Stargate Universe S1E8 - Norsk Transcript

Destiny. Helt klart antikk design. Skutt ut for hundretusener av år siden. Hvor i huleste er vi? Flere milliarder lysår hjemmefra. Vi er på et skip, men aner ikke hvor vi er i forhold til jorden. Dette skipet kan være menneskehetens viktigste oppdagelse siden stjerneporten. Dette er feil folk på feil sted. Mange er såret. Vi må komme oss hjem. Vi har så vidt nok strøm til hovedsystemene. Dette skipet kan ikke koble til jorden. Ser ut som om vi er i Hoth-systemet. - Minus 47 grader Celsius. - Ekkel planet. Hvordan skal vi skjære i isen? Med plasmakutter. Det blir som å skjære i smør. Det er dr. Rush. Hva er statusen deres? Vi fant ren is. Vi burde klare å dele den opp og ta bitene med tilbake. Sikre området. Velkommen til jungelen. Sett igang! Din første utenomjordiske planet. Er det som du forventet? Mer? Mindre? Vi så hvordan det skulle bli på Kinoen. Sant. Men det er fint å komme seg av skipet, få litt frisk luft. Selv om det er litt klissete. Er du ikke nervøs? Redd for at et kjempekryp skal komme og bite deg? Unnskyld. Det er sikkert helt trygt. Alle må hjelpe til. Også du, Eli. Hva? Jeg trenger en pause. Det er så varmt. Du står jo bare der. Sørger for at ingen kravler oppi rumpa di. Det setter jeg pris på. Gi deg. - Hvordan går det? - Bra. - Graver du? - Ja. Går det bra? Generelt sett? Jeg har det fint. Bra. Det er flott. - Hva er det som er så morsomt? - Ingenting. Jeg mener det. Du ler ganske høyt. Kom igjen, si det. Hvorfor sier du det ikke? Er det om meg? T.J. Hvordan vet vi hva som er trygt å spise? Det gjør vi ikke. Hva er det man sier? En sulten mann... Den var ikke helt moden. - Prøv den. - Nei takk. Du har eksponert deg. - Mener du det? - Ja. Om du fikk en reaksjon, kunne vi ikke visst hvilken det var. Volker spydde nettopp. Har du spist noe her? - Eli! - Beklager. Drikker du nok? Er du nummen? Hvordan er synet? Hodet mitt dunker, og nakken er litt... Vi må få ham tilbake til skipet. Eli, koble opp. Hei, hei... Jeg begynte å føle meg svimmel. Det skjedde ganske raskt. Du har feber. Jeg trodde det var varmen. - Har du vondt i nakken? - Ja, det begynte nettopp. Stiv bakerst. - Eli. - Greit, jeg tar meg av det. Hør etter! Ta tingene deres, vi drar herfra! Vent, vent. Vi kan ikke dra. Hvis det kommer herfra, kan det være smittsomt. Hva skal vi gjøre? Vi har 36 timer før Destiny drar. Av hensyn til alle ombord, - bør vi vente. - Her? Hvorfor det? Bare en liten stund. For å se hvordan dette utvikler seg. Det kan være hva som helst, et virus, bakterier. Vi vet ikke om det er luftbårent. Dere har bare vært der i tre timer. Jeg vet. Er det noe de har fått lokalt, utvikler det seg raskt. Frem til vi vet mer, foreslår jeg at vi ikke returnerer med noe som kan være smittsomt. Forstått. Gi beskjed hvis noen ombord får symptomer. Da vet vi at det ikke har noe med planeten å gjøre. Greit. Rapporter annenhver time uansett. - Forstått. - Young ut. Skru den av, Greer. Du må ha mistanker. Du har gitt dem sprøyter. Jeg ga dem begge store doser antibiotika. Jeg hater å sløse, men gitt symtpomene hodepine, feber og nakkepine, er det best å være sikker. Så hva er det, hjernehinnebetennelse? Jeg vet ikke, men hvis det er det, og jeg ikke har gjort noe, kan de dø raskt. Du vet ikke. Du bruker antibiotika av mistanke? - Ja, det var vurderingen min. - Flott. - Du sa det ikke var langt. - Det er ikke det. - Går det bra? - Ja. Her borte. Hva er den stanken? Det er svovel. Jeg vil ikke se maurene som lagde de der. Hva driver du med? Har du ikke sett Alien? Kan dette gjøre