Stargate Atlantis S2E16 - Norsk Transcript

Tidligere på Stargate Atlantis: Dr Weir, vi er klare til å Dra. Vi treffer deg på møtestedet. Identifikasjonskoden din ble brukt til å komme inn på byens operativsystem. Tror du jeg arbeider for Stiftelsen? Herregud. Og folk sitter og ser på denne boksen i timevis? - Ja, det gjør de. - Er det så interessant? Det spørs hva som går. Det er mange programmer på mange kanaler hver dag, hele dagen. Mest oppdiktede framstillinger av latter- lig pene mennesker i absurde situasjoner. Det er undervisningsprogrammer, alle slags dokumentarer... Ikke mange ser på dem, men de blir sendt. Og det er det alle på planeten din gjør som atspredelse. Ser på en boks. Ikke alle, men jeg innrømmer jeg ser på Jeopardy av og til. - Jeopardy? - Det er navnet på programmet. Jeopardy. Høres farlig ut. Dobbelt jeopardy er dobbelt så farlig. NÆRHETSALARM Det er en avstandsalarm. Det er noe der ute. - Et skip? - Nei, men det er to av dem. - Det er et annet i en lavere bane. - Et annet hva? Jeg vet ikke, men det er stort nok til å romme en person. - Kanskje det er en kiste. - Kanskje slynget ut fra et skip? - Rombegravelse? - Nei. Det er helt klart ingen kiste. Jeg får inn livstegn fra begge. De som er der inne, lever ennå. Dr Weir, den første kapselen er klar. Jeg kommer rett ned. Oberst Caldwell. - Du kom uten skipet ditt. - Hermiod gjør reparasjoner og krever å reise i bane rundt solsystemet. Så mens skipet mitt flyr i sirkler, tenkte jeg at jeg kunne stråles ned - og gjøre reparasjoner selv. - Det er ikke nødvendig. Det er det. Verten for en goa'uld- parasitt vet hva som skjer med dem. Jeg vil ikke så fort glemme hva jeg ble tvunget til å gjøre. Du kan likevel holdes ansvarlig for handlingene dine, det kan jeg. Nei. Du gjorde det du måtte. Liv var i fare. Jeg ville gjort det samme hadde situasjonen vært omvendt. Oberst Sheppards team oppdaget noe veldig interessant. Jeg var på vei for å se. Vil du bli med? Svært gjerne. Takk. Dr Weir. Oberst Caldwell. Velkommen tilbake. - Takk, doktor. - Oberst, hva har vi? Vi tror det er en slags livskapsel. Den virker å være konstruert for å opprettholde et menneskeliv i stillstand. Denne er en kvinne. Det var en til i bane, men vi kunne bare få en inn i jumperen. Jeg har sendt Lorne i Jumper 6 for å hente den andre kapselen. Ronon og Teyla Dro for å hjelpe ham. OK, jeg er klar til å åpne den. - Hei. - Hallo, doktor. Hun lever. Så vidt. Det ser ut som vi har funnet henne svært nær enden. Alle de viktige organene dør. Hvor lenge var hun der ute? - Det kan vi ikke si sikkert. - Så hun kan være av De eldgamle? Kapselkonstruksjonen får meg til å tvile på det. For ille at hun ikke kan snakke med oss. Bare forestill deg hva hun kan si oss om folket sitt og om det som skjedde med henne. - Elizabeth! - Medisinsk team til Lab tre, nå! - Dette er ikke min feil. - Vi var der alle sammen. Slapp av. Hun våkner. Går det bra? Dr Weir har det bra. Dr Weir snakker ikke om seg selv i tredje person. Hun var overveldet av virkningene av avtrykket. Sikkerhetsgruppe til sykestua. Det er ikke nødvendig, oberst Caldwell. Hun bærer bare på bevisstheten min. - Så begynner vi igjen. - Og du er? Jeg er Phoebus. Vi er en rase av oppdagelsesreisende. På vei hjem ble fartøyet vårt angrepet. - Av wraithene? - Ja. Vi ble tvunget til å forlate skipet og skyte ut livskapslene. Har dette skjedd med meg, har jeg Drevet omkring en tid, og kapselen har bestemt at kroppen min ikke kan gjenopplives. Du har helt rett. Så i praksis er jeg allerede død. - Jeg er lei for det. - Jeg også. Ja, ja. Vi er alle lei for det. Hvor er Elizabeth? Hun