Tip:
Highlight text to annotate it
X
stillhet fortalt med ord
presenterer
Øyeblikket Er den Eneste Tiden Du Har
Er det mulig å dø i bevissthet uten å være åndelig opplyst?
Eksistensen
følger bestemte lover
og det finnes ikke unntak
Hvis du ønsker å dø i bevissthet
er den eneste muligheten
å være opplyst.
Døden er en fantastisk operasjon
din sjel blir tatt ut av
kroppen
og sinnet
som den har vært sammen med
i sytti eller åtti år
Til og med i en mindre operasjon
har du behov for bedøvelse
og dette er eksistensens største operasjon
Ubevissthet er ingenting annet enn
naturens egen måte å bedøve deg på
Bortsett fra om du er helt uidentifisert med kropp og sinn
kan du ikke dø bevisst
og en død som ikke er bevisst,
vil si det samme som at en stor mulighet er gått tapt
Åndelig opplysthet er en absolutt nødvendighet.
Opplysthet betyr bare
at hele du er bevisst: det finnes ingen mørke kroker gjemt i deg.
Å dø i slik bevissthet;
kroppen, sinnet og hjernen
kan bli fjernet fra deg
fordi du vet,
ikke bare teoretisk,
men som din opplevde erfaring,
at du alltid har vært delt.
Involveringen med kroppen
ble brutt
den dagen du ble åndelig opplyst.
I de virkelig gamle skriftene
til de Opplyste
blir opplysthet kalt
den "store døden"
ikke at du skal dø,
men døden er flott
fordi du vil være i stand til å observere den,
du vil være et vitne til den.
Nå er du ikke lenger en fange i kroppen
du klamrer deg ikke lenger til den
og du er blitt oppmerksom på din udødelighet.
Du kan bare dø i bevissthet når du vet at du er
udødelig
at du tilhører evigheten, ikke tiden;
at dypt inne i deg
er eksistensens opprinnelse
og eksistensens slutt
hvis det er en begynnelse
eller hvis det finnes noen slutt
Virkelig, det finnes ingen begynnelse og ingen slutt
du har alltid vært her
og du vil alltid være her.
En død i bevissthet
er et av livets mirakler
fordi du etter det ikke vil bli født i noen form igjen
som et menneske, som en fugl, som et tre.
Du vil forbli i universets evige bevissthet
spredt ut over havene.
Derfor er det blitt kalt "den store døden".
Men det finnes ingen unntak. Eksistensen
følger så absolutt bestemte lover
og dette er en lov av den høyeste orden
fordi den omhandler din bevissthet, ditt liv, din død.
Jeg sitter her og føler universets stillhet
lyttende til en fugls søte sang
og jeg undres.
Så lytter jeg igjen til din visjon for menneskeheten nå
og jeg tenker at kanskje jeg er dine hender og føtter
at kanskje skulle jeg vært der ute
Jeg undres om denne skjøre budbringeren er rede nok
at det kanskje trengs litt mer kjøtt på beina....
Du sier
"Jeg sitter her og føler universets stillhet
mens jeg lytter til en fugls vakre sang
og jeg undres
Så lytter jeg igjen til din visjon for menneskeheten nå
og jeg tenker at kanskje er jeg dine hender og føtter"
Du er
Alle disipler
er mine hender, mine øyne, min sjel.
Jeg gir deg ikke en forelesning, jeg gir deg meg selv.
Men det betyr ikke at du må dra et annet sted
for å transformere menneskelig bevissthet
du må bare fortsette
å utvikle din egen bevistthet mer og mer
du trenger ikke å dra noen steder.
Du sier, "Kanskje skulle jeg være der ute".
Det finnes ikke noe "der ute"
Alt som er er "her inne".
Ikke kast bort et eneste øyeblikk på unødvendig bekymring.
For meg
hvis du er frelst, er hele menneskeheten frelst.
Det er ikke et spørsmål om å dra ut i verden
for å forsøke å høyne folks bevissthet
det er mer en mulighet
for at gjengen av sovende mennesker blir for mye
og at du kan bli trøtt selv
Hvis du ikke er åndelig opplyst,
er det farlig å forsøke
å transformere mennesker.
