Tip:
Highlight text to annotate it
X
Copyright (C) NRK
I kveld:
Jeg snakker med to gamle damer.
Richard ringer.
James snuser på armhulen sin.
Norske tekster: Johannes de Vries
God kveld!
Hallo, alle sammen. Tusen takk!
Vi begynner stort i kveld!
Den kliss nye,
helbritiske McLaren MP4-12C!
To spørsmål: 1) Hvorfor er den
oppkalt etter en faksmaskin?
2) Er det mulig
at den er like god som Ferrari 458?
McLaren innrømmer
at 458 er en fantastisk bil.
Men de kan vitenskaplig og matematisk
vise at på hvert eneste målbare vis -
- er den nye bilen deres bedre.
Til 168 000 pund
er den iallfall bitte litt ...
... jeg skulle si "billigere",
men la oss si "mindre dyr" enn Ferrari.
Den er også bitte litt mer miljøvennlig,
bitte litt lettere, bitte litt mer økonomisk.
Dessuten er den ganske mye kraftigere.
Ferrari må klare seg med bare 562 hk.
Men denne V8-eren på 3,8 liter
med dobbel turbo kverner ut 592 hk!
Resultatet er enkelt:
0-100 km/t tar 3,1 sekund.
Topphastigheten er 330 km/t.
Selv om det ikke er mye om å gjøre,
kan ikke Ferrari finne seg i det.
Og slik er det også
på svingete veier.
Jeg liker Ferrarien kjempegodt.
Den er like rask her som Enzoen.
Men jeg tror at denne er enda raskere.
Ferrari har deltatt i Formel 1
lenger enn noen.
Men McLaren har større treffsikkerhet.
De har vunnet
hvert fjerde Grand Prix de har deltatt i.
Det viser
at de kan få biler til å klare svinger godt.
Du verden som de har fått det til her.
Dere ser Ferrarien svinse med rumpa.
Ikke denne.
Denne fester grepet til veien som
et vettskremt barn tar tak i moras hånd.
Se og lær, Lewis Hamilton:
Slik kjører man forbi en Ferrari!
Uten å kjøre inn i den.
En grunn til at McLaren er så rask,
er veigrepskontrollsystemet.
Et system som virkelig
kommer til sin rett i regnvær.
Det lar deg kjøre hardt,
men ikke ta livet av deg.
Og det er bare toppen
av et teknologisk isfjell.
En klaff bak løftes
når du bremser hardt.
Da ser du ikke
hva som kjører inn i deg bakfra.
Så er det opphenget. En datamaskin
erstatter krengningshemmeren.
Alle fire hjulene er
virkelig uavhengige av hverandre.
Derfor svinger den bedre,
og den har bedre kjørekomfort.
I årenes løp
har vi sett The Stig kutte svingen her -
- for å oppnå best mulig rundetid.
Men kjører du over en slik dump med
så lave og stive biler som han kjører, -
- blir støtet fryktelig. Som å bli dyppet
i flytende nitrogen og slått.
Man går liksom i knas.
Med McLaren er det helt annerledes.
Her kommer vi. To hjul utenfor banen.
Støtet ville vært hardere om man kjørte
en Rolls-Royce over en fylt kjeks.
Jeg har aldri kjørt en superbil
som er bare halvparten så komfortabel.
Eller som er så fint utstyrt.
Bare utsøkt skinn, lær, sømmer
og nydelig grafikk.
Den er enkel og elegant.
Et helt herlig sted å sitte.
På ethvert vitenskapelig og matematisk
nivå er den bedre enn Ferrari 458.
Den bruker til og med bare 0,8 liter/mil.
Men det er noe som mangler. Noe
en ikke kan måle eller sette fingeren på.
Den har ingen ... snert.
Dette er McLaren-fabrikken.
Som et laboratorium. Stille og ordentlig.
En verden i magnesium og titan hvor
fullkommenhet ikke er helt godt nok.
Veldig fint, men her har nok ingen
lagt ei prompepute på direktørens stol.
Man merker mangelen på glede
når man sitter bak rattet.
Når du fører en Lamborghini, er den som
en hest med sennep stukket opp i baken.
Men når du fører denne, er det som -
- å styre en sånn maskin
som de bruker i øyekirurgi.
Det samme problemet har man
med McLarens utseende.
