Tip:
Highlight text to annotate it
X
Et personlig vitnesbyrd
Et personlig vitnesbyrd fra en Jesu disippel
Jesus er veldig levende for meg.
Han er ikke bare en figur fra Bibelen som jeg leser om
men som jeg ikke kan oppnå det samme livet som.
Jesus er virkelig ved din side.
Han vil hjelpe deg. Han vil fortelle deg hva du skal si.
Han vil fortelle deg hva du skal gjøre, eller hvordan du skal behandle andre
Det er han jeg følger.
Han har gått foran. Han har banet veien, og jeg følger ham.
Han viser meg også hvor jeg skal gå.
Forholdet til Jesus
Jesus vil ikke at menneskene skal tilbe han bare for tilbedelsens skyld.
Han vil ha dem som virkelig følger han,
de som er hans brødre og søstre.
Det er slik jeg har opplevd Jesus i mitt dagligliv,
i mine forhold.
Han er veldig levende for meg, og veldig nær meg i mine forhold.
Når jeg går på jobb på kontoret,
eller når jeg kommer hjem til leiligheten min,
så er han der -- han følger med meg, for å hjelpe meg.
Jesus forteller meg hva jeg skal gjøre gjennom hans ord.
Jeg har personlig opplevd at det ofte kommer vers til meg,
ikke bare vers fra Bibelen,
men også ting jeg har hørt eller ting som andre har oppmuntret meg med
eller eksempler jeg har sett hos noen andre,
hvordan de har tatt det i lignende forhold.
Da vet du: Slik må jeg ta det!
Slik ville Jesus ha tatt det!
Så du erfarer at når du trenger hjelp
så får du den hjelpen du trenger.
Disse ordene som kommer til deg er ikke tilfeldige,
jeg har opplevd det selv, det er en instruksjon.
Når disse ordene kommer til deg er det en instruksjon.
Det er Gud som sier «Sarah, gjør sånn,
dette vil jeg at du skal gjøre!»
Da kommer du til åndelig vekst.
Da kommer du til flere av dydene,
flere av fruktene.
Mitt mål som disippel
er å komme fullstendig til det livet Jesus levde.
Når jeg tenker på slutten av hans liv,
hvordan han hadde vært trofast i alt,
og på slutten av livet ble han ikke engang fristet.
Det er virkelig et liv å komme til.
Når jeg ser på meg selv, i mitt dagligliv,
i tankelivet, og når jeg er sammen med andre, hvor lett det er at
jeg mangler så mye kjærlighet
jeg mangler så mye visdom, jeg mangler så mye ekte omsorg,
og jeg mangler hvile.
Det skal så lite til før jeg blir urolig og kommer ut av hvilen.
Det er målet mitt: Jeg vet at dersom jeg velger å følge den veien Jesus gikk,
kommer jeg til det samme livet som han levde.
Og det betyr hvile.
Jeg kan ikke tenke meg å leve et bedre liv enn
hvor du virkelig har hvile! Hvile innvendig, og glede innvendig.
Det kan ingen ta fra deg.
Du har det inne i deg. Som det står skrevet: du samler skatter i himmelen.
Ingen kan stjele dem.
Det er virkelig målet mitt.
Når du lever et disippelliv, ser du også en nød hos deg selv.
Som en disippel ser du opp til Mesteren,
du ser opp til den du følger,
og du ser at det ikke samsvarer.
Det bør gi deg en lengsel,
til å følge etter. Du ser hva du mangler
og det bør være langt borte fra en å bli motløs,
eller å tro at det ikke kommer til å fungere.
Nei! Det er målet mitt, og jeg må jobbe mot det målet.
Jeg tenker på hvordan Jesus tok det,
det står skrevet at han ropte til Gud når han ble prøvd,
med skrik og tårer.
Det faktum at jeg ser mine svakheter, ser at jeg blir lett fristet
og at jeg fort blir urolig og kommer ut av hvilen,
eller at jeg lett blir bekymret og urolig for hva andre mener,
det at jeg faktisk ser dette bør være en glede for meg.
Om jeg ikke ser det, så kan jeg heller ikke se målet tydelig.
Å være klar over dine svakheter, og å være våken,
så du ser at livet ditt ikke samsvarer med Mesterens ennå,
det betyr at du er en disippel.
Jeg gleder meg veldig til Jesus kommer tilbake!
Han har vært så levende for meg. Jeg føler at jeg kjenner han veldig godt!
Han hjelper meg, og gir meg ord som jeg kan bruke i dagliglivet,
og i mine daglige forhold.
Så jeg gleder meg veldig til den dagen jeg møter han.
Den dagen Jesus kommer tilbake for å hente sin brud.
Bruden -- det betyr de som er hans disipler,
de som har fulgt ham og sett hvordan han har levd,
de som har sett mønsteret og fulgt det.
Jeg gleder meg til den dagen!
Jeg blir ikke skremt av den dagen at slutten nærmer seg
og at jeg egentlig bør være veldig redd. Det er ikke sånn i det hele tatt!
Jeg vet hvorfor jeg har levd,
og jeg vet at jeg har levd et bevisst disippelliv.
En Jesu disippel -- så jeg gleder meg til å se Jesus igjen!
Jeg gleder meg til å møte den ene jeg har fulgt,
han hvis liv jeg har levd etter.
Og til å snakke med ham, ansikt til ansikt,
om hvordan han hadde det i sitt dagligliv
Jeg gleder meg til det!
Jeg vet at han kjenner meg!
Jeg vet at Jesus kjenner meg!
Det står om de som banket på døren
og Jesus sa til dem «Jeg kjenner dere ikke».
Men det er jo slik at om jeg har blitt kjent med Jesus
så har jeg brukt tid med han
Det betyr at han også har brukt tid med meg og kjenner meg!
Så det er jeg er sikker på -- at når jeg ser han igjen,
blir det ikke som å møte en jeg aldri har sett før.