Tip:
Highlight text to annotate it
X
Rembrandt døde 4. oktober 1669.
I de siste selvportrettene hans kan
man se en slags ro og resignasjon.
Han hadde opplevd så mange bataljer
og personlige tragedier, -
- men mot slutten
avfant han seg med sin skjebne.
Det var kanskje
kunstens seier over livet.
Takk, mine damer og herrer.
Vi skal til Kenwood House på tirsdag.
Det er fremdeles ledige plasser,
så det er bare å melde seg på.
Professor van Haaren?
Avhandlingen min. Jeg...
Portrett av Jan Six?
Jeg er halvveis. Mye interessant der.
- Vi snakkes neste uke.
- Takk.
Nei, nei, nei...!
Er De skadet?
- Hvordan går det?
- Fint. Jeg brakk ingenting.
- Sikkert?
- Ja da. Mange takk.
- Ta det pent, da.
- Takk.
Norske tekster:
Mari Andresen
Kom inn, Foyle.
Jeg har et dilemma.
Jeg liker det ikke, men jeg arvet det
altså, så det er ikke noe å gjøre ved.
Det krever takt. Pieter van Haaren.
Nederlender. Utdannet i Leiden.
Ekspert på Rubens og Rembrandt.
Nå universitetslektor i London.
- Det er dekkhistorien.
- Men egentlig?
Karl Strasser.
Nazist.
SS-brigadefører Karl Strasser var
kontorist i SS' etterretningstjeneste.
Arrestert i Danmark da krigen sluttet.
Siden har han vært en verdifull kilde
med sin enorme kunnskap-
- om sovjetiske spionnettverk.
Alt står i mappen.
Han mener han er i fare.
Sier at noen har tenkt å drepe ham.
Kan det overraske en nazioffiser
i våre dager?
Hittil har dekkhistorien holdt. Han bor
på et privat pensjonat som vi styrer.
Vi har oppsyn med alt.
Men han ligger lavt, og så vidt vi vet,
har ingen mistanke om at han er tysk.
Les mappen, møt ham, bedøm
situasjonen og si hva De mener.
Ergerlig å måtte gi ham ny identitet,
men er han i fare, -
- har vi ikke råd til å miste ham.
Og ikke la følelsene komme i veien.
Han var tross alt tysk offiser.
Det er ikke sikkert De liker ham.
Men vi trenger ham, dessverre.
De røyker, de er uhøflige...
Halvparten går ikke på skolen engang!
Og ingen gjør noe med det!
Vi har sett på dette.
Rapporten kommer ganske snart.
Rapporter, ja.
Men jeg er redd når jeg går ut!
Jeg skal ta det opp med politiet. Kan
hende de kan sette inn flere konstabler.
- Ingen har respekt for noe lenger.
- Jeg skal se hva jeg får til.
Denne veien, Mrs. Jones.
- Snakker du med stasjonssjefen?
- Sist klagde hun på politiet, så...
- Flere?
- Han er ikke herfra, så du kan si nei.
- Geoffrey Helliwell. Fra Devizes.
- I Wiltshire? Be ham komme inn.
- Har noen tilbudt Dem te?
- Jeg vil ikke ha te, takk!
- Hva kan jeg hjelpe med?
- Jeg vil ha tilbake det som er mitt.
Ekspropriasjon i 1938.
Gården, jorda, alt. RAF trengte
4000 dekar til bombeøvelser.
- Det var krig.
- Ja da! Jeg var glad for å bidra.
Men avtalen var
at jeg skulle få kjøpe den tilbake!
Jeg skrev til Dem.
Jorda har visst steget i verdi?
- Fordoblet på åtte år! Umulig!
- Det foreligger vel en uhildet takst?
Ja, men hvor uhildet var den?!
Statsråd Roper vil ikke si det!
- Hvorfor gjemmer han seg bak Dem?
- Vi behandler kun lokale saker her.
Det sier alle!
Ikke mitt bord!
- Hvor bor De, Mr. Helliwell?
- I Kensington. Maythorpe hotell.
Jeg skal snakke med Mr. Roper.
Det er sikkert en enkel forklaring.
Dere tror dere slipper unna,
men jeg vet at noe ikke stemmer.
Det lukter svidd!
Takk, Mrs. Wainwright.
Da ses vi neste onsdag.
Da har vi svar på prøvene.
Ta godt vare på Dem selv så lenge.
Miss Brown?
Hallo.
Hvordan gikk det?
- Unnskyld?
- Hos tannlegen.
- Å ja. Helt fint. Alt i orden.
- Bra. Hvordan er det med Adam?
- Han har det travelt.
- Liker han det?
Han, så. Jeg ser ham knapt etter
at han ble personlig rådgiver.
Jeg har alltid snakket om jobben,
men nå kan jeg ikke si noe.
- Han forstår vel det?
- Han merker det ikke.
Han har statsråden, partilederen
og velgerne, han har ikke tid til meg.
- Hva er dette? Et spionrede?
- Ja. Men det er våre spioner.
Da er det vel greit.
- Ja?
- Jeg ser etter professor van Haaren.
Han er ikke her.
Kom tilbake etter at biblioteket stenger.
Han er glad i bøker. Om gamle malerier
og malere. Ikke skjønner jeg hvorfor.
- Hvem skal jeg hilse fra?
- Foyle. Her er nummeret mitt.
Hva gjelder det? Herr van Haaren får
sjelden besøk. Holder seg for seg selv.
- Han visste at jeg skulle komme.
- Hvor mange bor det her?
Tre leieboere, tre rom.
Ingen ledige dessverre.
- Nei, jeg bare lurte.
- Bare nysgjerrig, altså?
Ikke for å være uhøflig,
men vi er ikke så sosiale her.
- Kan De si at jeg har vært her?
- Hvis jeg ser ham, så.
Professor van Haaren?
Han heter sikkert ikke det.
- Jeg stoler ikke på noen lenger.
- Ikke på meg heller?
De og Adam er
de eneste jeg stoler på.
