Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg sa vi burde ha satt hjemover tidligere.
Hvis vi hadde dratt da du ville,
ville vi ha kommet hjem tomhendt.
Hvorfor stopper vi?
Jeg så noen.
Hallo?
Det er ingen der.
Hallo?
Går det bra med deg?
Har du gått deg vill?
ETT ÅR SENERE
Signalet blir sterkere.
Hei. Hva er dette?
Det er skikkelig ekkelt.
Vi fant noe!
Jeg tror vi bør kontakte Atlantis.
Jeg kan ikke tro at du drar.
Du blir syk, vi kurerer deg,
du drar vekk seks måneder
for å bli frisk, kommer tilbake,
og etter en uke skal du dra igjen?
Beklager, Rodney. Jeg har innsett
at jeg ikke hører hjemme her akkurat nå.
Tuller du? Selvfølgelig gjør du det.
Som lege kan jeg ikke gjøre ingenting
mens folk i denne galaksen lider,
spesielt når jeg vet at jeg er ansvarlig.
Du kan ikke klandre deg selv.
Michael tvang deg til det.
Det var han som spredde stoffet.
Ja, og det var jeg
som hjalp hoffanerne å perfeksjonere det.
Oberst. Akkurat i tide til å hjelpe.
Faktisk, Doc, så må du utsette reisen.
Vi fikk akkurat vite fra major Teldy
at de fant et til av Michaels laboratorier.
Skulle ønske du hadde sagt
at vi skulle gå så mye.
Glemte jeg å si det?
Ja. Du glemte også å nevne
at vi skulle rappellere ned en fjellside.
Jeg holder på å få krampe.
Sånt skjer når du ikke gjør annet
enn å slappe av i seks måneder.
For ikke å snakke om
to måneder i en stasiskapsel.
To måneder? Prøv 800 år.
Da blir du skjelven i knærne.
Oberst.
Major Teldy, dr. Beckett.
Dr. Beckett, major.
Dette er sersjant Mehra, dr. Porter,
og dere har selvfølgelig
møtt kaptein Vega.
Jeg innså ikke at du...
At laget mitt bare var jenter, sir?
- Det var ikke det jeg skulle si.
- Nei.
Men siden du nevner det...
Vel, jeg fikk beskjed om å velge ut
de beste og smarteste.
Rart hvordan det endte opp.
Rart.
Skal vi?
Ja.
Vi var på vei gjennom området,
da vi plukket opp et svakt signal.
Vi klarte å triangulere det
og finne ut hvor det kom fra,
og fulgte det så ned i disse katakombene.
Det er et godt stykke.
Signalet førte oss til dette.
Stasiskapsler.
Jeg tilbrakte tid i en del
av Michaels laboratorier da jeg var fanget,
men jeg kjenner ikke dette.
Det ser ut som om renholdspersonalet
ikke har vært her på en stund.
Hei, sjanten.
Unnskyld, oberst.
Og kan vi la være med å ta på ting her?
Det siste jeg trenger
er tre tonn med stein i hodet, greit?
Alt i orden.
Jeg har slått av sikkerhetssystemene.
- Kan du gjøre det?
- Ja.
Hvorfor gjorde ikke McKay det?
Han kunne ikke vite det.
Men ved informasjonen han samlet
fra den hendelsen,
kan jeg slå av sikkerhetssystemet nå.
Hva har du?
Data om Michaels eksperimenter
i dette laboratoriet.
Dette kan være veldig verdifullt.
Å gå gjennom all informasjonen
kan ta litt tid.
Ja.
Kanskje vi burde ta en kikk på landsbyen?
Hvilken landsby?
Vi så den i morgen,
bare noen kilometer sør herfra.
De lokale kan vite noe.
Det er vel bedre
enn å sitte her og se på dem lese.
Sersjant, bli her med dem.
Pass på at de ikke
nerder seg for mye, greit?
Bra jobbet, doktor.
- Takk.
- Veldig bra.
Vet du hva jeg hadde likt å ha her nå?
La meg gjette. En øl?
En damhopper.
Det kunne ha vært ordnet,
hadde jeg visst at vi måtte gå så langt.
Skogen er for tett her.
Det er ingen steder å lande.
Dessuten er det god trening.
Det strammer opp rumpen og leggene.
