Tip:
Highlight text to annotate it
X
The Adventures of Huckleberry Finn
Kapittel VII.
"GIT opp!
Hva du 'bout? "
Jeg åpnet øynene og så seg rundt, prøver
å få ut hvor jeg var.
Det var etter sø-up, og jeg hadde vært god
sov.
Pap stod over meg ser sur og
syke, også.
Han sier:
"Hva gjør du med denne pistolen?"
Jeg dømte han ikke vet noe om hva
han hadde gjort, så jeg sier:
"Noen prøvde å komme inn, så jeg ble liggende
for ham. "
"Hvorfor gjorde du ikke roust meg ut?"
"Vel, prøvde jeg å, men jeg kunne ikke, jeg
kunne ikke rikke deg. "
"Vel, greit.
Ikke stå der palavering hele dagen, men
ut med deg og se om finnes det en fisk på
linjene til frokost.
Jeg skal være med i et minutt. "
Han låste opp døra, og jeg ryddet ut opp
elva-bank.
Jeg la merke til noen biter av lemmer og slikt
ting flyter nedover, og et dryss av
bark, så jeg visste at elva hadde begynt å
stige.
Jeg regnet jeg ville ha gode tider nå om
Jeg var over på byen.
I juni stiger pleide å være alltid flaks for
meg, for så snart som stiger begynner
her kommer cordwood flytende ned, og
biter av log flåter - noen ganger et dusin logger
sammen, så alt du trenger å gjøre er å fange
dem og selge dem til tre-meter og
sagbruket.
Jeg gikk sammen opp i banken med ett øye
for PAP og t'other de ut for hva
økningen kan hente langs.
Vel, alt på en gang her kommer en kano, bare
en skjønnhet, også, omtrent tretten eller fjorten
fot lang, rir høyt som en and.
Jeg skjøt med hodet først ut av banken som en
frosk, klær og alle på, og slo ut
for kanoen.
Jeg bare ventet det skulle være noen legging
ned i det, fordi folk ofte gjort det
å lure folk, og da en kar hadde trukket en
sjekte ut mest til det de ville reise opp og
ler av ham.
Men det warn't så denne gangen.
Det var en drivende kano sikker nok, og jeg
clumb i og padlet henne i land.
Tror jeg, vil den gamle mannen være glad når han
ser dette - hun er verdt ti dollar.
Men da jeg kom til land pap var ikke i sikte
ennå, og som jeg var å kjøre henne inn i en liten
bekken som et gjel, alt hang over med
vinranker og piletrær, slo jeg en idé:
Jeg dømte jeg skulle skjule hennes gode, og deretter,
'Stedet for å ta til skogen når jeg kjører
off, vil jeg gå ned i elva om lag femti mil
og leir på ett sted for godt, og ikke
har en slik røff tid tramper til fots.
Det var ganske nær shanty, og jeg
syntes jeg hørte den gamle mannen som kommer alle
gang, men jeg fikk henne gjemte, og da jeg ut og
kikket rundt en haug med vidjer, og det
var den gamle mannen nedover stien et stykke bare
tegne en perle på en fugl med børsa si.
Så han ikke hadde sett noe.
Da han fikk sammen var jeg hard på det å ta
opp en "trav" linje.
Han misbrukte meg litt for å være så treg;
men jeg fortalte ham at jeg falt i elven, og
det var det som gjorde meg så lenge.
Jeg visste han ville se jeg var våt, og deretter
Han ville bli stille spørsmål.
Vi fikk fem steinbit av linjene og gikk
hjem.
Mens vi permitterte etter frokost å sove
opp, både av oss å være om lag gikk ut, fikk jeg
å tenke at hvis jeg kunne fikse opp noen måte
å holde PAP og enken fra å prøve å
følg meg, ville det være en certainer ting
enn tillitsfullt til flaks for å komme langt nok ut
før de savnet meg, du ser, alle typer
ting kan skje.
