Tip:
Highlight text to annotate it
X
Bemerkning: 6 dagers internasjonal retreat.
Sted: Bangkok, Thailand
Tidspunkt: 27.12 1999 – 1.1.2000
Tittel: Bakenfor Eksistensens Tomhet
Dato: 27. og 30.desember 1999
God morgen!
Ok, beklager at jeg er sent.
Det er dere også! Dere sover lenge. Dere våkner sent.
Er alle gjestene der oppe? Ja?
Er det gjestene der oppe? Nei!
Åh, min Gud! Dette er som en kino.
Ok, har dere noen spørsmål? Nei? Ingen? Vel, fyr løs!
Nei? Ingen spørsmål? Er det sant? Nei?
Da kan gå og treffe folkene fra Aulacese.
Er det virkelig ingen spørsmål? Ja?
Nei, huh? Har dere virkelig ingen ting å spørre meg om?
Er det sant? Er det sant?
Ok, bare sitt der.
Jeg må gå, så kan dere se på meg.
Ingen spørsmål? Fortsatt ingen?
Disse? Ja, ok. Fyr løs!
Det er en opplevelse jeg hadde for mange år siden, ti år siden.
Jeg kjente deg ikke da, men da var det slik
at jeg hadde en veldig behagelig periode:
Det var som om jeg svevde på skyer. (Ja!)
Og det varte i en og en halv måned.
Jeg kan ikke forklare det -
jeg var veldig fri, Jeg følte ikke sinne.
Før denne perioden, så var jeg kanskje... jeg kunne være trist eller noe. (Ja.)
Men i denne perioden kunne jeg ikke være trist. (Åh, ja.)
Og til alle som gråt, sa jeg,
“Hvorfor? Hvorfor kan ikke folk forstå at de kan være lykkelige?”
Og mitt spørsmål er nå: Hvor var jeg? Hvordan kom jeg dit?
Og hvorfor hadde jeg ingen evne til å forstå de normale, menneskelige følelsene?
Og hvordan kan jeg komme dit igjen?
Åh, så ditt spørsmål er: Hvordan, hvorfor, når, hvor, hva, hvem! Ok.
Noen ganger, når du er veldig opptatt med noe,
som når du konsentrerer deg veldig, veldig intenst om en ting,
så kan dette skje.
Det er en form for meditasjon. Greit?
Og da trer du inn i en annen dimensjon av eksistensen.
Kroppen din var her, men ikke følelsene dine.
Forstår du? Ja.
Så det er grunnen til at vi ikke føler det samme som andre mennesker føler.
Dette skjer med mange åndelig praktiserende.
Til og med meg selv.
Så egentlig, sier folk
at det er vanskelig å konsentrere seg om å tre inn i himmelen.
For meg er det vanskelig å konsentrere meg om å være her.
Så jeg må gjøre alle mulige ting
for å holde meg i aktivitet her, for å holde meg her. Ja?
Det er en del av spillet.
Så vær glad for at du i det minste har hatt en slik opplevelse,
en slik...de kaller det “eksistensens tomhet.”
Mange mennesker ønsker å oppleve det,
men så må vi komme tilbake hit igjen, siden det er her vi er.
Hvis ikke, så vil noen tro at du er gal.
Mange mennesker er i denne tilstanden,
og de kan ikke fungere i denne verden.
Du var ikke så ille.
Noen er så dypt inne i sitt samadhi
at de ikke kan fungere i denne verden.
Det var en vismann i India. Han het Ramakrishna.
Han var konstant i samadhi, i en lang, lang periode.
Han spiste ikke engang. Han kunne ikke engang drikke.
Han følte ingenting.
Så en av vennene hans måtte tvinge ham til å spise,
eller gi ham juling noen ganger, slik at han kunne våkne opp til...
til verden igjen, til den fysiske eksistensen igjen.
Jeg håper ikke at dere går så dypt inn der at jeg må jule der opp.
Jeg var helt normal, jeg...
Nei, nei, nei. Det er bra. Det er bra. Ja, ja, ja!
Det er en dobbeltsidig tilstand, tosidig eksistens, skjønner?
Du har vært i en annen dimensjon, og samtidig har du vært i verden.
Mange praktiserende har denne type erfaring.
Skjønner dere? (Ja.)
Det er derfor folk sier: “Spis, sov, arbeid, alt er Zen.”
Det er denne type tilstand. Ja?
Men en mengde mennesker som ikke har noen åndelig praksis,
de forstår ikke dette.
De forstår ikke dette. Det er derfor vi ikke sier noe om det.
Ja? Ja!
Ok, forstår du meg nå? (Ja, jeg skjønner.)
Så du ønsker deg tilbake dit? (Nei...Jo, selvfølgelig.)
Det er det ingen grunn til. Vær her, det er bra!
Vær her sammen med meg.
Men...jeg lurer på, da jeg var der,
dette med at jeg ikke hadde noen menneskelige følelser,
hvis Gud er slik, så synes jeg at...
Nei, det er ikke det høyeste nivået. Jeg sier ikke at det er det høyeste nivået.
Ja, ja, ja. det høyeste nivået er veldig normalt, ok?
Egentlig, så er de åndelig Praktiserende de mest normale menneskene. Ok?
Mange mennesker som ikke praktiserer,
de ser menneskelige ut, men de er ikke normale.
Det var derfor Jesus sa, “La de døde begrave de døde.” Ja?
Så etter at du har blitt vekket, etter at du våkner ved innvielsen,
da begynner du å leve, da blir du gjenfødt,
og så vokser du opp og blir i sannhet et normalt menneske
og helgen på samme tid. Ja?
Du fungerer i begge verdner, men du føler deg normal.
Du kan kjenne menneskelig eksistens, du har menneskelige følelser,
men på samme tid er du en helgen.
Du har et himmelsk og jordisk liv på samme tid.
Du skjønner, i din tilstand, så mistet du den menneskelige eksistensen, ja,
og du fikk bare de himmelske opplevelsene.
Og da blir det ubalanse så lenge vi er her.
Så vi må være begge deler. Ok.
Men den tilstanden må mange åndelig praktiserende igjennom,
for så å komme tilbake til den normale tilstanden igjen
mens de er en helgen. Skjønner du hva jeg mener?
Ok, mange mennesker er, før de praktiserer,bare mennesker.
Jeg mener, ikke normale mennesker,
men de lever bare i den fysiske dimensjonen.
De vet ingenting om den åndelige verden,
så de har bare menneskelige følelser,
men ingen himmelske følelser. Ja?
Og så etter at de har praktisert en stund, kjenner de bare himmelske følelser,
du vet, slik du følte det.
De kjenner ikke den fysiske eksistensen, selv om de er her.
Og så, når man kommer enda høyere,
så kjenner de både den menneskelige og himmelske eksistensen.
Og det er en perfekt tilstand. Ok.
Kan jeg spørre deg om noe annet? (Ja.)
Du vet, i en av dine videoer, så sa du om Gud ,
at når mennesker er triste, eller spør eller ber om noe,
så forstår kanskje ikke Gud dem før de ber hardere.
Og så sa jeg, at kanskje den tilstanden jeg var i,
at det var litt likt Gud, at de ikke forstår menneskelige følelser.
Er det på denne måten, eller?
Nei! Gud er annerledes enn det. Det er fortsatt ikke den høyeste eksistensen.
Ok, det er nært. Ok? Det er nært.
Men uansett, jeg sa ikke:
“Når du ber, så forstår ikke Gud det.”
Hes forstår allerede før du ber.
Det er bare det at du ikke forstår hvis du ikke ber hardt nok.
Det betyr at du ikke mister kontakten med deg selv når du ber,
for da kan du ikke høre svaret. Skjønner?
Du ber, men på samme tid så tenker du på mange andre ulike ting.
Så når Gud svarer deg, så får du ikke tak i det.
Akkurat som det skjer deg innimellom når du ringer noen,
eller noen ringer deg, og de snakker til deg:
“Åh, vet du hva? Det, det, det og det.”
Men på samme tid så du på barna eller mannen din eller på tv.
Og så svarer du, “Åh, ja, ja... Hva? Hva? Hva sa du?”
Og så sier hun det igjen,
og du konsentrerer deg fortsatt ikke om det hun sier.
Og så sier du, “Vær så snill å gjenta det.”
Husker du? Noen ganger er det sånn.
Selv om vi ønsker å høre på den personen,
så mister vi konsentrasjonen. Ok?
Så det er oss, det er ikke Gud.
Gud forstår alltid, og Hes vet alt, til og med før vi har spurt.
Det er bare vi som ikke kan forstå Gud.
Så det er derfor vi må praktisere denne konsentrasjonens meditasjon,
for å få kontakt med Gud og for å høre.
Ok? Ja. Noe annet? (Takk.)
Godt spørsmål. Godt spørsmål.
Ok, venner. Hva med guttene? Har det skjedd noe med dere?
Ja, kom igjen.
Her, denne er til deg.
Ikke gå bak til den scenen. Gå et bedre sted, gå høyere.
Ja, min herre.
Kunne du snakke om den indre Mesteren,
og om hvordan man får kontakt med den indre Mesteren
og etablerer et forhold?
Ja, gjennom meditasjon.
Den indre Mesteren er en Høyere Skapning,
over den fysiske eksistensens dimensjon.
Men noen ganger manifisterer Mesteren seg også gjennom den fysiske eksistensen.
På det tidspunktet kan du ta direkte kontakt med Mesteren,
gjennom det fysiske kontoret.
Så det er derfor at når du søker innvendig,
så ser du at den indre og den ytre Mesteren er den samme,
fordi den Mesteren eksisterer både på det fysiske og det åndelige planet.
Jeg har sagt det allerede, det finnes to typer lærere.
Den ene er kun i den fysiske dimensjonen,
fordi han ikke husker sitt Høyere Selv.