Glimrende. Et par timer til av dette,
så kan jeg droppe funk-trimmen min.
Lever de?
De er i stasis.
De fysiske og kjemiske prosessene deres
er innstilt,
men de lever.
Så du kan vekke dem?
Vel, uten den nødvendige kunnskapen
om tilstandene deres,
er jeg redd det kan drepe dem.
Skal du bare la dem være på is
til du finner på noe?
Det gjør vel ingen forskjell
for dem eller familiene deres,
som sikkert tror de er døde.
Men det ville blitt litt av en gjenforening,
eller hva?
Jeg skal sjekke perimeteren.
Rop hvis dere trenger meg.
Jeg beklager.
Du har ingen grunn til å beklage,
og det trenger ikke hun heller.
Hun har rett. Gjenoppvåkninger skaper
interessante gjenforeninger,
spesielt når den døde
ikke ante han var død.
Beklager. Hva med deg, dr. Porter?
- Alison.
- Alison.
Har du noen interessante opplevelser
du vil dele med oss?
Møtt noen farlige rovdyr?
Blitt klonet i det siste?
Nei, men jeg har jo
nettopp kommet til Pegasusgalaksen.
Og jeg har hørt at kloning
først kommer i andre året.
Tredje, faktisk.
- Vent litt.
- Hva er det?
Det ser ut til å være Michaels tidligste
versjon av en menneske-iratus hybrid.
Hallo?
Er det noen her?
La oss dele oss. Se dere omkring.
Hold radiokontakten.
Ja, sir.
- Vega, funnet noe?
- Ingenting her.
Lokalbefolkningen dro visst
for en stund siden.
Ja. Spørsmålet er hvorfor.
Utrolig.
De tidlige forsøksobjektene
var teknisk sett
ikke menneske-iratus hybrider.
De var en blanding
av flere andre livsformer.
Kanskje det er derfor
han avsluttet denne forskningen.
Den var for ambisiøs.
Nei. I følge dette
var eksperimentet en suksess.
Hva betyr det?
Det betyr at vi ikke kan gjøre noe for dem,
for de tingene her
er ikke mennesker lengre.
Hei!
Unnskyld. Jeg mente ikke å skremme deg.
Jeg ville bare si at det blir mørkt snart.
Så skal vi jobbe hele natten, eller...
Nei, sersjant.
- Hei.
- Rolig.
Hvem er dere?
Hvor kom dere fra?
Vi kom gjennom den store runde tingen.
Vi er oppdagere. Hvem er du?
Jeg heter Mirellus.
Vel, Mirellus, hva med at du forteller oss
hva som har skjedd her? Hvor er alle?
- Borte.
- Hvorfor?
Det begynte for rundt 1,5 år siden.
Lokale folk begynte å forsvinne.
Først fra skogen,
og så fra selve landsbyen.
De forsvant sporløst både dag og natt.
Det var ingen grunn for det som skjedde,
det kunne bare være én årsak til det.
Landsbyen var forbannet, så vi forlot den.
Så hvorfor er du her fortsatt?
Jeg bor i nabolandsbyen nå.
Jeg så dere komme ut fra hulene,
og kom for å finne ut hva dere gjør her
og advare dere, hvis nødvendig.
Hva kan du fortelle om hulene?
Det sies at de også er farlige,
men da dere lever,
kan det virke som det ikke stemmer.
- Hva fant dere der?
- Kaller oberst Sheppard.
Ikke si at dere allerede er ferdige.
Nei, langt ifra.
Vi har lastet ned informasjon til tavlene.
Vi vil gjerne gå gjennom det i kveld.
Helst vil vi bli her,
muligens overnatte i landsbyen
hvis det er plass.
Ja, jeg tror det er litt plass her.
Glimrende. Da er vi på vei til dere.
Beklager det.
Lykke til hvis dere planlegger å bli.
Vi skal snakke mer om dette.
Det er snart natt
og dette stedet er ikke trygt.
Jeg må gå.
Gjør som du vil.
Sersjant, jeg hører du tjenestegjorde
i Stargate overkommando
før du ble overført.
Ja, men Pegasus hadde mer
av det jeg var ute etter.
Og hva var det?
Slemminger som må drepes.
Melkeveien har ikke vært det samme
siden oriene fikk bank.
Vel, noen ville sagt
at tilstanden har forbedret seg...
