Tip:
Highlight text to annotate it
X
Tidligere på Stargate Atlantis
Hallo, Michael.
Husker du meg?
Jeg vet ikke engang hvem jeg er.
Jeg får følelsen av at de vet noe
som de ikke forteller meg.
Han er ikke et menneske.
Jeg er en wraith.
Jeg går tilbake til det jeg var.
Det er wraither i nærheten.
Han sluttet seg til wraithene igjen
og har fått vite at Atlantis finnes.
De sender kubeskip.
Vi har funnet et søsterskip
til Aurora, som heter... Orion.
Rett opp alle stoler og seterygger
og spenn dem fast.
Til underretning, så har vi oppdaget
et kubeskip med kurs mot Atlantis.
Alle folkene mine er
trygt omplassert til byen.
- Har alt gått glatt?
- Ja, de er vant til det nå.
- Har du fått inn annen kontakt?
- Sersjant?
Ikke noe på skanneren.
Det ser ut til at det bare er ett skip.
- Og dekket vårt?
- Oppe og går.
- Alle avlesningene er klarert.
- Bra.
Oberst Caldwell, er dere i posisjon?
Vi er ute av skannerrekkevidde,
klare til å hoppe i posisjon.
Utmerket.
Jeg synes
at vi burde kretse rundt Atlantis,
klare til å åpne ild mot skipet i
det sekund det er ute av hyperrommet.
Det er ett kubeskip, noe som
tyder på at de bare sjekker oss ut.
Vi trenger ikke å bekrefte vårt
nærvær unødig. Bare vær beredt.
Er beredt.
Oberst Sheppard,
hvordan går det hos dere?
Vi er utenfor sensorrekkevidde,
men om vi er klare til kamp
eller ikke, er noe helt annet.
Å få dette skipet i stand
på under en måned er et under.
Skal vi starte lovprisningen
nå eller senere?
Rodney, hvis kubeskipet åpner ild
mot oss, vil jeg ha dronene til Orion.
Vi vil trenge hypermotoren
for å komme i posisjon.
Vi vil trenge skjold.
Du vil ha alt.
Jeg liker alt.
Kan vi klare det eller ikke?
Vel, ikke reis deg.
Skjold...
Ja.
Hoppe i posisjon...
Kanskje.
Frigi dronene...
Sannsynligvis ikke.
Det er meningsløst å gå i posisjon
hvis vi ikke kan skyte.
La oss snakke lenge om det.
Det hjelper sikkert.
Rodney gjør alt som er
umenneskelig mulig for å bli klar.
Jeg har kontakt med noen.
Atlantis. Meld deg.
Det går inn i geosynkron bane.
Det har ikke armert noen av våpnene.
Hvis det skjer, skift fra dekke til
skjold så fort som mulig.
- Ikke vent på ordre fra meg.
- Ja vel, ma'am.
- Du kunne være litt mer pratsom.
- Beklager.
- Vi venter på deres neste trekk.
- Overfører et signal. Kun lyd.
La det høres over høyttaleren.
Vi vet at dere er der.
Vi vil dere ikke noe vondt.
Vennligst svar.
John, hører du dette nå?
- Det kommer om igjen.
- Vi vil dere ikke noe vondt.
Dere kan ikke gjemme dere, Dr Weir.
Vi vet at dere er der.
Vi vil dere ikke noe vondt.
Vennligst svar.
- Er det han jeg tror det er?
- Han tiltaler meg ved navn.
Vi kan nok anta at det er Michael.
- Du akter vel ikke å svare?
- Jo, hvorfor ikke?
- Hvor skal jeg begynne?
- Vi kan trygt si at vi er avslørt.
- Det kan være en forhastet slutning.
- Beskjeden kommer fra Michael.
De vet at vi er her.
- De vet ikke nøyaktig hvor.
- Han har rett.
Svar dem,
og første skudd bommer ikke.
Teyla?
Alle forsøk fra min side på
å komme i forbindelse Michael
vil bekrefte hvor vi befinner oss
like sikkert som svar via radio.
Jeg anbefaler deg å åpne en sikker
kanal til kubeskipet via Daedalus.
- Da får de ikke Atlantis' posisjon.
