Stargate SG-1 S3E20 - Norsk Transcript

- Uautorisert innkommende ormehull. - Gå! Gå! Mottar GDO-overføring, spesialkode to. Åpne irisen. Vær så snill. Hjelp. Han har indre blødninger. Jeg må åpne ham opp. Operasjonsrom en! Gå! - Trenger du legehjelp? - Blodet er ikke mitt. - Hva har skjedd? - Chulak ble angrepet. Av Apophis. Jævla drittsekk! Apophis forlot Sokars skip før det eksploderte. Noen må lære den fyren hvordan man dør. Han kontrollerer Sokars hær. En svært mektig styrke. - Jeg blir med tilbake med en gang. - Kampen er over, Teal'c. Angrepet var raskt. Det var ikke annet å gjøre enn å forsøke å redde livet til unge Moac, min nyeste lærling. Men å angripe Chulak gir ingen mening. Alle Jaffaene var ikke villige til å motsette seg Goa'ulden, var de? - Nei. - Det er raskere å tilintetgjøre alle enn å prøve å luke ut forrædere. Hammond. Jeg forstår. Bra'tac, du bør gå til operasjonsrommet med en gang. MORSINSTINKT Vi har gjort alt vi kan. Jeg har sviktet deg. Nei. Det er jeg som har sviktet deg. Du er den modigste Jaffa jeg noensinne har lært opp. Jeg er redd. - Kroppen hans skal brennes. - Jeg skal sørge for det. Jeg er en gammel mann, Teal'c. En dag ønsker jeg å spre Moacs aske på graven til Apophis. Men jeg vet ikke om jeg har styrken til å slåss lenger. Mange har dødd, gamle venn. Men de må ikke ha dødd forgjeves. Ord om dette må spres til alle Jaffa. Ja. Men kanskje det er noen yngre og sterkere enn meg som må spre ordet. Du er den sterkeste Jaffa jeg vet om. I løpet av mine 135 år, har jeg aldri sett en Goa'uld vende seg mot sine tilhengere på denne måten. Han massakrerte så mange som har tilbedt ham i lang tid. Kanskje han har gjort dette for å vise Systemherrene hvor mektig han er. Du vet at Apophis har våpen som kan brukes fra rommet. Det måtte være en annen hensikt. Hæren hans feide gjennom Chulak som om... De lette etter noe. Harsesis. Apophis avlet et barn med Sha're, verten til hans make Amaunet. - Han håpte å skape en vert for seg selv. - Det er forbudt. Barnet vil ha all kunnskapen til Goa'ulden. Amaunet gjemte gutten. Selvfølgelig. Gutten vil bli jaget. Han kan være Goa'uldens undergang. Men Apophis vet ikke hvor Amaunet gjemte ham. - Det er derfor de lette på Chulak. - Vet du hvor dette barnet er? Alt jeg vet er at det er et sted kalt Kheb. Har du hørt om et slikt sted? Det er en gammel legende. Jeg trodde ikke det virkelig eksisterte. - Det må. - Goa'ulden frykter og forakter Kheb. De forbød noen å snakke om det for lenge siden. Det er noe min far en gang fortalte meg. En gammel fortelling om et sted, oppdaget for lenge siden av noen Jaffa, og holdt hemmelig fra Goa'ulden. Når de ikke lenger kunne bære en Prim'ta, reiste de til Kheb. Der ville kalaken deres lære veien gjennom mørket til det neste livet. - Kalak. Det betyr "sjel", ikke sant? - Ja. Da noen av Goa'ulden fant ut om Kheb, dro de dit. De kom ikke tilbake. Det ble forbudt å snakke om det. Min far likte å fortelle denne historien. "Hvis Goa'ulden virkelig er allmektige guder," sa han, "hvordan kan de frykte noe?" Det høres ut som det perfekte stedet å gjemme noen. Jeg regner ikke med at du kjenner Stjerneport-adressen. - Nei. - Alt jeg har er *** mytologi fra