Tip:
Highlight text to annotate it
X
ABC
Alfabetisk togrutebok
Poirot!
Hastings! Ah! Mon ami!
- Den kan bli til et par fine vesker.
- Jeg tar meg av den.
- Hvem er vennen din, Hastings?
- Dette er Cedric. En kaiman.
Jeg skjøt den på Orinoco,
noen kilometer ovenfor La Urbana.
Vi hadde slitt med strømmen,
og jeg var temmelig sliten.
- Plutselig så...
- Hastings!
- Ja, gamle venn?
- Du må fortelle alle detaljer senere.
Jeg tror disse herrene
gjerne vil hjem og legge seg.
Har det vært travelt
det siste halvåret?
Nei, jeg frykter at de små
grå cellene har begynt å ruste.
Da din ankomst nærmet seg, sa jeg
til meg selv: Nå dukker det opp noe.
Vi to skal gå på jakt sammen igjen.
Men ikke noe alminnelig!
- Noe raffinert, forfinet...
- Man skulle tro du bestilte på Ritz!
Beklager.
Hvor skal vi?
- Jeg trodde vi skulle til hotellet mitt.
- Ikke noe hotell.
Til De får igjen leiligheten
bor De hos Poirot.
Bevares!
Så den superfine
forbrytelsen har ikke meldt seg?
Pas encore.
Jeg er iallfall ikke sikker.
- Veldig pent av Dem, Poirot!
- Neida, mon ami.
Jeg må holde øye med Dem
og beskytte Dem mot skjønnheter...
- med kastanjefarget hår.
Hva var De ikke sikker på?
Den superfine forbrytelsen?
Hastings!
De glemte krokodillen.
Jeg ser gjerne at dens merkelige
lukt holder seg på Deres rom.
Den er faktisk en gave til Dem!
Til meg, Hastings?
Den er jo skjønn!
- Ja, hvis De ikke liker den...
- Jo, den tilfører en viss...
- je-ne-sais-quois, synes De ikke?
- Det mente jeg også.
Han som stoppet den ut, sa at
lukten forsvinner etter en måneds tid.
Jeg liker lukten, Hastings!
Man føler seg styrket!
- Den fører jungelen til London!
- Bra!
Jeg fryktet et øyeblikk
at De ikke ville like gamle Cedric.
En kaiman. Jeg skjøt den
mens vi ennå var i Venezuela...
Det er en uke siden
jeg fikk dette brevet.
Hva mener De om det?
"Mr Hercule Poirot."
"De mener jo at De kan løse
mysterier som er for vanskelige...
- for vårt tykkhodete politi.
Få se nå hvor klok De er."
"Kanskje De finner denne nøtten
for hard å knekke."
"Hold utkikk etter Andover
den 21. i måneden."
"Vennlig hilsen
Deres ABC."
Maskinskrevet på tykt papir.
Poststemplet London WC 1.
Hva mener De, Hastings?
- En eller annen galning, antar jeg.
- En galning er svært farlig, min venn.
Vent! Det er jo den 21. i dag!
Har De vært i Andover?
Hastings - alltid handlingens mann!
Hva skulle jeg gjøre?
Ingen fingeravtrykk, ikke noe
hint om den mulige brevskriveren.
Skyld ikke på meg om vi i morgen
leser om et stort ran nær Andover!
- For en trøst det ville vært.
- Trøst?
Det ville befridd mitt
sinn for noe annet.
Hva da?
Mord, min venn.
Cream Crackers, ja.
Edwards suppepulver, ja.
Pølser? Jeg kan ikke bære rundt
på pølser hele ettermiddagen!
Bordet mitt er ikke noe
spiskammer, Emily! Tenk om noen...
- Jeg skal ordne det.
- Inspektør!
God morgen, Poirot.
Kaptein Hastings! Tilbake fra ferie
i villmarkens hutaheiti! Sitt ned!
Ser godt ut også!
Skjønt litt tynn i toppen.
- Nei, det tror jeg da ikke...
- Konkurrerer snart med Monsieur Poirot.
Kaptein Hastings hadde med
en krokodille som gave til meg.
En kaiman. Jeg tok den mens vi
ennå var i Venezuela. Vi hadde...
Hva skylder jeg
jeg gleden ved dette besøket?
Det er den 22. i dag, inspektør.
- Ja?
- De husker det anonyme brevet?
Å ja! Se opp med den 21.
Nevnte han ikke Andover?
Bare for å glede Dem.
Gi meg inspektør Glen i Andover.
Vi får daglig anonyme brev. Folk
som er litt innskrenket i toppen...
Dennis? Japp her. Står til?
Hør her. Husker du det
anonyme brevet jeg fortalte om?
Å? Sier du det?
Javel. Ja, det får jeg gjøre.
Greit.
Det betyr vel ikke noe, men en gammel
dame som solgte tobakk og aviser...
- ble slått ihjel i Andover i går.
Glen tror de vet hvem den skyldige er.
Jeg får ta en tur og kikke på det.
- Hva het kvinnen?
- Ascher. Mrs Alice Ascher.
