Tip:
Highlight text to annotate it
X
Kapteinens loggbok,
stjernedato 41 601 ,3.
Vi drar gjennom Zed Lapis-sektoren-
-der vi skal møte Shuttlecraft 1 3,-
-som bærer Deanna Troi, som vender
tilbake fra en konferanse.
Ettersom maskinrommet holder
på med forebyggende vedlikehold,-
-på våre dilitiumkrystaller-
-kjører vi for øyeblikket på impulskraft.
Rutineundersøkelsen viser ingen
hindringer eller farkoster-
-innenfor en strekning på 3 lysår.
Bekreftet.
Kampsportstevnet er om tre dager.
Er du forberedt?
Det vil jeg være hvis du
møter meg på holodekket senere.
Jeg trenger din hjelp med
Mishiyama-grepet.
Hvis det fungerer på deg kan jeg
bruke det på hvem som helst.
En legitim antakelse.
Hvem er din første motstander?
Vitenskapsoffiser Swenson.
Ham beseirer du enkelt.
Jeg er mer bekymret for
løytnant Minerlys kickboksing.
Du er favoritten på skipet.
Satser dere penger på meg?
En sikker sak.
Kaptein, anslått møte med skyttelen-
-er om en time og ti minutter.
-Takk, løytnant.
-Ja, sir.
Det vil kjennes bra å ha
Rådgiver Troi tilbake-
-eller hva, Number One?
Det vil det.
Sir, jeg får en
nødsending fra skyttelen.
På hovedskjermen.
Jeg kan ikke, sir. Vi får bare audio.
-Åpne frekvensen.
-Ja, sir.
-Det får'n si.
-Positionsrapport.
Sir, systemene ombord har krasjet.
Dere må fortelle hvorjeg er.
Jeg leser dine koordinater på
370,236. Bekreft.
Jeg kan ikke bekrefte.
Mine paneler fungerer ikke.
Løytnant Prieto,
føler Rådgiver Troi seg bra?
Ja, sir. Bare litt rystet.
Vi blir dyttet rundt.
Taper mer kraft.
Min flykontroll-pc-er gåen.
Maskinrommet.
Kapteinløytnant Leland T.
Lynch her, sir.
Hvor lang tid tar det før vi
kan oppnå warp-kraft?
Kaptein, jeg holder på å avlysere
dilitiumkrystallene.
Vi har et nødstilfelle.
Vi trenger warpdrift.
-Hvor lenge?
-20 minutter, kanskje mer.
-Det har vi ikke, mr Lynch.
-Jeg justerer dem for hånd.
-Uansett hva som må til.
-Ja, sir.
Skyttel, dette er Enterprise.
Deres koordinater leser 237,1 01 .
Ben, dere er farlig nær en planet.
Jeg kan se den.
Planeten er Vagra ll, sir.
I Zed Lapis-sektoren. Ubebodd.
Løytnant, rapporter.
Dette er Rådgiver Troi.
Jeg videresender. Piloten er opptatt.
Vi har mistet det meste
av vår impulskraft.
Maskinrom, statusrapport.
Jobber på det, kaptein. Tre minutter.
Men det er ingen garanti.
Kaptein, vi har ingen kontroll. Vi er
fanget i planetens gravitet.
Verdensrommet, den siste grense.
Dette er stjernekrysseren
Enterprises reiser.
Dets fortløpende oppdrag:
Å utforske ukjente, nye verdener-
-å oppsøke nytt liv og
nye sivilisasjoner-
-å dristig ferdes dit
ingen tidligere har vært.
Kapteinens loggbok, tillegg. Vi har
mistet all kontakt med Shuttlecraft 1 3,-
-og kan bare anta at de har
styrtet på Vagra II.
lmens prøver maskinrommet å få
oss tilbake på warpkraft.
Glem den siste kontrollen.
-Sett igang startsekvens.
-Påbegynner sjekkliste.
Nei, vi går direkte til start.
Den prosedyren anbefales ikke.
Forstått. Nå!
Lad materia-antimaterie-
innsprutningspumper.
