formannen i Kommunikasjonskommitéen,
generalsekretæren i FN,
ni senatorer,
vet ikke hvor mange kongressmedlemmer
og minst 12 av de 500 styrtrike.
Noen sportsutøvere?
lngen baseball- eller golfspillere
jeg kan snakke med?
De hadde rett.
Det sto en herre utenfor døren.
Han venter på Dem i entréen.
Vis ham inn i biblioteket.
Si at jeg kommer straks.
Jeg har stelt i stand små gaver,
sjarmsarmbånd i sølv til damene,
og nøkleringer i platina for mennene,
med " W.P." inngravert.
Men nå tenker jeg på å droppe det hele.
De ser så ordinære ut.
Er de ordinære?
Synes du det, pappa?
Jeg vet ikke.
La meg se.
Jeg synes ikke de er ordinære.
Jeg synes de er flotte.
Jeg elsker nøkleringer.
Er det noen her?
-Jeg sa, er det noen her?
-Hysj.
-Hvor er du?
-Jeg er her.
Hva er dette, en spøk?
En slags grov spøk?
På klassetreffet leverte vi en likkiste...
til elevformannens hotellrom og...
Hysj.
Hvor har du tenkt deg, Bill?
Jeg...
Den store Bill Parrish er målløs?
Den mann hvis lepper uttaler ord som
"henrykkelse", "lidenskap ", "besettelse" ?
Alle de formaningene
om å være "overlykkelig ",
at det ikke er en mening i å
"leve livet ditt foruten ".
Alle gnistene og energien du sprer.
De velmente rådene du strør om deg med
i fløyelsmyke toner.
Hva i helvete er dette?
Hvem er du?
Tenk bare på årtusener ganget med eoner...
pluss endeløs tid.
Jeg har funnets lenge.
Men det er bare i senere tid at dine
forretninger her har fanget min interesse.
Kall det kjedsomhet.
Min naturlige nysgjerrighet,
det lengstvarende...
og betydeligste elementet i livet,
har kommet for å møte deg.
Hvorfor?
Jeg vil se meg litt rundt
før jeg tar deg med.
Tar meg hvor?
Det krever kompetanse,
visdom og erfaring.
Alt det de sier om deg i hyllester.
Og du er den rette.
-Til hva da?
-Å vise meg rundt.
Vær min guide.
Og i gjengjeld, får du...
Får jeg hva?
Tid.
Minutter, dager, uker.
La oss ikke heftes av detaljer.
Det som teller, er at jeg forblir interessert.
Ja.
" Ja" hva?
Ja er svaret på spørsmålet ditt.
Hvilket spørsmål?
Kom igjen. Spørsmålet.
Spørsmålet du har stilt deg selv
med stadig økende regelmessighet,
i ulike stunder,
pesende gjennom en ekstra håndballkamp,
da du løp for å nå flyet i Delhi,
til sengs i går kveld og på kontoret i dag.
Spørsmålet som ligger i strupen din...
som kveler blodstrømmen til hjernen,
som ringer i ørene
når du stiller deg selv det.
-" Spørsmålet."
-Ja, Bill.
Skal jeg dø?
Ja.
Drømmer jeg?
Er du en drøm?
Jeg er ikke en drøm.
Har du kommet for å ta meg med?
Hva er det?
Og hvem i pokker er du?
Du er...
Ja?
Hvem er jeg?
Døden.
Du er Døden?
Ja.
-Døden.
-Det er meg.
Du er ikke Døden, men en gutt i dress.
Dressen fulgte med kroppen jeg tok.
La meg få høre din mening?
Passer jeg inn?
Vil du at jeg skal være din guide?
Du er egnet, Bill.
Jaså?
Blir du værende lenge?
Vi burde håpe det blir en stund.
Og så?
Er det slutt.
Blir herren værende for middag?
Ja.
Takk.
Dette er sprøtt.
Du spiser ikke med oss.
Jeg spiser med deg... og familien din.
Og det er det vi gjør.
Det er ikke mer å diskutere.
Forstår du ikke?
Bra.
Vis an veien.
Vis an veien.
-Unnskyld, kan jeg få si noe?
-Ja, selvfølgelig.
Jeg bare tenkte at, hvis...
Snakk høyere.
Når jeg introduserer deg,
hvis jeg sier hvem du er...
tror jeg ingen blir værende til middag.
Så ikke gjør det.
Her er en annen mulighet.
Det er litt i siste øyeblikket,
men si hva dere tror.
Kaleidoskoper.
Små gullkaleidoskoper.
Tiffany kjøpte dem fra et tysk selskap.
De er perfekte gaver.
De er ikke personlige.
Det er bare vinterlandskap,
dachshunder, snøfnugg.
Unnskyld at jeg ble så lenge borte.
Dette er en venn jeg ba stikke innom.
Vi begynte å prate, og...
han blir til middag.
-Flott.
-Hyggelig å treffe deg.
Ville det ikke være enda hyggeligere
om pappa introduserte deg?
Hyggelig å treffe deg.
Unnskyld. Dette er min datter, Allison,
og hennes mann, Quince.
Drew, min nærmeste medarbeider.
Pappa, har vennen din et navn?
Noe han heter?
Ja, unnskyld. Dette er...
Dette er...
-Pappa, da. Et navn.
-Spenningen dreper meg nesten.
Unnskyld. Det står helt stille for meg.
Beklager. Dette er... Joe.
Bare Joe.
-Jeg elsker det navnet.
-Jeg også.
Er det noe mer?
Hva mener du?
Som " Smith" eller " Jones" eller...
Black.
Til slutt.
Hyggelig å hilse på deg, herr Black.
Vant 15, tapte to for Brooklyn Dodgers,
i 1952.
Jeg leder en baseballfanklubb.
-Jaså?
-Ja, det gjør han.
Skal vi sette oss?
Har vi møttes før?
-Han er utenbys fra.
-Hvor lenge blir du, Joe?
Så lang tid det tar.
Gammelt bekjentskap?
Nei, takk.
Jeg har en, ellers takk.
Jeg har på følelsen
at dere har handlet sammen før.
Har dere handlet sammen før?
Vi har en avtale nå.
Hva slags bransje sa du at du er i?
Jeg sa det ikke.
Joe høres ut som en ringrev.
Dere har fastsatt hovedtrekkene.
Trenger dere hjelp til detaljene?
Beklager, prater om jobb ved bordet.
Unnskyld at jeg var så uhøflig.
Javisst.
Hei, alle. Beklager forsinkelsen.
-Måtte spise middag med sjefen.
-Spiste du?
Jeg er her...
Ville ikke gå glipp av at flokene løses.
Hva er oppe til diskusjon?
Festgaver, blomster?
Hva gjør du her?
Kjenner dere hverandre?
Vi har møttes.
l dag morges, i kaffebaren.
Han lette etter en lege.
Ser ut til at han fant en.
Joe, du kommer deg sannelig rundt.
-Er det navnet ditt?
-Og låter det ikke nydelig?
Så stødig og ærlig.
Hold opp.
Forresten, Joe...
hvor bor du?
Her.
Du bor her?
l dette huset?
Ja, i dette huset.
Flott.
Holder det, Joe?
Forresten, Joe hva-for-noe?
Black.
Morsomt.
Ja, Quince, det er det.
Så, hva gjør du her?
Har katten tatt tungen din?
Du var ikke så taus i dag morges.
l morges, ja.
Jeg var ikke helt meg selv.
Vel, det er synd at den du var ikke kunne
være tilstede her i kveld.
Hold opp, Susan. Vi må snakke.
Vi har en travel dag i morgen.
Da går vi.
Det mellom deg og Susan slo meg.
Slo deg? Hvor?
Oppskaket meg.
Jeg mener,
hvordan har det seg at du traff min datter?
Jeg traff henne ikke.
Den unge mannen jeg tok traff henne.
Det vil si, den typen hun traff i kaffebaren.
Hva skjedde med ham?
Jeg trengte en kropp, Bill.
Stig på.
Bad, badekar, håndklær, sauna...
stoler, lamper, seng.
Er det noe mer...
-ikke nøl.
-Neida.
Ja?
Hallo. Jeg er Joe Black.
Hyggelig å treffe deg.