Ikke noe er galt,
men det er ikke kunst.
Man får følelsen av at den er datastylet
og vitenskapelig formet.
Og det er den sikkert.
Et eksempel til:
Det er mulig å slå av veigrepskontrollen.
Men det er lettere
å skyte ut raketter fra en ubåt.
Man må trykke ned denne i 10 sek
og så trykke inn disse samtidig.
Jeg spurte hvorfor det er så vanskelig.
"Hvorfor vil du skru den av?" var svaret.
"Det hadde vært moro."
Man så fyren tenke: "Moro?"
"Det ordet må jeg slå opp."
McLaren er som stillongs.
Veldig praktisk og fornuftig.
Men Ferrari er som nylonstrømper!
Vent litt.
Hva babler du om?
Stillongs og strømper
skal gjøre samme nytte.
-Men det gjør de ikke.
-Jeg bruker bare sokker, Jeremy.
Kan vi fortsette med bilen, dere?
Er kjørekomforten virkelig så god?
-Som en Rolls-Royce. Utrolig fin.
-Den ble ikke utviklet ved Nürburgring!
Det er sant. Den ble utviklet
ved Top Gears testbane.
Så den burde
klare en lynhurtig rundetid.
Da må vi gi den til racerføreren vår.
Somme sier at han nekter å vedgå
at Nottinghamshire eksisterer.
Og at han nylig fikk
en streng e-post fra forlovedens mor -
- om at det er dårlige folkeskikk
å sitte til bords med hjelm på.
Vi vet bare at han kalles The Stig!
The Stig starter! MP4-12C høres ut
som en faksmaskin, men bilen er rask!
Uten tvil!
Dobbelkløtsjen skifter gir sømløst.
Absolutt ingen dramatikk!
Stig lytter til Abba på spansk! Like rart
som måten bilen takler Chicago på.
Litt ustø under bremsingen inn i
Hammerhead, men den tar seg fint inn.
McLaren har fikset på bilen etter at jeg
kjørte den, gassen er enda skarpere!
Og den har mer lyd! Rettstrekningen.
Mulighet til å utnytte den doble turboen!
Kutter han svingen?
Mye. Men han kjenner ingenting!
Bare to svinger igjen. Luftbremsen
hjelper til. Bare Gambon igjen!
Perfekt på millimeteren!
Og der kjører han i mål!
Vel ...
Greit!
Her har vi Ferrari 458: 1.19,1.
Ferrari Enzo: 1.19,0.
MP4-12C: 1.16,2!
Den er
den nest raskeste bilen vi har kjørt her!
-Jøss!
-Det er forbløffende!
Den nye Range Rover-en er ikke stor.
Fungerer den?
Jeg dro til USA for å finne det ut.
Det er i Amerika!
Her er den: Evoque.
Selv om den har Range Rover-merker,
virker den ikke sterk eller terrengaktig.
Ikke så rart siden designkonsulenten
har vært ... Victoria Beckham.
Dette er en luksuriøs livsstil-terrengbil.
Derfor må jeg kjøre den til Las Vegas -
- hvor jeg skal kjøre
den kosmetisk pyntede Cher.
Men det er en liten hindring på veien.
Det er egentlig en ganske stor hindring.
For startpunktet er her ...
Death Valley. Et av
de mest ugjestmilde stedene på jord.
Her fins noe av det vanskeligste
terrenget en bil kan stå overfor.
Perfekt for å avgjøre om Evoque er
en Range Rover eller en designerbluse.
Utkanten av Death Valley
lå 240 km unna.
Og jeg hadde ikke lov til
å bruke asfalterte veier.
Dette er ingen liten oppgave.
For Evoque har ikke noe sterkt chassis.
Den har ikke lavgir
og ikke noen svær ildsprutende V8-er.
Den har en firesylindret,
turbodrevet dieselmotor som yter 187 hk.
Den er bygd på den gamle Freelander,
en fjern slektning av Ford Mondeo.
Rekordtemperaturen her
er noe sånt som 58 °C.
Skulle bilen bryte sammen her, -
- vil jeg tro at det går tre,
kanskje fire minutter før jeg -
- tar følgebilen til hotellet.
Først var ikke terrenget så utfordrende.
Men jeg fant ut
noe behagelig om Evoquen.
Kjørekomforten er utmerket.