Akkurat nå
er du hele verden
Bare vær i denne stillheten med hele deg
vær intens i denne eksistensen
og du arbeider
for hele menneskeheten
fordi du er del av den. Hvis du blir opplyst,
så er det begynnelsen på at menneskeheten blir opplyst.
Det finnes en vakker fortelling
om Mulla Nasruddin.
Han brukte
å stjele frukt
og søtsaker
på markedet
om han fant en mulighet
En fruktseger
hadde en hund
spesielt med tanke på Mulla Nasruddin
Hunden var svært intelligent
Butikkinnehaveren sa til hunden, " Jeg skal gå å spise lunch
så du må passe butikken.
Sitt her, og husk den mannen, Mulla Nasruddin
Hvis han kommer hit
må du følge med ham hele tiden".
Den stakkars hunden nikket
Mannen dro hjem for å spise lunch
og det var da.....Mulla Nasruddin ventet like i nærheten. Han hadde hørt
hva hunden ble fortalt.
Han satt foran butikken med lukkede øyne og lot som om han sov
Da han så at han sov,
søvn er smittsomt,
lukket også den stakkars hunden øynene sine
og falt i søvn.
Og så stjal Mulla alt det han ville fra butikken.
Da butikkeieren kom tilbake, så han at hunden sov
og han så at forskjellige ting manglet.
Han vekket hunden og sa, "Hva er galt med deg?
Jeg ga deg beskjed om å følge med på alt han gjorde".
Mulla Nasruddin hadde imens tatt med all frukten til huset sitt og gått tilbake for å se
hva som foregikk mellom hunden
og butikkeieren. Han sto like ved siden av butikken.
Hunden følte seg elendig
tårer kom frem i dens øyne
Mulla Nasruddin syntes synd på den gikk frem og sa til butikkinnehaveren
Dette er for hardt
Hunden fulgte dine instruksjoner til punkt og prikke
Søvn er også en aktivitet
og da jeg sovnet,
kunne ikke den stakkar hunden motstå fristelsen til å sove.
Ikke vær sint på ham
Og da jeg sov, tenkte han
"Nå kan han ikke stjele"
ingen har noensinne hørt om sovende folk som stjeler frukt fra markedet.
Og han er jo bare en hund, han kunne ikke
skille mellom at jeg lot som jeg sov og virkelig søvn.
Ikke vær sint på ham
Neste gang du instruerer ham,
fortell ham tydelig
at "hvis noen sover foran butikken,
så er det øyeblikket du må være veldig våken
fordi hvis du sovner, vil den mannen stjele.
Og han sa, " Ikke bekymre deg. Jeg vil finne en annen måte å stjele på".
Tiden er ennå ikke riktig og moden for å dra ut i verden.
En dag, vil jeg be deg dra ut i verden,
når jeg ser at nå, nå
kan ikke folkets psykologi ha virkning på deg,
at din bevissthet vil forbli uendret
at din stillhet vil forbli uendret
dypere
Du har rett når du sier, "Jeg undrer meg på om denne skjøre budbringeren er rede nå,
rede nok, at kanskje han trenger litt mer kjøtt på beina...."
Det trengs
ikke "litt kjøtt" - det trengs mye
ikke "litt bein" - det trengs mye.
Men du er på stien
og det å være på stien er nesten
halve pilgrimsreisen.
Budbringeren vil snart komme
en blomst
dansende i vinden og i solen og i regnet
Så, om du drar eller ikke, lukten av deg vil nå
ut til verden - og duften vil sette igang
flere mennesker.
Min egen erfaring er
at når du forsøker direkte
å gjøre noen mer bevisst,
begynner han å forsvare seg.
Istedet for å bli mer bevisst, blir han mer lukket.
Det er et slags angrep på hans område
og det er et angrep
for du ødelegger all hans
fortid, hans livsstil, hans måte å tenke på.
Du ødelegger hele hans sinn
selv om du ødelegger
med den hensikt å få frem hans virkelighet
til overflaten.
Din ødeleggelse er ikke for ødeleggelsens skyld
Det er i verdens største skapelses tjeneste.
