Tip:
Highlight text to annotate it
X
GREVEN AV MONTE-CRISTO
I 1814 ble keiser Napoleon forvist
til øya Elba utenfor Italia.
Av frykt for redningsforsøk ville
britene skyte alle som gikk i land, -
- uansett om de var uskyldige
eller desperate.
Idioter.
Vent utenfor revet til vi får
tillatelse til å gå i land.
Jeg trodde du sviktet meg.
Fernand Mondego svikter ikke
en venn som vil begå selvmord.
Men som Monsieur Morells
representant må jeg si -
- du har gått utover
din oppgave som 2. styrmann.
-Sånn. Nå har jeg dekket meg selv.
-Uten lege dør han. Forstår du?
Selvsagt. Men ikke vent
at jeg gjør dette edru.
Engelske dragoner.
Dantes, nei!
- Veldig uforsiktig.
- Snakk til dem.
Vi er franske sjøfolk!
Vi trenger lege!
Vi kommer med fred!
Vi er ikke fiender!
Se opp.
Endelig traff du noe.
Løytnant Graypool!
Hvis De absolutt vil drepe
disse toskene, så skyt dem.
Men vit at de ikke
er mine agenter.
Forklar dere eller bli skutt.
Edmond Dantes, 2. styrmann på
handelsskipet 'Pharaon' av Marseilles.
Dette er rederens representant,
Fernand Mondego, -
- sønn av grev Mondego.
Kapteinen har fått
hjernebetennelse, så vi søker hjelp.
Om han virkelig er i koma,
kjenner han ikke knivspissen.
Bare et risp.
-Løytnant Graypool.
-Vi kom i god tro.
- For mine sårede menn.
- Og sårede stolthet?
Det har vært
en begivenhetsrik kveld.
Hadde ikke jeg skutt dragonene,
ville du vært død nå.
- Jeg fikk oss nesten drept.
- Det gjorde du.
Men vi overlever.
Kongen går til deg, Mondego.
Dine venner
opplever alltid eventyr.
Ja, ikke sant?
Synd at eventyrere ikke alltid
kan være venner.
- Det blir ikke alltid slik.
- Hva mener du?
Ingenting. Drikk ut.
Vi drikker
Napoleon Bonapartes vin.
Jeg tror du vil like
1806-årgangen bedre.
Siden De er våken, Monsieur Dantes,
får jeg et ord med Dem?
Jeg er nysgjerrig...
hva betyr sjakkbrikken?
Vi har gjort det
siden barndommen.
Når en av oss vant,
ble han øyeblikkets konge.
I livet er vi enten konger
eller brikker.
Jeg er rørt over Deres
omsorg for kapteinen.
Han er min kaptein og venn,
Deres majestet.
Lojale venner er sjeldne.
Det er faktisk i den forbindelse
jeg vil snakke med Dem.
Jeg har skrevet et brev
til en gammel venn i Marseilles.
Jeg vil helst ikke at britene
får se det.
Siden de åpner posten min,
vil De levere det for meg?
Bare et brev fra en
gammel soldat til en annen.
Det er helt uskyldig.
Og det er prisen
for å få benytte min lege.
- Da skal jeg gjøre det.
- Godt.
Levér brevet til Monsieur Clarion.
Husker De navnet?
Hvordan finner jeg ham?
Han vil finne Dem.
Ikke fortell noen om brevet, -
- ikke engang svirebroren Deres.
Forstår De?
De kan stole på meg,
Deres majestet.
Ja, jeg -
- tror jeg kan det.
Hva ønsket han?
Nyheter fra Frankrike.
Ikke noe annet.
På tide å dra. Kapteinen
har vært død en halv time.
Er De sikker?
Når en har krysset
så mange slagmarker som jeg, -
- kan en føle døden.
Konger og brikker, Marchand.
Keisere -
- og tosker.
Fortere.
- Hva er skjedd, Danglars?
- Kaptein Reynaud er død.
Edmond Dantes fulgte ikke
mine ordrer.
Avlegg rapport på mitt kontor.
Du også, Edmond.
- Trenger De meg, Monsieur?
- Nei.
Mercedes.
- Hvor er Edmond?
- Hyggelig å se deg, også.
Du rakk ham akkurat ikke.
Han har visst problemer. Vi
skal møte ham ved klippen.
- Han gikk i land mot min ordre.
- Er det sant?
Jeg tar alt ansvar.
Det bør du.
Det var hans idé, Monsieur.
Det burde vært din idé.
Det reddet ikke kapteinens liv.
-Jeg beskyttet lasten.
-Du beskyttet deg selv ved å bli ombord.
Edmond Dantes.
Jeg utnevner deg til
ny kaptein på 'Pharaon'.
Degraderer De meg?
Nei. Du vil fortsette som
1. styrmann under kaptein Dantes.
Hvis du ikke velger
å søke annen hyre.
Det er nok en viss ung dame
som gjerne vil høre nyheten.
Monsieur Morell?
Jeg forstår De nettopp
har et skip tilbake fra Elba.
Var det noen ombord
som gikk i land på øya?
Ja, men han er ikke her nå.
- Hvem kan jeg hilse fra?
- Clarion.
Mitt navn er Clarion.
- Bli min elskerinne.
- Gir du aldri opp?
- Han får ikke vite det.
- Jeg får vite det.
Jeg òg.
- Det vil bli vår hemmelighet.
- Jeg tror ikke på hemmeligheter.
Tror du ikke Edmond
har hemmeligheter?
Spør ham.
- Jeg vet hva du ønsker.
- Gjør du?
Da vi var barn fikk Edmond
en fløyte og du en ponni.
Du raste fordi Edmond likte sin
fløyte bedre enn du likte ponnien.
Jeg blir ikke din neste fløyte.
-Når får han råd til en kone?
-Om to år. Ikke lenger.
Da får han kapteinspapirer,
og vi kan gifte oss.
To år.
Jeg kunne ikke ventet to år på noe,
særlig ikke på en brud som deg.
Der er han.
- Jeg har savnet deg så.
- Men nå er jeg her.
- Er du i vanskeligheter?
- Nei, jeg er kaptein.
Monsieur Morell ga meg 'Pharaon'.
Kongen til meg.
Ditt liv er velsignet, Edmond.
- Du skal være min forlover.
- Ja.
Slutt med det.
Du blir skallet.
-Har du hemmeligheter for meg?
-Hemmeligheter?
Nei. Hvordan det?
Spør meg om hva du vil.
