Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai
www.subscene.com
-Ingenting?
-Nei.
-Hun har ikke mer oksygen.
-Sier John hun er her, så er hun her.
Henry, da.
Du kommer til å falle ned, Henry.
-Vær så snill!
-Hvor er Mia?
Ingenting.
-Hvor er hun?
-I stua!
En plate i veggen.
-John?
-En plate i veggen i stua.
Hjelp meg.
-Vær så snill! Jeg faller.
-Hva om du lyver?
Det har du gjort før!
Løyet og løyet!
Jeg lyver ikke. Jeg sverger.
Vær så snill.
Hun er her.
Jeg vet ikke om hun lever.
Vær så snill, da!
Vær så snill!
-Flink jente!
-Vi har henne.
-Gudskjelov.
-Hjelp meg opp!
-Gudskjelov.
-Vær så snill!
Du er trygg nå.
Fortell meg om de andre, Henry.
Hvor mange flere var det?
Hvor mange flere var det?
Det var Adrian, lille Gabriella ...
og selvsagt Emma.
Emma. Jeg gravde
henne fram med bare nevene.
-Men det var for sent.
-Vær så snill ...
Vær så snill!
Psykiatrisk avdeling for voksne
Dette kan bli første gang jeg slår deg.
Jeg må stikke.
Sju måneder senere
-Alarmsentralen, hvilken tjeneste?
-Politiet.
-Vær så god.
-Det er mamma! Skynd dere!
-Hva har skjedd med henne?
-Herregud!
Jeg tror mamma og pappa er døde!
Mamma!
Vær så snill!
Hør på meg.
Hold linja, men kom deg i sikkerhet.
Sjef.
Så Reid hadde rett. Du stirrer ned
i et hull mens du har "hageferie" ?
Vi har fått dommen på Madsen.
Grunnet omstendighetene
blir det ingen disiplinærstraff.
Så du er i tjeneste igjen.
-Hvis du ønsker det.
-Jeg ønsker det.
Første regel: Ikke la det skje igjen.
Følg prosedyrene.
Proaktive strategier må
godkjennes av meg.
-Er det talen?
-Ja. Jeg har forberedt meg.
-Har du snakket med Zoe?
-Nei, ikke på en stund.
Vi var separert for å prøve det,
og jeg likte det ikke.
-Hva med henne?
-Jeg gjorde alt hun ba om, Rose.
-Jeg tok meg sammen, så vi får se.
-Der er vi ulike.
Hun snakker om å tilgi deg,
men jeg gjør det.
Avdelingssjef John Luther.
Kriminalbetjent Justin Ripley.
Velkommen tilbake og ... sånn.
Skal vi dra?
Er "praten" nødvendig?
"Jeg var syk, ble bedre, er tilbake ..."
-Nei, det trengs ikke.
-Bra.
Jeg søkte om å jobbe med deg for
ni måneder siden og har purret ukentlig.
-Hva gjelder saken?
-Innbrudd. To ble drept.
Douglas og Laura Morgan.
Datteren, Alice, meldte fra.
-Hun var på butikken.
-Bor hun der?
Nei, hun bor ved universitetet.
-Hvorfor var de samlet?
-Douglas Morgan hadde bursdag.
Her kom de inn. Datteren låste ikke
da hun dro på butikken.
Vi må se etter mulige gjemmesteder
hvor skytteren kan ha holdt utkikk.
Hold hendene i lomma,
så blir du ikke fristet til å ta på noe.
Sovepiller, adskilte soverom.
Hva sier det deg?
-Mannen snorket?
-Noe mer?
Ikke godt å si.
Enkelte liker å sove hver for seg.
Du holder mulighetene åpne.
Det er bra.
-Han hørte ingenting.
-Han har utgitt poesi. Lite forlag.
Ingen tegn til innbrudd
eller seksuelle overgrep.
-Leiemord, kanskje?
-Skytteren gjorde godt forarbeid.
Han gjorde kort prosess med hunden.
Hva slags våpen?
Et lavkalibret håndvåpen.
De leter fortsatt etter det.
En så effektiv morder
ville kastet våpenet her.
-Syns du det virker riktig?
-Ingenting virker riktig her.
Det er ikke riktig.
Vi møtes oppe.
-Zoe Luther.
-Hei, skatt. Det er meg.
Vet du hva?
Jeg ble renvasket.
Strålende, John.
Jeg visste du ville bli det, men ...