Min erfaring er at det er mye lettere å gjøre dette indirekte
For eksempel, når jeg svarer Jivan Mary
lytter andre mer åpent
fordi det ikke er deres spørsmål
så de trenger ikke forsvare seg på noe vis
Når jeg svarer noen andres spørsmål
er det mulig at det vil tjene deg
mer enn spørsmålsstilleren selv
fordi spørreren blir
anspent på et vis
det er hans spørsmål,
han er involvert i det.
Andre slapper av
det er ikke deres problem - selv om det gjelder alle.
Jivian Mary er bare en unskyldning
hun har stilt spørsmålet
på vegne av alle dere
som er tilstede her,
og alle mine disipler som ikke er tilstede her,
vil også lytte til det.
Alle føler
at når gleden oppstår, vil de dele den.
Når bevisstheten øker i dem, vil de ønske å gjøre andre bevisste.
En av de store tyske filosofene, Immanuel Kant
var veldig spesiell når det gjaldt tid.
Nesten betatt av den.
Det var som
en mani.
En gang han dro til universitetet
hadde det nettopp regnet så vegen var sølete
og en av hans sko satte seg fast i søla.
Men han var så opptatt av å komme til klasserommet nøyaktig til rett tid
at han gikk dit med en sko på den ene foten mens den andre sto igjen i søla.
"Jeg vil plukke den opp når jeg går tilbake.
Hvis jeg plukker den opp nå, vil jeg bli noen minutter for sen".
Det ble sagt at folk brukte
å stille klokkene når de så Immanuel Kant gå morgentur.
Det kunne regne, det kunne sne, uansett
årstid - han var tro mot tiden.
Da han ankom universitetet, var det en ting alle professorene
gjorde og det var å stille klokken
til riktig tid
Han var
en evig ungkar
avhengig av en tjener,
altfor avhengig.
Kant betalte han dobbelt så mye
som han ville få andre steder.
Men tjeneren hadde også blitt klar over at Kant ikke kunne leve uten ham.
Kant kvittet seg med enhver ny tjener på dagen,
hans krav angående klokken og absolutt punktlighet
var veldig vanskelig å overholde for nye folk.
Den gamle tjeneren
pleide aldri å si,
"Sir, det er lunch tid."
Han pleide å komme og si, "Sir, klokken er ett"
eller ved middagstid, "Sir, klokken er ni".
eller ved sengetid, kom han og sa, "Nå er klokken ti".
Han ble fortalt hva klokken var.
En dag var en gjest på besøk
og Kant var så involvert i en komplisert filosofisk diskusjon
at han glemte å se på klokken. Tjeneren kom,
forstyrret ham og sa, "Sir, klokken er ti".
Kant hoppet
til sengs med sko, hatt og alt
og dekket seg med dynen.
Gjesten trodde ikke sine egne øyne.
Han spurte tjeneren, som sa, " Det er tid for han til å gå til sengs."
Gjesten sa, "Men han kunne i det minste ha sagt god natt til meg."
Tjeneren sa, "Han kaster ikke bort et eneste øyeblikk.
Du har sett skoene og hatten...
han har ikke engang tatt av dem, fordi det ville tatt tid.
Han pleide å stå opp klokken tre om morgenen
og det var det vanskeligste av alt
hvor alle tjenere feilet.
Utenom denne ene tjeneren
som nesten hele livet hadde vært hos ham.... Av og til ønsket han mer penger
og hvis han ikke fikk det,
dro han sin veg - mens han var fullstendig klar over at han dagen etter ville bli kalt tilbake.
Nye tjenere ville bli ansatt, fordi Kant var også lei av mannen.
Han ba alltid om mer penger,
en høyere lønn
men ingen andre tjenere var
engang i nærheten av å kunne erstatte ham.
Det virkelige problemet var klokken 3 tidlig morgen......
Kant pleide å forklare tjenerne
"Klokken tre, samme hva som skjer,
må du dra meg opp av sengen.
Jeg vil kjempe imot,
mulig jeg slår deg,
du må bank meg,
Du må bryte med meg,
uansett hva som skjer, fordi jeg er trøtt og vil sove.