- Og vi kan alltids sette på skjoldet.
Vi har nok samlet ildkraft til
å fjerne et kubeskip om nødvendig.
Har du noen gang hørt om
en wraith som oppfører seg slik?
- Nei.
- Ikke jeg heller.
Nettopp. La oss høre hva de har å si.
Rodney og jeg har satt opp en
underroms reléstasjon via Daedalus,
og vi har konfigurert systemene til å
takle både radio- og videofrekvenser.
Vi burde kunne se dem
og høre dem direkte.
De vil vite hva som tar så lang tid.
Åpne kanalen.
LASTER NED LINJE
LINJEN KLAR
- Hallo, Michael.
- Hvorfor så lang tid?
Vi måtte ta noen forholdsregler
før vi kontaktet deg.
- Du forstår sikkert hvorfor.
- Jeg sa at vi ikke skulle skade dere.
Vel, ha meg unnskyldt
for ikke å tro deg på ditt ord.
Du ville snakke, vi lytter.
Sett i gang.
For over to år siden
kom alle kubeskip i denne galaksen
for tidlig ut av dvalen.
Vi trodde det var oppdaget
en ny, rik beitemark.
Jorda.
Dessverre har det å lokalisere
planeten deres
og å finne en effektiv måte
å komme seg dit på
vist seg å være vanskelig.
Det gjør meg ikke trist å høre det.
For første gang
siden vår rase så dagens lys,
er det for få av deres slag
til å nære de våknende wraithene.
Dette har ført til borgerkrig.
Kubeskip danner allianser,
og de sterke angriper de svake.
- Er du sterk eller svak?
- Våre mål er så ikke ulike, Dr Weir.
Så du vil utelukke
wraithene som en trussel?
Det har jeg vanskelig for å tro.
Vi vil at dere skal gi oss
Dr Becketts retrovirus.
Hvis vi kunne distribuere det
blant rivaliserende wraithkubeskip
i tilstrekkelige mengder,
ville dette gjøre dem hjelpeløse
og skaffe oss
en alternativ næringskilde.
De wraithene ville bli mennesker.
Utenpå, kanskje.
Som tegn på godvilje,
senderjeg dere jammekodene våre.
Programmet ble opprettet
før borgerkrigen brøt ut,
så vi antar at alle kubeskipene
bruker det fremdeles.
Hvis dere finner ut hvordan man kan
omgå eller uskadeliggjøre programmet,
vil dere kunne stråle kjernevåpnene
deres fra alle skipene våre,
når dere måtte ønske det.
Vi er villige til å hjelpe dere til
å oppnå dette, hvis dere hjelper oss.
De sender en datapakke.
Last ned til en datamaskin uten
nettilknytning og med brannmur.
Ja vel, ma'am.
Dere bør tilbakekalle skipene
som lå og ventet på oss
og diskutere dette med folkene deres.
Vi skal avvente deres svar.
Men, dersom dere forsøker
å utslette oss,
varsler vi hver eneste wraith
i denne galaksen
om at Atlantis fremdeles er
i svært god stand.
Det vil dere sikkert ikke ha noe av.
Man kan fastlå med sikkerhet
at om de hadde tenkt å angripe oss,
så ville de ha gjort det allerede.
De lot Daedalus få lande.
Og de kjenner ikke til Orion?
Jeg ga Lorne ordre om å parkere
henne utenfor sensorrekkevidde.
Dette er utrolig! Jeg kan ikke fatte
at de faktisk sendte denne frivillig.
Hvis jeg klarer å bryte meg
gjennom dette programmet,
kan vi bombe alle kubeskip vi støter på.
- Inkludert Michaels?
- Det tar kanskje et par forsøk.
Lenge nok til å varsle
de andre wraithene.
Hvis de lar meg drive
utprøving på skipet deres...
Jeg mener, dette er
en forbløffende mulighet, Elizabeth.
- En forbløffende mulighet?
- Vel, tenk på det.
Dette er i bunn og grunn vår ide.
Vi utviklet retroviruset
til å gjøre akkurat det de foreslår.
Hva er ulempen? Bortsett fra at vi
kom til å samarbeide med wraithene.