Vel, det gjorde jeg ikke se noen måte en stund, men
av og med pap reist opp et minutt å drikke
et annet fat med vann, og han sier:
"En annen gang en mann kommer a-prowling runde
Her roust meg ut, hører du?
Den mannen warn't her for ikke bra.
I'da skjøt ham.
Neste gang du roust meg ut, hører du? "
Da han falt ned og gikk for å sove
igjen, men det han hadde sagt gi meg
selve ideen jeg ønsket.
Jeg sier til meg selv, kan jeg fikse det nå så
ingen vil ikke tenke på etter meg.
Om tolv svingte vi ut og gikk
langs opp i banken.
Elva kom opp ganske fort, og
masse rekved går av på vei oppover.
Etter hvert kommer langs en del av en logg flåte -
ni logger raskt sammen.
Vi gikk ut med sjekte og slept den
i land.
Så spiste vi middag.
Noen men pap ville en ventet og sett
dag gjennom, slik som å fange flere ting, men
at warn't PAP stil.
Ni logger var nok til én gang, han må
skubbe rett over til byen og selge.
Så han låste meg inn og tok sjekte, og
startet tauing flåten om lag halv
tre.
Jeg dømte han ikke ville komme tilbake den kvelden.
Jeg ventet til jeg regnet med at han hadde fått en god
start, så jeg ut med så min, og gikk til
arbeid på loggen igjen.
Før han ble t'other side av elva jeg
var ute av hullet, ham og hans flåte var
bare en prikk på vannet bort off hitt.
Jeg tok sekken med mais mel og tok det til
hvor kanoen var skjult, og dyttet
lianer og grener fra hverandre og sette den i;
så jeg gjort det samme med den siden av
bacon, så whiskyen-kannen.
Jeg tok alle kaffe og sukker var det,
og all ammunisjonen, jeg tok vatt;
Jeg tok bøtta og gresskaret, jeg tok en
fossekallen og tinn cup, og min gamle så og
to tepper, og skillet og
kaffe-potten.
Jeg tok fiske-linjer og kamper og andre
ting - alt som var verdt ett øre.
Jeg renset ut stedet.
Jeg ønsket en øks, men det var ikke noe, bare
den ene ut på woodpile, og jeg visste
hvorfor jeg skulle forlate det.
Jeg hentet ut pistolen, og nå var jeg ferdig.
Jeg hadde hadde på bakken en god del gjennomgang
ut av hullet og dra ut så mange
ting.
Så jeg fast at så godt som jeg kunne fra
utsiden av spredning støv på stedet,
som dekket opp jevnhet og
sagflis.
Da jeg fast stykke logge deg inn i sine
plass, og sette to steiner under den og en
mot det å holde den der, for det var
bøyd opp på det stedet og visste ikke helt
touch bakken.
Hvis du sto fire eller fem fot bort og
visste det ikke var saget, ville du ikke
aldri merke til det, og dessuten var dette den
baksiden av hytta, og det warn't sannsynlig
noen ville gå tull der.
Det hele var gress klart til kano, så jeg
hadde ikke latt et spor.
Jeg fulgte rundt for å se.
Jeg stod på bredden og så ut over
elva.
Alle trygge.
Så jeg tok pistolen og gikk opp et stykke inn
skogen, og var på jakt rundt for noen
fugler når jeg ser en vill gris, svin snart gikk
vill i dem bunner etter at de hadde fått
vekk fra prærien gårdene.
Jeg skjøt denne karen og tok ham inn i leiren.
Jeg tok øksen og knuste i døren.
Jeg slo den og hacket den store a-
gjør det.
Jeg hentet grisen i, og tok ham tilbake
nesten til bordet og hacket inn i hans
halsen med øks, og la ham ned på
bakken å blø, sier jeg bakken fordi
det var grunnen - hardt pakket, og ingen brett.
