Tip:
Highlight text to annotate it
X
Paulus sier: "Jeg formaner dere brødre". Han er en apostel!
Jeg mener, en av de 12 store, du kan ikke bli mye større enn det.
Og han sier: Brødre, hør på meg.
Her sier han: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer."
Paulus ber disse om å gi livet deres bort. Han trenger noe å motivere dem med.
Om jeg forteller noen: "Hør, du må gi livet ditt bort" ville de sannsynligvis spurt: "Hvorfor?"
Paulus sier: "Ved Guds miskunn." På grunn av Guds miskunn,
vist deg gjennom Jesus Kristus, gi livet ditt bort.
Du sier: Hva er denne miskunnheten? Først av alt, det er flertall. Det er massevis av Guds miskunn.
Det betyr ikke noe hvordan du ser på det, du kommer alltid til å komme med et større og bedre bilde.
Du ser på Guds miskunn fra en side og tenker at den kanskje er endimensjonal som de fleste ting i livet,
men så går du bak det hele og oppdager noe helt nytt.
Og så ser du til den ene siden eller den andre, eller du går ned og ser opp, du går opp og ser ned
og du prøver å forstå og begripe skjønnheten av den miskunn som er gitt deg.
Og du sier: "Hvilke miskunn!" Du går gjennom de første 11 kapitlene i Romerbrevet og oppdager hvilke miskunn.
Det faktum at vi alle var fortapt og fortjente fordømmelse. Det faktum at vi ikke kan frelse oss selv ved våre gjerninger, og ikke engang ønsket det.
Det faktum at Gud sendte sin enbårne, dyrebare, hellige Sønn for å dø på et tre, bærende på vår synd og fordømt under dom.
Og når han døde betalte han prisen og etter å ha betalt prisen stod han opp igjen fra de døde og 40 dager senere ble han opphøyet til himmelen.
Han satt ned ved Majestetens høyre hånd i det høye og han satt der som Guds mann for deg.
Og han lever for å gå i forbønn for deg. (Heb 7:25)
Trenger du mer motivasjon? Fordi om du gjør det, er du fortapt.
Om du trenger at jeg forteller deg at om du tjener Gud får du en Mercedes, er du fortapt.
Om du trenger at jeg forteller deg at om du tjener Gud vil han helbrede kroppen din og fikse alle dine problemer, om du trenger det er du fortapt.
Om Jesus ikke er nok til å motivere deg for et gudfryktig liv trenger du ikke Jesus.
La oss gjøre det enkelt: Kristus og Kristus alene, ingen andre.
Jeg trenger ikke noe annet, det er vel med min sjel.
Jeg vil at mine sønner skal plassere seg selv hos Gud. "Her er jeg Gud, tal til din tjener. Hva vil du med meg?" Det er alt.
Det er alt som betyr noe. Og faktisk, min kjære venn, når du er på dødsleiet, og det vil du komme til å være.
Når du er på dødsleiet er det eneste du kommer til å tenke på om du plasserte deg selv hos Gud?
Jeg mener, jeg vil fortelle deg noe nå. Om jeg hadde reist til Etiopia og startet 500 menigheter på 3 år
men Gud fortalte meg at jeg skulle være vaktmester i en liten by, hadde jeg vært ulydig ved å plante alle de menighetene.
Det handler ikke om å gjøre store ting; det handler om å være lydig mot Gud. Å plassere seg selv hos Gud. Og det er det. Er det ikke enkelt?
En gutt kom inn på kontoret mitt en gang og sa "Du vet, det kristne livet er veldig komplisert." Jeg sa: "Nei, det er det ikke."
Han sa: "Jo, det er det." og jeg sa: "Nei, det er det ikke." og jeg vant fordi jeg var pastoren. Jeg kunne også ha gitt ham juling.
Jeg sa: "Nei, det er ikke komplisert", han sa: "Men det er så mange valg". Jeg sa: "Nei, det er det ikke".
