Tip:
Highlight text to annotate it
X
Er du klar? De gjør seg klare
til å åpne porten.
Ja, nesten ferdig.
Jeg vet det, jeg er så dårlig til å pakke.
Jeg vet aldri hvor mye jeg skal ta med.
Det er bare én overnatting.
Jeg er sikker på du har nok.
Man skulle tro det, men...
Du virker nervøs.
Nei, det går fint.
Kanskje litt.
Det er ennå nytt for meg
å reise utenfor min egen verden.
En helt ny galakse,
og møte nye sivilisasjoner...
Folket mitt er vennlige
og vil gjerne møte deg.
Jeg vil gjerne møte dem også,
lære om deres kultur og historie.
En gest som de blir veldig takknemlige for.
Det er bare at... Jeg vet de likte Carson.
Jeg håper jeg kan gjøre
halvparten så godt inntrykk.
- Hva er det?
- Kjærligheter på pinne.
Til barna.
Gjør det lettere å undersøke dem.
Du vil gjøre et flott inntrykk.
Se på deg, da. Har du stevnemøte?
Du kontakter oss vel, om du trenger oss?
Jeg har det bra, dere får ha det morsomt.
Du vil like athosianerne.
Jeg får oppleve min første Tandul-fest.
De er bra, men pass deg for...
- Hva kaller du den?
- Roos-vin.
Roos-vin. Smaker godt, men den er sprek.
Vi må dra.
Ha det morsomt, barn.
- Bosetningen er gjennom skogen.
- Led an.
Det er langt. La meg hjelpe deg med disse.
Nei, det går fint.
Jeg skulle ikke ha pakket så mye,
så jeg bør bære dem selv.
Sheppard hadde rett, hva?
Om det hete stevnemøtet i kveld.
Jeg trodde ikke det ville være så langt.
- Er det alltid så stille?
- Noe er galt.
Hallo?
Hallo!
- Er det noen her?
- Hvor er alle sammen?
Jeg vet ikke,
men de dro ikke frivillig.
Mener du at de ble angrepet?
Eller oppsøkt.
Jeg trodde ikke skrømtene kjente til
denne planeten.
Det trodde jeg også.
Hvordan kunne de da bare...
Hva er det?
Kjenner du dem?
- Vi må dra.
- Ok.
Her borte.
Våpenlageret er for langt unna.
- Hva?
- Vi får prøve å nå porten.
Hva ser du etter?
Tok du med våpen?
Nei, bare medisiner. Har du ingen våpen?
Bare en kniv.
Jeg kom for å besøke folket mitt.
Jeg trodde ikke jeg ville trenge våpen.
- Hvem er de?
- Bola kai.
- Kjenner du dem?
- Jeg kjenner til dem.
Merkene på ansiktene
er spesielle for stammen deres,
men jeg har aldri truffet på dem før nå.
Er de farlige?
Mer enn farlige.
Vi stikker.
- Går det bra?
- Jeg vrikket ankelen.
- Vi må fortsette.
- Vent litt.
Er den brukket?
Nei, jeg tror ikke det.
Antagelig bare en forstuing.
Legg igjen veska. Den er for tung.
Hva skal vi gjøre?
Det er for risikabelt å gå tilbake
til våpenlageret.
Hvilket våpenlager?
Vi ga folket mitt våpen
til selvforsvar hvis de ble angrepet.
Hvorfor tror du at våpnene er der ennå?
Ville de ikke stjele dem først?
Hvis bola kaiene stjal dem,
ville de bruke dem.
Men våpenlageret er for langt unna,
spesielt i din tilstand.
Og vi har ingen idé om
hvor mange bola kaier som er der ute.
Vårt beste valg er å ta de vaktene selv.
Ta dem? Hva mener du? Hvordan?
Jeg vet ikke ennå.
Jeg er ikke som deg.
Jeg vet ingenting om slåssing.
Gjør som jeg sier.
Jeg vil, men jeg tror ikke jeg kan.
Du må tenke annerledes.
Først må vi lage...
De er borte.
Går det bra?
Beklager.
Jeg vet du ikke var forberedt på dette.
Jeg burde være forberedt.
Dessverre er jeg redd ting
kan bli verre før de blir bedre.
Vaktene vil varsle de andre
om vår situasjon.
De vil jage oss.
Jo lenger vi unngår å bli fanget,
dess bedre er sjansene våre.