Veibanen er ganske vaskebrettaktig.
Men denne demper det makeløst.
Det er fordi demperne er fylt
med en væske med magnetisk spon.
Det reagerer i løpet av millisekunder
og endrer fjæringen.
Det samme systemet som Audi R8 har.
Men disse reagerer dobbelt så fort.
Hvis du har ansvaret for det,
Mrs. Beckham, så tusen takk!
Mrs. Beckhams hjuloppheng
bar meg fjærlett mot Las Vegas.
Stereoen er også bra.
Interiøret er veldig bra. Pent utført.
Skulle bare mangle, for den lille
Range Rover-en koster fra 28 000 pund.
Velger du Prestige-modellen,
som jeg har, så koster den 43 000 pund.
Snart ble terrenget mye vanskeligere.
Det krever vanligvis lavgir. I stedet har
Evoque et elektronisk terrengsystem.
Det kalles "terrain response".
Innstilt på vanskelig terreng.
Nå skulle jeg se om det dugde.
Skaff meg veigrep.
Sånn, ja!
Dessuten har den
flere moderne hjelpemidler.
Jeg kan bruke kameraer.
Den har fem kameraer på utsiden.
Unngå ting som jeg ellers hadde kjørt på.
Jeg skifter til denne.
Så unngår jeg den steinen.
Jeg liker det du har gjort, Mrs. Beckham.
Jeg havnet i en trang, steinete kløft.
Evoquen begynte slite.
Sikt inn der ...
Oi, oi, oi ...
Ja!
Det vil jeg ha mer av.
Ikke verst for en bil som folk kjører
til butikken med og kanskje over et jorde.
Eller når de skal på ponni-treff
eller drive gymkhana eller hva det heter.
Men til slutt
måtte Evoquen kaste inn håndkleet.
Å nei.
Jeg må være tjukk i huet hvis jeg tror
at jeg kommer opp. Det er en liten klippe.
Det var en hederlig innsats.
Vi må finne en vei rundt.
Etter å ha kjørt tilbake, fant jeg
en annen rute. Snart fløy jeg av sted.
Dette er bedre. For en fart!
Jeg er oppe i 115 km/t på vei til Cher.
Men så ...
Å nei!
Med en sanddyne
mellom meg og Cher -
- måtte jeg enda en gang stole på
"terrain response"-computeren.
Jeg setter den i "sandmodus".
Da endrer den på alt mulig.
Fjæringen, gassresponsen. Når den står
på "sand", leverer den kraften forsiktig.
Den holder lave gir som jeg kan skifte
manuelt. Slik holder jeg framdriften.
Det var brattere enn jeg trodde ...
Det viste seg at den lille
Range Rover-en klarte seg bra i sand.
Hva skjer hvis jeg prøver opp der?
Ai, det var bratt! Man må være forsiktig!
Men vi hadde et svakt ledd. Som alltid
var det den innebygde GPS-en min.
Vent litt.
Nå kjører jeg i feil retning.
Nei.
Nei, nei, nei.
Det ser ut som et ark beige papir.
Så dukket det opp noen entusiaster.
Lavpanner!
Kom igjen, da ...
Aner ikke hva slags motorer de har,
men de er digre.
Han dro en wheelie!
Etter at de hadde fjernet
det meste av lakken på Evoquen ...
Takk!
... viste hardhausene meg veien ut.
Jeg aner ikke hvem de er,
men de er greie.
Til slutt plasserte buggy-gutta meg
i et tørrlagt elveleie.
Siden jeg var seint ute til avtalen
med Cher, fikk ikke Evoquen puste ut.
Den går ikke fortere enn dette.
For underlaget er mykt.
Jeg kommer opp i rundt 120 km/t
før bilen begynner å skjene ut.
Jeg må rose deg enda en gang,
Mrs. Beckham, for bilen din.
Da sola gikk ned,
fikk jeg øye på noe vidunderlig.
Å, det er herlig.
Deilig, deilig asfalt.
Den er som en kjølig hånd som stryker
over den febervarme panna mi.
Det betydde også at jeg var ute av
Death Valley og kunne rekke avtalen.
Jeg er ganske sikker på
at Cher ikke er interessert i testen.
Så for å oppsummere: Ting jeg liker.
Den ser utmerket ut, er veldig god
i terrenget, har et smakfullt interiør, -
- og kjørekomforten er utmerket.
