What I Miss about America アメリカの恋しいもの５つ

DET ER EN FORBANNELSE Jeg kaller det den reisendes forbannelse. Å reise til nye steder bringer fantastiske ting til livet ditt. Det åpner sinnet på en måte som ingenting annet kan og det er en uvurderlig opplevelse. Men det medfører også en forbannelse. Fordi uansett hvor du reiser kommer du alltid til å savne noe fra det stedet du reiser fra. Jeg elsker å bo i Japan. Jeg er fornøyd og glad for å bo her og jeg tenker å bo her lenge. Men jeg elsker også mitt hjemland, USA og det er noen ting jeg savner derifra. For ikke lenge siden lagde jeg en video om ting Jeg liker best ved Japan, som var fem forskjellige ting, og i dag skal jeg snakke om fem ting jeg liker og savner ved USA. I ingen spesiell rekkefølge er de: 1. MAT Rachel, sa ikke du i din Japan-video at mat var en av favorittingene ved Japan? Ja, det gjorde jeg fordi jeg elsker maten her òg. Og når jeg er i USA savner jeg japansk mat noe sinnsykt! Men når jeg er her savner jeg amerikansk mat fordi DEN REISENDES FORBANNELSE! Jeg har ikke vært hjemme i USA på over et år og jeg tar meg selv i å lengte etter de merkeligste ting. Vet du hva jeg har lyst på akkurat nå? Jeg ville druknet et lite barn for en "chili cheese burrito" fra Taco Bell! Rachel, jeg vet ikke om du allerede vet dette men Taco Bell finnes i Japan. Ja, men det er ingen "chili cheese burritos" her. Jeg har sjekket. Alle de amerikanske favorittrestaurantene mine er faktisk annerledes. De serveres japansk "amerikansk" mat, på samme måte som i USA hvor mange av japanske restauranter serverer amerikansk "japansk" mat. KATT. KAAAATT. Utenlandsk mat er bare aldri like godt som i hjemlandet, og det er leit, men SHOUGANAI. Jeg vil ha en eske med disse pommes frites-ene. Vet dere hva disse koster? De koster én dollar i matbutikken. De er i frysedisken og du setter dem i mikrobølgeovnen i fem minutter, og når jeg tar dem ut drysser jeg revet ost oppå, også lar jeg osten smelte, også spiser jeg mine sprø, deilige ostedekkede pommes frites, og det er utrolig. Og jeg lengter etter det og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil spise sjømat fra Red Lobster. Vet du hvordan sjømat serveres i USA? Stekt i smør og salt! Jeg vil ha en bakt potet som halvveis består av smør, som drukner i ost og som er dekket av så mye bacon at jeg ikke kan se tallerkenen. Jeg vil drepe så mange griser for min bakte potet at selv Bashar al-Assad ville sagt "Det der er ikke greit." Men vet du hva den mest blasfemiske tingen jeg vil spise er? Jeg vil ha amerikansk sushi. Det er HELT forskjellig fra japansk sushi. Det er en helt egen ting og det er deilig. Japansk sushi er deilig. Begge deler er deilig, bare på forskjellige måter. Og av en eller annen grunn vil jeg ha amerikansk sushi. Jeg aner ikke hva som feiler meg. Jeg vil spise en San Antonio-rull fra HEB og det gir meg lyst til å grine fordi det finnes ingen HEB-er i nærheten av Cincinnati. Så selv når jeg reiser tilbake til landet mitt neste måned, vil jeg ikke kunne spise min foretrukne amerikanske sushi. Og det gjør meg veldig trist. DEN REISENDES FORBANNELSE. Uansett, vi skal tilbake til USA om en måned og jeg skal spise så mye mat. Jeg skal legge ut et bilde hver dag på Instagram og jeg skal gå opp 6-7 kilo og jeg klarer ikke vente! 2. STORE NATURSKÅR Jeg er ikke et bymenneske. Jeg er på en måte en hippy-skog-tre-person. Jeg ville bodd i et trehus om jeg kunne. Både Jun og jeg foretrekker det landlige Japan. Og jeg savner den store naturen vi har i USA. Etter alle stedene jeg har vært, setter jeg mer pris på hjembyen min Cincinnati mer enn jeg pleide da jeg vokste opp, siden jeg nå innser hvor vakkert det faktisk er der. Når man kjører langs motorveiene, kjører man gjennom skogete daler med trær og daler overalt! Og når man kjører langs bolig- veiene er det høye trær som går langs gatene på begge sider og det er vakkert. Og fuglene kvitrer om sommeren, og det er en fin, vakker bris som blåser gjennom bilvinduet ditt, og det lukter natur, og det er en liten brusete bekk som går langs veien og det er utrolig og jeg savner det. Jeg liker all åpenheten i USA. Jeg liker å ha plass. Masse plass. Husene er lengre fra gatene òg, så jeg kan ha musikk på full guffe i bilen når jeg kjører rundt. Det er min måte å redusere stress på. Å ta en kjøretur og høre på høy musikk. Jeg kan egentlig ikke høre på mye høy musikk her siden det vil plage noen uansett hvor jeg er. Så jeg kan bare høre på høy musikk her hvis jeg spiller det på øretelefonene, noe som ikke er så bra for ørene mine, men jeg gjør det likevel. Så... Jeg hører på høy musikk når jeg går ut og løper om kvelden, og det er det. Jeg savner å kunne spille musikken i bilen min. Så det er en av tingene jeg må ofre i Japan i bytte mot praktisk offentlig transport, eller det å kunne gå eller sykle overalt. Det er også bra! Det er fordeler og ulemper til begge sider. 