Jorden, som indikerer at Osiris en gang gjemte seg der fra Seth. Den historien, som fortalt blant Jaffaene, er at Osiris gjemte seg på en av planetene i Loc'na Ko. - Hva er det? - En planetgruppe utarmet av gruvedrift. Du kjenner vel ikke adressene til noen av de planetene? Der. Det er planetene i Loc'na Ko. - Hva er den røde? - Vi har to referansekart. Gult viser til merkingen som Goa'ulden la igjen på Abydos. De Gamles opprinnelige kart over Stjerneportene er i rødt. Kjenner du ikke igjen denne adressen? - Nei. - Hvis legenden er sann, ville Goa'ulden aldri ha inkludert Kheb. Dette er den eneste planeten i systemet som Goa'ulden ikke inkluderte på kartet. Vi har funnet den. Hvordan vet vi med sikkerhet at dette er Kheb? Jeg har hørt at Kheb er urørt villmark med store fjell og et tempel i en dal langt fra Stjerneporten. Hvis Goa'ulden frykter Kheb, forklarer det hvorfor de aldri hadde gruver på planeten. Hvis Amaunet tenkte på å gjemme Harsesis på Kheb, så ville Apophis anta det. Skumle fortellinger eller ikke, Apophis er sprø nok til å dra. - Jeg vil gjerne ha med hjelp, sir. - SG-2 blir med. Og jeg. La oss håpe vi kommer først. - Vi tar kontakt hver halvtime. - Ja, sir. - Hold skansen, major. - Ja, sir. Hva har dere funnet? En gruppe Jaffa gikk nylig forbi her. - Seks. - Åtte. Så... Ikke først. Du har vært uvanlig stille, Bra'tac. Det er ikke mye tid igjen før jeg ikke lenger kan bære en Prim'ta. Når den tid kommer, må jeg bestemme hva jeg skal gjøre. Hvis dette virkelig er Kheb, kan den tiden ha kommet for oss begge. - Hva er det? - Seks av Jaffaene stoppet her. To gikk i forveien. De kom tilbake med en annen. En kvinne. Hvordan vet du det? Her. Det tredje sporet er lite og lett, skoen, en åpen sandal brukt av Jaffa-kvinner. Da de møttes igjen var det en kamp. Deretter dro de inn i skogen. Hvert spor er spredt langt. De løp. - Han er god. - Veldig. Kvinnen kan være prestinnen som ble betrodd med barnet. - Lukter du det? - Ja. Carter? Det er OK, sir. Det er bare en fugl. Nei. Se. Dette er virkelig merkelig. De er brent helt sprø, men ingenting rundt dem er rørt. - Som om lynet traff dem. - Eller en slags... Jeg har aldri før sett et våpen som kan gjøre noe sånt. Våpen... Her borte! Hun ble skutt bakfra da hun flyktet. Jeg har telt åtte lik, totalt. Så, hva skjedde her? Prestinnen ble fulgt tilbake til Stjerneporten av to av Jaffaene. Da de møtte de andre, og hun forsto at hun var i fare, forsøkte hun å flykte. De fulgte etter henne og skjøt henne. Deretter var det noe eller noen som angrep henne. - Du kan ikke vite det sikkert. - Jeg er ganske sikker. - Hva med barnet? - Hun bar på barnet. - Hvordan kan du vite det? - Hendene hennes er ikke bundet. Ja. Og de siktet lavt. Og hva skjedde med gutten? Det kan jeg ikke gjette på. Prestinnen døde for mer enn to dager siden. Da denne Jaffaen ikke kom tilbake med Harsesis, ville Apophis ha sent flere. Kanskje mange flere. Kheb? Ingen velkomstkomité. Vel, noen har lest om hagedesign. Trolig inne. Daniel? - Jack? - Hva er det du gjør? Noe ved dette stedet sier at vi ikke burde styrte inn med våpen. Han har rett. Dette er hellig grunn. Vent her. Jeg har drømt om å finne dette stedet dobbelt så lenge som