Tip:
Highlight text to annotate it
X
LEGENDEN OM UGLENES RIKE
Svensk text: SSG - SweSUB Group ©
Incubator och Simontax
NorSub by Teddyboy33
** Guardian of Subs **
- Jeg er klar.
- Pass deg for klørne mine.
Ditt styre av kongeriket er over!
Du har ikke sjans mot min onde armé.
Kanskje det.
Men jeg er Lyze av Kiel-
-og jeg har samlet min egen armé -
Vokterne av Ga'Hoole!
Vi har lovet å ta hånd om
de svake og beseire ondskapen!
- Hva er det, Eglantine?
- Jeg skulle jo få være Lyze av Kiel.
- Neste gang?
- Jeg håper at du ikke juger...
...for Stålnebb!
- Nebbet mitt.
- Det holder. På tide å legge seg.
Nå holder det med historier om Vokterne.
Det tilhører vår kultur.
Vi lærer av dem.
Etter 700 ganger også?
Da også. Om du ikke allerede
vet alt om vår historie.
- Jeg vet at Vokterne vinner.
- Det er bare en fortelling, Soren.
- Da var det på`n igjen.
- Har du sett noen Voktere, pappa?
Bare fordi du ikke kan se noe
betyr det ikke at det ikke er sant.
Det er som å ha noe på følelsen.
De urgamle stemmene hvisker
og forteller hva som er sant.
Nå holder det, min kjære.
Det er en stor dag imorgen.
- Hopp i seng.
- Kom nå, barn.
Jeg har gjort mosen ekstra
myk for deg, Eglantine.
- Tror du at Stålnebb finnes, Soren?
- Det var Isklørnes kamp.
Vokterne var underlegne.
Det så veldig mørkt ut.
Men da slo Lyze av Kiel ned
lederen for de onde uglene.
Vokterne seiret. Uglenes
kongerike var atter selvstendig.
Siden vendte de hjem, til det
store Treet av Ga'Hoole.
Noen sier at den onde kongen
fortsatt lever...
...og bærer en metallmaske
for å skjule sitt manglende nebb.
- Slutt! Du gir henne dagmareritt.
-Det er jo min favorittdel.
Vi har hørt det tusenvis av ganger.
Du har proppet hodet fullt av....
...drømmer og historier.
Det er ikke feil å ha drømmer.
Det er forskjellen på oss. Jeg har
mine når jeg sover. Kan du legge deg?
Soren...
...pappa sier at vi er det vi drømmer.
- Som jeg sa... vent, Kludd!
- Nei! Se, pappa.
Jeg skal bli den beste flygeren.
Fordi tytoner er best til alt.
Du har styrken, Kludd. Ugler er
de beste jegerne av èn grunn.
Jeg vet. Fordi de flyr stille.
Innen jeg har felt ut klørne...
...har musen sprunget vekk og
du og dine barn forblir sultne.
Jeg er klar.
Din første greinøvelse
blir nok ikke så farlig.
Ikke bry deg om bråk i starten.
Du skal bare strekke ut...
...vingene.
- Bra jobbet.
- Nybegynnerflaks.
Det hjelper om jeg ser for meg hvor
jeg skal lande. Førstemann ned!
Fly!
Du tjuvstartet.
Han jukset.
- Slutt å krangle. Vi skal dra nå.
- Kan vi få bli med på jakten?
Ikke i kveld. Men når tiden er inne,
har du en hjelm som duger i alle fall.
- Så fin hjelm.
- Gutter.
Si det en gang til.
Jeg vet at Soren er en drømmer.
Er du urolig for ham?
Jeg er urolig for begge to.
Tiden har gått så fort...
...og snart er de voksne
og forlater redet.
- Jeg vil at de skal være klare.
- De kommer til å greie seg.
Kom nå.
- Er alt bra, Eglantine?
- Alt er greit.
- La det bare komme ut om det vil.
- Sånn ja. Fortsett slik.
- Det kommer til å bli vakkert!
- Så ekkelt, Eg!
- Det er din første spyball.
- Første? Kommer jeg til å spy mer?
Kjenner du den ikke igjen, Eg?
Det er musen du spiste.
Pelsen og bena.
Alle ugler spyr opp spyballer.
- Jeg kan nok spise din brors spyball.
- Ikke nå igjen, fru P!
-Det er en stor natt for dette treet.
-Første greinøvelsen, første spyballen.
- Vil du ut og øve igjen, Kludd?
- Sånn at du kan vise deg igjen?
Kanskje du har rett.
Kanskje vi bare skal...
...bli inne og leke
Isklørnes kamp igjen.
- Kan jeg få vise deg uten at du blir sint?
- Okay, vis meg.
Jeg ser for meg at jeg er på en stor
klippe med Vokterne, klare for kamp.
Vi svever stille, som Lyze av Kiel.
- Vinden bærer oss mens vi...
- Det holder!
- Gikk det bra, Kludd?
- Nei.
- Vi er på bakken.
- Vi kan ikke være her. Det er...
...det verste stedet for en ugle.
Det er merkelig her nede.
Vi må dra tilbake.
Kan vi bare nå den grenen så kan
vi klatre opp resten av veien.
Jeg prøver.
Stille!
Hva var det?
- Soren!
- Kludd!
Kludd!
Hvor tar dere oss?
Vi bor ikke i denne retningen.
- Dere kan ikke gjøre dette!
- Klapp igjen, ellers klapper jeg til deg.