Så han kan ikke bringe dere inn i en høyere dimensjon
hvor han ikke har fornyet sitt besøk, skjønner?
Og så er det andre Mestere -
fortidens Mestere, samt Mestere som aldri har forlatt himmelen,
som fortsetter å være der, ok?
Så de Mestrene kaller vi “Indre Mester.”
“Indre” er det motsatte av det “Ytre.”
For eksempel, her kaller dere meg Mester.
Jeg vet ikke om jeg er verdig dette navnet, men ettersom...ok, fint, hvorfor ikke?
Det er et bra navn.
Så dere kaller meg Mester her. Jeg er bare en ytre Mester, ok?
Og når dere går dypt inn i meditasjonen, i samadhi,
så ser dere den samme fremtoningen,
vakrere, vakrere, høfligere, som aldri skjeller ut noen.
Ja, noen ganger, ja.
Dere ser den samme fremtoningen innvendig med sinnets øyne.
På det tispunktet, så sier dere at dere har sett den Indre Mesteren. Ok?
Men vanligvis, hvis Mesteren ikke har manifistert seg i den fysiske verden,
så trenger du ikke å si at det er den Indre Mesteren.
Du sier, “Jeg har sett Jesus. Jeg har sett Lao Tzu. Jeg har sett Buddha.”
Vi vet alle at de har reist allerede,
og alle vet at du har sett Ham i en høyere dimensjon.
Skjønner dere?
Så når dere sier “Indre Mester,”
så betyr det en som også har en ytre fremtoning i den fysiske eksistensen.
Skjønner? Og for å se denne Indre Mesteren,
så kan dere noen ganger se Ham eller Henne gjennom en samhørighetsfølelse,
selv uten å ha møtt Ham eller Henne. Ja?
Og da bare vet du at Han eller Hun er en Indre Mester
når du møter den fysiske, akkurat den samme.
Og da sier du, “Ah, jeg har sett din Indre Manifisterte Kropp.”
Og for å kunne se denne Indre Manifisterte Kroppen,
så mediterer du bra, og kommer inn på dette nivået.
Mesteren er overalt, fra det fysiske til det astrale,
og til det intellektuelle, og til det kreative område,
og til tomhetens område,
og så til Mesterenes Hjem i den Femte Dimensjonen.
Og over det, og over det, og over det.
Så det avhenger av ditt nivå,
du vil møte den Indre Mesteren på ulike nivåer,
selv om Mesteren er evig, endeløs eksisterende,
overalt og hvor som helst.
Ok? Det er den Indre Mester.
Så hovedsakelig skal jeg bare fortsette å meditere?
Ja. Bare meditèr mer.
Men hør her, du trenger ikke be om alt dette.
Bare meditèr, og en dag vil Mesteren besøke deg.
Det heter seg at når disippelen er klar, så kommer Mesteren.
Det gjelder innvendig også.
Noe annet? Andre spørsmål? Hm?
Ja, min herre. Du, muslimen.
Hei, Mester. (Hei!)
Tidligere når jeg mediterte...
Jeg mener, da hadde jeg vidunderlige opplevelser,
og jeg følte meg virkelig bra og storartet.
Men...jeg har egentlig ingen spørsmål,
men når jeg mediterer nå, så husker jeg ingenting.
Men når jeg kommer tilbake, så føler jeg meg veldig bra.
Føler du deg bra, eller ikke? (Jo, jeg føler meg veldig bra.)
Men du har glemt. (Jeg har glemt alt.)
Det du har sett? (Ja.)
Ok. Det er ikke dårlig. Det betyr at du har gjort fremskritt.
Du har gått litt høyere enn hjernen,
Slik at hjernen ikke husker. Ok? (Akkurat, ok.)
Noen ganger husker du.
Noen ganger er ikke hjernen i stand til å ta opp alt dette for deg.
Men du føler deg bedre og bedre hele tiden? (Ja, det gjør jeg, ja.)
Det betyr at du utvikler deg, ok? (Akkurat, ok. Takk.)
Vi må til og med slippe taket i alle visjonene,
for å kunne bli uselviske, for å bli uegoistiske.
En etter en, blir vi kvitt alle disse nivåene av det subtile egoet,
for å bli ett med Det som er alle ting.
For å bli ett med alle ting, så må du miste deg selv.
Derfor trenger man ikke å se visjonene,
bortsett fra når det er helt nødvendig, ok?
Men, det er ikke poenget, det er ikke poenget. Du skal bare fortsette.
Ja? Ja, selvfølgelig, frue. Ja, kom hit. Her, her.
Ja, det vil bli... Ja, ja...folk.
Det hun prøver å si, er at når hun mediterer,
så kan ikke hjernen gi en forklaring på det hun ser.
I visjonene, ja. (I visjonene.)
Selv om vi alle er likeverdige,
så er noen av våre individuelle hjerner ulike. Ja?
Det er derfor, for eksempel, at noen lærer fort,
noen lærer sakte.
Og på samme måte er det med den åndelige hukommelsen.
Noen ganger er en hjerne kapabel
til å strekke seg litt lenger inn i åndelige dimensjoner,
for å ta visjonene og bringe dem tilbake.
Noen hjerner kan ikke det, men det betyr ikke at du ikke har visjoner.
Alle som er innviet i denne Quan Yin Metoden har Lys, har Lyd.
Det er derfor du noen ganger våkner om natten,
eller din mann sparker til deg,
og plutselig våkner du opp i et rom fullt av Lys.
Og det varer i et minutt eller så, og da vet du at du ha vært et sted.
Men du visste ikke om det!
Og hvis du ikke hadde blitt sparket, vekket, av mannen eller sønnen din,
eller av hvilket som helst bråk akkurat da,
så ville ikke du ha visst at du var i Lyset.
Skjønner? Ja. Ok?
Noen ganger våkner du...
åh, det er ikke bare i Lyset,
men du våkner og kjenner vibrasjonene fra Quan Yin som fortsatt er der,
som om du har sunket ned fra et sted.
Eller noen ganger føler du at du har blitt kastet ned, du vet, fort, ja,
og du våkner med et rykk.
Dette er de indre visjonene og de indre opplevelsene
som sinnet ikke alltid kan ta opp for deg.
Eller sinnet tok det opp,
men når du våkner, så har du det travelt. Ok?
Du tenker ikke lenger på åndelige ting.
Du har tusen ting å gjøre i huset,
og du treffer tusenvis av mennesker utenfor huset.
Og forretningen og barna og mannen din,
din mor, din svigermor, bla, bla, bla...
Alle krever din oppmerksomhet,
så du kan ikke engang glede deg over det du har tatt opp. Ok?
Akkurat som at du har en CD i huset som du ikke har tid til å spille,
og da kan du ikke høre sangene. Ikke sant?
Men uansett, hvis du ser at livet ditt stadig forbedrer seg,
at kjærligheten din utvider seg,
at din glede alltid blir, du vet, større og større for hver dag,
da er det åndelige frukter, ok?
Da vet du helt sikkert
at hver natt så er du på reise med Mesteren inn i en annen dimensjon,
Uansett om du husker det eller ikke.
Hvordan skulle ellers personligheten din forandre seg?
Hvordan vokser kjærligheten din på denne måten?
Hvordan kan ellers visdommen din utvide seg dag for dag? Ikke sant? Ok.
For å gå tilbake til den kvinnen der, betyr det at
hvis du er litt distrè og glemsom, slik som meg,
betyr det at det vil ta lenger tid å lære meditasjonen?
Hvis du er bitte litt vimsete, eller ørlite grann glemsom, slik som meg.
Mener du at du er mer glemsom nå enn før p.g.a. meditasjonen?
Nei, jeg er glemsom, og jeg er litt vimsete.
Så? Så hva er...? Som henne?
Åh, du mener at du ikke husker visjonen når du våkner opp?
Ja, eller kanskje jeg ikke, jeg ikke...
det tar meg lenger tid å lære fordi jeg er litt vimsete.
Ser du ikke Lyset? (Ikke veldig ofte, nei.)
Ikke veldig ofte. Da betyr det at du ser! Ok!
Når du ser, så betyr det at hjernen din, oppmerksomheten din, er vakt.
Det er da du ser det.
Og når du ikke ser det, så betyr det at du er i dyp søvn eller i samadhi,
og når du kommer tilbake, så husker du det ikke.
Så, selv om du bare ser noe nå og da,
så sørg for at du ser hver dag. Ok?
Til og med noen ganger når du sover.
Mesteparten av tiden har du visjoner og du går inn i en høyere dimensjon
sammen med Mesteren når du sover, slik jeg nettopp har fortalt.
Fordi, i løpet av dagen, selv om du prøver å meditere,
så sover du halvparten av tiden, eller to tredjedeler av den,
eller du bruker en tredjedel av tiden
til å tenke på alt annet en Mester eller Gud eller de Hellige Navnene.
Og det er derfor, selv i løpet av meditasjonen,
at mange av oss tror de ikke har sett Lyset, selv om Lyset kom.
Eller noen ganger så skvetter du opp noen få sekunder,
som om det går elektrisk strøm gjennom kroppen din, og så forsvinner det,
fordi oppmerksomhet din ikke er 100% konsentrert.
Men så, i løpet av natten, når du sover,
når sinnet ditt og den aktive hjernen din hviler,
da kan Mester hjelpe deg så du kommer fortere ut. Ja? Ok.
Ingen er uten visjoner. Alle har det. Tro meg. Ok?
Ja?
Jeg har et annet spørsmål angående hjernen. Er det mulig at...
Jeg studerer på universitetet. Er det mulig at
all den informasjonen jeg samler i løpet av mine studier
kommer i konflikt med åndelig praksis?
Noen ganger skjer det. Noen ganger skjer det.
For mye intellektuell utvikling
tar noen ganger opp plass for åndelig utvikling.
