Stargate Atlantis S2E11 - Norsk Transcript

Tidligere på Stargate Atlantis: Ford? Jeg trodde du var død? Jace har finjustert enzymet. Vi kan til og med ha det i mat. Gratulerer. Dere har akkurat fått deres første dose. Du skal hjelpe oss med å ødelegge et kube-skip. Det er en liten forandring i planene. McKay blir her mens vi utfører oppdraget. Er du der, Sheppard? Jeg tror at jeg har utløst alarmen. - Hva er det du vil? - Ha han som fløy skipet. Knel. Og nå, konklusjonen. Skipet... Hvor fikk du det fra? Mener du darten? Vi kaller dem det fordi de er så spisse. Si meg. Hvor? Jeg har ikke lyst til å si det. Jeg vet ikke hva du heter engang. Etter hvert vil du si meg alt... "Alt" hva da? Hva er galt? Hun sa ikke en gang hva hun het. Oberst? - Er du uskadd? - Ja. Hvor førte de deg hen? Et lite intervju med dronningen i kuben. - Hva sa du til henne? - Det var en kort samtale. - Hun bare gikk. - Hvorfor det? - Kanskje hun var for sen til et møte. - Nei. Det var noe annet. Jeg la merke til at hun var oppspilt, kanskje sint. Hvorfor det? Det er kommet et kube-skip til. - Er du sikker på det er et skip til? - Jeg kan føle det. I nærheten. Kanskje de skal på jakt på planeten sammen. Eller kanskje de skal slåss om den. Planeten er noen dager unna, så vi har ikke mye tid hvis vi skal stoppe dem. Det viktigste først. Komme seg ut. Har du fått til noe? Ikke ennå. - Ikke vær redd. Jeg finner veien ut. - Jeg var redd du skulle si det. De burde definitivt være tilbake nå. Er det bare jeg som tror at det ikke gikk helt etter planen? - Ja. - Vi kan ikke bare sitte her. Vi må gjøre noe. Hente hjelpe, for eksempel. Vi kan kalle opp portalen til Atlantis, der vi har raske romskip med skjold. Vi kan fly til kube-skipet og redde dem hvis det trengs. Ford tok vekk krystallene fra tallskiven. Ja, jeg vet det, men dette er det fine: Det er dere som passer på dem. Gi meg krystallene. Jeg kan fikse DHD-en. Bare gå inn på Fords rom og hent dem. - Vi vil ikke gi deg noe. - Da kan jeg ikke kalle opp portalen. Det var det jeg sa. Er dette en Abbott og Costello-sketsj? Gi meg de forbanna krystallene. Vil du ha krystallene, må du første gjennom oss. Utrolig. Sist vi var ombord på et slikt skip, klarte McKay å åpne ei dør - ved å kutte gjennom veggen. - Med en kniv, mener du? - Har du en kniv her? - Én de kan finne, en å beholde. Stemmer. Jeg glemte den regelen. - Det er godt jeg er her. - Nettopp. Ta den tida du trenger. - Ta den tida du trenger, sa jeg. - Jeg traff der du pekte. Har noen andre en kniv? Tampen brenner. - Hvor mange sånne har du? - Hvor mange trenger du? Ok. Du kan lett bli kvitt dem. Noen velplasserte karateslag, så faller de sammen. Kjempelett. Det er... er du dum? Må man, så må man. Det blir litt av et karateslag. Du får det vanskelig med å komme gjennom flyplasser. - Ford, hva i helvete gjør du? - Det er den siste. - Hva med oss andre? - Dere trenger det ikke. Det vet du ikke. Vi går mot fartøyhangarden. Hold dere sammen, stille. Lad opp. Og sånn går det når en genial vitenskapsmann presses opp i et hjørne! Konsentrasjon. Konsentrasjon... Flinke små krystaller. Vent. De kommer. - Jeg tar den. - Ford! Flytt deg! - Det kommer flere! - Denne veien. Stor dose. Stor, stor dose. Men du trengte det. For å slå ned vaktene. Idioter. "Du må gå gjennom oss." Vel, jeg gikk gjennom dere. Som en varm kniv i gelé. Nei, vent. Smør. Varm kniv gjennom smør. Å, jeg er sulten. Ok, hold kjeft, Rodney. Konsentrer deg. Må bli ferdig med å kalle opp. Vær så snill å virke. Ok, dra hjem. Hjelp oss... vær så snill... hjelp oss. - Hun lever. - Det gjør denne også. La oss få dem ut herfra. Vi har ikke tid til å stoppe. Dette