La De merke til at De ble iakttatt?
Hva gjaldt det?
- Han sa han het Foyle.
- Ja, jeg hørte det.
Hva vil han? Dette nummeret er til
Leconfield House. Vet de om det?
- Hva da?
- Om deg og professoren.
I så fall må du ha fortalt det.
Jeg står på din side, Brenda.
Vi vil det samme.
- Hva da?
- Vi vil at han skal dø.
Mytteri? De streiker! Man skyter ikke
RAF-soldater! De har grunn til å klage!
- Var det noe mer, Adam?
- Én ting til.
En Geoffrey Helliwell
kom til lokalkontoret.
Helliwell...
Han som vil ha eiendommen tilbake.
- Hva er dette?
- De må underskrive.
Avtalen var at den måtte kjøpes
for dagens markedsverdi.
- Taksten ble satt lokalt.
- Av George Gibson.
- Har du lest mappen?
- Det er vel greit?
Dra gjerne til hotellet
og spander en drink på ham også.
Men eiendommen sorterer
under landbruksdepartementet nå.
Vi må øke matproduksjonen
mest mulig, det har førsteprioritet.
- Vi har jo nærmest en krise.
- Ja, sir. Beklager.
- Vil du at jeg skal skrive til ham?
- Nei, statsråd. Det trengs ikke.
Konsentrer deg om streikene.
Jeg har en viss forståelse for dem.
Vi burde hentet hjem pilotene
fra Karachi og Delhi umiddelbart!
- Men det er det bare jeg som synes.
- Adam...
Har du fyr?
- Så du fikk Strasser? Uflaks.
- Kjenner du ham?
Nei, snakk med miss Pierce.
Han var en av hennes.
- Hjalp til med å sprenge "Red Five".
- Hva er det?
Et sovjetisk nettverk som opererte fra
Sverige, men med støttespillere her.
- Har du møtt ham?
- Bare sett ham.
Han var en av pampene
i tysk sikkerhetstjeneste.
Vet alt om sovjetiske spionmetoder.
Jeg likte ham ikke.
- Arrogant. Alle er det.
- Og ikke i aktiv tjeneste?
Nei. Han satt bak et skrivebord, så
hvor det bar, og flyktet til København-
- rett før tyskerne kapitulerte.
Har du møtt ham?
- Bare vertinnen hans.
- Brenda Stevens.
Hun jobbet på sentralbordet her.
Arvet huset av moren.
Huser gamle SOE-folk. Hun er nyttig.
Boligmangelen er stor i London.
- Vet hun hvem han egentlig er?
- Det gjør ingen.
Får jeg sette meg?
Hvordan fant De meg?
Jeg har snakket
med hotellet og politiet.
De sier jeg ble utsatt for grovt ran.
De tok lommeboka mi med ti pund i.
Og klokka mi.
- De er ikke enig?
- Litt av et sammentreff, hva?
- Jeg klager til Dem, og her ligger jeg.
- Det er en latterlig påstand.
- Jaså?
- Jeg har ikke fortalt noen hvor De bor.
Sier De, ja.
Her er telefonnummeret mitt.
- Om det er noe jeg kan gjøre...
- Er De den første jeg ringer.
- Hvordan var det med ham?
- Temmelig rystet.
Det var jo fryktelig.
- Hadde han noe å si?
- Han var ikke glad for å se meg.
- Det kan vel ikke være noe muffens?
- Jeg vet ikke.
Charles Roper er et godt menneske.
Går helt opp i jobben, tok vel imot meg.
Men?
Det er neppe hans verk, men det rimer
ikke at verdien på jorda har doblet seg.
Dyrkbar mark, mat...
Det er vel mye verdt?
- Sikkert.
- En lokal takstmann, sa du?
- George Gibson. Han har flyttet.
- Jeg kan hjelpe deg med å finne ham.
I min jobb kan jeg finne ut hva som
helst om hvem som helst. Om deg òg.
Og hvilke hemmeligheter skulle jeg
ha for deg, Mrs. Wainwright?
Alvorlig talt, Adam.
Hvis du ikke tror dette var et ran...
Skynd dere, nå.
Ikke løp, gutter!
- Miss Watkins.
- Så godt å se Dem!
Mr. Wilson er tilbake,
og Mr. Hennessey. De husker ham?
Julius Cæsar-oppsetningen
med 2A var ambisiøs.
- Spiser du sukkertøy, Simmonds?
- Ja, miss Watkins.
Spytt det ut, og legg det
i et lommetørkle, takk. Du kan reglene.
Da var vi framme.
Så godt å ha deg tilbake, Nelson.
1C har ikke vært den samme uten deg.
Takk, overlærer.
Når kom du tilbake?
Det... er et år siden nå, sir.
15 måneder.
Jeg var ikke frisk.
- Såret?
- Ja, det var...
Temmelig alvorlig.
I september 44.
- I Frankrike.
- Det ser da ut som du er i fin form.
De greide å lappe meg sammen.
Men det går fremdeles... langsomt.
Det er forståelig. Og du bor
fremdeles sammen med søsteren din?
Ja.
Jeg får bo hos henne.
Det var hun som sa jeg skulle skrive.
Vi vil svært gjerne
ha deg tilbake på Hillstead.
Det ser ut til å bli
en ledig stilling i fransk.
Og musikk, selvsagt.
Spiller du ennå?
Det hender.
Ganske mange ansatte ventet med
å pensjonere seg mens krigen sto på.
Er alt i orden?
Jeg får bare...
Hodepine av og til.
Kanskje det er best du hviler deg
enda litt til før du kommer tilbake?
Skal vi...
Skal vi si det sånn?
Ja, overlærer.
Mr. Foyle?
Professor van Haaren ringte.
Han ville gjerne møte Dem
på universitetsbiblioteket i kveld.
- Hva sa du?
- At De kom.
Jeg ville spurt Mrs. Wainwright,
men hun gikk visst tidlig i dag.
- Når da?
- Klokken syv.
- Mr. Foyle?