Javisst, herr Black.
Min glede.
Hva er det?
-Mener De dette?
-Ja.
Det er peanøttsmør.
Liker du det?
Vel, etter min smak,
er det like bra som andre merker.
Kan jeg by Dem på en smaksprøve?
Liker De det?
Mer?
Er De en peanøttsmør-elsker nå?
Ja, det tror jeg at jeg er.
Jeg likte dette peanøttsmøret veldig godt.
Og jeg likte veldig godt å hilse på dere alle.
-Da rusler jeg videre.
-Ja.
Hva gjør du her?
Gikk meg vill.
Jeg blir ikke kvitt deg i dag.
Unnskyld.
Kan du gi meg ett av dem?
Du må ha noe stort på gang
sammen med faren min.
Stort?
Du dukker opp ved hans side...
bor hos ham, spiser med familien hans.
Det er første gang noe sånt har hendt.
Du er i stor-forretningenes smørøye,
og jeg som trodde
du bare var en vanlig Joe.
-Jeg er Joe.
-lkke ham jeg traff i morges.
Sjekket meg opp på den hyggeligste måten
jeg har blitt sjekket opp på lenge.
l det øyeblikket du fant ut
at jeg var min fars datter, ble du...
en fremmed.
Det var ikke hensikten min.
Hva er hensiktene dine?
Jeg mener, bare...
lage litt oppstyr i kaffebarer,
fordreie en jentes hode?
Jeg innrømmer at du fordreide hodet mitt.
Jeg likte det.
Men nå, ti timer senere,
føler jeg meg en tåpe.
Jeg forstår det bare ikke.
Du, pappa, her i huset.
Det opprører meg, og jeg...
Hva skjedde med den søte typen
i kaffebaren?
Hvem er du, egentlig?
Hva spiser du?
Peanøttsmør.
Men det er slutt nå.
Nei. Vær så snill.
-Skulle tro du aldri har spist det før.
-Har ikke det.
-For en oppvekst du må ha hatt.
-Elsker du Drew?
Hva behager?
Når du la munnen din på hans,
så det ut som en vane.
Drew angår ikke deg,
og ikke heller hvor jeg legger munnen min.
Beklager. Bor du her?
Nei, Joe, jeg tar meg bare en svømmetur
før jeg drar hjem.
Det jeg prøver å si, er at...
det ville være fint om vi ble venner.
Jeg har mange venner.
Jeg har ingen.
Jeg forstår hvorfor.
Jeg ville ikke forulempe deg ved middagen.
Noen ganger er jeg...
ikke så til pass med mennesker.
Jeg er opptatt med å gjøre...
det jeg gjør...
og ser ikke ut til å ha utviklet...
Ja?
Jeg har visse ting å utrette,
og det ser ut til å ta mesteparten av tiden.
Men noen ganger tenker jeg...
at jeg ikke har tid til...
noe annet.
Beklager å måtte si
at jeg vet hva du mener.
God natt, Joe.
God natt, Susan.
Morn, Madeline.
-Alt i orden?
-Ja.
Bra.
Morn.
God morgen, Bill.
Hva er på tapetet i dag?
-Tapetet?
-Hva skal vi gjøre?
-Vel, jeg må på jobb, og...
-Utmerket. Jeg blir med.
Vil du kjøre eller gå?
Gå. Jeg vil se verden.
Dette er sprøtt. Dette er helt på jordet.
Jeg vet ikke om jeg overlever dette.
-Hva gjør jeg? Hva forteller jeg familien?
-Du klarer deg, Bill.
Når det gjelder familien,
ville jeg ikke si noe.
Da ødelegger du den flotte opptakten i går.
Jeg følte det som om jeg ble behandlet
som en person.
Joe ditt, Joe datt.
Et flott smil. Quince sendte over kjøttet.
lngen lidenskap, ekstase eller noen av de
flotte tingene du strør om deg med.
Men jeg er sikker,
sier jeg hvem jeg er,
ville vårt eventyr ende brått.
Og jeg likte familien din så godt.
Hva med familien min?
Dette eventyret involverer vel bare meg?
Hva mener du?
Vet du hva?
Du lover at dette prosjektet ditt...
bare involverer meg og...
Og hva?
-Jeg sier ikke hvem du er.
-Høres greit ut.
Bra.
En avtale?
Du gir ditt ord,
jeg gir mitt på at vi gjør som vi sier.
En sannhet
utvekslet mellom to mennesker.
Du har en avtale.
Det er flott.
Vet du, jeg tenkte.
Med deg her, tydeligvis opptatt,
hvordan går arbeidet ditt, jeg mener,
andre steder?
Da du barberte deg i dag morges,
barberte du deg ikke bare.
-Hva mener du?
-Du pønsket ut idéer,
lagde planer, tok beslutninger, ikke sant?
Jeg antar det.
Så du forstår begrepet.
Mens en del av deg gjør én ting,
gjør en annen del én annen,
kanskje til og med utfører arbeidet ditt.
-Riktig?
-Selvfølgelig.
Så du forstår idéen. Gratulerer, Bill.
Gang det med uendelighet,
utvid det til evighetens dybde...
og du vil fortsatt bare ha et lite glimt
av det jeg snakker om.
Hva med å gi en stakkar en sjanse?
Lage et unntak?
-Hver regel har sitt.
-lkke denne.
Ring familien min.
Jeg vil spise middag med dem i kveld.
Var ikke familien samlet i går kveld?
-Jennifer.
-Selvfølgelig, herr Parrish, med én gang.
-Kanskje du vil vente på kontoret mitt.
-Nei.
Det jeg prøver å si, er at dette er et
styremøte og du er ikke medlem.
Du finner sikkert en måte å ordne det på.
Hyggelig å treffe deg.
Morn.
Dette er Joe Black.
Han er en personlig forretningspartner.
Han vil delta på møtet.
Jeg vet at dette er uvanlig,
og ber om unnskyld, men...
-Drew, fortsett.
-Hyggelig å se deg.
Ventet ikke å se deg, men...
man kan sannelig ikke få for mye
av noe godt.
-Takk.
-Joe, vil du sette deg der?
Parrish Kommunikasjoners styre bes om å
følge dagsordenen.
Den eneste saken...
Den eneste saken vi har å diskutere i dag,
er...
er å akseptere John Bontecous
sjenerøse tilbud.
-Og, Bill...
-Finnes det flere av disse gode kjeksene?
De med gelé?
Og en kopp te.
Med melk, tror jeg.
Jeg vil prøve den på engelsk måte.
En kopp te med melk, vær så snill.
Er det noe annet, herr Black?
-Hva med litt vann?
-Ja, takk.
-Varmt eller kaldt?
-Kaldt.
Og et glass?
Gjennomgåelse.
Vi må bare finpusse noen detaljer.
Bill hadde et flott og avgjørende møte i går
med John Bontecou,
og alt vi trenger å gjøre, er å avstemme.
Takk, Drew.
Jeg likte, eller var interessert...
i å møte John Bontecou i går,
og...
imponerende...
antar jeg.
Men...
det fikk meg til å tenke.
Jeg startet i denne bransjen
fordi det var det jeg ville gjøre.
Jeg visste at det ikke dreide seg om
skjønnlitteratur...
og at det fantes annet i livet
enn å kjøpe noe for én dollar...
og selge det for to.
Jeg ønsket å skape noe, noe som kunne...
holde de høyeste standarder.
Og det jeg skjønte, var...
at jeg ville gi verden nyheter.
Og det usminket.
Jo mer vi vet om hverandre,
dess større er sjansen for at vi overlever.
Klart at jeg vil gå med profitt.
Man kan ikke leve uten, men...
John Bontecou er bare profitt.
Hvis vi tillater ham å kjøpe opp
Parrish Communications...
og han har lagt sitt blikk på andre
etter oss...
for å kommunisere med verden,
må dere gå gjennom John Bontecou.
lkke bare må dere betale ham for dette,
men enda viktigere,
dere må være enige med ham.
Rapportere nyheter er et privilegium
og et ansvar.
Og det bør ikke utnyttes.
Parrish Communications
fortjener sitt privilegium.
John Bontecou vil kjøpe det.
Som deres styreformann...
ber jeg dere være enige.