-Sett andelen til 25-til-1 .
-Andelen satt.
Motorkjernen, injiser reaktant.
Leland T. Lynch her, kaptein.
Vi har nå minimal warpdrift.
Kursen satt for Vagra Il, sir.
-Warp åtte.
-Jeg sa minimal warpdrift, kaptein.
Du hørte ordren, mr Lynch.
-Gjør det.
-Ja, sir.
Vi nærmer oss Vagra lI,
kapteinløytnant.
Merkelig, sir.
Det kommer ingen nødsignal fra
skyttelen enn så lenge.
Hva er dette for sted, mr Data?
Det finnes knapt noen
informasjoner i datamaskinen,-
-bortsett fra at den eksisterer.
Våre sensorer viser ingen tegn til
liv, knapt noen vegetasjon.
-Atmosfære?
-Minimale for våre behov, sir.
-Standard omløpsbane.
-Ja, sir. Standard omløpsbane.
-Jeg har funnet skyttelen.
-Livstegn?
Ikke ennå, sir. Søker fortsatt.
Den synes å være begravd under
mye vrakgods.
Kanskje jeg har noe, sir.
Svake livstegn. Veldig svake.
-Hvor mange?
-Det kan jeg ikke se herifra.
-Data, kan vi stråle opp de skadde?
-Nei, sir.
Våre sensorer trenger ikke
igjennom hva restene nå er.
-Det er veldig uvanlig.
-Ja, sir. Jeg kan ikke forklare det.
Number One, forbered ditt team.
Øyeblikkelig. Data, Yar.
Dr Crusher,
har du holdt styr på dette?
Ja. Jeg møter teamet i
Transportrom 4.
Kom nå. Livstegnene er svake.
-Hva er dette?
-Aner ikke.
Vi går rundt, bare for å være sikre.
Vi prøver den andre veien.
Enterprise, dette er Riker.
Vi har et problem.
Hva slags problem, Number One?
Jeg vet ikke ennå. En slags
oljeflekk blokkerer vår vei.
Vi holder deg informert.
-Hold en åpen frekvens.
-Ja, sir.
Analyse, mr Data.
Ufullstendig, sir.
Jeg kan ikke si hva det er,
men jeg kan si hva det ikke er.
Forklar.
Det finnes ingen beviser på nerve-
eller blodsirkulasjonssystem.
Ingen interne organ.
Ukjent cellestruktur.
Den har ingen proteiner
som vi kjenner til.
Den er smalere her.
Vi kan krysse den.
Hvordan beveger den seg, Data?
Jeg vet ikke, sir.
Den virker ikke ha et skjelett,
eller muskler.
Hva får den til å bevege seg, da?
Den virker følge etter oss, sir.
Ingen tegn på intelligens.
Ingen hjerne som vi kjenner til,
men bevis på tanker, mr Data?
Utilstrekkelig informasjon, sir.
Er det en livsform, Data?
Atter, utilstrekkelig informasjon, sir.
Gi oss en teori.
Det er mulig.
Veldig bra, tinnmann.
Hva er det, Number One?
Hva ser dere?
Trøbbel.
Kapteinens loggbok, tillegg.
Mens på et oppdrag for å redde
overlevende fra en uforklarlig krasj-
-fant feltteamet en
merkelig skapning-
-som virker kunne
anta ulike former-
-inkludert en som ligner en humanoid.
Ta det rolig, Number One. La oss
finne ut hva vi har med å gjøre.
Enig, kaptein.
Number One, jeg tror ikke
at stedet der de krasjet-
-og at skapningen befinner seg
i nærheten er et sammentreff.
Jeg er kommandørkaptein
William Riker på USS Enterprise.
Jeg er Armus. Hvorfor er dere her?
Vi mener ikke noe vondt.
Vi har skadd besetning i skyttelen.
Vi må hente dem.
Får vi slippe forbi?
Dere har ikke gitt meg en
tilstrekkelig god grunn.
Å bevare livet.
Alt liv er viktig for oss.