- Hva synes du, Jatt?
- Om det å klappe til?
- Nei, mitt onde blikk. Har øvd lenge.
- Misset den. Kan jeg få se?
Imponerende.
Den minner meg om mitt "skrekkuttrykk".
Jeg hever det ene øyebrynet...
- Hvem er dere?
- Ingen spørsmål. Dere får snart nok se.
- Så mitt onde blikk påtvunget ut eller?
- Nei, helt naturlig.
Slipp meg!
Kludd!
- Han hadde kraftig nebb.
- Det fikk han bruk for nå.
Bruker du ditt onde blikk og kombinerer
det med mitt hevede øyebryn...
- Hva kaller du det?
- "Rovdyret"
"Rovdyret"? Er ikke det litt teit?
Se der, Jatt. Det er Grimble.
- Bruk det nye blikket ditt på ham.
- Med eller uten øyebrynet?
- Med hevet øyebryn.
- Hei på deg, Grimble.
- Jutt og Jatt, så hyggelig.
- Fanget du bare en halv ugle i kveld?
Nei Jatt. Det er en alveugle.
De er små men jobber hardt.
- Orker du ikke å bære en voksen?
- Så morsomt.
Er det noe galt med fjeset ditt, Jutt?
- Nei!
- Nå har du gjort ham opprørt.
- Jeg heter Soren.
- Jeg heter Gylfie.
- Han sa at du var en alveugle.
- Fra Kuneer. Det ligger i ørkenen.
- Er du en tyton?
- Ja, fra Tytonskogen.
Hvem er disse uglene?
Vet du hvor de fører oss?
Slutt å skravle!
- Hysj! Hør på den eldre!
- Ro dere ned. Hysj.
- Kludd!
- Hysj! Deres familier har forlatt dere.
Fra og med nå er dere
foreldreløse ugler.
Jeg vet at det er tragisk.
Med Glaux barmhjertighet...
...har dere blitt reddet
og ført hit til St. Aegolius.
Med tiden vil dere bli takknemlige
over vennligheten dere får.
Dere skal arbeide for det.
Noen av dere kommer til å bli plukkere.
- Det vil jeg ikke være!
- Noen blir soldater.
Hold deg nær meg, Gylfie.
Alle skal tjene vår nådige
Tyto og De Rene.
- Stille.
- Vi vil ikke tjene De Rene.
Stille!
Jeg er Nyra, St Aegolius ablahgeneral
og make til herskeren Tyto.
Dere savner sikkert familien, men
snart vil dere skjønne...
..at De Rene er deres nye familie.
- De er slett ikke vår familie. Slipp oss!
- Hun har rett. Slipp oss!
Hva er dette?
Kast ikke bort tiden.
Ikke tiss deg selv i fjærene.
- La henne være.
- En modig tyton. Så rørende.
Dere skal få være sammen...
som plukkere.
Skynd dere.
Når du husker din adelsstand, tyton,
kan vi kanskje lage en soldat av deg.
- Hva med broren min?
- Hvor er han?
Han sier at du er broren hans.
Vil du bli med ham?
Jeg trodde ikke det heller.
Sett fart!
- Kludd!
- Der har du en soldat.
Takk skal du ha.
Du trenger ikke være her, Soren.
Du burde være med din bror.
Nei, jeg kan ikke være med tytonene.
Jeg vet ikke hvorfor Kludd tror...
- Hva er skjedd med ham?
- Det ser ut som han har blitt måne...
Raska på, små ugler!
Gjør som han sier, ellers får dere
aldri se skumringen igjen.
- Det føltes litt påtvunget.
- Nei det var fantastisk.
I kveld vil vi at dere...
Hva var det igjen, Jatt?
- Hvile dere.
- Len dere tilbake, opp med nebbene...
...og vend dere mot fullmånens
fantastiske lys...og sov.
Vi må ikke sovne, Soren.
De prøver nok å måneblende oss.
Iblant blir ugler utmattede
og kollapser under den i ørkenen.
Da de våknet, var de
ikke seg selv lenger.
Som om de hadde glemt hvem de var.
Vi må komme oss vekk herfra, Gylfie.
Jeg kjenner til disse stjernene.
Jeg kan ta oss vekk herfra...
...men eneste veien ut er å fly,
og det kan vi ikke.
Vi kan lære hvordan man gjør.
Når de ikke ser...
...hver sjanse vi får,
skal vi strekke på vingene...
- Tror du at vi klarer det, Soren?
- Sammen klarer vi det.
- Jeg fryser.
- Sammen.
Greit mine kjære små ugler.
Nå holder det med skjønnhetssøvn.
- Opp og hopp. En vakker dag venter.
- Å nei.
- Raska på!
- Soren.
- Hvor skal vi nå?
- Vi må late som vi er måneblendet.
- Mye spyboller å plukke opp.
- Vi liker ikke latsabber.
- Vi stoler ikke på dere.
- Kom igjen. Bruk klørne.
Jo fortere dere kommer frem,
desto raskere starter vi. Raska på!
- Kom igjen, latsabb.
- Velkommen til Pelletorium.
- Dere vil være her for resten av livet.
- Synes ikke synd på de der nede.
Som mindre verd, er de heldige
som får tjene en høyere makt.
Som tytonugler, deres overordnede,
er dere også en del av den planen.
En plan som vil medføre orden
i alle uglers kongeriker...
...når De Rena skal styre.