Dette firmaet er ikke til salgs.
Du levner visst ikke mye rom for drøfting.
-Takk.
-lngen årsak.
Jeg vet det.
Beklager, jeg har snudd helt om.
Det er din rett.
Men våre behov tatt i betraktning,
det absolutte behovet for vekst,
fremtiden tatt i betraktning,
er å bli en del av Bontecou
like sikkert som død og skatt.
-Død og skatt?
-Ja.
Død og skatt?
-For en rar sammenligning.
-Det er bare et uttrykk som brukes.
-Av hvem?
-Spiller ingen rolle.
Hvorfor nevnte du det da?
Kjenner du ikke til: " l denne verden,
" er kun død og skatt sikre" ?
-Nå gjør jeg det.
-Glad jeg kunne være til hjelp.
Jeg er på kontoret
hvis du trenger mer informasjon...
om uttrykk, vendinger og talemåter.
Døren står vidt åpen.
Te kan jeg by på, kanskje selv melk.
Mager.
vi har gjort det vi skulle.
Skal vi heve møtet?
Men saken er fortsatt oppe.
Takk for de nydelige kjeksene.
Hvem er han?
Hva skjer?
Skal du puste meg i nakken helt til slutten?
-Jeg forstår ikke.
-Jeg vil være litt alene.
-Er du lei deg, Bill?
-Ja.
Gå en tur, eller noe.
Jeg vet jeg ser deg igjen.
Selvfølgelig.
Bra. Nå vil jeg helst være alene.
Dette rekker for en stund.
-Du vet om penger?
-Kan ikke kjøpe lykke?
Jennifer?
Vil du gi herr Black et bykart?
Jeg klarer meg.
Jeg trenger journalnummeret for lab'en.
Kan du ringe mannen hennes?
Nummeret står øverst.
Kan du varsle meg når tomografien
er ferdig?
-Klart.
-Takk, søte.
Så fin du er. Er det uniformen?
Hva gjør du her?
Er du syk?
Gud forby.
-Hvorfor er du her, da?
-For å treffe deg.
Joe, jeg har ikke tid til deg akkurat nå.
Jeg skal gå runden min...
og frem til middag har jeg pasienter i ett
strekk, og...
Bra. Jeg ser på.
-Ser på hva?
-At du går runden og undersøker pasienter.
Joe, det er umulig.
-Jeg er en lege.
-Og jeg en besøkende.
-Pasienter har besøkende, ikke leger.
-Bryr ikke meg.
-Doktor.
-Et øyeblikk. Kommer straks.
Moren min er sykere enn ham.
-Obeah.
-Nei, mamma.
Obeah, mann.
-Jeg skal dø.
-Mamma, hold opp. Det er bare en mann.
-Hva er obeah?
-Ond ånd. Hun har feberfantasier.
-Hun mener ingenting. hjelp oss.
-Selvfølgelig.
lkke obeah, søster.
Alt blir så bra.
-Har du skrevet henne inn?
-Nei.
-Alt i orden?
-Gå med legen. Mamma er ok.
lkke gå fra meg.
Hun kommer straks tilbake, ok?
-Obeah.
-Rahtid.
Obeah ond. Jeg er ikke ond, kvinne.
Og hva er du da?
Jeg kommer fra stedet bortenfor.
Venter du her på å ta oss?
Som om du er bussjåføren her?
Nei, jeg er på ferie.
Litt av et sted du valgte.
Smerten. Smerten er ille.
Jeg har ikke noe med sånt å gjøre.
-Få den til å gå bort.
-Legen gjør det.
lkke denne smerten.
Denne smerten river i meg.
-Få den til å gå bort.
-Kan ikke.
Du kan.
Ta meg med til stedet bortenfor.
-Din tid er ikke kommet ennå.
-La det bli tid.
Du kan ikke rote til måten ting skal være.
Vær så snill?
Lukk øynene.
Kom igjen.
Snart.
Gå med henne. Jeg venter her.
Kom, mamma.
Hun har store smerter.
Ja.
-Har du vært lenge på Karibene?
-Litt.
Jeg innser nå at mitt nærvær her...
er upassende.
Nei, ikke be om unnskyld.
Jeg er glad du kom.
Takk, Susan. Jeg er glad over å være her.
Jeg er sammen med Drew.
lkke nå.
Jeg må gå.
-Beklager å si...
-lkke vær lei deg.
Takk, Joe.
Ha det, Susan.
Godt?
Ja, hva er det?
Kaldt lammesmørbrød med koriander.
Litt sennep.
Kjempegodt.
Glad du liker det.
Min kone lærte meg å like...
kalde lammesmørbrød.
Joan...
var min kone.
Kalde lammesmørbrød.
lkke så hardtygd som roastbiff,
ikke så kjedelig som kylling.
Hun visste sånt noe.
Alt minner meg om henne.
lkke en dag går
uten at jeg tenker på henne.
En dag følte hun seg uvel.
Neste dag var hun borte.
Så hva gjør man?
Du har vel hørt alt dette
en trillion ganger før?
Mer.
Hvorfor stoppet du meg ikke?
Vet ikke.
Hvordan traff dere hverandre?
Jeg trodde du hadde hørt det
en trillion ganger før.
Det er delen jeg er interessert i.
Hun hadde på en søt blå drakt...
med en hvit krage, som hadde...
røde kanter.
Forstyrrer jeg?
Ja.
Nei.
Du fleiper?
Sett deg, Drew.
Først håpet jeg vi kunne være alene, Bill.
Joe og jeg
har ingen hemmeligheter for hverandre.
Så hyggelig for begge.
Jeg ble forvirret av beslutningen din i dag.
Hvorfor?
Jeg ble ansatt
for å bringe firmaet inn i det 21 . århundre.
-Denne fusjonen er middelet...
-Kanskje kan...
Bills firma bringes inn i det 21 . århundre,
kanskje ikke.
Kanskje det å jukse på filosofieksamen
ved Groton...
var en utvei for å få diplomet,
og kanskje ikke.
Som du ser, Drew,
kan en sak argumenteres både for og imot.
Joe, hold opp. Du også, Drew.
-Jeg trodde avtalen praktisk talt var i boks.
-Nå er den ikke i boks.
Glem Bontecou. Dropp ham.
Jeg er lei av hans flotte navn
og flotte tilbud.
Jeg aksepterer det ikke.
Bill, hvorfor, på dette tidspunkt...
bekymrer du deg sånn for
forretningsproblemer?
Fordi jeg ikke vil la noen kjøpe opp
mitt livsverk!
Gjøre det om til noe det ikke skulle være.
En mann vil etterlate seg noe.
Han vil etterlate det slik han skapte det.
Det skal drives slik han gjorde,
med æresfølelse, hengivelse, sannhet.
Ro deg ned, Bill. Du gir deg selv infarkt...
og ødelegger ferien min.
Hør etter.
Jeg forstår deg med Bontecou-saken.
Jeg vet hvor du startet,
og står 101 prosent bak deg.
Takk, Quince.
Men jeg må si,
at hvis en fusjon er i luften,
har jeg noen flotte forslag.
Jeg vil snakke med deg om dem
i neste uke.
Neste uke?
Eller uken etterpå.
-lkke bra?
-Nei. Alt kan skje.
Det er opp til Joe.
Du aner ikke hvor glad jeg er at du er med.
Enhver som kan løfte litt av byrden
av gubbens skuldre...
har min støtte.
Så elskverdig av deg, Quince.
lngen årsak.
Vel, da lar jeg dere være alene, fordi...
jeg kan lukte...
at dere har noe på gang.
Jeg vet du er nedenfor.
Men du vet, når du er nede,
er opp den eneste veien å gå.
Glem Bontecou.
Jeg har noen andre fusjonsmuligheter
i ermet,
og dyttet de på gubben.
Jaså?
Vi gjør dette sammen.
Jeg skal holde deg underrettet.
Timingen må være rett...
fordi gubben sier det er opp til Joe.
Han sa det er opp til Joe?
Var det ordene hans?
Det er opp til Joe?
-Det er det han sa?
-Det stemmer.
Det er interessant.
Jeg ante det.
Jeg vil takke dere alle for å ha kommet.
Familien...
Allison og Quince,
Susan og de andre.