Er ikke det ille nok?
Det ville bety at det kom noe godt ut
av vårt eksperiment med Michael.
Jeg vet ikke om vi har noe valg.
De har tydeligvis holdt vår eksistens
hemmelig, men hvis vi ikke hjelper...
Og der står vi.
Carson, du har arbeidet
med å gjøre retrovirus til våpen.
- Hvor langt er du kommet?
- Vi er snart i mål.
Det gjenstår arbeid,
men vi nærmer oss.
- Hva er det?
- Hva synes du?
- La oss gjøre det.
- Mener du det?
Sheppard sa det selv. Det er vår idé.
Jeg trodde at du, av alle...
Vil de ha hjelp til å drepe wraither,
er det hjelp jeg gjerne gir.
Greit. Så vi skal gjøre dette?
Jeg tar imot tilbudet.
- Teyla.
- Oberst?
Noe sier meg at du ikke synes
at dette er en god idé.
Som sagt,
tror jeg ikke at vi har noe valg.
- En god idé er en god idé.
- Jeg uttrykte bekymring over planen
om å gjøre wraither til mennesker,
før eksperimentet med Michael.
- Og vi overbeviste deg.
- Nei, oberst.
Jeg valgte å sette min lit til dere.
Ingen ting er forandret.
Vi tar jo ikke akkurat fatt på
skapelsen av en haug Michaeler.
Nei, vi skal skape en næringskilde
for andre wraither.
Som skal erstatte oss, og det er
det jeg liker ved det hele, forresten.
Jeg vil vel bare
at du også skal synes at det er greit.
Hvis dette er hele omfanget
av planen deres...
Hva mener du?
De er wraither.
Vi har ser det wraithiske
speiderskipet og går i formasjon.
Da jeg våknet i morges, tenkte jeg
ærlig talt ikke at dette ville skje.
Jeg håper vi gjør det rette.
Landing.
Jeg er Dr Elizabeth Weir.
Velkommen til Atlantis.
Mine folk er villige til å samarbeide
med noen av vitenskapsfolkene deres,
men høyst tre wraither får
oppholde seg på basen til enhver tid.
Dere vil bli gjenstand for
omfattende gjennomsøkinger,
som vi vil foreta
med ujevne mellomrom.
Skulle det bli funnet skadelig
materiale eller våpen på deres...
...deres medwraither, vil vi anse det
det som en aggressiv handling
og utslette skipet deres øyeblikkelig.
Vi overvåker også
alle overføringene deres.
Alt vi vil ha er retroviruset.
Det er nøkkelen til å hindre at
borgerkrigen fortsetter i århundrer.
Still alle de betingelser du ønsker.
La oss begynne.
Bortsett fra en liten foredling
siden vi sist brukte det på...
Vel, på den som vi kalte "Michael"...
Har dere navn?
Hva skal jeg kalle deg?
Hva skal jeg kalle ham?
Vel, i lengden
har det vel ingen ting å si, vel?
Ok. Hvor var jeg?
- Vi skulle til å snakke om spredning.
- Ja, ja. Takk.
Nå, når man sprer ut aerosoliserte
legemidler som retroviruset,
må man ta en rekke hensyn:
nærhet til pasienten,
partikkelstørrelse, ventilasjonsmønster,
- hvordan luftveiene ser ut...
- Dere gjorde det om til gass?
Ja. En aerosolgass.
På jorda ville vi bruke en teknikk
som kalles aerodynamisk spredning,
men på grunn av problemene ved å
gjøre det inne i et wraithkubeskip,
har vi ulike typer termisk spredning.
- Eksplosiver?
- Eksplosiver. Ja, ja.
Problemet med
et leveringssystem med eksplosiver,
fordi medisinen nå er en aerosol,
var at noen prøver antente legemidlet
- og gjorde det ubrukelig.
- De kaller det "blotting."
For lenge siden
eksperimenterte vi med gassvåpen.
Vi fant dem lite anvendbare
i strid i den ytre atmosfæren.
Når det ble avfyrt
mot et fiendtlig fartøy,
forårsaket våpenet
eksplosiv dekompresjon
i målkabinen.