er også her. Og vil du vi skal ta ditt ord for det? - Vil dere snakke med henne? - Ja, det vil vi. - Dr Weir? - Det går bra, Carson. Jeg er... Jeg har det bra. Elizabeth, jeg er ikke sikker på om du vet dette, men det er en annen... Jeg vet det. Hun heter Phoebus. Du virker forunderlig glad for dette. Avtrykket vil bare vare noen timer. Den andre kapselen. Phoebus vil gjerne være her når vi henter den andre kapselen tilbake - Hvorfor det? - Hun tror det er mannen hennes. - Mannen? - Han rømte fra skipet. Hun er sikker på det, og... Følelsene er... Det er overveldende. - Det kan jeg forestille meg. - Nei, nei, det kan du ikke. Nei. Jeg kan ikke. John, jeg vil gjerne at du prøver. Phoebus vil gjerne be deg om en tjeneste. Strålen som traff Elizabeth, var en del av en sikkerhetsanordning bygd inn i kapselens systemer. Idet cellesvikten skred fram, lagret kapselen bevisstheten hennes - i en slags flashhukommelse. - Men hvorfor? Hva godt gjør teknologien om virkningene er midlertidige? - Det er en svart boks. - Det gir mening. Hvis kroppen ikke kan gjenopplives, kan den overlevende ennå rapportere det som skjedde. Du kan avhøre dem hvis de var bevisstløse. En menneskelig ferdsskriver. Det er ganske mørkt. Ganske nyttig i krigstid. Det kan også være midlene for to overlevende til å si farvel. - Er du sikker på at hun klarer dette? - Fysisk er hun helt i orden. Dessuten godtok ikke Elizabeth et nei. Kjærligheten er kraftfull, Carson. Du er en håpløs romantiker, vet du det? Du er like håpløs. Ellers ville du ikke gått med på det. Jeg har gått over E.E.G. -mønstrene deres, og jeg kan si med en viss grad av sikkerhet at denne "avtrykket," som Dr Weirs midlertidige beboer kaller det, ikke vil vare mer enn et par timer. - Kan du garantere det? - Toppen en dag. Jeg er overbevist. Skal vi? Og... Han lever ennå. Samme som før. Livstegnene svakere enn den første. Skal vi gjøre dette, gjør det nå. Jeg foretrekker at denne fremmede bevisstheten ikke er væpnet. Nettopp. Oberst Sheppard, du må være svært nær kapselen - for at overføringen skal skje. - Ja. Ja, jeg vet det. Men du beveger deg ikke. De var mann og kone. Alt kan skje. Jeg lover å være diskret, oberst. Jeg antar jeg ser dere senere. Ha det gøy. Gi ham et øyeblikk. Thalan... det er meg. Phoebus? Det er greit. Disse menneskene fant kapslene våre. Vi kan være de siste av vår art. Disse sjenerøse menneskene lar oss være sammen en siste gang. Gikk dere med på dette? En siste sjanse til å si farvel til mannen min. Det ventet jeg ikke. Jeg vet denne kroppen er annerledes, men vær sikker, Thalan, det er meg. Kan vi få være alene? - Nei, overhodet ikke. - Ikke vær så hjerteløs. - De er voksne. - Jeg tenker ikke på det. - Obersten har rett. - Dr Weir leder dette anlegget. Det skulle vært en væpnet vakt utenfor døren. - To vakter. En ved hver dør. - Det er alt blitt gjort. Selvsagt er de det. Hei! Vakt til Lab tre! Ikke skyt! Det er oberst Sheppard! Jeg beklager! Dere to trenger grundig ekteskapsrådgivning. Han er ikke mannen min, han er fienden. Slipp våpenet. Kall opp vakten og si at alt er bra. Alt er ikke bra. Rodney? Vakter, dette er Dr Rodney McKay. Alt er bra. Oberst Caldwell tullet. Glem det. Dette er Dr Weir. Alt personell, hør etter. Oberst Sheppard er ikke, jeg gjentar, ikke den han later som. Finner dere ham, kontakt meg umiddelbart. Jeg tar meg av ham selv. Jeg hørte at det var problemer. - Oberst Sheppard er ikke seg selv. - Hva betyr det? Han er en trussel mot byen. Teamet ditt blir med meg. Ja, ma'am. Vi har et medisinsk nødstilfelle i Lab tre. Går det bra? - Det går bra. - Hva skjedde? - Hun