Ingen penger er fjernet fra kassa.
Man skulle tro de ville tatt pengene...
Poirot, dette er inspektør Glen
som har saken.
- Gleder meg.
- Saken ser grei ut.
Alice Ascher, 60 år. Slått ned
bak disken med et slag i hodet.
- Og dere mistenker ektemannen?
- Ja. Vi har ikke funnet noen...
- som så ham i strøket,
men det er jo tidlig ennå.
- Bodde Ascher sammen med sin kone?
- De ble separert for noen år siden.
Ascher er tysk.
Var kelner, men begynte å drikke.
- Kanskje De skulle se på dette.
- Det berømte anonyme brevet.
- Liket ble funnet i dette hjørnet?
- Ja. Liksom sammensunket.
Dette ligner ikke Ascher.
Tviler på at han er gløgg nok.
Men rart at brevet nevner datoen.
Skjønt det kan være en tilfeldighet.
Jeg liker ikke
den slags tilfeldigheter.
- Det var ikke fjernet noe?
- Nei. Pengene i kassa var urørt.
- Ikke noe tegn til ran.
- Men kanskje noe har kommet til?
Kommet til?
En ABC-rutebok.
Hun har vel sett etter togtider.
Hun eller en kunde.
Fingeravtrykk?
Bare Mrs Aschers egne,
så vidt vi har kunnet se.
Se her, Hastings.
- Bryllupsbilde.
- Pen dame, ikke sant?
Se på dette rommet.
Alt som er igjen av et liv.
Noen knuste nipsfigurer, et bilde,
et par nye strømper.
La oss ikke bli sentimentale.
Det er ikke mer for oss her. Kom.
Å kjære!
- Noe galt, inspektør?
- Jeg har prøvd å få en liste...
- over folk som er sett her.
- Har ingen sett noen?
Jo da! Tre høye menn
med mystisk gangelag.
Fire kortvokste
menn med svart bart, ...
- to menn med skjegg,
tre fete menn, én med underlig hatt.
Og alle sammen
skal ha sett skumle ut!
- Mener noen å ha sett Ascher?
- Nei. Ikke noe så brukbart.
Hun ante ikke hva som rammet henne.
Et slag i bakhodet.
Ikke til å tro at det er
samme kvinne som på bildet.
Å jo. Kjevelinjen,
hodeformen.
- Hadde hun barn?
- Nei. Men en niese. Mary Drower.
Huspost nær Overton.
Stø ung dame, sies det.
Våpenet er naturligvis ikke funnet.
Tung stokk, kølle, noe slikt.
Kreves det stor kraft
til et slikt slag?
Om en skjelvende 70-åring
som Ascher kunne ha gjort det?
Godt mulig,
om våpenet var tungt nok.
Jeg har ikke gjort noe! En skandale
å ta meg hit. Hvordan våger dere?
- Jeg har ikke gjort noe.
- Jeg anklager Dem ikke ennå.
- Og De trenger ikke si noe.
- Jeg drepte henne ikke! Løgn!
- De truet henne ofte nok.
- Det var bare på spøk.
Ta ham med.
Hold ham som mistenkt.
Jeg var ikke i nærheten av Alice!
Jeg har ikke gjort noe!
Det er enda et punkt som
taler for Monsieur Aschers uskyld.
Jaså?
Hadde han truet henne,
ville hun vært vendt mot ham.
Men hun hadde
ryggen til overfallsmannen.
Åpenbart i ferd med å ta
frem tobakk eller sigaretter til kunden.
Det er visst De
som er Mlle Mary Drower?
Vil De ikke sitte ned,
Mademoiselle?
Nei takk, sir.
Fruen har nok ikke noe imot det,
men jeg vil ikke når hun er ute.
De var glad i Deres tante?
Det er fryktelig.
Stakkars tante. Og som hun slet.
Hun var alltid så snill mot meg.
Og alt bråket
med den tyske djevelen!
Han sa så fæle ting! Han skulle
skjære halsen av henne og sånt.
Bannet og skjelte!
Forferdelig å tenke
på hvordan folk kan være.
Dersom De skulle trenge meg,
så kontakter De meg, ikke sant?
- Er det noe skummelt ved dette, sir?
- Ja, barnet mitt. Det er noe skummelt.
- Senere kan De kanskje hjelpe meg.
- Hva som helst, sir.
Det var ikke riktig
at tante skulle bli drept.
Det er svært usannsynlig
at Monsieur Ascher er skyldig.
- Jenta da?
- Selvsagt mulig. Men motivet?
Jeg skjønner...
Hadde han bare etterlatt noe spor.
Ah, spor!
De er alltid så opptatt av spor.
Han røkte ikke en eksotisk sigarett,
strødde ikke aske på gulvet...
- og tråkket ikke i asken med skosåler
med et uvanlig mønster.
En svært lite hjelpsom morder!
Men vi har iallfall ruteboken.
ABC'en. Der har De et spor!
- Han etterlot den ikke ved feiltakelse?
- Nei. Med vilje.
Fingeravtrykkene
forteller oss det.