Men det betyr ikke at du ikke skal gjøre det, ok?
Du vil ha mer utbytte om natten når du sover,
mer enn når du mediterer. Ja.
Men, som jeg har fortalt dere mange ganger,
det sikreste tegnet på åndelig fremgang, er at livet ditt forandrer seg hver dag.
Du opplever mirakler.
Du får hjelp i vanskeligheter.
I krisesituasjoner føler du at det er noen der.
Noen ser faktisk at Mesteren er der,
andre kjenner at Mesteren er der.
Uansett, Mesteren er der.
Eller livet ditt forandrer seg og blir bedre og bedre og bedre.
Ja, du er mer kjærlig, mer tolerant,
klokere, mer forståelsesfull.
Det er et sikkert tegn på åndelig fremgang.
Det er et sikkert tegn på at du har sett Lyset
et sted i søvnen, eller i samadhi.
Når du kommer tilbake, har du glemt det.
Når alt kommer til alt, hvis du ser Lyset i himmelen,
drar og ser Faderen i himmelen, og du fortsatt er en elendig person når du kommer tilbake,
hvem ønsker det? Skjønner?
Så selv om vi glemmer visjonen, men har forandret oss til det bedre,
så er det fordelen, det er det vi ønsker.
Ja, vi blir en helgen mens vi lever.
Når vi er i live, så kan vi bli en helgen, så det er bra.
Noen flere spørsmål? Ja, ok.
Mester, tror du på enhjørninger?
Og kan du fortelle meg hvilket nivå de tilhører?
(En...?) Enhjørninger.
Åh, enhjørning! De tilhører dyrenes nivå.
Dog på det åndelige nivået.
Jeg mener, fordi de er ikke i denne dimensjonen.
Det er dette jeg refererer til.
Vel, noen mennesker har sett dem.
Ja. (Det er ganske sjeldent.) Ja. (Noen mennesker har sett dem.)
Vel, de tilhører dyrenes åndelige nivå.
Når du drar til himmelen, så ser du hunder, katter og alt det der.
Så, kanskje de er sammen et sted.
Ok. Takk.
Liker du enhjørninger? (Ja, veldig godt.)
Det er synd.
Så du ham?
Jeg er ikke helt sikker. Jeg tror det. Jeg er ikke helt sikker.
Du tror det? Så hvorfor ikke spørre ham?
Ok, det er bedre at du liker Gud.
Vel, jeg har to horn noen ganger. Jeg kan ta av et for deg...
Når jeg er sint!
Ikke mer, huh? Ok.
Greit, jeg ser dere igjen i morgen.
Nå skal jeg treffe noen andre. En spesiell gruppe, ja?
Hvis dere vil meditere her en stund, så er det bra.
Hvis ikke, så kan dere gå tilbake til rommene deres å meditere.
Mester treffer mennesker fra vesten.
Den 30. Om morgenen.
Ja, god ettermiddag!
Jeg brakte dere hit i tilfelle dere har noen spørsmål.
Og i dette rommet er det fritt fram.
Og hvis dere ikke har noen spørsmål, så er det bra.
Da kan vi meditere. Ok? Gjør det dere føler for.
Hva dere enn måtte ønske, fortell det til meg nå.
Dere har fem minutter.
Nei, egentlig her dere en time.
Ok, så dere er fornøyd med cornflakes og muesli?
Er det bra der? Det er ikke for langt unna?
Dere foretrekker ikke å være her?
Dere vil? Selvfølgelig! Noen av dere kan sitte der.
Ja, noen...noen av våghalsene, kom hit.
Og ta med deres egen pute, slik at dere sitter godt.
Er dere sikre?
Dere skjønner, vi kvinner er mer naturlige, spontane, tro imot følelsene våre.
Ok, det får være det. Ja, jeg tipper...
Ja, klart! Sitt! De er ikke... De gjør ikke...
Bare ta hele plassen, kjære. Ta den. Vis dem!
Ja, du kan sitte her, kjære. Ikke noe problem. Eller sitt der.
Åh, nå er vi klare. Nå er vi klare.
Ah...huh! Åh, Herregud!
Hvem skal spise dere, folkens? Dere er så beinete.
Har dere det bra? Hvis ikke, så bare dytt litt, den tingen her...
For en stund, ja. Og dere strekker på bena hvis dere vil.
Ok. Nå, fyr løs!
Er det bedre slik?
Hvis dere vil, så kan dere komme enda litt lenger opp. Vel, ja!
Ja, sitt ved siden av kakene og godteriet,
føl dere som hjemme.
Ja, alle de som står bakerst kan komme opp hit.
Gjør som dere vil, ok? Som dere vil.
Bare ikke...Ja, sånn skal det være.
Ikke i midten! I midten er det et kamera.
Ja, det ser hyggeligere ut sånn. Huh! Ja!
Ok, gi meg dette, vær så snill.
Greit, bare legg det der. Takk.
Vi begynner med å ha det litt gøy. Ja?
Ja!
Se på dette! Dette føles mer personlig, huh?
Mer som hjemme, huh?
Bortsett fra cornflakes, så er dette alt vi kan ønske oss.
Ja! Hmm...
Vær så god.
En til hver! Dere skal få mer enn nok senere.
Ja, dette er deres. Hvis dere vil, så kan dere ta mer etterpå.
Dere er ikke redd for å bli fete?
Hva er dette? “Good Grouse” instant korndrikk.
Åh! De vil bare forsikre seg om at jeg vet at de har noe til dere.
Fordi noen ganger, vet dere, så kan dere ikke få alt her.
Men dette er... dette er bra!
Det er til og med rett her. Se! Denne er til deg, til din brødskive.
Jeg tror ikke dette er nok for dere.
Dere vet, dere betaler for å være beskjedne!
Da-da... Neste gang har dere lært.
Hvis dere vil ha kakene, så kom til meg.
Hva er dette? Er det kokos? Ingefær? Ingefær, hm?
Åh, det er bra for dere. Ta litt ingefær. Ingefærgodt.
Fargen ser slik ut, og inne er den sånn, ok?
Det er bra mot forkjølelsen deres.
Jeg hørte dere snufset og hostet litt.
Mmmm...mmm... Nei, nei. Det er klissent.
Jeg skal fortelle der en sann historie, en veldig morsom en.
En gang så åt våre fastboende disipler noen peanøttnuggets.
Dere vet, nugget? (Ja, nuggets.) Ja, nuggets.
På kinesisk vis, skjønner dere? Veldig seige.
Akkurat som franske eller tyske nuggets.
Det er det samme, men disse er svarte, med ekte, brunt sukker. Klissete!
Og de spiste, spiste, spiste, spiste...sammen.
Og så plutselig tar en av Quan Yin Budbringerne,
dere vet, en av de fastboende,
han tar noe ut av munnen og holder det opp,
undersøker det, og sier: “Hei, brødre! Slutt og spis!”
Alle ble så oppjaget, de sa: “Hva har skjedd? Hva er galt?”
Han sa, “Jeg tror ikke dette er vegetarisk.”
De sa, “Hvorfor? Hvorfor er det ikke vegetarisk?”
Han sa, “Jeg fant en tann i den.”
Dere har alt skjønt det! Det var hans egen tann.
Hvis dere vil vite hvem det var, så bare se dere rundt,
og den som mangler en tann når han ler, han er det.
Har dere allerede noe godteri?
Åh, dere kan spise, får opp energien i en fart for moro skyld Det er ikke dårlig.
Greit, har du skrevet boken din? Spørsmål eller bok?
Spørsmålsbok, ok.
Gi mikrofonen.
Ja! Noen ganger er det bedre om dere skriver det ned først,
så dere kan formulere det bedre,
og ikke sløse med videotapen.
Ja, mitt første spørsmål er:
Hvordan blir en disippel 4Quan Yin Budbringer?
Åh, hvordan det? Hvorfor skulle jeg fortelle det til deg?
Fordi jeg er interessert.
Det er hemmelig. (Åh!)
Så du er interessert...hm! Du får spørre dem. Ja!
Du kan spørre hvem som helst av dem som er Quan Yin Budbringere.(Ok.)
De sier deg hva du skal gjøre, hvor du skal gå. (Ok, takk.)
Nei, nei, vent! Hun har fortsatt en bok full å komme med.
Jeg kjenner mange mennesker som har, jeg skal bruke et bilde,
“hodet i skyene.”
Og de spør meg om hvordan de kan bli
mer effektive og organiserte på det jordiske planet.
Er det noe du kan dele med meg om dette?
Hvem har “hodet i skyene?”
Vel, jeg kjenner mange mennesker som føler seg slik.
Føler du deg slik? (Nei, det gjør jeg ikke.)
Ikke? Så hvordan kan jeg fortelle deg? Hmm?
De skulle spørre seg selv, ikke sant?
“Hodet i skyene.” La meg se. Hva ser du der opppe?
Spør dem om hva de ser der oppe? Ok, det er det første spørsmålet.
Og hvis de ikke ser noe, hvorfor sitter de da fast der oppe?
Bare be dem om å komme ned hvis det ikke er noe å se der oppe i skyene.
Vel, det er egentlig ikke så mye du kan gjøre.
Du vet, alle er forskjellige.
Noen mennesker er blonde, noen mennesker er svevende,
noen er svarthåret.
Noen mennesker er akkurat slik. Ja?
I de vestlige landene,
så har folk en tendens til å gjøre narr av blondinene.
Jeg mener ikke dere.
Jeg liker også blondt. Se jeg har noen blonde striper her, for moro skyld.
Og det var en vits om en blond person.
Det var en gang blond jente.
Hun er veldig aktivt i mot blondine vitser.
Dere vet, hun hater at andre gjør narr av blonde mennesker.
Hun er en ekte blondine.