En ny tidsalder vil innledes.
Vis deres storhet...og fly.
Høyere!
Høyere!
- Nå drar vi igang festen!
- Plukk opp spybollene!
- Opp med dem alle sammen.
- Tenk på all gleden. Spyboller.
Æsj. Andre uglers spyboller.
Det hadde nok vært lettere
om vi var måneblendet.
- Værsågod.
- Bra jobbet, nummer 857...eller noe.
Samling!
Du, uten ansiktsuttrykk.
- Ingen av dem har det.
- Å. Stille når han snakker!
Dere skal plukke sånne spyboller.
Pels og bein er bare vanlige greier.
Hemmeligheten ligger i
hva musen spiste.
En metallflis.
Jeg er veldig oppmerksom.
Og jeg merker at du...
...vil stille opp og legge denne flisen
der alle metallfliser hører hjemme.
Sett i gang.
Soren...
Flere kurver å fylle.
Tilbake til arbeidet.
- Hva skjedde?
- De gjør noe forferdelig.
- Vi må finne Kludd og komme oss vekk.
- Hva driver dere med?
Hva?
Så snart vi har samlet nok fliser,
skal vi sette opp en felle.
Så er det opp til deg å lure
fienden til deres rette plass:
Inn i våre klør.
Da vil de vestlige kongeriker
og Treet tilhøre meg.
Du har mitt æresord.
- Hva skal dere gjøre med oss?
- Stille.
- Hva er dette for et sted?
- Inn med dere. Slutt å stille spørsmål.
De Rene blir ikke glade om vi ikke
får komme tilbake til Pelletorium.
Og de blir ikke glade når de får
greie på hva jeg skal gjøre heller.
- Jeg skal lære dere å fly.
- Fly?
Du kan puste nå.
Det har blitt verre her.
Jeg lovet meg selv at om det kom
noen smart og modig nok...
...så skulle jeg hjelpe dem.
Dere to får holde.
- Er ikke du en...?
- En Ren? Nei, jeg hater dem.
Nesten like mye som jeg hater
hva de har gjort meg til.
Mine fjær har ikke alltid vært
merket av disse fargene.
Da De Rene angrep vårt kongerike,
kjempet jeg imot.
De trodde at de kunne bruke
det, så de tok min familie.
Fulgte jeg ordre, skulle
ingenting skje med dem.
Jeg har utført drittjobbene deres siden da.
- Har dere fløyet før?
- Jeg har øvet.
Dere kan ikke gli ned fra redet lenger.
Vi må jobbe med vingekraften,
og starte med det dere kan.
Vis meg hva dere klarer.
Kom igjen.
Bra! Prøv å kjenne hver muskel,
hver fjær i alle vingeslag.
Ta i!
Det får holde.
Tilbake til treningen.
De beste av dere, de best
trente og de mest begavede...
...får treffe Lord Tyto.
La oss se hvor gode dere har blitt...
som flygere, som soldater.
Nå?
Bra gjort.
Du har vist lydighet og disiplin.
Min mann vil bli veldig fornøyd
med din utvikling.
Har din bror samme potensiale
som flyger?
Soren? Nei, han falt ut av treet.
Han klarer ingenting.
Du må ikke blande dine følelser.
Lyv aldri for meg.
Vi må ha så mange dyktige
flygere som mulig, til vår Lord Tyto.
Vi må fortelle din bror hvilke
belønninger som venter...
...for de som verdsetter
sin sanne familie.
Flakse mer! Dypere slag.
Stille luft gjør ingen nytte.
Dere må kompensere for det.
Uten å stoppe opp om dere kan.
Jeg klarer ikke krølle fjærene
mine nok. Vingene er for korte.
Lyze av Kiels vinger var visst korte,
men det hindret ikke ham.
Og dere må fly langt
for å komme til Vokterne.
Vokterne av Ga'Hoole?
Hvordan kan vi vite hvor vi skal fly?
Dere må til Hoolemeres hav,
der Treet skjules av en tåke...
"Som gjør at de med gode hensikter
og et rent hjerte kan finne det."
Ja, nettopp.
Jeg skulle gjerne blitt med...
...men jeg håper fortsatt
at jeg kan befri min familie.
Jaså?
- Bli med oss, Kludd.
- Dra nå!
Ta dem!
- Kludd!
- Dine små ugler kommer seg aldri unna.
Hva skal vi gjøre, Soren?
- Vi må dra nå, Soren!
- Vent. Nå har vi sjansen, Kludd!
Hva venter du på?
Dette er din sjanse til å dra hjem.
Jeg er...hjemme.
Nei.
- Ville du skade din dronning?
- Du er ikke min dronning.
Vi må hoppe nå, Soren!
Nå!
Kom igjen, Gylfie! Flakse!
Flakse med vingene!
Nei! Følg etter ugleungene!
- Fly etter dem, tullinger!
- Fortell alt til Vokterne!
- Se der! Jeg ser en utvei!
- Hvor da?
Følg etter meg, Gylfie!
- Fortere, Gylfie!
- Jeg kan ikke, Soren. Jeg må hvile.
Nei, Gylfie. Kom igjen, vi må!
- Vent, jeg tror de er borte.
- Er du sikker?
Jeg tror det.
- Vet du hva?
- Nei hva da?
Vi flyr.
- Føles det som du trodde?
- Nei. Det føles mye bedre.
- Hva skal vi gjøre nå, Soren?