Vi trenger ikke lenger
å vente to år.
- Når jeg får råd til ring...
- Jeg trenger ingen ring.
Dette skal være min ring.
Uansett hva som skjer, -
- så vil du ikke se meg uten den.
Aldri.
Hallo, min unge herre.
Vil De sitte her?
Fortell meg, Mondego...
Hvordan ble De venner -
- med den lille viktigperen,
Edmond Dantes?
Han sier han er min venn, -
- men er likevel så frekk
å ha hemmeligheter for meg.
Hvilke hemmeligheter?
Skål for 'Pharaon's nye kaptein.
Jeg skylder deg alt, far.
Måtte dette øyeblikket -
- bli begynnelsen på et langt -
- og lykkelig liv
for dere begge.
- Hvem er Edmond Dantes?
- Jeg.
Du er arrestert
på dommerens ordre.
- For hva?
- Det er konfidensielt.
- Grip ham.
- Jeg krever en forklaring!
Jeg kommer tilbake i kveld.
Rolig, far.
Dette er en misforståelse.
Du ser ikke ut som en forræder.
Hør godt etter,
livet ditt avhenger av det.
Hadde du kontakt med Napoleon
på Elba?
Ja. Jeg...vi hadde det.
Grev Mondegos sønn, Fernand, og
jeg var sammen nesten hele tiden.
- Kjenner du Fernand?
- Vi er nylig blitt kjent.
Han vil gå god for meg.
Uten tvil.
Men du sa nesten hele tiden.
Unntatt da Napoleon -
- ba meg levere et brev
til en venn.
Det var fordi du mottok
det forræderske brevet -
- at du ble angitt av din
1. styrmann, Monsieur Danglars.
- Leverte du brevet?
- Nei. Noen skulle oppsøke meg.
Jeg har det fortsatt. Her.
- Har du lest det?
- Nei. Jeg kan ikke lese.
Dette er et brev
til en av Napoleons agenter.
Det oppgir tidspunkt og sted
for de britiske patruljer på Elba.
Det ante jeg ikke. Han sverget
at innholdet var helt uskyldig.
Nei.
Det er du som er uskyldig.
Dum og uskyldig.
Det er det verste
du kan bli anklaget for.
Men ettersom jeg har dokumentet
er ingen skade skjedd.
Gud vet hvordan du skal klare deg,
men noen forræder er du ikke.
Du kan gå.
Mange takk.
Vent.
Sa Napoleon hvem brevet var til?
Monsieur Clarion.
Hva sa du?
Monsieur Clarion.
Har du nevnt det for noen?
Monsieur Mondego eller...
Nei. Monsieur Mondego
vet faktisk ikke noe om brevet.
Dette er farlige opplysninger.
En kan ikke være for forsiktig
i slike tider.
- Ikke sant?
- Ja.
Dette har vært en påkjenning
for deg.
La meg derfor få tilby deg
min vogn hjem.
Det er rett gjennom her.
Takk.
Monsieur Villefort?
Hvor fører dere meg?
Dette er en misforståelse.
- Jeg skal hjem.
- Ditt hjem er på Chateau d'If.
Skyt ham!
Etter ham!
Fernand!
Jeg ble arrestert for forræderi,
men klarte å flykte!
På Elba ga Napoleon meg
et brev.
Jeg måtte love
ikke å si noe til deg.
Han sa det var til en gammel venn,
men skurken løy for meg!
Det var til en av hans agenter!
Myndighetene fikk vite det. Hva
gjør jeg? Gendarmene er etter meg!
Vi må tenke.
Bare jeg ikke har
kompromittert deg.
- Kan din far hjelpe meg?
- Han ligger syk i Paris.
- Er gendarmene langt bak?
- Minutter.
- Trenger du penger?
- Ja takk.
- Har du pistol?
- Selvsagt ikke.
Slutt. Jeg har ikke tid
til dette.
Jeg så at Napoleon ga deg brevet.
-Var det deg?
-Ikke bare meg. Det var Danglars idé.
Du kunne spurt meg.
Hvorfor holdt du det hemmelig?
Trodde vi var venner.
Jeg ga Napoleon mitt ord!
Han løy for meg!
Jeg vet det.
Jeg leste brevet.
Leste du...?
Hvorfor gjør du dette?
Det er komplisert.
Komplisert.
Ikke vær dum.
- Kom deg unna.
- Jeg kan ikke la deg gå.
Vekk fra vinduet.
Ikke la meg hogge av deg hånden!
Hvorfor?
I Guds navn, hvorfor?
Fordi du er sønn av en kontorist!
Jeg bør ikke ønske
å være som deg.
Inn her!
Vent.
For å huske bedre dager.
Jeg sa det ikke alltid
ville være slik.
Far!
- Hvor er han?
- Kontoret.
-Hva har han gjort nå?
-Hør på meg, far.
Jeg er dommer under det nye regimet.
Jeg kan ikke ha min egen far
innblandet i forræderi!
Du vet at -
- til slutt -
- blir forræderi et spørsmål
om datoer.
Jeg blir patriot og du forræder
når keiseren kommer tilbake.
Slutt, din gamle tosk!
Den tiden er over.
Napoleon er ikke lenger keiser.
Hvis du fortsetter å vrøvle om det, -
- blir du arrestert og vi ruinert
pga. dine idiotiske sympatier.
Jeg har iallfall sympatier.
Far, det Valentina sier er at
som en familie -
- så er våre skjebner
sammenflettet. Du ser det.
Jeg er jo en gammel tosk.
Jeg ser ikke så godt som før.
Unnskyld meg.
Velkommen, Monsieur Dantes.
Jeg er Armand Dorleac,
direktør på Chateau d'If.
Monsieur...
Jeg vet De må høre dette ofte, -
- men jeg forsikrer
at jeg er uskyldig.
Alle må si det,
men jeg er det virkelig.
- Uskyldig.
- Ja.
Jeg vet det.
Jeg vet virkelig det.
- Gjør De narr av meg?
- Nei, kjære Dantes.
Jeg vet at du er uskyldig.
Hvorfor skulle du ellers være her?
Var du skyldig, er det hundre
fengsler i Frankrike -
- du kunne stenges inne i.
På Chateau d'If settes de som
man skammer seg over.
La oss se på innkvarteringen.
'Gud vil gi meg rettferdighet.'
Folk prøver alltid
å holde motet oppe.
Eller de lager kalendere.
Men snart mister de interessen.
