Falling Skies S3E1 - Norsk Transcript

-Pappa, det er Diego. -Hva? Ikke vær urolig. Vi skal få ham trygt ut. -Matt, er du klar, soldat? -Ja, sir. Kom igjen, Matt. Sånn skal det gjøres. Sånn skal det gjøres. Alfa, alfa, fase én er ferdig. Stå klar. Tre, to, én. Kom igjen, kom igjen. -Er du klar? -Jepp. Ladet og klar! -Bra, Benji, -Slutt å kalle meg det. -Du elsker det. -Nei, jeg hater det. Diego! Diego, det er Jeanne! Gjenkjenner du meg ikke? Nei. Vi må få ham oppi lastebilen. Ja, sir. -Det var enkelt. -Bare blåbær. -Hold kjeft, begge to. -Det er over, kaptein. La oss feire. Oberst, Pope. Og det er ikke over før... ...det er over. Ta dekning! Kom igjen! Bak dere! -Maggie! -Hva pokker er det der? Vent! Skyt! Jeg er tom for ammunisjon! Jeg er tom! Jeg er tom! -Jeg må få meg en sånn. -La oss møte faren din, Matt. -Er alt sikret? -Det var ikke så lett som antatt. -Ikke? -Vi ble kompromittert. Vi var lette mål for de megarobotene. Espheniene har flere triks enn vi innså. Hva sier du til å stikke før de forstår hva som skjedde? Bra jobbet, alle sammen! -Hva sier dere til å dra hjem? -La oss dra! -Fint at du er hel, herr president. -Ikke kall meg det. Det er det du er. Ikke dra på flere oppdrag. -Det er for farlig. -Jeg har prøvd å si det lenge. -Ms. Peralta. -For en gangs skyld er vi enige. Jeg skulle jo jeg ikke sitte bak et skrivebord eller kalles president. Alle kjemper til siste romvesen er borte. Jeg kan ikke si det klarere. Alt nøkkelpersonell skal møte opp i operasjonsrommet om én time. -Hørt fra Anne? -Det hadde jeg sagt. Det hadde du nok. Hvordan er det med Arthur? Han er glad han gjør det han elsker, lede komitémøter. Heller ham enn meg. -Bra jobbet. -Jeg kunne ikke klart det uten ham. -Ja, men... -Du var enestående. Jeg ønsker bare at jeg kunne drept noen. -Matt, kom igjen! -Vent. -Sees, far og oberst Weaver. -Soldat. -Operasjonsrommet om én time? -Det kan du stole på, Tom... -Hva skal jeg kalle deg nå? -Tom rekker. Ingenting er forandret. Mye har forandret seg de sju siste månedene. Her. Hoppsann. Ta det med ro, vi skal ikke slippe deg på hodet. -Vær forsiktig, ok? -Har du ham? Der ja. Ok, gutter. Ikke kødd med meg nå, jeg er mobil. -Vi ble overrumplet. -Dette er ikke rett sted. -Ja, sir. Kappløp tilbake til brakka. -Den er grei. Ben, vi trenger din hjelp med barna. -Ja, vi skal bare bli ferdig her. -Vi sees der. Du og guttene dine, "Mason-krigerne". Jeg synes at det er søtt. Så det er sånn det skal være? Mason-administrasjonen, alles venn. Og alle romvesener som kommer til leiren vår. Bare si ifra, sjef. Mexico ser bedre ut for hver dag. -Jeg må jobbe på brunfargen. -Det er ikke noe bedre der. Det er bataljoner med romvesener som ønsker å knuse oss. Pokker ta dette. Jeg begynner ølterapien litt tidlig. Jeg er i The Nest. Diego. Kom. Er vi nesten klare, dr. Glass? -Husker du Diego? -Selvsagt. Han vil bli bra. Selen har ikke vært på lenge, så den bør være rask å fjerne. -Vil den bli helt fjernet? -Helt. Uten smerte og bivirkninger. Nesten. Nesten. Der. -Tar den ut nå. -Vent her. -Ja. Ferdig. -Kommer inn. Forsiktig. Har den. Har du et brett? Det vil gå bra med ham. Vi tar ham til oppvåkningen. Forbered neste pasient. -Velkommen tilbake. -Det er godt å være