- Vi skal finne Vokterne av Ga'Hoole.
Grimbles død var beklagelig.
Men du hadde sjansen til å bli med
broren din, men gjorde det ikke.
Jeg begynner å tro at du fortjener
å få bli. Og bli en av oss.
- Det vil jeg gjerne.
- Vi tilbyr makt og mening.
Hva kan du tilby oss?
Hva kan du tilby meg?
- Jeg har en søster.
- Fortsett.
Hun er ung, men hun er modig og
vokser til å bli en sterk tyton.
Kanskje du kan føre henne til meg.
Her er de unge vår framtid.
- Er du sulten?
- Hvordan det?
Se nå.
Hei, bra jaktet. Du er vel stolt nå,
som fanget en allerede fanget møll.
- Du hadde ikke fanget den.
- Jeg var nære.
Til og med såpass nære.
Perfekt.
Et bakhold.
Du regnet nok ikke med dette.
Unnskyld, vi mente ikke å ta møllen din.
- Det var ikke hans.
- Jo, det var det.
Vi ville bare gjemme oss og hvile.
- I hvilken rekkefølge?
- Hva mener du?
- Må dere gjemme dere eller hvile først?
- Spiller det noen rolle?
Kjemperolle! Må dere gjemme dere
først er dere i knipe.
Ønsket dere å hvile så var
det ikke så farlig.
Vi er på vei til Hoolemeres hav.
Vi skal finne Vokterne av Ga'Hoole.
Virkelig?
To små ugler som dere når aldri havet.
- Det fins noen fæle beist der.
- Fæle beist?
Om ikke haukene hakker dere opp
så gjør musvåkene det.
Om ikke våkene tar dere så venter dingoer
i trærne, og når dere flyr forbi så...
Ønsket vårt står fortsatt, ugle.
Har du et hvilested?
Min venn er skadet.
Navnet er Digger.
Hulen er denne veien.
- Så dere skal til havet?
- Ja.
Hva kalles ugler som flyr mot havet?
- Vet ikke.
- Ute av kurs.
Det er stilig. Jeg har en til.
Hva kalles en ugle...
- Twilight! Vi har selskap!
- Sett meg ned øyeblikklig!
Dette er høyst respektløst!
Middagen er servert.
Hun slutter ikke å snakke.
- Fru P, det er meg. Soren!
- Soren! Det er ikke sant!
Hver dag har jeg lett etter deg
og Kludd, og nå dette.
Å bli snappet opp av dette monsteret.
Monst...? Så uforskammet!
Hvem er disse uglene og hvorfor
prater de med middagen?
- Jeg heter ikke "middag".
- Middagen virker fresete, eller hva?
Hun er ikke middag, men min barnevakt.
Jeg hater å bli tvunget til å hvese.
Sånn gjør ikke en Lady.
Fru P, mine nye venner.
Gylfie og Digger.
- Og Twilight var det vel?
- Hyggelig fru Middag. Jeg mener fru P.
Disse to skal til Hoolemeres Hav
for å finne Vokterne.
- Virkelig?
- Nei Soren. Du må hjem...
...dine foreldre er så urolige.
- Dere forstår ikke. Vi ble bortført.
- Nåde!
- Kludd er fortsatt fanget.
Jeg må finne Vokterne,
bare de kan redde ham.
Et eventyr er på gang! Fare, spenning.
- Sangmateriale.
- Nei, ikke lutten.
Men sånt påvirker ikke meg,
for jeg er både poet og kriger.
"Selv om hans barnevakt sier nei
kan gutten ikke temmes.
Han flyr bort mot faren
for å bli slått,
mørbanket og lemlestet."
- Bare fordi du synger, så er det ingen sang.
- Jeg improviserte, tro det eller ei.
- De tror nok på det.
- Det er en gave.
Det virker som om vi får
en lang reise, så...
Fru P? Du vet at det er
hva pappa hadde ønsket.
Det er derfor jeg blir med.
- Nei, ikke forlat oss her!
- Dere er de første nye på 8 måner.
Om jeg må høre mer på hans
tullete uglevitser...
- De er ulende morsomme!
- Nei det er de ikke.
Må jeg høre ham spille
ennå en "sång"...
...river jeg ut kråsen min.
- Hvordan våger du?
Værsåsnill, ikke dra! Vet dere engang
veien til Hoolemeres hav?
- Twilight kan veien.
- Selvsagt kan jeg veien.
Vi er på vei til Huladansens hav.
- Det er "Hoolemere".
- Hoolemere.
Du er sikkert den første slangen som flyr.
Jeg tror nok det.
Og jeg liker det også.
Jøsses!
Pokker også.
Herre. Vårt arbeid ved St. Aegolius
er nesten ferdig.
De siste flisene er på vei.
Jeg tilbyr et offer med bankende hjerter.
Dine nye soldater, testet og rene.
- Spesielt èn virker lovende.
- Det avgjør jeg.
Du, soldat.
Stig fram.
Ja, det er greit å være redd for meg.
Hva heter du?
- Kludd.
- Høyere.
Kludd! Jeg heter Kludd.
Sånn ja, det var bedre.
Svakhet er for de lavere vesener...
...aldri for oss.
- Vet du hvorfor, Kludd?
- Fordi vi er tytoner.
- Jeg har en til. Bank bank.
- Ikke svar.
- Hvem der?
- Ugler.
- Ug-ler?
- Ja nettopp. Ugler ler!
- Jeg advarte deg.