De dør...
Et vindu
som ikke gir lys nok på veggen.
Men jeg fant en annen måte
så fangene kan holde styr på tiden.
For hvert år de sitter fengslet -
- skader vi dem.
Normalt bare vanlig bank.
Men første dagen,
i ditt tilfelle i dag, -
- liker jeg å gjøre det
litt spesielt.
Og hvis du tenker,
'Hvorfor meg, Gud?',-
- så er svaret at Gud
ikke har noe med dette å gjøre.
Gud er faktisk ikke i Frankrike
på denne årstiden.
Gud har alt å gjøre med det.
Han er overalt og ser alt.
Skal vi gjøre en handel?
Du spør Gud om hjelp og jeg
stanser så fort han viser seg.
Monsieur, har De hørt?
Napoleon har rømt fra Elba.
Han landet 150 km herfra
og marsjerer mot Paris.
Pakk ned arkivet. Og be
kontoristen finne protokollen!
Vi er her for å be for
Edmond Dantes.
Ikke nå.
Dantes?
Vi har ikke truffet hverandre.
Fernand Mondego, grevens sønn.
Jeg vil sverge på
at Edmond er uskyldig.
Dette er hans arbeidsgiver, Morell,
hans far, og forloveden, Mercedes.
Edmond Dantes er anklaget
for høyforræderi.
Likevel støtter De ham?
Og hva om jeg sa at Dantes
også er anklaget for mord?
-Mord?
-Edmond ville aldri gjort det.
Dantes hadde et brev fra Napoleon.
Ved arrestasjonen drepte han en mann.
Kjente De ham, ville de visst at
det er umulig. Ha barmhjertighet.
Har De bevis for forræderiet?
Det er et statsanliggende.
Vær så snill...
Fortell oss hvor han er.
Jeg vet ikke.
Han ble overlatt til kongens menn.
Jeg forstår dere er skuffet
over hans svik.
Mitt råd til dere
er å glemme Edmond Dantes.
Særlig De, Mademoiselle.
Søk trøst hos Deres venn her.
Kanskje noe godt kan komme ut
av denne ulykkelige affæren.
- Unnskyld meg.
- Min sønn er ingen forræder!
Jeg skal snakke med ham.
Jeg gir ikke opp Edmond.
-Jeg skal aldri glemme din hjelp.
-Jeg skal aldri slutte å gi den.
Jeg liker overdrivelser,-
- men...mord?
Det er ganske enkelt.
Da De anga Dantes,
forsto jeg ikke hvorfor.
Men etter å ha sett hans vakre
forlovede, skjønner jeg hvorfor.
Hvorfor så hjelpsom?
Sitt ned, Mondego.
Kom tilbake!
Hva er min forbrytelse?
Jeg er uskyldig.
De underrettes herved om at Edmond
Dantes ble henrettet den 12. september.
Gratulerer med dagen, Dantes.
Til neste år.
GUD VIL GI MEG RETTFERDIGHET
Er det virkelig fire år siden,
Delius?
Eller Danton?
Hva heter han igjen?
Unnskyld at jeg trenger meg på.
Jeg trodde at -
- jeg gravde meg mot yttermuren.
Snakker du engelsk?
Italiensk?
Jeg er pastor Faria.
Jeg har vært fange her i 11 år.
Fem av dem har jeg brukt -
- til å grave denne tunnelen.
Det er 72 519 steiner -
- i veggene mine.
Jeg har talt dem mange ganger.
Men har du gitt dem navn ennå?
En gang var jeg som du er nå.
Men jeg lover at -
- det vil gå over.
Får jeg stå på skuldrene dine?
Sett meg ned.
Jeg har ikke sett himmelen
i disse 11 årene.
Takk, Gud.
Vi snakker ikke om Gud
her inne, prest.
-Hva med skriften på veggen?
-Den har falmet, -
- akkurat som Gud
har falmet i hjertet mitt.
Og hva har erstattet Ham?
Hevn.
Hold disse.
Følg meg.
Kanskje dine hevntanker -
- har tjent Guds hensikt med
å holde deg i live disse 7 årene.
- Hvilken hensikt?
- Flukt.
Du nevnte flukt.
Det er to måter å nå
yttermuren -
- og til slutt sjøen.
Jeg valgte simpelthen -
- den gale.
Nå er vi to.
Vi kunne grave -
- i motsatt retning.
Sammen kunne vi klare det på -
- åtte år.
Er det noe annet som krever
din tid? En viktig avtale?
Som takk for din hjelp -
- tilbyr jeg noe verdifullt.
- Friheten?
Friheten kan tas fra deg, -
- som du vet.
Jeg tilbyr kunnskap.
Alt jeg har lært.
Jeg skal lære deg økonomi,
matematikk, filosofi...
Lese og skrive?
Selvsagt.
Når begynner vi?
Luka åpnes to ganger daglig:
En gang for dobøtta,
i den skjuler vi jorda, -
- og en gang for matskålen.
Takk.
Mellom de to gangene kan vi
arbeide uten å bli oppdaget.
'Likegyldighet blir -'
'- vår allierte.'
Utmerket.
Var du i Napoleons armé?
Vi hadde slike drømmer da.
Men en kveld -
- jaktet mitt regiment -
- på en geriljabande
som flyktet inn i en kirke.
Jeg fikk ordre om å brenne -
- ned kirken med dem inni.
Gjorde du det?
Det er min evige skam -
- at jeg gjorde det.
Hvorfor kom du hit?
Dagen etter deserterte jeg -
- for å vie mitt liv til anger -
- og til Gud.
Jeg arbeidet som privatsekretær
for den utrolig rike -
- grev Enrique Spada.
Spada var en rettferdig mann.
Dessverre -
- døde han et par år senere
og det gikk rykter om at han -
- hadde gjemt bort
sin enorme formue.
-To uker senere ble jeg arrestert.
-Hvorfor?
Napoleon ville ha Spadas skatt.
Han trodde ikke på at jeg
ikke ante hvor den var.
Så han kastet meg hit inn -
- for å hjelpe på
hukommelsen min.
Og her har jeg blitt, -
- bare med Gud til selskap.
-Inntil Han sendte meg deg.
-Gud er ikke mer virkelig enn skatten.
Kanskje.
Regn på dette.
2500 kubikkcentimeter -
- med stein og jord
hver dag i 365 dager...
Er lik 3 1/2 meter i året.
12 fot...en fot i måneden.
Tre tommer pr. uke.