Jeg sa: "Gud har allerede tatt alle valgene, sønn."
"Nå har du samme problemet som meg: Enten kan du være lydig eller ikke. Du kommer til å plassere livet ditt der eller ikke."
Jeg vil at dere skal forstå, la oss gå tilbake til ordet "brødre". Når jeg forkynner dette til dere, som forkynneren min hjemme sier,
min pastor, han sier: "Jeg har en finger pekende mot dere og tre pekende tilbake på meg. Dette gjelder like mye for meg som for dere i dag."
Alle oss strever med dette. Du sier alltid: "Vi har så mange vanskeligheter og så mye".
Nei, du har bare en vanskelighet, og det er det samme som jeg har: Vil du plassere deg selv hos Gud?
Det er det eneste. Det er virkelig bare det som betyr noe.
Jeg garanterer deg, jeg strever like mye med det som dere.
Vil du plassere deg selv hos Gud?
Kristus først! Herre, hva vil du at jeg skal gjøre i dag?
Hva vil du at jeg skal se? Hva vil du jeg skal høre?
Hvordan vil du jeg skal bruke det du har gitt meg? Hvordan vil du at jeg skal gjøre alt du har gitt meg å gjøre?
Hvordan vil du ha det, Herre? Her er jeg, Herre. Dette går tilbake til å plassere seg selv hos Gud.
Jeg husker en gang på Seminaret jeg bestemt meg: Jeg skal leve en dag fullstendig hos Gud.
Vel, det var et ambisiøst mål. Jeg klarte det ikke, men jeg la merke til noen forskjeller.
Jeg husker.... Du vet, når du er ung og i tjeneste, burde du blitt lukket bort for noen år, bare fordi du ikke har det rett i hodet.
Jeg gikk ut døren til huset mitt og ba: "OK, herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Det er som han svarte: "Vel, Paul, du har time om 5 minutter, så du bør komme deg der."
Jeg prøver å gå oppmerksomt på universitetsområdet. Egentlig var jeg bare tåpelig.
Men jeg prøvde bare hvert steg jeg tok: "Herre, hvor vil du..."
Og så, plustelig, på min venstre side var det en kvinne jeg hadde snakket med noen ganger. Hun var eldre, kokk på Seminaret.
Og hun kom gående ut og stod der trist. Og jeg prøver bare å være en åndelig kjempe.
Det første jeg følte Gud fortalte meg den morningen var "Gå og fortell hun om min Sønn."
Og hva skjedde? Grrrr.
Ja, jeg var villig til å gå rundt som en zombie, for å se åndelig ut. Men når det kom til å bare elske noen.... "Gå å fortell hun om meg."
Jeg husker at jeg kollapset og bare gikk dit. Den dagen mottok hun Kristus.
Naturligvis var det tåpelig, men Gud vil ære et hjerte som prøver å plassere seg hos Ham.
Noen ganger tror jeg vi elsker dagsplaner fordi vi liksom kan skrive Gud ut av vår dag.
"Gud, jeg vil gjøre hvert minutt produktivt for deg. Hvert femte minutt vil jeg stanse for deg" og det vi gjør er: "Herre, jeg vil være så aktiv at du ikke har noe tid til å fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Noen ganger tror jeg at jeg må streve så mye men det er en ting dette harde hodet ikke kan få inn, og det er Kristi kjærlighet.
Jeg kan komme med alle slags unnskyldninger i verden for å ikke være lydig. Alle slags unnskyldninger for å ikke gjøre hva jeg burde gjøre.
Og så "***", som en slegge kommer hva? Kristi kjærlighet.
Kristi Kjærlighet! Den slår meg til mine knær.
Det er hva jeg ønsker å se i livet til vår Herre og Frelser Jesus. Hør på dette,
Jesus var fattig. Han var virkelig fattig. Uavhengig av hva TV-forkynnere forteller deg, mannen var fattig.