tilbake. -Marina. -Dr. Glass. -Vil du bli til babyen er født? -Jeg kan nok ordne det. -Hvorfor jobber du fortsatt? -Bare jeg kan bruke maskinen. -Bare ta det med ro, ok? -Det lover jeg. -Ok. Vi sees senere. -Ja. Beklager at jeg er sen. Som dere var. Kan noen si hva vår utenomjordiske venn Cochise gjør her? Volmene er våre allierte og fortjener å ha noe å si her. Min sønn Hal påpekte at vi ble overrumplet. -Stemmer ikke det? -Jo. Planen var god. Det virket som om de visste at vi kom. Ja, vi gikk rett i fella. Det er første gang for oss. -Har vi en spion? En forræder? -Det er noe vi må vurdere. Med alle dingsene og øyeormene kan det være hvem som helst. -Skittere går rundt i byen vår. -Opprørere, lojale mot saken. Men de er skittere, som inntil nylig drepte mennesker. Mange av dem har dødd med oss. Vi har ingen grunn til å tvile på dem. Kan en gammel soldat få si sin mening? For ett år siden ville jeg ha sagt at sjansene våre var dårlige. Vi har gjort mer enn å plage fienden, vi har såret ham skikkelig. -Ja, men på lang sikt... -La meg få snakke ferdig. Det er faktisk så effektivt at fienden må ty til spionasje. Og det er godt nytt, etter min mening. Takk, general. Jeg er glad for at du sier det, og jeg er helt enig. Det er fantastisk...nytt. -Passet det ikke å kommentere? -Det passet bra. Fortsett. Ikke bare har espheniene tydd til spionasje som general Porter sier- -men de er tvunget til å bruke sine beste droider- -som vanligvis brukes mot mer avanserte styrker. Dere har skremt dem. Det er en verdig og unik bedrift. Men ikke noe avgjørende slag! Espheniene kan og forstår store offensiver. -Men våre små trefninger plager dem. -Det gir ikke mening. Menneskelig logikk må forkastes i krig med utenomjordiske vesener. Vi har fortsatt den pokkers muldvarpen å hanskes med. Jeg foreslår at Arthur Manchester leder en etterforskning. Han forstår seg på sånt. Bare han visste ikke noe om oppdraget. -Takk, mine herrer. -Sir. Så fint du kom. Jeg visste ikke om du fikk beskjeden. Høyt og tydelig. -Jeg har savnet deg så mye. -Jeg har savnet deg mer enn du aner. Enda et mareritt? Husker du hva det handlet om? Nei. Det må være noe siden du våkner med kaldsvette. -Jeg husker ikke, sa jeg. Ok? -Ok. Kanskje du kan snakke med noen ved klinikken. Jeg trenger ikke å snakke med noen. Jeg trenger rullestolen- -som noen plasserte på den andre siden av rommet. -Hva gjør vi i dag? -Nok en sprø dag. -Borgerforumet om to dager? -Ja. Byggekomiteen? Den er Arthurs. Ikke siden du ga ham ansvaret for den hemmelige etterforskningen. -Ryktet går nok alt om spionen. -Ja, så forumet blir ikke moro. -Ben. Denny. -Har du et øyeblikk? -Ja visst. Hva er det? -Opprørslederen vil møte deg. -Sa han mer? -Bare at du må komme til dem. -Kan han ikke komme hit? -De er ikke komfortable i byen. På grunn av anti skitter-pratet. Si at oberst Weaver og jeg kommer. -Det skal vi si. Takk. -Professor. -Han er mye bedre. -Jeg tror det. Ja. For fire måneder siden kunne han ikke røre seg. Han har kommet langt. Og han har rett innstilling. Han jobber hardt. Det er bare... Han opprettholder en tapper fasade- -men han har hatt mareritt de siste ukene, skikkelig fæle. Han vil ikke si noe om dem, men jeg merker at de friker ham ut. -Det