De vil fortsette å vokte porten, ja,
men Atlantis vil forstå at vi er sene
og sende et redningslag.
Men vi er ikke ventet før i morgen.
Derfor må vi unngå å bli fanget før det.
Hva trenger du for skaden?
Jeg burde bandasjere den,
men bandasjene er i medisinutstyret.
Utstyret er på veien til våpenlageret.
Det er forhåpentligvis forsatt der vi...
Hva er det?
De tilkaller de andre. Samler dem.
Jakten begynner.
Gudskjelov.
- Du må forte deg.
- Det skal jeg.
Ibuprofen. Hjelper på smerten og hevelsen.
Ja. Dr. McKay bruker dem ofte,
sammen med antihistaminer,
pepcid, reisesyketabeletter...
Du glemte resepten jeg nettopp ga ham
for rastløse ben-syndrom.
Jeg har alltid vært en pyse.
Jeg har lav smerteterskel.
Folk undervurderer ofte
nivået av ubehag de klarer å utstå.
Da jeg var barn, ble flere av oss
sendt ut i skogen i ti dager alene.
Ti dager alene?
Det er et overgangsritual hos mitt folk.
Uten mat og vann,
tvunget til å overleve på egen hånd.
Ingen av oss trodde vi ville overleve,
men det gjorde vi alle.
Jeg dro på sommerleir.
Det var andre barn.
Vi hadde hytter, med senger,
og elektrisitet og mat.
Jeg forstår.
Jeg klarte ikke tre dager engang.
Fikk hjemlengsel, ringte foreldrene mine,
som kom og hentet meg.
Våpenlageret?
Hvor er våpnene?
Bola kaiene har dem jo ikke.
Folket mitt må ha trengt dem
for å motkjempe angrepet.
Men hvorfor klarte de det ikke?
Bola kaienes våpen
ville ikke kunne motstå disse.
- Der borte.
- Hva?
Det er et skjul ved elva.
- Et skjul?
- Til jakt. Det er godt gjemt.
Det gir oss ly for natten.
Skal vi krysse den?
Det er den raskeste veien over.
Du tuller.
Folket mitt bygde den, den er helt trygg.
Jeg...
Det er den sikkert. Bare at...
Ankelen min, og...
Jeg har også en sånn indre øre-greie,
vi kaller det "vertigo", og...
Herregud, se på den.
Det kommer til et punkt
da frykten forsvinner,
og du kun har overlevelsesinstinkt.
Jeg vet, men jeg tror ikke jeg engang
er i nærheten av det punktet.
Så bli her, da.
Vent. Jeg mener, jeg...
Jeg kan sikkert klatre ned og finne
et grunt sted i elva jeg kan krysse.
Det kan ta litt lenger tid, men... Teyla?
Teyla!
Herregud.
Da gikk jeg.
Det er helt trygt. Helt trygt.
For vinglete.
Nesten fremme.
Takk.
Kom.
Kanskje folket ditt klarte
å komme til porten og unnslippe.
- Alle sammen?
- Jeg vet ikke, kanskje.
Vi har jo ikke funnet noen lik.
Jeg tviler på at bola kaiene ville
ta seg tid til å begrave ofrene sine.
Nei, det gjør de ikke,
for når de er ferdige med ofrene,
er det sjelden stort igjen.
Mener du at de er kannibaler?
Teyla?
- Går det bra?
- Ja.
- Bli her.
- Hva? Teyla!
Han der er død, men han lever.
Vi kan ikke ta fanger.
Vi kunne bundet ham
og forlatt ham i skogen.
Så ville de andre ha funnet ham
og tatt ham med på jakten igjen.
Jo færre av dem,
dess bedre sjanse har vi til å overleve.
Hendene hans er bundet.
Han må ha vært fange.
Han har et knivstikk i buken.
Gir du meg førstehjelpsutstyret?
- Vi må forlate ham.
- Hva mener du?
- Han er en av dine folk.
- Han er ikke athosianer.
Men klærne hans.
Jeg har aldri sett ham før.
Hvis jeg ikke syr såret hans,
vil han blø i hjel.
Flere bola kaier er på vei.
Dette vil ikke ta lang tid, vær så snill?
Vel,
jeg har blødningen under kontroll.
Hvis såret ikke blir infisert,
vil han klare seg.
Det blir snart mørkt.