Han red ikke rundt i kongsvogn, han var fattig.
Han var ofte trøtt, ofte i smerte.
Han opplevde ofte det vi opplever, men dette er tingen med Jesus Kristus: Han var aldri tom.
Han var aldri tom. Og hvorfor var han aldri tom? Fordi han hadde mat å spise som vi ikke vet om.
Han var aldri tom av samme grunn som vi vanligvis er. Han var ikke tom fordi livet hans handlet om å gjøre Faderens vilje. Han satte seg hos...
Er du tom? Føler du deg noen gang tom? Vet du hva? La et rødt flagg gå opp. Jeg gjør.
"Jeg føler meg bare så tom, jeg trenger ferie. Jeg føler meg så tom, jeg må komme meg bort fra tjenesten en stund.
Jeg føler meg så tom, jeg må bare være litt med meg selv." Nei, jeg føler meg så tom, jeg må plassere meg selv hos Gud. Så vil jeg ikke være tom lenger.
Sett deg selv hos Gud.
Jeg må være forsiktig nå fordi noen av dere lider alltid av skyldfølelse fordi dere ikke føler dere gjør nok for Gud.
Så når jeg sier det, og du sier: "Ja, jeg må bare gå tilbake der og gjøre mer!" Nei, ikke gå tilbake og gjør mer for menigheten eller noen andre.
Jeg sa plasser deg selv hos Gud, det er en stor forskjell.
Kom nærme Gud. Han vil at du skal komme til Ham og hvile. Han vil kanskje at du skal komme nær Ham og lese gjennom Johannes-evangeliet.
Han vil kanskje at du skal komme nær Ham og kutte halvparten av dine aktiviteter. Det jeg snakker om er å plassere seg selv hos Gud, ikke gjøre noe mer.
I en vakker tekst i Bibelen, Efeserne 5:2, står det:
vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss, som en gave og et offer, en vellukt for Gud."
Gi deg selv til Gud. "Vel, jeg har ingenting å gi."
Hvordan våger du å tale slik om Gud?
Du sier: "Vent, Pastor, jeg snakker ikke slik om Gud, jeg snakker om meg, jeg har ingenting å gi."
Om du sier at du ikke har noe å gi, sier du at Gud ikke gav deg noe, og jeg tror ikke på det. Gud gir alle sine barn gaver og miskunn.
Slutt med denne falske ydmykheten. Det er bedre å si: Hva han har gitt meg skal jeg gi tilbake til Ham. Si aldri: "Jeg har ikke noe å gi", aldri.
Falsk ydmykhet ødelelegger mye. "Ditt problem er at du ikke er i meg. Ditt problem er at du ikke plasserer deg selv hos meg.
Når du gjør det, Paul, vil jeg gi deg mer glede enn noe annet."
Og det er noe dere alle trenger å forstå, vi alle trenger å forstå: Det handler ikke om hvor vi er, det handler om hvem Han er og vårt forhold til Ham.
Det er veldig, veldig viktig. Jeg vil at du skal vite: De fleste av dere jobber for å bli lykkelig og det er ikke nødvendigvis feil, du gjør det bare på feil måte.
De gangen jeg har dødd fra meg selv har vært veldig få.
Men de gangene jeg har dødd i meg selv og lagt ned livet mitt som et offer, satt meg selv hos Gud, har jeg vært den lykkeligste mannen på hele jorden.
Selv om det kan ha kostet meg enormt, har det vært en slik fred, en overveldende glede.
Og alle de gangene, og det har vært mange, hvor jeg har satt Paul Washer foran andre mennesker, som i realiteten betyr at jeg satte Paul Washer foran Jesus Kristus,
har jeg vært det mest ulykkelige menneske på hele jorden. Kan noen av dere kjenne dere igjen i det jeg sier?