Jeg er på jobb igjen.
De har savnet meg.
-Hva er i veien?
-Ingenting. Jeg må i et møte.
-Kan vi snakkes senere?
-Ja, jeg syns vi bør ta den praten.
-Jeg må i en middag i kveld.
-Jeg kommer innom etterpå.
Da sier vi det.
Beklager, men jeg må legge på.
-Zo ...
-Hva er det?
Jeg har tatt meg sammen.
Jeg føler meg veldig bra.
-Du skjønner.
-Jeg skjønner.
Velkommen tilbake.
-Til deg.
-Takk.
"Du trenger ikke være gal
for å jobbe her, men det hjelper."
Godt å se deg.
Takk skal dere ha.
De ga deg en merkelig sak
som velkomstgave.
-Du, da?
-Æresdrap.
Au da.
-Hvordan går det med deg?
-Strålende.
Utmerket.
-Miss Luther. Mark North.
-Jeg husker deg.
Har du fortalt ham det?
Zoe, han må få vite det.
Det er galskap å snike seg rundt sånn.
Dere har vært separert i månedsvis,
og han er den eneste som ikke vet det.
Jeg ville ikke si noe til ham
under ... rekonvalesensen.
Nå blir jeg kvalm av det.
Han kommer til å ta sin død av det.
Du kan ikke fortsette å lyve.
Det er slemt.
-Miss Morgan?
-Kall meg Alice.
Hei, Alice. Mitt navn er John Luther.
Jeg leder etterforskningen.
-Du er nok veldig trøtt?
-Ja, det er jeg.
-Jeg har aldri vært så trøtt.
-Det skyldes sjokk.
Det er kroppens reaksjon.
Dette har vært en fryktelig dag.
Du føler deg nok svært alene.
Men tro meg, vi skal gjøre alt
for å finne den som gjorde dette.
Jeg er lei for at jeg må stille
disse spørsmålene. Jeg slår på denne.
Aner du hvem som kunne
ønsket å skade foreldrene dine?
Om du så bare har
dårlig magefølelse i forhold til noen.
Noe du har hørt foreldrene dine si.
Noe som ikke stemte helt.
Nei. Ingenting.
Mamma var en veldig snill ...
En veldig elskverdig kvinne ...
Beklager.
Det er greit.
Hva med faren din?
Han var beundringsverdig.
Saken er den
at denne saken skiller seg ut.
Ingen tegn til ran.
Og ingen åpenbare
-tilgi meg - seksueller motiver.
Min mangeårige erfaring tilsier
at slike forbrytelser ikke er tilfeldige.
Det fins alltid motiv.
Jeg må be deg tenke deg godt om.
På eventuelle problemer
med penger eller i ekteskapet.
Jeg har tenkt og tenkt,
men jeg kommer ikke på noe.
-Sjef.
-Så han er tilbake?
Han er rene nitroglyserinen.
Han ble renvasket etter
en grundig etterforskning.
Ikke minst fordi
vårt eneste vitne ligger i koma.
Og Mia Dalton lever.
Satser du for mye på Luther,
står og faller du med ham.
Da ryker også denne enheten
og min troverdighet.
Har du ikke jobbet for hardt
og for lenge til å risikere det?
Han er en investering.
Hva om Henry Madsen våkner
og forteller hva som skjedde?
Drar Luther oss med ned da?
Vi får ikke håpe det.
Vi tar det en gang til for sikkerhets skyld.
Du så ingenting uvanlig?
Beklager.
Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det.
Det føles som å se det i et teleskop,
men fra feil side.
-Som om det er mange år siden.
-Det kan skje når man opplever stress.
Vi husker ting på ulike måter.
-Beklager, det har vært en lang dag.
-Det er helt greit.
Det er slitsomt
å gjenta ting om og om igjen.
Du må være utslitt.
-Har du lyst på kaffe?
-Det hadde vært godt med te.
Hun gjorde det.
Se på dette.
Beklager. Det har vært en lang dag.
Hun gjespet ikke. Gjesping er smittsomt.
Det er nok at det blir nevnt.
Det skyldes empati. Hun gjorde det.
Hun føler ikke skyld for å være i live.
Det er ganske uvanlig.
-Det kan skyldes medisiner ...
-Men nei.
Vanligvis vil den skyldige få det til
å se ut som selvmord eller ran.
-Men det gjorde ikke hun.