du har levd. Jeg blir med dere. - Hvor kommer du fra? - Jeg har vært her en stund. Nei. Du var ikke her da vi nettopp kom inn. - Her er overalt hvor du er. - Unnskyld? Hallo. Jeg er Daniel Jackson. Dette er Jack O'Neill, og dette er Bra'tac. Vi er fredelige oppdagere fra et sted kalt Jorden. Søker dere enhet med Desala? "Desala" - Jeg kjenner det ordet. Høres stammeaktig ut. Afrikansk, kanskje. Desala er alt, overalt. Naturen. Det... Det betyr "naturen". Legg ingen hindringer mellom deg og hvor du er. Ikke se på meg. Jeg tror han ønsker at vi skal ta av støvlene våre. Hør her. - Vi har gått langt i dag... - Din reise har bare begynt. Jeg tror jeg gjør alle en tjeneste ved å beholde dem på. Når sinnet er opplyst, er ånden fri. Kroppen har ingen betydning. Her er en idé. Hvorfor spør vi ikke bare mannen om gutten er her? Vi leter etter en gutt. En baby. Lynblink, regn av gnister. I løpet av ett øyeblikk har du unngått å se. Lyn, sa du? Jeg vet bare at et snøfnugg ikke kan eksistere i en ildstorm. - Hva?! - Jack... Nei, jeg... Du vet. Jeg er en stor tilhenger av subtilitet. - Men det der er rent ut kryptisk. - Unnskyld. Ikke bry deg om ham. Solen er varm, vinden er vill, gresset er grønt langs stranden. - Her kan ingen gjemme seg. - Åh, jeg vet ikke det. Jack, han snakker i Zen-koaner. Den teologien han følger kan være opprinnelsen for Buddhismen på Jorden. Vel, det er veldig fint. Jeg skal ringe Dalai Lama når jeg kommer hjem. Men, nå, hva med grunnen til at vi kom hit? Han har rett. Dette er veldig viktig. Er det et barn her? - Det er et barn i oss alle. - Åh, kom igjen. Han leter etter en virkelig menneskegutt. Av kjøtt og bein. De som søker enhet finner alt de søker. Jeg tror dette vil ta en stund. Virkelig? Hva får deg til å tro det? Alt i orden? Det er ingenting. Jeg har ingen god følelse om dette stedet. - Hva med Harsesis-barnet, O'Neill? - Jeg vet ikke. Det er en munk-fyr som Daniel tror kan vite noe, så han skal bli med på leken en stund. "Med på leken"? Noe med... opplysning? - Sir... - Jeg vet det. Inne i deg er det en væren hvis hjerte kun kjenner mørket. - Ja. - Du må gi avkall på slik ondskap for å oppnå enhet med Oma Desala. "Oma" - hva betyr det? Ord kan ikke uttrykke ting. Tale kan ikke uttrykke ånden. Er man ledet av ord, er man tapt. Man kan ikke bære mørke på den store stien. Hvis jeg fjerner symbioten i meg, vil jeg dø. Du kan ikke stårte reisen med den i deg. Så en Jaffa kan ikke søke enhet før han er villig til å dø? Når ånden er fri, er kroppen ikke lenger nødvendig. Jeg føler at du ikke er klar til å møte Oma Desala. Jeg er ikke klar til å dø. Men jeg finner trøst i at reisen er foran meg. Så... Jeg må ikke dø, ikke sant? - Du har ikke samme ondskap i deg. - Bra. Men du har dine egne byrder som du må kvitte deg med. OK. Jeg er ikke klar til å gi opp ennå. Jeg føler meg levende, Teal'c. Som en ung mann... på 80. Vi har fremdeles falske guder å drepe. Hun går i vannet uten å lage en krusning. Hun går inn i skogen uten å forstyrre et gresstrå. Hvem er hun? Moren. Desala. Naturen. Moder natur. Vi snakker om Moder natur. Hvorfor søker du dette barnet av kjøtt og bein? Han er sønnen til min kone. - Men ikke din sønn? - Nei. Men