Men dette er mitt normale liv; klokken 3 må jeg stå opp.
Naturligvis kunne ingen ny tjener slå herren
Men den gamle tjeneren var virkelig flink.
Han kom overaskende inn,
trakk ham ut av sengen etter bena - mens Kant roper
og skjeller han ut,
men han hører ikke etter.
Det var ganger da tjeneren fiket til ham
"Våkn opp! Klokken er tre.
Ikke lag noe styr
eller bråk, vi har naboer også
og de skal ikke stå opp klokken tre."
Han måtte nesten bryte med ham.
Det var en hverdags-rutine,
klokken tre om morgenen, en brytekamp.
Kant ville stadig trekke dynen over seg, og tjeneren ville gang på gang dra ham opp
Verden
kan tiltrekkes av ideen om åndelig oppvåkning,
men søvn har sin egen beroligende
effekt.
Så, når du snakker med mennesker om bevissthet, kan de lytte til deg,
de kan til og med tenke at de vil forsøke det,
men å forbli ubevisst, er svært trøstende.
Og når du er omgitt av
millioner av sovende mennesker,
vil deres søvn påvirke deg
hvis du ikke har oppnådd den høyeste grad av bevissthet - fra hvor
der ikke er noen mulighet til å snu.
Jeg kan se din skjørhet
og jeg kan se din lengsel etter å hjelpe mennesker,
men det kan skje
her og nå, ikke der og da.
Du blir stadig mer moden.
Når jeg ser at du er klar,
der ingen folks ubevissthet
kan krype inn under huden din,
vil jeg du skal dra ut i verden.
Men du kan hjelpe mennesker herfra
og du kan hjelpe mennesker mer herfra
enn du kan hjelpe mennesker der
fordi her er du ikke alene.
Sammen med deg har du
hundrevis av mine folk,
hele hagen min
på ulike nivå
av vekst.
De er alle til hjelp for deg, de gir deg alle
en enorm næring.
Du vil finne disse trærne overalt
fordi disse trærne har absorbert stillhet, fred, glede og ekstase.
For noen dager siden kom borgermesteren i Pune til meg.
Han greide ikke å holde igjen,
han berørte bena mine.
Og da han gikk, sa han til Neelam
"Jeg har aldri vært i et så stille rom
så kjølig, så friskt.
Det er virkelig et tempel.
Jeg er overveldet av atmosfæren i rommet."
Alle som kommer hit
vil være
overveldet.
Disse trærne er ikke lenger vanlige,
de er disipler.
Til og med luften
har en annen energi
og når du går herfra,
vil din sang, din dans,
din glede fortsette å vibrere her.
Dette er hvordan et tempel blir skapt.
Et tempel er ikke laget av murstein,
er ikke laget av statuer, et tempel er laget av ulike energier
stillhetens, fredens, gledens og lykksalighetens energi.
Bli værende litt til
på denne opplysthetens mark.
Når du er moden, vil du vite det selv.
Da er det ingen vansker,
enten du fortsetter å være her og vokser videre - din vekst
kommer til å bli
til enorm hjelp for menneskehetens vekst,
eller du kan være et annet sted.
Men her - fordi du er et fellesskap
et sangha
er du ikke alene.
Så mange mennesker som øser av sin bevissthet.
Det sprer seg nesten som en brann.
Jeg går aldri ut av rommet mitt; Jeg bare kommer
om morgenen og kvelden
for å være sammen dere.
Men ved å forbli i mitt rom
bare ved å sitte i stillhet, vet jeg
at jeg gjør alt som kan gjøres for å frelse menneskeheten.
Er det virkelig mulig å være tilstede i "nuet" hele tiden?
Mesteparten av tiden går vanligvis med til planlegging eller bekymring for fremtiden.
Om du vet det eller ikke,
du kan ikke være noen andre steder enn her og nå.
Uansett hvor du er så vil du være her og nå.
Du er gitt kun ett øyeblikk i gangen
og du kaster bort det øyeblikket ved å planlegge eller bekymre deg for fremtiden.