er ikke oppdraget. Det er ikke noe oppdrag. Dette er bare den dumme planen din. Hvis du ikke hadde ødelagt alt... Jo raskere du hjelper meg med å redde disse folka, jo raskere kommer vi oss ut. Uanmeldt aktivisering! - Dr McKays ID-kode. - Senk skjoldet. - Jeg vet hva jeg må! - Rodney? Hva har skjedd? - Hei, hvor er resten av... - Vi har ikke tid. Vi må komme oss til planeten som skipet er på vei mot. Jeg klarte så vidt å rømme selv, men jeg klarte å slå ned vaktene. - Skulle ønske vi filmet det. - Rodney, slapp av. - Går det bra? - Ja. Ja. Vel, jeg vet ikke. Jeg måtte slå ned vaktene, og de var store og dumme. - Vaktene? - Nevnte jeg ikke Ford? Nei. Du har ikke nevnt Sheppard, Teyla eller Ronon heller. Ja! Det var to vakter, og jeg måtte slå dem ned, - så jeg sprøytet inn enzym. - Tok du litt enzym? Nei. Jeg tok ikke litt. Jeg tok mye enzym, for jeg måtte jo slå ned vaktene, noe jeg gjorde. - Er du gal? - Ja. Ja. Nå som jeg har tatt enzymet, ja. Hvor er oberst Sheppard? Jeg måtte ta enzymet, for jeg måtte slå ned vaktene. Vi må forhindre skipet fra å dra dit det er på vei. La oss gå ned til sykestua. Jeg vil ikke på sykestua. Jeg vil til... Dr Beckett, vi har en krisesituasjon. Flytt deg! - Går det bra? - Jeg tror det. Dere ble skutt av wraith-støtvåpnene. Dere falt med en gang. Virkningen av enzymet må være i ferd med å gi seg. Hvor er de andre? Føler du deg bedre? Hun heter Neera. Oberstløytnant John Sheppard. Hei. Hvor er de andre? De satte oss i adskilte celler. Wraithene trodde det ville bli vanskeligere å rømme i små grupper. - Vi burde ikke ha stoppet. - Gjort er gjort. Først uløste du alarmen, og så stoppet vi for å redde folk når du visste av wraithene var like bak? Det er som om du ødelegger dette oppdraget med vilje. Du vil ikke at jeg skal lykkes i noe. Du har mange problemer du må ordne opp i, Ford. Teyla og Ronon falt for raskt da de ble skutt. Enzymet blir svakere. Føler du noe ennå? Ikke ennå... men snart. Det har skjedd før når enzymet slutter å virke. Det blir ganske ille. Så vi må finne veien ut herfra. Ingen flere unødvendige stopp. Oberst Caldwell. Jeg trodde ikke du skulle komme før om noen dager. Dr Weir ba oss bli med på letingen så raskt som mulig, - så vi satte gassen i bånn. - Hvordan går det med ham? Jeg ga ham beroligende og en betablokker for å få ned blodtrykket. Utrolig at han ikke fikk slag. Vet vi noe om hvor oberst Sheppard er? Ikke noe som ga mening, dessverre. Da han kom hit, hyperventilerte han. Han kunne så vidt snakke, men han prøvde så godt han kunne. - Hvor mye enzym tok han? - En stor dose, er jeg redd. Jeg fant svært mye i systemet hans, nesten like mye som løytnant Ford. - Ok. Kan du venne ham av det? - Jeg skulle ønske det. Løytnant Ford tok det siste lageret vårt av enzymet, så en gradvis nedtrapping kommer ikke på tale. - Med mindre vi henter mer enzym. - Ikke en mulighet. Innen vi har hentet det, vil enzymet ha blitt brutt ned i systemet hans. - Nei, for Rodney er eneste mulighet... - Totalavhold. Jeg kan gi ham medisiner for å hjelpe ham, mot kvalme, smertestillende, benzodiazepin mot angst, multivitamin for å styrke immunforsvaret. Men det er ikke til å komme forbi at det kommer til å bli vanskelig, kanskje til og med dødelig. - Går det bra? - Jeg er bare trøtt. Nei. Enzymet er på vei ut av kroppen. Min også. - Hvor ille vil det bli? - Ille. Kanskje ikke for dere. Dere har ikke brukt enzymet lenge. Men for meg, derimot... Takk. Hvordan går det, løytnant? Bare bra. Jeg må bare få tak i mer enzym. Så kan jeg få oss ut herfra. Vi gjør det sammen, med eller uten enzym. - Vi er et team, husker du vel? - Jeg husker det. Gi meg mer enzym. - Vi