- Det var jo ikke fingeravtrykk på den.
- Nettopp.
Morderen skjuler seg i mørket
og har tenkt å bli der.
Han kan bare ikke
unngå å kaste lys på seg selv.
Hva synes De, Poirot?
Storartet, Hastings.
- Svært kunstnerisk. Bravo.
- Ikke for overveldende?
Vi kan finne
et annet sted til fruktfatet.
- Eller...
- Et nytt brev.
Et nytt brev fra ABC.
"Kjære Mr Poirot. Andover-saken
gikk jo som en dans, ikke sant?"
"Første poeng til meg, får man si.
men det har bare så vidt begynt."
"La meg rette Deres oppmerksomhet
mot Bexhill-on-Sea, 25. denne måned."
"Så festlig vi har det.
Vennlig hilsen ABC." Gode Gud!
Jeg frykter at Mme Aschers død
bare var begynnelsen, Hastings.
Ingen tvil om at begge
brev er skrevet på samme maskin?
Nei. Og vi kan anta at brevskriveren
begikk Deres mord i Andover.
Nå varsles vi om en ny forbrytelse i
stasjonssjef Carters distrikt den 25., ...
- i overmorgen, i Bexhill.
Hvilke skritt kan Sussex-politiet ta,
stasjonssjef Carter?
Vanskelig å si når vi
ikke aner hvem offeret kan bli.
Det er mulig at det tiltenkte offerets
etternavn begynner på "B".
- Det ville jo være noe.
- Jeg antyder det bare som en mulighet.
Det slo meg da jeg så signaturen ABC
og hørte navnet på damen i Andover.
Først Mrs Ascher i Andover,
og så en på B i Bexhill?
Det kan tenkes.
Vi har jo å gjøre med en galning.
- Men ingen antydning om motiv.
- Har en galning noe motiv?
Kanskje han vil myrde seg gjennom
hele alfabetet fra Andover til...
Zenow.
Ja, jeg har tenkt mye på det.
Vi kan ta
visse forholdsregler.
Kunne De få satt opp en liste
over alle B'er i Deres distrikt?
Særlig eiere av småbutikker,
og hold øye med alle fremmede.
Bexhill er et turiststed ved sjøen!
Og vi er midt i ferietiden!
Folk strømmer til!
BEXHILL ER SÅ FESTLIG!
Så i morgen er den store dagen.
Gamle damer i tobakksbutikker?
Lite trolig,
skjønt kanskje butikker.
Hvem av oss har ikke ergret
seg over en butikksinnehaver?
Riktig! Men nå kan det ikke være Ascher.
Han sitter fortsatt i varetekt.
- Men hva med piken, Hastings?
- Mary? Hushjelpen? Neida!
En morder har ikke rare sjansen
med så mye politi omkring, Japp.
Han er så godt som fakket.
En by full av normale mennesker
mot én som ikke er normal?
Husk hvor lenge
Jack the Ripper holdt det gående.
Takk, vi trenger ikke
flere av den sorten.
Jeg er redd, mine venner.
Svært redd.
Kom igjen, gutt!
Hastings!
Det har skjedd!
- Men det er den 25. i dag!
- Drapet skjedde i natt mellom 24 og 1.
Vår morderiske spøkefugl holder
ord. Sier han den 25., så blir det dét.
- Men er det denne forbrytelsen?
- En ABC-rutebok lå under liket.
- Vet vi hvem den døde piken er?
- Identifisert som Elizabeth Barnard.
23 år, serverte
på De La Warre Pavilion.
- Var hun pen?
- Nå begynner han igjen!
Det er visst uvesentlig for Dem,
men det er svært viktig!
Det kan avgjøre en kvinnes skjebne.
Hva ble hun kvalt med?
Sitt eget belte.
Endelig et konkret bevis, altså.
Det forteller oss noe, ikke sant?
Gjør det?
Jeg har underrettet foreldrene,
men ville gi dem litt tid før avhør.
- Det er jo andre familiemedlemmer?
- En søster. Kontordame i London.
Hun er underrettet. Og en
ung mann hun skulle vært ute med.
- Noe brukbart ved ABC-ruteboken.
- Nei. Ingen fingeravtrykk.
- Oppslått på Bexhill.
- Jada, det er vår mann.
Det må bety noe.
Noe som har å gjøre med
tog fra Andover og Bexhill, kanskje?
Ja, det er et poeng.
Dette er svært opprørende, inspektør!
- Hvordan vil dette påvirke driften?
- Folk vil strømme til!
- De vil ikke rekke å servere fort nok.
- Mener De det?
Fryktelig!
Folk er så fryktelige!
Hvor lenge hadde
Mlle Barnard arbeidet her?
Dette var andre sommeren.
Hun var jo pen?
Hun var en skikkelig
og velstelt pike.
- Når sluttet hun i går kveld?
- Klokken åtte. Da stenger vi.
- Sa hun hva hun skulle etterpå?
- Vi sto ikke på den slags fot!
Ingen kom og hentet henne?
Nei.
Jeg tror
hun hadde en ung kavaler.