-Hun er stolt.
Hvorfor gi andre æren?
Hun vil ikke ha alibi.
-Hun er en ondskapsfull narsissist.
-Tidslinjen stemmer ikke.
Hun var i butikken
tre minutter før hun ringte.
-Hun hadde ikke tid.
-Fraværet er poenget.
-Hun sier: "Se på meg" .
-Hvor er våpenet?
-Jeg vet ikke.
-Kan du gjenta det?
-Jeg vet ikke hvor det er.
-Hun er ikke typen til det.
Mennesker overrasker alltid.
Te.
Er stolen god å sitte på?
Behagelig?
-Helt fin, takk.
-lblant kapper vi et bein, -
- slik at mistenkte aldri finner
en behagelig sittestilling.
-Er den for varm?
-Nei, det går fint.
Du tok doktorgrad da du var 18.
Astrofysikk?
Spredning av mørk materie.
Mørk materie danner universet,
men det opptrer ikke slik vi forventer.
Nei, men vi kan konkludere med
at det er der ut fra synlig materie.
-Vi vet at det er der.
-Vi kan bare ikke se det.
Ville kollegene dine vunnet
min tillit med denne samtalen?
-Jeg liker å lese.
-Bedre enn bokbrenning.
-Du er jo praktisk talt et geni.
-Bare praktisk talt?
-Du dro til Oxford da du var ...
-13.
Slike vidunderbarn er
liksom verken eller. De er sære.
-Men foreldrene dine var vel ... stolte.
-Veldig.
Det sto om meg i avisen. Bilder av
mamma, pappa og meg. Smilende.
Jeg beviste tangent -1x
da jeg var ni. Da fikk jeg en kjole.
-Jeg kom på nyhetene.
-Hvordan var det som 13-åring?
Klassekameratene var 20? 22?
Ingen venner på din egen alder.
-Ingen kjærester.
-Jeg modnet faktisk tidlig. Seksuelt.
Kjenner du til Ockhams barberkniv?
"Hvis man har to mulige teorier,
er den enkle mest sannsynlig."
Og den eneste vi vet
som var hos foreldrene dine i morges ...
Det var du.
-Hvordan kommer du fram til det?
-Det var ingen tegn til innbrudd.
Fravær av bevis er ikke bevis for fravær.
Jeg tøyer det bare litt.
Skal du spørre om
jeg hatet foreldrene mine?
Gjorde de meg sær? Ja.
Hatet jeg dem? Absolutt.
-Drepte jeg dem? Nei.
-Kan du bevise det?
-En nektelse kan ikke bevises.
-Uskyld er en nektelse.
Bevisbyrden ligger
helt og holdent på deg.
Du må vise hvordan jeg gjorde dette.
-Det klarer jeg vel ikke?
-Du kan jo prøve.
Din atferd er ikke som forventet.
Handlingene dine kan bare
bekreftes av et visst fravær.
-Er det en kompliment?
-Absolutt.
-Prøver du å forlokke meg?
-Så dum er jeg ikke.
Men du kan nyte egen fortreffelighet
så lenge du vil. Folk gjør feil.
-Det skjer ofte.
-Den logikken holder ikke vann.
Hva om du bare tar de som gjør feil?
Det vil forskyve tallene. Ikke sant?
Ja. Men kriminelle er ikke
så smarte som de tror.
Det må bli monotont.
For en som er så strålende som du er.
-lan, tar jeg feil?
-Nei.
-Vi må kunne sikte henne for noe.
-For å være rar?
-For at hun drepte dem.
-Vi har ikke noe motiv.
-Hun hatet foreldrene.
-Vi har verken bevis eller vitner.
-Hun tenner på at vi vet det.
-Så bevis det. Finn våpenet.
l mellomtiden lar vi henne dra.
Takk for hjelpen.
Du kan gå nå, Miss Morgan.
Det var hyggelig å prate med deg.
Du er veldig interessant.
Oi! Lekker kjole!
-Nettopp kommet fra middag?
-Stig på.
-Hva er det?
-Du ser trøtt ut.
Nei da, det går bra. Hva er i veien?
John, jeg vet hva du vil snakke om.
Du må vite at jeg har møtt noen.
-Hva behager?
-Jeg har møtt noen.
-Hva mener du? Hvem?
-Noen.
-Hva mener du, Zoe? Når?
-For en stund siden.
-Hvem er det?
-Det har ikke noe å si.