Vel, neste jeg tok en gammel sekk og legger mye
store steiner i det - alt jeg kunne dra - og jeg
startet den fra grisen, og dro den til
døren og gjennom skogen ned til
elva og dumpet den i, og ned den senket,
ute av syne.
Du kunne lett se at noe hadde blitt
dratt over bakken.
Jeg ønsket Tom Sawyer var der, jeg visste
han ville ta en interesse for denne typen
business, og kaste i fancy berører.
Ingen kunne spre seg som Tom Sawyer
i noe slikt som det.
Vel, sist jeg trakk ut noen av håret mitt,
og fullblods øksen gode, og stakk den på
baksiden, og slengte øksa i
hjørne.
Da jeg tok opp grisen og holdt ham til min
bryst med jakken min (så han ikke kunne dryppe)
før jeg fikk et godt stykke nedenfor huset og
deretter dumpet ham i elven.
Nå har jeg tenkt på noe annet.
Så jeg gikk og fikk posen av mel og mine
gamle så ut av kanoen, og hentet dem
til huset.
Jeg tok vesken til der den pleide å stå,
og dratt et hull i bunnen av det med
sagen, for det warn't ingen kniver og
gafler på plass - PAP gjort alt
med sin lås-kniv om matlaging.
Da jeg bar sekken om hundre
meter over gresset og gjennom
piletrær øst for huset, til en grunne
innsjø som var fem kilometer bred og full av
løper - og ender også, kan du si, i
sesongen.
Det var en Slough eller en bekk som fører ut
av den på den andre siden som gikk miles
bort, jeg vet ikke hvor, men det gikk ikke
til elva.
Måltidet sifted ut og laget en liten spor
hele veien til sjøen.
Jeg droppet pap's brynet der også, slik som
å se ut som det hadde blitt gjort ved et uhell.
Så jeg bundet opp rippe i måltidet sekken
med en streng, så det ikke skulle lekke noe mer,
og tok den og min så å kanoen igjen.
Det var om mørkt nå, så jeg droppet
kano nedover elven under noen vidjer
som hang over banken, og ventet på
månen å stige.
Jeg gjort fast til et piletre, så jeg tok en bit
å spise, og etter hvert lagt ned i
kano å røyke en pipe og legge ut en plan.
Jeg sier til meg selv, vil de følge sporet
av at sackful av bergarter til land og
Deretter drar elva for meg.
Og de vil følge at måltidet sporet til
innsjø og gå surfer nedover bekken som
fører ut av det å finne ranerne som
drepte meg og tok ting.
De vil aldri jakte elva for noe
men min døde kadaver.
De vil snart bli lei av det, og vil ikke
bry ikke mer om meg.
Greit, jeg kan stoppe hvor jeg vil.
Jackson's Island er godt nok for meg, jeg
vet at øya ganske godt, og ingen
noen gang kommer dit.
Og så kan jeg padler over til byen netter,
og lusket rundt og plukke opp ting jeg vil.
Jackson's Island er stedet.
Jeg var ganske sliten, og det første jeg
visste jeg sov.
Da jeg våknet jeg ikke visste hvor jeg var
for ett minutt.
Jeg satt opp og kikket rundt, litt
redd.
Da jeg husket.
Elva så miles og miles tvers.
Månen var så klare jeg kunne en regnet
driften loggene som gikk a-gli langs,
svart og stille, hundrevis av meter ut fra
shore.
Alt var død stille, og det så
sent, og luktet sent.
Du vet hva jeg mener - jeg vet ikke
ord å sette det i.
Jeg tok en god gap og en strekk, og var
bare tenkt å unhitch og starte når jeg
hørte en lyd borte over vannet.
Jeg lyttet.
Ganske snart Jeg gjorde det ut.
Det var kjedelig at slag av en vanlig lyd
som kommer fra årer arbeider i keipar
når det er et fortsatt natt.
Jeg kikket ut gjennom piletre grenene,
og der var det - en sjekte, borte over
vann.