Donald Fraser.
Ble De ikke urolig da Deres
datter ikke kom hjem i går
Vi visste ikke at hun ikke kom.
Min kone og jeg legger oss tidlig.
Vi visste ikke at hun ikke
var hjemme før politiet kom i morges.
Pleide hun å komme sent hjem?
De vet hvordan piker
er i våre dager.
Men hun pleide å være hjemme
til elleve.
Og så var hun forlovet med
en stø ung mann. Donald Fraser.
Det har jo ingen mening!
Nei.
Unnskyld, Monsieur Barnard...
Nevnte Betty
noe i forbindelse med Andover?
Hadde hun kanskje
venner der?
Andover?
Nei.
Jeg vil gjerne se på
Miss Barnards rom, om jeg får.
- Brev, dagbok...
- Javel. Her inne.
- Hvem er De?
- Miss Barnard?
Ja, Megan Barnard.
De er vel fra politiet?
- Ja... ikke riktig.
- Hvem er De da? Hvor er mor og far?
Deres far viser politiet
Deres søsters rom. Deres mor er der.
Kunne jeg...
Følger De etter meg?
Hva vil De?
- Dette er Monsieur Hercule Poirot.
- Mlle Barnard.
Jeg innser ikke hva han skal
med vår banale lille forbrytelse.
Hva De og jeg ikke innser,
kunne fylle en hel bok.
Men det blir ikke lett
å finne det som er viktig.
- Og hva er det?
- Sannheten.
Jeg vet ikke noe om sannheten.
Bare hva jeg føler.
Men det er det viktigste vi har
i jakten på Deres søsters morder.
Javel.
Betty var ikke en sånn som er
opptatt av én - og ingen andre.
I De La Warre Pavilion
møtte hun stadig kjekke menn.
- Jeg forstår, Mlle.
- Å? Det gjorde ikke hennes kjæreste.
Han skjønte ikke hvorfor hun
gikk ut med andre om hun mente alvor.
Det hendte at de
hadde en kjempekrangel om det.
Don var så voldsom
at hun ble redd.
Når var dette?
Siste gangen for en måned siden.
Et forferdelig opptrinn!
Don var helt hvit og skjelvende.
Der er han!
Stans ham! Jeg vil snakke med ham
før vår fortreffelige inspektør Japp!
Don!
Sa Mlle Barnard
hvor hun skulle i går?
Hun sa hun skulle til
St Leonards med en venninne.
Trodde De henne?
Hvem er De?
De er ikke fra politiet!
Nei, Monsieur.
Jeg er bedre enn politiet.
Fortell ham det!
Jeg trodde på det da hun sa det.
Men etterpå...
Hva gjorde De?
Jeg vet ikke.
Jeg mistet hodet.
Jeg var sikker på
at hun traff en mann.
Jeg trodde han hadde
kjørt henne til Eastbourne.
Jeg dro dit.
Så etter henne
i hoteller og restauranter.
De må ha trodd jeg var gal.
Jeg sjekket kinoer,
gikk ut på kaia.
Til slutt
ga jeg opp og dro tilbake.
- Ikke mye til alibi, hva?
- Nei, min venn. Ikke mye.
Han synes jo å ha hatt et godt
motiv for mordet. Og anledning.
Mlle Barnard - ja.
Men motiv for å drepe Mme Ascher?
Det må vi finne ut.
Begge var kvinner.
Og motivet
for å skrive til meg, Hastings?
Det er noe med de brevene.
Noe som plager meg.
Du har vært veldig lur,
men du gjorde en tabbe.
Det blir første gang noen
antyder at du er en morder!
Du vil bli kontrollert, fotfulgt.
Du kommer til å avsløre deg.
De tar deg!
Drepte jeg henne?
Anklager du meg?
Hvorfor løper du ikke din vei, Mary?
Du kan, men du gjør det ikke.
Hvorfor?
Fordi...
...du tror du vet? at jeg ikke
er morderen? Men du tar feil!
Jeg er Dorset-morderen!
Jeg drepte Lillie James...
- og de andre, ...
- og nå skal jeg drepe deg.
Vi har ikke offentliggjort
ABC-forbindelsen mellom mordene.
Men fortsetter vi slik,
får vi heller ingen hjelp.
Blir det kjent,
hjelper De morderen.
Kanskje han skriver brevene,
for publisitetens skyld!
Vi bør ta sjansen.
Få det ut i overskriftene!
Mord på serveringsdame
kobles til Andover-drapet
Bexhill-brutalitet
bekymrer belgier
Japp tar saken
Jeg har ikke sagt det før, Hastings.
Kanskje det ville blitt oppfattet...
- som selvopptatthet, en egenskap
jeg avskyr mer enn noe annet.
Ja visst. Deilig suppe.
Men det kan tenkes at morderen dreper
på grunn av personlig hat til meg, ...
- Hercule Poirot.
- Fordi han skriver til Dem?
Nettopp, Hastings. Eller kanskje
morderens fiendtlighet er upersonlig, ...
- bare fordi jeg er utlending.