- Ja.
Det gleder meg å treffe Dem.
Vær så god.
Jan Six. Kjøpmannssønn. Magistrat.
Borgermester i Amsterdam.
Og likevel udødeliggjort
med dette portrettet malt i 1654.
Kjenner De til Rembrandts malerier?
- De inngår ikke i saken.
- Dette er sikkert ikke lett for Dem.
Det er ikke lett for meg heller.
Å be om beskyttelse.
- Men det er det De vil ha?
- Jeg vet at jeg har få venner her.
Men siden jeg har bistått dere, -
- er det ikke for mye å be om
en vurdering av min sikkerhet.
Det er jo derfor jeg er her.
- De har lest mappen min?
- Ja.
- Jeg studerte kunsthistorie i Hamburg.
- Og juss.
Og De gikk inn i SS i 33.
Ja.
Jeg så hvilken vei det blåste.
Slik har det vel vært hele mitt liv.
Bokbålene, forfølgelsen,
Volksgericht. Folkedomstolene.
Jeg beklager det ikke,
jeg måtte overleve.
Først i kontraspionasjen, så ved
sikkerhetstjenestens hovedkontor.
De var vel for gammel til å delta,
kan jeg tenke meg.
Men De hadde kanskje en sønn?
- Har De blitt truet?
- Nei, ikke ennå.
Hva skal vi beskytte Dem mot, da?
Det er en mann som skygger meg.
Jeg kan ikke beskrive ham, -
- for han holder alltid avstand,
og han forsvinner når jeg snur meg.
- Jeg har sett ham fire-fem ganger.
- Og det er den samme?
- Det er noe med ganglaget hans.
- I uniform?
Nei. Dress.
I sivil, heter det vel.
- Og han har aldri tatt kontakt?
- Nei.
Men denne uken har noen ringt meg,
både på pensjonatet og her.
Når jeg svarer,
er det helt stille i den andre enden.
Og for to dager siden...
Ble denne levert til pensjonatet.
Den er skarp.
Standardammunisjon.
Kanskje ikke så overraskende.
- Noen har åpenbart gjenkjent Dem.
- Ingen tvil om hva han vil.
Han har nok et våpen også. Rart han
ikke har brukt den og spart seg bryet.
Kanskje han ikke har fått muligheten?
Hvordan kommer De Dem
herfra til pensjonatet?
Av og til går jeg, av og til kjører jeg.
- Så hva vil De gjøre?
- Det er nok ikke stort jeg kan gjøre.
- De bør nok flytte eller skifte navn.
- Det ville vært ubeleilig. Helt umulig.
- Hva foreslår De, da?
- Finn denne mannen.
Pågrip ham om dere må.
Finn ut hva han har imot meg.
- Jeg skal se hva jeg kan gjøre.
- Er det alt?
For øyeblikket, ja.
Sir Alec.
Oberstløytnant Hoyt Jackson. De
kjenner Ray Donovan fra ambassaden?
- Ja, vi har møttes.
- Hva kan vi hjelpe med?
- Jeg går rett på sak. Karl Strasser.
- SS-brigadefører Karl Strasser.
- Vårt justisdepartement vil ha ham.
- Miss Pierce?
- Jeg kjenner ikke det navnet.
- Så la meg friske på hukommelsen.
Dere tok ham i Roskilde i juni i fjor og
fikk ham hit. Han satt i forhør i et år.
Siden har han vært deres kilde.
Er han i London, vet dere det.
Vi vil gjerne foreta
et avhør snarest mulig.
Som dere sikkert vet,
var jeg ikke tilsatt her i juni i fjor.
Men det er De nå. Og De har sikkert
fått en full evaluering av situasjonen.
Det er selvsagt mulig
at han bruker et annet navn.
- I så fall har en av dere gitt ham det.
- Jeg skal se på det.
- Vil De ikke vite hvorfor?
- Trenger jeg det?
- Vel...
- Tenkte meg det.
Det er hun som trekker i trådene.
- Hun er beinhard.
- Megge!
Dette var ubehagelig, miss Pierce.
Jeg misliker å måtte lyve.
- For dem?
- For noen som helst.
Så min forgjenger
var altså med på dette?
- Van Haaren er meget nyttig for oss.
- Det bør han være!
- Å, er det Dem?
- Sent oppe?
Jeg får ikke sove.
Det får jeg faen meg aldri.
Hvorfor det, tro?
Noen brøt seg inn på rommet mitt
mens vi var på biblioteket.
Den lå på sengen min.
- Sier den Dem noe?
- Det som sier noe, er at døren var låst.
Og bare jeg har nøkkel.
Hva kan denne bety?
"Solsikke" var navnet på en operasjon i
Nord-Frankrike i nærheten av Mortain.
Sonnenblume. Et forsøk på
å hindre amerikansk fremrykning.
- Var De der?
- SS deltok ikke.
Det var OKW som planla den.
Forsvarets overkommando.
Det skjedde i august 1944.
Det var mange falne.
Amerikanere, engelskmenn...
Og tyskere.
- Hvem andre var her i går kveld?
- Mr. Parry-Jones.
Han kom ned trappen
da jeg kom hjem.
Mr. Tchorek.
Han er polsk og snakker ikke engelsk.
Han sov, antar jeg.
Mrs. Stevens var også i huset.
Er det et vindu på rommet Deres?
Dette kan ikke låses.
- Jeg er klar over det.
- Enkelt å ta seg inn her.
Da må man vite hvor mitt rom er, og
da må noen på innsiden ha sagt det.
- Noen her?
- Noen i Deres organisasjon.
Står De på god fot
med de andre beboerne?
- Jeg holder meg for meg selv.
- Sikkert lurt.
Hvorfor stiller De
disse tåpelige spørsmålene?
Jeg sa jo at dette ville skje! Først
telefonene, så kulen og nå... den.
- En blomst er ingen dødstrussel.
- En solsikke, Mr. Foyle!
Dette er en provokasjon! Denne
mannen forteller at han kan nå meg.