Bli hos ham, jeg finner skjulet.
- Er det langt?
- Nei.
- Fant du det?
- Ja.
- Hvordan går det med ham?
- Bevisstløs, men stabil.
- Kan han flyttes?
- Jeg vet ikke, vi burde ikke.
Tilstanden hans er usikker, jeg vil nødig...
Ja, han kan flyttes.
- Vann fra elva.
- Takk.
Jeg har lagt ut feller i området.
Hvis bola kaiene kommer i nærheten,
vil vi høre dem før de oppdager oss.
Bra.
Hvordan går det med ankelen?
Den er ikke så hoven.
Smertene er ikke så ille,
takket være pillene.
Hvis du vil sove, kan jeg...
Hva?
Hva er det?
Middag.
De tiltrekkes av varmen fra kroppene våre.
De smaker ikke noe særlig,
men de holder deg i live.
Å...
Nei, takk, jeg er ikke sulten.
Du burde spise.
Dette var den delen av Robinson
jeg likte dårligst.
Han kommer til seg selv.
Det går bra. Du er trygg nå.
Hvem er du?
Nabel Golan
av genierne.
Genii? Hva gjør du her?
Jeg ble plantet for å arbeide
blant athosianerne
for å samle informasjon.
Hva skjedde med dem?
Døde. Alle sammen.
Hvem drepte mitt folk?
Skrømtene.
En oppsamling. Hele bosetningen.
Ikke bola kaiene?
Bola kaiene fortalte skrømtene om dem.
Er bola kaiene skrømt-tilbedere?
Jeg klarte å unnslippe angrepet,
men ble avkuttet fra porten.
Bola kaiene voktet den.
De fanget meg.
Jeg har aldri sett deg før.
Hvor lenge har du levd blant mitt folk?
Jeg kom for noen dager siden.
Hvor er du fra?
Hun er en venn fra en annen verden.
Utstyret ditt ser nedarvet ut.
Vi oppdaget det på våre reiser.
Vi har vært borte en stund og handlet.
Handlet?
Med hvem?
Hvis du fortsatt søker informasjon,
kaster du bort de få åndedrettene
du har igjen.
Så si: "Takk for at dere reddet meg",
og la det være med det.
Takk
for at dere reddet meg.
Du har ikke sovet hele natten.
Med folk som prøver å drepe oss
og skapninger som kryper under bakken?
Dessuten er jeg skrubbsulten.
Ikke så skrubbsulten.
- Det gir deg styrke.
- Det får meg til å spy.
Du tror ikke du vil klare å spise det,
så du gjør det ikke.
Nei, jeg synes det er ekkelt,
så jeg gjør det ikke.
Jeg har en venn som deg,
som er redd for å utfordre seg selv.
Jeg er ikke redd for utfordringer.
Jeg var medisinsk leder på en ekspedisjon
til en annen galakse.
Det er omtrent så utfordrende det kan bli.
Men å spise ekkel mat?
Beklager, men der går grensen.
Greit nok.
Ser du?
lkke noe oppkast.
Ennå.
Så, denne vennen din,
er det en på teamet ditt?
En prippen astrofysiker, kanskje?
Nei.
Athosianer.
Han heter Kanaan.
En naturlig leder,
men det vet han ikke selv,
han er altfor forsiktig av seg.
Han er mer enn en venn, ikke sant?
Det var han du ville treffe.
Det hete stevnemøtet.
Beklager. Det har jeg ingenting med.
Jeg burde lære meg å holde munn.
Vi har kjent hverandre siden barndommen,
men har ikke dyrket mer enn vennskap
før inntil nylig.
Jeg har ikke fortalt det til noen ennå.
Jeg er så lei meg.
Vi trenger mer vann.
Vi må dra.
- Hva skjedde?
- Kan du gå?
Jeg tror ikke han kan stå engang.
Snart kommer mange flere bola kaier.
Det går bra. Jeg kan gå.
- Mr. Freeze, nei, King Tut.
- Feil på begge.
Otto Preminger var Mr. Freeze.
Victor Buono var King Tut.
- Vincent Price var Egghead.
- Egghead, ja.
- Ok, så Cliff Robertson?
- Denne kan jeg.
- Spilte cowboyen, ikke sant?
- Hei.
Er Teyla og Keller tilbake?
- Jeg har ikke hørt fra dem ennå.
- De er sene.