- Fordi at ugler ler, kjempekult.
Den er komplisert, men...
"Når natten faller på,
gjør vi det også"
"vi faller i søvn..."
"Vi fortsetter å falle i søvn,
vi faller i søvn."
- "For drømmer river oss med..!!"
- Sssshhhh!
"Vi sover nå"
- Kråka følger visst etter oss.
- Jeg har fulgt med ham en stund.
- Hva sier en kråke-hakket ugle?
- Må du, Digger?
- Au!
- Nettopp. "Au!".
Stikk herfra!
- Det var dråpen.
- Lutten din, Twilight!
La dem ta den. Fint å bli kvitt den.
Vent...å nei!
Å, ja!
Kom igjen!
Fru P! Jeg kommer!
Se, Soren!
- Hjelp!
- De er for raske.
Vi kobler sammen klørne!
Stol på meg, jeg vet hva jeg gjør!
- Men har du gjort det før?
- Nei, men har alltid villet prøve!
Hold fast!
- Fru P!
- Forsvinn herfra!
- Gikk det bra, fru P?
- For en flytur.
Vi gjør det igjen.
- Du kan virkelig fly, ugle.
- Takk, Twilight.
Da var vi framme.
- Hoolemeres hav.
- Det er så stort.
Ja, en skikkelig stor dam.
Tror du virkelig at
Vokterne er der ute?
- Det må de være.
- Gjengen!
- Endelig.
- Hvem er der?
Ankomsten var forutsagt.
Det var forutsagt at inntrengere
skulle lande på stranda mi.
- Vi ønsker deg ingen skade.
- Det var også forutsagt.
- Vi har flydd langt.
- Også forutsagt.
- Vi er veldig slitne.
- Forutsagt! Jeg vet alt.
- Framfør ditt ønske, ugle.
- Vent.
- Om du vet alt, hvorfor vet du ikke det?
- Det forutsas at en ville tvile.
- Har noen andre problemer med dette?
- Ja, jeg har.
Pappa sa: "Veiledet av
myrpinnsvinets tagger".
- Vent! Du er et myrpinnsvin.
- Jeg er myrpinnsvinet.
Det forutsas at dere behøvde hjelp her.
Da bør du vite at vi søker Vokterne.
- Det burde han visst allerede.
- Det gjør jeg, tviler. Fortsett.
- Pappa sa at dine pigger kan lede oss.
- Det gjør de.
For å nå Treet tar dere kurs mellom
Hvalens Finne og Glaux Øye.
Gå aldri utenfor de stjernene.
Gå nå! Alle sammen.
Det forutsas at gjengen ville tvile.
Men at med tiden bli en familie.
Og i en familie må alle medlemmer
ta sin del av ansvaret. Kriger.
- Krigerpoet, om jeg får be.
- Fin, sterk og edel.
Stifinneren, stødig og trofast.
Navigatøren, som tviler.
- Lederen, med is i kråsen.
Til slutt, naturligvis, hjertet.
- Vent, er du en slange?
- Ja, det er jeg.
Hit har dere kommet, ved å jobbe sammen.
Så dra og la luften bære dere.
Bra, vi flyr.
Husk, at når vingene er slitne...
...kraften er borte, og dere har flydd
så langt dere kan...
...er dere halvveis!
- Hva sa han?
- Vi er halvveis!
Dette vil gå som en drøm!
Vi er vill. Jeg har mistet kursen.
- Vi må finne øya!
- Vi er i tåka.
Treet må være på den andre siden.
Jeg har det på følelsen!
Følelsen? Har noen sikrere opplysninger
om hvor langt det er igjen?
- Hvorfor flyr du sånn, Digger?
- Hvordan da? Du vet hvordan jeg flyr.
- Det er ikke det!
- Vingene dine, Digger!
Jeg tror...
- Farvel.
- Digger!
Digger!
Digger?
Å, nei.
- Kan du fly med meg?
- Vi er...vi er fem.
Ja, vi vet.
- Kan du se hva som skjer?
- Det er for langt borte.
- Jeg hører ikke et fnugg.
- Jeg vil se!
Dette med flisene uroer meg. Er det
et våpen, nytt skjold eller rustning?
Min undersøkelse, Deres majestet,
bekrefter de prøvelser som de beskriver.
Det virker usannsynlig at disse tapre
ugleungene skulle fly hit av seg selv...
...og fortelle oss eventyr.
Føler Lord Allomere det annerledes?
- Gode Glaux.
- Boron, Deres majestet, som jeg forstår...
...er Stålnebb ikke en myte. Han samler
en armé av måneblendede ugleunger...
...og planlegger å erobre verden med
magisk spyballsavfall.
Med all respekt for mine små venner
som har gjennomgått så mye...
...men en sånn historie passerer
grensen for det sannsynlige.
Finner Ezylryb anmerkningen morsom?
Så frekt!
Det som morer meg er at dere gjemmer
dere bak sverting av disse flygerne.
- Kanske Ezylryb vil kaste oss ut i krig.
- Nei.
Kanskje skriver han en dikt om det
mens resten av oss...
...også får klørne våre desformert.
Men jeg maner til forsiktighet,
når tapene kan bli så store.
Jeg råder ikke til en krig i blinde,
men for det som gutten beskrev...
...en så grov krenking av freden,
kjemper jeg naturligvis!
Hva ellers? Og tror dere jeg er feig og
bare erter andre, slåss jeg med dere nå.