Og hun har en slags klubb eller en bevegelse,
anti-blondine vitser, over hele landet.
Hun er lederen.
Overalt hvor hun drar, ved en hver anledning,
hvis folk gjør narr av blondiner, så går hun umiddelbart til angrep.
Ja, dette er en veldig, veldig stor blondineaktivist.
Ok, en dag var hun på ferie,
og hun kjørte bilen sin på motorveien
for å komme til feriestedet sitt.
Og så, langs motorveien...
Veien var veldig...
dere vet, det er et av disse veisystemene som ligger veldig høyt,
som en bro i luften,
og under er det veldig mange andre veier.
Dere vet, disse multi-vei seksjonene.
Og hun kjørte på toppen av motorveien,
på den øverste veien, på motorveien.
Og mens hun kjørte, så hun på sin høyre side,
litt langt unna, vet dere,
langt vekk fra dette masseanlegget av veier,
der så hun en åker...en hveteåker.
Og i den var det en båt,
og i den satt det en blond jente.
Og hun ble rasende, og sa,
“Nå, enda en! Enda en vits om dumme blondiner igjen.
Åh, herregud! Jeg hater dette.”
Og så åpnet hun vinduet og ropte,
hun sa, “Hei du! Hvem du enn er der borte!
Du kunne bare våge å gjøre narr av meg på den måten en gang til!
Bare vent til jeg kan svømme dit, så skal jeg banke livskiten ut av deg!”
Båten!
Dere syntes ikke den var morsom, hm?
Forsto dere den? (Ja, ikke verst.)
Ikke verst. Ok, ok.
Greit, så noen mennesker er på denne måten.
Vel, hva er galt med ikke å... Hva er galt med det?
Vel, de finner det vanskelig å holde seg til en jobb,
eller de synes det er vanskelig å fungere i det jordiske livet.
Så hva gjør de vanligvis hvis de ikke fungerer?
Vel, de prøver å fungere, de gjør sitt beste,
men de føler at de ikke egentlig har bakkekontakt.
Ikke jeg heller.
Se, jeg er alltid på en bevegelig plattform. (Flyvende!)
Det er vanskelig for meg å få bakkekontakt overalt.
Jeg ser ikke engang bakken!
Uansett hvor jeg går, så dekker dere hele bakken for meg.
Jeg finner ikke engang noen grunn å trå på.
Vet dere hva? De overdriver sannsynligvis problemene sine. Ja.
Ved å late som?
Nei, nei, det er ikke det, men alle har vi det samme problemet.
Dere kan spørre hvem som helst om de virkelig fungerer tilfredsstillende her,
eller om de virkelig er fornøyde med jobben sin, dere vet... (Det er sant.)
...eller om de virkelig liker å være sammen med en partner hele tiden.
Vi prøver alle sammen, ok?
Jeg prøver også å holde meg til jobben min her,
fordi jeg liker heller ikke jobben min,
men det er ingen mulighet for meg å bytte.
Jeg ber om en ny jobb,
men Hes sier fortsatt, “Åh, det må vi virkelig tenke over.”
Så det er greit. I dag liker du den, i morgen liker du den ikke.
Bare gjør deres beste, huh?
Det er ikke stort mer vi kan gjøre med denne verden,
bortsett fra å glede oss over det vi har,
og gjøre det beste ut av enhver situasjon vi er i.
Og hvis dere kan bytte jobb, så prøv! Bytt!
Hvis det er bedre for deg å bli, så gjør det.
Hvis du fortsatt ikke synes det er bra, så hvorfor ikke bytte til en annen,
hvis du kan, hvis du har råd til det, ok?
Det er bare en ting, før du bytter jobb,
se til at du har råd til det først.
Ikke slutt i den første jobben for så å finne en annen.
Det blir vanskelig, hm?
Men det er ikke noe galt i se seg om etter en annen jobb
eller andre omgivelser å jobbe i.
Fordi, noen ganger er kollegene, sjefen, der du jobber,
også veldig viktig for deg.
Det er ikke lett å finne et sted eller en jobb som du liker umiddelbart
eller som du vil like for alltid, ok?
Ikke klandre deg selv.
Hvis du tror at du virkelig fortsatt kan tåle det,
bare bli der en stund til.
Hvis ikke, hvis du tror det kunne vært bedre, så se deg om etter noe annet. Ja?
Gjelder det bare for jobben, eller gjelder det for ektemannen også?
(Alt.) Alt!
Samme rådet! (Ja.)
Vel, det er virkelig vanskelig å bli fornøyd i denne verden,
med mindre du ikke tar hva som helst, du vet, og du ikke bryr deg,
da er det også bra.
Hvis du ikke er fornøyd, så må du prøve å finne en løsning, ok?
Ja? (Ja, ok...) Neste bok. (Akkurat!)
Dette er det siste jeg deler med deg. (Det er ok.)
Jeg har en nære slektninger
som er kristne og som overholder de ti bud.
Og de spør meg alltid om jeg overholder sabbaten,
som er lørdag, i følge troen deres. Og så...
Er det lørdag for de kristne? Det er meningen at det skal være fredag, ikke sant?
Nei, det er lørdag. (Noen har lørdager.)
Åh! Lørdag, søndag. Åh, ok.
Jeg er også vokst opp på denne måten.
Og de sier at Gud velsignet den syvende dagen,
og gjorde den hellig og skilte den fra alle de andre dagene... (Ja, det er riktig.)
...og vi må holde den hellig ved ikke å kjøpe og selge,
og hvile på den dagen. (Det stemmer.)
Og mitt spørsmål er, hvordan skal jeg forholde meg til denne anmodningen fra mine slektninger
på en kjærlig og medfølende måte?
Fortell dem at du overholder sabbaten på en annen måte, en annen dag.
Når vi har gruppemeditasjon, så er det vår sabbatsdag.
Opprinnelig var det slik.
Du skjønner, vi skulle sette av en dag til å meditere,
du vet, tenke på Gud. Husker du?
Det er derfor jeg ber dere om å gå til gruppemeditasjon
på søndag, lørdag, når som helst.
Ja, sett av en dag. Skjønner?
Det er helt i overensstemmelse med Guds plan, skjønner?
Men hvis du ikke har en Mester, og ikke har en god metode,
hva holder du da sabbat for?
Du bare kaster bort tiden tid, og sløser bort verdifulle øyeblikk.
Men, du... Jeg vet at de ikke forstår det.
Si at du setter av en dag,
men det er bare mellom deg og Gud, så, behagelig for deg.
Du husker Gud. (Alle dager!) Ja, ja, du gjør det.
Men på grunn av din arbeidssituasjon og din livsstil,
å overholde en dag, det betyr ikke at det må være en bestemt dag.
Selvfølgelig, de vil ikke bli helt tilfredse med det.
Men hva spiller det for rolle? Lever du for dem eller for deg selv?
Greit...Ja.
Ja, det er vanskelig.
Vi kan bare ta til oss så mye av andres meninger og følelser.
Resten må du være deg selv. Ok?
Du kan bare gjøre så mye at du
ikke ofrer din egen individualitet og åndelige utvikling.
Vil dette... En person føler at det er deres frelse,
og at dette er det eneste som vil lede dem til Perleporten.
Si til dem... Gratulér dem!
Og du har din egen vei,
og det du tror på, vil også lede deg til Perleporten, og enda videre.
Deres vil sannsynligvis bare bringe dem til Perleporten,
men din vil føre hele veien inn. (Hele veien inn.)
Fortell dem at du er helt sikker på det på grunn av dine egne opplevelser. Ja.
Ok? (Takk.)
Si til dem at det ikke bare er på sabbaten,
men 24 timer i døgnet, hver dag i uken og i månedene, hele året,
at du alltid husker på Gud,
og Gud er med deg, det vet du helt sikkert.
Og hvis de spør deg hvordan du kan være så sikker,
så si, “Jeg bare vet det. Akkurat som om hvis jeg er forelsket i noen,
jeg vet det og han vet det. Du kan ikke vite det.” Ja?
Vel, de har sine sannheter, du har dine. Ok?
De har sin tro, du har din tro, ja?
Deres tro er bare bygget på bøker,
Din tro er basert mer på opplevelser, så hva kan være bedre enn det?
Men du trenger ikke å argumentere. Bare si, “Jeg bare vet det.”
Ja, “Jeg er fornøyd med det,
og Gud er i meg, og det vet jeg helt sikkert.” Finito!
Si det veldig vennlig. (Ja.)
Gratulèr dem først for deres sterke tro på Gud.
Si at det har du også. Det har du også.
Fordi livene våre er forskjellige,
så må vi arrangere sabbaten på en annen dag. Og det er det.
Men du må ikke det. Du kan ha det på søndag, eller kanskje på fredag.
Bare snakk om det.
Beklager, Mester.
Er du en ekte blondine, eller farger du det?
Mester, spørsmålet mitt har å gjøre med det du sa i går.
Du sa noe veldig viktig, jeg tror
du snakket om gal bruk av den psykiske energien,
det å bruke åndelig healing på andre.
Noen ganger i min hverdag, så hender det at jeg passerer noen som har forulykket på veien,
eller jeg ser noen i nød, eller noen som er syke,
og mitt ønske er å sende kjærlighet til hvem det enn måtte være.
Åh, det er ok! Det er ok! (Er ikke det innblanding?)
Nei, nei, nei. Det er ok. Det er bare sympati.
Det er bare kjærlighet, som om personen er deg. Ja?
Og en annen... Det er annerledes, vi gjør alle det.
Dette er den naturlige reaksjonen til en person som er full av kjærlighet innvendig.
Men den personen som lever av det,
som, du vet, mennesker kommer til dem, ber dem om hjelp,
og så legger de hendene på dem, de bruker psykisk, astral kraft
for å rette opp psykisk ubalanse og alt det der, det er antagligvis...
det er ikke ditt anliggende, ok? Ikke bry deg om det.