På italiensk.
...ytterligere 3 1/2 meter.
FYRSTEN
MACHIAVELLI
Ikke sløs med lyset.
Du var soldat, prest.
Så du kan behandle våpen.
Lær meg.
Eller grav alene.
Du tvinger meg til
å balansere på kanten, -
- Dantes.
Dette er latterlig.
Den sterkeste fekteren
vinner ikke nødvendigvis.
Det er hurtigheten.
En rask hånd.
En rask hjerne.
Før hånden mellom dråpene
uten å bli våt.
Slik.
Hvor lenge må jeg gjøre dette?
Jeg går ned i tunnelen.
Parér!
Opp. Slik.
Tid for å lese.
NASJONENES RIKDOM
- Definer økonomi.
- Læren om produksjon, -
- distribusjon og konsum av varer.
- Oversett.
Grav først, pengene senere.
Takk.
God jul, Edmond.
Med en måneds feilmargin.
Godt. Hvem kjemper du mot?
Danglars? Mondego?
Hvem tror du?
Bra. For bra!
Newtons tredje lov.
Det er en -
- reaksjon på hver aksjon
i fysikken -
- og i mennesket.
Min hevn blir en reaksjon på
Danglars og Mondegos aksjoner.
Opp.
Jeg vil sitte der.
Du sa en gang at Villefort
arresterte deg igjen rett etter -
- at han hadde frikjent deg
for alle anklager.
Du kan gå.
Ja, det er sant.
Hvorfor skulle han gjøre det -
- hvis han ikke hadde grunn
til å forandre mening?
- Tenk, Edmond.
- Jeg forsøker.
- Hva skjedde?
- Han spurte meg...
Sa Napoleon hvem brevet
var til?
- Jeg fortalte ham...
- Monsieur Clarion.
- Ikke mer?
- Han brente brevet og ba meg gå.
Han brente -
- brevet.
Merkelig av en dommer -
- å brenne beviset på et komplott.
Og deretter -
- fengsle den eneste mannen -
- som visste om
Monsieur Clarions forbindelse -
- til komplottet.
Han beskyttet noen.
- En kjær venn, kanskje.
- Nei.
En politiker som Villefort ville
kvittet seg med slike venner.
Clarion kunne vært en slektning.
Muligens en nær slektning.
Villeforts far var oberst
i Napoleons armé.
Villefort beskyttet ikke Clarion, -
- han beskyttet seg selv.
Danglars, som sa han hadde sett
Napoleon gi meg brevet.
Mondego, som sa det videre til
Villefort, som sendte meg hit.
Bravo, Edmond.
Å Gud!
Edmond, lys! Fort!
Vær så snill, Gud.
- Hva er det?
- Se!
Røtter.
Hvis dette er planterøtter,
er det bare måneder igjen.
Ja. Bra, prest.
Jeg skal hente meiselen min.
Prest!
I Guds navn, gå.
Lungene ... punktert.
- Ikke snakk.
- Jeg har ikke lenge igjen.
Under de bøkene -
- er steinene løse.
Bring meg det du finner.
Fort.
Åpne den.
Da jeg sa jeg ikke visste -
- hvor Spadas skatt var,
løy jeg.
Løy du?
Jeg er prest, ikke helgen.
Der, på den
øya utenfor Italia.
Monte Cristo?
Bruk hodet ditt.
Følg sporene.
Tunnelen er blokkert.
Jeg kan ikke flykte.
Fortsett å grave.
Når du flykter, -
- så bruk den
kun til gode formål.
Nei, jeg vil bruke den
til å hevne meg.
Dette blir din siste leksjon.
Begå ikke...
...den forbrytelsen som du
nå soner straffen for.
Gud sier, 'Hevnen er min.'
- Jeg tror ikke på Gud.
- Det spiller ingen rolle.
Han tror på deg.
Prest?
Tallerken ut.
Kom med den.
Han er alltid våken.
Første gang på 12 år
han ikke sier takk.
- Død.
- Hvordan?
Falt ut av senga, hva?
- Han er litt skitten?
- Det er de alle.
La oss sy ham inn -
- og varsle Dorleac.
En, to, tre.
Vi henter Dorleac.
Hvorfor låse?
Han kommer ingen steder.
Vet ikke. Bare en vane.
Farvel, prest.
Nå er du fri, -
- noe jeg aldri blir.
Den gamle paven har endelig
vandret til St. Peter.
Vel, bær ham ut.
La oss begrave ham.
Kom igjen.
Jeg har ikke hele dagen.
Forresten, det har jeg.
Jeg har...
all verdens tid.
Monsieur Dorleac!
Himmelske Far,
vi overlater til Deg -
- legemet til Din ydmyke tjener, -
- hva nå enn navnet hans var.
Jeg kjeder meg.
Lurer på om han hadde et kart?
- På eller etter 'tre'?
- Etter.
Stans, Monsieur Dorleac!
Ikke kast liket utfor!
Vi kunne klart dette bedre.
Takk, prest.
Jeg skulle spurt hvem du er,
men med de fillete klærne -
- og Chateau d'If bare tre km
unna, har det ingen hensikt.
Selv er jeg Luigi Vampa,
smugler og tyv.
Mine menn og jeg har kommet
til øya for å begrave levende -
- en mann som beholdt stjålet gull
selv, og ikke delte med oss.
Men noen av hans lojale venner -
- insisterer på at jeg
sparer ham.
Det kan jeg ikke, da
ville jeg fort miste kontrollen.
Derfor var det flaks
at du dukket opp.
Hvordan da?
Du gjør det mulig for meg
å gi Jacopo,-
- krypet som står bundet der, -
- en sjanse,
uten at jeg virker svak.
Og dessuten får karene
se litt sport.
Hvordan bidrar jeg til dette?
Vi skal se på at du og Jacopo
kjemper for livet.
Vinner Jacopo, blir han
tatt til nåde igjen.
Vinner du, ga jeg Jacopo
en sjanse til å leve, -
- selv om han ikke fikk nytte
av det. Og du tar hans plass.
Og om jeg vinner
og ikke vil bli smugler?
Da dreper jeg deg
og får en mann for lite.
Smugling er livet for meg og jeg
dreper gjerne den marken.
Forresten, Jacopo er den beste
jeg har sett med kniven.
Kanskje du skulle lete bedre.
Slipp Jacopo løs!
Gi ham kniven tilbake.
La leken begynne.
Opp med deg, din mark.
Hvis du vil leve,
så ikke rør deg.