folk syke? Jeg vet ikke. De lager kjemiske våpen av det. Ja, men vi kjenner ikke den eksakte blandingen eller konsentrasjonen. - Det er mer her. - Det går bra, jeg tror deg. Jeg vet at hun ikke vil at noen andre blir syke, men hva hvis vi dør av å bli her? Dette kunne ikke bli stort verre. Du har ikke veldig god fantasi. Topp fem øde øy-filmer. Det blir lettere å slå ihjel tid. Jeg starter. Hackers. Selvfølgelig. The Matrix. Old School. Man trenger noe å le av. Hvis trilogier teller som én, velger jeg de originale Star Wars- filmene, men hvis bare én, så blir det Empire. Det var fire. Dette er vanskelig. Jeg kan velge så mange. Kanskje topp 10 er bedre... - T. J! - Ja? Good Will Hunting - må med. - James føler seg ikke bra. - Hvor er hun? - Hvor mange er det nå? Chloe, Volker, Marsden og Franklin. Og nå James. - La meg se på øynene dine. - Jeg har det bra. Nei, det er du ikke. Du trenger en sprøyte. Koble opp porten! Tilkaller Destiny. Hvis dere hører, svar! - Hva er galt? - Jeg vet ikke. - Hvorfor gjør den det? - Vi må vekk! - Vi kan ikke! - Hvorfor gjør den det? Hva i... - Hørte dere? - Ja, var det en Kino der fra før? Hvordan er det mulig? Vi stoppet fra overlysfart, koblet opp porten, sendte en Kino for å sjekke ut planeten. De går gjennom, og finner en som allerede ligger på bakken. Vi sendte vel bare inn én Kino? Databanken var full. Ser ut som databanken er full. Hva er det på den? Oss. Hva mener du med "oss"? De ser på opptakene nå, men det er visst mange av oss på den. Som gjør hva? Går gjennom porten og til planeten for å samle mat. Så blir folk plutselig syke. Jeg tror jeg var en av dem. Men det skjedde ikke. Åpenbart. Du har det bra, ikke sant? De fant visst menneskelevninger også. Det er rart. - Går det bra? - Ja, det bare slo meg. - Går det bra ellers? - Ja. - Ganske forståelig. - Ikke for meg. - Jeg snakket om spyet. - Jeg taklet det. Hvordan er dette mulig? - Jeg vet ikke. - Hva med en alternativ virkelighet? Med tanke på sykdommen som utviklet seg, bør vi sette alle som dro dit for å hente Kinoen i karantene. Scott, Greer, Eli og Rush. Og alle de var i kontakt med etter returen. - Det betyr alle oss. - Her. Jeg må styre over radio. Brody var også i portrommet da de kom tilbake. Vi var bare der i maksimalt en halvtime. Mer enn nok tid til å bli smittet. Vent litt. Du er bekymret fordi folk ble syke på opptakene, noe som aldri skjedde. Det vet vi ikke. - Hva er det du sier? - Det er helt klart oss. Opptaket skjedde, på et vis. Hva var galt med porten? Ormhullskoblingen var ustabil. Det ville vært farlig å prøve å reise. Sir? Gå. Skal vi fortsette å se på? - Kan du spole fremover? - Ja. Chloe er død. James, Spencer, Marsden, Brody, alle er døde. Det er noe galt med porten. Rush vil ikke risikere å bruke den, til tross for det som har skjedd. Vi når ikke Destiny på radio heller, og sitter tydeligvis fast. Det er 22 timer til Destiny går over i overlysfart igjen. Skapningene er nattlige. De sluttet å komme da solen stod opp. Forhåpentligvis begynner porten å fungere før det blir mørkt igjen. Vi har ikke mye ammunisjon igjen. Eli, hva gjør du? Volker ble ikke drept av skapningene. T.J. sier han døde av sykdommen i løpet av natten. Alle virker å ha - symptomer nå... - Eli! Må jeg påpeke igjen at å dokumentere dette kan være viktig? Ser dere? Hvem tror du kommer til å se det? Oss. Vi! - Du ser idiotisk ut. - Den flyr ikke. Hvis ikke noen hadde skutt den... Scott ble bitt av skapningene. Han er i koma. Eli, går det bra? I motsetning til alle andre. Ikke gå for langt. Vi er i