Hvorfor?
Vi synes at alt i universet
har en rett til å eksistere.
En interessant mening
som jeg ikke deler.
Dere kan dra nå, hvis dere ønsker.
Vi drar ikke uten vår besetning.
-Jeg advarer deg...
-Det holder.
Vi har folk som trenger hjelp.
Vi skal ikke skade deg,
men vi må hjelpe dem.
Number One?
Skapningen angrep oss.
Løytnant Yar er nede.
-Den virker fø på vår faserenergi.
-Vi hadde ingen effekt på den.
Hvordan har løytnant Yar det?
-Dr Crusher, rapporter.
-Hun er død.
Transportrommet,
få dem opp, nå!
Hun må til sjukestua nå.
Gå til gul beredskap, løytnant Worf.
Jeg er i sjukestua.
Ja, sir.
-Status, doktor?
-Uforandret.
-Kan du få henne tilbake?
-Vi får se. Nervestimulator.
-Nervestimulator innstilt.
-Sammenkoble tilstrømninger.
-Sett følsomhetsfaktor til 4,4.
-Oppfattet.
Overvåker 2,3 og 1 ,8.
Ja, du klarte det.
Nei. Det finnes ingen
selvstendig hjernefunksjon.
-Tilstrømninger er i gang.
-Hun svarer ikke, doktor.
Hennes synaptiske
nettverk brytes ned.
Injiser Norep.
Nevronene begynner å depolariseres.
Vi kjører på direkte
retikulær stimulering.
-Direkte?
-Gjør det.
Øk til 70 mikrovolt.
85 mikrovolt.
Igjen.
90.
Igjen.
Hun er borte.
Borte?
Det var for mye synaptisk skade.
Den saken sugde livet ut av henne.
Det er ikke noe jeg kan gjøre.
Vennene dine har forlatt deg.
De kommer ikke tilbake.
Du tar feil.
Jeg drepte den ene av dem.
Ja.
Jeg vet det.
Hvordan kan du være der inne
og vite det?
Jeg kjente henne dø.
Vil du vite hvorforjeg drepte henne?
Ditt svar ville vært meningsløst.
Den handlingen hadde ingen grunn.
Nettopp. Den hadde ingen mening.
Jeg gjorde det fordi jeg ville.
Det moret meg.
Nei.
Du trodde det ville more deg.
Men det gjorde det ikke.
Du kjente ingen tilfredsstillelse.
Nei. Det var for enkelt.
Du ville at hun skulle lide.
-Du har et stort behov.
-Jeg trenger ingenting.
Løgner.
Avslutt dette.
-Slipp oss fri.
-lkke ennå.
-De gir deg ikke hva du vil ha.
-Og hva er det?
Å knekke deres mot.
Å, er det hva jeg vil?
Hvis det morer meg å knekke deres
mot, så er det hva jeg skal gjøre.
Aldri.
Hun gjorde ingenting.
Hennes faser var senket.
-Hun ville bare til Troi...
-Ingenting provoserte det fram.
Hun ble drept i en brutal,
meningsløs handling.
Løytnant Yars død er svært
smertefull for alle.
Vi får takle det så best vi kan.
Inntil skyttelbesetningen
er sikre på dette skipet-
-må følelsene våre vente.
Er det forstått?
Løytnant Worf,
du er nå sikkerhetssjef.
Jeg skal gjøre mitt beste, sir.
Doktor,
hvordan har skyttelbesetningen det?
Vi ser fortsatt svake livstegn,
men avlesningene veksler.
De er kanskje ikke presise.
Armus kan skape udefinerte kraftfelt.
Hvilket innebærer at vi ikke
kan kommunisere-
-eller bruke transportøren
hvis den ikke tillater det.
En skapning som vi ikke
har noe forsvar mot.
Number One?
Den er nede på planeten og
venter på at vi kommer tilbake.
Den drepte Tasha, og den kunne
drept oss, men gjorde det ikke.
Deanna og Ben lever av en grunn.
Og den vet at vi ikke
har tenkt å dra sted-
-så lenge de er i live.