Det jeg ikke liker: Ikke god plass bak.
For mange brytere på rattet.
Og sidespeilene er for store.
Men men ...
Vi fortsetter til Cher.
Etter hvert
fikk jeg øye på bestemmelsesstedet.
Ikke så lett å unngå.
Jeg har hørt at Cher er en skikkelig diva.
Vet ikke hvordan hun vil like -
- en mann som har drevet terrengkjøring.
Håper hun liker sterk odør.
Ikke lenge etter
var jeg framme ved møtestedet.
Temperaturen er stilt inn på behagelig.
Den er i riktig modus ...
Nå kommer hun!
God aften.
-Er du en mann?
-Ja.
-Cher er vel ikke ... en mann?
-Nei, jeg er en mann som spiller Cher.
Akkurat ...
-Jeg kunne virkelig tenke meg en burger.
-Helt enig.
Jeg skal se hva jeg kan få til, sir.
Frue ... sir ...
-Frue.
-Frue.
Vi fortsetter. Vi skal ha en stjerne,
en Grand Prix-stjerne, faktisk, -
- i den gamle billigbilen vår.
Kveldens gjest er en tysker
som vant verdensmesterskapet i fjor.
I år har han allerede
lagt sin klamme hånd på det igjen.
Mine damer og herrer,
Sebastian Vettel!
Her har vi ham!
Verdensmesteren!
Verdensmesteren er blant oss!
Sett deg, Sebastian.
Mange sier at det er en kjedelig sesong.
Du kommer til å vinne hver gang.
-Men du syns sikkert ikke det er kjedelig.
-Aldri! Jeg syns det er moro.
Løpene er spennende, syns jeg.
Jeg følger dem jo ikke på direkten.
-Det ville vært kinkig.
-Litt. På monitorene.
-Ser du på monitorene når du passerer?
-Iblant. Ikke fordi jeg har så god tid.
Men iblant er det nyttig
å se hva som skjer.
-Når de viser ...
-Kollisjoner?
Noen damer. Da ...
Valencia var litt kjedelig for å være ærlig.
Jeg sovnet dessverre.
-Kanskje det skyldes alderen?
-Jo, det gjør det.
Søndagsettermiddagens høneblund.
Jeg har sett på det du har oppnådd.
Tidenes yngste verdensmester.
Den yngste som har vunnet Grand Prix.
Den yngste med pole position.
Den yngste som har skåret poeng.
Den yngste som har raskeste rundetid.
Hvordan var du som spedbarn?
Den første som brukte toalettet!
Hadde du konkurranseinstinkt som barn?
Jeg har alltid hatt konkurranseinstinkt.
Jeg er ikke sikker på det med toalettet.
Det tok nok en stund
før jeg forsto hvor man skulle ...
Vi har et bilde som viser hvor ung du var
da du traff vår første Stig.
Der har vi deg.
Ganske yndig.
Hva skjedde der?
1995.
Jeg var 7 år.
Et mesterskap i Kerpen,
som er Michaels hjemsted.
Det må ha vært spesielt å treffe
Michael Schumacher, verdensmesteren.
-Dobbel verdensmester.
-Og nå tar ham igjen med en runde?
Det er litt sprøtt. Da jeg kjørte gokart,
var det Michael jeg så opp til.
Når det skjer,
gjør du sånn, da? Taper!
-Det må være fristende.
-Han er jo en legende.
Jeg kan lære av folk som ham.
Førere som ham.
-Adrian Newey har jo designet bilen din.
-Jeg kjenner ham, ja.
-Jeg gikk på skole med ham.
-Det sa han.
-Han skrev alltid av meg i fysikk.
-Jaså?
Det nevnte han ikke.
Si det til ham. Jeg fant nemlig opp
den doble diffuseren. Drodlet litt.
Du vet sånne irriterende folk på skolen.
Nevn det for ham.
-Du gir bilene dine navn.
-Racerbilene, ja.
-Hva slags navn er det? Brian ...
-Nei.
-Roger?
-Nei. I år er det "*** Kylie".
Den har en fin hekk, vet du ...
Fjorårets bil het
"Luscious Liz" (Yppige Liz).
Året før var det "Kates snuskete søster".
Du er visst en stor tilhenger
av Storbritannia og særlig britisk humor.