lurte oss. - Weir? Sheppard også. Det er de begge nå. Kontrollrom, koble radioen min bare til sikkerhetsteam. Både Dr Weir og oberst Sheppard er under påvirkning av utenomjordiske. Hvis mulig, fang dem med ikke-dødelig makt. - Vi kan spore dem opp raskere. - Et medisinsk team er på vei. Det ville hjulpet mye hvis vi visste hva som skjedde. Ma'am... Du må gi meg det våpenet. Slo det deg at oberst Caldwell kunne være under samme påvirkning som oberst Sheppard? Du var ikke der. Gi meg våpenet. Nå. Du gir meg vel ikke noe valg. - Rapporter. - Vi mistet kontakt med major Lorne. Alt overflødig personell, går tilbake til sine rom. De eneste jeg vil skal bevege seg gjennom byen, er sikkerhetsteam. - Vi kan bruke livstegndetektoren. - Hvordan? De vil framtre som mennesker. Sikkerhetsteam reiser i grupper. De vil være de eneste enkeltsignalene som går gjennom byen. La oss gå. Hva venter du på? Jeg vil ikke bruke rang her, men jeg er et seniormedlem og med Elizabeth og oberst Sheppard ute... Så er jeg sjef. Jeg tror ikke det er teknisk korrekt. Du er her hver sjette uke. Er du mulig du ikke stoler på meg? Jeg sa ikke det. Jeg er den høyeste militære offiseren, og dette er en militær situasjon. Gjør det ting klarere for deg? Greit. Weir til Sheppard. Jeg antar du kan høre meg. Ja, jeg kan høre deg, men fortsetter vi å bruke radioene, - vil det bare hjelpe dem å finne oss. - Vi har ikke mye tid, Thalan. Avtrykket er midletidig, og disse menneskene vil prøve å stoppe oss. Vi har tid, og jeg er bare bekymret for en av dem. - Vi vil begge skyte på det samme. - Du mener hverandre. Og ingen av oss vil få den sjansen hvis du fortsetter å løpe. Jeg tar inn snakk jeg tror du vil høre. Ha det på høytaleren. Skipet mitt gikk tomt for drivstoff førjeg fikk et rent skudd. Det var planen min. Du hadde ingen plan. Du ønsket meg død. Det gjørjeg ennå. Faktisk kan jeg ikke vente på å se uttrykket av nederlag i ansiktet ditt bare en siste gang. Ansiktsuttrykket mitt da du traff jageren min, for å sikre at ingen av oss ville vinne? Det var hat, ikke nederlag, Phoebus. Er det slik man skal snakke til kona si? Thalan? Løp så mye du vil, men når jeg finner deg, dør du. De styrer rett mot skilsmisse. Det var et knep. Jeg tviler veldig på om vi snakket med Dr Weir. Det var et forunderlig avtrykk. Vi har jagerpiloter som ikke vet at krigen er over. Det er mye verre enn det. De vet alt om denne byen. Utformingen, tilgang til våpen... Vi må stoppe dem uten unødig skade på vertene. Hva betyr det? Noe maktbruk kan åpenbart bli nødvendig. Kontakt alle team på andre planeter. Vi avslutter portalaktivitet. Vi går til høyeste alarmstatus. Jeg tror vi har funnet en av dem nær kraftrommet. Du tuller! - Hvordan visste hun det? - Intuisjon. Jeg tar Sheppard. Du går etter Weir. - Hvorfor det? - Jeg vet hvordan han tenker. Jeg aner ikke hvordan hun tenker. Greit. - Hva skjedde? - Byen ble mørklagt. Si du hadde noen til å vokte kraftrommet. To marineinfanterister fra Daedalus. Hutchinson, dette er Caldwell. Rapporter. - Nødstrøm? - Naquadageneratorene kobles ikke inn. Har vi tapt alt? Skjold, kommunikasjon, biometrisensorer... Daedalus. Hvis vi kontakter dem... - Underromskommunikasjon er nede. - Gå til kraftrommet. - Gjenopprett primærsystemer. - Jeg bør Dra. Soldater kan være skadd. Nettopp. Vi kan ikke dra ned dit. Jeg sender to av folkene mine med meg. Hvordan vet vi at Sheppard ikke venter der nede? Fordi han prøver å drepe Dr Weir. - Det er så mye mer beroligende. - Dette er ingen forespørsel, Dr McKay! La meg vite det øyeblikket du har en skadevurdering. Gå! Ronon? Er du der inne? Ronon? Er