Ligger du med ham?
Nei, nei, nei!
Nei, Zoe! Nei!
Hvorfor gjorde du det?
Hvorfor, Zoe? Hvorfor?
-Dra hjem, John.
-Dette er hjemmet mitt.
Nei.
-Zoe ringte.
-Vær så god.
Har du tenkt å si noe?
-Vil du at jeg skal si noe?
-Nei.
Hvorfor skal jeg si noe, da?
Henry Madsen:
Seriemorder arrestert av John Luther
... landets verste pedofile ...
Madsen våkner kanskje aldri
Etterforsker suspendert
Menneskerettighetsadvokat
-Hvor skal du?
-Har du hatt en sang på hjernen?
T'Pau. "China in your hand" .
Den var dypt merkelig.
Jeg har tenkt litt.
Hun er narsissist.
Hun trenger anerkjennelse.
Hvordan kan hun tie om
det mest perfekte hun har gjort?
-Ikke tenk på Alice Morgan nå.
-Hva syns du jeg bør tenke på?
-Kona mi? Henry Madsen?
-Vanlige ting. Frokost.
Alices verden er full av folk
som har ydmyket og skuffet henne.
De fortjener sin straff. Hun slapp
unna én gang, og nå venter neste offer.
-Jeg må stoppe henne.
-Bygg opp saken.
Det fins ingen sak.
Hun etterlot seg ingenting.
Hun vil imponere folk generelt,
men særlig meg.
Jeg skal gi henne det hun vil ha,
ta det fra henne og få henne sint.
Så blir hun uforsiktig.
-Ta det med ro.
-Jeg ringer deg.
-De brente hunden min.
-Det er vanlig prosedyre.
Han var bare en hund.
Det virker i overkant ubarmhjertig.
-Det var ubarmhjertig å skyte hunden.
-Du ser sliten ut.
Vil du bli med inn?
-Blir vi avlyttet?
-Har det noe å si?
-Vi blir ikke det.
-Så du er ikke her for å avhøre meg?
Nei.
Løgner.
Dette er et svart hull.
Det suger inn og knuser materie.
Jeg syntes det var ren ondskap.
Noe som drar deg inn ...
-Knuser deg til ingenting.
-Jeg elsker å snakke om ingenting.
-Det er det eneste jeg kan noe om.
-Tror du ikke på ondskap?
Det må jeg. Jeg har sett det.
-Henry Madsen.
-Henry, og andre som ham.
-Meg?
-Muligens.
Hva skjer med ekteskapet ditt?
Du hadde ring sist, men den er borte.
Er noen andre inne i bildet?
Er han kjekk?
-Hvis man liker den slags.
-Er det sårt?
Du forstår ikke kjærlighet.
Du kan se det hos andre, -
- men du vil aldri forstå kjærlighet.
Kom du hit i håp om sex?
Nei.
Du aner ikke hvor mange menn som
gjør det. Vet de hvor enfoldige de er?
Hvorfor kom du?
Jeg vet at du beholdt våpenet,
og jeg skal finne det.
Hvorfor skulle jeg gjøre det?
Det stemmer ikke.
-Det er ikke noe våpen.
-Det var irrasjonelt å beholde våpenet.
Du gjorde det fordi du måtte.
Og den tvangstanken gjør deg svak -
- på måter du ikke kan forstå.
Den gjør at du vil bli tatt.
-Du blir felt, Alice.
-Truer du meg? Det er ikke lurt.
Hvorfor ikke?
For da blir jeg såret og sint.
Jeg lurer på hvorfor kona di
sendte deg på dør, John?
Hvorfor gjorde hun det?
Var det fordi du skinner så klart?
-Jeg skal ta deg.
-Ikke hvis jeg tar deg først.
-God morgen. Ut med dere. Raus!
-John!
Bare glem å ringe vekterne.
Ring politiet.
-Han tuller. Dette er min mann John.
-Nemlig!
Du kan koste meg jobben. Folk her
kjenner deg ikke. De blir skremt.
-De tror du kan finne på noe.
-Er du flau over meg?
-Akkurat nå? Absolutt.
-Er dét problemet?
-Nei!
-Er jeg kjedelig?
-Jeg syns ikke det.
-Du er det stikk motsatte.
-Hva med ham?
-Han heter Mark.
Finner kvinner plutselig ut
at de liker kjedelige menn?
-Han er ikke kjedelig.