-Du er Monty Python-fan!
-Det stemmer.
Det første jeg så,
var filmen "Life of Brian".
Jeg så den med tysk tale og syntes
den var morsom. Så så jeg originalen.
Den syntes jeg var fantastisk.
De viser Top Gear i Tyskland òg.
-Men du snakker tysk.
-Nei!
Nei, det vil jeg ikke ha noe av! Tysk?
Det blir ikke det samme.
Nei, det tror jeg på.
En forutsetning for å like britisk humor -
- er at man snakker godt engelsk.
Kan du dialekter også?
-Det betyr "ja", ikke sant?
-Ikke som jeg vet (skotsk dialekt).
-Kan du Birmingham-dialekt?
-Adrian lærte meg brummie-dialekt.
Han fortalte historier om Nigel Mansell.
Om hinderet i Monza hvor han var
10-20 km/t raskere enn Piquet.
Piquet forsto ingenting. Patrick Head
gikk til Nigel, Adrian var der.
Han spurte hva han gjorde.
"Jeg bare tar hend..."
"Jeg fester bare knokene rundt rattet
og kjører på." (Birmingham-dialekt)
-Noe sånt.
-Det er fantastisk!
Du har selvfølgelig kjørt mange F1-løp,
og du har ofte lyktes.
I dag er karrierens viktigste dag,
for du skal kjøre en runde hos oss.
-Hvordan gikk det?
-Jeg har ikke den fjerneste anelse.
Vanligvis får man signaler.
"Tommelen opp". "Ikke så bra".
-For de sier ingenting om rundetid?
-Dere har bare den bilen.
Jeg kan ikke si at den er dårlig.
"Skift ditt og datt."
Jeg kan klage, men ... ingen bryr seg.
Du ba om
å få sjekket dekktrykket før start.
Det er ganske tysk.
Ingen andre har bedt om det.
Dette er den eneste muligheten
for Formel 1-førere å kjøre samme bil.
Se hvor mye raskere
eller langsommere dere er enn andre.
Hvem vil se Sebastians runde?
Vi tar en ***.
-Skikkelig spinning.
-Nok kraft til å spinne, ikke mye mer.
-Kom igjen.
-Fint å se den gamle Lianaen igjen.
Der ser vi enda en Formel 1-fører
som velger ei linje langt ut.
Tror jeg tar en kopp te før neste sving.
Chicago.
Ikke langt ut.
-Det kan virke dumt.
-Du kommer aldri til å være ute i rett tid!
Besatt av punktlighet. Jeg spør ikke om
du holdt deg innenfor linjene, mester.
Det gjør du.
Og du har kontroll på vei ut også.
Ikke overraskende.
-Denne greia er virkelig langsom.
-Det er den ikke! Hør! Hvinende dekk!
150 km/t!
Det blir raskt. Veldig raskt!
Gjorde det vondt? Støtet?
-Det er en god bil.
-Superb!
Inn i Gambon. På to hjul? Nei.
Der har vi det! I mål!
Det som er veldig morsomt nå ...
Du lente deg tilbake.
Under intervjuet satt du slik.
Og så satte du deg sånn.
-Hvor tror du at du havnet?
-Det var mye vind i dag. Så du det?
-Tenk deg motvind uten kraft.
-Flere? Flere unnskyldninger?
-Jeg har noen på lager.
-Du lener deg fram.
Den raskeste var Rubens Barrichello
som kjørte på 1.44,3.
Du kjørte på ...
-1...
-God begynnelse.
1.40...
1.44...
1.44 blank.
Slik ble det!
Den raskeste F1-føreren vi har hatt her!
Vent litt.
Jeg kom akkurat på noe.
Hvorfor er vi så overrasket?
-Jeg er overrasket.
-Over at du er raskere enn en 62-åring?
-Jeg er raskere enn The Stig også.
-Nei. Dette er den gamle, sparkede Stig.
Den nye Stig har ikke kjørt enda.
Det går et rykte om
at han klarer det på 56-57 sekunder.
-"Somme sier", mener du.
-Somme sier. At han klarer det.
-Mine damer og herrer ...
-Nå kan jeg lene meg tilbake.
Du kan lene deg tilbake.
Slappe av. Veldig bra.
Fantastisk å treffe deg. Anglofil, fin fyr.