du der? Jeg kom hit for å lete etter deg, kompis, så ikke skyt eller så ødelegger du hele planen min. Hva sa Caldwell til deg? At du ikke er den du sier du er. Tenk på kilden. Er det to utenomjordiske vesener, er det ham og Weir. - Jeg er den snille her. - Så hvem kuttet strømmen? - OK, jeg innrømmer at det var meg. - Hvorfor det? Jeg prøver bare å holde meg i live. Caldwell gir ordrene, og du er den eneste jeg kan stole på ikke skyter meg på stedet. - Hva med Weir? - Du kan skyte henne. Og med å skyte mener jeg lamslå, og bare fordi hun ikke er seg selv. - Kan du bevise at du er deg? - Nei, det kan jeg ikke. - Hva ville Sheppard sett på TV? - Det fungerer ikke. Hvorfor ikke? Er det en utenomjordisk i hodet mitt, ville han visst svaret var fotball. Men bare Sheppard vil innrømme det, så... Nettopp. Bare hjelp meg å finne henne før de gjør det. Det er alt jeg ber om. Gi meg våpenet. - Kan jeg beholde lammeren? - Ja. De gode nyhetene er at ZPM ennå er intakt. Og de dårlige? Kontrollsystemene har blitt skadd av velplasserte skudd. - Hvor lenge til det virker igjen? - Jeg kom nettopp hit. Jeg aner ikke. Rapporter når du kan. Nettopp. Hun er ikke her. Fortsett. Beklager, kompis, planen virket ikke. Hun kom seg unna fordi alt jeg hadde, var denne dumme lille tingen. I det minste er du ute av veien. - Du er ikke... - Ikke Sheppard, nei. Men jeg skal si deg noe. Det er utrolig hvordan han skriker i hodet mitt nå. Medisinsk team til sørlig lasterom. En mann har falt. Hvem varslet om den falte mannen? Jeg vet ikke. Det hørtes ut som oberst Sheppard. Send inn et medisinsk team, men be dem ikke gå inn i bakhold. - McKay, rapporter, er du snill. - Jobber fremdeles. Det trenger ikke være pent, bare få primærsystemene til å gå. Ja, det er det jeg gjør. I stedet for å løpe etter dem med våpen, prøv å snakke med dem? - Og si hva? - Bare opphold dem. Det er et tidsspørsmål før Dr Weir og oberst Sheppard er seg selv. Jeg tar det opp til vurdering. Dra tilbake til sykestua i mellomtiden. - Jeg sender deg en pasient. - Jeg er på vei. Jeg kunne behøvd noe lys der nede. Ja. Jobber. Han var bevisstløs da vi fant ham. - Han har blitt skutt. - Jeg kan se det. Samle sammen noen flere lykter til oss. Lommelykter. Kom igjen. Jævla middelalder. Hansker. Oberst Caldwell, dette er Teyla. Jeg står ved foten av tårnet, og sporer Dr Weir. Jeg sender forsterkninger. Jeg kan ta meg av Dr Weir, men om hun er her... ...er oberst Sheppard er også i nærheten. Bare litt mer lys over såret. Takk, kjære. Kom igjen. Der er den. Din lille rakker. En kule. Nå for å stoppe blødningen. Vil dere slutte å stå i veien? Fortsett og bruk all ammunisjonen deres, akkurat som sist gang! Ditt folk vet ikke hvordan de skal slåss Det er derfor vi vil vinne krigen! Denne krigen er ikke over ennå! Oberst Caldwell, jeg er klar til å prøve en delvis tilkobling. Gi meg alt du har. Jeg har rapporter om ild fra automatvåpen - Teyla svarer ikke på radioen. - Nå setter vi i gang. Selvsagt kommer de igjen nå. Greit, la oss få ham under en skanner. Jeg vil sikre at jeg ikke overså noen vevskade. Kjempebra arbeid, alle sammen. Det er mer enn en vei inn, Phoebus. TILGANG GODKJENT ELIZABETH WEIR Hva i helvete er det som skjer? Deler av byen har begynt å stenge seg ut automatisk. Den lar meg ikke overstyre. Da strømmen kom tilbake, brukte hun en dataterminal for å ta kontroll over byen. Hun låste oss ned under kommandokoden sin. - Kan du oppheve hennes kode? - Før låsingen, ikke nå. Noen skulle ha tenkt på det. Du mener jeg skulle ha tenkt på det. Kan du hacke den? Overstyre den? - Du vet hvem du snakker til. - Så