Jeg er så glad vi kan være sammen.
Jeg vet at dere alle har...
travle liv.
Hør på den.
Snakk for deg selv.
Jeg husker da dere var småjenter...
Jeg elsker småjenter.
Nå er dere voksne.
Jeg hadde forberedt noen ord, men...
jeg har glemt dem.
Vent litt.
-Det er så mye jeg ville si.
-Pappa?
Du kan sette deg hvis du vil.
Så mange ord jeg ville...
Det er så mye jeg ville si, men...
jeg kan ikke, så...
jeg bør nok sette meg.
Fortsett alle sammen. Én ting til.
Hvorfor samles vi ikke...
til middag i morgen igjen?
Middag igjen?
Har du ikke fått nok av oss?
Nei.
Kom hit.
-Vi kommer.
-Vedd på at vi kommer.
Entusiastisk og ivrig.
Jeg ville foretrekke peanøttsmør.
Hvordan vil De ha det? På litt brød?
Nei, bare smøret.
Med én gang.
Hvorfor liker du så godt peanøttsmør?
Vet ikke.
Jeg elsker sånne ting.
Mat jeg ikke kan leve uten. lkke sant?
Ja.
Det trøster deg, ikke sant?
Ja, så absolutt.
Kan jeg kaste opp?
Jeg er veldig bekymret for den kvinnen
du undersøkte i dag.
-Jeg også.
-Har smertene hennes avtatt?
Vi gjør hva vi kan for henne, men...
det ser ikke bra ut.
Det var leit å høre.
Hvem snakker vi om?
Men jeg vet at hun er takknemlig
for hjelpen du gir henne.
Er dette en statshemmelighet?
Nei, vi snakker om en av mine pasienter.
Joe var på sykehuset i dag.
Å?
Det er mer enn vi får.
Kanskje du tar oss med neste gang.
-Minn meg på det.
-Jeg tar notat av det.
-Noe mer jeg kan gjøre for deg?
-Jeg vil også bli med.
-Se Susie gjøre jobben.
-OK.
Stoppested, sykehuset.
Joe, du kan være guide, ok?
Susan er en vidunderlig lege.
Det er jeg sikker på.
Jeg må gå. Det har vært litt av en dag.
-Jeg trenger litt tid til å ordne opp i ting.
-Vi sees i morgen.
-Hvorfor dro du til sykehuset?
-Vet ikke.
-Bare nysgjerrig?
-Antar det.
På Susan?
Jeg ville ikke si det sånn.
Hvordan ville du si det?
-Si det du.
-Nei, si det du.
Jeg stiller et spørsmål.
Jeg vil ha et greit svar.
Det er jeg vant til.
Alle som ikke gir det, får sparken.
Skal du sparke meg, Bill?
Sees vi i morgen kveld?
lkke regn med meg.
Jeg har fått nok av sammenkallelsene.
Det mener du ikke.
Du vil ikke skuffe pappa.
Pappa klarer seg bra. Han har Joe.
Det ser det ut til du også gjør.
-Du går for langt.
-Jeg liker ikke allestedsnærværende kryp.
Jeg liker ikke måten han ser på deg
eller snakker til deg.
Og motsatt.
Beklager.
Fordi jeg liker hvordan han ser på meg
og snakker til meg.
Og motsatt.
lkke ok.
Jeg trodde vi hadde noe bra på gang.
Jeg trodde det var bra.
Det viser bare at man aldri kan vite.
Natt.
God natt.
Hvor lenge har du stått der?
Jeg liker ikke måten
han snakket til deg på.
Men jeg føler meg bedre
av måten du svarte på.
Fortell om deg selv, Joe.
Hvem er du?
Hva gjør du her med faren min?
Vil du ikke fortelle?
Du er gift, ikke sant?
Hvorfor?
Fordi menn
som aldri snakker om seg selv...
er alltid gift.
Er du gift?
Nei.
Men du har en kjæreste.
Nei.
***?
Nei.
Så, si meg, Joe...
hvorfor er en så pen, intelligent mann...
veltalende...
beskjeden på den mest forførende måten
og allikevel...
mektig...
helt alene i verden?
Beklager.
Jeg mente ikke...
å være nysgjerrig.
Du vil visst ikke si det.
Vi lar det bare...
forbli et mysterium.
-Det er slik du vil ha det, ikke sant?
-Ja, takk.
Hvor skal du?
Til sengs.
Jeg er trøtt.
God natt. Sov godt.
-Sees i morgen.
-God natt.
God natt, Susie. Få deg litt søvn.
Sees i morgen.
Det var flott.
Det er godt å være sammen.
Kan jeg få reise et lite advarselsflagg?
Bare reis i vei.
Hvorfor er du interessert i Joe?
Husker du det du sa
om lynet som slår ned?
Det har med det å gjøre.
Jeg vil ikke si at du er på feilspor, men...
Hva vil du si da?
Jeg tror ikke dette er lynnedslaget
du leter etter.
Drew er en bra mann.
Jeg sto ikke helt bak ham før...
men, jeg har begynt å verdsette at...
Nå elsker vi Drew?
Og Joe holder ikke mål?
-Hva skjer?
-lngenting.
Når du sier " ingenting" sånn,
betyr det ikke ingenting.
-Så hva er det?
-Det er noe.
God natt.
-Vi sees i morgen.
-God natt.
Jeg vet at dere alle synes
dette er like ubehagelig som jeg.
Men John Bontecou ringte meg i går.
lkke bare er han fortsatt interessert,
men han forbedret tilbudet.
Det smerter meg å si det,
men etter min mening,
kom Bill Parrish oss i forkjøpet...
ved å avspise handelen med Bontecou.
Jeg beklager å si at hvis vi skal undersøke
dette nye tilbudet ansvarlig...
som styret i Parrish Communications...
må vi gjøre det uten styreformannen.
Det er én ting til...
Bontecou er så ivrig...
at han sa han vil ta firmaet
med Bill Parrish...
eller uten.
l denne krisen, og vær sikker...
dette er en krise,
er det ikke artig å si følgende.
Men jeg ville være forsømmelig
om jeg unnlot det.
Når vi presenterer Bontecous nye tilbud
til Bill,
og han fortsatt nekter å la oss vurdere det,
med en ubøyelig eller følelsesladet
forkastelse, har vi ikke noe valg...
Nå driver du det for langt, Drew.
Er jeg ikke tvunget?
Se om Quince har kommet.
Hvordan skjedde alt dette?
Krise, Bill Parrish. Krise, firmaet hans.
Krise for oss.
Det hendte da herr Joe Black
kom inn i bildet.
Herr Joe hvem? Joe Black.
Han deltar i våre styremøter.
Han sover hjemme hos Bill.
Han bor på kontoret hans.
Viker aldri fra hans side, og, tror jeg,
hvisker alltid til Bill hva han skal gjøre.
Og Bill lytter.
Hvem er Joe Black?
Hva er hans forhold til Bill Parrish...
og hva ligger bak hans innflytelse
av vår styreformann?
Han har hatt rådgivere før.
lngen sier til Bill hva han skal gjøre.
-Takk for at du kom, Quince.
-Ja.
Hei, folkens.
Jeg visste ikke at alle kom til å være her.
Hyggelig overraskelse.
Hva skjer med de nye gravingene?
Drews oppfatning av intriger.
Dette er et hemmelig møte.
Jeg håper du vil respektere det.
Sett deg, Quince.
Det vi forsøker å gjøre her, er...
å samle våre tanker i lyset av Bills avslag
av Bontecous tilbud...
og gi ham en passende presentasjon...
av hvordan vi synes firmaet bør fortsette.
Kan du dele opplysningene
du ga meg i går med styret?
Jeg er glad over å si
at jeg har gode nyheter.
Som jeg sa til Drew...
har jeg smidd litt
mens Bontecou-jernet var varmt.
To, muligens tre,
nye og gloheite sjanser for fusjon.
Og hvordan reagerte Bill på dine utspill?
-Han var interessert.
-Var han bekymret for timingen?
-Timingen?
-Var han bekymret for timingen?
Ja. Han sa det er opp til Joe.
Hva er dette?
Annie lagde dem.
Hvem er Annie?
Takk Lillian. Fra La Rosette?