Signor Vampa,
la Jacopo leve.
Han led nok da han ventet på
å bli begravd levende.
Mennene har fått underholdning.
De som ville spare Jacopo,
får sitt.
Ved å beholde meg og Jacopo -
- får du to dyktige menn
til mannskapet ditt.
Avtale.
Hva heter han?
- Vi kaller ham Zatarra.
- Høres skremmende ut.
Det betyr 'drivved'.
Jeg sverger ved mine døde aner,
og også de som ikke føler seg bra, -
- at jeg er din mann for alltid.
Tre måneder senere
Øyne i nakken.
Har du sett Marseilles før?
Jeg bodde her.
Du går ikke i land
sammen med de andre?
Uansett hva som hendte deg
hjelper det ikke å bli ombord her.
Du kan gå.
Det er opp til deg.
'Vi er konger eller brikker'
har en mann sagt.
Hvem sa det?
Napoleon Bonaparte.
De historiene du forteller,
Zatarra...
En dag treffes vi kanskje igjen.
En mann trenger alltid
en god venn.
Sant nok.
Hva er skjedd, Danglars?
Kaptein Reynaud er død.
Edmond Dantes fulgte ikke
mine ordrer.
Alt i orden, Zatarra?
Alt er forandret.
Kjøp en båt
som vi to kan mestre.
Vent på meg.
Neste besøk tar jeg alene.
Er dette Monsieur Morells hus?
Min bestefar er ikke bra.
Selv om han var det,
mottar han ikke besøk kl. 11.
Kanskje han gjør unntak
for en som søker Edmond Dantes.
Unnskyld det sene besøket.
Gamle mennesker sover aldri.
Sitt ned. Julianne, sherry.
Monsieur Zatarra...
De er altså en venn av Edmond?
- Monsieur Morell?
- Ja?
De kjente også -
- Edmond?
Som en sønn.
Jeg håpet De kunne fortelle meg
hvor jeg finner familien hans.
Hans far hengte seg dessverre
da han hørte om Edmonds forræderi.
Jeg forstår.
Dette forræderiet...
- Hvem anklaget ham?
- Hvem vet?
Villefort, som fikk
Edmond arrestert, -
- dro siden til Paris for å
overta embetet som riksadvokat.
Sjokket over farens selvmord
kan selvsagt -
- ha utløst reisen.
Det var urolige tider.
De ser selv ut til å ha hatt
det vanskelig.
Etter Edmonds død
tok jeg motstrebende en partner, -
- en av mine kapteiner.
Så en dag presset Danglars meg ut.
Min skjebne er ingenting
mot Edmonds.
Kanskje lykken Deres er i ferd
med å snu.
Jeg skal oppsøke Edmonds forlovede.
Grevinne Mondego?
Grevinne?
En måned etter stakkars Edmonds
arrestasjon -
- ektet Mercedes hans beste venn.
Fernand.
Ja. Etter farens død,
og med en bror i krigen, -
- ble Fernand grev Mondego.
De bor nå i Paris.
Grev og grevinne Mondego.
Er alt vel med Dem?
Ja.
Jeg må gå.
Beklager at jeg ikke kunne hjelpe.
De fortalte meg
det jeg trengte å vite.
Edmond Dantes er død.
Zatarra? Du vil bli stolt av meg.
Jeg fant en fin liten båt. Vi hadde
ikke råd til en slupp. En god handel.
HULE UTEN TAK
INNE I MASKEN HVOR SOLEN
SKINNER UNDER HAVET
Båten bærer ikke mer.
Og det er minst -
- åtte båtlaster til der nede!
Forstår du?
Du er rikere enn noen
jeg har hørt om.
Uansett hvilke problemer du har,
så er de over.
Hva vil du kjøpe?
Hevn.
Javel, hevn. Hvem?
Danglars, Villefort, -
- Fernand og Mercedes.
Vi dreper dem,
deretter bruker vi pengene.
Nei, vi skal studere dem.
Lære deres svakheter.
Hvorfor ikke bare drepe dem?
Jeg drar til Paris, -
- pang, pang, pang.
Jeg er tilbake før uken er omme.
Vi bruker pengene.
Hvorfor er det en dårlig plan?
Døden er for godt for dem.
De må lide som jeg led.
Deres verden,
alt de holder kjært, -
- må rives fra dem,
som den ble fra meg.
Du trenger et bedre navn enn
Zatarra for å gjennomføre det.
Da skal jeg bli greve.
God ettermiddag. Jeg ønsker
å kjøpe Deres vakre hjem.
For en frekkhet!
Jeg skal få deg pisket.
Vekk fra min grunn, landstryker,
før jeg sender hundene på deg!
Grev og grevinne Mondego
M. og Mme. Villefort
Greven av Monte Cristo inviterer
Dem til Chateau Monte Cristo.
Mine damer og herrer...
Jeg har den ære å presentere
Hans nåde,-
- greven av Monte Cristo.
Vær hilset.
Kjære greve,
tillat meg å presentere -
- min mann, Monsieur Villefort,
riksadvokat.
Hyggelig at De tenkte på oss.
Jeg er beæret over Deres
tilstedeværelse. Nå må dere hygge dere.
- Hva vet du om ham?
- Ikke nok.
Hvor er de?
Har du ikke invitert dem?
Jo, Deres nåde.
Jeg hørte at grev Mondego
har gått til ro for kvelden.
Han har en viktig avtale
i morgen.
Du er tidlig oppe, kjære.
Er viscount Tourville død?
Så sant hjertet hans
sitter på venstre side.
Gud gi ham fred.
Han forsvarte bare familiens ære.
Det gagnet ham mye.
Hans kone og jeg var lykkelige,
og du var uvitende om det.
Når viscounten forsvarer sin ære,
får du det vondt,-
- hun blir ruinert og han er død.
-Du smigrer deg selv.
Jeg var verken lykkelig
eller uvitende.
Jeg har visst om de tre kvinnene
før Madame Tourville.
Jeg beklager at du er ydmyket.
Kombinasjonen av meg og Paris
garanterer ikke trofasthet.
Siden mine forsøk på diskresjon
ikke lyktes, hvorfor forstille seg?
Det er faktisk ganske -
- frigjørende, eller hva?
Økonomien hans?
Han taper ved andre kasinoer.
De lurer ham ikke engang.
Og rederiet hans?
Han har et banklån.
Bruker ikke Danglars.
I morgen vil jeg eie den banken.