Vi hadde tenkt på det, ja,
men vil man ramme
en hel befolkning samtidig,
er en aerosolgass eneste løsning.
Vi må finne ut hvordan vi skal få den
inn i kubeskipet til fiendene deres.
Ja. Det skal vi.
Det er ganske interessante saker.
Jeg har lært mer om wraithteknologi
den siste timen
enn i løpet av de siste to årene.
Gi deg nå. Jeg forstår
at du er en åsgard og alt,
men selv du får vel
en liten adrenalinrus.
Kroppen min har ikke binyrer
som i ditt system
produserer adrenalin.
Og selv om jeg hadde hatt det, ville
jeg ikke ha blitt så lett imponert.
Jeg skjønner.
Du tror du er mer intelligent enn jeg.
- Er du klar til å begynne eller ikke?
- Jeg har vært klar en stund nå.
Dette er McKay.
Gi meg en åpen kanal til kubeskipet.
Du er på direkten. Sett i gang.
Dette er Dr Rodney McKay om
bord på det jordiske skipet Daedalus.
Vi vil gjerne, med din tillatelse,
få begynne et forsøk på
å stråle en harmløs beholder på
skipet deres mens dere jammer aktivt.
Vi håper at vi,
ved prøving og feiling,
sakte kan deaktivere
eller knekke koden.
Kan vi gå videre?
Du kan begynne, Dr McKay.
Ja vel. Takk. Takk.
Det var snodig.
Skal vi begynne?
Hallo, Michael.
Det virket riktig å komme tilbake hit,
og å treffe deg.
Takk for at du kom.
Du trengte ikke å ta ham med deg.
Jeg insisterte.
Sist jeg så deg, hadde jeg virkelig
tenkt til å spise av deg,
men det dreide seg ikke om valg.
Det var instinkt.
Er det dét du er kommet hit for å si?
Du har gitt meg et sjeldent
perspektiv blant wraithene.
Få blant oss har noen gang kjent
de menneskene vi skal spise av,
som noe annet
enn et middel til å overleve.
Likevel ville jeg gjøre det jeg måtte.
- Men det du gjorde mot meg...
- Vi gjorde det samme. For å overleve.
- Jeg trodde du hjalp meg.
- Poenget er?
- Vi er ikke så ulike som dere tror.
- Vi er overhodet ikke som dere.
Dere er mye mer lik oss
enn dere gir dere selv lov til å tro.
Jeg vil ikke krangle med deg.
Det er meningsløst.
Skal vi få alliansen til å fungere,
må begge sider overvinne
de instinktene som definerer oss.
Vi vil ikke møtes igjen.
- Adjø.
- Adjø.
Nå illustrerer du hva jeg mener.
Hver fiber i deg ønsker å drepe meg.
Instinkt er så vanskelig å overvinne.
Men hva ville skje med alliansen vår?
Alle wraithskip i denne galaksen ville
lande i denne byen og ødelegge den.
- Er det verdt, Ronon?
- Var det opp til meg...
Men det er det ikke!
Hva vil skje når dere sprer våpenet?
- Da fortsetter vi til neste kubeskip.
- Og så?
Vel, vi vil fortsette
til vi har beseiret alle fiendene våre.
Og dere tror at vårt retrovirus
kan sørge for alt det?
Ja.
- Som vi gir dere frivillig.
- Jeg forstår.
Folket deres vil ikke blir skadd.
Slik skal avtalen vår være.
Og hva med alle de andre
menneskene i de andre verdenene?
Slutter dere å spise av dem?
Med retroviruset deres vil vi kunne
spise av fiendtlige wraith.
Det vil imidlertid komme en tid
når fienden vår vil være beseiret.
Da vil dere gå tilbake
til å drepe vanlige folk.
Det vil ta lengre tid
enn du har levedager.
La oss bare si
at jeg er bekymret for barnebarna.
Teknologien i denne byen,
den byen som dere kontrollerer nå,
er mye mektigere
enn den wraithene har.
Allikevel tvang vi lantierne i kne.
- Hvorfor?
- Mange flere folk.
Som det vil bli færre av
på grunn av retroviruset deres.
Balansen vil bli gjenopprettet.