Hva er det?
Jeg trodde jeg hørte noe.
Hva?
- Det er sikkert ingenting.
- Jøsses.
Vi går til nabolandsbyen
for å snakke med noen lokale.
Trenger dere noe? Vil dere ha noe?
Ja, går dere forbi en Starbucks,
vil jeg ha en grande trippel
sukkerfri vanilje-latte.
Ikke noe problem. Sersjant?
Jeg holder vakt her. Ja, sir.
Kom tilbake om et par timer.
Jeg føler det som jeg er
på universitetet igjen og leser til eksamen.
Jeg vet hva du mener.
- Hvor studerte du?
- Caltech.
- Kom igjen bevere!
- Ja.
- Når ble du uteksaminert?
- 1996.
Så du er ung fortsatt.
Takk.
Jeg leste nettopp noe morsomt.
Og ganske åpenbart.
Hva bringer deg til Pegasusgalaksen?
Det kan du tilskrive eventyrlysten min,
en trang til å besøke uoppdagete verdener,
møte nye og interessante folk.
Greit, jeg skal sjekke perimeteren.
Tilbake om 20 minutter.
Med mindre "ikke forstyrr" -skiltet
henger på døren.
- Hun er litt av en figur.
- Ja.
Denne tåken kom jammen raskt.
Vega, er du sikker på at vi går riktig vei?
Mer eller mindre.
Helvete!
Glimrende. Min også.
Så tåken lager problemer for lysene.
Det får deg til å undres
hva du går gjennom.
Eller puster inn.
- Hva er i veien?
- Jeg tror jeg så noe.
Hva?
Jeg så definitivt noe nå.
Fordømt.
Ekkelt.
Det er sikkert bare et dyr.
Bare et dyr som følger etter oss?
For en lettelse.
Stille. Jeg hørte noe.
- Rolig, Mirellus.
- Hva skjer?
- Demoner!
- Hva snakker du om?
De er der ute i tåken.
Demoner. Nettopp.
De er etter meg. Vi er alle i fare.
Ta det rolig.
Med respekt å melde,
vi tror ikke på dette?
Hold øynene åpne, Vega.
La oss komme oss tilbake til Atlantis før...
Vega!
Vega?
Pokker.
Tilbaketrekning!
Jeg er glad vi fikk denne muligheten
til å jobbe sammen, Carson.
Jeg også, Alison.
- Hva var det?
- Jeg vet ikke.
Oberst, er alt i orden?
Oberst, hører du meg? Oberst!
Jeg får ikke radiokontakt.
Gå inn. Jeg sjekker det.
- Jeg blir med deg.
- Det gjør du ikke.
Jeg lar deg ikke gå ut alene!
Obersten ba meg passe på deg.
Det er akkurat det jeg gjør.
Dere to blir her inne, vekk fra skytingen.
Gå inn igjen og lås døren.
- Du kan ikke be meg...
- Det er en ordre.
Carson, kom igjen.
Kom igjen.
Unnskyld. Jeg visste ikke.
Hva snakker du om?
Herregud.
Kapslene har blitt åpnet.
Det var meg.
- Jeg slapp dem ut.
- Hvorfor?
Da du spurte om hulene,
visste jeg du hadde funnet noe.
- Jeg kom for å se det selv.
- Hvorfor?
For min kone var blant de forsvunne.
Da jeg så kroppene
innelukket i de tingene.
Jeg trodde kanskje...
Jeg visste ikke.
Jeg trodde jeg kunne redde henne.
Tolv kapsler,
det betyr at 12 av de tingene er der ute.
Minus den du skjøt, da har vi 11 igjen.
Beckett? Dr. Porter?
Det må være tåken.
Den lager problemer for lyktene,
for radioene også.
Hvor bra leser du skrømt-språk.
Sikkert like bra som deg.
Greit, vi trenger Beckett og dr. Porter her.
La oss hente dem.
- Men demonene er der ute fortsatt.
- Vi kommer tilbake etter deg.
Vent!
Det holder på
å bli skikkelig tåkete der ute.
Jeg burde ikke ha latt henne gå ut alene.
Du hadde dine ordre.
Jeg burde ha insistert.
Og hun ville ha slått til deg.
Du kjenner ikke Dusty.
Hva i all verden var det?
Kanskje hun er tilbake.
Sersjant?