det er et ja? Hvis noen kan det, kan jeg. Jeg hjalp til med å konstruere systemet. - Vær så snill å gjøre det. - Jeg bruker min kommandokode. Du stoler fremdeles ikke på meg? Nei, fordi det er en 16-siffers alfanumerisk kode som jeg må legge den inn mange ganger, og jeg har ikke lært meg din ennå. - Bare gi meg tilbake kontroll over byen. - Greit. Caldwell, kan du høre meg? Sett i gang. Nå vet du at byen er helt under min kontroll og at det er flere dører mellom meg og ditt nærmeste leteteam. - Du kan ikke få tak i meg. - Ja, det vet vi godt. Jeg er sikker på at Dr McKay tror han kan overstyre kommandokoden min. Hadde han flere timer, kunne han, men jeg har ikke så mye tid. Vi vil mer enn gjerne vente. Hvem vet hvilke problemer jeg kan lage med livsoppholdssystemet mens jeg venter. Eller kanskje jeg bare skal sende et sogmaø til wraithene som du gjorde. - Hva vil du? - Jeg vil ha Sheppard. Jeg beklager. Jeg kan ikke hjelpe deg med det. Ikke tull med meg, Caldwell. Jeg kan i det minste drepe Weir. Når du får tak i ham, kontakt meg. Oberst Caldwell. Vi har tre signaler på to ulike etasjer ved foten av tårnet. Weir må være i vitenskapslaben, - som gir disse to her. - Den andre er Teyla. - Og den andre må være Sheppard. - Teyla, dette er Caldwell. - Jeg klarte ikke å fange Dr Weir. - Mange som ikke klarte det. Jeg vil at du skal gå etter Sheppard. Du og han har blitt låst inn i samme del. Han er en etasje opp. Jeg vil kontakte deg så snart jeg har ham. Teyla ut. Er det dette du ville, Phoebus? En annen stans? Jeg trodde du ville avslutte dette. Hva er galt, Thalan? Kommer du deg ikke ut? Dette er Teyla. Jeg har oberst Sheppard. Bra jobbet. Sikre ham og vent på videre instruksjoner. Det neste trekket er hennes. Caldwell, har du ham eller ikke? Jeg mister tålmodigheten. - Jeg jobber. - Vi jobber med det. - Jeg tror ikke på det. - Jeg forteller sannheten. Vær så snill. Selv Weir syns du er håpløs. Hun kan ikke skjule det. - Vi er nær. - Vi er ikke nær. Jeg har funnet en måte å omdirigere Haylon brannslukkingssystemet på helt fra lagre for farlige stoffer til personalrom. Det er der mesteparten av byens befolkning er samlet, ikke sant? Det vet du. Ironisk at Dr Weir var bekymret da systemet ble installert for at Haylongass dreper folk, så vel som ild. Så skal vi la det gå så langt at jeg begynner å telle ned fra et tilfeldig tall? - Vi har ham. - Det var det jeg tenkte. Det er et nytt sikkerhetskamera i tårnets trappesjakt. Jeg vil ha ham dit så jeg kan se ham. Mens han sparker og skriker, om mulig. Ha obersten foran nærmeste sikkerhetskamera. Jeg skal gjøre det nå, oberst. Jeg er ikke overrasket over at du er den eneste som fikk tak i ham. Hva vil du? Vi skal bare vente til han gjenvinner bevisstheten. Gjør du noen framgang? - Ja. - Virkelig. Jeg vil bare si at jeg syns det er forbløffende at jeg igjen må redde denne byen når du og ditt rominfanteri ikke finner ut hvordan dere oppsporer to stykker. Folk med ferdighetene til Dr Weir og oberst Sheppard, som antakelig kjenner denne byen bedre enn noen andre. - Jeg var mot dette fra begynnelsen. - Ja, ja, det var du. Takk. Vennligst, fortsett. Han gjenvinner bevisstheten. Teyla, det er meg. Ikke kast bort tiden med å prøve å overbevise meg om at du er John. Jeg tror ikke på deg. Skjønner du hva de gjør? Setter oss opp mot hverandre. Vær så snill. Kaller du det skuespill? Phoebus. Der er det uttrykket av nederlag som jeg elsker. Sir, jeg har oberst Sheppard på skjermen min. Feil igjen. Fremdeles hat. Jeg antar jeg er fornøyd med dette. Teyla? Ja? Drep ham. Ikke hør på henne. Drep ham nå, ellers sprøyter