Få de andre rederne
til å holde seg unna Mondego.
Han må tvinges til å krype
tilbake til Danglars.
Si til croupierene
at de skal ta alt.
Prøv å forstå.
Jeg har et stort parti bomull
klart.
Jeg betaler avdraget
når varepartiet kommer.
Derfor trenger jeg skipet
for å levere det.
Banken kan ikke gi ytterligere
henstand, grev Mondego.
Jeg anbefaler Dem å finne
andre skipningsalternativer.
Hva skyldes den ære,
grev Mondego?
Jeg forstår ikke hvorfor De
har unngått meg så lenge.
Jeg er beredt til å overse dine
feil og gjenoppta forbindelsen.
Forretningene går ikke bra?
Zatarra?
-Jacopo...
-Har du falt ut av senga?
Etter å ha sovet i 13 år på en
steinblokk klarer jeg det ikke.
Gjør det vondt?
- Hvorfor kom du hit?
- Mondego har en sønn.
- Albert vil snakke med oss.
- Ikke nå!
-Jeg er opptatt med arven hans.
-Redd han skal øde den slik som du?
Du klaget ikke da du sluttet
å være fiskehandler-datter.
Jeg må avslutte disse først.
Jeg minner om at det er
nok av elskerinner i Paris, -
- men du har bare én sønn.
Kom inn, Albert.
- For Guds skyld, vær rask.
- Javel, far.
Noen venner skal til karnevalet
i Roma. Får jeg bli med?
-Uten anstand? Du er bare 15 år.
-Nesten 16.
La det være en bursdagsgave.
-Jeg skal ikke komme i vanskeligheter.
-Selvsagt kan du dra. Jeg trenger ro!
Roma!
Albert!
Kom hit!
Mylady?
Du kan ikke gjemme deg evig!
Mylady?
- Hvem er dere? Hvorfor?
- Vi er skurker. For pengene.
- Pengene er i jakken min.
- Ikke nå lenger.
Dessuten er vi ikke interessert
i dine penger.
Du er eneste sønn av grev Mondego?
Løsepenger? Send brevet,
fordømte skurker.
Det er ikke så lett.
Et brev bruker to uker.
Så er det diskusjonen
om vi har drept deg.
Et brev er ikke sterkt nok.
- Vi kunne sendt ringen din...
- Den har Mondegos våpenskjold!
...fortsatt sittende på fingeren.
Hør, krapyl. Jeg er Albert,
sønn av Fernand, grev Mondego.
Dere har ledd for siste gang
på min bekostning. Gjør som dere vil.
Hvis du insisterer.
Pappone, kniven.
Skjær over guttens tau,
ellers kutter jeg opp dere.
Nå!
Unge mann, vent på meg der oppe.
- Hvordan kan jeg takke Dem?
- Vi snakkes senere.
Bra, mine herrer.
Mange takk, Deres nåde.
Albert...
Er du uskadet?
Jeg skylder Dem livet mitt.
Dette var en ildprøve for deg.
Du er en spesiell ung mann.
Du må komme til meg
til frokost i morgen. Avtale?
Hvem er De egentlig?
Nå er jeg din venn.
I morgen, din vert.
Greven av Monte Cristo.
Tiden tillater ikke mer.
Han er i venterommet.
-Han viste mot i katakombene.
-Han er middelet til å nå målet.
Javel, Deres nåde.
Unge mann.
Kom inn.
Du hadde litt av en kveld.
For et eventyr.
Alt er et eventyr
nar man er ung.
En ting forundrer meg.
Hvordan kjente De
til kidnappingen?
Jeg har mange forbindelser,
noen er ganske lyssky.
Jeg betaler godt for å bli
informert om viktige hendelser.
Å kidnappe en grevesønn
er viktig.
Men hvorfor risikere livet Deres?
En adelsmanns sønn...Det var det
minste jeg kunne gjøre.
Etter hva jeg har sett,
ville du gjort det samme.
Din far vil bli stolt av deg.
Kom til Paris,
så mine foreldre får takket Dem.
Jeg kan dessverre ikke.
Forretninger...
Vær så snill!
Det er en æressak.
Jacopo?
Hvor står vi i Spada-saken?
- Gullet...
- Lasten?
Unnskyld, Deres nåde.
Lasten er underveis
til Marseilles.
-Og ankommer når?
-Ikke før om tre uker, Deres nåde.
Tre uker! Det er tid
nok til å besøke Paris.
- Javel.
- Utmerket.
- Jeg rekker det akkurat.
- Rekker hva?
Gratulerer med dagen, Albert.
Gratulerer.
Greven av Monte Cristo.
Greve!
- Albert.
- Deres nåde.
Far, får jeg presentere
greven av Monte Cristo.
- Gleder meg.
- Gleden er på min side.
Jeg har sett frem
til dette øyeblikket.
Jeg skylder Dem meget
for å ha reddet min sønn.
Får jeg presentere
grevinne Mondego.
Mercedes.
Grevinne.
Man må være mor for å forstå
hva De har gjort for meg.
Jeg skal aldri glemme Dem.
Madame, det var ingenting.
Om en måned husker De ikke
engang mitt navn.
- Får jeg stjele Deres kone?
- Unnskyld?
- Til valsen.
- Selvfølgelig.
Er han ikke fantastisk, far?
- Noe i veien?
- Ingenting.
De minner meg bare om en.
- En jeg holdt meget av.
- Jeg er smigret.
- Hva skjedde med ham?
- Han døde.
Men jeg er ikke den mannen.
Monsieur og Madame Villefort.
Hva gjør de her?
Riksadvokat Villefort.
Hva gjør De her?
Madame, Monsieur. Jeg er glad
dere ville besøke meg.
Vi var henrykt
da vi fikk Deres brev.
Vil De unnskylde
Deres mann og meg litt?
Jeg forstår De er ekspert
på tolkning av loven.
Kanskje De kan hjelpe meg
i en spesiell sak.
Unnskyld meg.
Fernand.
Skålen!
Jeg har noe å ta meg av.
Gjestene venter det.
Albert venter det.
Utbring den du, kjære.
Du er hans far!
Det er det minste du kan gjøre.
Du vet han beundrer deg.
Da tilgir han mitt fravær.
Vi var enige om ikke å møtes.
Jeg kunne ikke avslå
greven av Monte Cristos invitasjon.
Selvfølgelig ikke.
- Hva vet De om ham?
- Han er utlending.