- Du kan dømme vinneren, Boron.
- Rolig, ugler. Vi søker sannheten.
Sannheten? Jeg fortalte sannheten.
De Rene finnes. De har bortført meg
og dusinvis av andre ugleunger.
De vil gjøre slaver av oss og styre
over verden uten medfølelse.
Mitt eneste bevis er mitt ord,
men ord var mitt eneste...
...bevis for Vokternes eksistens.
Og alikevel så trodde jeg.
- Og du vil motstride det?
- Jeg sier ikke imot det.
Deres Majeset, søk- og redningslaget
gjør sin rutinerunde neste fullmåne.
Nei, dere starter nå. Ta dine beste ugler
med deg, Allomere, og vær nøye.
- Vi klarte det, Soren.
- Ja, vi gjorde vel det.
Jeg håper Allomere finner ugleungene.
Tenk at som ung, eventyrlysten ugle
få komme til Treet for første gang.
Du sto på bra der inne.
Flere bra tøffinger. Det behøves i Treet.
- Han er en merkelig ugle.
- Jeg tror han mangler noen klør.
Og et bad. Møkkete gamle ugle.
Hold dere borte fra hans lag.
- Lag?
- Jeg forklarer på vei til middagen.
Dere er allerede forsinket.
Husmor ba meg fortelle
hvordan vi gjør saker og ting her.
- Under grunntreningen...
- Vent, grunntrening?
Man blir ikke vokter over natten.
Det tar mange år.
- Bare våre absolutt beste velges til...
- Vent, hvem er du?
Skal du fortsette å avbryte?
Om dere mot formodning har talent...
...blir dere valgt til et
visst lag eller skvadron.
Navigering, pleie, søk- ogh redning,
smed, værtjeneste og gruvearbeid.
Jeg tror jeg får navigering.
- Jeg heter Otulissa, forresten.
- Jeg heter Soren.
Jeg tror vennene deres er der inne.
Digger. Hei!
Åssen er maten, Digger?
Han sa "bra", men tror
den blir bedre med litt musikk.
Og dette ser ut som et bra publikum.
- Han er faktisk ganske bra.
- Javisst, om du liker sånt.
Her i det Store Treet øves alle ugler
i ulike ferdigheter, vi kaller dem lag.
Dere får trening i sporing, navigering
eller strid.
Men kanskje du blir smed.
Ild, gutten min, Treets livsblod.
Det finnes ikke noe farligere.
Ugler.
Du tuller nå.
Latterlig! Kom tilbake!
Jeg var ikke klar.
Kjenn luften! Følg meg.
Mine soldater, mine sønner...
...mange av dere har hørt rykter om meg
nattestid, men jeg er ingen myte.
Jeg er virkelig. Jeg står foran dere
med en enkel sannhet :
De sterke skal herske over de svake.
For lenge siden ble jeg feigt angrepet
av den ynkelige Lyze av Kiel...
...for å ha forsvart den sannheten.
Nå bærer jeg denne masken
for å skjule mine arr.
Men metallet er sterkt.
Den symboliserer De Renes
styrke og besluttsomhet.
Det er på tide å tenne en ild,
som sluker uglenes rike...
...og ta tilbake det som tilhører oss!
For vi er tytoner!
Vi er De Rene!
Og jeg er Stålnebb!
Stålnebb...
Stålnebb... Stålnebb.
Jeg savner mamma og pappa.
Jeg er redd.
Vær ikke det, du er med meg. Dette
er vårt hjem. De verdsetter oss her.
- Kan vi ikke lete etter Soren?
- Glem ham.
Soren er svak. Vi er tytoner.
De Rene.
Jeg lover å ikke fortelle noen
hva du gjør. Jeg vil bare hjem.
- Okay Eg.
- Så når kan vi dra?
I morgen.
Men først skal du sove i natt.
Litt kveldslesning, hva?
Isklørnes kamp.
Det er pappas favorittfortelling.
- Han fortalte den ofte.
- Din pappa har god forfattersmak.
- Liker du den?
- Den er ikke som pappa fortalte den.
- Hvordan fortalte han den?
- Han gjorde den så heroisk.
Som en stor seier.
I disse krønikene virker slaget som...
Som Helvete?
Kom nå, det er nesten dag.
Du får det tøft i morgen.
Jeg skal lære deg å fly på ordentlig.
Kjenn rennesteinene! Regnstrømmene!
En spygatt! Storslask!
- Styrtskurer!
- "Styrtskurer"?
- Han kunne ha gitt oss en ordliste.
- På denne måten lærer man!
Ja, sånn ønsker jeg å lære.
I en monsun!
Luftstrømmene varmer på ulike måter,
fra himmel til hav.
Man kan ikke slåss mot dem.
Man må kjenne dem i magen.
Ser du den der?
Se, Soren! Der er den!
Kom igjen.
Sånn ja! Bruk magefølelsen, gutten.
Stol på den!
Fly inn i den.
Han forstår.
Vent.
Hallo, Soren! Se opp!
Soren!
Ugle, bli med til min hule.
Len dere tilbake, løft nebbene og vend
dere mot fullmånens herlige lys og sov.
Lord Allomere, vi må redde ugleungene.
Vi må ikke styrte inn blindt.
Vi vet ikke hva vi står ovenfor.
Ser du flaggermusene?
Følg dem, jeg vedder på at
vi avslører hele deres plan.
Stopp!