karantene. Eli! Sersjant Greer fant en hule i nærheten. Det kan være vår beste mulighet til å overleve natten. Vi trenger hjelp! Bra jobbet. Min tur. Beklager. Vi kan i hvert fall forsvare oss her. - Med ryggen mot veggen. - Bedre enn å være åpen på alle kanter. Jeg respekterer det du gjør. Det er ikke enkelt. Jeg ser det påvirker deg når du ikke kan hjelpe noen. Det gjør det. Moren min var sykepleier. Hun ble stukket med sprøyte da hun prøvde å roe ned en narkoman på akutten. Hun fikk ***. Jeg er lei for det. Faren min taklet det ikke. Han bare dro. - Jeg var 14. - Det må ha vært vanskelig. Har du familie? Foreldrene mine. Faren min er pensjonert. - Hva gjorde han? - Han var skredder. Han lærte meg å sy sting. Han kuttet seg dypt med saks en gang, sydde seg selv og fortsatte å jobbe. Brødre eller søstre? En søster. Hun har to barn. Jeg savner dem. Jeg er redd moren min gir opp hvis jeg dør her ute. Som barn, da jeg var syv, åtte år gammel, døde bestefaren min, og jeg ble med foreldrene mine i begravelsen. Da jeg så kisten hans bli senket i bakken, det var første gang jeg forstod jeg ville dø en gang. Jeg visste at folk døde. Jeg snakker om tanken om at bevisstheten min ville ta slutt. Jeg kom ikke til å få se hva som skjedde med verden. Det var en tom, mørk følelse, som om jeg falt ned i et sort hull. Jeg ble utrolig redd. Du tror visst ikke på livet etter døden. Den redselen var for mye å hanskes med. Jeg trodde jeg skulle venne meg til det. - Det gjør man ikke. - Nei. Jeg ble like redd hver gang. De fleste innser sin egen dødelighet en gang, Eli, det er ikke en unik opplevelse. Jeg vet det. Spørsmålet er, forandret det deg? Inspirerte det deg til å gjøre noe med den korte eksistensen vi har? Jeg er her, er jeg ikke? Antikkene utviklet seg til et punkt der deres fysiske kropper ikke lenger var nødvendige, fant en måte bevisstheten kunne bli udødelig på. Tror du det er mulig? Jeg vet det er det. Kanskje ikke for deg og meg, men den tanken er grunnen til at jeg endte opp her. Hvis vi lærer nok så kan vi på et eller annet vis, på et eller annet sted, finne ut hvordan det gjøres? Vi må overleve. Hei. Går det bra? Det skjedde ikke. Det er usikkert hva som skjedde. Jeg dro ikke dit, og de menneskene døde ikke under min kommando. Det var ikke din feil, sersjant. Du kunne ikke ha gjort noe annerledes. Jeg bryr meg ikke om hva som ikke skjedde. Sir. Uansett hvordan det opptaket ble til, er det lett å unngå problemet. Vi drar bare ikke tilbake dit. Plager det deg ikke? Som du sa, det skjedde ikke. Det er bare en historie. Jeg vil gjerne vite hvordan den ender. Ikke jeg. Hva skjedde? Hun begynte å klage over hodepine og falt. Det er tre timer siden overlysfarten. Det var omtrent da folk ble syke på planeten på opptakene. - T. J! - Her borte. Her. Besvimte hun bare? Det er fire andre tilfeller. Alle har vært på planeten eller i kontakt med noen som var der. Kan det begrenses? Jeg vet ikke. Uansett hva det er, er det ekstremt kraftig. På Kinoopptaket sa Eli at Volker døde av det. - Hvor raskt? - Innen 12 timer. M4 Carbine. Hold godt på grepet, kolben godt inntil skulderen. Den sparker fra. Hold fingeren unna avtrekkeren til du er klar til å drepe det du sikter mot. Korte salver. Vi har lite ammunisjon. - Kom igjen. - Skal jeg skyte på ekte? Ditover. Greit... Sikringen er av. Herlighet! Hva skjedde med korte salver? - Er du sikker på at de er der? - Jeg så dem dra hjem i går kveld. Er du sikker på at dette er en god idé? Angrep er det beste forsvar. - Varsko her. - Ja. Jeg håper vi ikke irriterte dem. Ok. Så ekkelt. Kom