har ikke mer. - I hulen. Fords hule. Han har et helt skap fullt. Dusinvis av flasker. Vet du adressen? Nei. - Beklager, Rodney. - Du trenger ikke skrike til meg! - Jeg skriker ikke. - Synes du dette er gøy? - Nei, det gjør jeg slettes ikke. - Hva er dette? Hevn? Du er sjalu over hvor viktig jeg er på dette oppdraget, viktig. Misunnelig fordi jeg får reise i rommet, og du sitter bare her på denne elendige lille sykestua. - Det er ikke sant. - Misunnelig på alle damene mine? Unnskyld? Bare gi meg nok til å ta vekk smerten, vær så snill. - Vi har ikke noe. - Du lyver. - Jeg lyver ikke. - Du lyver! - Jeg glemmer det ikke! - Hva? - Jeg vet ikke. Bare drep meg. - Hvis bare. - Det går over. - Nei. Ikke rop. Jeg er jo her. - Flytt ham til et mer skjermet sted. - Så du kan drepe meg i hemmelighet? - Sette nok en kniv i ryggen min? - Rodney, ingen prøver å drepe deg. Du aner ikke hva jeg går gjennom. Jeg har en viss anelse. Kanayo, du må være sterk. Slåss mot det. - Jeg vet ikke hva annet vi kan gjøre. - Vi kan ikke gjøre noen ting. Kanayo? Han er død. Kommer det til å skje med oss? En mindre å spise av. Ta ham. Hvordan går det med ham? Han sover, endelig. Har han sagt noe om Sheppard? Nei, ikke ennå. Vår samtale handlet om andre ting. Jeg følte meg som presten i Eksorsisten. Men han er over det verste. Kvalmen er over, pulsen er normal, blodtrykket er akseptabelt, siden han hadde ganske høyt trykk før han tok enzymet. Det var antagelig staheten som fikk ham til å holde ut. - Men det må vi ikke si til ham. - Nei. Må ikke mate beistet. Nei. Du bør hvile litt. Du ser helt utslitt ut. Jeg blir hos ham litt til, bare for å være sikker på at han kommer seg. Carson... bra jobba. Takk, Elizabeth. Kom igjen, kamerat. Hold ut. Ikke gå fra oss. - Beklager, sir. - Nei. Ikke noe sånt. Oppdraget er ikke over. Vi må fortsatt finne ut hvordan vi skal komme oss ut. - Ja, sir. - Aiden, du klarer dette. Flytt deg unna ham. - Hva skal dere gjøre med ham? - Flytt deg. - Han er syk. - Det er derfor vi tar ham. Hvor da? Hvor skal dere ta ham? Til en puppe. Den vil oppbevare ham slik at han ikke dør. Til de vil spise. Beklager. Det er min skyld at dere ble tatt. Jeg skulle aldri bedt dere stoppe. Det er greit. Fanget i en puppe? Ikke rart du ville ut. Nå har din venn tatt min plass. Men ikke lenge, hvis jeg får viljen min. Hvordan skal du få oss ut herfra? Jeg har ikke funnet det ut ennå, men når jeg gjør det, - blir det veldig imponerende. - Wraithene lar oss ikke rømme. Tja, jeg prøver å ikke la dem bestemme hva jeg kan gjøre. - Er du ikke redd for dem? - Wraithene? Nei. Klovner, derimot, gjør meg vettskremt. - Se på deg, da. - Ja. Frisk og rask, som de sier. - Du skremte oss. - Det var veldig rart. Hele tida jeg var på enzymet føltes det som om jeg var helt klar og veltalende. Det var liksom dere som ikke ga noen mening eller hørte etter. Jeg tror jeg forstår hvordan Ford må ha følt seg. Rodney... hva skjedde der ute? Og hvor er de andre? Jeg vet ikke, men jeg tror jeg kan finne det ut. - Jeg fortalte vel at Ford er i live. - Jeg trodde ikke på det. Han er en hardhaus. Han har hatt det travelt også. Han har samlet en gjeng rundt seg og fått dem alle dopa på enzymet. Det var de som fanget oss og dopa oss ned og fikk Sheppard, Teyla og Ronon til å hjelpe med å ødelegge et kube-skip. Et kube-skip? De stjal et wraith-dartfartøy. Han har hatt det travelt. Da de ikke kom tilbake, skjønte jeg at noe var galt. Jeg vet posisjonen til planeten som kube-skipet er på vei mot. Hvis teamet fortsatt er i live, fanget på skipet, kan vi redde dem. Vi kan i det minste advare planeten. - Jeg sier fra til oberst Caldwell. - Bra. Hvordan