Ja... Det finnes jo sånne folk.
- Det er bare den sene posten, Hastings.
- Jeg vet.
Jeg venter Lillywhites katalog.
Jeg vil kjøpe noen nye golfkøller.
Jeg har fremdeles
bare min fars gamle... Bevares!
- Hva er det, Hastings?
- Et til. Et nytt ABC-brev.
Poststemplet "London WC1" igjen.
Jeg er sikker på at det betyr noe.
Åpne det, Hastings.
Fort.
"Kjære Mr Poirot. De er nok ikke
så dyktig som De trodde."
"På retur, kanskje? Få se om De
greier det bedre denne gangen."
"Det blir enkelt. Churston den 29.
Prøv endelig å gjøre noe med det."
"Det er så kjedelig når alt går som
jeg vil. God jakt. Deres ABC."
Hvor ligger Churston, tro?
Hastings! Er De ikke klar over det?
Det er den 29. i dag!
Når ble brevet skrevet?
Den 26.
Bon Dieu!
Se, Hastings.
De la ikke merke til det!
- Feil adresse.
- Hercule Poirot, Whitehorse Mansions.
"Ukjent på Whitehorse Mansions.
Prøv Whitehaven Mansions."
Selv slumpen hjelper
denne galningen.
- For sent!
- Det kan De ikke vite.
- Den er tyve over ti.
- Churston, Devon.
Kommer inn 07. 15.
Går fra Paddington ved midnatt.
- Noen beskjed fra Churston ennå?
- Nei. Vi får inn folk fra hele området.
Det er bare et småsted.
Har De brevet?
Whitehorse Mansions.
Snakk om uflaks.
To brev var sendt riktig.
Hvorfor feil nå?
- Kanskje med vilje.
- Han har sine egne regler.
Jeg vet!
Han drikker White Horse whisky!
Genialt. Han skriver adressen
mens flasken står foran ham.
Vi har hørt om psykologi
på Scotland Yard også.
Sir Carmichael går alltid tur
langs klippene etter middag.
Ved pynten tar han til høyre
og går forbi gården.
Han er alltid tilbake klokka 10.
Alltid!
Og nå er det over midnatt.
Tenk om han har hatt et uhell.
- Jeg går til klippene.
- Jeg tar andre siden.
Miss Gray! Her!
ABC-morderen
slår til igjen
Millionær-aristokrat myrdet
Butler fant
myrdet millionær
De har båret liket opp til huset.
Slag i bakhodet, visstnok.
Stump gjenstand.
Folk vil bli forferdet,
nå som avisene vet det.
Tre mord på ti dager. Hele landet
vil være på utkikk etter ABC.
- Hva vil de se etter?
- Tja... en galning.
Og hvordan ser en galning ut?
Det var ingen forbindelse
mellom Mme Ascher og Bexhill, ...
- og ikke mellom Betty Barnard
og Andover, så vidt vi vet.
Og ingen hadde visstnok noe å gjøre
med Churston og Sir Carmichael Clarke.
Det vedder jeg gjerne på.
Hundrevis av kilometer
og alt ved deres tilværelse...
- synes å skille dem ad.
Hva er det
som knytter dem sammen?
Men hvorfor?
Hvem i all verden
kan ha nytte av dette?
- Selv i den sykeste fantasi!
- De går rett til sakens kjerne.
Poirot, dette er Franklin Clarke,
Carmichaels bror.
- Jeg kondolerer, Monsieur Clarke.
- Mr Poirot, kaptein Hastings.
La meg få noen fakta,
Mr Clarke.
Deres bror var jo frisk og sunn
som vanlig i går?
- Å ja, han var helt seg selv.
- Ikke opprørt eller bekymret?
Jeg sa ikke det. Å være opprørt og
bekymret var hans normale tilstand.
Jeg ble rystet over hans tilstand
da jeg nylig kom hjem fra Østen.
Hans kones sykdom
gikk hardt innpå ham.
Min svigerinne, Lady Clarke,
er svært dårlig.
Mellom oss lider hun av uhelbredelig
kreft og har ikke lenge igjen.
Sir Carmichael fikk ikke
uventede eller ubehagelige brev?
Ikke det jeg vet.
- Og han hadde ikke pengeproblemer?
- Min bror var svært rik.
Og i besittelse av
en uhyre vakker samling.
Ja.
Det var den han levde for.
Kom det noen fremmede og spurte
etter Sir Carmichael i det siste?
- Legen sier han er ferdig, sir.
- Takk, Deveril.
Har noen fremmede spurt etter
Sir Carmichael i det siste?
Nei, sir.
Har De noe
å fortelle oss, doktor?
Ikke noe vi ikke alt visste.
Øyeblikkelig død.
Vi har lagt ham i biljardsalen.
Jeg går og snakker med lady Clarke.
Miss Thora Gray, mine herrer.
Min brors sekretær.
- Gleder meg!
- Jeg snakker med Dem senere.
Jeg er i biblioteket
om dere trenger meg.
Hastings!
Det henger ikke sammen.
Det må være en forbindelse mellom
ofrene vi ikke har funnet.