Jeg kunne ikke fortelle hvor mange var i den.
Det holdt en fremadstormende, og når det var à jour
av meg ser jeg det warn't, men en mann i den.
Tror's jeg, kanskje det er pap, selv om jeg warn't
venter ham.
Han falt under meg med den nåværende, og
av og med han kom en-svingende opp land i
den enkle vannet, og han gikk så nærme jeg
kunne en nådd ut pistolen og rørte
ham.
Vel, det var pap, sikkert nok - og edru,
også, forresten la han årene.
Jeg mistet ikke noe tid.
Den neste minuttet jeg var a-spinning ned
stream myk, men rask i skyggen av
bank.
Jeg laget to mil og en halv, og så slo
ut en fjerdedel av en kilometer eller mer mot
midt i elva, fordi ganske snart jeg
ville være forbi fergeleiet, og
folk kan se meg og hagl meg.
Jeg fikk ut blant drivved, og deretter
lagt ned i bunnen av kanoen og
la henne flyte.
Jeg la der, og hadde en god hvil og en
røyk ut av pipen, ser bort i
himmelen, ikke en sky på den.
Himmelen ser aldri så dypt når du legger
ned på ryggen i hjemmebrent, jeg har aldri
visste det før.
Og hvor langt en kropp kan høre på vannet
slike netter!
Jeg hørte folk snakke på fergen
landing.
Jeg hørte hva de sa, også - hvert ord
det.
En mann sa det var få mot
lange dager og korte netter nå.
T'other sa DENNE warn't en av de
korte, regnet han - og så de
lo, og han sa det igjen, og
de lo igjen, da de våknet
en annen kar og fortalte ham, og lo,
men han ikke lo, han dratt ut
noe rask, og sa la ham alene.
Den første fyren sa han etterfulgt å fortelle det
til sin gamle kvinnen - hun ville synes det var
ganske bra, men han sa at warn't
ingenting til noen ting han hadde sagt i sin
gang.
Jeg hørte en mann si det var nesten tre
o'clock, og han håpet dagslys ville ikke
vente mer enn ca en uke lenger.
Etter at talen kom lenger og lenger
bort, og jeg ikke kunne få ut ordene noen
mer, men jeg kunne høre mumle, og nå
og deretter en latter, også, men det virket lenge
stykke utenfor.
Jeg var borte under fergen nå.
Jeg stod opp, og det var Jackson's Island,
om lag to mil og en halv nedstrøms,
tunge tømret og stå opp av
midt i elva, store og mørke og
solid, som en damper uten lys.
Det warn't noen tegn til baren på
hodet - det var alt under vann nå.
Det tok ikke meg lang tid å komme dit.
Jeg skjøt forbi hodet på et ripping rente, vil
Strømmen var så rask, og så fikk jeg inn
de døde vannet og landet på siden
mot Illinois land.
Jeg kjører kanoen i en dyp bulk i
banken som jeg visste om, jeg måtte grad den
Grener å komme i, og da jeg gjorde
raske ingen kunne en sett kanoen fra
utenfor.
Jeg gikk opp og satt ned på en stokk i hodet
av øya, og så ut på den store
elva og den svarte drivved og bort over
til byen, tre kilometer unna, der det
var tre eller fire lys blinkende.
En kjempestor stor trelast-flåten var om en
kilometer opp strømmen, kommer sammen ned, med en
lanterne i midten av den.
Jeg så den komme snikende ned, og når
det var mest oppdatert på hvor jeg sto jeg
hørte en mann si: "Stern årer, der! heave
hodet for å stabboard! "
Jeg hørte at like ren som om mannen
var ved min side.
Det var litt grått på himmelen nå, så
Jeg gikk inn i skogen, og er fastsatt for
en lur før frokost.
cc prosa ccprose lydbok lyd bok klassisk litteratur teksting teksting film ESL synkronisert tekst fullføre hele full gratis