Og fremtiden kommer aldri.
Det som kommer er alltid her, nå.
Det er en rekke med "nå-er".
Ett nå, et nytt nå,
men du lever alltid i nuet. Det finnes ingen fremtid,
så hvordan kan du bekymre deg over fremtiden?
Det er på grunn av denne typen bekymring
og planlegging for fremtiden
at et visst ordtak
finnes på alle verdens språk.
Mennesket fortsetter å ønske,
planlegge
og bekymre seg om fremtiden
og Gud fortsetter å skuffe det.
Det finnes ingen Gud som skuffer deg.
I din planlegging, sår du skuffelsens frø.
I din bekymring for fremtiden, går du glipp av nået, dette øyeblikket,
og sakte sakte blir det en del av din natur
å bekymre deg for fremtiden.
Så når fremtiden kommer,
vil den komme som øyeblikket her og nå
og på grunn av din vane til å bekymre deg om fremtiden
vil du også kaste bort dette øyeblikket i bekymring.
Du vil fortsette å bekymre deg for fremtiden hele livet.
Du vil ikke slutte før døden kommer
og fjerner alle fremtidens muligheter.
Du gikk glipp av hele livet ditt,
du kunne ha levd,
men alt du gjorde var å planlegge.
Lev fullt og helt nå, fordi det neste øyeblikket vil bli skapt ut av dette
Og hvis du har levd det helt og gledesfylt,
kan du være helt sikker på at det neste øyeblikket
vil komme med flere velsignelser, mer glede.
Jeg har hørt: Tre professorer i filosofi hadde en diskusjon på en jernbanestasjon.
Toget
sto ved plattformen. Det var et par minutter til det skulle gå,
men de ble så opptatt med sin diskusjon at toget begynte å gå.
De oppdaget det og begynte å springe...
I den siste vognen kunne bare to professorer komme inn, den tredje
ble igjen på plattformen. Toget var gått
og han hadde tårer i øynene.
En bærer sto der. Han så hva som skjedde og sa,
"Hvorfor gråter du?
I det minste rakk to av dine venner toget."
Han sa, "Det er problemet. De var kommet for å se meg avgårde."
De gråter sikker også, der inne på toget.
Livet spiller også menneskene noen *** i blant
Stopp denne vanen med å planlegge.
Slutt å planlegge fremtiden.
Hvis morgendagen kommer,
vil du være der
og hvis du vet hvordan du skal leve,
hvis du vet hvordan du skal leve i glede og dans,
vil din morgendag bli full av dans og glede.
Det er det ulykkelige mennesket
som legger planer for fremtiden
fordi dets nåtid er så ulykkelig
at han/hun vil unngå det, han/hun vil ikke kjenne på det.
Han tenker på morgendagen,
gode dager vil komme.
Han er helt uten mulighet til å gjøre dette øyeblikket om til et godt øyeblikk.
En lang vane
med å med gjøre alt om til fremtid,
utsette, å leve for fremtiden,
vil skusle vekk hele livet ditt.
Det er ingen annen måte.
Du spør, "Er det virkelig mulig
å leve i øyeblikket, i her og nå, hele tiden?
Dette er den eneste muligheten.
Du kan ikke være noen andre steder.
Prøv du,
prøv å være i morgendagen.
Ingen har greid det før.
Du kan ikke leve i
minuttet som kommer.
Tror du at du kan hoppe
over til fremtiden,
hoppe ut av dagen i dag, og komme inn til morgendagen?
Selv om du planlegger morgendagen, blir det også gjort her og nå;
selv om du bekymrer deg for fremtiden, blir også det gjort her og nå.
Du kan ikke være noen andre steder, uansett hva du gjør.
Livet tillater bare
dette rommet
av her og nå.
Jeg kan fortelle deg,
jeg lever her og nå.
Jeg har også forsøkt
på et vis å gå
inn i fremtiden,
men det er ikke mulig.
Du kan ikke dra tilbake
inn i fortiden, du kan ikke dra inn til fremtiden.
I dine hender ligger alltid det nåværende øyeblikket
ja faktisk, det nåværende øyeblikket er den eneste tiden du har.
