Tip:
Highlight text to annotate it
X
Tidligere i "Vikings".
Odin ofret sitt øye for kunnskap.
Jeg ville gitt mer.
- Vi skal plyndre i øst.
- I år igjen. Men det fins alternativer.
Det er mine skip og jeg
bestemmer hvor de seiler.
- Vi burde seile vestover.
- Vi kan ikke seile over åpent vann.
Jeg har noe som kommer
til å forandre alt.
Du prater om vest.
Jeg bryr meg ikke om hva du syns.
Ikke motsett deg meg igjen.
- Skipet blir lettere og raskere.
- Klarer den lengre ferder?
- Vi vet ikke før vi har prøvet den.
- Vi må finne en besetning.
Ingen våger å sette seg opp mot Haraldson.
Noen kommer kanskje til å forråde oss.
Oversettelse: Brow
- Erik.
- Ragnar Lodbrok, velkommen.
Jeg ordnet et møte med disse mennene.
De har sverget ved ringene sine
om å holde møtet hemmelig.
Du har gjort det bra, min venn,
selv om jeg stolte på deg.
- Hvorfor er vi her?
- Fordi dere ikke har noe bedre å gjøre.
- Dere sløser bort livene deres.
- Hør på ham.
Vi har bygget et nytt skip.
For første gang
kan vi seile vestover.
Til en plass som kalles England,
der uante rikdommer venter oss.
- Hvordan skal vi navigere over åpent hav?
- Vi har funnet en måte.
- Dere vil at vi skal bli med dere?
- Ja, det vil vi.
Jeg har Ragnars ord på at vi
deler vårt bytte likt.
Hvis det fins noe.
- Hva heter du?
- Knut.
Jeg lover, Knut.
Jeg har hørt øyevitnene.
- Bare historier.
- Historier?
"Bare historier..."
Alt begynner og
ender som historier.
Vi må huske at jarlen
har beordret oss til å seile østover.
Jarlen vet ikke om vårt nye skip
eller vår nye navigasjonsmåte.
Derfor lar han oss
ikke seile vestover.
- Han kan drepe oss om vi ikke hører på ham.
- Ja, det kan han..
Vi tilbyr en mulighet til å skinne
i kamp og imponere gudene-
-og et bytte som dere
ikke har sett maken til.
Har dere det som kreves
for å bli med oss?
Jeg blir med.
- Og jeg
- Jeg også.
Du da, Knut? Blir du med?
Ja, jeg vil ha en god historie
å fortelle til barna.
Vær klare til å seile innen et par uker,
og ikke fortell noe til noen.
Bra trekk.
- Nå?
- Min herre, et møte holdes.
- Hvor?
- I Erik Martins hus.
- Var Ragnar Lodbrok der?
- Ja.
- Skal vi vise dem øksen?
- Ingenting ville gledet meg mer.
Men det er for tidlig.
Vi får vente og se.
Bare godt kommer fra
å se...og vente.
Så du på min kone?
- Har du ligget med henne?
- Nei, herre, jeg sverger ved gudene.
Hvis hun vil ligge med deg...
har hun min tillatelse.
Jeg ordner det.
- Når seiler vi?
- Jeg har jo sagt det.
- Jeg vil ikke at du blir med.
- Hvorfor ikke?
Jeg vil forlate barna og
gården til noen jeg stoler på.
Hva skjer om jarlen oppdager at
vi har forsvunnet uten hans tillatelse?
Kanskje han gjør krav på hjemmet vårt.
Dette vil bli den mest
spennende reisen i våre liv.
Å seile vestover.
Jeg har drømt om det, og i
drømmene er vi alltid sammen.
Hvis det ikke fins noe vestover?
Det er en farlig og dumdristig reise.
Hva skjer om vi begge dør?
Hvem skal da ta hånd om barna?
- Rollo?
- Du har ingen rett til å si det!
Greit, du drar.
Du reiser...og jeg blir her
og tar hånd om barna.
- Siggy?
- Gå herfra.
Det er kaldt her,
men vi blir snart varme.
Hvem tar du meg for? Trodde du
at du skulle få ligge med meg?
Jeg er jarlens kone.
Nå vet jeg hvem jeg kan stole på.
- Ta ham.
- Ja, herre.
Kvitt dere med ham.
Bli med ut.
Opp med deg!
- Elskling?
- Ikke prøv. Forsvar deg.
Hvordan våger du? Duger jeg ikke?
Er jeg ikke sterk nok?
- Hør...
- Du skal høre.
Husker du det ikke?