-Er sexen god?
-Det handler ikke om sex.
-Det handler alltid om sex.
Tanken på dere
går rundt i hodet mitt som et tog.
Problemet er at toget aldri stopper!
Du skremte meg i går.
Du vet at jeg aldri ville skadet deg.
-Hva gjør du her?
-Jeg lurer på om -
- du kanskje vil bli med hjem
og være gift med meg?
Enkelte menn kjøper blomster.
Dette er karriereødeleggende.
-Neste gang tar du blomster.
-Neste gang?
Du vet hva jeg mener.
-Jeg må bare vite hvorfor.
-Alt trenger ikke å ha motiv.
-Iblant skjer bare ting.
-Det er en grunn til alt.
Hvordan havnet vi her?
Plutselig var jeg flere lysår unna, -
- og jeg vet at jeg har reist,
for jeg er helt svimmel.
Det må du svare på. Hvordan
tror du vi havnet her? Hva skjedde?
Greit. Du er grunnen.
-Du dro.
-Jeg er jo her nå. Se på meg!
Bare delvis. Du bryr deg
mer om døde enn om levende.
Mange år omgitt av ondskap.
Jakten på Henry Madsen.
Alle månedene etter.
Du var ... borte.
-Du kom ikke tilbake. Ikke min John.
-Og så han!
-Når han er hos meg, er han min.
-Er det alt som skal til?
Elsker du ham?
Ja.
Jeg er lei for det.
Hva med meg?
Alltid. Men ikke på den måten.
Ikke nå lenger.
Jeg vet at det er vondt,
men du må akseptere det, John.
-Hvis du elsker meg, må du det.
-Jeg vet ikke hvordan jeg kan det.
Kan du åpne døra, sir?
Jeg er politimann.
Jeg er politimann.
-Hvordan fant du meg?
-Reed foreslo det.
-Noe nytt om drapsvåpenet?
-Vi leter fortsatt.
Kulene var 9 mm Parabellum,
lagd for kompaktvåpen.
Drit i det.
Herregud, altså.
Ikke se på meg.
Mannen din forgrep seg på meg.
Han befølte meg.
Han skadet meg pga. deg. Forstår du?
Han sa du var død. Alvorlig forbrent.
Ansiktet og huden din var borte.
Du hadde blitt bortført
av en syk mann.
Han holdt deg i live i mange dager.
Han brukte kniver.
Blåselampe. Han beholdt
deler av deg som suvenirer.
Jeg er redd
noen kanskje vil skade deg slik.
Ikke gjør det!
Ikke snu deg.
Avdelingssjef John Luther.
Zoe? Hva er i veien?
Helvete heller!
-Vi burde holdt på henne.
-Vi kunne ikke.
Du kan ikke bevise at det var henne.
Zoe så ikke ansiktet. Ingen vitner.
Jeg er Alice Morgans neste prosjekt.
Jeg fornærmet henne.
Vet du hva hun kan finne på?
Mot meg? Mot Zoe?
Jeg vet hva du sier hun kan finne på.
Vi kan ikke bevise noe.
Du kan ikke holde folk for noe som ikke
er gjort ennå, men det hadde vært fint.
-Hva gjør jeg for å stoppe henne?
-Gjør det riktig.
Takk skal du ha, kamerat.
Det er bare en pistol.
En Glock 26. Et kompakt våpen.
Veier under 450 gram. Fjær og løp
i karbonstål, resten i polymer.
Polymer? La meg se på den.
-Polymer. Plast.
-Ja, den er lett.
Plast smelter.
Hvorfor tenker jeg på det?
Selvsagt!
"Bank, bank?"
Glem det. Hva er dette?
Foreldrene fikk én kule hver i hodet.
Pang. Pang.
-Hvorfor bruke fire skudd på hunden?
-Hunder biter.
-Hvorfor så voldsomt?
-Ikke vet jeg.
Fire kuler gjør dødsårsaken opplagt.
Hun fikk adgang til fordøyelseskanalen.
Hun demonterte pistolen og stappet
delene ned i magen på hunden.
-Så ble hunden kremert. Det brenner.
-Det tviler jeg ikke på.
-Den smelter.
-Det holder nå, John.
-Det holder ikke vann.
-Pistolen var i hunden!
Lov om politi og bevismateriale:
"Ransakelsesordre kan gis" -
- "dersom det trolig fins bevis på stedet."