Mine damer og herrer, Sebastian Vettel!
Nå!
Dette er Nissan Pixo.
Den billigste bilen i Storbritannia.
Den koster bare 6 995 pund.
Det høres fantastisk ut. Er det det?
Det ville Jeremy finne ut av.
Her er den, da.
Den er bygd i India og har en 1 liters,
3-sylindret motor. Så den er treig.
Og den ser ikke fin ut, har lite plass,
og den har mindre utstyr enn en hule.
Ja, du får både servostyring
og blokkeringsfrie bremser ... Ender!
Traff dem ikke.
Takk, ABS. De virket!
Man får også radio og et instrument!
Men vil du ha ned vinduet,
må du dreie motsols på sveiva her.
For å få det opp sveiver du medsols.
Slik er det med sidespeilene også.
De betjenes med disse rare pinnene.
Du får ikke tepper, engang.
Men betaler du 37 pund ekstra, -
- selger Nissan deg det de kaller
"luksuriøse velurtekstil-gulvmatter".
Betaler du ytterligere 3 pund, gir de deg -
- en bag med Nissan-merke på
som inneholder svamp og bilsjampo!
Til under 7 000 pund må man
regne med å klare seg uten fart, -
- plass, utseende,
elektriske vinduer og tepper.
Men må man det?
For hva får man for 6 995 pund -
- hvis man vil bruke det på bruktbil?
Denne, for eksempel.
Dette er en Bentley Turbo R.
23 år gammel
Har gått 196 000 km.
Og akkurat denne bilen er
til salgs akkurat nå for 6 995 pund.
For alt dette!
Se på den, da!
Ingen Nissan, nei.
Jeg kjører Bentley. Til samme pris.
Den har fem sylindrer mer enn Nissan.
Og en turbo. Så den er mye raskere.
Og de luksuriøse lammeullmattene
er inkludert i prisen.
Se her! Når jeg trykker her, går vinduet
opp og ned. Her justerer jeg setet.
Med denne knappen justerer jeg hornet.
Dobbelthorn ...
Eller enkelt. Nei, den ...
Jeg bruker bare den doble.
I 1988 betalte noen
79 000 pund for denne bilen.
Her og nå kan du få kjøpt den
for under en tidel av det.
Se, da! Skinn, skinn, skinn, skinn.
Treverk. Skinn, skinn, skinn.
Skinn.
Skinn. Skinn.
Det er virkelig utrolig at den bilen
koster det samme som denne bilen.
Vi er ikke dumme ...
Jo, han er det. Men selv han vet -
- at Bentley ble håndbygd i England.
Det betyr at døra kommer til å falle av.
Sant.
Den er ikke like pålitelig.
Og når noe først går galt,
kommer regningen til å bli kolonorm.
Men ta det med ro.
Det fins mange, mange alternativer.
Alle disse bilene er å få kjøpt nå
til under det som Nissan Pixo koster.
Honda S2000, for eksempel.
Denne er til salgs nå. 75 600 km.
For 6 500 pund!
Og du kan få en Mazda RX-8.
Fire dører, akkurat som Nissan Pixo.
Denne har gått 45 000 km. Den er ny!
Subaru Impreza. Samme prisklasse.
Med riktig blåfarge og alufelger i gull.
-En WRX! Får man en STi? P1? RB5?
-Du ramser bare opp bokstaver og tall.
-SK1?
-Postnummer for Stockport.
Den har gått 59 500 km.
Som Subaru er den knapt kjørt inn.
-Den har alt. Elektriske speil, A/C, alt.
-ABS og klimaanlegg.
-6 500 pund.
-Fantastisk!
Noen av bilene vi fant,
er selvfølgelig billige fordi de er dårlige.
Men ikke flertallet.
Som Alfaen, Jaguaren eller BMW-ene.
Vi fant til og med en Porsche!
142 000 km. Den føles god som gull,
og du kjører en Porsche kabriolet.
Det er det som uroer meg.
Tror du vi virker ...
-Mandige? Tøffe?
-Nei. Det motsatte.
-Hei sann. Jeg må spytte!
-Vi må snakke fotball.
Fins det jetjagere
vi kan se på i nærheten?
Kjør, kjør, kjør.
Der!
Den liksom ...
Den har fin lyd.
De er utrolig velbalanserte.