- Høres ikke ut som Teyla.
- Nei.
Hun hadde den store festen i går.
Kanskje hun festet for mye
og trenger å sove.
Ja, det høres ut som Teyla.
La oss ringe henne.
- Shame.
- Hva da?
Cliff Robertson spilte Shame.
Veldig bra. Shelley Winters.
Hva prater dere om?
Jeg må hvile.
Han sinker oss,
og han gjør ankelskaden din verre.
Hvis vi forlater ham
kommer bola kaiene til å fange ham.
Hvis vi fortsetter slik, blir vi alle fanget.
Jeg er den første til å innrømme
at jeg ikke er så flink til en del ting.
Jeg er ikke atletisk,
kan ikke lage mat,
du vil ikke høre meg spille piano.
Men jeg tror jeg er
en ganske god menneskekjenner,
og jeg vet at du
aldri ville ofre en uskyldig mann,
selv en fremmed, for å redde deg selv.
Det betyr at du kun foreslår det
på grunn av meg.
Jeg tok deg med hit. Dette er mitt ansvar.
- Hvis noe skulle skje deg...
- Jeg meldte meg frivillig.
Alt sammen.
Jeg visste kanskje ikke
hva jeg ble med på,
men det gjør meg ikke forskjellig
fra noen andre i Atlantis.
- Jeg er glad du føler det slik.
- Ja, jeg vet.
Før dette er over,
må jeg samle alt motet jeg kan oppdrive.
Faktisk
trenger du det akkurat nå.
Herregud.
Teyla!
Teyla, dette er Atlantis, hører dere meg?
Teyla, dette er Sheppard, kom inn.
- Hun ville ikke slå av radioen.
- Nei.
Kaller noen i athosianer-bosetningen,
dette er oberstløyntnant John Sheppard.
Hører dere meg?
Teyla, dette er Sheppard, svar.
Hva vil de gjøre med oss?
De vil prøve å få informasjon.
Vi må ikke fortelle noe.
Dr. Keller, livet til alle i Atlantis
står på spill.
Jeg vet det.
Jeg beklager.
Hvor er du fra?
Hva?
Hvor bor du?
Chippewa Falls, Wisconsin.
En liten by.
- Har du familie?
- Bare faren min.
- Moren min døde for noen år siden.
- Det var trist å høre.
Du må savne ham.
Han er alt jeg har.
Da må du gjøre alt du kan for å overleve,
for å komme hjem igjen.
Du må...
Du vil overleve.
Du skal hjem. Forstår du?
Hvem er du?
Jeg er athosianer.
Jeg tror deg ikke.
Jeg bryr meg ikke om hva du tror.
Jo lenger dere er stille,
dess verre blir det for deg.
Jeg sa at vi er athosianere,
og dere vil lide
for hva dere har gjort mot vårt folk.
- Hva vi har gjort?
- Dere myrdet dem, en hel landsby.
Landsbyen var forlatt da vi kom.
Forlatt fordi den var utsett av skrømter,
skrømter som dere fikk hit.
- Vet du hvem vi er?
- Dere er bola kaier.
Da vet du at vi også jages av skrømter.
Med mindre dere er skrømt-tilbedere.
Få henne ut herfra!
Jeg er villig til å spare livet hennes
hvis du forteller hvem du er.
- Fortalte du dem noe?
- De sa de ville drepe deg.
Fortalte du om Atlantis?
Nei.
Jeg...
Jeg ga dem en portadresse,
en ubebodd planet, for å lure dem,
vinne tid, som du sa.
Jeg tror ikke de er skrømt-tilbedere.
Han virket veldig oppriktig overrasket
da du beskyldte ham
for å samarbeide med skrømtene.
Hvorfor ville de nekte om det var sant?
Det ville vært enda mer effektivt
for å få oss til å snakke.
Så de kom bare akkurat etter
at bosetningen ble oppsøkt?
Det er litt av et sammentreff.
Noe kom gjennom portalen,
et slags flygende skip,
men forsvant før vi kunne gjøre noe.
Dere to, pass på dem.
Resten av dere finner våpnene deres
og kommer med meg!
lkke mye lenger.
De typene som vokter portene
ser ikke athosianske ut.
- Det er bola kaier.
- Hva?
En krigerstamme. Nådeløse.
De liker å slåss,
spesielt med fredelige stammer.