Jeg tror det er omtrent
hva begge parter kan be om.
Er du ikke enig?
Nei! Jeg beklager, aerosolgass
er den eneste løsningen.
Jeg vil ikke gjøre deg sint
eller la være å ta
noen av ideene dine i betraktning.
Det er bare det at, vel, vi har
arbeidet med dette en god stund nå.
Greit nok.
Kan dere ikke smugle en gassbombe
til et rivaliserende kubeskip?
En slik innretning ville ikke
la gassen ramme hele skipet
i lang nok tid.
De ville åpne ild mot vårt eget skip
straks gassen ble oppdaget.
Ja. Man må treffe alle bebodde
kabiner med én gang.
Kunne vi få aerosolgassen
inn i livsoppholdsystemet...
- Hvor lang tid før gassen virker?
- Vel, teoretisk...
Vi vet ikke. Vel, vi gjør ikke det.
Han har rett. Vi gjør ikke det.
Da må vi legge ting til rette.
Jeg vil gå inn dit.
Nå.
Luft gassen ut av rommet.
Ikke vær redd. Han begynner
å gå tilbake om noen dager,
hvis vi ikke begynner å styre...
Oberst. Vi visste
at vi måtte ta dette med på kjøpet.
Jeg har sett nok.
Det fungerer.
Det er et annet kubeskip
et enkelt hopp fra dette systemet.
De forsøkte nylig å angripe vårt skip.
Jeg vil gjerne *** viruset
på dem først.
Med all respekt, madam,
jeg tror ikke vi er klar ennå.
Vi har jobbet med forskeren deres for
å finne et middel til å spre viruset.
Og dere har lykkes.
Omforming av en enkelt wraith
i et kontrollert miljø
og forsøk på å infisere en hel kube
er to forskjellige ting.
Planen er å gå inn i kuben deres med
forhandling om overgivelse som påskudd.
Noen i delegasjonen trekker seg unna
og planter små gassbeholdere
omkring på skipet.
Vi trenger bare å lage et system
til å synkronisere utslippet.
Det kan vi få til.
Men har vi stort nok volum?
Ja da. Laben har spydd ut stoffet
siden avtalen med våre venner her.
- Så vi kan klare dette?
- Vel...
Det er opp til dem.
Jeg vil gjerne at våre folk blir med
som observatører.
I hvilken hensikt?
Sikre at dere holder dere til planen
og gjør det dere sier dere skal gjøre.
Greit nok.
Lykke til... alle oss.
Jumper 8 har forlatt hangaren
og har kurs mot de to kubeskipene.
- Vi går ut av sensorrekkevidde.
- Takk, kaptein.
- Nå får vi vel bare vente.
- Dette forsøket er litt forhastet.
- Skjer når wraithene blir ivrige.
- Hva om de mislykkes?
Kanskje de sprenger
hverandre hinsides.
Jeg trodde vi ville
at dette skulle fungere.
Hvis dette går rett vest,
kan vi ikke la det bli kjent
at vi hadde noe med det å gjøre.
Carson.
Elizabeth, da jeg utviklet
dette retroviruset til wraithene,
var det for å befri dem fra det jeg
oppfattet som en unaturlig tilstand.
I det øyeblikk de antar menneskeform,
møter de en grusomt smertefull død.
Vi kan rasjonalisere alt vi vil, men vi
lar likevel wraithene drepe mennesker.
Det kommer vel an på
hvordan man definerer "menneske".
Vi kan ikke dømme et helt folkeslag
på grunn av at eksperimentet
med Michael ikke fungerte.
Om du spør meg
om jeg mister nattesøvnen for dette...
Vel... jeg tar de beroligende midlene
som du foreskrev.
Vi får telemetri fra jumperen.
- Det er på skueplassen.
- La oss se.
- Der er kubeskipet vårt til venstre.
- "Kubeskipet vårt". Høres rart ut.
Delegasjonen er om bord.
Nå venter vi.
Hadde de ikke bruk for deg på Daedalus?
Oberst Caldwell mente
at jeg heller burde bruke tiden
på å uskadeliggjøre jammekoden deres.
- Så de kan fly det skipet uten deg?
- Ja.