Nei.
Vi har støtt hodet i muren.
- Det er ingen forbindelse.
- Det må det være.
Nei, Hastings! Bare at navnene
begynner med visse bokstaver.
Vi har gransket bakgrunnen
til ofrene og alle mistenkte.
Hastings finner ingen forbindelse,
Scotland Yard heller ikke.
Ikke engang jeg!
Vi kaster bort tiden, ...
- for det er ikke noe å finne.
- Var de totalt fremmede for morderen?
Ja, Hastings. Valgt kun
pga. hans alfabet-mani.
ABC-mordene.
En psykologs vurdering.
Er De ferdig med Deres?
Ja.
Millionær myrdet.
Gal morder på ferde.
Stygge saker, hva?
Ja. Svært.
Man kan aldri vite med gale folk.
De ser ikke alltid sprø ut.
De kan se ut
akkurat som Dem og jeg.
Det stemmer nok.
For noen skyldes det krigen.
De har aldri blitt normale etterpå.
Jeg liker ikke krig.
Og jeg liker ikke pest,
sovesyke, hungersnød og kreft, ...
- men det forekommer likevel.
- Ja, men kriger kan forebygges.
Jeg beklager, sir.
De var sikkert i krigen.
Ja. Ja, det var jeg.
Den...
...gjorde meg i ulage.
- Alle er her. Hva fikk De tak i?
- Småkaker.
Så var vi alle samlet.
Vi begynner med Dem,
Mlle Drower.
Når hadde De sist
kontakt med Deres tante?
Jeg hadde ikke sett
henne på fjorten dager, sir, ...
- men jeg fikk brev
fra henne to dager før.
Slike ting
kan gi oss viktige spor.
Jeg tror dere har opplysninger
som dere ikke selv er klar over.
- Beholdt De det brevet?
- Nei, sir.
Men jeg husker hva det sto.
Den gamle djevelen hadde vært innom, ...
- og hun hadde avvist ham, ...
- og hun sa hun ventet meg på onsdag,
det er fridagen min, ...
- og hun sa vi skulle gå på kino.
Det skulle være
bursdagen min, sir!
Jeg beklager.
Jeg mente ikke å være dum.
Jeg gledet meg bare sånn!
Det er alltid de små
tingene som gjør inntrykk.
En vennlig gest, en presang.
Som da Betty døde. Mor hadde
kjøpt noen strømper som gave.
Samme dag, faktisk.
Stakkars mamma.
Hun satt og gråt over dem.
Hun gjentok stadig: Jeg kjøpte dem til
Betty, og hun fikk ikke engang se dem!
Vi er alle interessert
i få fast morderen.
Tenk om vi slo oss sammen?
Mr Poirot og politiet
er sikkert fullt kapable.
Selv er jeg aldri for stolt
til å ta imot litt hjelp.
Mlle Gray!
Når De kommer tilbake til Devon...
- og tenker på dagen da
Sir Carmichael ble drept, ...
- så vil De kanskje huske
at de så en fremmed?
Nei.
Og forresten har jeg
reist fra Churston for godt.
Hun har vært så vennlig
og hjulpet meg å ordne ting, ...
- men hun foretrekker
en post i London.
Jeg skjønner.
Hvordan er det med Lady Clarke?
Temmelig dårlig.
Hadde De hatt anledning
til å besøke henne?
Før jeg dro, ytret hun
ønske om å få treffe Dem.
Naturligvis, Monsieur Clarke.
Tror De deres samarbeid
vil føre til noe?
Det kan tenkes.
Vet De, Hastings...
Jeg kan ikke fri meg fra tanken...
- at det ble sagt noe viktig i dag.
Det er rart.
Jeg får ikke tak i det.
Men noe streifet meg
som minner om noe jeg...
- jeg alt har sett eller hørt
eller merket meg.
Jeg kommer nok på det.
- Er det noe i veien, Hastings?
- Hva? Neida!
- Jeg tenkte bare på "D"...
- Neste mord.
Ja...
Er han der ute et sted
og planlegger det?
Man grøsser
bare ved å tanken!
ABC-mordene...
Kaptein Hastings uttaler...
"Etter det tredje drapet, ? det brutale
drapet på Sir Carmichael Clarke, ...
- ser Monsieur Poirot meget
alvorlig på saken, ?...
- sier kaptein Hastings."
"Andover, Bexhill, Churston.
Hvor slår ABC til neste gang?"
"Monsieur Poirot er løsningen nær,
uttaler kaptein Hastings."
- Jeg sa ikke alt det.
- Jeg vet, Hastings.
Mellom det uttalte og det
skrevne ord kan det være en avgrunn!
- De må ikke tro at jeg...
- Ikke vær urolig, mon ami?
Denne toskeskapen
kan faktisk være til hjelp.
Om vår morder leser hva jeg
skal ha sagt i Daily Blague i dag, ...
- mister han all respekt
for meg som motstander.
Men etter en ny forbrytelse
vil vi vite uendelig mye mer.
Forbrytelser er avslørende.
Et øyeblikk.