Akkurat det vi trenger, enda en skurk.
Slapp av.
- De er primitive. Vi fikser dem.
- Definer "primitive".
- Klubber og piler.
- Piler kan gjøre skade.
Bare hvis du er dum nok
til å få en i rumpa.
Livstegn?
Overalt, men mest i skogene.
Det er vanskelig å se noe herfra.
Vi må gå til fots, da.
På med utstyret, gutter.
Hvis de vil slåss, så skal de få lov.
John?
Nabel!
Tilbake.
Hvor fikk du tak i våpenet?
Athisianerne var ikke de eneste
med gjemte våpen.
Bola kaiene fanget meg
før jeg fikk tak i mine.
Vi må dra. De har nok hørt skytingen.
- Kommer de?
- Det virker ikke sånn.
Jeg tror det er trygt å hvile.
Takk for at du kom.
Dere reddet livet mitt.
Jeg ville gjengjelde tjenesten.
- Jeg trodde du var død.
- Jeg kan ikke dø ennå.
Jeg har for mange spørsmål
som trenger svar først.
Du kan begynne med
å gi meg portadressen til Atlantis.
Jeg så livstegn der, der, der og der.
- Det gjør det jo enklere.
- Den veien.
- Hvorfor det?
- Ingen grunn.
Godt nok for meg. Nå går vi.
Hvorfor gjør du dette?
Bare gi meg adressen,
så skal jeg la deg gå. Jeg lover.
Du er ikke så ille såret som jeg trodde.
Det er ille nok.
Jeg har bare en høy smerteterskel.
Adressen, så lar jeg dere gå, begge to.
Du lyver.
Du er ikke Genii, er du vel?
Vi har en overenskomst med dem.
De behøver ikke bruke slike metoder
for å kontakte oss.
Ok, så den delen var ikke sann,
men jeg ble fanget av bola kaiene.
Du er skrømt-tilbederen.
Du er den som er ansvarlig
for athosianernes død.
- Med mindre jeg løy om det også.
- Mener du at de ikke er døde?
Gi meg portadressen, så forteller jeg alt.
Ikke rør deg.
Slipp meg løs.
Unna vei.
Gi meg våpenet.
Jeg skyter deg.
Nei, det gjør du ikke.
Du har det ikke i deg.
Du er lege, en helbreder,
ikke en morder.
Du har rett, jeg er en helbreder,
men først må jeg ha noe å helbrede.
Hva skjedde med folket mitt?
Hva skjedde med dem?
- Går det bra med dere?
- Ja.
Hva skjedde?
Folket mitt er borte.
Hva mener du?
Alle sammen? Hva skjedde?
Nabel!
- Hvor gikk han?
- Jeg så ikke.
Hva mener du?
- Ikke piler!
- Vi må dra. Kom!
Løp!
Vel?
Hvordan går det?
Bra.
Dr. Keller vil at jeg holder sengen.
Hun tror jeg har hjernerystelse.
Du bør høre på henne.
Hun kom nettopp tilbake fra Nye Athos.
Bola kaiene er borte.
Må ha skremt dem.
Rodneys team drar ut dit
for å finne ut hva som skjedde
med folket ditt.
Fant dere Nabel?
Søkte på hele planeten, ingen livstegn.
Han må ha unnsluppet gjennom porten.
Eller så ligger han død et sted.
Han vet hva som skjedde med folket mitt.
- Jeg skal finne dem.
- Jeg vet det.
Og vi skal hjelpe deg, men du må hvile.
De som gjorde dette skal få svi.
Det skal jeg sørge for.
Hvordan går det med deg, doktor?
Bare en forstuing. Det går så fint.
Hvorfor får du jobbe igjen, og ikke jeg?
Fordi du fikk mer bank enn meg.
- Jeg har kjent verre.
- Jeg tror deg,
men du er på mitt område,
og må høre på meg.
Jeg kommer innom senere.
Så,
jeg fikk tillatelse til å dra hjem noen dager
for rehabilitering.
Gud velsigne
den intergalaktiske portbroen, hva?
Men
jeg får treffe faren min,
og det kan jeg takke deg for.
Hvor lenge må jeg bli her?
En dag til.
Jeg føler meg bra.
Jeg har ikke hjernerystelse.
Du har rett.
Det har du ikke.
Teyla, jeg har sett på testresultatene dine.
Det er noe vi må snakke om.