Jeg reddet livet ditt.
Hvordan skal jeg kunne glemme det?
Du minner meg på det hele tiden.
Jeg er så sint på deg!
Slutt!
Er dere gale? Dere kunne drept hverandre.
Er det det dere vil?
- Vi bare kranglet litt.
- Ikke krangle sånn mer.
Sånn, gå og legg deg igjen.
Det er noe bra når den lille
grisen lærer villsvinet en lekse.
Olafur overrasket meg. Jeg trodde ikke
at han skulle oppføre seg sånn.
- Man lever eller dør gjennom hederen sin.
- Det er sant.
Han verdsatte min så lavt at han
trodde jeg skulle gi deg til ham.
- Heder er sjeldent nå for tiden.
- Ja.
Nesten like sjeldent
som de jeg kan stole på.
Så sant, min elskede,
våre fiender fins overalt.
Overalt?
De får ikke vinne.
De får ikke vinne.
- Hvor er ankeret mitt?
- Det er lovet til i dag.
- Kanskje smeden er en løgner.
- Jeg tror ikke det.
Håret er fra hans datter.
Hvis han går til jarl Haraldson
lovet jeg å drepe henne.
- Jeg ser ikke Knut noe sted.
- Fordi han ikke er her.
Han har ikke hørt fra seg heller.
- Det bekymrer meg.
- Vi lever i et hav av bekymringer.
Men se der, noen forsvinner.
Dette er ditt,
og dette er mitt.
Herre...
Må gudene velsigne oss med
kraftige vinder og stille hav.
Kom hit, slave.
Dekk over ravnene.
Kjenn vinden, det blåser opp.
Gjør årene klare!
Stig inn.
- Nå?
- De har heist seil.
- De kommer ikke til å høre fra seg igjen.
- Men...
- Men hva?
- Men om Ragnar har rett?
Det fins ingen land vestover.
Forsvinn!
Det er middagstid.
La oss se på uret.
Hent bøtta.
Ikke for langt sørover.
Ikke for langt nordover.
- Uret fungerer.
- Hvordan vet vi det?
Det store havet voktes av Midgardsormen,
den kjempestore ormen som omgir det-
-og som har halen sin i munnen for
å fullbyrde sirkelen og temme bølgene.
En dag fisket guden Tor etter ormen,
og brukte et oksehode som agn.
Midgardsormen kjempet
og bølgene pisket strendene-
-når han vred seg i sinne.
De var like gode kjemper,
orm og gud i vill kamp.
Havet kokte rundt dem,
men kroken løsnet-
-og ormen vred seg fri.
Den sank raskt ned i bølgene.
Snart var havet stille igjen,
som om ingenting hadde hendt.
Tor.
Stormen nærmer seg.
Skal vi hale seilet?
- Floke, skal vi hale seilet?
- Ja, og så må vi ro.
Hvis vi ikke går framover
kommer vi til å synke.
Hold kursen!
Telt!
Skyt ut årene!
Ro!
MUNKEKLOSTERET LINDISFARNE
KONGEDØMMET NORTHUMBRIA, ENGLAND
- Er du redd?
- Ja, Ragnar Lodbrok, jeg er redd.
Men ikke for meg selv.
Jeg er redd for mitt skips skyld.
Tor slår på ambolten sin.
Han er sint på oss.
Han vil senke oss.
Det er sant!
Tor slår med hammeren sin.
Lynet er gnister fra hans plass.
Men han er ikke sint på oss.
Jeg forstår det nå.
Hvorfor skulle han være sint på oss?
Hvorfor skulle han
senke skipet vårt?
Forstår dere ikke? Han feirer.
Han har gode nyheter.
Han vil vise at han ikke kan
senke skipet. Han elsker skipet!
Gudene elsker skipet mitt.
Hvorfor skulle jeg...ikke være lykkelig?!
Floke, sitt ned. Du kan ikke svømme!
Så du det der, bror Athelstan?
Si at du så det.
Ja, bror. Jeg så det.
Så står det skrevet - dagen har kommet.
Gud hjelpe oss, bror Athelstan.
Fader Cuthbert!
- Hva er det, bror Athelstan?
- Vi kan alle se tegnene.
- Hva prater du om?
- Dommedagen nærmer seg.
Det står i Jeremias bok!
"Og den dagen formørkes solen-
-og månen lyser ei
og stjernene faller."
- I guds navn, det er nok.
- Men det er sant!
"Jeg så et beist reise seg opp av
havet med syv hoder og ti horn."
Gå til sovesalen din
og be om Guds tilgivelse.