føler du deg? Bedre. Og du? Klar til å dra herfra. Har du klart å finne en rømningsvei? Jeg tror vår eneste sjanse er å prøve å distrahere dem og så overmanne dem neste gang de kommer inn hit. Har du tenkt på løytnant Ford? Hvis abstinensene hans var like alvorlige som Kanayos... Hvis det distraherer deg, må du fjerne det fra tankene. Hvis det gjør deg sint, bruk det. Har du noe skarpt? Kniv? Hårspenne? - Noe vi kan lage hull i veggen med? - Nei. Alle i min siste celle hadde noe, så... Ble ditt folk tatt av wraithene også? Noen av dem. Hele min verden ble ødelagt, mitt folk fanget og tatt hit. Jeg måtte se min egen bror og mor bli spist av. Det var leit å høre. Vi hadde ingen mulighet til å bekjempe wraithene. Vi er et enkelt, fredelig folk. Vi er også fredelige, men heldigvis har vi muligheten til å slåss skikkelig. - Har du slåss mot wraithene før? - Mange ganger. Vunnet noen ganger, tapt noen ganger. Krigen er på langt nær over, men vi har klart å forsvare oss. - Og klovnene? - Klovnene? Å ja, klovnene. Ja, vi slåss mot dem også. Hele hærer som tyter ut av folkevogner. Vi gjør vårt beste for å holde dem unna, men... de sender stadig flere. I følge Fords opplysninger er det en portal på Edowin. Vi kan dra dit i en Puddle Jumper, men vi ville bare fått advart folk. Har vi nok tid? - Vi tror det. - Vi burde ha det. - Vi håper det. - Det blir knapt, men vi kan kanskje klare å få kontakt med teamet over radioen. Hvis de fortsatt er i live, kan vi hente dem ut. Ok. La oss få denne fuglen i lufta. - Blir du med? - Nei. Nei. Ok. For varme. Ok. - Hvordan føles det? Bedre? - Ja. Takk. - Hvor lenge vil de holde oss her? - Det er et veldig godt spørsmål. Hvis vi klarer å rømme, hvor skal jeg dra? Hvor du vil. - Kan jeg bli med til din verden? - Ja da. Hvorfor ikke? Vi har sikkert et ledig rom. Det ville være fint. Hvordan er din verden? Den er bra. Behagelig. Godt klima. Fortell meg hvordan den ser ut. Den ser vel ut som andre verdener. Trær, vann, fjell... - Starbucks på hvert hjørne. - Hva heter den? Kan vi fortsette dette etter at jeg har sovet litt? Ja. Selvfølgelig. Hva er det? Jeg vet ikke. Må ha kommet ut av det hyperrommet. Kanskje de gjør seg klare til jakt. Ta ham. Skal vi snakke nå? Om hva da? Du er sta. Ja, det er jeg. Og hun er forresten veldig pen. Neera. Jenta du satte i puppen så vi skulle redde henne etter at du lot oss rømme. Hun som skulle skaffe opplysninger fra meg. Det vil aldri skje. Vi går ut av hyperrommet bak planeten. Du prøver å kontakte oberst Sheppard via radioen. Det går ikke fra bak planeten. Derfor skal du bruke en usynlig Puddle Jumper for å finne ut om de er ombord. Hvis de er der, går vi i posisjon foran planeten og henter dem ut. Hvis de ikke er der? Da sender vi en atombombe til skipet og ødelegger det. Og hvis de sperrer oss, slik som sist? Du kan bekymre deg om å få ut oberst Sheppards team. La meg bekymre meg om å ødelegge det. Å, der er du. Det ledige rommet kan du bare glemme, men godt forsøk i cellen. Jeg visste det var en grunn til at dere lot oss rømme, men det var litt av en forestilling. Hvor fant dere henne? Hun er en av mange tusen som er kommet for å tjene oss, dyrke oss. De følger mine bud, og jeg lar dem leve. En wraith-dyrker? Wow. Profetien om den store oppvåkningen har skjedd. De siste tiden er kommet for de dødelige. Ja da, ja da, jeg vet alt om det, for jeg er også en av dem. I mitt tilfelle er det mer business enn dyrking. - Du lyver. - Ok, fortell meg dette da. Hvordan ellers ville jeg ha fått tak i et wraith-fartøy? Hvem andre kunne gitt meg opplysninger om hvordan infiltrere og ødelegge kube-skipet? - Hvilken dronning snakker