Jeg har også et annet spørsmål, om healing.
Er metoder som akupressur og soneterapi,
hvor du trykker på ulike punkter for å helbrede noen, uten den psykiske...
Nei, det er ok. Det er ok. (Er det greit?)
Ja, fordi det er punkter i kroppen
som er forbundet med alle nervene, nervesystemet.
Og ved å trykke på disse punktene,
vil alle nervene bli aktivert og helbrede seg selv. (Ja.)
Du vet, som når det er en blokkering i en av årene dine,
eller i et av leddene dine,
og når du trykker et sted, så sendes det en bølge for å regulere det.
Akkurat som når du staker opp toalettet ditt, eller du vet, rørsystemet. Ok?
Jeg liker disse, fordi dette føler
jeg at folk kan lære å bruke selv også,
(Ja, massasje, eller ...) og når de har lært det,
så kan de helbrede seg selv, eller beholde helsen. (Ja, det hjelper.)
Ja. Ikke noe problem. (Takk.) Vær så god.
Massasje, akupressur, medisin,
alt dette er naturlige måter å kurere fysiske plager på.
Bare åndelig kraft kan kurere åndelig sykdom, ja.
Mitt spørsmål er,
Veldig tidlig på morgenen eller på kvelden, når jeg mediterer,
så føler jeg en energi i leggene mine.
Denne energien er vanskelig å tåle.
Jeg forstår.
Den har en tendens til å gå oppover i kroppen min.
Jeg prøver å tåle det, for å holde ut denne følelsen,
men jeg vet ikke om jeg har godt av å prøve å tåle det.
Noen ganger ønsker jeg å stå opp og strekke leggene mine
og gjøre litt gymnastikk,
men jeg vet ikke om det er bra å gjøre det.
Du kan massere deg selv litt, så vil det umiddelbart bli bedre,
og bytt meditasjonsstilling.
For eksempel, hvis du mediterer på Lyset,
så bytt til Lyden.
Men hvorfor skjer det alltid
veldig tidlig på morgenen eller på natten når jeg mediterer,
og ikke når jeg mediterer på dagen?
Kanskje fordi det er kaldt.
Noen ganger har vi revmatisme. Kanskje det er det.
Du skulle ha med deg noe som denne varme posen.
Og for hver gang du kjenner den smerten du har forklart, så skal du massere det slik.
Det hjelper. Ok?
Vet du hva det er?
Har du noen andre spørsmål? Var det alt?
Ja, for øyeblikket har jeg ingen flere spørsmål.
Mester, på jobben blir jeg alltid fortalt,
“Du trenger å spise kjøtt, ellers blir du anemisk og svak.”
Hva er et godt svar når folk til stadighet spør deg om dette?
Er du anemisk selv?
De fortsetter å si, “Du vil bli svak hvis du ikke spiser kjøtt, ” på jobben.
Åh, be dem passe sine egne saker.
Fortell dem at alle menneskene som ligger på sykehus er kjøttspisere.
Mange av dem i hvertfall, ja?
I dag er det slik at, jo mer kjøtt vi har, jo flere sykehus må vi bygge.
Det er svaret, ok?
Og hvis de allikevel fortsetter, så be dem passe sine egne saker.
Det er det siste kortet.
Fordi, noen ganger når du sier “Pass dine egne saker,”
så blir de sinte.
Du vet, de opplever ufølsomhet, de opplever at du er ufølsom.
Bare fortell dem at du har det helt fint, du er sterk. Ja!
Er det noen god måte du kan bevise det på?
Vel, det jeg har gjort...
Dette har vart i seks måneder. (Hva?)
Det har vart i seks måneder, de har spurt meg om den samme tingen.
Så etter jobb, så går jeg fort til bilen,
og jeg er den eneste som holder ut.
De andre kommer slepende etter.
Så, det taler jo for seg selv, vet du.
Ja, si det til dem, ja. Det er det det er.
Og de holder fortsatt ikke kjeft?
Vel, nei, inntil for noen uker siden,
da løp jeg om kapp med en fyr til bilen, og jeg slår ham fortsatt.
Og du slår ham fortsatt? (Ja!)
Og de holder fortsatt ikke kjeft? (Nei.)
Åh! Folk er bare så redde eller frekke, du vet det?
Noen ganger er de veldig frekke.
Noen ganger er de redde fordi du gjør noe de ikke klarer,
og de vet det er rett, men de kjemper med seg selv innvendig.
Så de prøver å bevise at du tar feil.
Ja, det er alt. De er redde.
Noen av dem, jeg tror noen av dem vil meg det beste,
men det er mange som gjør det bare for å...
du vet, fordi de spiser kjøtt, og de føler seg ukomfortable.
Riktig, riktig. Ok.
Så uansett, det er noe du kan gjøre, noe mer positivt.
Kopièr opp noe fra “Hvorfor Vegetarianer?”,
eller fra “Fordelene ved en Vegetarisk Diett”,
eller fra “Overlevelse i det 21 århundre.”
Kopiér opp noen av de friske og iøyenfallende og logiske sidene
fra disse bøkene,
og gi det til dem: “Her! Dette er svaret deres.”
Og det er deres problem om de tar seg tid til å lese det eller ikke.
Og dette vil kanskje hjelpe dem. Ok?
Fordi du kan ikke fortsette å svare dem for alltid,
og argumentere frem og tilbake. Det er veldig trøttende.
Men når de får se det som står på trykk!
Vet du hva? Folk av i dag tror bare på det trykte ordet.
Ja, ok?
Når det står i en avis, “Ok! Åh, sånn må det være!”
Når det er en bestselger,
du vet, som Baskin Robbins´sønn, John Robbins, ja,
da vil de tro det;
“Se her, bestselger! Til og med millionær!”
Ok? Neste. (Bare…) Har du et til?
Ja, selvfølgelig! Ikke noe problem. (Ja, bare et spørsmål til.)
Hva gjør vi...
Hvis vi skaffer oss mye dårlig karma etter at vi har blitt innviet,
hvordan kan det renses, eller hvordan blir vi kvitt det,
før vi forlater denne verden?
Hvordan blir vi kvitt det karma?
Åh! Framtidens karma er borte fra den dagen du blir innviet.
Men det bestemte karma, du vet,
det vi er født med i dette livet,
det fortsetter.
Men når du mediterer mye, og med Mesters hjelp,
så blir ting enklere, du vet, ting glir lettere, mer flyt,
så du trenger ikke å lide så mye
når du må gå igjennom ditt karma, ok?
Ok, neste. Ja?
Mester, før i tiden, så var det en organisasjonsleder.
Vel, det var på 11 eller 12 hundretallet: Hildegard von Bingen.
Jeg vet ikke om du har hørt om henne eller ikke.
Hun har ikke bare skrevet om hvordan man helbreder, men også mye musikk og slikt.
Og det har nettopp fått nytt liv igjen.
Nå, det jeg ønsker å vite er,
var det nødvendig å bruke kjøtt på den tidenfor å bli helbredet for spesielle ting?
Fordi jeg vet at hun brukte kjøtt og urter,
spesielt hjortelever,
og hun brukte også vin for å lage miksturer.
Var det akseptert på denne tiden?
Eller var dette nok en misforståelse, igjen?
Det finnes ingen tid da slikt skal aksepteres,
bortsett fra hvis du ikke er innviet,
og hvis det ikke er noe annnet på denne planeten
som kan erstatte disse tingene.
Ok?
Selvfølgelig! Du vet det. (Tusen takk, Mester.)
For eksempel,
selv den daglige sulten kan kureres på to måter. Skjønner?
Du kan kurere sulten med kjøtt,
eller du kan kurere den med vegetarisk mat.
Vegetarisk kjøtt og animalsk kjøtt. Ser du, det er to måter.
Begge vil bli fornøyde. Ja?
Men i det lange løp,
så vil kjøttspiseren forverre helsen sin mer enn
en vegetarianer. Ok?
Du skjønner det, ikke sant? Ja.
Takk, Mester. Bare en ting...
Men hun var en healer.
Selvfølgelig kan hun bruke alt, alt hun vil for å helbrede folk.
Som legene gjør. Ja? Ja, neste.
Svaret til den andre personen vil han kanskje også kunne bruke,
elefanter og nesehorn
er noen av verdens sterkeste dyr,
og de er vegetarianere.
Bruke dem? Åh, bruke dem til... (For å si dem...)
Ok, for eksempel. Ja, selvfølgelig. Det kan jeg gjøre, ja.
Men vi har skrevet det meste av informasjonene,
og samlet det i boken “Hvorfor Vegetarianer?” Ja? “Fordelene ved å være Vegetarianer.”
Egentlig skulle vi ikke si, “Hvorfor Vegetarianer”,
men i stedet si, “Fordelene ved å være Vegetarianer.”
De definitive fordelene, det absolutte bevis,
den utprøvede og pålitelige vegetariske dietten.
Det er mer positivt.
Ja, noe sånt. Og trykke det på nytt.
Du vet, bare kopièr litt, og gi det til dem,
og understrek det som er viktig.
Du vet, som at Mohammed var en...
Du vet, en tidligere verdensmester i bryting.
Huh? (Han var bokser.) Bokser, ja.
Muhammed Ali, ja. Han var vegetarianer, for eksempel.
Einstein, vegetarianer. Socrates...
Åh, det er veldig mange av dem som er vegetarianere.
Ok? Greit, neste. Neste spørsmål, ja.
Jeg har vært innviet i om lag 20 dager nå,
og jeg synes det er veldig vanskelig å gjøre Quan Yin.
Jeg klarer det kanskje 10 minutter,
og så er det bare, bare indre turbulens. Jeg bare...
Ja, ja, jeg forstår. Rastløs, ja. (Ja, veldig.)