Du sier at angrepet mot Yar
ikke var arbitrært,-
-men en del av en taktikk?
Den eneste måten å finne det ut,
er ved å dra tilbake.
Kommandør, kanskje jeg kan se
noe i skapningen-
-som kan være hjelpsomt.
Enig.
Forbered ditt feltteam, Number One.
Løytnant Worf?
Jeg blir på skipet.
Hensikten er å ikke ty
til kamp mot skapningen.
Målet er at rådgiver Troi og
løytnant Prieto kan vende trygt tilbake.
Det oppnår jeg best ved den
taktiske stasjonen.
Veldig bra. Number One?
-Enterprise?
-Number One?
Vi nærmer oss skyttelen.
Skapningen dekker den.
Jeg løy for deg. De kom tilbake.
-La meg snakke med dem.
-Nei.
Hvorfor ikke?
Blir du urolig av tanken på
at jeg kan kontakte dem?
Nei. Å ikke kunne kontakte deg,-
-og ikke vite om du er i live,
gjør dem urolige.
-Kjenner du ikke hvor bekymret de er?
-Jo.
Ja, de er bekymret.
De bryr seg om deg.
Du må være spesiell.
Vi er medlemmer i et fellesskap.
-Vi bryr oss om hverandre.
-Like mye?
Du var forbauset over
at de kom tilbake.
Ja.
Hvorfor?
Fordi de andre ikke gjorde det?
Hvilke andre?
Du kan ikke gjemme
tomheten fra meg.
De andre. De som såret deg.
Som forlot deg alene, avvist.
Som gjør deg så sint.
Hva vet du om dem?
Bare det du forteller.
Jeg forteller ikke noe.
Ikke nå.
Men snart.
Kaptein, se her.
Styrken for energifeltet som
ligger rundt skyttelen-
-minsket en liten stund da
skapningen lå over den.
-Men ikke tilstrekkelig til å stråle?
-Nesten.
Den nærmer seg feltteamet nå.
Og energifeltet rundt skyttelen
er tilbake på fullt nivå.
Sikre det.
Jeg vil se om det finnes et mønster.
Ja, sir.
Hun sa at dere ville komme tilbake.
-Da er hun i live?
-Foreløpig.
Hvorfor har dere kommet tilbake?
Vi har ikke noe valg. Vi er her
for å forhandle for vårt team.
Hva vil du ha?
Kanskje jeg ikke vil ha noe.
-Da ville du drept oss alle.
-Kanskje jeg prøver det.
Hva vil du ha? Fortell.
Kanskje vi kan gjøre en avtale.
Hvis jeg forteller,
gir dere det til meg da?
Kanskje. Det kommer an på.
Jeg er lege.
Jeg må behandle våre skadde venner.
Si vær så snill.
Vær så snill.
Du ber pent, jeg tillater det.
Vent. Jeg ombestemte meg.
-Snakk med henne herfra.
-Hvordan...?
Troi, kan du høre meg?
Deanna, har du det bra?
Beverly? Jeg kan høre deg.
Går det bra?
Ja.
Vi har møtt noen vanskeligheter.
Jeg vet det.
-Hun trenger vår hjelp.
-Og?
Våre venner lider et par meter unna-
-og likevel blokkerer du vår vei.
Hvorfor?
Dere er alle utakknemlige.
-Hva er han lagd av?
-Det registrerte ikke på tricorderen.
"Det"? Betyr det at jeg ikke lever?
Nei. Du er helt klart en slags
intelligent livsform.
Men du sa at jeg ikke
registreres på ditt instrument.
Kanskje er deres
instrument verdiløse.
-Ikke hjelp ham.
-Data.
Halvmeter til høyre, Geordi.
Skal du ikke lede ham til hans syn,
robot?
Nei, du flytter bare på dem igjen.
Og jeg vil ikke hjelpe
deg å skade ham.
Gi det til ham da.
Jeg finner noe annet
som kan more meg.
Du sa at de ikke moret meg.
Du hadde rett.