Neste gang, kanskje snart,
vil han handle.
- Venter De på noen?
- Ja, faktisk.
- Og hvem er så det?
- Bor De her?
Nei, jeg losjerer her. Jeg kjenner
igjen bilen. De er med Mr. Foyle.
- Jeg er sjåføren hans, ja.
- Leconfield House.
Slapp av, vi står på samme side.
Er De interessert i middag i kveld?
Ja, veldig.
Men ikke med Dem, dessverre.
Synd.
Hadde De sagt hvem De var,
ville jeg vært mer hjelpsom.
Så De hørte ingenting?
Ingen fikk besøk i går kveld?
Jeg la meg ni,
hørte på radioen og drakk kakao.
- De har nøkkel til rommet hans?
- Naturligvis.
Jeg kjenner knapt professoren.
Vil helst vite minst mulig.
- Sikkerhetstjenesten forteller ingenting.
- Og de andre to losjerende?
Samme der. De er sikkert på puben
i Evelyn Street og spiller sjakk.
- Har De vært i Nederland?
- Hva har det med saken å gjøre?
- Har De det?
- Mannen min var nederlender.
Vi møttes i Amsterdam. Jeg jobbet
på hotell Metropol. Så dro vi hit.
Han ble drept under krigen.
Påkjørt under mørkleggingen.
Han var ikke i aktiv tjeneste.
Og beboerne vet ingenting
om Deres tilknytning til oss?
Nei, jeg er bare vertinnen.
Hvis det skjer noe
utenom det vanlige, melder jeg fra.
- Som denne, f.eks.?
- Ja, det var merkelig.
- Noe annet?
- Sykepleiersken.
Jeg rapporterte det for to uker siden.
Det kom en ung kvinne hit.
I tjueåra, lyst hår, pen. Hun var ute
etter rom, hvilket ikke er uvanlig, -
- men da vi kom i prat, var det
professoren hun var opptatt av.
- Sykepleierske hvor?
- Uniformen var fra St. Mary's.
- Dra til sykehuset og forhør deg litt.
- Ja, sir.
Sikkert at det var St. Mary's?
Og De ville kjent henne igjen?
- Ja.
- Kan De peke henne ut for meg?
- Ja.
- Takk.
- Her er notatene til radiosendingen.
- Takk.
Det spørs på øynene som ser.
RAF-soldatene er i India.
Vi sier at de ikke kan hentes nå.
De ivaretar jo våre interesser der.
Men vi frakter jo krigsbruder
og sender forsyninger til Ostindia-
- mens de får malaria og dysenteri.
Ikke rart de er sinte.
- Er alt i orden?
- Ja da.
Men jeg ante ikke at det skulle bli
så fordømt vanskelig å endre på ting.
Ikke rart de konservative foretrakk
status quo. Det er mer avslappende.
- Hørte du noe mer fra denne Helliwell?
- Nei, sir.
Charlotte, kan du hjelpe meg?
Jeg prøver å finne noen.
Mr. Foyle vil gjerne vite
hvor vedkommende befinner seg.
Han heter George Gibson. Han var
takstmann i Devizes, men har flyttet.
Det bør være grei skuring.
Sjekk manntallet eller skattelistene.
Og har han flyttet, må han ha meldt
adresseforandring til postkontoret.
Jeg skal undersøke for deg.
Foyle...
Christopher Foyle.
Navnet lyder kjent.
Hill House. Et opplæringssenter.
De var innom der.
- Og De var i SOE?
- Stemmer.
I Baker Street med Gubbins
til siste slutt.
- De var i politiet, så vidt jeg husker.
- Ja.
Jeg glemmer aldri navn eller ansikter,
men jeg kan ikke hjelpe Dem.
Og han kan det i hvert fall ikke.
Ditt trekk.
Og nå er dronningen din truet.
Han kan ikke et ord engelsk.
Skal jeg fortelle Dem noe snodig?
Han snakket flytende da jeg
traff ham på Hill House første gang.
Han kunne passert som godseier.
Men nå er alt borte.
- Ikke et ord. Hva syns De om det?
- Det er veldig rart.
Ja, det skjer rare ting med en
når man blir torturert av nazister.
Du glemte løperen min.
De er jo tidligere SOE-agent.
- Sier operasjon "Solsikke" Dem noe?
- Solsikke?
Sonnenblume. En tysk operasjon
i Nord-Frankrike for et par år siden.
Den har jeg aldri hørt om. Hvordan det?
Etterforsker De ikke et innbrudd?
Den som brøt seg inn, la igjen
en solsikke på professorens rom.
Pussig å gi til en
som forsker på Rembrandt.
Van Gogh hadde passet bedre.
- Oberstløytnant Jackson.
- Har De fått tenkt over samtalen vår?
- De bør snakke med sir Alec.
- Han gjør som De sier. Det vet vi alle.
- Jeg kan ikke hjelpe Dem.
- Jeg vil ha Strasser til USA.
Og jeg lar ikke Dem
stå i veien for meg.
Mangel på samarbeid fra dere
er i strid med BRUSA-avtalen-
- som ble signert i mars i fjor.
Vi kan si opp den avtalen.
Det kan også sette lånene som
våre regjeringer har drøftet, på spill.
Jeg vet at Strasser er nyttig,
men dere får ikke beskytte ham.
Da går jeg.
Hva skal du gjøre i dag?
Kanskje du hører fra Mr. Leonard?
Du sa jo at intervjuet gikk fint.
Tommy...
Du vet at jeg ikke liker
å gå fra deg slik, men jeg må jo jobbe.
Det er krigens skyld.
Skulle ønske du aldri hadde dratt.
Kanskje du burde tenke på
å dra tilbake til Norton?
Du hadde det bedre der.
Vi kan skrive til dr. Trevelyan.
- Det går greit med meg.
- Ja da!
Stikk gjerne innom i lunsjen klokka tolv.
Jeg blir i hvert fall ikke sein.
Jo, bare gjør det!