Hun er bare
den mest berømte kakebakeren i Amerika.
Dette er appelsin,
lagd med ekte Sevilla-appelsiner.
Det er sitron på et lag av mille-feuille.
Jeg liker ikke kaker.
Det er til festen, pappa.
Den pokkers festen.
-Hørte dere det?
-Beklager.
Den pokkers festen.
La oss prøve denne...
her.
Denne er kjempegod.
Det er *** i den.
Litt ***, ikke sant?
Fruktvodka, med smak.
Bill, smak på denne. Den er himmelsk.
Beklager, skatt. Jeg er ikke flink til sånt.
Hvorfor velger ikke du kaken?
Jeg visste du kom til å si det.
-Hva?
-Du bryr deg ikke.
Hvorfor gjør jeg dette?
Jeg burde få hodet mitt undersøkt igjen.
Jeg prøver å gi århundrets fest...
for faren min på to dager.
Du bryr deg ikke en døyt.
-Han bryr seg ikke!
-Joda.
Han bryr seg visst. lkke sant, Bill?
-Kom igjen. Smil.
-Unnskyld.
Men hva sier vi til Annie?
Denne.
Han bryr seg !
Fantastisk.
Takk.
Herr Black, vil du ha et stykke?
Ja, gjerne.
Har du hatt en sjanse til å...
se på pappas sjeldne bøker?
Han har Jeffersons parlamentsbok, og...
førsteutgaven av Bleak House.
Jeg elsker duften av deg.
Jeg liker duften av deg også.
Mamma sa alltid at du kunne stille
hjertet ditt etter det uret.
Kunne du?
Jeg har aldri prøvd.
Før nå.
Joe?
Kan jeg kysse deg?
Ja, det kan du.
Takk.
Velbekomme.
Jeg vet ikke hvem du er.
Jeg er Joe.
Og du er Susan.
Jeg har en sånn...
svak følelse i knærne.
-Slår hjertet ditt rart?
-Ja.
Fortere.
Smaken av leppene dine
og berøringen av tungen din...
var deilig.
Jeg burde...
Jeg burde dra hjem.
Burde jeg ikke?
-God natt, paps.
-God natt.
Vil du slutte deg til meg og Allison og
Quince for en kveldsdrink?
Nei.
lkke akkurat nå.
OK.
Da sier jeg god natt.
God natt, Bill.
-Morn, Quince.
-Morn på deg, B.P.
Hallo, Quince.
-Hallo, Jennifer.
-God morgen, herr Parrish.
-Styret venter.
-Hva?
-Styret?
-Kalte ikke De inn til et møte?
Nei.
God morgen.
Vil du ha en kopp kaffe eller noe, Bill?
Tror ikke det.
Tror du?
For å komme til poenget, vi har mottatt
mer informasjon fra John Bontecou...
om hans ønske om å sammensmelte
hans firma med dette.
Og vi ville legge frem detaljene for deg.
-Er det saken?
-Bontecou vil ha et raskt svar, og...
Svaret er nei. Er det raskt nok?
-Vil du ikke høre detaljene?
-lkke interessert.
lkke i hovedtrekkene heller.
Jeg er interessert i...
hvordan mitt styre
ble innkalt bak min rygg...
og hvorfor de vurderer nok et tilbud fra en
mann jeg anser som anstøtelig.
Jeg tok en beslutning. Saken er avgjort.
Er det sånn å forstå, ut ifra svaret...
at du ikke vil høre detaljene
i Bontecous tilbud?
Ja, det er sånn å forstå.
Kan jeg nå stille deg et spørsmål?
-Klart, Bill.
-Leder du møtet, eller jeg?
Er det alt?
Vi har en travel dag foran oss.
-Skal vi oppheve?
-Først, Bill, mens vi er her...
er det nok et spørsmål vi vil ha svar på.
Langt enklere.
Hvem er den mannen på din venstre side?
Jeg har allerede presentert herr Black
for dere alle.
Men hvem er han?
Hva er hans akkreditiver?
Hvilket forhold har han til deg?
Styret er dypt betenkt.
Vi tror at herr Black
ikke bare påvirker dine beslutninger...
når det gjelder firmaet...
men at du betror ham
med å fatte dem for deg.
Mangelen på svar, Bill, er ikke passende.
Vi er styret ditt.
Vi har rett til å vite
hvordan du styrer dette firmaet.
Og at du ikke har overlatt
styringen til noen andre for deg.
Én gang til. Hvem er Joe Black?
Et forslag har blitt lagt frem for styret...
om å påberope artikkel 19
i firmaets statutt.
På engelsk, takk.
Obligatorisk avgang
på vår styreformanns 65-årsdag...
hvor styreformannen får ærestittel.
Du kan delta på alle møter...
og være internasjonal talsmann for firmaet.
Pluss, selvfølgelig, et oppgjør,
en så rik fallskjerm at du aldri lander igjen.
Vennligst stem ja eller nei.
Ja.
Nei.
Forslaget er vedtatt.
Vi utsetter kunngjørelsen av respekt
for vår henværende formann...
etter hans bursdag denne helgen.
Takk for at du tillater meg
å redde ansiktet, Drew.
Det andre forslaget
er godkjennelse av Bontecous tilbud...
om å sammenslå dette firmaet med
Bontecou lnternational.
Hvem jeg er...
og naturen av mitt forhold
til William Parrish...
vil bekjentgjøres på rett tidspunkt.
Takk, herr Black.
Siste ord i saken er ikke sagt.
Snille Eddie, ikke noe trøstesludder nå.
Jeg føler fortsatt tvil i gruppen.
Vi kan snu det rundt.
Drar du opp til landstedet?
Den store feiringen
av min obligatoriske avgangsbursdag.
Du er hjertelig velkommen, Eddie.
Jeg blir her. Vi har fortsatt en sjanse.
Ring Johns kontor.
Si at jeg kommer om tjue minutter.
Hva gjorde du?
-Du sparket gubben.
-Så gjorde vi.
Takket være deg.
Han vaklet, men du ga ham coup de grace.
Jeg skal sette en stopper for dette.
Quince,
du kan ikke omgjøre det som er gjort.
Jeg mente ikke å gjøre dette.
Toget er gått fra stasjonen,
og du er ombord.
Nå, vil du høre de gode sølvnyhetene?
Glem det. Gull.
Når John Bontecou
kjøper opp Parrish Communications,
kommer han til å dele det,
og selge bit for bit til høystbydende.
Det var planen helt fra begynnelsen av.
Jeg planla det,
og han sender det høyt til himmels.
Forgreninger for deg?
Du kommer til å prompe gjennom silke.
Du selger aksjene dine. Du blir søkkrik.
Du kan holde opp med å sleike rumper.
Hvordan vil det føles å være en mann?
Jeg skal avsløre deg.
Kom igjen.
Fortell William Parrish hvordan du forrådte
ham i et hemmelig styremøte.
Fortell Allison hvordan du hjalp faren
hennes med å miste firmaet.
Sånn er livet, Quincie.
Våkn opp og se solen skinne.
Du er her.
Ja.
Jeg stakk bare innom.
Tenkte jeg skulle bomme litt lunsj.
Var i strøket.
Jeg er så glad.
Da jeg ringte, sa de at du og pappa
hadde allerede dratt fra kontoret.
Han tar en blund.
Han må være trøtt.
Du vet, denne Bontecou-saken...
Ja, han er trøtt.
Jeg tror det.
Du må være sulten.
Nei.
lkke nå lenger.
Er du?
Jeg elsket å elske med deg.
Det var som å elske med noen...
som elsket for første gang.
Takk.
Likte du å elske med meg?
Ja.
Mer enn du elsker peanøttsmør?
Ja.
Mye mer.
-Hvor skal du?
-lngensteds. Jeg er her.
Hvor lenge?
Jeg håper lenge.
Jeg også.
Hva gjør vi nå?
Vi kommer nok på noe.
Hallo.
Hadde du en god blund?
Jeg fikk ikke sove.
Leit å høre.
Jeg kommer ned.
Hva skjer?
Jeg så at du kysset Susan.
Jeg så at du så meg.
Du er på feil sted, med feil kvinne.
-Jeg avgjør det.