Men du kan tydeligvis ikke drive
denne utprøvingen uten meg.
- Jeg hadde sikkert klart meg bra.
- Jeg er ikke så sikker på det.
Mener du det?
Vel...
Ok. Prøv nå.
SIMULERING VELLYKKET.
Vel, vel, ser ut til at dette
mennesket vet hva han gjør likevel.
Absolutt. Din assistanse ved dette
prosjektet skal noteres.
Min assistanse?
Transportdelegasjonen returnerer
til vennligsinnet kubeskip før planen.
- Hva var det?
- Transporten er ødelagt.
Det var ikke bra.
Sir, fienden har åpnet ild.
Vennligsinnet kubeskip
er påført alvorlige skader.
Blir de bordet,
er det ute med Atlantis.
Hopp i deres posisjon, skjold
på fullt, hovedvåpen klare.
Hopper inn på skueplass nå.
Få den jumperen tilbake i hangaren!
Vi klarer ikke å holde dette gående!
- Vi gir dem tid...
- Kubeskipet går inn i hyperrommet.
Jumper 8 er reddet.
Sett kurs for Atlantis.
Få oss ut herfra.
Delegasjonen vår ble gjennomsøkt.
De ble drept øyeblikkelig,
da beholderne deres ble oppdaget.
Transportskipet vårt prøvde
å unnslippe, men det ble utslettet.
Dere må klekke ut
en bedre leveringsmetode.
Ellers?
Ellers avslører vi hvor dere er
til de andre wraithene.
Vi holdt vår del av avtalen.
Vi ga dere retroviruset.
Og det er ubrukelig
uten et leveringssystem!
Så vi må gjøre alt?
Ok, ok. Jeg skal tenke ut noe,
men ikke mer tilbakeholding.
Jeg vil vite alt om kubeskipene,
stømforsyning, livsopphold,
alt dere har.
- Da skal du få det.
- Er det sant?
- Mottar overføring.
- Påse at den er sikker.
Ja, vi har jo brannmur.
La meg se på det.
Hun gjorde det faktisk.
Dette er originallasten!
Hva er originallasten, nøyaktig?
Bare alt man noen gang har ønsket
å vite om wraithteknologi.
- Hvorfor gjør du dette?
- Vi har lidt store tap.
- Vi kunne gi dere assistanse.
- Ville dere gjøre det?
Det er meningen at vi skal ha
en allianse, er det ikke?
Å sende informasjon om wraithteknologi
var en påfallende tillitserklæring.
Deres assistanse kan godtas.
Greit, da. Vi har en avtale.
Jeg vet at dere har brent
deres lys i begge ender...
- Dr Vogel gikk og hentet til oss.
- Ja, traff ham på vei inn.
- Hvordan ser det ut?
- Det er fenomenalt.
Som å få et wraithleksikon.
Det er vanskelig
å vite hvor man skal begynne.
Da jeg fikk mitt første leksikon,
begynte jeg på "S".
Ja, selv om wraithenes seksualitet
sikkert er interessant...
Vi har besluttet å dele oss i to lag.
Lag A skal finne det beste stedet,
eller de beste stedene
å plante gassbeholderen på,
og lag B skal tenke ut
hvordan skadene
wraithkubeskipet ble påført
kan avhjelpes.
Og du?
- Skummer stikkordsregistret.
- Noe spennende?
- Å, ja.
- Som for eksempel?
Skipene er massive.
På grunn av den organiske utformingen,
har de ytre svakheter.
Jeg har en svakhet
for ytre svakheter.
- Hørt fra Rodney ennå?
- Det går sikkert bra med ham.
Den organiske basisen til
mye av teknologien deres, den er...
Den er ganske forbløffende.
Svært seig.
Mange av de problemene vi støter på,
løser seg selv til slutt,
men det er mindre,
mer komplekse problemer.
Som programmeringskode for å få
gamle skip til å gjøre nye ting?
Eller å omgå ubrukelige system, ja.
Det er så lenge siden
vi har utkjempet et ordentlig slag.
Ja, vel, jeg ville nok
også glemme mye på 10000 år.
Før borgerkrigen var det forvaltere
som forsynte hele flåten,
- men de har inngått egne allianser.