jeg Haylon brannslukkingsmiddel inn i alle boligene i Atlantis. - McKay? - Vet det. Jeg er nesten ferdig her. - Oberst, kan hun gjøre dette? - Ja. Hun har skapt en avledning mellom brannslukkings- og livsoppholdssystemet. Jeg tror det. - Hvor mange mennesker er i fare? - Tre fjerdedeler av ekspedisjonen. Hvorfor gjør du dette? Jeg har levd hele livet i krig med hans verden. Tusenvis har dødd uten håp om seier, begge sider redusert til til en håndfull krigere. Hvis han virkelig er den siste, vil mitt folk ha vunnet til slutt. Ikke tro på henne. Tro meg når jeg sier at jeg ikke har noe å tape. Om svært kort tid vil jeg føle uutholdelig smerte, denne kroppen vil trekke seg i krampe, og jeg vil slutte å eksistere. Det er det jeg har i vente. Alt jeg kan håpe på nå er å oppnå seier for mitt folk. Phoebus, ditt folk er utdødd for lenge siden. Hvem som vant eller tapte en krig for så lenge siden betyr ingenting. Det betyr noe for meg. Dreper dere meg, Dreper dere ham. Han bryr seg mer om dere enn dere vet. - Ikke få meg til å gjøre dette. - Du må ikke. Skyt ham, ellers slipper jeg ut gass, håper bare den når dere begge. Hun har muligheten til å gjøre det hun påstår hun kan. Teyla... ...jeg skal ikke si du hva du skal gjøre Det skal jeg. Drep ham. Sheppard tror ikke du vil gjøre det. Tilgi meg, John. Jeg overstyrer koden hennes nå. - Er du sikker? - Det er gjort! Sett i gang! Teyla, dette er Caldwell. Ikke skyt. Jeg gjentar, ikke skyt. Kan du opprettholde nedlåsingen i laben, holde Weir der hun er? Niks. Den eneste måten var å overstyre alt. - Hun har vært borte lenge. - Vakt, dette er Caldwell. Gjenoppta søk etter Dr Weir. Teyla! Kom igjen. Du kan ikke forlate meg slik. Jeg vil ikke la henne skade deg. Du vet ikke hvor bestemt hun er. Du kan ikke la henne vinne. - Han går inn i krampe. - Ikke befri ham, uansett hva. - Teyla? - Er det virkelig deg? Du vil aldri tro meg, så jeg vil ikke engang prøve. Gå vekk fra ham og still dere opp mot veggen. Han er bevisstløs. Jeg vet ikke hvor mange kuler jeg har igjen, ellers ville jeg alt skutt deg. Jeg sa, gå vekk! Bevisstløs eller ikke, vil jeg se ansiktet hans. - Går det bra? - Ja. - Det er over. - Beklager at det tok så lang tid. Vi satt fast i den korridoren i to timer. Tilkall et medisinsk team og ta dem begge til sykestua. Dette er Lorne. Jeg trenger et medisinsk team... - Hvordan visste du det var meg? - Det vet jeg fremdeles ikke. Ha hendene hans bundet til Dr Beckett sier noe annet. Hvis du ikke visste det, hvorfor ga du meg lammeren? Fordi du uansett ville skutt henne. God morgen. God morgen. Hva-hun-enn-heter var virkelig lenge der inne. Når... Midt på natta, ikke frivillig. Det var en rar følelse, ikke sant? Hele tiden skrek jeg til alle, men ikke noe av det jeg ville, kom ut av munnen min. Det var virkelig et mareritt. Særlig da du skjøt Ronon. - Herregud, men jeg... - Jeg vet det. Jeg vet det. Det var henne. - Hvordan har han det? - Bra. Teyla og Rodney gikk for å besøke henne på postoperativen. Trodde de at du var... deg? For å være ærlig, tror jeg de eneste som tror 100% er Beckett... ...du... Og jeg. Jeg kan faktisk trygt si at jeg vet hvordan du føler det. - Ja, sir. - Takk, oberst, for å holde en potensielt eksplosiv situasjon under kontroll. Det var mer nære på enn jeg vil innrømme. For hva det er verdt, McKay sier du gjorde en god jobb. Sa han det? Kanskje det ennå er håp for meg. - Jeg tror ikke på noe av det hun sa. - Jeg tuller. Ikke tenk mer på det. Jeg er sikker på du er enig i at papirarbeidet vil bli et mareritt. Særlig det kysset. Ja, sir. Prøv å ikke drepe hverandre mens jeg er borte.