min kone er død nå, og jeg lovte at jeg skulle sørge for guttens sikkerhet. Er du sikker på at han vil være trygg hos deg? Ja. Helt. Fordi det er så klart, tar det lenger tid å innse. Hvis du vet øyeblikkelig at stearinlyset er ild, var måltidet laget for lenge siden. Akkurat. Jeg... Jeg aner ikke hva du snakker om. Jeg kan ikke gjøre det. Du sier at du søker barnet for å oppfylle et løfte. - Ja. - Er det en annen grunn? Barnet har kunnskaper. Han kan hjelpe folket mitt forsvare seg mot en ond fiende, Goa'ulden. Du hater Goa'ulden. Goa'ulden er ansvarlig for min kones død, i tillegg til mange millioner av andre folk. Hvordan kan jeg unngå å hate dem? - Ditt hat vil føre til barnets død. - Hvordan vet du det? Du må ha tillit. Du må tro. Vel, kanskje jeg ikke tror at jeg kan tenne et lys med tankene. Det er mye enklere å bruke lighter eller en fyrstikk. Det er mye mer praktisk... - Oi. - Nå kan du slukke det. Med tankene. Jeg beklager. Kan du... Kan du tenne det igjen? Dette er ikke et narrelys, er det vel? - Legg hånden din i flammen. - Hva? Legg hånden din i flammen. - Hvorfor be meg? - Hvorfor gjøre det? - Fordi du ba meg. - Fordi du hadde tillit. - Ja. - I deg er evnen til tillit. Ha tillit til Oma Desala. Ikke tro at du kan tenne lyset. Tro at hun kan tenne lyset. Tiden er ute. Jack, markeringene på veggen er et språk. Det er en bibel. Nei, mer en instruksjonsbok på hvordan å nå dette eteriske eksistensplanet. Naturligvis vil en Jaffa tolke det som en reise til livet etter døden. Senk farten. OK. Jeg tror stedet ble bygget av en fremmed rase for tusenvis av år siden. De kan til og med ha besøkt Jorden og inspirert ideen om Moder natur. Så denne fyren er en fremmed? Nei. De fremmede oppdaget en måte å stige opp på et høyere eksistensplan, og dro dit, hvor nå "dit" er. De etterlot seg skriftene som et kart for andre som ønsket å følge dem. Munken er bare en som på en måte har tatt jobben som verge. - En vaktmester? - En veileder. - En omviser? - Spiller ingen rolle. Bare se. Er jeg ment å tro at du gjorde det? Ja. Daniel... Et ord? Vi kom ikke for å lære partytriks. - Er gutten her eller ikke? - Jeg tror det. For hvert minutt vi er her, er vi i livsfare. Jeg er på tampen til å beordre fullstendig ransaking av stedet. - Du kan ikke gjøre det. - Du er forvirret, Daniel. Jeg kan. - Jeg vinner hans tillit. - Hvor lang tid skal det ta? - Jack, du forstår ikke. - Jeg tror jeg gjør det. Hei. Greit, det er farlig. Legg det ned. OK. Det var litt mer imponerende. - Hvordan gjorde du det? - Faktisk, jeg gjorde det. - Hva? - Det er det jeg har prøvd å fortelle deg. Dette er utrolig. - Han lærte deg... - Hvordan å gjøre ting med tankene. Du kan også gjøre det. Kan han lære meg hvordan å tenne lys og flytte på ting med tankene? Jeg kan ikke lære deg det du allerede vet. Åh, jeg tror ikke jeg vet like mye som du tror jeg vet. Dere må bli kjent med Oma Desala. Bli hennes venn. Er det vennen din? Storartet. Teal'c, Bra'tac, kan dere sjekke det? - Major Coburn? Dette er O'Neill. - Hører deg, sir. Vi har Jaffa-aktivitet. Hvordan er posisjonen din? - Klar, sir. - Bra. Stå klar. Jeg vil ha miner fra inngangen og hit. - Jeg trodde vi skulle dra. - Jeg