Ok, du er ikke vant til det,
fordi Strømmen, Lydstrømmen er for kraftig,
og hva som enn måtte være i deg bare gjør opprør, skjønner?
Som negativ kraft, sykdom, skader,
alle mulige slags dårlige ting som bor i deg gjør opprør, ja.
Men bare fortsett, og det vil bli bedre.
Og noen ganger kan du sitte i lang tid,
uten engang å registrere tiden.
Du kan legge til litt etter litt.
Du vet, for eksempel, normalt kan du bare sitte i 10 minutter.
Og det kan du være fornøyd med. Vær fornøyd med det.
Men etter en stund kan du legge til, du vet, noen minutter i dag,
og enda noen minutter i morgen,
tre minutter de neste få dagene, og fem minutter neste uke.
Eller et halvt minutt hver dag inntil du har det. Ok?
Et halvt minutt hver dag, det kan sinnet ditt tåle, ja. Ok?
Og en annen ting:
Jeg lever av å samle blod.
Jeg jobber på patologisk avdeling på et sykehus.
En hva slags samler? (Samler blod.) Åh, blod. Åh, ja.
Du vet, blodprøver, når du skal ta en blodprøve.
Ja. Ja. Ja.
Så du skjønner, jeg jobber med mange syke mennesker i løpet av en dag, hele dagen.
Og jeg lurer på, er det... bortsett fra å repetere de Fem Navnene
når jeg forholder meg til hver enkelt pasient,
er det flere måter jeg kan beskytte meg på?
Åh! Du behøver ikke å beskytte deg selv, det er greit.
Mener du fra sykdommen eller fra energien?
Ja, fordi noen ganger så har du noen pasienter
som du bare ikke vil komme i nærheten av. (Du er bekymret! Ok.)
Ok, du skal repetere de Fem Navnene og vaske hendene dine grundig,
eller der du har vært i kontakt med pasienten umiddelbart etterpå.
Ja, det gjør jeg uansett, fordi det er det vi må gjøre.
Ta litt sitron i løpet av dagen, hvis du kan.
(Sitron?) Ja, ha sitron i nærheten så du kan vaske deg med den. (Ok.)
Det kutter energien bedre, kutter den psykiske forbindelsen.
Sitron og salt, ok? (Greit.)
Men bare litte grann. Bare noen få dråper, og litt salt.
Fort, og så skylle.
Og så kan du riste hendene dine syv ganger etter det,
for å kutte den psykiske forbindelsen.
Hvis det får deg til å føle deg bedre, så gjør det. Ok? Det hjelper.
Hvis du ikke føler deg helt bra, så gjør det, greit? (Greit.)
Ok? (Greit.)
Ikke nøyaktig syv ganger, men mer enn syv ganger.
Etter de syv, så kan du riste mer, du vet, når du har mulighet,
men minst syv ganger, ja? Ja, ok.
Rist kraftig. Rist det ut, hvor som helst...
Normalt så tar du på dem, ikke sant?
Så, vask deg. Etter at du har vasket deg, så rister du hendene så snart som mulig,
mye vann, masse.
Ok, folkens. Neste.
Hallo Mester, kan du høre meg? (Ja, ja, ja.)
Beklager, men jeg er litt nervøs
fordi jeg snakker vanligvis ikke til så mange mennesker.
Jøje meg. Store gutten!
Først vil jeg få takke deg ganske mye for alt,
fordi jeg har hatt et ganske interessant liv,
og det har vært mange lykkelige øyeblikk, og noen triste også.
Og jeg vil bare...
det er bare en del av meg som synes å mene at alt dette er ganske bra, uansett.
Så jeg vil bare takke deg for...
For alt.
Det er greit, broder, pust dypt, slapp av,
og så kan du prøve å finne ut hva du vil si.
For ca. seks måneder siden,
så kom jeg på en måte i en eventyrlig fredfull tilstand. Og...
Du kom i en fredfull tilstand? (Ja.) Ja.
Og jeg fikk mye hjelp av deg.
Og så begynte jeg å tenke for mye på det, og...
Jeg har hatt en gedigen slåsskamp med sinnet mitt i lang tid.
Og jeg lar det vinne noen ganger, og... det er...
Er du så nervøs?
Jeg vil bare si at jeg var veldig lei meg.
Jeg har hatt mange urene tanker og handlinger.
Har du forspilt litt tid?
Du har forspilt noe av den gode tiden med å gjøre ting som ikke er så bra, ikke sant?
Det er greit. Glem det, det er over.
Er det det som plager deg nå?
Ok, lov deg selv at du ikke gjør det igjen,
og det er det eneste du skal gjøre. Ok, og tilgi det.
(Tusen takk, Mester.) Vær så god.
Det er bare din tid du har kastet bort, ingen andres.
Så, begynn på nytt. Greit?
Noen ganger gjør vi slikt. Vi kjeder oss.
Vi kjeder oss, og da går vi oss på en måte vill.
Ikke bry deg om det, det er en liten ting.
Husk at du er Gud. Ok? Du bestemmer hva du skal gjøre.
Men noen ganger er ikke avgjørelsen din så edel som du ønsker.
Så forandre på det, greit? Veldig enkelt.
Er du fortsatt nervøs?
Ok, vel, hvis du ønsker å stille flere spørsmål senere,
så er det best om du skriver det ned, og leser det:
“Kjære Mester, spørsmål nummer en,
Jeg vil gjerne vite om det er greit
at jeg ikke mediterer to og en halv time hver dag.”
Her...
Du er ikke så nervøs!
Ikke så mye nå.
For seks måneder siden var jeg i Australia på en strand et eller annet sted,
og jeg prøvde å komme på en sang
som kunne hjelpe meg med å lære noe om Quan Yin Metoden og andre ting.
Og så kom det en slags sang inn i hodet mitt, og jeg sang den liksom for meg selv,
og jeg tenkte at den kunne gjøre deg glad også.
Og jeg lurer på om jeg, i løpet av de nærmeste dagene eller noe,
om jeg kan få synge den for deg?
Åh! Hvis du er god, så lar de deg vinne konkurransen.
I begynnelsen av milleniumsåret skal vi ha en fest,
og du kan snakke med dem,
og de vil la deg synge i et av programmene. Ok?
(Takk.) Slik at alle kan høre det, ok?
Det vil komme flere enn i dag, rundt tusen stykker.
Så spar den til den store dagen.
(Takk.) Vær så god.
God morgen, Mester. (God morgen.)
Det er et privilegium å sitte her foran deg.
Du er bare for beskjeden.
Tankene mine går tilbake til noen av de tingene
som damen snakket om denne morgenen,
om den religiøse gruppen og sabbaten.
Hvis vi refererer til samme religion,
så snakker den religionen også om rent og urent kjøtt,
i henhold til Moseloven.
Og jeg satt her og tenkte mens hun pratet,
at disse menneskene ikke har blitt opplyst enda... (Selvfølgelig.)
...det er jo faktisk ikke noe sånt som rent og urent kjøtt.
Vi skulle ikke bruke noe av det.
Og de har ikke blitt opplyst om det fakta at
egg også er utenfor grensen.
Ja, selvfølgelig,
Men de er likevel ikke så langt unna annet enn at hun kan fortelle dem alt dette, uansett.
Bare ta det bit for bit, ja.
Bare vis dem noen steder å lese i Bibelen,
der det står at man ikke skal spise kjøtt og alt det der.
Kanskje leser de det, kanskje ikke.
Min mor er rundt 66 år, og hun er praktiserende muslim.
Og hun vil gjerne innvies. Kan hun bli innviet?
Åh, selvfølgelig, det er ok. (Er det i orden?)
Ja. Hvor er hun? (Hun er i California.)
Ok, be henne forte seg, neste innvielse.
Takk.
Mester, jeg har vært innviet i snart fire år,
og jeg har aldri opplevd verken Lys eller Lyd.
Lys eller Lyd? Ikke Lys, ikke Lyd?
Åh...Ha det! Så, hvorfor blir du her?
Vi er bare en Lyd og Lysgruppe her.
Hva gjør du her? (Jeg vet det.) I mørket hele tiden!
Du er av en annen kaliber!
Er du sikker på at du fortsatt vil henge rundt med oss?
Hva er det som får deg til å henge rundt her uten Lys?
Du kryper i mørket.
Jeg føler bare en så sterk forbindelse og kjærlighet til deg.
Det holder meg gående.
Åh, ja? Det er vidunderlig.
Det er en annen form for opplevelse. Ja? (Ja.)
Ja, men blås i det.
Du kan komme å sitte her, og dra bordet dit,
sett deg her, og se om det kjennes bedre.
Ok, det holder.
Ser du? Ser du all denne dekorasjonen? Jeg roter den til hele tiden.
Sitt der.
Noen andre spørsmål? (Nei.) Var det alt?
Ok, sitt litt lenger fram, sånn... der, ok.
Nå skal du sitte der, konsentrere deg og meditere, ok? En stund.
Noen andre spørsmål?
Hei, Mester. Mester, kan du høre meg? (Ja.)
Som en del av mitt arbeid, så holder jeg kurs,
og lærer folk til å kommunisere bedre.
En av tingene vi lærer bort, er å ha øyenkontakt. (Ja.)
Nå som jeg har lest at
det ikke er bra å se andre i øynene p.g.a. karma,
hvordan kan jeg si det til mennesker uten...
Nei, du skal ikke si det til andre mennesker. (Så det er ok?)
All deres karma er den samme,
så det at de ser hverandre i øynene, er ok.
Når du ser dem i øynene, så skal du repetere de Fem Navnene. Ok?
Òg velsigne dem.
Takk, Mester. (Ok.)
Mester, kan du heve mitt åndelige nivå?
Er det mulig? (Hvordan skal jeg gjøre det?)
Hvis du ville, kunne du?