-Jeg er faren hennes.
Med all respekt,
jeg ber ikke om din tillatelse.
Det burde du for pokker!
Du spaserer inn i livet mitt.
Gir meg den verste nyheten en kar kan få.
Får meg til å danse på knappenåler
med firmaet, med familien.
Nå smører du med datteren min?
Hold opp med å gjenta alt
og snu det til ett spørsmål !
Smøre, rote med og Gud vet hva.
Du dukker opp...
Hvorfor du valgte meg,
forstår jeg fortsatt ikke.
Jeg valgte deg for din livskraft,
din fortreffelighet...
og din dyktighet til å...
instruere.
Du har levd et førsteklasses liv,
og det finner jeg i høy grad brukbart.
Hva er du ute etter?
Alle er ute etter noe, Joe.
Du har dratt meg fra ett sted til ett annet.
Jeg trodde jeg visste hvem du var,
og det var ikke moro.
Men nesten utholdelig.
Men nå aner jeg noe annet ved deg,
noe veldig...
veldig rart.
Hva er du ute etter?
Jeg lever bare etter Parrish ord...
leter etter det " grammet opphisselse" ,
den " lille nytelsen
det ikke er verdt å leve livet foruten."
Vet du hva jeg mener, Bill?
Du bryter universets lover.
-Dette universet?
-Alle univers som er eller har vært.
Du er kanskje en proff, Joe...
men jeg vet hvem du er...
og du er helt sprø.
Jeg liker ikke tonen din,
og ikke hentydningene dine.
Jeg gir blaffen.
La meg minne deg på at dette ikke bare er
en tvist med en antatt frier.
Dette er meg.
Så vær forsiktig, Bill.
Hold opp med det " Bill" -våset,
din drittsekk.
Jeg gjentar det. Vær forsiktig, Bill.
Kan jeg hjelpe deg? Unnskyld?
Ja. Dr. Parrish, takk.
Hun kommer kl. seks.
Hvor er Joe?
Joe er ikke her.
-Vet du hvor han er?
-Vet ikke.
Hvorfor leter du etter Joe?
Kjærlighet. Lidenskap.
Besettelse.
Alt du sa jeg måtte vente på.
-Det er her nå.
-Dette er galt.
Hvorfor?
En mann dukker opp,
viker nesten aldri fra din side.
Du stoler tydeligvis på ham.
Så hvorfor duger ikke det for meg?
-Du vet ingenting om Joe.
-Hva er du redd for?
At jeg skal stormforelske meg i Joe?
Det har jeg.
Som du gjorde med mamma.
Er det ikke det du ville for meg?
Jeg tror ikke Joe blir værende her så lenge.
Hvor skal han?
Vet ikke.
-Kan ikke si det.
-Kom an.
Du vet alltid alt om de som jobber for deg.
l dette tilfellet kan jeg ikke.
Jeg sier bare at med Joe
er du på veldig farlig grunn.
Jeg elsker ham.
Jeg gir blaffen i om du elsker ham !
Hører du !
Joe er ikke bra for deg.
Selvfølgelig ikke, paps.
Beklager.
Jeg elsker deg også.
Herr Dårlige nyheter.
På tide du dukket opp.
lkke vær ubehøvlet.
Jeg er ikke ubehøvlet.
Kom du for meg? Det er gode nyheter.
Nei, jeg kom for å se legen.
Lege?
-Hva er feil med deg?
-lngenting.
Du kom for å se damelegen?
Min damelege?
Min også.
Er du forelsket?
Elsker hun deg?
Vet hun hvem du er?
-Hun vet hva hun føler.
-Hå!
Hva slags forhold er dette?
Trenger ikke din godkjennelse.
Skolegutt-sak i hodet. llle for deg.
llle for henne.
llle for meg, som ligger her,
svulst så stor som en brødfrukt,
forgifter meg innenfra,
og venter.
Tar med blomster og alt jeg får,
er ergrelser.
De eneste blomstene jeg vil se...
er de over mine fredelige rester i jorden.
Kan aldri gjøre folk til lags.
Vil ta deg, du vil bli.
Lar deg bli, du vil dra.
Du er ikke på rett sted.
lkke jeg heller.
lkke lenger.
Ta meg, og kom med meg nå.
Men jeg er ikke ensom her.
Noen vil ha meg her.
Hyggelig at det skjedde.
Som om du kom til øya og hadde ferie.
Du ble ikke rød av sola...
bare brun.
Du sov, og ingen moskito bet deg.
Men sannheten er, at det skjer...
hvis du blir lenge nok.
Så ta det fine bildet du har i hodet
med deg hjem.
Men ikke la deg lure.
For det meste er vi ensomme her.
Hvis vi er heldige, kanskje...
har vi noen fine bilder å ta med oss.
Har du nok fine bilder?
Ja.
Adjø.
Jeg har på følelsen, alt i alt...
at det jeg gjorde reisen for...
har tjent sitt formål.
Hva sier du?
Er det på tide å dra?
Jeg er klar.
Er du?
Bra.
l morgen. Etter festen.
Telefon til Dem.
Herr Sloane fra New York.
Unnskyld meg.
Takk.
Rød eller hvit?
-Nei, takk.
-Ta deg en drink.
-Du trenger den visst like mye som meg.
-Jaså?
Quince?
Jeg er litt forvirret.
Forvirret?
-Om hva?
-Kjærlighet.
Jeg har problemer selv.
-Du elsker Allison, ikke sant?
-Jo.
Hvordan møttes dere?
Jeg var en taper i verdensklasse,
og hun var denne lille, rike, glade jenta,
og av én eller annen grunn
tok hun meg inn.
Men Allison elsker deg.
Hvordan vet du det?
Fordi hun kjenner min verste side,
og det er i orden.
-Hva er den siden?
-Nei, det er ikke en ting, men en idé.
Det er som om dere kjenner
hverandres hemmeligheter,
de dypeste, mørkeste...
hemmeligheter.
Dypeste, mørkeste hemmeligheter?
Da er du fri.
Fri?
Du er fri ! Fri til å...
elske hverandre fullstendig, helt.
Uten frykt.
Det er ingenting dere ikke vet om
hverandre, og det er i orden.
Liker du meg, Joe?
Ja, Quince.
Du er en av favorittene mine.
Hva om du visste at det var jeg
som ødela Bill Parrish?
Jeg sa til Drew og styret
at Bill var avhengig av deg.
Drew og Bontecou vil dele opp firmaet
og selge det.
Bontecou var utenfor.
Drew var herr lnnside.
Jeg var narren...
som satte det i gang.
Hva gjør jeg nå?
Gå til Bill Parrish og si sannheten.
Han tilgir deg.
Tror du?
Burde jeg vente til etter at festen er slutt?
Nei.
Fire her nede og en stør her oppe.
Denne er perfekt. Absolutt.
Jeg tror jeg vil ha fire sånne her...
Hva synes du?
Det begynner å tiltale meg.
Jeg har en baryton med balalaika...
som kommer fra den russiske tesalen.
Jeg har kledt ham i kosakk-klær,
og han skal synge Nelson Eddy-sanger.
Du er overraskende.
Men hvorfor, Allison, gjør du alt dette?
Fordi jeg er glad i deg.
Alle er glad i deg.
Mamma, hvor hun nå enn er,
Susan, Quincie...
Alle de du jobber sammen med,
alle som noensinne har møtt deg.
Pappa.
Du har vært en enestående far.
Jeg har ikke vært en sånn far for deg...
-Du har vært for Susan?
-Jeg skulle ikke si det.
Men det var det du tenkte. Det er i orden.
Fordi jeg vet at du er glad i meg.
Jeg mener,
det er ikke sånn som med henne.
Når hun kommer inn i rommet,
lyser øynene dine opp.
Hun får alltid et smil fra deg,
i motsetning til meg.
Når jeg kommer inn...
får du det uttrykket, " hva vil hun nå?"
Men du lot oss aldri mangle noe.
Du gjorde mer enn det, pappa.
Jeg følte meg elsket,
og det er det som teller.
Så, glem yndlingene.
Du har lov til å ha en.
Poenget er, du var min.
Jeg føler...
jeg har alt jeg kunne ønske meg
til bursdagen min.
Vent litt !