også. - Så, er ungen her eller ikke? - Jack... Daniel! Det var en glider. Vi har ikke mer tid. Tid betyr ingenting for... Ikke si det. - Minene er lagt, sir. - Bra. - Daniel mener vi burde bli. - Hvorfor? Vel, se. Hva? - Gjorde du det? - Ja. - Det er umulig. - Skulle man tro. - Hvorfor? - Lærte du å kontrollere ild? Det er ikke bare ild. Alle instruksene er her, på veggene. Alt man trenger å gjøre er å være villig til å lære og tro. Beklager, men det må være noe annet som foregår her. Hvorfor? Jeg vet ikke, men under andre omstendigheter ville jeg brakt inn utstyr og lett etter skjult teknologi før jeg... Er det ikke en del av deg som vil tro at en person kan komme på et høyere nivå? - Jo, klart, men... - Skjønner du ikke? - Jeg har den kraften. - Til å gjøre hva? Til å beskytte barnet. Jeg tror at hun ikke vil at jeg skal dra før hun vet at jeg forstår hvordan jeg beskytter ham. Hvem er "hun"? Et Goa'uld-moderskip har landet. Så mange som 2000 soldater nærmer seg. Skulle gjerne bli og prate... Vent! Hva med... Ned. Vi må unnvike dem gjennom skogen. Hvor er Daniel? Daniel? Daniel, vi må dra! For Guds skyld. - Jeg vet ikke hvor han er. - Så hva gjør vi? - Coburn? O'Neill. - Hører deg, sir. Fort deg tilbake gjennom porten. Fortell Hammond at vi er under ild. - Be om forsterkninger. - Ja, sir. Masse forsterkninger. Pokker! Greit, de kommer. Forsvarsstillinger. Hold på minene så lenge vi kan. Jeg vil ikke begynne med dette så sant vi ikke må. Og hvis vi kommer levende ut av dette, minn meg på å skade Daniel hardt. Takk. Han er trygg hos meg. Jeg gjorde ingenting av det, gjorde jeg? Det var deg. Jeg tok feil. Jeg har ingen kraft. Du har. Du viste meg. Det er slik du kommuniserer med oss. Du forsøkte å fortelle meg at gutten hadde det bedre her hos deg, og jeg... Jeg hørte ikke etter. Jeg ga et løfte. Jeg lovte at han skulle være trygg. - Dere er ikke velkomne her. - I guden Apophis' navn, vi har kommet for en ung gutt. - Dere skal dra nå. - Det skal vi ikke. Tre til siden. Nei! Legg ned våpnene! Gjør det! - Legg ned våpnene. - Dere hørte ham! - Jeg snakket til deg, Jack. - Hva? - Gjør det nå, alle sammen. - Daniel? Jack, jeg tok feil. Jeg tok veldig feil. En av de fremmede er fremdeles her. - Hvis vi legger ned våpnene er vi døde. - Dere dør hvis dere ikke gjør det. Jack, hvis du noensinne skal stole på meg for noe, så er tiden nå. Det er den fremmede som har kreftene, og henne kan man ikke klusse med. Dere må gjøre det. Drep dem. Hadet. Vel, det var kult. Utrolig! Du skal dra. Du vet at flere av dem vil komme så lenge de vet at gutten er her. Jeg ser dere begge igjen en dag, ikke sant? Jeg går ut fra at det var Harsesis-barnet hun bar på. Ja. Jeg trodde vi trengte den ungen. Skal du bare la henne...? Ikke noe valg, hva? Oberst O'Neill, major Coburn. Kom inn. - Ja, kom igjen, major. - Forsterkninger er på vei, sir. Ta tiden du trenger. Vi er sikret. Godt å høre, sir. Sir, Stjerneporten kom akkurat på. Et rart sterkt lys kommer mot oss. Ikke åpne ild. Gjentar: kom dere ut av veien og ikke åpne ild. Faktisk så beordrer jeg dere til å legge ned våpnene til lyset har forsvunnet. Ja, sir. Det har forsvunnet, sir. - Er du OK? - Ja. La oss dra hjem. Daniel? Sko.