Ah, la meg tenke over det...
Vær så snill!
En gang denne uken?
Hvor er du nå?
Hvilket nivå? (Ja.) Eh, et sted rundt første.
Vel, vi kan bare ta et av gangen, du vet det?
Ja, en og en halv, eller...
Ja, sett deg der og meditèr en stund.
Se om det hjelper, ok?
Du trenger ikke å sitte med bena i kors, men hvis du vil, så kan du.
Ellers, dytt til mannen foran deg, på siden av deg,
og dra bena opp under deg, eller hva som helst.
Gjør det behagelig. Gjør det behagelig, ja.
Ok, neste.
Mester, her.
Min kone og jeg ble innviet i Istanbul, Tyrkia, den 20. Nov.
Jeg vil gjerne takke deg for den spesielle innvielsen.
Jeg har et spørsmål. Jeg har opplevd mirakler i livet mitt.
Og ved å komme hit, har jeg hatt mulighet til å
høre på historier fra andre brødre og søstre
om alle de miraklene som har kommet fra deg.
Og jeg er nysgjerrig: Hvordan utfører du så mange mirakler?
Mirakelet er at jeg aldri utfører noen ting.
Det er bare der helt automatisk. Ok?
Muligens gjennom denne fysiske kroppen, men det er Gud som utfører miraklene.
Takk.
Og noen ganger velger Gud noen instrumenter, sånn som meg,
til å utføre det til dem Hes måtte mene er verdig til å ta i mot.
(Tusen takk.) Vær så god.
Kom dere helt hit fra Tyrkia?
Jeg bor i Nederland. (Åh!)
Og det var det nærmeste stedet for innvielse. (Ja, ja, ja.)
Egentlig er jeg fra USA. (Ok.)
Ja, veldig internasjonal.
Ok, det er du som vil ha det slik. Ok.
Ja, jeg vil takke deg for at du gleder oss, Allah.
Og alltid når du spør oss om hvordan vi har det,
så vil jeg spørre deg tilbake, “Hvordan har du det,”
men jeg kan ikke avbryte deg.
Hmm... jeg har det bra.
Jeg kan ikke alltid ha det bra, men jeg føler meg veldig bra.
Takk, Mester.
Ja, jeg er veldig heldig, svært velsignet, og høyt elsket.
Så jeg kan bare ha det bra, for det meste av tiden. Ja.
Bortsett fra det.... uansett hvilken jobb jeg må gjøre,
så har jeg det bra hele tiden.
Vi er så glade for ditt nærvær.
Takk.
Foran.
Mester, for omtrent to år siden hadde jeg en bok.
Jeg leste denne boken -
den handlet om en gruppe mennesker, i en landsby i Peru,
som gikk igjennom...
gjennom måten de levde på, så forsvant de gjennom en slags åndelig...
Åh, du har lest den Niende Innsikt. (Ja, ja.)
Jeg vet at vår metode ikke er slik.
Hva vet du? Ikke er?
Vår vei er ikke slik.
Vi skal leve dette livet, for så å vende tilbake til vår Far.
Men kom de til Himmelen, til vår Far?
De går dit hvor deres nivå tilhører, ok?
Så, kan alle i dette livet gjøre det samme?
Ikke alle.
Er det bra å gå mens vi er i live, med vår fysiske kropp?
Du kan det. Du kan gjøre det, også. Men vi har det ikke travelt.
Vi har bare noen få år eller tiår å leve.
Nyt det, ja?
Vi går når tiden er inne, helt naturlig. (Ja.)
Men de menneskene, de velger å gjøre det på den måten,
og det er greit for dem.
Alle har hver sin måte å leve livet på. Ok?
Og jeg har bare en ting til,
jeg vil si at jeg er veldig glad i deg.
Jeg bare...
Jeg tror på alt du sier, men jeg bare...
sinnet mitt er så negativt noen ganger, og det er på denne måten.
Hvis jeg kunne manøvrere en seilbåt eller noe for å gjøre det positivt,
så ville jeg gjort det, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det.
Hva er det du tenker om meg som er negativt?
Jeg vet ikke.
Noen ganger så kommer det bare over meg, og jeg sier, “Hva skal jeg gjøre?”
Selv om jeg har så mye kjærlighet, og...
Ja, jeg vet det. Jeg vet det. Men hva er spørsmålet?
Hva er det du vil vite om meg?
Bare jeg kunne bli kvitt alt det negative.
Men hva er det om meg du stiller spørsmål ved?
Læren min? (Nei, nei, nei.)
Min oppførsel? (Nei!)
Kanskje det er meg selv. Jeg sa hva jeg gjorde.
Nei, nei. Bare spør.
Jeg sa, det jeg gjør, er det bra?
Nei, det er ikke bra,
men hva er grunnen til at du tenker negativt?
(Kanskje noen ganger...) Du liker ikke håret mitt, gjør du vel?
Jeg er glad i deg uansett hva du gjør. Det er jeg virkelig.
Huh? Du forstår dette, huh? Du har sett det, huh?
Du gikk ut og så den filmen? Ja? Hva?
Kanskje det er slik at hvis...
Jeg kjefter på folk noen ganger? (Unnskyld?)
Jeg kjefter på folk noen ganger. Det ergrer deg?
(Litt.) Åh, ja. Jeg vet det, jeg vet det.
Ja, jeg liker heller ikke det. Jeg hater den delen av jobben min.
Det er en av de tingene jeg hater mest,
det er den vanskeligste delen av jobben min som jeg ikke liker.
bortsett fra det, så liker jeg alt.
Jeg liker all applausen, de klappende hendene, de beundrene blikkene,
de høye hælene, sminken, de vakre klærne.
Sangene, lovprisningen, ja,
og deres åndelige fremgang.
Det er bare den delen av jobben jeg ikke liker,
hvor jeg må løfte tunge ting, usynlig tungt karma,
av all min kraft.
Jeg liker det ikke. Noen ganger sliter det meg ut.
Så jeg anklager ikke deg hvis ikke du heller liker det.
Da er vi to.
Noe annet?
Nei, jeg vil bare si at noen ganger skammer jeg meg over denne følelsen.
Det er ok. Nei, det er greit.
Du liker meg, men du liker ikke det jeg gjør. Ok? (Ja.)
Jeg liker det heller ikke.
Det er bare det at du ikke forstår jobben min, det er alt. Ok?
Du forstår ikke jobben min.
For eksempel, du har to, tre barn. Har du barn? (Nei.)
Nei! Så hvordan skal jeg kunne forklare det for deg?
Har du brødre og søstre? Vanskelige brødre og søstre? (Ja.)
Krangler dere noen ganger? (Ja.) Diskuterer? Ok?
Brødrene og søstrene dine kan virke perfekte utad -
søte, høflige, intelligente.
Men mot deg, er de noen ganger veldig vanskelige,
kranglete, sta, lager trøbbel for deg,
sier ting som får deg til å gråte, skarp tunge, provoserende oppførsel.
Og du må argumentere med dem, krangle med dem,
og du gråter, og du liker det ikke.
Men livet er slik. Ja?
Ingen forstår deg når du krangler med din skjønne, søte søster.
De sier, “Hvorfor behandler du henne slik?”
De kjenner ikke til det fra innsiden, og karmaet mellom dere. Ok?
På samme måte, så har jeg tusenvis og tusenvis og tusenvis av
søstre og brødre som er vanskeligere enn dine.
Og noen ganger ryker vi i tottene på hverandre slik at de kan forbedre seg
på bekostning av mitt rykte og min yndige oppførsel. Ok?
Så du er ikke den eneste som ikke liker det.
Jeg er den første til å innrømme at jeg at liker det minst av alle!
Men jeg må gjøre jobben min. Ok? (Ja, jeg forstår.) Greit.
Så, det spiller ingen rolle at du ikke liker den delen av jobben min.
Det er greit. Det betyr ikke at du ikke liker meg.
Så det er greit, tilgi deg selv.
Når jeg ikke liker det, hvordan kan jeg da forvente at dere skal like det?
Men noen mennesker trenger det, ok? Tro meg!
Noen mennesker må opereres med kniv for å bli bedre.
De tar ikke bare en pille, en liten pille.
Noen mennesker er så dårlige at de trenger operasjon.
Og skyld ikke på legen, ok?
Det er vondt, men det vil gjøre dem bedre. Tro meg!
Ja. Jeg er veldig velsignet som har deg i livet mitt. Takk.
Vær så god, og jeg er velsignet av din hengivenhet og din tro på meg.
Selv om du ikke liker jobben min, så liker du fortsatt meg, og jeg er velsignet.
Ok.
Mester. (Ja.)
Åh, det er min stemme! Jeg kjente ikke igjen meg selv.
(Hva er galt?) Det er annerledes med mikrofonen.
Jeg tipper at du bare er oppspilt. Ja.
Jeg har et par tekniske spørsmål:
Når jeg mediterer på Lyd hjemme,
og når jeg etterpå legger meg, så hører jeg det fortsatt.
Jeg hører det faktisk mye bedre
enn når jeg mediterer Quan Yin.
Og noen ganger begynner jeg å se ting,
eller det kjennes ut som om jeg forlater kroppen,
men på det tidspunktet,
så hører jeg ting, som at foreldrene mine kjefter på meg,
eller jeg ser til og med mennesker som kommer inn i rommet mitt,
og det ser så ekte ut, eller noen ganger høres det så ekte ut at jeg våkner,
men så ser jeg ingen der,
Alle sover eller er ute av huset.(Ja.)
Og noen ganger er det som, akkurat på det rette tidspunktet -
som når jeg tror at denne personen skal komme hjem,
som om jeg hører denne personens stemme snakke til meg
og si, som, “Det er krise, du er nødt til å gå,
og du må gjøre det og det.”