du om? - Det er vel et vindu på dette skipet. Se etter. Det andre kube-skipet som ville bli med på jakten. Det blir mange flere å spise av hvis du slipper å dele. Jeg skal snakke med henne om det. Du tror vel ikke hun vil innrømme at hun prøvde å drepe dere? Nok! Jeg vil nyte smaken av staheten din. - Hvordan fikk dere tilbake våpnene? - Det var det letteste. Det var vanskelig å få tak i mer enzym. Du er en tøff jævel. Hva gjør du? Ned den gangen, 50 meter, til venstre. Da kommer du til Teyla og Ronon. - Jeg holder wraithene unna. - Du blir med meg. Jeg holder wraithene unna, sjef. Gå nå. Jeg klarer meg. - Jeg går ikke uten deg, løytnant. - John, jeg tar deg igjen. - Gå nå! - Ford! Faen ta. Gjør deg klar. - Hei. - Hei. - Skal jeg få dere ut herfra? - Hvis du ikke har noe imot det. Jeg må få tak i en sånn. - Hvor er Kanayo? - Han er død. - Ford? - Vet ikke. Var i live sist jeg så ham. Jeg holder meg til det. - Jumper En, dere får forsøke. - På vei. Setter i gang usynlighetsmodus. Å nei. Det er to stykker. - Du sa det var ett. - Det var ett. - Nå er det to. - Jeg ser det. La oss prøve å påkalle oberst Sheppard. - Jakten begynner. - Vi må stoppe dem. - Hvordan? - Bli her. Når jeg gir signal, kommer dere ut. Jumper En, hva er statusen? Vi klarer ikke å få kontakt med oberst Sheppard eller de andre. Det betyr ikke at de ikke er ombord. De kan ha blitt fratatt radioene. Vi kan ikke bare anta det. Returner til Daedalus. - Vi er der nesten nå. - Bra. Vi må ødelegge skipene før de begynner jakten. - Er det signalet hans? - Det bør det være. Jeg håper det virket. Maks skjoldstyrke. - Er vi innen rekkevidde? - Ja, sir. Vi har det første fiendtlige fartøyet i sikte. Utløs stridshode. KLARER IKKE Å SIKTE PÅ POSISJONEN Fienden har gått til mottiltak. - De sperrer oss igjen. - Vi blir angrepet. Framovervendte posisjoner. Returner ild. Dette er ikke bra. Ikke bra. Ikke bra. - Hvor mye av dette tåler skjoldene? - Ikke mye. Vi har mistet 20%. De har vært der for lenge. Vi må anta at wraithene nå vet at Atlantis ikke ble ødelagt. Vi er nødt til å vinne dette. - Se. Ser du det? - Hva da? Et wraith-fartøy som skyter mot kube-skipene. - Hvorfor det? - Sheppard. Jeg tror ikke det jeg ser. Sheppard har fått dem til å skyte på hverandre. Eksplosjonen har ødelagt alt innen en radius på 15000 meter. - Overlevde noen wraith-fartøy? - Nei, sir. Det er oppfattet. Atlantis over og ut. Dr Weir, vi har hørt fra Daedalus. De sa de er tilbake på Atlantis innen kl 1900. Avblåste de letingen? De sa det ikke var noe å lete etter. Takk. Aktivisering fra rommet! - Hvem er det? - Vi har en ID-kode. - Det er oberst Sheppards kode. - Slipp dem inn. Beklager at vi er sene. Ok, opp med deg. - Hvorfor er dere ikke døde? - Godt å se deg også, Rodney. Nei, nei, jeg mener... Hvorfor er dere ikke... døde? Jeg visste da kube-skipene begynte å skyte på hverandre, at de ville sprenge hverandre i stykker, så jeg dro til portalen og kalte opp en adresse der jeg kunne lande trygt. Wraith-fartøyet ville ikke fått plass i portalrommet vårt. Obersten var elskverdig nok til å gjøre oss hele igjen, så vi dro hjem. Jeg er nysgjerrig. Hvordan visste du at wraithene ville slåss mot hverandre? Litt informasjon fra Ford, pluss at jeg kom godt overens med dronningen. Wraithene er mer opptatt av landområder enn tidligere. Det begynner å bli spenninger dem i mellom. - Noe som er bra for oss. - Definitivt. Det gir oss også en helt ny strategi i kampen mot dem. Og hvor er Ford? Han var ombord i kube-skipet da det ble ødelagt. Han ble sist sett ombord i skipet. - Hva betyr det? - Tja, du kjenner Ford. Det ville ikke overraske meg om vi møtte ham igjen.