Vel, så slutt med det! Noen ganger vil vi bare teologisk sett gå gjennom alle disse tingene: teologisk sett, hvorfor gjør jeg det og det? Bare slutt.
Jeg har en venn nede i Peru som en gang gikk inn og fortalte sin mor: "Mamma, når jeg gjør slik med armen, så gjør det ondt."
Hun sa: "Vel, slutt å gjøre det med armen, så vil det ikke gjøre ondt mer."
Det er det samme. De av dere som er sanne kristne, dere husker når dere overgav dere til Kristus.
Du husker når du satte Kristus foran alt. Når du fremstilte livet ditt som et offer til Ham, og du kjenner gleden ved det.
Du kjenner også det ulykkelige ved å gjøre det motsatte.
Tingen er: Dø. Jeg vet at dette ikke er særlig søkervennlig og jeg er glad for det. Dø fra deg selv.
Vil du fikse ditt ekteskap? Dø fra deg selv og ofre deg selv til Gud.
Du vil fikse alt. Men du kan ikke fikse det: Dø fra deg selv.
"For den som vil berge sitt liv skal miste det." (Matt 16:25). "Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." (Joh 12:24)
Alt handler om Jesus Kristus første, og andre, og tredje, og fjerde, og femte... Det jeg sier er: Ikke plasser Jesus først; Jesus er alt!
Han skal ikke bare være på førsteplass, han er alt.
Han er alt. Sett livet ditt til.
Jeg var med Charo flere år i Peru og hun har alltid vært veldig klok og etter hun hadde undervist 4-5 klasser, kom noen rumenske jenter...
Det var i Romania. Noen rumenske jenter gikk opp til hun og sa: "Vi trenger ikke å høre på noe du sier".
Charo sa: "Hvorfor?" Hun sa: "Fordi du sier det samme hver gang." Charo svarte: "Ja, og det er virkelig så enkelt.
Les Guds ord, underordne deg Han. Be om kraft. Legg livet ditt til for Gud og mennesker. Lev for andre, ikke for deg selv. Dø fra deg selv for at du kan ha liv."
For at du kan ha liv. Dø fra deg selv for at du kan ha liv. Det er hva alt koker ned til.
Jeg har aldri gitt noe bort som jeg har vært lei meg for. Jeg har beholdt ting jeg har angret på.
Jeg har aldri ofret noe selv og sett tilbake på det og sagt: "Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det".
Men jeg har vært egoistisk så mange ganger og sagt: "Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det".
Det er virkelig det Jesus sa: Dø og gi livet ditt til Ham. Dø.
Burde vi være teologisk korrekt? Ja, vi burde det. Burde vi gjøre andre ting? Ja, vi burde det.
Har noe av det noe å si om vi ikke gjør det første? Nei.
Dø fra deg selv, gi livet ditt bort. Ikke selvopphøyelse, nedbøying for at Kristus kan bli opphøyet. Han skal vokse, jeg skal avta (Joh 3:30).
Å, hvilke glede døperen Johannes hadde. I kveld skal vi snakke om å ofre vår legemer. Hvorfor sa han "legeme"? For svært viktige grunner.
Han sa ikke "gi hjertet ditt", han sa "gi ditt legeme" og vi skal snakke om det i kveld.
Om du er her denne morningen, hva kan jeg si til deg? Du vet, jeg skal være ærlig med deg:
Jeg forventer ikke at du hører dette budskapet og bare plutselig blir forandret og at alt vil ordne seg for resten av livet.
Jeg håper heller at dette budskapet skal være som krokfrø under sadelen og at det alltid vil minne deg om dette:
Er du tom? Da dø. Er du ulykkelig? Dø fra deg selv og lev for Kristus.
Føler du deg bare skitten inne i deg selv? Da plasser deg selv hos Han. Dra nær til Ham.
En stadig påminner om disse ting: At jeg og deg er kalt til å igjen og igjen dø fra oss selv og gi livene våre til Gud.