er ikke noe fysisk galt med ham. -Men noe er galt med ham. Noe skjedde med ham. Jeg tror at det er noe hun gjorde med ham. -Karen? -Ja. Jeg sier ikke at det ikke er mulig. Men vi undersøkte ham nøye. Så godt vi kunne, uansett. -Og vi fant ikke noe. -Jeg vet det. Takk og lov at han har deg, Maggie. Han hadde ikke klart seg uten deg. Hei, søta. Vil du danse? Jeg vil bare si...at jeg er lei for at jeg oppfører meg som... -En tosk? -Ja. Det. Alt er tilgitt. -Tilbake til arbeidet. -Ja, frue. Jeg er glad for at du gikk med på å møte meg, Anthony. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, men Mason ba meg møte deg. Og her er jeg. Du jobbet visst i politiet før invasjonen. Ja, sir. Fem år i uniform, fem år som narkotikaspaner. -Imponerende. -Takk. -Vi har en vanskelig situasjon. -Mener du spionen? -Vet du om det? -Alle vet det. Folk er opprørt. Jeg har fått i oppgave å etterforske det og trenger en med erfaring. Jeg vet ikke om å ta langere gjør meg kvalifisert til spionasjearbeid. Hvordan vet du at jeg ikke er spionen? Det gjør jeg ikke. Vel...jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke er spionen. Motiv. Det er det første man ser etter. Hva er motivet mitt for å hjelpe de jeg har prøvd å drepe i to år? Det er noen mapper du bør se på. Her er listen. Det er mange navn jeg gjenkjenner. Enkelte kjenner jeg veldig godt. -Jeg har kjempet med dem. -Ja, jeg er redd for det. -Hva trenger du meg til? -Det er 50 mistenkte. For å være ærlig så trenger jeg hjelp til å begrense listen. -Takk for at dere kom. -Du har noe viktig å fortelle oss? Vi hører at espheniene forbereder en stor offensiv mot Charleston. -De har mislyktes tre ganger. -Jeg er enig. Grunnet volmene er vi sterkere enn noensinne, og nå vil de angripe? -Espheniene liker ikke hindringer. -Fint at vi gjør det tøft for dem. Vi må gjenta at menneskene ikke er det endelige målet, det er volmene. Troppeskipene deres er på vei hit. -For å knuse espheniene? -Det er det de sier. Takk. Vi vil diskutere en strategi og informere dere. Vi er alltid klare til å bistå. En ting til. En ny overherre har erstattet den dere drepte. -Den skal være enda mer nådeløs. -Det er ikke overraskende. Vanligvis ville jeg være enig, men denne overherren er et menneske. - Et menneske? Korrekt. Karen. -Hva gjør du? -Du sovnet med klærne på. Jeg prøvde å snike til meg en lur. Det har vært noen lange dager. 25 barn har fått selen fjernet. -Det må føles bra. -Det gjør det. Veldig. Jeg ønsker bare at vi hadde volmenes teknologi for noen år siden. -Hvordan går det med din dag? -Som vanlig. Den er sprø. Det er lenge før jeg kan sove. -Hva? Dette er Marina og hennes... -Det er ikke Marina. Noen må be henne slutte å leke Det hvite hus. Det hvite hus og presidenten av 20 kvartaler. Charleston vokser. Flyktninger kommer inn hver dag. Det må føles trygt og sikkert, ellers vil det ende i kaos. Jeg trodde aldri jeg ville si dette, men jeg savner å være på flukt. Det virker som om vi hadde mer tid sammen. Vi sees senere. -Det er noe han trenger. -Hei. Vil du gå og spise? Noen selger kebab i Pope Town. -Vi kan sikkert bytte til oss litt. -Jeg er utslitt. Jeg skal sjekke blindtarmpasienten og kaste meg i seng. -Jeg forstår. En annen gang? -Ja, absolutt. -La meg... -Nei, jeg tar den. Vannet gikk. -Pappa, Anne føder nå! -Tom, jeg tror jeg har klart det. -Hva da? -Redusert listen til 12 mistenkte. -Jeg kan ikke nå. Anne føder. -Det kan vente. En milits så leiren deres da de krysset Black Hills i Kentucky. Kentucky? Virkelig? Vi har prøvd å redde så mange som mulig siden vi fikk teknologien. -Visste du at jeg ville være der? -Jeg så etter deg overalt. Er det deres sted? De nye romvesenene? -Hvor mange er de? -20. 