Og tomheten er fortsatt der.
Du høres så ensom ut.
Jeg er alene.
Forlatt.
Hvem forlot deg?
Skapninger vars skjønnhet nå
blender alle som ser dem.
De ville ikke eksistere uten meg.
Dere var sammen.
De fullendte en måte-
-å løfte fram alt som var ondt
og negativt inni,-
-utbrudd, spredning, sammenkobling.
Etter en stund skapte det
en annen hud, fuktig og ekkel.
-Deg.
-Ja.
De overga deg og dro av gårde.
Og her erjeg.
Du har min medlidenhet.
Din medlidenhet?
Spar det til deg selv.
Data!
Data, noe har meg!
-Rør ham og han dør.
-Nei, slutt!
Enterprise?
Armus har omsluttet
kommandør Riker.
Jeg stråler dere opp.
Om noen av dere drar nå,
så dør han.
Og det gjør også de som
overlevde styrten.
Kapteinens loggbok, tillegg.
Besetningen på Vagra lI er i stor fare.
Min nestkommanderende savnes,
angrepet av entiteten Armus.
Kapteinløytnant.
Du bør nok se dette.
Vi har kartlagt energifeltet
som omringer skyttelen.
Det varierer ganske ofte.
Ja. Men det finnes et mønster.
Det var her det drepte løytnant Yar.
Og her absorberte det
kommandør Riker.
Og her. Her. Der energien er lavest.
Det omsluttet
skyttelen begge gangene.
Det hadde noe å gjøre
med Rådgiver Troi.
Når den kommuniserer med henne,
påvirkes energifeltet.
Jeg vil snakke med henne.
Jeg stråler ned meg selv.
Løytnant Worf, du styrer.
Imzadi!
Nei! Vær så snill, slutt å såre ham.
Han motstår.
Hvis han ga seg,
ville smertene forsvinne.
Han kjemper.
Dere skulle føle hans styrke.
Jeg kan.
Skal jeg slippe ham?
-Du spør bare for å plage meg.
-Kanskje.
Hvordan burde jeg svare?
Hva kan jeg tilby,
bortsett fra meg selv?
Og ville du gitt deg selv for ham?
Ville du gitt så mye?
Ja, uten tvil.
Bare for ham?
Nei. lkke bare for ham.
Jeg ville gjort det
samme for alle de andre.
Armus, du har meg. Slipp dem.
Kanskje.
En annen er ankommet.
Er det du som bestemmer her?
-Lever kommandør Riker?
-Svar, tinnmannen.
Jeg gjetter på at døden ikke
lenger strekker til,-
-for å lette på dens kjedsommelighet.
Derfor lever kommandør Riker.
Kanskje.
Vil du ikke spørre hva jeg vil?
Nei.
lkke engang for å beskytte
din egen eksistens?
Jeg vil se mitt folk i skyttelen.
Mor meg.
Da gjørjeg det selv.
Du, tinnmann.
Fortell, hvordan ville du føle-
-hvis du var et
dødsinstrument for din leder?
Kjemp ikke, Data.
Jeg har ingen kontroll over
hva du gjør med faseren.
Derfor er jeg ikke instrumentet
som forårsaker hans død.
Kanskje det ville frambringe
mer følelser å drepe legen.
Nei. Det er fremdeles du
som kontrollerer.
Og du da, doktor?
Er du klar til å dø?
-Si at du ikke er redd.
-Jeg er redd.
-Be meg om å skåne deg.
-Nei.
En av dere skal dø.
Og du, doktor, får velge hvem.
Det liker du ikke, hva?
Da velger jeg meg selv.
Nei. Du skal leve. En av dem dør.
Kanskje denne.
Men jeg ville ikke kalle det død,
for han er bare en enhet.
Fortell, tinnmann, hvordan føles
det å møte sin egen utrydning?
Interessant.
Du er i stand til
sadisme og grusomhet.
Interessant.
Ingen formildende egenskaper.
Så hva synes du?
Jeg synes at du bør tilintetgjøres.