Rik. Jeg hører
han hjalp Deres sønn.
- Hva spurte han om?
- Hvorfor skulle jeg si det?
Da min sønn kom tilbake
fra Roma, -
- sa han at Monte Cristo
ventet en skipslast.
Han hadde også hørt ordet 'gull'
- og 'Spada'.
-De tror ikke...
-At han har funnet Spadas skatt?
Han ba meg hjelpe ham
å unngå inspeksjon -
- av en last han ventet
til Marseilles.
- Jeg kunne få ham arrestert.
- Nei.
La oss bare hjelpe ham av med den.
Jeg kjenner en som
tar seg av slikt.
Si at De skal klarere lasten, men
at den må bli natten over i havnen.
Jeg skal få brakt den
til mitt familiegods i Bouchon -
- hvor vi møtes påfølgende dag.
Jeg krever 70%.
- De får 50%.
- Avtale.
Mine damer og herrer...
Dessverre er min mann
forhindret pga. arbeid.
Derfor -
- vil jeg...
- ...presentere dere -
- for greven av Monte Cristo.
Jeg var så dristig
å be greven -
- om lov til å utbringe
en fødselsdagsskål for Albert.
Så stor er vår vert -
- at han motstrebende ga avkall
på sin faderlige rett -
- for å glede en gjest...
til og med en så frekk som meg.
Unge Albert har gjort altfor mye
ut av den hjelpen jeg ga ham i Roma.
I katakombene -
- hørte jeg kidnapperne true med
å kutte av Albert en finger -
- og sende den som bevis
på at de hadde ham.
Guttens svar på dette var:
'Gjør som dere vil.'
Livet er en storm,
min unge venn.
I det ene øyeblikket skinner solen,
i det neste kastes du mot klippene.
Det som gjør deg til mann, er det
du gjør når stormen kommer.
Du må se inn i stormen og rope
som du gjorde i Roma:
'Gjør som dere vil,
for det gjør jeg.'
Da vil gudene kjenne deg
som vi kjenner deg, -
- som Albert Mondego, -
- mannen.
Edmond...
Villefort sa du ble henrettet.
Gjorde han?
- De tar feil. Tilbake til Mondego.
- Nei!
- Jeg tenker på ryktet Deres.
- Edmond!
- Jeg er ikke denne Edmond.
- Hold opp!
Hva er du da?
En ånd?
Som er sendt for å pine meg?
Denne Edmond...elsket De ham?
- Ja.
- Hvor lenge?
Hele mitt liv.
Og hvor lenge etter at han døde
ektet De greven?
Det er urettferdig.
De er hjemme, grevinne.
De har rett.
De kan ikke være min Edmond.
Nei. De sa det selv.
Edmond er død. God natt.
Hvis du blander deg i mine saker
igjen, lover jeg -
- å avslutte det jeg påbegynte
den dagen vi møttes. Forstått?
-Jeg forstår du er sint.
-Sint?
- Fiendene mine går jo rett i fellen.
- Sint for at du ignorerte dette.
Du har en formue, en vakker kvinne
som elsker deg.
Ta pengene og kvinnen og lev livet.
Avslutt dette. Ta det du har vunnet.
- Jeg kan ikke.
- Hvorfor ikke?
Jeg er fortsatt din mann,
Zatarra.
Jeg sverget.
Jeg skal beskytte deg, -
- selv om det blir mot deg selv.
Jeg kjører deg hjem.
Jeg går.
Ta to kister ombord i 'Pharaon'
som vår andel.
Mondego merker ikke det.
Kom igjen.
Phillipe Danglars?
Du er anklaget for tyveri
fra et visst handelsskip.
- Dette er absurd.
- Vi kan løse dette enkelt.
Mennene vil ransake skipet ditt.
Grev Mondego satte en felle
for meg.
Men jeg henger ikke
for hans skyld.
Hvem er du?
Greven av Monte Cristo. Mine
venner kaller meg Edmond Dantes.
Dantes?
Skjær ham ned
mens han ennå kan snakke.
-Nei, gutt. Det er for mye.
-Min kjære Villefort.
Får jeg snakke litt med Dem?
Deres nåde...
Jeg ventet ikke Dem.
Jeg ville takke for
at De hjalp meg med lasten.
Ja. Jeg ordnet alt
på forhånd.
- Det blir ingen problemer.
- Utmerket.
Dette kan bli starten på
en lang og fruktbar forbindelse.
Apropos...
- Får jeg spørre om noe?
- Selvsagt. Hva som helst.
Av nysgjerrighet, -
- hvorfor fortalte De grevinne
Mondego for 16 år siden -
- at Edmond Dantes var henrettet?
Hva mener De?
-Det er et ganske enkelt spørsmål.
-Hvordan visste De det?
Det er mer enn nok.
Dantes tok imot et brev
fra Napoleon. Det var forræderi...
Vi vet at han ikke leverte det.
Å fengsle en mann på feil
grunnlag er ille nok, men...
Deres nåde,
dette er en merkelig diskusjon.
Jeg spør meg selv:
Hvilken nytte hadde min gamle venn
Villefort av å fortelle Mercedes -
- at Edmond Dantes var død?
Svaret er, ingenting.
Som De sier, ingenting.
Men hvis den nåværende
riksadvokaten ikke hadde nytte -
- av denne løgnen,
hvem hadde det da?
Det er varmt her, og De er påkledd.
Vi bør gå.
Den mest sannsynlige
er Fernand, grev Mondego.
Hva har dette å gjøre med
vår forretningsforbindelse?
Det skal jeg si.
Sett Dem, Mondego.
Jeg er en ambisiøs mann.
Jeg har næret mine ambisjoner
ved å fengsle bonapartister.
Med Napoleon på frifot
har jeg en torn i siden.
Først var det bare en irritasjon,
nå en potensiell livsfare.
Vær farlig selv.
Problemet er slik at jeg
ikke selv kan løse det.
Jeg har derfor et forslag.
Hvordan har Deres far det?
Han lever, dessverre.
Vi deler den samme ulykke.
Husker De?
Hvorfor er døren låst?
Slipp meg ut. De har ikke
vist Dem som noen venn.
Deres far var en lojal tilhenger
av Napoleon -
- og kanskje involvert
i hans flukt fra Elba.
Keiseren kommer snart!
En upassende far
for en ambisiøs embetsmann.
Men så ble han beleilig myrdet,
for 16 år siden.
Keiser Napoleon!
Morderen ble aldri tatt.