Det er mer på gang.
Masse mer, som du elsker.
Vet du, dette blir...
en nydelig fest.
Ja, det blir det.
Takk.
-Gratulerer!
-Takk.
God kveld.
Pappa sa at du kanskje drar.
Faren din og jeg...
vår tid sammen...
har kommet til veis ende.
Jeg er forelsket...
i en mann...
men jeg vet ikke hvem han er...
hvor han drar eller når.
Jeg kan si deg når.
l kveld.
Så dette blir bare verre.
lkke verre enn det er for meg.
Jeg er forelsket i en kvinne som...
jeg ikke vil dra i fra.
Jeg vil ikke dra.
Så ikke gjør det.
Det er så lite vi vet om hverandre.
Det er så mye jeg burde si deg.
Det kommer.
Gjør det?
Jeg vil være sammen med deg, Joe.
Jeg åpnet den store munnen min
én gang for mye.
Alt ble bare helt, bakvendt.
Det er i orden, Quince. Jeg forstår.
Du har alltid ment det vel,
og det setter jeg pris på.
Noen ganger bare blir det feil.
-Unnskyld.
-Nei, kom inn, Joe.
Jeg vil takke deg. Er det i orden, Bill?
-Klart.
-Joe kjenner alle detaljene. Jeg sa det.
Det var hans idé at jeg skulle stå frem.
Jeg ville stå frem, men...
han ga meg motet, hvis du skjønner?
Jeg tror det.
l alle fall...
jeg ser at dere har ting på gang.
Nei. Men jeg har noe uoppgjort med Drew.
Få ham på helikopteret.
Få ham opp hit i kveld.
Jeg vil si hva jeg synes om ham,
ansikt til ansikt.
Det kan bli vanskelig, B.P.
Tviler på at Drew ivrer etter å treffe deg.
Jeg skal personlig overlevere pakken.
-Står til?
-Hva pokker bryr det deg?
Bare spør, Bill.
Vil du vite det? Jeg skal si deg.
Jeg spaserer ikke gjennom
Dødens Skyggedal i kveld.
Jeg løper inn i den.
l mellomtiden er firmaet...
blitt kapret av to usle pirater.
Jeg glemte nesten.
Datteren min er forelsket i Døden.
Og jeg er forelsket i datteren din.
Gjenta?
Jeg er forelsket i datteren din,
og tar henne med i kveld.
-Du hva?
-Jeg tror du hørte meg, Bill.
Du tar ikke Susan noensteds.
Vi hadde en avtale.
Beklager.
Susan er datteren min.
Hun har et flott liv foran seg.
Du vil frata henne det og sier du beklager?
Unnskyld ikke godtatt.
Jeg bryr meg ikke, Bill.
Jeg elsker henne.
Så perfekt for deg...
å ta det du vil fordi det behager deg.
Det er ikke kjærlighet.
Hva er det da?
En meningsløs forgapelse,
som du for øyeblikket vil etterkomme.
Alt som teller, mangler.
Som hva da?
Tillit, ansvar,
påta seg pliktene av ditt valg...
tilbringe resten av livet
med å leve opp til dem...
og, fremfor alt, ikke skade den du elsker.
Det er kjærlighet
i henhold til William Parrish?
" Gang det med uendelighet,
og utvid til evighets dybde...
" og du vil fortsatt bare ha et lite glimt
av det jeg snakker om."
-Det var mine ord.
-De er mine nå.
Bill, Susan vil bli med meg.
Hun elsker meg.
Hun elsker deg?
Hvem er deg? Sa du hvem du er?
-Nei.
-Vet hun hvor hun drar til?
Susan forelsket seg
i den stakkars djevelen...
som du tok kroppen til,
og alt etterpå har bare vært følger.
Du vet ikke hva kjærlighet er.
Hun vet ikke hvem du er.
Du inngikk en avtale og brøt den.
Du lurer sjelen hennes
og gjør det med åpne øyne.
-Jeg liker ikke det du sier.
-Jeg bryr meg ikke lengre.
-Jeg lar deg ikke stjele datteren min.
-lkke?
-Nei.
-Truer du meg?
Ja, det håper jeg.
Jeg har elsket Susan siden hun ble født.
Jeg drømmer om en mann
som vil oppdage henne...
elske henne, som er henne verdig,
som er av denne verden, denne tid...
og som har lykken å være med henne...
i denne vakre tingen som kalles liv.
Nok!
Jeg vet hva jeg vil ha,
og hva jeg vil ha, er Susan.
Og jeg vil ha henne, og hun vil ha meg.
Sånn blir det.
Du kan ikke gjøre noe fra eller til.
Hvorfor forteller du meg dette, Joe?
Du er viktigperen, den største av alle.
Du trenger ikke å be om tillatelse,
men det gjør du. Vet du hvorfor?
Fordi du av én eller annen grunn har blitt
en ålreit fyr, og du vet dette er galt.
Jeg vet ikke hva du vil gjøre.
Men er dette kjærlighet?
Hun vet ikke hvem du er.
Hvorfor sier du det ikke, prøver deg,
ser hva som skjer?
Avslør alt om deg selv
og la det som skjer, skje.
OK?
Jeg har prøvd mitt beste.
Skulle ønske jeg kunne be deg
om å sove på det.
Beklager. Vil du unnskylde meg?
-Klart.
-Hyggelig å treffe deg.
Det er noe så uhyre sexy...
ved deg når du står midt i en mengde.
Jeg kunne elske med deg her og nå.
Prøver du å si fremtiden min,
ser du på feil side.
Det er noe jeg vil si deg.
Men du kan ikke?
Nå, da du nølte, fikk jeg frysninger.
Husker du morgenen i kaffebaren?
Da du sa,
"Hva er galt ved å ta seg av en kvinne?
" Hun tar seg av deg."
Sa jeg det?
Jeg sa at det ville bli vanskelig
å finne en sånn kvinne nå til dags.
Du fant en, Joe.
Kaffebaren.
Det var stedet...
og du var typen.
Og du sa at...
du ville ikke at jeg skulle være legen din,
fordi...
du ville ikke at jeg skulle undersøke deg.
Jeg fikk undersøke deg, allikevel.
Jeg kunne bli med deg.
Vil du at jeg skal vente?
Kommer du tilbake?
Kan jeg kysse deg?
Det kjentes som et adjø.
Hva skjer, Joe?
Jeg føler at vi letter.
Jeg er fortsatt her.
Men det er du ikke.
Du er et annet sted.
Du er en annen.
Vil du ikke spørre hvem?
-Jo, men...
-" Men" ?
Joe, jeg er redd.
Redd for å finne det ut?
lkke vær det.
Spiller ingen rolle hvem jeg er.
Du vet hvem jeg er.
Du er...
Du er Joe.
Ja, jeg er Joe.
Og jeg lover deg at...
du vil alltid ha det du fant i kaffebaren.
Si at du elsker meg.
Si at du elsker meg nå.
Jeg elsker deg nå.
Jeg vil alltid elske deg.
Susan.
Ja?
Takk for at du elsket meg.
Jeg tror vi bør gjøre oss klare, Bill.
Det blir bare oss.
Takk.
Kom inn.
Jeg har ham.
Helikopteret lander om to minutter.
Har vi tid?
OK.
Få ham inn hit.
May?
-Ja?
-Jeg vet du er opptatt...
Jeg vil at du skal ringe opp Eddie Sloan.
-Hjemme?
-Nei, han er på kontoret.
Dette er storslagent av Bill.
Alt i orden?
Smart også, vet du?
Vel, han hadde intet valg.
Han vet du er en formidabel motstander.
-Sa han det?
-Du drar ham etter håret.
Ja, det gråe håret.
- Vi er alle her, Bill.
-Jeg setter pris på dette, Eddie.
Styremedlemmer,
dette tar bare ett minutt.
Som forvaltere av firmaet,
kan dere motta informasjon av følgende...
som kan være verdifull eller ei.
-l alle fall, takk.
- Vi er lutter øre.
God kveld, Bill.
Takk, Quince.
Jeg ville bare si hvor takknemlig jeg er
over denne gesten.
Hold kjeft og sett deg.
Du er en ubrukelig drittsekk, Drew.