Jeg tar den og du de
to nede på platået.
Hva er dette?
Jeg vet ikke hva som skjedde.
Jeg vet ikke hva jeg gjorde.
Vi fløy kjempelangt hit og det var
ikke sånn som dette.
Ikke vær urolig. Jeg lurte deg inn
i tornadoen med vilje.
Jeg ville se hva du var laget av.
Du var eksemplarisk.
"Eksemplarisk"?
Jeg mistet nesten vingene mine.
Hodet sa en ting og
magen en annen.
Og du stolte på hodet.
Det var da du feilet.
- Vent, er det ditt merke?
- Dette? Ja.
Så du skrev krøniken om Isklørnes Slag.
Jeg tror det.
Ja faktiskt, det gjorde jeg.
- Var du der?
- Ja.
- Som skribent?
- Nei, som soldat.
Som, kan man vel si,
leder for alle soldatene.
Du er Lyze av Kiel.
Ææææh...ja.
- Du er Lyze av Kiel.
- Ja, ikke slit det ut.
Men...
Den der gamle tingen?
Duger bare til å samle kull nå.
Men hvorfor kalles Ezylryb?
- Uglene i Treet vet hvem jeg er.
- Men du er...
Mine dager som Lyze ligger bak meg.
Og slaget er et svakt minne.
Bortsett fra, merkelig nok,
for småugler som du.
- Hvorfor fortalte du det ikke?
- Spiller navnet noen rolle?
- Fordi Lyze av Kiel var min helt.
- Det er vanskelig å treffe sin helt...
...og innse at han ikke er en myte.
- Du er bare ikke...
- Hva trodde du?
En tyton med skinnende rustning og
stridsklør mot en månelys bakgrunn?
Sånn blir du når du har kjempet i strid.
Det er hverken ærerikt, vakkert
eller heroisk. Man gjør bare det rette.
Og gjør det igjen og igjen, selv om
man en dag blir seende ut sånn.
Noe er galt.
- Sårede ugler! Skynd dere!
- Allomere er tilbake!
- Fort.
- Hjelp oss her.
- Ugleungene trenger pleie.
- Hent dem, raskt.
- Mamma?
- Det er ok.
- Hva hendte?
- Lord Allomere reddet to ugleunger.
Han er visst såret.
Han støtte nok på noen av dine Rene.
Jeg trodde ikke helt på deg tidligere.
Det gjør ingenting. Jeg ville ikke
ha trodd på meg heller.
Soren! Kom fort, det er Eglantine.
Eglantine? Slipp meg fram!
Nei.
- Kan du hjelpe henne?
- Vi gjør vårt beste.
Eglantine!
Eglantine...
Striden var forferdelig.
Vi var meget underlegne.
Jeg ble bare lett såret, Glauxskjelov.
Men de andre...
Kan du anslå antallet ugleslaver?
Tyvetalls, som jeg så.
Det kan være mange fler.
Du tror det er en del
av en større plan?
Absolutt. Deres majestet,
vi har ikke tid til småoppdrag.
Bubo, kvess stridsklørne.
Til våpen.
Til våpen.
- Ikke ille.
- Ezylryb! Lyze.
- Ja til begge.
- Jeg må få bli med.
- Du må ta meg med.
- Absolutt.
En utrent ungdom som du
overlever et helt minutt i strid.
Værsågod.
Vi trenger noe kloføde.
- Jeg vil slenge noen kropper på fienden.
- Ja, men jeg...
Eller du kan bli her...
...passe på din søster
og gjøre skikkelig nytte.
Men hva vet jeg. Jeg er bare
en trøtt gammel sutrekråke.
Beveg dere.
Eglantine... Jeg hadde virkelig
byttet plass med deg om jeg kunne.
Skulle ønske jeg lå der i stedet.
- Soren.
- Da kunne du se dette stedet selv.
Pappas historier er sanne.
De er sanne alle sammen.
Du vet, Voktarne, Treet Ga'Hoole
og... alt er sant!
Til og med Lyze av Kiel. Han fins, Eg.
Han er virkelig.
- Du lovet, Soren.
- Eg?
Du lovet at jeg kunne være Lyze
neste omgang.
Eglantine.
Soren? Fru P?
Vi er vel ikke hjemme?
Vi er ved Vokternes Tre.
Se, det her er Ga'Hoole.
Nei, det kan det ikke være.
Kludd er...
Kludd hadde feil og pappa
hele tiden rett.
Nei, jeg mener Kludd var der.
Med meg.
Han gjorde dette mot meg.
Han er en av dem.
Han gjorde hva? Nei, Eg.
Du er nok omtåket. Det er umulig.
- Allomere reddet deg.
- Jeg ble ikke reddet.
Kludd ga meg til uglen
som tok meg hit.
Nei, Eg, det er umulig. Da vil jo
Allomere være...en forræder.
Å nei, det er en felle.
Allomere!
Vi følger Hvalens Finne.
Sånn har de nok flydd.
Jeg ser noe. Der.
Vi må undersøke den røyken.
Soren, se der.
Allomere. Er det annerledes når du
ser følgene av ditt forræderi?
- Må det være flaggermus som skjærer dem?
- Javisst.
De har ingen kråser som
kan skades av flisenes makt.
Nå, kjæreste?
Det ville vært slemt å la
dem vente særlig lenger.
Gjør slutt på dem.
Vi kan ikke la dem ligge der
og vri seg i smerte. Eller hva?