Noen av dere unge kommer til å ødelegge livene deres på forferdelig vis, det vil dere. Og jeg forteller deg hvorfor:
Fordi du kommer til å ta styringen og løpe i egen kraft. Når du gjør det, og om noen få år vil du komme inn på kontoret mitt.
Du kommer til å ta styringen og si "Jeg vil kjøre min egen bil" og du kommer til å angre på det resten av ditt liv.
Jeg bønnfaller deg om å gi opp styringen og underordne deg Jesu Kristi suverenitet.
Ikke denne forkynnerens suverenitet, fordi denne forkynneren... Vet dere hvordan forkynnelse er?
Noen ganger liker jeg ikke måten det er gjort på. Og jeg skal fortelle deg hvorfor: Fordi det ser ut som om jeg har et budskap og jeg er Guds andrepilot og jeg gir budskapet til dere.
Når sannheten er denne: Om budskapet er fra Gud, er det som om jeg skulle ha talt det, løpt ned der, sette meg ned og hørt på det akkurat som dere.
Dette sier jeg ikke fra min egen autoritet. Du må lese Bibelen selv. Er du enig i hva jeg nettopp sa om Romerne 12, vers 1?
Det handler ikke om å underordne seg en pastor, en menighet, eller noe annet, men om å underordne seg Jesus Kristus og sette ditt liv hos ham og bli alt han ønsker at du skal bli.
Men du må dø. Du må dø.
Om du ikke er en kristen her i dag og du sier "Hva er all denne galskapen?." Det er akkurat hva det er.
"Kom, mist livet ditt for en tømmermanns sønn, for en gal mann som døde for en drøm og du har samme tro som hans første tilhengere og du vil føle vekten av hans bjelke."
Det er galskap for en som ikke kjenner Gud. Å dø fra seg selv i denne verden...
Vi lever i det romerske emperiet der alt handler om selvopphøyelse og å være sterk og kraftfull; å få alt slik at alle vi like deg.
Ikke i riket: Det handler ikke om å klatre. Det handler om å gå nedover. Det handler ikke om å få dine føtter vasket; det handler om å vaske andres føtter.
Jesus Kristus, vel vitende om hvor Han kom fra og hvor Han gikk, som visste godt at Han var Gud i kjød, vasket alles føtter.
Det er sterk selvtillit. Dette er det det handler om. Og det er like mye for meg som for dere.
Men om du ikke kjenner Herren, er dette hva Bibelen vil at du skal vite: Bibelen sier noe svært støtende, kan du tåle det?
Bibelen sier noe svært støtende: Du er ikke et offer av samfunnet, du er ikke et offer for andre folks problem, du mann, du kvinne, du barn, du er problemet. Akkurat som meg.
Bibelen sier: "Alle har syndet og står uten ære for Gud." (Rom 3:23). Vi er ikke fortapte får på let etter en hyrde.
Vi er gudshatende opprørere som løper alt vi kan bort fra Ham fordi vi vil være den suverene Herre i vårt eget univers.
Bibelen sier at om du fortsetter å gjøre det vil du bli mer ødelagt.
Bibelen kaller deg til å omvende deg, oppdage din synd og hate den. Løp tilbake til Gud, en rettferdig Gud som ikke kunne tilgi deg fordi du hadde brutt hver eneste lov.
Aksepter at Han sendte sin Sønn for å betale straffen for alt du hadde gjort. Frikjøpelsen er et faktum, rettferdigheten er tilfredsstilt.
Tro på Herren Jesus Kristus og du vil bli frelst. Det er hva det handler om.
Dine gode gjerninger er som skitne klesplagg (Jes 64:5), de er døde fremfor Gud og hjelper ikke. De er akkurat som mine.
Vår eneste fortjeneste, fortjenesten vi har i Jesus Kristus korsfestet og oppstått fra de døde. Vår eneste håp og ære. Vårt eneste håp