Når stormen har passert er alt bra.
Gjør som jeg befaller.
Ja, fader.
Far!
God dag, smed.
Min herre, hva kan jeg gjøre for deg?
- Du lager anker, ikke sant?
- Ja.
Har du laget noen nå nylig?
Nei, jarl Haraldson.
Du har ikke smidd et
anker til Ragnar Lodbrok?
Det ville jeg husket.
- Ikke skad datteren min.
- Hvorfor skulle jeg det?
Jarlen vil bare vite sannheten.
Smidde du ankeret til Ragnars skip?
Ja, jeg smidde det.
Slipp henne.
Legg ned hammeren din.
Jeg lover at din datter
ikke kommer til skade.
Se inn i flammene.
Den vise mannen sier
at vi kan se vår framtid...
...i flammene.
Vær så snill, nei!
- Hva ser du?
- Jeg ser min egen død.
Nei!
Nei!
Det fins ingenting vestover!
Vi seiler ikke mot nytt land...
...men ut i et tomt hav.
Helt og holdent på villspor.
Kauko, Leif...
Vi har blitt overtalt av
gærninger og idioter.
Guden Loke står bak denne reisen.
Den skurkeaktige, den listige.
- Elendighet er kjøtt og drikk for ham.
- Ti!
- Nei.
- Om noen er gale er det deg.
Det var ikke jeg som overtalte dem
til å ofre seg for en drøm...en illusjon.
Jeg inngikk ikke en avtale med den
listige for å seile vestover...
...mot ingenting, ingen steder.
- Han er gal!
- Vi er på villspor og går mot en sikker død.
- For hva?
- Sitt ned og vær stille.
Du høres ut som den listige. Jeg lurer på om
du er den som sender folk mot sin egen død.
Jeg forbanner dagen
jeg valgte å bli med deg.
Skipet er fordømt og vi er...
Slipp ravnene.
Hvis ikke fuglene kommer tilbake
fins det land.
Men om de gjør det...
De har kommet tilbake.
Det fins ikke noe land.
Fiskemåker!
Hør!
Vi klarte det!
- Ro!
-Vi klarte det!
Ragnar, du gjorde det!
Knyt seilet!
Årene! Fell ned årene!
Hvorfor lyder varselklokkene?
- De har kommet. De er her.
- Hvem er her?
Helvetet...med alle dets djevler!
Lås dørene og bli inne.
Skynd dere.
De vet at vi er her.
Ingen kaster bort livet sitt unødig,
ikke engang for å imponere gudene.
Hold sammen.
De er her!
Kom, bror! Fort!
Arne, begynn å jobb.
Ikke vær redde.
Ha troen på Gud...og la oss be.
"I Faderen, Sønnens og
den hellige Ånds navn."
"I Faderen, Sønnens og
den hellige Ånds navn."
"Fader Vår, du som er i himmelen."
"Fader Vår, du som..."
Dette er slutten!
Guds sønn kommer!
Leif.
Jeg forstår ikke.
Hvorfor lar de skattene stå ubeskyttet?
Er det en magisk
formel som beskytter dem?
Det virker ikke sånn.
Kanskje de tror at
deres gud beskytter dem.
Om det er deres gud, da er han død.
Han er spikret fast på et kors.
Han kan ikke beskytte noen. Han er ikke
levende, som Odin, Tor eller Frøy.
Hvilken nytte gjør han da?
Ikke drep meg.
Du snakker vårt språk.
- Hvordan kan du snakke vårt språk?
- Jeg har reist.
Vi er ment å reise
for å spre Guds ord.
Vær så snill, ikke drep meg.
Hva holder du?
En bok...Johannesevangeliet,
jeg ville redde den.
Av alle skatter...
valgte du å redde den?
Ja.
Hvorfor det?
Hvorfor?
For uten Guds ord fins bare mørket.
Dette er virkelig
et merkelig sted.
Vi har vært overalt
uten å finne noen kvinner.
- Bare disse merkelige mennene.
- De er nok deres guds prester.
Ta hva dere vil.
Dette er det vi kom for.
Hvorfor har du ikke drept ham?
- Han er verd mer levende...som slave.
- Jeg ville drept ham.
Vi har ikke plass på skipet.
Jeg forbyr det.
Hvordan kan du forby det, lillebror?
Vi er alle like...
...og jeg sier at han dør.
Betyr det virkelig så mye
for deg, bror?
Dette er det vi synes om deres gud.
- Så mye gull!
- Se!
Før dem framover!
Oversettelse: Brow