Du gikk på lag med John Bontecou...
for å partere firmaet mitt og profittere.
Hvem ga deg den idéen? Styret avtalte...
Styret visste ikke at du var en muldvarp
som planla å undergrave oss alle.
Er dette herr Blacks fantasier?
Nok én av hans løgner?
Er du ikke lei denne drittsekken?
lngen vet hvem han er.
Men én ting vet alle,
du lånte ham øret ditt
og han har helt gift inn i det siden da.
Du er giften, Drew.
l det skjulte har du
mint en manns troverdighet...
som merket deg med sin stil,
sin eleganse og sitt ry.
Jeg har hatt muligheten til å bevitne
alle typer og grader av bedrag.
Men Bill Parrish er offer for et renkespill
så machiavellisk...
at jeg knapt har sett maken.
Allikevel, har han kjempet i mot, stoisk
og uselvisk, uten å røpe min identitet.
Hadde han brutt hemmelighetseden
han avga,
ville hans oppgave vært langt lettere.
Han kunne ha snudd nederlag til seier.
Men han er en for ærefull mann
til å gjøre sånt.
På grunn av meg, har han mistet jobben,
firmaet, omdømmet.
Så nå, tapene betraktet,
må jeg gjøre en slutt på hemmeligheten.
Tiden er inne for å si hvem jeg er.
Så si det. Jeg gjør meg ut.
Og du kommer til å fortsette.
lkke gjør det.
Det er på tide vi setter ham på plass.
Det er ikke nødvendig, Joe.
Drew trekker seg.
-Jeg trekker meg ikke.
-Jeg setter pris på din høflighet.
Vi må drive dolken inn.
-" Dolken" ?
-Hold kjeft, sa jeg !
Forbered deg, Drew.
-Jeg...
-Joe, vær så snill.
La meg overta herfra.
-...er...
-lkke gjør det.
En agent for skattemyndighetene.
Bill?
Ja, han er...
han er en agent for skattemyndighetene.
Vi var overbeviste om at Bontecou,
i tidligere avtaler,
la opp sine fusjoner...
på mistenkelige måter for å unngå
å betale skatt.
Ligningskontoret ba Bill om å samarbeide
i vår etterforskning av Bontecou.
Vi ville ta ham, og denne avtalen
ga oss den perfekte muligheten.
-Jeg tilbød mitt samarbeide.
-Vi er veldig takknemlige.
Agent Joe Black her...
han heter selvfølgelig ikke det...
luktet din innblanding, Drew.
Han fant bevis på at du sto med én fot
i hver leir.
Dessverre,
er dette kjent som interessekonflikt.
Utilslørt interessekonflikt.
-Et lovbrudd.
-Straffbart lovbrudd.
-Og en sannsynlig dom.
-Høyst sannsynlig.
Jeg vil snakke med min advokat.
lngen advokater, Drew.
Vi tilbyr deg en avtale.
Tilstå alt til styret, og legg inn avskjed.
Hva får jeg?
Du unngår å komme i fengsel.
Du snakker tull.
Dere tilbyr en avtale
fordi dere ikke har bevis.
-Bevis? Vi har masse bevis.
-Han snakker sant.
Drew, skulle du ville *** min
besluttsomhet i denne saken,
vil du stå foran et resultat med følger...
langt utover din forståelse.
Du teller ikke dager, måneder, år...
men årtusener på et sted uten dører.
OK, dere vinner.
Jeg skal underrette styret.
Du underretter det nå. A vskjed godtatt.
Jeg legger frem et forslag for å
gjeninnsette William Parrish...
som styreformann
i Parrish Communications...
samt et avslag av fusjonen
med Bontecou lnternational...
Hva sier styret?
-Ja.
-Forslaget er vedtatt.
Takk skal du ha. Flott.
Men det er mer enn det jeg håpet på.
Jeg ville bare få orden i sakene.
Det har du. Styret vil ha deg tilbake.
Vi får høre unnskyldningene senere.
Kos deg med festen. Feire.
Jeg forventer de stygge detaljene.
Herr Black, kan vi få takke?
Min glede. Dette er en agents drøm.
Jeg blir forfremmet til avdelingssjef
for dette.
Hvem ville ha trodd det?
Du en ligningsagent?
Død og skatt.
Tale!
Jeg trodde jeg skulle snike meg unna.
For en strålende kveld.
Hvert ansikt jeg ser er et minne.
Kanskje ikke et perfekt minne.
Vi har hatt våre med- og motganger.
Men vi er alle samlet...
og dere er mine i kveld.
Jeg skal bryte med presedensen
og fortelle dere mitt ønske.
At dere vil få et liv like lykkelig som mitt.
Hvor dere kan våkne opp en morgen og si:
" Jeg vil ikke ha mer."
Sekstifem år.
Går de ikke på ett blunk?
For en kveld.
Jeg morer meg kostelig.
Du hadde rett...
om Joe.
Han...
han drar et annet sted.
Beklager.
Er du lettet?
Ja, men...
Men hva?
Jeg vil at du skal vite
hvor glad jeg er i deg.
Du har gitt en mening til livet mitt
jeg ikke forventet meg.
lngen kan ta det fra meg.
-Pappa...
-Nei !
Jeg er så glad i deg.
Og jeg vil at du lover meg en ting.
Aldri å bekymre deg for meg.
Hvis noen skulle skje, klarer jeg meg.
Alt blir helt bra.
Jeg angrer ingenting.
Jeg vil at du skal føle det samme.
Jeg er glad i deg, paps.
Derfor er det i orden.
Angrer du?
Angrer ikke.
God følelse, ikke sant?
Alle sier adjø.
Jeg er fortsatt her.
Vil du danse med meg, Susan?
Har du noe i mot å danse med en
så gammel stabeis som meg?
Paps...
du er ikke gammel.
Du blir aldri gammel.
Ønsker De noe?
Finnes det litt peanøttsmør?
Jeg tror ikke det.
Takk i alle fall.
Velbekomme.
Hva skjer?
Fyrverkeriet starter.
La oss gå ned og se på.
Skal vi?
Gå foran, du.
Jeg skal bare få igjen pusten.
Gratulerer, Bill.
Takk.
Sa du adjø?
lkke akkurat.
Du har vel dine grunner.
Ja.
Nå, da vi har tid...
har du noe imot at jeg uttrykker min
takknemlighet for det du gjorde for Susan?
Jeg har aldri hørt henne snakke
om en mann slik hun snakket om deg.
Det var det jeg ønsket for henne.
Men hva skjer med henne nå?
lkke bekymre deg om det, Bill.
Slike ting ordner seg alltid.
Kan jeg få uttrykke min takknemlighet?
For deg.
For tiden du har gitt meg.
For den du er.
lkke fyll meg med smiger.
Du ødelegger obduksjonen.
Det er vanskelig å slippe taket, ikke sant?
Ja, det er det.
Sånn er livet.
Hva kan jeg si?
Burde jeg være redd?
lkke en mann som deg.
Du er her.
Det kan du vedde på.
Hvor ble det av deg?
Vet ikke.
Vet ikke.
Alt er så uklart og tåkete, men...
Skjønner du hva jeg mener hvis jeg sier at
jeg kommer nok aldri til å forstå det?
Men nå er jeg tilbake.
Er det alt?
Jeg vet ikke hva annet jeg skal si.
Litt av en fest.
Synes du?
Du er vakker.
Da du forsvant rundt hjørnet,
var jeg sikker på
at jeg aldri kom til å se deg igjen.
Er du i orden?
Kaffebaren.
Jeg spurte deg om noe var galt, du sa nei,
det var så passende at det skremte deg.
Og da sa du...
Tilgi meg for at jeg sier dette,
men jeg har tenkt på det i ett.
Hva da?
Du sa at du likte meg.
Nei.
Gjorde du ikke?
Jeg sa...
at jeg likte deg så godt.
Vi vet så lite om hverandre.
Men vi har tid.
Jeg ønsker at du...
kunne ha kjent faren min.
Jeg også.
Hva gjør vi nå?
Vi kommer nok på noe.
OCR fix & Resync: Xenzai[NEF]
www.norsub.com www.undertekster.no
www.subscene.com
Subtitles by SOFTITLER
[Norwegian RETAIL]