Det er vanskelig
å tenke seg en bedre bil til 6 900 pund.
Det ga oss ideen til en utfordring.
Hvem av oss kunne kjøpe den mest
fantastiske bilen til prisen av en Pixo?
KORT TID ETTER ...
Dette er mitt valg. En Mercedes CL
som jeg fant på nettet til 6 995 pund!
Det som gjør prisen særlig uvanlig,
er at dette er toppmodellen. V12.
Den har nesten alt. Den har tv.
Radarstyrt cruisekontroll -
- som holder fast avstand til bilen foran.
Stemmestyring.
Den har seter som masserer deg.
Hadde du kjøpt en slik ny i dag,
ville den kostet 161 000 pund.
Det gjør at dette er århundrets kupp.
Nei da.
For det er denne. BMW 850 Ci.
Den har også V12-motor,
ikke V8 som 840 har.
Men det som gjør bilen bedre
enn Jeremys, er ...
Nedfellbare hovedlys.
-Hvor mye betalte du for den?
-6 700 pund. Du?
-6 995.
-Mindre!
-Hvor gammel er den?
-1994 ... 17 år gammel.
-9 år gammel!
-Er det sant?
-Hvor langt har den gått?
-204 000 km.
-87 000 km.
-Tull!
Hvorfor har den
sofatrinser i stedet for hjul?
De er fra den tiden. De var
den størrelsen den gangen. 17"? 16"?
16 tommer! Og du vet godt at det betyr
feitere dekk og bedre komfort.
-Den har drops-hjul. Er det rysjet skinn?
-Å ja da.
-Hvorfor liker folk fra Birmingham rysjer?
-Jeg vet ikke.
For å se hvem som hadde kjøpt best bil,
ville vi *** dem.
Vi begynte, ikke uventet, med fart.
Dette er en landingsbane på 2,9 km.
Vi ville bare finne ut:
Hvem ville nå den andre enden først?
Det som er viktigst i et slikt løp, er kraft.
Faktum er at jeg har mest.
Mye mer.
Og større dreiemoment.
Fordi bilen min har nedfellbare hovedlys,
er den glattere foran.
Mer aerodynamisk.
I et slikt løp er aerodynamikk viktig.
Tre, to, én, kjør!
Ja!
Oi ...
Da sier vi farvel til Hammond!
Bilen hans er begrenset til 250 km/t.
Ikke min bil. Toppfart: 251 km/t.
Jeg kan fortsatt hviske. 210 km/t.
225 km/t.
Han ligger foran, ja. Men snart når han
begrensningen. Da suser jeg forbi.
250 km/t.
Det med susingen skjedde ikke.
For en maskin!
Vi stanset for å slå av en prat.
-Hallo!
-Jeg må bare spørre: Hva skjedde?
BMW-en tapte jo.
Men det rare var at da vi kom til enden, -
- skiftet min gir. Så hadde banen
vært lengre, 80 km lengre ...
-Da hadde jeg vunnet!
-Har du vunnet et løp med tv om bord?
-Og anretningsbord.
-Ja. Jeg har tv og anretningsbord her.
Og jeg vil ha
en sånn telefon med ledning i bilen min.
For å se hvorfor bilen var så langsom,
brukte vi en maskin -
- som viser hvor mange hester
som hadde rømt.
-Ingen vits i å tjore den.
-Uhyret må lenkes!
Det tok den nesten en time
å kjøre landingsbanen.
Snart ga maskinen oss svar.
Hvor mange hadde den?
296 hk fra motoren på 5 liter.
-Og hvor mange år er den? 17 år.
-269 hk ved svinghjulet.
-27 hester har rømt. Under to per år!
-Man kan spise så mange.
Kanskje du bare er en elendig fører?
Så skulle vi *** Mercedesen.
-Jetlyd!
-Det er ikke bilen, da!
Den hadde 362 hestekrefter.
-I dag, 9 år etter ...
-352.
352. Så bilen min har
mistet færre hestekrefter enn din.
Den er raskere enn din.
Har mye mer utstyr enn din.
Den har ikke nedfellbare hovedlys,
og skinnet er ikke rysjet!
Så sjekket vi bilenes interiør
hos vår venn Mr. Manlove.
Sist vi testet slike biler, fant vi ikke ut
at bilen din var full av blod og slim?
Og avføring.