Og selv om jeg noen ganger vet at dette ikke er virkelig,
og jeg prøver å overse det,
så distraherer det meg likevel, og så mister jeg tak i det jeg ser eller hører.
Så jeg lurer på: Hva kan jeg gjøre for å stoppe dette?
Neste gang, så bare prøv hardere, ok, og overse det.
Ok, jeg har også et annet spørsmål. (Om praktiseringen, ja.)
Mesteparten av tiden, så hører jeg bare noe når jeg ikke praktiserer Quan Yin,
Som når jeg legger meg ned etterpå som...
Og noen ganger hører jeg musikk, som gitar eller piano,
men det høres ut som om utøveren spiller helt elendig.
(Jeg skjønner.) Du vet, akkurat som om de nettopp har lært å spille.
Så jeg lurer på om jeg skal høre på det,
eller om det kommer fra et dårlig sted?
Du hater musikere, ikke sant? Du skylder alt på dem.
Kanskje det er deg, kanskje din gitar er ustemt.
Du gjør lurt i stemme den.
Men skal jeg høre på det, eller ikke?
Ja, fortsett og reparèr det.
(Ok, takk.) Vær så god.
Neste.
Rekk opp hånden, og si, “Her!”
så folk kan vite hvor det er.
Mester, alle de innviede fra Sør Afrika
har bedt oss om å takke deg for all velsignelsen og kjærligheten
du brakte til Sør Afrika, og for det du ga oss.
Og mange av dem kunne ikke komme, men de er veldig, veldig takknemlige,
og de sender deg masse kjærlighet og en stor takk.
Og, tusen takk fra meg også, Mester,
for alt du har gjort for meg.
Det var veldig, veldig spesielt, og det kom i rett tid,
og jeg er veldig takknemlig. (Ok.)
Men på samme tid, Mester,
så er jeg litt skamfull over meg selv, på to måter.
På en måte, så prøver jeg å ikke være dømmende, å vokse gjennom det.
Men så på en annen måte, Mester,
så føler jeg at jeg har hatt så mange muligheter
til å komme på retreat og fått være sammen med deg,
og fremdeles har jeg mine tvil om min praksis.
Da jeg ble innviet, så jeg ikke Lyset.
I det minste, så var det hva sinnet mitt sa meg.
Og omtrent et år etter,
så husket jeg faktisk det jeg hadde sett under innvielsen,
så da visste jeg at jeg hadde sett Lyset.
Og så, for et og et halvt år siden,
så hadde jeg en visjon en kveld jeg mediterte,
og den var virkelig skremmende.
og fordi den var så skremmende, så ba jeg om at den måtte forsvinne.
Og etter det, så har jeg så vidt jeg vet ikke opplevd noe,
selv om jeg stoler på og tror at jeg opplever Lyset,
fordi jeg tror virkelig på det du lærer oss.
Men skammen kommer når jeg er på retreat,
og jeg fortsatt sitter her og mediterer,
og fortsatt er jeg ikke oppmerksom på hva jeg opplever.
Men når det er sagt, så har jeg drømmer også, Mester,
og noen ganger er jeg ikke sikker på om det er en sovende drøm, eller om det er en opplevelse.
Og jeg har ofte hatt dem om deg.
Så jeg antar at jeg bare ville ha klarhet fra deg, kanskje.
Vil du ha et sertifikat?
Gradering eller noe?
Femte nivå, sjette nivå... Hva med syvende nivå?
Mester, vet du hvorfor jeg også føler meg så elendig?
I Cape Town, så leste jeg det magasinet om en søster som døde,
og at hennes yngre søster snakket til henne etter at hun var død.
Og hun spurte henne om hun hadde sett Lyden og Lyset da hun døde.
Og søsteren svarte, “Ikke egentlig, det var veldig dårlig.” (Ja.)
Og så spurte den yngre søsteren den døde søsteren, “Vel, hvorfor?”
Og da sa hun, “Fordi jeg var en elendig praktiserende,
jeg var på et lavt nivå når jeg var i verden.”
Og jeg antar at det skremte meg veldig,
Fordi etter det, så snakket jeg med en budbringer,
og budbringeren forklarte meg at
hvis vi fortsatt er fanget i den astrale verden,
så kan vi faktisk ikke bli frigjort fra det.
Jo! Vi kan fortsatt det. (Kan fortsatt det, ja.)
Ikke noe problem! Mester er overalt.
Kan fange deg opp i den astrale verden: “Ah, har deg!”
...og så, kaste deg opp.
Så, du tar oss fortsatt opp?
Klart det! Bussen er stor.
Mester, og så har jeg et litt dumt spørsmål.
Ikke bry deg om det, ok?
Så lenge du vil gå opp, så holder det for meg. Ok?
Ok, takk, Mester.
Og hvis du vil gå ned her igjen,
så er det alt jeg trenger for å sende deg tilbake igjen.
Ikke noe problem. Ja? (Jeg vil ikke det.)
Det kommer an på.
Ser du, så det betyr at du allerede er utviklet,
for hvis du ikke var det, så ville du vært mer tiltrukket av denne verden,
og ville fortsatt ikke gått, selv ikke nå!
Men selv om du allerede nå ønsker å gå,
så er du alene når du dør, Skjønner du?
Så dette er det eneste innprentede ønsket i sinnet ditt,
at du vil bli frigjort.
Og slik vil det bli. Ok? Ikke noe problem.
(Ok. Takk, Mester.) Vær så god.
Og så har jeg et litt dumt spørsmål,
og jeg spør om det fordi
jeg strever med evnen til å være rettferdig.
Jeg har flyttet hjemmefra,
og inn i et hus som jeg deler med andre mennesker,
men de er ikke innviet.
Og de er faktisk nydelige mennesker.
De er veldig ydmyke, og de er ikke dømmende.
Men når de lager kjøttmat,
så har jeg virkelig problemer med det.
De lager kjøttmat? Når de lager det? (Ja, når de lager det til seg selv.)
Jeg lager til meg selv, og de lager til seg selv. (Ja.)
Og jeg har problemer
med å være i den lukten, være sammen med dem når de lager mat.
Og allikevel synes jeg de er nydelige mennesker. (Ja, ja.)
Så jeg lurer på, hvordan påvirker det min praksis?
Mister jeg mye ved å gjøre det? Eller er det greit?
Eller skulle jeg heller finne et sted som er bedre?
Hvis du kan det, ok? Hvis du ikke føler deg vel,
så må du selvfølgelig gjøre noe så du får det bedre, ja.
Mennesker er søte og ydmyke,
men hvis de får deg til å føle deg uvel av en eller annen grunn,
så prøv og innrett deg på en bedre måte.
Men bruk tid, skjønner du?
Det er ok! Det er normalt at du føler deg uvel når de lager kjøttmat.
Det er bare unormalt når du ikke føler deg uvel,
eller når du har lyst til å bli med på festen, vet du? Så det er greit, ja.
Ok. Takk, Mester.
Ah, vær så god.
Det er veldig vanskelig å praktisere i denne verden, og gjøre fort fremgang, vet du,
fordi du har kontakt med for mange mennesker,
og vi må dele det vi har, åndelig sett, ja?
Så det er greit, ikke vær bekymret.
Dette er enden på Kali Yuga, og Gud er veldig, veldig raus. Ja?
Så enhver anstrengelse, så lenge du er oppriktig og anstrenger deg,
så er det alt som behøves.
Det er det som teller, skjønner du?
Husk at, i den samme artikkelen, så står det at søsteren sier:
“Alt Gud trenger er din flittighet, din oppriktighet.”
Vær flittig, og det er det!
Og resultatet avhenger ikke av deg, det er utenfor din kontroll, ok?
Bare vær oppriktig, flittig,
gjør ditt beste hele tiden for å gjøre meditasjonen,
og så vil Gud ta seg av resten.
Ja.
Jeg kom nettopp på at for åtte måneder siden,
så begynte jeg på et kurs i Ku-da-li Yoga -
Noe i den dur, jeg husker ikke helt navnet.
Men på dette kurset, så jobber de med energi.
Synes du jeg skal fortsette, eller er det noe...
Fortsette med dem? (Ja.)
Hvorfor? Hva gjør du der? (Det er bare det at...)
Er det nødvendig?
Nei, men det er bare vanlig yoga.
Men de beveger seg i bestemte retninger for å få energi, også.
Kundalini Yoga? (Ja.)
Vel, hvis du føler deg mer komfortabel med dem, så vær der. (Nei, jeg...)
Hvis du ikke føler deg vel, bare bli hjemme og meditèr.
Så det er ikke bra å gå dit?
Jeg sier ikke at det ikke er bra.
Det som ikke er bra, er at du løper rundt overalt
og sprer sinnet ditt og energien din. Ok?
Du forvirrer deg selv,
og det er derfor du tviler noen ganger.
Du er ikke ensrettet.
Det er i utgangspunktet vanskelig å meditere.
Det er allerede vanskelig å konsentrere seg om en ting.
Så ikke hopp rundt omkring, ok? (Ok.) Ja.
Takk.
Dere andre, hvis dere er sultne, så kan dere gå å få mat, ok?
Klokken er 11.30 allerede. Vil dere ikke gå å spise?
Og komme tilbake i ettermiddag. Vi kan fortsette i ettermiddag, ok?
Hva sier dere til det? Ok!
Ja? Vil dere stille et siste spørsmål,
Eller vil dere spare det til i ettermiddag når jeg kommer tilbake?
(Spare det.) Ja! La oss gå og spise, ok? Greit!
Ja, dere trenger å hvile dere også.
Dere har vært oppe siden klokken 3 eller 2,
og gått så langt, og stått i kø og alt det der.
Jeg skjønner at dere er slitne. Dere trenger en liten pause, ok?
Og så kan dere komme tilbake etterpå.
Ja, takk! Ser dere senere. I ettermiddag!