Hvor mange RAF-soldater har vi nå-
- i Muar-leiren i Kuala Lumpur
og i Tel-el-Kebir i Egypt?
- Rundt 30 000 til sammen.
- Og De beklager meldingene derfra?
Ingen vaskerom,
vann i teltene, søle overalt...
- Ja, forholdene er beklagelige, og...
- Vil De bruke ordet mytteri her?
Overhodet ikke. De har grunn til
å klage og bør lyttes til.
- Hva syns du?
- Det gikk fint.
- De virket engasjert.
- Jeg er det.
- De taklet det med streiken godt.
- Frekt spørsmål.
- Hva tror han egentlig vi prøver på?
- Roper!
Mr. Helliwell.
Alt i orden, Adam.
Ja da. Trodde du
jeg ville slå ham med krykkene?
Hva kan jeg hjelpe Dem med?
Jeg vil bare si at dette ikke er over.
De kan lyve for meg,
la bandittene Deres gå løs på meg, -
- men en dag kommer sannheten
om jorda mi fram! Det lover jeg!
Banditter?
- Takk for at De kom.
- De sendte bud på meg.
Jeg får ikke konsentrert meg
før jeg får vite hva De har funnet ut.
Lite. Jeg har snakket med
de andre beboerne og vertinnen.
Si meg, hva synes De om henne?
Hun er en tiltrekkende kvinne.
Verken hun eller de andre hadde
stort å si, og mer kan jeg ikke gjøre.
- Hva foreslår De da?
- Det samme som sist.
- Det er best å flytte.
- Som sagt, det vil jeg ikke.
Jeg kan gjemme meg i Frankrike,
i Nederland, i Danmark for en stund.
- Det hjelper jo ikke!
- Jo lenger bort, jo bedre.
- De har ikke gjort noen ting!
- Det er nok riktig.
Gottverdammt! Dette er Deres skyld.
Der kan De se!
- Hvor alvorlig er det?
- Bare en flenge.
Vil De gjøre noe nå?!
Det er hun med det lyse håret.
Takk, Mrs. Stevens.
Hvor har du vært?
Står til med Strasser?
- Han overlever.
- Ikke stort lenger ser det ut til.
- Hva vet du om ham?
- Det har jeg sagt.
Jeg skal ikke late som jeg liker å ha
deg her. Politifolk passer ikke inn.
Men mellom oss sagt er ikke jeg
alltid stolt av det vi gjør heller.
Å beskytte en jævla nazist er ille.
Ikke derfor jeg ble etterretningsmann.
- Du besvarte ikke spørsmålet.
- Sir Alec vil snakke med deg.
Alle er i harnisk.
Nå går det for vidt! Skyting
på åpen gate. Dette er ikke Chicago.
- Enig.
- Og ingen ble pågrepet?
De må da ha
en viss formening om saken?
Det kan ha noe å gjøre med en
tysk operasjon kalt "Solsikke" i 1944.
Sier det dere noe?
Det er mulig at Strasser er blinket ut
av en av de andre beboerne, -
- men sannsynlig er det ikke.
Hvorfor gå rundt grøten
og ikke bare skyte ham i badekaret?
- Sørg for sikkerheten hans.
- Hvor er han nå?
- På pensjonatet.
- Han må ha vakthold døgnet rundt.
Ja, men han må flyttes
ved første anledning. Det var alt.
Én ting til, Foyle.
Hvem er George Gibson?
De oppsporet ham i et hus Croydon
og ba om telefonavlytting.
- Hva gjelder det?
- "Red Five".
- Et nettverk Strasser hjalp oss med.
- Det kan være en forbindelse her.
Jaha.
Fortsett.
- "Red Five"?
- Jeg trodde det var ute av virksomhet.
Vi er i ferd med å miste grepet.
Beklager, jeg burde spurt først.
- Helt riktig.
- Jeg ville hjelpe Adam.
Prisverdig, men ingen unnskyldning.
Du kunne blitt tiltalt for dette!
- Hva brukes eiendommen til?
- Matproduksjon.
- Men verdien har doblet seg på åtte år.
- Og Gibson var takstmann?
Hvis Mr. Roper har svin på skogen,
hvor står Adam da?
- Takk for hjelpen, sir.
- Jeg må redde mitt eget skinn også.
Vikle meg ut av løgnen
jeg nettopp serverte for din skyld.
- Ingenting?
- Vi prøver på baksiden.
Mr. Gibson?
Beklager, men vi har ringt på.
Hva kan jeg hjelpe med? Jeg har heste-
bønner og erter, men det er for tidlig.
De bodde i Devizes før?
Ja, i 20 år.
Dette er svigermors hus.
Da hun døde, flyttet vi tilbake hit.
Kjenner jeg dere?
- Jeg heter Foyle, og dette er...
- Samantha Wainwright.
Hva kan De si om takseringen-
- av en jordeiendom som tilhørte
familien Helliwell i Devizes?
- Det kjenner jeg ikke til.
- Det var De som takserte den.
- Kanskje det, men det husker jeg ikke.
- 4000 dekar ble ekspropriert.
Aner ikke!
Hvem er dere egentlig?
- Vi kommer fra sikkerhetstjenesten.
- Legitimasjon.
Hør her, jeg har taksert mye og
husker ikke alt. Det er alt jeg har å si.
Han ringer.
Hallo?
- Drar De, professor?
- Bare for en kort stund.
- En uke eller to.
- Skal De til et hyggelig sted?
- Jeg tror jeg kjører ned til Brighton.
- Litt frisk sjøluft?
Da bør De svømme en tur.
Og drukne Dem når De først er i gang.
- God morgen.
- Så da drar De?
Ja.
- Alt i orden. Bilen står her borte.
- Vi er her når De kommer tilbake.
Det håper jeg, da.
Da kan vi like godt
dra tilbake til hovedkvarteret.
- Jeg fatter ikke at du gjorde dette.
- Du ville gjort det samme for meg.
- Nei, Sam. Du burde ikke gjort det.
- Hvorfor ikke?