igjen. Vi må ta flere av dem. Pulsen hans er veldig svak. Hjalp det å bruke den andre kontrollen? Vi fikk en kobling, men ormehullet er for ustabilt. Ingenting fra Destiny på radioen. Er den ødelagt, eller kan den fikse seg selv? Mange ting kan skape midlertidige forstyrrelser. Det er 11 timer til Destiny går i overlysfart igjen. Det er umulig å si hvor lang tid det tar. Det er vel farlig å prøve uansett. Vi kan ikke anta at porten engang er koblet til Destiny. Det er veldig lite sannsynlig å overleve et ustabilt ormehull. Et bål ville vært fint. Jeg fant ikke tørr ved. Ser de fortsatt på opptaket? Ja. Det kommer flere og flere, og jeg har ikke nok antibiotika til alle. Det ville hjelpe om jeg visste årsaken. - Føler du deg ikke bra? - Nei. Gå sakte. - Ser du noe? - Nei. Bra. Kanskje vi tok dem alle i dag. Så du det? Jeg tror jeg så noe. Ser du noe bevege seg, ikke spør, bare skyt. Greit, ok. Jeg tror batteriene i denne er tomme. Kinoen har nattesyn, hvorfor skrudde jeg ikke det på? Glem det. Herlighet... Kom igjen! Jeg tror ikke at vi overlever. Jeg er tom! Kom igjen! Gi meg den! Hva er det du gjør? Han er gal. Du er gal! Du er det. Kom tilbake! Vent! Hva i... Vent! Stopp! Noen må prøve. Jeg tar kontakt om jeg lykkes. Da vet du at det er trygt. Om? Men du sa... Et lite øyeblikk trodde jeg vi hadde problemer. Hva? "Et lite øyeblikk trodde jeg vi hadde problemer"? Butch Cassidy and the Sundance Kid. Det er Butch' siste replikk før han og Sundance løper mot Bolivianerne. En av mine favoritter. Vi har visst noe til felles likevel. Eli. Destiny? Er det noen der? Liker du det? Kom igjen! - Greer! - Kom igjen, baby! Herregud. Oberst Young. Dr. Rush. - Hva er det? - En slags mikroorganisme. Noe fra planeten? Ikke den planeten de dro til. Planeten du og Scott dro til, isplaneten. Det var flere uker siden. Hvordan vet du det? Er det en prøve av drikkevannet? Når folk utenfor karantene fikk symptomer, visste jeg at det måtte være en felles kilde. Men vi testet det den gangen. Den gangen så vi det ikke. Mikroskopet var ikke kraftig nok og organismen var for liten. Det er den ikke nå. Kanskje en del av vannet ikke ble godt nok renset og forurenset resten. Så alle har fått den? Alle har forskjellig immunsystem. Symptomene kommer på forskjellige tidspunkter. Men når den er sterk nok til å gå fra blodet til nervesystemet, går det fort og antibiotikaen hjelper ikke lenger. Et lite øyeblikk trodde jeg vi hadde problemer. Eli? Eli. Herregud! Det er 45 minutter til Destiny går tilbake i overlysfart. Alle her er døde utenom meg. Jeg husker ikke mye etter at vi ble angrepet første kveld. En av skapningene bet meg, jeg mistet bevisstheten. Jeg hadde begynt å føle meg dårlig, hodepine, nakkepine. Bittet gjør fortsatt vondt, men alt er bra ellers. Porten fungerer fortsatt ikke. Jeg får ikke kontakt med Destiny på radio. Jeg håper det er et kommunikasjonsproblem og at alt er bra der oppe. Jeg sender denne gjennom og forventer at dere sender et signal om at det er trygt å passere. Jeg venter så lenge jeg kan, så går jeg gjennom uansett. Alene, overlever jeg ikke natten her. Hva skjedde? Den dro tilbake i tid. - Hva gjør du? - Sørger for at det ikke har skjedd ennå. - Hva har ikke skjedd ennå? - En solerupsjon. Den eneste forklaringen. Hvis en ormehullsbane fører den for nærme en stjerne og den passerer gjennom en solerupsjon, kan den flytte seg i tid. I noen tilfeller kan ormehullet faktisk snu tilbake og koble til den samme porten i en annen tid. Denne gangen var det fortiden. Jeg får vondt i hjernen av dette. Herregud. Tilbake