En moralsk bedømmelse
fra en maskin?
Data.
Armus, vi er ferdige med deg.
Jeg har mannen din her,
og de andre i skyttelen.
Det spiller ingen rolle.
Vi akter ikke å more deg lenger.
Jeg kan drepe dem.
Ja, det kan du.
Men kun jeg kan gi dem ordrer.
De følger mine ordrer.
Få dem til å more meg.
Bare hvis du lar meg treffe mitt folk
i skyttelen først. Jeg må møte dem.
Kommer ikke på tale.
Da er vi ferdige med deg.
Og du sier at du bryr deg
om dine kamerater.
Jeg bryr meg.
Derfor må jeg treffe dem.
Vil du treffe ditt folk?
Her.
Se på denne.
Han lever.
Ikke rør deg.
-Er han ok?
-Alle livstegn er normale.
Så mye frustrasjon. Den var
nødt til å kvitte seg med meg.
-La meg treffe de andre nå.
-Nei.
Jeg lar ikke mitt folk hygge deg,
før du lar meg treffe dem.
De kan ikke more meg.
Jeg vil at dere fire forsvinner.
Enterprise,
strål opp feltteamet momentant.
Ja, sir.
De er ikke lenger involvert.
Dette er mellom deg og meg.
De kan gå.
Nå.
Jeg vil forlate dette stedet.
Vil du at jeg skal transportere deg?
Hvilket jeg bytter mot deres liv.
Jeg må treffe folket i skyttelen.
Gir du meg hva jeg vil ha?
Jeg har muligheten.
Men først må jeg treffe mitt folk.
Hvis du må.
-Troi, er du ok?
-Ja, men det er ikke Ben.
Han lever.
Kunne du hjelpe Tasha?
Nei.
Troi.
Troi, vi må snakke sammen.
Jeg tror at det er mulig å
utmanøvrere denne skapningen-
-og stråle opp deg og Ben til skipet.
Vi har overvåket
kraftfeltet som omgir skyttelen.
Når vesenet er her,
blir feltet svakere.
Vet du hvorfor?
Skapningen er fylt av sinne.
Urettet, ufokusert sinne.
Når han konfronterer den,
senkes skjoldet hans-
-for han kjenner den
i stedet for å trykke den ned.
Å innrømme sine behov,
gjør ham svak.
Hva forårsaket raseriet?
Han ble etterlatt her.
Kraftfeltet må være under 2,7 for at
vi skal kunne stråle dem opp.
-Fornøyd?
-Ja.
-Kan vi dra?
-Hvor vil du dra?
Vil du finne dem som etterlot deg her?
Fortalte hun deg om dem?
Hvor lenge har du vært her?
Siden de dro. Veldig lenge.
En lang tid å være alene.
Spar din medlidenhet,
det er motbydelig.
Du tilbyr det som en pris,
når det er en fornærmelse.
Fordi du føler deg uverdig.
Du overvurderer din gave.
Dere mennesker er svake.
Men vår ånd er sterk.
Og likevel dør dere
fra et støt av min kraft.
En stor poet sa en gang:
"Alle sjeler er slaver som
tjener ondskap."
Du forstår ikke.
Jeg tjener ikke ondskap. Jeg er ond.
Nei, det er du ikke.
Jeg er en hud av ondskap.
Forlatt her av titanene,-
-som trodde at hvis de
gjorde seg fri fra meg-
-så ville de bli kvitt
sine destruktive bånd.
Ja. Og her er du.
Føder på din egne ensomhet.
Oppslukt av din egne smerte.
Tror på dine egne løgner...
Still inn computeren.
Når energinivået når 2,6,205,-
-stråle automatisk
opp Troi og Prieto.
-Lag en parallell transport på kapteinen.
-Ja, sir.
Sier du at du er sann ondskap?
Jeg skal fortelle deg
hva sann ondskap er.
Det er å underkaste seg til deg.
Det er når vi gir opp vår frihet, vår
verdighet, i stedet for å trosse deg.
Jeg skal drepe deg og dem der inne.