Og nå
er et veldig betydningsfult ord,
fordi det er hele livet ditt.
Et "nå" strekker seg
fra fødselen din til døden.
Men det er alltid nå....
og dette er det eneste rommet.
Du kan ikke være
noen andre steder enn her.
Uansett hvor du er, vil dette stedet være her.
Bare vær oppmerksom på det.
Hvis ikke vil livet renne ut mellom hendene dine som vann.
Snart vil hendene dine være tomme
og det å møte døden med tomme hender,
er en trist feiltagelse.
Møt din død
full av glede
stillhet og ro.
Møt døden med din hender
full av energi.
I den ekstasen, vil døden selv dø.
Du dør aldri.....
din her og nå fortsetter
for all tid.
Sittende i samtale, lukker jeg øynene
og finner meg selv helt alene med stemmen din og fuglenes sang,
berørende rommet hvor alt er ett.
Det er en erfaring i stillhet
klarhet og evig fred.
Til og med søvn, krig eller ødeleggelse
virker som guddommelige uttrykk for liv.
Når jeg vender tilbake til formens verden, ser jeg personer, konflikter, dualitet over alt.
Eksistensen blir et spørsmålstegn
og jeg frykter at denne planeten kan bli ødelagt, og all dens skjønnhet forsvinner.
Dypest inne, føler jeg at jeg er begge, og begge er ett.
Er bevissthet en båt som seiler over til den andre siden
og ønsker en bro for å komme tilbake
som forbinder sidene av Livets elv?
Det du sier
er helt sant.
"Bevissthet er en båt
som seiler over til den andre siden
og ønsker en bro for å komme tilbake
som forbinder sidene av Livets elv."
Det er et svært betydningsfult utsagn.
Deres såkalte helgener
har bare gått halvveis.
De kan ha oppnådd en viss krystallisering
en viss bevissthet,
men de er ikke i stand til
å komme tilbake
til den gamle siden
med et dryss av kjærlighet.
En helgen
som er uten kjærlighet
er bare halv.
En elsker
som ikke kjenner til noe om bevissthet,
lever også
halv-hjertet.
Deres helgener undertrykker sin kjærlighet,
deres elskere undertrykker sin bevissthet.
Jeg vil dere skal være
begge to - bevissthet og kjærlighet.
Kun da er livets sirkel komplett.
Zorba er kjærlighet, Buddha er bevissthet.
Og når du er
Zorba the Buddha
har du nådd frem til
det høyest mulige plan i livet,
i eksistensen.
Men dessverre
så har mennesket levd delt i århundrer.
Zorbaene tror de er i mot buddhaene, og buddhaene tror de er i mot zorbaene.
Og på grunn av denne ideen om motsetning
undertrykker Zorbaen sin Buddha.
Han er vakker i sin kjærlighet, i sin sang, i sin dans,
men hans bevissthet er lik null.
Buddhaen har undertrykt sin Zorba
hans bevissthet er svært tydelig,
men veldig tørr.
Det er ingen saftighet i den,
den er som en ørken
hvor ingen roser blomstrer,
hvor det ikke finns grøntområder.
En Buddha uten en Zorba er bare en ørken.
Jeg blir fordømt av begge sider,
kommunistene,
sosialistene og andre typer og merker av materialisme
fordømmer meg fordi jeg snakker om åndelig vekst,
bevissthet, opplysthet.
Ifølge dem
består mennesket bare av kropp
og burde leve som en kropp.
Og jeg er fordømt av den andre siden,
Buddistene,
fordi jeg tar materialisme
inn i deres åndelighet; Jeg forurenser deres rene åndelighet.
Sri Lankas ambassadør i Amerika
skrev et brev til meg
"Du kaller dine
restauranter
discotek
Zorba The Buddha.
Det vil såre
Buddister over hele verden
så jeg ønsker at du skal revurdere det
og endre navnet.
Zorba burde ikke være tilknyttet Buddha."
Jeg skrev et brev til han
"Det er ikke bare et spørsmål om
at mine restauranter heter Zorba The Buddha.
Jeg skaper levende mennesker
som er Zorba the Buddha.