Lady Clarke,
Monsieur Poirot er her.
Å ja!
Monsieur Poirot!
Lady Clarke.
Får jeg presentere min venn
og medarbeider, kaptein Hastings.
Så snilt av dere begge å komme.
Merci.
Det gjaldt Car, ikke sant?
Cars død.
- Dere har ikke tatt ham ennå?
- Ikke ennå.
Han må ha ruslet
rundt her den dagen.
Men ingen fremmed
kom til huset den dagen.
Hvem sier det?
- Tjenerne. Og Miss Gray.
- Den piken er en løgner!
Car syntes jo hun var så prektig!
Skjønte ikke at hun bare
var opptatt av pengene!
Så snart
jeg var ute av veien...
Lady Clarke...
Hvorfor sier De
at Mlle Gray er en løgner?
Fordi hun er det! Hun sa jo at
det ikke kom noen fremmed hit?
Jeg så henne med egne øyne
snakke med en vilt fremmed mann!
Gjennom dette vinduet.
- Får jeg lov?
- Ja.
Ved hageporten!
Når var dette, Lady Clarke?
Om morgenen den dagen
Car døde - ved 11 -tiden.
- Hvordan så denne mannen ut?
- Å, helt alminnelig.
Nei, unnskyld.
En herre, eller en selger, kanskje?
Sjuskete på et vis.
Jeg husker ikke...
Høyst merkelig dette med
Miss Gray og en fremmed mann.
Det er som jeg sier:
Det fins alltid noe å oppdage.
Men hvorfor løy hun?
Det er jo uhyrlig å tenke seg at en
slik pike er på parti med en galning.
Og derfor tror jeg det ikke.
- Pene piker har det ikke lett.
- Ah, Hastings...
Alltid full av varme følelser
for unge, vakre damer.
Selv har jeg varme følelser
for gamle damer med sykdommer.
- Mr Poirot!
- Monsieur Fraser!
Beklager... jeg må
snakke med Dem!
Bli med opp til
leiligheten, Monsieur Fraser.
Mr Poirot, ...
- vet De noe om drømmer?
Ja.
Har De drømt?
Jeg har stadig samme drøm.
Jeg er på stranden og ser etter Betty.
Hun er forsvunnet,
og jeg må finne henne.
Jeg har beltet hennes i hånden.
Og så...
Ja?
Hun er der. Sitter i sanden.
Jeg kommer opp bak henne.
Jeg legger beltet
rundt halsen hennes...
- og strammer...
- og strammer...
Fortsett.
Hun er død.
Jeg har kvalt henne.
Og så...
Hodet hennes faller bakover, ...
- og jeg ser ansiktet hennes.
Det er Megan.
Ikke Betty.
Det er så fælt.
Glasset deres.
- Jeg kan ha fått jernteppe...
- Poirot!
- Det fjerde brevet!
- Les det, Hastings. Fort!
"Mr Hercule Poirot,
fortsatt ingen suksess? Fy, fy!"
"Hva driver De og politiet med?
Har vi det ikke moro?"
"Hva skal vi gjøre nå?
Stakkars Mr Poirot, ...
- jeg synes synd på Dem.
Vi har ennå langt å gå."
"Neste lille episode finner sted
i Doncaster 9. september."
"Ha det. ABC."
Kanskje vår lille flokk av hjelpere
får noe å gjøre likevel.
Det er Doncaster!
Døden i Doncaster!
Politiet må gjøre noe!
- Hvor har Mr Poirot koppene?
- I det øverste skapet - der.
- Asjetter?
- Nedre skapet - der.
Alt er ordnet etter høyde.
Du store! Litt av en bommert!
Doncaster den niende!
- Jeg tar den.
- Takk.
Hva gjør de her?
- Hva er dette? Et stevne?
- God dag, inspektør.
Vi har satt sammen en egen
gruppe for å ta oss av dette.
- En flokk av interesserte.
- Jaså?
Men det ser ut til at
ABC har slått Dem ut til igjen.
Jeg er ikke enig, Mr Clarke.
Rett meg om jeg tar feil, ...
- men den niende er jo først
onsdag i neste uke?
Det gir oss god tid
til en pressekampanje.
Og til å varsle folk i Doncaster,
særlig dem hvis navn begynner på D.
De er nok ingen
sportsentusiast, inspektør.
Hva mener De?
Neste onsdag går
St Leger-løpene i Doncaster.
Ja, jeg tenkte også på det.
Te, inspektør?
Mercy.
Hele Doncaster
er som en markedsplass.
Genialt.
Dette er omhyggelig planlagt.
Jeg tror drapet vil finne sted etter
løpet - kanskje mens selve Leger går.
St Leger er selvsagt
en komplikasjon. Men...
Jeg får dra tilbake til Yard'en.
Mange takk.
Alt er under kontroll.
Vi vet ikke noe om morderen.
Det er problemet.
Vi har terpet alt
vi faktisk vet. Snakket...
Ikke alt! Miss Gray her har fortalt oss
at hun hverken så eller snakket med...