Nei, du forstår ikke. Ved St. Aggie
så vi hva de der kan gjøre.
De gjør noe fælt med kråsen i
magen vår. Eller hva, Soren?
Soren?
Innkommende flaggermus.
- Å, jeg tar hundre av de blodsugerne.
- Oi, hva med tusen?
Vi kan ikke sitte på halefjærne.
Kom igjen!
- Vent litt!
- Hva er det, Soren?
Flammene. Akkurat.
- Jeg vet hvordan vi befrir Vokterne.
- Nei, du kan ikke fly inn i flammene.
Jeg stoler på magefølelsen. Kan du
ta hånd om flaggermusene, Twilight?
Jeg gir deg all tid jeg kan.
Men skynd deg, og vær forsiktig.
Kom igjen!
Twilight, om vi går i krig sammen
må du synge din beste kampsang.
Jeg vil høre en. Din tapreste,
mest inspirerende kampsang!
Strålende idé, Digger!
"Til strid vi flyr"
"Det spiller ingen rolle om vi dør"
- Skal det være inspirerende?
- Vi har ikke kommet til det beste!
"En fæl død som gjør veldig vondt"
"Selv om våre vinger detter av...!"
Nei!
Du skulle jo ta med alle Vokterne.
- Men de er ikke Voktere.
- Soren.
De har ingen sjanse mot flisene.
Men vi kan nok ikke stole på
deg lenger, Allomere.
Nei, dere lovet meg.
Dere lovet meg at jeg skulle bli
Treets Konge.
Du burde vite, Allomere, at
det kun er plass til èn konge.
Fly i vei!
Bruk magefølelsen, gutt!
Fly rett inn.
Soren!
Nei!
Soren.
Kom igjen. Det var eksemplarisk.
Men vi er ikke ferdige ennå.
- Kom igjen.
- Dette hadde dere ikke regnet med.
Bra gjort, mine venner!
De Rene, angrip! Knus dem!
Innen de gjenvinner styrken!
Voktere, vi må holde vårt ord.
Til strid!
Du må bli her med dine venner
og vokte over disse ugleungene.
Kom igjen!
Kludd?
Nei.
Soren!
Kludd!
Hei, bror.
Den legendariske Lyze av Kiel.
Ennå en gang er det deg mot meg.
Nå kan jeg ta hevn for dette.
Takk meg heller, det virker
som en forbedring.
Det er slutt for dine Voktere.
De Rene triumferer, og Tytonene inntar
sin plass som herskere av uglerikene.
Det blir strålende!
"Strålende"?
Nei, De Rene er monstre.
Du så hvordan de...
...måneblendet og gjorde slaver
av de andre uglene.
Du er svak og lever fortsatt
i en drømmeverden.
Nei, mine drømmer gjør meg sterk.
De ledet meg til Vokterne.
Synd at det ikke blir noen
Voktere igjen etter i dag.
Jeg forstår ikke. Hvordan kunne du bli med
De Rene etter hva de gjorde mot oss.
"Hva de gjorde mot oss"? De tror
på meg som ingen har gjort før.
Stålnebb sier at de sterke skal vinne
og de knekte befris fra elendigheten.
Og heder... heder er bare
et annet ord for svakhet!
- Nei, jeg vet at du ikke mener det.
- Da kjenner du meg dårlig.
Soren! Vingen min er
brukket, hjelp meg opp!
Jeg er din bror, Soren.
Nei, Kludd!
Stålnebb.
Gjør slutt på det da.
Nei!
- Jeg lar deg ikke skade en sjel til.
- Så du lar meg ikke?
Så synd å sløse vekk slik en sterk,
ung og tillitsfull tyton.
- Nei, Soren!
- Så du kjenner denne sørgelige uglen.
Han er min lærer og helt.
Din helt kan gi deg en siste
leksjon om De Renes styrke...
...gjennom å la deg se ham dø.
De Rene! Retrett!
Følg etter meg!
Du gjorde det rette, Soren.
Og du gjorde det bra.
Vi må visst endre litt på Krønikene.
Som det var før i tiden
ble det i senere tider også.
Vokterne holdt sin ed den natten.
Det forutsa jeg!
De gjorde de svake sterke
og helbredet de ødelagte.
Og da solen skinte igjen den morgenen
så alle at det onde var beseiret.
Soren!
Eg.
Vi er så stolte av deg.
Pappa, fortellingene...
...de er sanne.
- Du gjør dem virkelige, Soren.
Med freden gjenopprettet var
det på tide å feire...
...og erkjenne at
vår lille gjeng med ugler...
...som skjebnen og
stormen blåste til Treet...
...nå stod foran sin konge og
dronning som unge Voktere.
Endelig klare med hele deres hjerte,
å fullføre den gamle eden :
Å helbrede de slagne,
å styrke de svake...
...og uten å nøle
overvinne det onde.
Så vidt vi vet unnslapp Nyra.
Og Kludd?
Kludd ble aldri funnet.
- Skal jeg slutte?
- Hva? Vær så snill, ikke slutt.
- Jeg vil ikke gi noen dagmareritt.
- Kom igjen, det må være mer.
Hør på dem, Soren.
De vil ha flere historier.
Kom igjen folkens, ikke
la oss skuffe dem.
Det blåser opp til en fin storm.
Og har vi flaks er den
smekkfulll av styrtskurer.
Svensk text: SSG - SweSUB Group ©
Incubator och Simontax