25. Ingen vet, for de holder seg i bunkersen. -Hvor kom de fra? -Jeg er ikke helt sikker. De sa at planeten deres også ble invadert. De har jaget overherrene i hundrevis av år og prøvd å frigjøre planeter. -Stoler du på dem? -De gjorde Charleston trygg. De har gitt oss nye våpen. Det er vanskelig å ikke tro på dem. -Men stoler du på dem? -De er utenomjordiske. Hvem kan si at de er bedre enn overherrene eller verre? Portforbudet er om en halvtime. Jeg vil vise deg hestene. Var han butler? Fra 1800-tallets England? -Kjempet han med sin 10-årige herre? -Han er 12. Det er manga. Det er merkelig. Gi meg heller en superhelt. Du kan ikke sammenligne tegneserier med manga. -Hva blir det til? -Jeg høyner. Det er det jeg sier. Enten hummerne eller elefantmennene. Begge kan ha tipset fiskeskallene. Vi burde sparke ut begge. Hva venter vi... Lars, min gutt. Jeg vet at du har hatt en tøff dag- -men kan jeg gi deg et lite råd? -Hva da? -Hold kjeft! Ok? Hold sånt inni den tykke skallen din. Spar det til biografien din. Liker du romvesenene nå, Pope? -Er du en gluping nå? -Nei. Jeg skal spandere en drink på deg. Alle sammen, slapp av! Alt det gode kan fås her i The Nest! Velkommen! Gi de gutta en runde på meg, ok? -Billigskvipet. Hold øye med dem. -Skal bli, sjef. -Du bør få deg litt søvn. -Det går bra. -Gikk vi glipp av det? -Nei, vannet gikk. -Matt... -Jeg trodde hun skulle føde. Det blir en lang natt. -Det kan være lurt å ta frem... -Monopol. Jeg henter det. -Seriøst? -Det er en familietradisjon. Jeg hørte deg ikke. Er tiden inne allerede? Så det er deg? Pappa... Jeg er ingen ekspert, men han ble skutt med et volm-modifisert våpen. Det begrenser det til militæret. Bare vi har tilgang. -Vi bør sjekke våpnene. -Ja, sir. -Dette er min feil. -Nei, du er ikke ansvarlig for dette. Arthur hevdet at han hadde begrenset listen. Det er mulig. Men om han skrev det ned, er det ikke her. -Morderen tok det. Han var nær. -For nær, er jeg redd. Dr. Manchester var en god mann, iblant litt villedet- -men han hadde hjertet på rett sted. Anthony, jeg trenger din hjelp. Vi må vite hvem spionen er. Jeg skal gjøre mitt beste. Jeg har bare listen dr. Manchester ga meg. General Porter? Jeg vil ha alt militært personell sjekket. Hold Ms. Peralta informert. Vi må finne ham før flere blir drept og flere oppdrag kompromitteres Unnskyld meg, jeg skal bli far. Ok, kom igjen, Anne. Press én gang til, ok? Du klarte det. Det er ei jente! Ei jente. Kom hit. Hei, vennen. Å, vennen. Se på deg. Hei. Før vi åpner det tradisjonelle borgerforumet- -la meg kunngjøre at vi har en ny borger i De nye forente stater. Alexis Denise Glass Mason. Takk. Vi mistet også en god mann denne uka, Arthur Manchester. Hans arv vil leve videre her hos oss, Charlestons