til fremtiden. Hvordan kan jeg glemme den fra listen? "Oss" på opptaket bremset ned fra overlysfart og dro på planeten. Litt senere oppstod en solerupsjon som forhindret vanlig portreise. Så Scott trodde han sendte Kinoen tilbake til Destiny, mens han egentlig sendte den tilbake til planeten, men i fortiden. Herregud, det er rart å tenke på at det var oss på Kinoen. Oss i en tidligere, uforandret tidslinje, nå modifisert av introduksjonen av fremtidens Kino. Hvorfor kobler vi opp porten dit? For å forsikre oss om at solerupsjonen som forstyrret portreisen ikke har skjedd ennå. Heldigvis har den ikke det. Hvorfor bryr vi oss om det? Fordi jeg tror vi må dra tilbake dit. Jeg hadde begynt å føle meg dårlig, hodepine, nakkepine. Bittet gjør fortsatt vondt, men alt er bra ellers. Det er mulig, tror jeg. Giftene til en del dyr, slanger, edderkopper, skorpioner, har blitt testet for antibiotiske egenskaper. Sier du at det som bet meg kan kurere - det som gjør alle syke? - Du falt i koma. Den slipper ut en slags gift når den biter. Du overlevde og sa du følte deg bedre. Men du gjettet bare og de skapningene var... Vel... Basert på videoen, kommer folk til å dø av infeksjonen, og det raskt. Det virker som et skudd i mørket, men har ingen andre løsninger. Alle har blitt utsatt, og det er et spørsmål om tid før alle får det. Jeg drar, sir. Ikke alene, nei. Vi trenger ikke ulemper, Scott. Jeg er klar, sir. Kinobildet er på. Det er natt, og... Overraskelse, det regner. Da er skapningene sikkert ute. Kjedelig. Det var lett å ta dem da de sov om dagen. Vi kan ikke vente. I følge tidskoden på opptaket, er det en time til det første laget mistet kontakten - på grunn av solerupsjonen. - Vi sier tre kvarter. Hvor mange trenger vi? En liten dose gift er forhåpentligvis nok. - Død eller levende? - Helst levende. Det er vanskelig å forutse fysiologien. Vi har dårlig tid. Lykke til. Hva? Pulsen hennes er svak. Jeg vil at du er forberedt. Det er ikke sikkert at hun overlever. Selvfølgelig gjør hun det. Vi har ikke mer antibiotika. Hvorfor venter folk på slike øyeblikk før de forteller hva de føler? Det er så dumt. Glem det. Vi har ikke kjent hverandre lenge, men jeg tror vi gjør hverandre glade. Når jeg er nær deg, blir alt bedre. Du vet ikke hvor fantastisk du er. Det gjør ingenting. Jeg har aldri hatt en bestevenn før. Aldri. Aldri kjent noen på denne måten, aldri elsket... Jeg bare... Jeg må være sikker på at du vet at jeg er her for deg. Det kommer jeg alltid til å være. Vær så snill og ikke dø. Eli, hun er død. - Jeg ser ingenting! - De må være her et sted. Oberst Young, dette er Rush. Svarer. Snakk ut. - Sjekker status. - Ingenting ennå. Det regner tungt. Vi har dessverre allerede mistet fire personer. Dr, Franklin og dr. Volker, løytnant James og Chloe. Mottatt. Sjekk på nytt om ti minutter. Løytnant, vi trenger deg. Scott! Scott! Vi trenger deg. Oberst Young, svar. Oberst Young, hører du? Hvis du har funnet dette, er det fordi en solerupsjon forstyrret portreisen, og jeg klarte å sende denne Kinoen tilbake i tid. Hør nøye etter. Det er en sykdom i vannet vi tok med tilbake fra isplaneten. Den er dødelig, og alle har drukket av den, men det finnes håp. Det er en skapning på denne planeten, mange av dem, som kanskje kan redde alle. I små doser kurerer giften deres sykdommen, men vær forsiktig. De er dødelige. Og nattlige. De kommer bare ut om natten. Man kan ta dem om dagen når de sover i redene, og ikke er langt fra porten. Kom igjen! Tro på meg. Dere har ikke mye tid. Gjør noe nå, ellers dør alle. NORWEGIAN