Man kan ikke bare avlytte
noen man mistenker!
- Jeg hadde jo rett.
- Allikevel!
- Jeg gjorde det for din skyld!
- Vet Foyle om dette?
- Ga han sitt samtykke?
- Jeg vil ikke akkurat si det.
Det overrasker meg ikke. Tenk om
det blir oppdaget! Du kan miste jobben!
Jeg ville hjelpe deg!
Det var du som satte det i gang.
Du sa noe var galt, og der har
du beviset. Rart du ikke takker!
Takk. Men dette er ikke bare ulovlig,
det er utenkelig!
Han ble sprengt i to.
En granat var festet til rattstammen.
Strasser dro ut splinten da han
åpnet døra. Et gammelt SOE-knep.
- Hva med de to vaktene?
- Tjenesteforsømmelse, kanskje?
- De tenkte ikke på å sjekke bilen?
- Nettopp.
- Vi skulle passe på ham!
- Hvorfor flyttet du ham ikke?
Sir Alec ber Dem komme straks.
Vi må informere amerikanerne.
Vi skulle til å utlevere ham!
- Forklar Dem.
- Ikke stort å forklare.
Han hadde nederlandsk psevdonym.
Han mente han var i livsfare-
- fordi han fikk anonyme brev og
telefoner, og jeg ble satt på saken.
- Da var De ikke grundig nok.
- Jeg deler ansvaret med Mr. Foyle.
Nå er De nok urettferdig.
De gjorde nok det de kunne.
Vi har hatt knapp tid på oss,
og ting skjedde raskt.
Han hadde innbrudd,
han ble beskutt, og nå dette.
- Kan noen ha skjønt hvem han var?
- Han trodde det.
En solsikke på rommet hans
syntes å bety noe.
Det har De rett i. Den kan knyttes
til en operasjon Strasser deltok i.
- Sonnenblume.
- Tysk for solsikke.
- I Nord-Frankrike i 1944.
- Hva skjedde der?
26 amerikanske soldater døde
i det vi mener var en krigsforbrytelse.
- Strasser satt på et kontor i Berlin.
- Sier han, ja.
- Kan jeg få komme med en betraktning?
- Så gjerne, miss Pierce.
Uansett
hva sannheten om Strasser er, -
- har hans opplysninger reddet liv.
Både britiske og amerikanske.
Svært mye av det vi vet om russisk
etterretning, kan vi takke ham for.
Jeg beklager ikke at vi har brukt ham.
For mye står på spill.
Men han er død, så da er det over.
Saken er avsluttet.
- Avsluttet?
- Vi er gjort til latter, ferdig med det.
Spark, da!
- Takk skal De ha.
- Kom igjen.
Du også.
Så han kom aldri til Brighton, da.
Sa han hvor han skulle?
Ja, sist vi snakket sammen.
Og så smalt det.
- De er ikke akkurat sønderknust?
- Jeg kjente ham knapt.
Jeg tror De visste
nøyaktig hvem han var.
- De visste at han var tysk.
- Tysk?
- Det visste De nok.
- Hvorfor det?
Første gang vi møttes,
kalte De ham herr van Haaren.
Herr, ikke professor eller mijnheer.
De var gift med en nederlender.
Hadde de trodd at han var
nederlender, ville De brukt mijnheer.
Greit. Jeg visste nøyaktig
hvem han var. Og hva han var.
Likevel innledet De et forhold til ham?
- Hvem sa det?
- Han. Indirekte.
Min mann er død.
Jeg er alene.
Forholdet til herr Strasser var kortvarig.
Jeg ga meg hen til ham, Mr. Foyle.
Til en tysker.
En nazist. Kan De forestille Dem
hvordan det får meg til å føle meg?
Vet De hva han gjorde da jeg
konfronterte ham med det? Han Io.
Det viser bare at de er av samme
ulla, alle sammen. Herrefolket...
Det moret ham at en fattig, dum
engelsk kvinne hadde gitt etter for ham.
Så det fryder meg at han er død.
Hvordan fant De ut hvem han var?
Jeg visste at han ikke var nederlender.
Jeg tok en *** på rommet hans.
Låsen er lett nok å dirke opp, men Mrs.
Stevens har ekstranøkler på kjøkkenet.
Han hadde beholdt sitt Wehrpass.
Vernepliktsboken.
- Så han skammet seg nok ikke så fælt.
- Og De fortalte henne hvem han var?
Jeg syntes hun burde vite det.
En håndgranatbombe i en bil
er vel kjent stoff for Dem?
Grunnleggende SOE-opplæring.
Jeg skjønner hvor De vil.
Men det var ikke meg. Jeg hater nazi-
stene for det de gjorde mot Europa.
Mot jødene og agenter som Edward.
Strasser var utvilsomt nazist,
uansett hva Hilda Pierce har sagt.
Vet De hvor lang forventet levetid
en SOE-agent hadde under krigen?
Seks uker.
Likevel meldte de seg frivillig.
Unge menn og kvinner, som Edward
her. Og etterpå? Da sviktet de oss.
Enheten er oppløst. Noen få blir tatt
inn i MI5 og MI6, og resten? Uønsket!
- Takk og farvel!
- En ny verden.
Nettopp. En ny verden der vi beskytter
nazister fordi de er nyttige for oss.
Hva sier det om oss, syns De?
Hva var egentlig vitsen?
- Vi ses etterpå.
- Greit.
- Tilbake om en time, sir.
- Ja vel.
- Var det noe mer, Adam?
- Ja, dessverre.
Det gjelder
denne eiendomstvisten i Devizes.
- Skulle vi ikke la det ligge?
- Det kunne jeg ikke.
- Ikke etter at Helliwell ble overfalt.
- Du sa at han ble ranet.
Eller så prøvde noen å skremme ham.
Tror du det?
Helliwell-eiendommen ble
taksert på nytt 28. juli i fjor.
Takstmannen, George Gibson,
løy da han fastsatte taksten.
Han fordoblet verdien for å forhindre
at eierne kjøpte den tilbake.