Hele mitt livs anstrengelse, hele min dedikasjon er
å bringe Zorba og Buddha hånd i hånd
dansende i et discotek.
Begge er bare halv,
Zorbaen lever et liv i ubevissthet
Buddhaen lever et liv uten kjærlighet.
Møtet dem imellom
vil skape det hele mennesket,
og det hele mennesket er det eneste hellige mennesket.
Vær så snill og snakk til oss om kjærlighetens fredfullhet
Du er blitt for vant til varme pølser!
Lidenskapen er varm
men lidenskap er ikke kjærlighet
Lidenskap er en anstrengelse for å bruke den andre
til å tilfredsstille dine egne biologiske og seksuelle behov.
Og det mennesket
som har gitt avkall på lidenskap
blir kald - iskald
nesten som død.
Kjærlighet er
mellom disse to ekstremiteter
varme pølser og kalde helgener
Du skulle begynne å selge varme pølser og kalde helgener i restaurantene dine
de er de to ekstremitetene.
Mellom de to
ligger kjærlighetens fredfullhet
Kjærlighet er ikke kald
og kjærlighet er ikke het
det er en kjølende bris, en frisk bris
en tidlig morgen bris
Når den kommer til deg, føles du nesten
som om du er ung igjen
oppkvikket igjen
som om du plutselig
har tatt en dusj.
Lidenskap utnytter den andre; det er derfor lidenskap er en kontinuerlig kamp
fordi såkalt lidenskapelige elskere
prøver begge å bruke den andre
Kjærligheten utnytter ikke den andre
den gir
sitt eget hjerte
til den andre
Det er ikke et ønske om å få noe
men en lengsel etter å dele noe
Man er fylt av fred og stillhet og glede
og ønsker å dele det med de
som er nær
De kan være venner, de kan være ektemenn, koner, barn far, mor - hvem som helst.
Kjærligheten har
en enorm fredfullhet i seg
Men svært få mennesker har nådd frem til kjærlighetens fredfullhet
De er enten opphisset og lidenskapelig
eller når de blir sliten og lei av denne lidenskapen
vender de seg til det motsatte - de blir en iskald helgen, frosset.
Sinnet har en tendens til å svinge som en pendel
fra det ene ekstreme til det andre
Det er slik klokken går,
ved at pendelen svinger fra en ekstrem til den andre
Hvis pendelen stanser på midten,
vil den bli kjærlighetens fredfullhet
og hvis den stanser på midten, vil også klokken stanse.
Jeg kan si det på en annen måte
i øyeblikk av fredfylt kjærlighet
føles det som om tiden har stoppet opp
det er ingen bevegelse
alt har stanset
Det er så stille at det ikke engang er så mye som en krusning i din sjøs bevissthet.
Min lengsel er
å fylle hele denne verden med fredfull kjærlighet
og via fredfull kjærlighet kan vi skape
et nytt menneske, en ny menneskehet
som vi virkelig trenger
Og jeg håper at mennesket har nok intelliigens
til ikke å velge døden
at det vil velge en annen type liv
uten konflikter, uten kriger
fylt av fred som bygger på forståelse
Jeg håper ikke menneske vil
vise seg så tilbakestående
at det ødelegger seg selv.
Den største tingen som kan redde menneskeheten er kjærlighetens fredfullhet
vennlighet
Lidenskap brenner deg ut
og på samme vis, den iskalde helgenen er alt død.
Kjærligheten holder deg i live
og frefullheten holder deg ung og kvikk
Mennesket kan ha
slik en vakker planet
og slik en vakker menneskehet
Det trengs bare litt mer forståelse
og jeg tror en slik forståelse vokser, sakte
men konstant
Hvis dere kan forstå meg
kan også alle andre i verden forstå meg
Kanskje vil det ta litt lenger tid for dem
men det har aldri tidligere vært
en tid
hvor forståelse var så nødvendig
fordi nå er forståelse synonymt med liv
Det er ingen liten sak
Copyright OSHO International Foundation
www.OSHO.com/copyright
OSHO er et registrert varemerke hos Osho International Foundation