- Det var synd.
Uten deres hjelp, hadde skaden
kanskje vært ubotelig.
Endelig, et utenomjordisk
folkeslag setter pris på meg.
Tror dere vi kan framskaffe
et leveringssystem?
Jeg vet at du ikke kjenner meg,
så du kan umulig vite dette...
- Men det korte svaret er ja.
- Denne veien.
Ronon, er du gal?
Vil du få oss drept?
Du rører ikke ham.
Han viste meg veien ned gangen, han
sugde ikke livet mitt ut av skulderen.
Beklager!
Si at du er lei for det.
Det er ikke nødvendig.
Han beskyttet sin overordnede.
- Jeg ville ha gjort det samme.
- Han er ikke min overordnede.
I alle fall ikke i enhver betydning.
Jeg ber om unnskyldning.
- Du ville ta oss med et sted?
- Vennligst... denne veien.
Det er det best egnede stedet.
Dette midtrommet vasker CO2
ut av atmosfæren deres
og sender det ut som frisk luft.
Få retrovirus inn i midtrommet,
og hele skipet rammes samtidig.
Å komme seg dit uten å vekke mistanke
blir svært vanskelig.
Det blir det sikkert,
men det kan vi nok ikke hjelpe dere med.
Men obersten og jeg har funnet
en måte å *** den teorien på.
Trinn en: vi finner et annet fiendtlig
kubeskip og hopper til et sted
som akkurat
er utenfor dets sensorrekkevidde.
Trinn to: Daedalus posisjonerer seg
i nærheten av kubeskipet deres,
og menger seg med skannemønstrene
deres, slik at det blir formelig usynlig
Trinn tre: Med underlyssystem nærmer
skipene våre seg målkubeskipet
av en eller annen grunn...
Trinn fire: Daedalus
kan bruke stråleteknologi...
Som er takket være...
Uansett,
når vi kommer innenfor rekkevidde,
kan vi stråle en beholder
inn i CO2-rommet, og vips!
Et kubeskip avwraithisert.
- Uakseptabelt.
- Unnskyld?
Med denne planen blir vi avhengige
av at dere sprer retroviruset.
Det skal være en test for å se
om gassen virker i utgangspunktet.
I så fall, kan dere finne
en annen leveringsmåte.
Greit nok.
Jeg overfører koordinatene
til vårt mål så snart jeg er tilbake.
Vi skal dra så snart dere er klare.
Hva gjør hun når hun morer seg?
Jeg burde være
på det kubeskipet når vi gjør dette.
- Unnskyld?
- Mener du det?
Jeg vet det er uvanlig dristig,
men jeg har snoket i systemene deres.
Jeg overbeviste dem om at jeg burde
være der og overvåke systemene deres,
- i tilfelle noe går galt.
- Gikk de med på det?
Pluss at nå kan vi stråle ting
av og på skipene deres;
jeg har laget et program
som kan stråle meg ut
i samme sekund som jeg aktiverer
denne nødtransponderen.
Er du sikker på at du vil gjøre dette?
Selvsagt vil jeg ikke gjøre det.
- Jeg bare... Jeg synes det bør gjøres.
- Ronon blir med.
- Jeg ville ikke ha det annerledes.
- Jeg vil gjerne ha deg på Daedalus.
- Intet sted jeg heller ville være.
- Ok. Bra. La oss få dette gjort.
Jeg er snart klar for
at husgjesten vår drar.
Hei, er terminalen deres?
Dette må du se.
Å, nei.
Si at Daedalus ikke er dratt ennå.
Er vi framme ennå?
Har du noen anelse
om hvor vanskelige disse manøvrene er?
- Veldig vanskelige?
- Vi flyr så nært det skipet
at man kunne strekke seg ut
og ta på det.
Jeg skal insistere
på flere øvingsturer.
- Det er sikkert greit for dem.
- Kommer ut av hyperrommet.
Få McKay på radioen nå.
Skjold på maksimum!
Dekkene i den fremre delen
slippes ut i atmosfæren.
Steng av de delene.
Send ned en skadekontrollgruppe.
- Hvem er det som skyter på oss?