- Fortalte han deg dette?
- Nei, sir.
Om det skulle være sant,
hvorfor kommer du til meg med det?
Fordi Mr. Gibson handlet
på instruks fra Dem.
Han ble spurt om dette i går,
og han ringte hit umiddelbart etterpå.
Til Deres private kontor.
Dette er en avskrift av samtalen.
- Og hvordan fikk du tak i denne?
- Det kan jeg dessverre ikke si.
Ingen vits i å nekte
siden du har det svart på hvitt.
Jeg får vel gratulere
med innsatsen, da.
Lurer du ikke på
hvorfor jeg ville ha jorda?
Var det på grunn av penger?
Penger...
Ja, det var på grunn av penger.
Helliwell er entreprenør.
Han vil bygge ut og tjene mest mulig.
Men hva er landets største utfordring
akkurat nå? Matproduksjon.
Kunne jeg holde 4000 dekar
dyrkbar mark unna en grisk profitør-
- og legge den under plogen...
Jeg anså det som min plikt.
- Det er likevel svindel.
- Alt for fedrelandet.
Du må lære litt om politikk.
Vil du virkelig hjelpe landet ditt, -
- må du iblant
ta ubehagelige avgjørelser.
- Lyve? Begå lovbrudd?
- Hvem har sett dette?
- Ingen.
- Hvem får se det?
Jeg skjønner.
Kom deg ut.
Jeg blir kvalm av at du trodde
jeg gjorde det for pengenes skyld.
Jeg har kryssjekket med sykehus-
registeret. Mary Nelson bor i femte.
Hvorfor var du
på pensjonatet i Brecon Street?
- Gjelder det Tommy?
- Hvem er det?
Broren min. Han ville ha opplysninger
om en nederlender som bodde der.
- Professor van Haaren? Hvorfor det?
- Det sa han ikke.
Han så ham tilfeldigvis
på universitetsbiblioteket.
- Etter det var han som besatt.
- Hva fortalte du ham?
Bare det vertinnen sa. At han hadde
bodd i tre måneder i toppetasjen.
Har det skjedd noe?
Har Tommy gjort noe?
- Vet du hvor han er?
- Nei, jeg aner ikke.
Jeg har vært så bekymret.
Tommy ble alvorlig skadet
etter invasjonen i Normandie.
Han ble skutt i hodet.
Han snakker aldri om det, -
- men han har ikke blitt helt bra.
Det tok et år før han kom seg fysisk.
Så var han på Norton Park sykehus.
De prøvde å få
hodet hans på plass igjen.
- Kan han ha reist dit?
- Jeg vet ikke. Ja, kanskje det.
- Hvorfor tenkte jeg ikke på det selv?
- Husker du hva legen het?
- God dag, Mr. Foyle. Dr. Trevelyan.
- Thomas Nelson er pasient her?
Ja, han kom tilbake i går. Men jeg
tror ikke han bør snakke med Dem.
- Hvorfor det?
- Mr. Nelson er alvorlig traumatisert.
Han har vondt for å snakke om det.
Han gjør det i gruppesamtaler.
Der greier Tom å snakke om
det som skjedde, men ikke alene.
Jeg skjønner at han må skjermes,
men han kan være svært ille ute, -
- så før eller senere må han snakke.
- Da må det skje under mitt tilsyn.
- Helt greit.
Jeg...
Jeg var i Royal Artillery.
I Frankrike.
Kaptein...
Kaptein Thomas Nelson til tjeneste!
Alt i orden, Tom.
Du trenger ikke gjøre dette.
Jeg var...
Jeg var tilsluttet en feltartilleriavdeling
fra den amerikanske hæren.
Jeg skulle observere
og rapportere om våpen og taktikk.
Det var en...
Fin... gjeng.
Alle var veldig unge
og langt hjemmefra.
Jeg var sammen med dem da...
Da...
Da alt gikk galt.
Vi kom bort fra hverandre.
Vi var fanget bak fiendens linje.
På en bondegård på et sted som het...
Mortain.
Det var... nytteløst!
Sersjant!
Vi må overgi oss!
Ta frem det hvite flagget.
Ødelegg alle dokumenter
og sambandsutstyr! Fort!
Og så... gikk vi ut.
Overgi seg med ære.
Krigens regler.
Ikke denne gangen.
Ikke denne gangen!
Gi ild!
På en eller annen måte
greide jeg å komme meg unna.
Alt jeg husker...
Er solsikkene.
Bondegården var...
Omgitt av solsikker.
Og jeg trodde jeg kunne...
Gjemme meg i åkeren!
Kulen...
Drepte meg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor.
Jeg ble funnet av en fransk kvinne.
Og jeg var...
Jeg var den eneste som var igjen.
Hun...
Hun tok seg av meg.
Hva het den tyske offiseren?
Det var 12. SS-panserdivisjon.
Jeg fant aldri ut hva han het.
- Men du så ham igjen?
- Ja.
For noen uker siden.
I London.
Han kom ut fra biblioteket.
Drepte du ham?
Ja.
Det har vært et privilegium
å være med i Deres regjering-
- og få ta del i reformene
som dette landet trenger så sårt.
Så det er med beklagelse
jeg leverer min avskjedssøknad.
Jeg akter heller ikke å stille
som kandidat ved neste valg.
Med vennlig hilsen Charles Roper.
- Takk, Lottie.
- God kveld, sir.
Hva har du gjort?!
- Jeg ante ikke at han ville trekke seg.
- Hadde han noe valg?
Hva skal jeg si?
Du er ikke rådgiver lenger.
Heretter vil ingen ta i deg med ildtang!
Regjeringen har mistet en god statsråd.
Og landet kan ha mistet 4000 dekar
dyrkbar mark. Hva har vi oppnådd?!
- Du sa det, ikke sant?
- Hva da?
Roper visste at Helliwell bodde
på et hotell. Jeg sa det ikke.
- Jeg holdt ham underrettet.
- Ga du ham navnet på hotellet også?