borgere. Han er det siste offeret i en krig med utallige ofre. Fienden vår er oppsatt på å knuse oss. De aksepterer ikke mindre enn vår fullstendige utslettelse. I to år har vi lidd under dem, men mot alle odds har vi overlevd. De sju siste månedene har vi begynt å vinne! Våre utenomjordiske allierte har gitt oss våpen. De har gitt oss håp, og de har gitt oss motivasjon. Men vårt virkelige våpen, det som til slutt gir oss seier- -er menneskets styrke og iherdighet. -Jeg blir kvalm. -Vi bør dra til Mexico, sjef. -Har jeg noen gang ikke hatt en plan? -Nei. Hva gjør jeg her? Hva gjør du her? Jeg ville at vi skulle være sammen. Jeg tenkte stadig på deg selv etter forvandlingen. -Forvandling? -Da jeg ble en av dem. -Du gjorde noe med meg. -Jeg plantet en sonde... ...i hjernebarken din. Det er en enkel innretning. -Hvorfor? -Så vi alltid er forbundet. Nei. Nei, nei. Det er ikke rett. Jo, det er rett. Vi var ment å være sammen. -Jeg våknet lammet fra halsen og ned. -Du kjempet imot sonden. -Du kan jo gå nå. -Fordi dette er en drøm. Hvem bryr seg om det er en drøm eller ei, Hal? Det er bare dette...som betyr noe. Kom inn. Jeg har spart denne til en spesiell anledning, eller noe. Uansett, den bør være god. Gratulerer med din datters fødsel. Takk, Dan. Det betyr mye. Slå deg ned. -Vil du ha whisky? -Jeg sier ikke nei takk til det. -Takk. For deg og Anne. -For fremtiden. Jøss, den er god. Arthur kjente whiskyen sin. Har du ønsket at vi dro da du sa det? Før de pokkers volmene landet? Iblant, ja. Men... Jeg vet, jeg vet. -Kan jeg si hva jeg mener? -Du har aldri gjort noe annet. Alliansen du har skapt med volmene... Det de tilbyr, er bare tull. Jeg forsto at du følte det sånn, de sju siste månedene. -Hva gjør vi egentlig her? -Vi vinner, ganske enkelt. Det kan vi takke volmene for. Og når overherrene er utslettet, hva tror du at de vil gjøre? -Jeg har ingen illusjoner om dem. -Det er det jeg mener. Tror du at Roosevelt og Churchill ønsket å samarbeide med Stalin? De trengte ham for å vinne. Dette er vår krig. Det er menneskenes krig. Når vi glemmer det og begynner å bli avhengige av andre- -er vi ille ute. Du vil ikke overbevise meg om annet. -Hva om jeg kunne det? -Jeg forstår ikke. Bli med meg. -Hva gjør du der borte? -Leter etter støvlene dine. -De er her. Der vi satte dem i går... -De er ikke der nå. -Sov du godt i natt? -Ja. Endelig. -Ingen mareritt? -Ikke et eneste. Her er de. Helt innerst. Det er merkelig. -Vet Bressler og Porter om dette? -Bare vi to vet om det. -Det er en for stor sikkerhetsrisiko. -Du og Cochise? Alt vi har gjort, er gjort for å holde espheniene unna dette. Det er noe ganske stort å holde skjult for meg. Det må jeg ta ansvar for. Jeg ba ham holde det hemmelig til det siste. Du vet tårnet i Boston vi ville sprenge? Det er et av flere tusen som skaper et forsvarsnett som stopper volmene. Å ødelegge bare ett tårn gjør at vi kan få et skip inn i atmosfæren. Det er dette muldvarpen er etter. Jeg forstår ikke, Tom. En stor kanon? Hva er dette? Mer enn en kanon, oberst. Når den er ferdig, vil den gjøre slutt på denne konflikten. En sjanse til å vinne krigen, Dan. Tenk på det. Hva er det denne saken skal gjøre? Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com