Sersjant, er det deg?
Fordømt.
- Hva gjør du?
- Jeg går ut.
Dusty ba oss bli inne.
Det er sikkert ingenting,
men bare i tilfelle det er noen,
vil jeg heller overraske dem enn omvendt.
Alison. Jeg klarer meg bra.
Bare bli her, greit?
Greit.
Sersjant?
Sersjant Mehra?
Herregud.
- Kom igjen!
- Jøss, sersjant.
Kom igjen, fort!
Hva i all verden var det?
Hvor er Alison?
Hva var de tingene?
Snakk lavere.
Jeg tror de skapningene jakter ved lyd.
Herregud.
Etter det å dømme
tror jeg du alt vet hva som skjer.
Hvor er kapteinen?
Hun er borte.
- Hvor er Porter?
- Vi vet ikke.
Nydelig.
Nå trenger vi bare
at ballets dronning og gutten i rullestol
kommer bort fra oss, så er vi klare.
Vi må finne henne.
Hun vet ikke hva som skjer.
Hva i all verden er der ute?
Michaels eksperimenter.
Ja, såpass skjønte vi.
Det er en tidlig versjon av hybriden
som har blitt genetisk endret til å ha
jaktegenskapene til flere andre vesen.
- Hva slags andre vesen?
- Jeg er ikke sikker.
Alt jeg vet, er at de er blinde
og jakter ved hjelp av lyd.
Og at tåken der ute ikke er naturlig.
Jeg så en av dem utsondre tåken
fra gjellene i nakken.
Som en blekksprut slipper ut blekk.
Bortsett fra
at det er en forsvarsmekanisme.
Disse bruker helt klart tåken
som et jaktredskap.
Som forklarer gassmaskene
som fantes ved laboratoriet.
Hvem vet hva å utsettes over tid
for denne tåken kan gjøre med oss.
Jeg har en god idé.
La oss ikke finne det ut.
Vi burde vente her til soloppgang.
Da er det trygt.
De tingene er ikke nattlige.
Dag eller natt har ikke noe å si.
Uansett kan vi ikke vente.
Vi må finne Porter.
Du mener det ikke? Skal du ut dit?
Jobb mer med dataen.
Prøv å finne ut hvordan
vi kan ta oss av disse tingene.
Det kan være et problem, oberst.
Det er en grunn til at Michael
oppga dette prosjektet.
Selv ikke han
kunne ikke kontrollere dem.
Glimrende.
Dere kommer til å klare dere her?
Så lenge vi er stille, vil vi være tryggere
her enn dere er der ute.
Vi deler oss for å kunne
finne henne lettere.
Tilbake om 20 minutter.
Lykke til.
Hva enn dere gjør, vær stille.
- Dette var en feiltagelse.
- Snakk lavere.
Jeg sa dem at dette var for farlig!
- Stille.
- I stedet for å gå tilbake
burde vi ha gått til nabolandsbyen
og vært trygge der.
- Stille!
- Vi kunne alle...
- Ali, går det bra med deg?
- Ja.
La oss gå.
Oberst.
Det er major Teldy.
Hun ser oss ikke.
- Dekk ryggen vår.
- Greit.
Jeg trodde du var død.
Det trodde jeg også en stund.
Hva med de andre?
Tror du de kom seg ut?
Jeg tipper at minst én ikke kom seg ut.
Det er blod her.
Carson?
Det kan vi ikke vite.
En av de tingene
kom kravlende rett opp av brønnen.
Det fikk meg til å tenke.
De katakombene
går mange kilometer i hver retning.
Så jeg tipper at en av dem
går rett til brønnen
og midt til landsbyen.
Det ville forklart hvordan Michael
kunne fange prøvekaninene sine usett.
Greit, vi så tolv av de kapslene
i laboratoriet.
Jeg drepte én i skogen, så...
Jeg skjøt to, som betyr at jeg leder.
Greit, da har vi ni igjen.
Så hva gjør vi nå?
Noen ideer?
Skapningene har en høyt utviklet hørsel
som tillater dem å jakte i blinde.
- Vi kunne prøvd å utnytte det.
- Hvordan?
Jeg vet ikke,
kanskje lure dem i et bakhold?
Hva tenker du å bruke som åte?
Dette.
Vi gjør det på denne måten.