Men du vil fortsatt være her.
På denne plassen.
For alltid. Alene. Udødelig.
Gjør dere klare for
parallell transport.
Energinivået har sunket til 2,6,3.
Det er din virkelige redsel.
Å aldri dø. Å aldri gjenforenes
med dem som forlot deg her.
Energifeltet er 2,6.
Dataen påbegynner transport.
Jeg tar deg ikke med noe sted.
Kapteinens loggbok,
stjernedato 41 602,1 .
Romfergen er ødelagt-
-for å forhindre noen mulighet
for Armus å forlate planeten.
Vagra lI kommer til å bli
erklært forbudt område.
Men skaden er skjedd.
En av de sørgeligste plikterjeg
noensinne har gjort står foran meg.
Vi er her sammen for å
hedre vår venn og kamerat-
-løytnant Natasha Yar.
Å takle tapet av en kollega-
-er kanskje den
vanskeligste oppgaven vi får møte-
-i yrket vi har valgt å følge.
Vi kommer alle til å finne tid til å
sørge henne de kommende dagene.
Men nå-
-har hun bedt om at vi feirer
hennes liv med dette.
Hei, mine venner.
Dere ser nå på dette bildet
av meg fordi jeg har dødd.
Det skjedde antakelig
mens jeg var i tjeneste.
Og fort. Hvilket jeg forventet meg.
Glem aldri at jeg døde mens jeg
gjorde akkurat det jeg valgte å gjøre.
Jeg vil at dere skal vite hvor
høyt jeg elsket livet mitt-
-og dem av dere som
delte det med meg.
Dere er familien min.
Dere vet alle hvor jeg kom fra,
og hvordan livet mitt var før.
Men stjernemarinen tok den redde,
sinte unge jenta og dempet henne.
Jeg har blitt velsignet med
vennskapet deres og deres kjærlighet.
Will Riker, du er best.
Du stolte på meg,-
-du oppmuntret meg,-
-og mest av alt, du fikk meg til å le.
Deanna, du er i stand
til så mye kjærlighet.
Du lærte meg
uten engang å ytre et ord.
Jeg innså at jeg kunne være
feminin uten å miste noe.
Worf.
Vi er så like du og jeg.
Begge krigere.
Foreldreløse som fant seg selv
i denne familien.
Jeg håper at jeg møtte døden
med øynene åpne.
Beverly, din hengivelse kommer
innenfra. Den kan ikke svekkes.
Fra deg harjeg lært meg å strebe
etter høyeste klasse,-
-uansett personlig kostnad.
Wesley.
Jeg er lei for at jeg ikke få se deg
vokse til den flotte mannen du vil bli.
Men din snillhet og uskyld er tidløs.
Geordi.
I de stundene jeg følte
mest fortvilelse-
-tok du hånda mi
og hjalp meg å se ting annerledes.
Du lærte meg å se hinsides stunden.
Kameraten min, Data.
Du ser ting med et
barns nysgjerrighet,-
-og det gjør deg mer
menneskelig enn noen av oss.
Kaptein Jean-Luc Picard.
Skulle ønske at jeg kunne si at du har
vært som en far for meg-
-men jeg har aldri hatt noen, så jeg
vet ikke hvordan det føles.
Men hvis jeg kunne være som
noen i dette universet-
-noen som jeg ville gjøre stolte
av meg,-
-så er det deg.
Du har en eventyreres
hjerte og en poets sjel.
Så du forstår når jeg sier:
Døden er den scenen-
-der man bare eksisterer
i andres hukommelse.
Derfor er ikke dette slutten.
Ingen avskjeder.
Bare gode minner.
Anropsfrekvens avstengt, sir.
Au revoir, Natasha.
Samlingen er avsluttet.
Sir, grunnen til denne samlingen-
-forvirrer meg.
Hvordan da?
Tankene mine er ikke for Tasha,
men for meg selv.
Jeg tenker på hvor tomt det kommer
til å være uten nærværet hennes.
Overså jeg poenget?
Nei, Data. Du skjønte det.