- To kubeskip vil renne oss i senk.
- Det ene er det vennligsinnede.
- Ikke så vennligsinnet.
Alle hovedvåpen
skyter ved behov på begge skip.
Vær beredt til å stråle stridshoder
på nærmeste kubeskip.
Dette er merkelig.
Hvorfor bryter de alliansen nå?
- De har ikke engang gassen.
- Det bekymrer jeg meg ikke over nå.
Oberst, dette er Hermiod.
Stridshodene er klare.
- Vent til vi når optimal rekkevidde.
- Vi må gi McKay og Ronon tid.
Til vi kommer på skuddhold.
Kan de ikke aktivere transceiverne
til da, er det ingen ting vi kan gjøre.
Hva var det?
Aktiver transceiveren din.
Å, nei...
- Hva er det du gjør?
- Jeg er lei for det, Dr McKay.
Det er blitt endring i planene.
Tiden er inne.
- Gi dem noen sekunder til.
- Det kan jeg ikke.
Hermiod, aktiver stridshoder når klar.
Dr McKays kode har mislykkes
i å bryte gjennom wraithenes mottiltak.
- Jeg forsøker en ny serie av koder.
- Arbeid så fort du kan.
Skjoldet holder ikke evig.
Med noen 302-jagere, kan jeg
kanskje fjerne hypermotoren deres.
- Gjør det.
- Skjoldene er på 60%!
Under min ledelse,
skal vi treffe stjernemotorene deres.
Jeg får innkommende.
Daggerter 3 og 4,
prøv å holde fartøyene unna halene våre.
Vent litt! Vi skulle jo være allierte!
Jeg er redd alliansen er oppløst.
Har du noen anelse om
hvor mye arbeid jeg har lagt i dette?
- Jeg har ikke sovet på 36 timer!
- Kanskje du bør hvile deg.
- Skjoldene er på under 20%.
- Hermiod, hva har du?
Jeg kan ikke garantere at jeg vil
kunne overvinne wraithenes mottiltak.
Oberst Sheppard, tilbake til skipet.
Vi må hoppe ut herfra.
To minutter, så kan jeg
stanse hypermotoren deres.
Med mindre du kan stanse våpnene
deres, hjelper ikke det så mye.
Pokker.
Sheppard? Sheppard?
Jeg får ikke inn noe, sir.
Gjør klar til å hoppe.
Sir, kubeskipene åpner
hyperromsvindu.
Hvorfor i all verden gjør de det?
Tre av 302-jagerne våre
returnerer til Daedalus, sir.
- Sheppard?
- Han er ikke i en av dem.
De eneste kontaktene jeg får
inn på skjermen, er vrakrester.
- Hva med posisjonssenderen hans?
- Nei. Ingen ting, sir. Han er borte.
Oppfattet.
Sett kurs mot Atlantis.
Vi ble hacket.
Inne i skjemaene til kubeskipet
var det et datavirus.
Folkene deres gikk gjennom dataen.
Vi trodde at den var uten virus,
men dette viruset var helt annerledes.
- Hva gjorde det?
- Gransket systemene våre selektivt
uten å skade
eller blottlegge seg selv.
- Hvis de ikke avslørte seg selv...
- Så snart kubeskipet forlot Atlantis,
begynte ormen å ødelegge
alle dataene de hadde sent ned.
Så dette var planen deres hele tiden.
- Hva fikk de ut av det?
- Derfor oppdaget vi det ikke.
De lastet bare opp to opplysninger.
- Rapportene fra Auroraoppdraget...
- Ja vel.
Og den andre?
Beliggenheten til alle verdenene
i databasen vår.
Går det bra med deg?
Nei. Dette er vel så ikke bra som jeg
noen gang har vært.
- Jeg ser at dere har våknet.
- Er det sant?
Jeg hadde liksom håpet
at dette bare var et mareritt.
Hvorfor er vi ikke døde?
Dronningen vil at dere skal leve lenge
nok til å se fruktene av deres strev.
Var det ikke for deg, Dr McKay,
hadde vil aldri kommet dit.
Hva er det du snakker kom?
Kommet hvor?
Til jorda.
FORTSETTELSE FØLGER