Mens dere tre tar posisjoner i høyden,
Teldy og Porter her, Mehra her,
så skal jeg være på bakken
og sette sprengladninger.
Skal du sprenge brønnen?
Ja, det er planen.
Greit, du bør bruke en tidsdetonator.
Lager tåken problemer
for radioene og lyktene,
er det mulig at en fjerndetonator
ikke virker.
Jeg kommer meg til brønnen,
skrur på datamaskinen.
Greit. Jeg har programmert den
til å gi et støt med ultralyd,
så det vil lede dem til deg.
Husk at hvis den kommer nært tåken...
Jeg plasserer den i bønnen.
Det burde holde den
fungerende lenge nok til å få alle ni fram.
Dere tre, innta posisjon,
vent til dere hører et signal,
og så skyt på alt som beveger seg.
Hva er signalet?
Det er når brønnen går i lufta.
Og hvor skal du være?
Forhåpentligvis så langt unna
brønnen som mulig.
Hva hvis noe går galt?
- Ikke vær så negativ, Teldy?
- Jeg mener det, oberst.
Dere inntar posisjoner
og venter på signalet,
ikke rør dere eller lag en lyd
før brønnen sprenger.
- Oberst, hva...
- Jeg tror jeg har gjort meg forstått.
Ja, sir.
Alle vet hva de skal gjøre?
- Ja, sir.
- Sir.
Da går vi.
Hva skjer der nede?
lkke enda.
Helvete.
Bare vent.
Går det bra med deg?
Ja.
Alison?
- Hun... Hun er trygg.
- Takk Gud.
- Mistet du noe?
- Ja, eksplosivene mine.
Jeg tror vi bør komme oss av gårde.
- Ja, jeg også.
- Greit.
Kom igjen.
- Jeg ser dem!
- Hvis du skyter nå
risikerer du å treffe obersten.
Vent på signalet.
Oberst?
Var det alle?
Åtte... Ni... Pluss de andre tre, det blir 12.
Unnskyld, det er ni.
- Pluss de tre blir 12.
- Nettopp.
Major?
Oberst, hvor er du?
Nede i brønnen i katakombene.
Jeg har Beckett.
Dere tre må rappellere ned hit til oss.
Vi er på vei.
Jeg vil bare komme meg
tilbake til Atlantis og sove en uke.
Ja, jeg vet hva du mener.
Jeg lover dette ikke vil ta lang tid.
Alison, går det bra med deg?
Ja.
Går det greit for dere
hvis jeg bare venter her?
Jeg har fått nok gal vitenskap for én dag.
Ja, klart.
Jeg holder henne med selskap.
Vi skal være raske.
Jeg vil være sikker på
at jeg får all data på disse skapningene
og spare oss en tur til hit.
- Hva var det?
- Hva?
Jeg tror jeg hørte noe.
Slapp av. Det var 12 kapsler. Vi drepte 12.
- Vi tok alle.
- Ja.
Hva er det?
Pokker.
Vi tok ikke alle.
Det er ikke noe.
Porter? Mehra?
Hvis de tar posisjonen vår,
vil jeg at dere to skal trekke dere tilbake.
Ta den andre tunnelen opp,
gå til overflaten, koble opp porten.
Hvem er negativ nå?
- Alt klart?
- Alt klart.
Tenk at du drar allerede.
Du har vært her mindre enn to uker.
Forskningen på Michaels eksperimenter
er ferdig
og dr. Lynch har fått resultatene mine.
Og nå er det på tide å gå videre
til det viktigere arbeidet med å redde liv.
- Hei, Doc.
- Kanskje jeg snakket for tidlig.
Krever en annen situasjon av planeten
min ekspertise?
Faktisk kom jeg bare for å se
om du trengte hjelp.
Det setter jeg pris på.
Hvordan går det forresten med Porter?
- Hvem?
- Det går bra med henne,
hun har et par uker ferie,
så kommer hun
tilbake til Pegasusgalaksen.
Vet du, noen som henne
kunne vært til stor nytte
for det arbeidet jeg skal gjøre.
- Jeg tviler ikke.
- Hvem er Porter?
Noen du kanskje vil nevne
for herr Woolsey.
- Betrakt det som gjort.
- Takk.
Vet dere hva?
Jeg vil ikke vite det. Ikke fortell meg det.
Kom igjen, si det!