Etter en mikroskopisk gransking
hadde Mr. Manlove resultatet klart.
Hammond først.
Siden du vanligvis taper.
BMW-en.
Vi mangler avføring denne gangen.
Men det er mye spytt, som ventet.
På biltelefonen.
Når man snakker, spruter det.
Vi fant også mye av det
som så ut til å være rullet neseslim.
-Hva slags neseslim?
-Rullet.
-"Pelle og knipse".
-Nettopp.
Til slutt var det en urinodør der.
-Har noen tisset på seg?
-En gjennomtrengende aroma.
Jeg kjører enda et toalett!
-Mercedesen, da?
-Vi fant hvitt pulver i limoverflatene.
Og urtemateriale som var kuttet opp.
Vi testet det ikke mer.
Hvitt pulver høres ut som talkum. Mel!
Videre til passasjersetet.
Der fant vi strass.
Og så fikk vi kjemiske reaksjoner
på slikt vi finner i andre typer saker.
Der vi bruker vaginale svaberprøver.
Skjedemateriale på passasjersetet.
-Så min var en siklende fyr som tisset.
-Min var en interessant fyr.
-Kan strasset stamme fra vajazzel?
-Hva er det?
De har ikke slikt
i Herefordshire hvor du bor.
-En magisk stav man vifter med?
-Nei.
Så tok vi bilene ut på veien
for å se hvordan de var på ... veien.
Å ja ... Hovedlyset spretter opp.
Opp og bort.
Den føles helt fin.
Ikke gammeldags, foreldet eller brukt.
Ingen spor av at dette
er noe annet enn en utrolig dyr bil.
Solskjermen i bakruta.
Ja. Den fungerer fint.
Jeg setter den i sportsmodus.
Den fungerer.
Løfte og senke opphenget.
Slå av veigrepskontrollen. Cruisekontroll.
Ingen rival for Nissan Pixo,
men for en helt ny Mercedes.
For man må spørre seg:
Hvorfor kjøpe en splitter ny?
La meg prøve stemmestyringen
og se om den fungerer.
Radio 2.
Kapital.
Radio 4.
-Direktenyheter.
-Avbryt.
Den fungerer supert. Akkurat som
alle stemmestyringer jeg har vært borti:
Totalt ulydig.
Like etter stanset vi i småbyen Market
Harborough for å utføre et eksperiment.
-Denne Mercedesen, V12. Hvor mye?
-20 000 pund.
-20-25.
-27 000.
12-13.
En V12 BMW.
Hvor mye tror du den selges for?
-Omkring 12 000.
-40-50 000.
-Hva med denne? V12. Gått 87 000 km.
-20 omtrent.
Så hvis naboen hadde en slik,
ville du tenkt: "De sitter godt i det."
Som vi tenkte. Folk tror at bilene er
verd mye mer enn det vi ga for dem.
Så det vi har, er to V12-supersedaner
som farer gjennom England -
- stille, raskt, komfortabelt og billig.
Nissan har vist oss
at disse bilene er å få tak i til den prisen.
Det er jo ikke noe å tenke på, engang.
Jeg mener helt alvorlig
at vi er inne på noe her.
-Begge er suver... Hva er det?
-Har dere tatt helt ferie fra fornuften?
Den som kjøper en gammel V12 sedan
i stedet for en økonomisk kombibil, -
- kommer til
å ende opp blakk i en konteiner!
Hør her, kaptein Gledesdreper!
Moderne F1-biler får ikke motorstopp.
Hvorfor tror du
at relativt moderne gatebiler gjør det?
Fordi F1-biler ikke eies av folk
som fyller dem med snørr og damesaft!
-Nelson Piquet, så.
-Vi forutså innsigelsene dine.
Vi lånte ikke bilene.
Vi kjøpte dem, faktisk.
-For penger?
-Ja. Vi skal kjøre dem og melde tilbake.
Informere seerne om
hvor pålitelige de er!
Jaså?
Jeg vedder gjerne alt håret mitt på -
- at en av dem stopper i løpet av to uker.
-Det kommer ingen bombe, James!
Med den bomben avslutter vi. Beklager
at det har handlet om biler i dag.
Til og med gjesten!
Men ta det med ro. Neste uke blir det
som vanlig. Mange ulykker og en brann.
Vi ses da!
God kveld!