Lette De etter ham?
De har ingen bevis!
Ingen vitner!
Bare teorier og gjetninger!
Tvert i mot...
Jeg har grev Mondego.
Unge Mondego. Hvorfor?
Fordi Deres sønn mangler mot.
Mondego skjøt!
Han tilstår aldri!
De har rett. Ikke han.
Men De har nettopp gjort det.
Monsieur Villefort.
De er arrestert for medvirkning
til mord.
Husker De?
Dantes.
En tjeneste overfor en herre.
De trodde vel ikke
det skulle bli så lett?
Edmond.
Jeg trodde vi avsluttet vår samtale
i vognen.
Det trodde også jeg -
- inntil jeg oppfattet -
- at de sa navnet Dantes, -
- et navn jeg aldri har nevnt.
- Hva ønsker De av meg?
- Jeg ønsker å bli fri Dem, -
- slik De åpenbart
har frigjort Dem fra meg.
Bare et par svar fra Dem
og jeg forsvinner for alltid.
Still spørsmålene.
Hvor har De vært?
13 år på Chateau d'If -
- og overalt ellers.
13 år på Chateau d'If?
Led De vondt?
Er De ferdig?
Jeg har mye å tenke på.
- Hva skjedde senere?
- Mye.
- Hvorfor kom du ikke til meg?
- Hvorfor ventet du ikke?
Du ektet mannen som forrådte...
Jeg sa det den kvelden.
Husker du?
At jeg aldri ville fjerne den
fra fingeren min.
- Og det har jeg holdt.
- Hvorfor?
Du vet hvorfor.
Hvis du har elsket meg, -
- så ikke...
...berøv meg hatet mitt,
det er alt jeg har!
Glem det, Edmond.
Jeg vet ikke hvilke mørke planer
du har.
Og heller ikke hvorfor vi
måtte leve uten hverandre i 16 år.
Men Gud har gitt oss en ny start.
Ikke slå Hans hånd til side.
- Unnslipper jeg Ham aldri?
- Nei.
Han er i alt.
Til og med i et kyss.
Mylady!
Hvor er greven?
Han vil De skal bli med ham
i ettermiddag.
Bli med ham?
Ut av landet.
Sammen med sønnen Deres.
De vil bli kjørt hjem.
Vent på meg der og vi...
Takk.
Jeg må hjem og pakke!
Men Mylady...
- Hvor er greven?
- Oppe, Madame.
Hva er i veien?
Jeg er bankerott.
Alle lånene er sagt opp.
- Jeg vil bli arrestert.
- For hva?
Piratvirksomhet, korrupsjon,
mord.
Har du gjort alt dette?
Ja. Vi har kort tid.
Gendarmene kommer snart.
Skynd deg å pakke.
Jeg blir ikke med deg.
Du er min kone.
Jeg har ordnet alt.
Vi vil bli sørget for.
Gå og finn sønnen min.
- Han er ikke din sønn.
- Hva?
Albert er sønn av Edmond Dantes.
Hvorfor tror du jeg ektet deg
så raskt etter at Edmond forsvant?
For tidlig født...
Det må jeg si.
Han er altså ***ønnen
til en død forræder.
Han har alltid skuffet meg.
Farvel, Mercedes.
Du var til behag av og til.
Du behaget aldri meg.
Hva er dette?
Monte Cristo.
Kongen er din, Fernand.
Edmond?
- Hvordan...
- Unnslapp jeg?
Med store vanskeligheter.
Hvordan planla jeg dette?
Med glede.
- Så du har tatt Mercedes?
- Og alt annet.
Unntatt livet ditt.
Hvorfor gjør du dette?
Det er komplisert.
La oss kalle det hevn.
For livet du stjal fra meg.
Noen har lært deg å fekte.
Hvorfor kalte du deg min venn?
Vi var venner, Edmond.
Du sendte meg til helvete!
Hvorfor?
Ta din hevn.
Men du spiller edelt blod.
Blod som aldri vil løpe
gjennom dine årer.
Du er ikke mer greve
enn jeg er bonde!
Du har det ikke i deg.
Rør ham, og jeg dreper deg.
- La meg forklare.
- Jeg vet alt.
Jeg snakket med Mme. Villefort.
Hun sa du hadde narret meg
for å komme inn i våre liv.
- Hør på meg.
- Nei!
- Tilgi at jeg var dum, far.
- Du ble forrådt. Jeg tilgir.
-Jeg så opp til deg.
-Det er mye du ikke vet.
Din mor valgte meg fremfor ham.
Nå vil han stjele henne.
Løgn. Kom deg vekk.
Må jeg, så dreper jeg deg.
- Jeg stanser ikke nå.
- Ikke jeg heller.
- Som du vil.
- Nei!
Albert...
Jeg fant brevet om hvor
du var dratt.
Men jeg må forklare deg noe.
Hvor du egentlig kommer fra.
Du er sønn av Edmond Dantes...
Mannen du kjenner
som greven av Monte Cristo.
Det er dessverre sant.
Din mor var den samme
horen da som hun er nå.
Du.
- Du lot meg kjempe mot ham?
- Til ingen nytte.
Fernand, vær så snill...
ikke mer!
Jeg vil ikke mer.
Bare gå.
Kall det barmhjertighet.
Du har bare ett skudd.
Det stopper ikke meg.
Da setter jeg det der
det gjør størst skade.
Mor!
Hva har jeg gjort?
Jacopo!
Enda en gang, Zatarra, -
- holder Gud sin hånd over deg.
Hun vil leve.
Edmond!
Ikke gå ut.
Edmond, ikke gjør det.
Prøv.
Han vil aldri gi seg.
Zatarra!
Du må avslutte dette.
Selv presten vil forstå det.
Ikke gå.
Pass på din mor.
Jeg kan ikke leve i en verden
hvor du har alt og jeg intet.
Hva med litt barmhjertighet?
Jeg er greve, -
- ingen helgen.
Chateau d'If
tre måneder senere
Du hadde rett, prest.
Dette lover jeg deg -
- og Gud:
Alt som ble brukt til hevn -
- vil nå bli brukt
i det godes tjeneste.
Hvil i fred, min venn.
Nå, Zatarra...
- Er det vondt?
- Nei.
Jeg kjøpte stedet,
tenkte jeg ville rive det.
Men det eneste
jeg bryr meg om nå -
- er å forlate denne øya
sammen med dere.
La oss reise hjem.
GUD VIL GI MEG RETTFERDIGHET