Mener du at en av oss
fikk ham banket opp?
Da bør du ta en kikk på denne.
Politirapporten.
Overfallsmennene er tatt.
De er kjent for politiet.
Har ingenting med Roper å gjøre.
Velgerne venter, Mrs. Jones er
her igjen. Vi får slippe dem inn.
- Det er min skyld.
- Nei. Det var jeg som satte det i gang.
Men jeg fatter fremdeles ikke
at du gjorde det.
- Og se hva det førte til.
- MP er jeg ennå.
Og Glenvil kommer nok
på andre tanker etter hvert.
- Men jeg lurer litt.
- På hva da?
- Han spurte hva jeg hadde oppnådd.
- Det kan jeg svare på.
Du holdt fast på din overbevisning
og lot deg ikke true til å lukke øynene.
Du tok nok feil om overfallet, men det
andre stemte. Mr. Roper var en kjeltring.
Fullt så enkelt er det ikke, men
politikere kan ikke bare bryte reglene.
- Det var det jeg gjorde.
- Hva var vitsen med å vinne krigen, da?
Hva slags verden vil vi ha?
Jo, dette er viktig for meg.
For ifølge legen skal jeg snart
sette noen andre til verden.
Om seks måneder. Det har skjedd så
mye i dag at jeg ikke har fått fortalt det.
Skal vi ha barn?
Du er utrolig.
Du er utrolig!
Hvorfor i all verden vil du se på det?
Det er bare noe jeg har på følelsen.
Miss Pierce vil ikke like det. Godt hun
ikke vet at jeg har gitt fullmakt til det.
Hvorfor gjorde du det?
Du har vist storsinn, Foyle.
Du kunne skapt problemer for meg,
men valgte å la være.
Dessuten lurer jeg på
hva du pønsker på.
Er det SS-tatoveringen du ser etter?
Mange SS-offiserer hadde dem.
Delvis av medisinske årsaker,
delvis for identifikasjon.
- Noe mer?
- Nei.
- Så dere har etterforsket Strassers død?
- Vi har forhørt oss litt.
Du er ikke politimann, Valentine.
Hvorfor snakker du som en?
- Hvem ga dere fullmakt til å se liket?
- Det var ubesvarte spørsmål.
Dere har undergravet min myndighet.
Vil det si at De har tatt
alle avgjørelser i Strassers sak?
- Hva snakker De om?
- Det vet De nok.
Jeg snakker om massakren
på amerikanske soldater i Mortain-
- og om hvorvidt De visste
at Strasser deltok i den.
Hva jeg visste, er uvesentlig.
Strasser ble gjenkjent av en som over-
levde massakren: Thomas Nelson.
Han sendte kulen
og la solsikken på Strassers rom.
Strasser prøvde å drepe Nelson, og
som resultat av det, er han svært syk.
Han tror han greide å drepe Strasser,
men han bommet.
- Ikke med granaten.
- Den var ikke hans verk.
Den var Deres. Eller De beordret
at granaten skulle plasseres i bilen.
- Hvorfor skulle vi gjøre det?
- For å slippe å utlevere ham til USA.
Dere brukte Nelsons vendetta-
- og arrangerte drapet slik
at Nelson ville få skylden.
- Absurd. Vi skulle jo utlevere ham.
- Det er et tap for oss at han er død.
- Man dreper jo ikke en slik kilde.
- Enig.
- Hvorfor sier De at vi gjorde det da?
- Det gjør jeg ikke. Han lever.
Ikke sant?
Hvordan kom De fram til det?
Det var merkelig at en mann i livsfare
forteller vertinnen hvor han skal.
De så liket, Foyle.
Jeg så et lik.
Jeg så et lik uten hode.
Som hadde fått tatovert
Strassers militære ID.
Men skuddsåret han fikk
da Nelson skjøt, var ikke der.
Dette er Deres skyld!
Hvor er han?
Hvor er han?
- På et trygt sted.
- Hva skal dere gjøre med ham?
Han drar i morgen tidlig.
Det er best for alle parter
at han ikke blir sett på en stund.
- Dette kan vi ikke gjøre!
- Bli voksen!
Karl Strasser er en uvurderlig kilde!
Jeg er heller ikke noe glad i slike spill,
men virker de, protesterer jeg ikke.
- Til beste for oss alle?
- Nettopp, Foyle!
Det var alt.
Flyet kommer nå.
Bitte! Bitte...
Hvordan visste De at vi var her?
De sa han skulle dra i dag tidlig.
Da var dette eneste mulighet.
Så De gjennomskuet vår lille krigslist?
- Ja.
- Og nå vil De si adjø?
- Jeg har intet å si.
- Hvorfor er De her da?
Jeg fyller Dem utvilsomt med avsky.
Det var krig, Mr. Foyle.
Himmler visste nok at krigen var tapt
og ville gjøre oss til medskyldige.
Skitne til hendene våre så vi ikke
kunne si vi var skrivebordsforbrytere.
Det var derfor jeg befant meg
i Nord-Frankrike i 1944.
- Det De gjorde, var ikke krigføring.
- Det var kaos.
Vi trakk oss tilbake.
26 amerikanske soldater.
Jeg kunne ikke tatt dem
som krigsfanger om jeg så ville!
Jeg unnskylder meg ikke.
De kan dra til helvete for min del.
Dere trenger meg nå.
Deres rolle var å hjelpe meg,
og det var nettopp det De gjorde.
- Vi ses aldri igjen.
- Det har De nok helt rett i.
Har De fortalt det til amerikanerne?
Foyle!
De har forrådt oss!
Det var ikke Foyle, det var meg. Jeg
påtar meg det hele og fulle ansvaret.
Samarbeider vi med ham,
er ikke vi det spor bedre.
Miss Pierce.
De har nok litt av hvert å forklare.
Karl Strasser?
Oberstløytnant Hoyt Jackson.
De anholdes og overleveres til
det amerikanske justisdepartement.
Hvor skal De, sir?
Godt spørsmål.