3. HØYLYTTE OG UTADVENDTE FOLK Hææ, savner du høylytte folk? Jeg vet det høres skikkelig rart ut, men på en måte savner jeg høylytte folk! Jeg pleide ikke å savne dem. Da jeg først kom til Japan sa jeg at en av favorittingene mine var at "Det er så stille i Japan! Alle sammen lar meg være i fred, og det er så fint og fredfult. Jeg elsker det her!" Og det er hvordan jeg oppriktig følte det før. Men nå liker jeg egentlig å samhandle mer med mennesker. Jeg liker å snakke med folk. Jeg liker å føre samtaler med fremmede. Det er bare veldig interessant. Jeg liker å forbinde meg med folk. Jeg synes den forbindelsen vi har med andre mennesker utgjør en stor del av hva som gjør oss til mennesker, og hva som gjør oss til et samfunn. Og selv om jeg pleide å foretrekke å bli latt i fred i mitt lille enerom og gjøre det jeg ville, noe som jeg av og til fortsatt vil, så liker jeg mye mer enn før å snakke med folk. Dette skjer selvfølgelig også i Japan. Noen ganger vil fremmede bare snakke til meg. Men det skjer egentlig ikke like ofte som i USA. Og energinivået til folk i USA er veldig høyt. Japan er et litt mer dempet land. Man har sine gira folk her, selvfølgelig, men jeg vil si at det gjennomsnittlige energinivået i Japan er mye lavere enn i USA. Og når den energien er positiv, er det veldig smittsomt. Ett av de største komplimentene jeg hører utlendinger gir USA hele tiden er at de sier at amerikanere er overraskende vennlige og varme og åpne og vil ut av det blå snakke med den uansett hvor. Og det er sant! Vi gjør det i USA. Jeg vet at noen av dere kyniske amerikanere som ser på dette tenker "FOLK HER ER DUMME, DE ER IKKE VENNLIGE, HVA SNAKKER DU OM?!" Men amerikanere er faktisk veldig vennlige, og vi snakker mye til fremmede. Det finnes duster også, selvfølgelig, og duster er mye lettere å legge merke til i USA, fordi de pleier å være mer høylytte, så du ser dem mye enklere. Men det er mange flotte mennesker i USA, og jeg har snakket med et hav av utrolige mennesker, til og med fremmede, i USA. 4. BILLIGE TING USA er sinnsykt billig! Det er ikke det at det er dyrt i Japan, det er bare det at USA globalt sett er et veldig billig land. Ting er billigere i USA, og de er større, så ting er liksom DOBBELT-billig i USA. Mange ting er så klart billig av en grunn, og en av de grunnene pleier å være kvaliteten. Jeg har lagt merke til at mange ting som er dyrere her i Japan er av veldig god kvalitet, så det er en fordel ved å kjøpe ting som er dyrere her. Men det er plenty av ting i USA som er helt fine uansett, bare at det er billig. Og utvalget av ting man kan kjøpe i USA er mer eller mindre grenseløst. Jun og jeg skal ta med oss to store og tomme kofferter tilbake til USA, som vi skal sette inn i to enda større, tomme kofferter slik at vi kan ta med et hav av ting tilbake til Japan, og jeg gleder meg kjempemasse! Vi kan vise dere hva vi tar med tilbake hvis dere er interesserte i å se hva slags ting som er vanskeligere å få tak i eller dyrere i Japan. 5. FAMILIEN MIN Familien min, selvfølgelig! Jeg savner familien min mye. Jeg liker virkelig familien min. Familien min er utrolig. Vi har en veldig unik sans for humor. Det heter å hensynssløst gjøre narr av hverandres usikkerheter helt til noen blir lei seg, fordi det er kjempemorsomt. Og jeg savner det. Det er sikkert det vanskeligste ved å bo her, jeg liker ikke å være så langt unna familien min. Jeg kunne ønske de var her med meg, eller at jeg hadde en portal slik at jeg bare kunne gå gjennom den og inn i moren min sitt hus og si "Mamma, kan du lage en gelékake til meg?" og deretter leke med hundene og gå tilbake gjennom portalen til mitt trygge og behagelige hjem her i Japan hvor jeg kan gå ut i offentligheten med korte shorts, og da ville alt vært perfekt! Jeg kunne ønske jeg kunne plukke ut de beste delene fra alle stedene jeg har bodd og sette dem på en gigantisk tropisk øy hvor det er 26 grader og sol hele dagen hver dag, og det ville vært utrolig og jeg ville vært den lykkeligste person i verden! Men på den seriøse siden, er jeg fornøyd hvor enn jeg bor. Jeg tror det å være fornøyd med ens miljø har mye å gjøre med ens tankegang og hvordan man reagerer på negative ting som finner sted. Jeg er en optimistisk person. Jeg synes både Japan og USA er supre land og jeg synes de bare blir bedre med tiden. Jeg vet jeg er en del av et mindretalls mennesker som synes dette, men jeg mener det. Så jeg liker begge stedene veldig godt. Uansett, som jeg sa skal Jun og jeg tilbake til USA neste måned og jeg får treffe familien min og spise masse mat og jeg gleder med sånn! Jeg er nysgjerrig på hva dere synes er best med dere land, så la meg gjerne vite i kommentarene under! Jeg vil veldig gjerne lese dem. Takk for at dere så på, og vi sees senere! Ha det! Hei, HEI, HEII, Det er trist, det gjør meg- Åh, Jesus Må du gjøre dette akkurat nå? Slutt å gå i veien, for faen! Kan du liksom roe deg ned? Du skal på gangen. Katten har blitt bannlyst.