"Pistolen var i hunden" holder ikke
til å få ransakelsesordre.
Den er der inne. På peishylla.
Vi kan ikke bevise at Alice Morgan skjøt.
-Vi må bevise at hun holdt våpenet.
-Hun etterlater ikke bevis.
-Det gjør deg rasende, ikke sant?
-Hun drepte foreldrene og går fri.
Hun truet Zoe. Zoe, som var
hos barna dine da faren din døde.
Ta den jævla hurpa, da.
Ro ned og finn en ny innfallsvinkel.
Hun har ikke etterlatt oss noe!
Vil du bevise at hun er skyldig,
eller at du har rett?
-John!
-Hva er adressen til kona di?
Jeg skal holde øye med henne.
Du tar deg av Alice Morgan.
Jeg sa jo at våpenet var i hunden.
Fordi hun trenger det.
Alice.
-Den der tilhører meg.
-Hei, Alice.
Vet du hvorfor våpendelene i urnen
aldri kan brukes mot meg?
Kremasjonen fjernet enhver bevisverdi.
Det er veldig varmt i den ovnen.
Dessuten kan du ikke bevise
at jeg kjente til våpenet. Eller tok i det.
Det mest utrolige er at du brøt deg inn
og stjal urnen. Det koster deg jobben.
-Godt gjort.
-Jeg vet det. Denne urnen er ikke bevis.
Du trenger den for å huske hvem du er.
Derfor fulgte du etter meg.
-Jeg kjenner deg. Jeg ser deg.
-Tror du jeg er så svak?
-Da kjenner du meg slett ikke.
-Nei vel.
Nei, ikke gjør det!
-Hold deg langt unna Zoe.
-Gjorde du dette mot Henry Madsen?
Sett i gang. Kyss meg. Drep meg.
Gjør noe.
Nå skal du høre.
Du skal holde deg unna kona mi, -
- ellers arresterer jeg
en annen for drapet.
Du blir glemt innen han er dømt.
Gåten Alice Morgan forsvinner.
Ingen vil lure på hvordan du klarte det.
Jeg planter bevis.
Bryter du loven for å beskytte en kvinne
som behandler deg som søppel?
Uten å nøle.
Og du tor jeg er monsteret her?
Kjærlighet skal liksom opphøye oss.
Hvordan kan det være kjærlighet
hvis det gjør deg ensom og korrupt?
Svar på spørsmålet.
Ikke snu ryggen til meg!
-Du kan dra hjem, Justin. Det går bra.
-Er du sikker?
Jeg er veldig sikker. Bare dra.
Zo?
Han drar snart. La ham dra.
Nei, jeg lar ham ikke gjøre dette.
Jeg vil nødig gjøre dette.
Eksmannen min er ...
Zo! Zoe!
-Mark, ikke sant?
-John, du må dra. Vi har ringt politiet.
-Hva vil du?
-Jeg vil snakke med Zoe.
-Ikke i dag. Du må dra.
-Jeg forstår det.
-Jeg må snakke med henne.
-Bare gi henne litt tid.
Bare to ord!
Jeg vil bare ha et par ord med deg.
-Du må dra.
-Jeg orker ikke høre på deg.
La henne være.
Ro ned!
Jeg skal snakke med henne, ikke deg!
La meg være. Jeg er politi.
Jeg har høyere rang, så stikk!
Jeg vil bare snakke med kona mi.
-Vent! Vær så snill.
-Jeg vil bare snakke med deg.
Jeg vil ikke ha alt dette andre.
Du må gjøre det du føler er riktig.
Jeg aksepterer det.
Jeg skal respektere det.
Jeg elsker deg fortsatt.
-Jeg er lei for det.
-Du trenger ikke si unnskyld.
Ikke vær lei deg.
Jeg er lei meg.
Greit.
Går det bra?
Kjør meg bort.
-Hallo, John.
-Du er veldig, veldig smart.
Men du tar feil.
Det fins kjærlighet, så du taper.
-Kan jeg hjelpe deg med noe, frøken?
-Nei. Takk.
Dyktige politifolk blir skutt
på åpen gate. Søk dekning!
Han dreper til noen stopper ham.
Hvordan syns du jeg klarer meg?
Jeg skal sende guttene mine etter deg.
-Ikke dra til Kings Hill Estate alene.
-Negativt.
Norske tekster: Jørn-Are Haugli Johansen
Resync: Xenzai
www.subscene.com