- noen fremmed den dagen
Sir Carmichael Clarke ble drept.
Det stemmer.
Men lady Clarke forteller at
hun fra vinduet sitt den dagen...
- så Dem stå ved hageporten
og snakke med en fremmed mann.
Da tok hun feil. Jeg har aldri...
Å, nå husker jeg! Så tåpelig!
Men det var ikke noe viktig!
Bare en strømpeselger, ...
- en av dem som har vært i hæren.
Han var pågående, men harmløs.
Det var vel derfor jeg glemte ham.
Strømper, strømper, strømper!
Der har vi forbindelsen!
Husker du ikke, Hastings?
Andover! Rommet innenfor
butikken. Over stolryggen.
Et par nye silkestrømper.
Nå husker jeg hva som vakte
min oppmerksomhet i forgårs.
De, frøken! De fortalte at
Deres mor gråt fordi hun på morddagen...
- hadde kjøpt et par nye
silkestrømper til Deres søster.
Ja! Hun syntes synd på menn
som måtte gå på dørene og selge.
Beskriv denne mannen!
Jeg kan ikke...
Han hadde briller,
tror jeg. Loslitt frakk.
- Fortsett, Mademoiselle.
- Han var lutrygget...
Jeg så knapt på ham.
Ikke en sånn man legger merke til.
I de få ordene ligger hele
hemmelighetene ved disse mordene.
"Ikke en sånn
man legger merke til."
Det er ingen tvil.
De har akkurat beskrevet morderen.
Mr Cust, er De ferdig med...
Noe i veien, Mr Cust?
Jeg føler meg litt i ulage...
Det var leit.
Da reiser De ikke i dag?
Jo da!
Det må jeg.
Jeg skal til Cheltenham.
Det er fint der. Fine butikker.
Fæle nyheter om dagen.
Alle disse mordgreiene.
- Jeg får frysninger. Leser det ikke.
- Nei.
De sier at Doncaster blir neste sted!
I morgen!
Hadde jeg bodd der og hadde navn
på D, ville jeg tatt første tog.
Selv om de skal kalle inn
hundrevis av politifolk.
Mr Cust, De ser ikke godt ut.
De burde virkelig ikke reise i dag.
Det er nødvendig, Mrs Marbury.
Når jeg har påtatt meg noe,
gjennomfører jeg det.
Ja visst.
Som De vil, Mr Cust.
For en tosk jeg var.
Jeg har sviktet dere alle.
Jeg så aldri
skikkelig på ham.
Jeg ville nok ikke
kjent ham igjen om jeg så ham påny.
Så, så, bli nå ikke fortvilet.
Hittil har morderen hatt flaks, ...
- men før eller senere vil det
snu seg. Jeg tror det alt har det!
Strømpesporet er begynnelsen.
De har med Deres
private hær, Poirot?
Kjære venn,
vi visste ikke at De var med toget.
Nei, dere herremenn vet vel ikke
hva arbeidsfolk driver med.
Mlle Barnard patruljerer
området ved tribunen.
Monsieur Fraser
vil være ved festplassen.
Det forekommer meg problematisk
å få utrettet noe nyttig.
Ikke så pessimistisk.
Vårt våpen er vår kunnskap.
Men husk at det kan være
kunnskap vi ikke vet vi har.
Det var alt vi kan gjøre i kveld.
Jeg ønsker dere god natt.
Mr Poirot...
Da De var i Churston i forrige uke,
kom min svigerinne da med...
...ja, noe hint?
- Unnskyld? Hva slags hint?
Thora - Miss Gray -
er jo en pen pike.
Kanskje det - ja.
Vil De ikke sitte?
Min bror sa hun var den
beste sekretæren han hadde hatt, ...
- men alt gikk korrekt for seg.
- Selvsagt.
Men min svigerinne
ble... ja... sjalu.
Etter Cars død, da det ble diskutert
om Miss Gray skulle fortsette, ...
- skar det seg alvorlig med Charlotte.
- Skar?
- Alvorlig.
- Kvinner er noen djevler!
- Husk at hun er syk og har smerter.
Jeg vet, og jeg prøver
å fastholde det, ...
- men jeg vil ikke De skal få
et feilaktig inntrykk av Thora...
- utfra noe min
svigerinne kan ha sagt.
Jeg kan forsikre dem at Poirot
aldri tillater seg å få feil inntrykk...
- av ting noen sier.
- Det kan jeg like!
- God natt, Monsieur Poirot.
- God natt, Monsieur Clarke.
Jeg kan ikke understreke nok
at dere må følge instinktene.
Om noen ligner beskrivelsen
av strømpeselgeren, må dere straks...
- melde fra til politiet.
Selv om noen bare virker kjent, ...
- uten at dere kan plassere
vedkommende, så er også det viktig.
Han vil aldri prøve seg
nå med banen full av politi.
- Da måtte han være gal.
- Hva han dessverre er.
Etter min mening er en morders
besettelse så sterk...
- at han må prøve
å gjennomføre sitt løfte.
Ellers må han innrømme nederlag, noe
hans sykelige egoisme ikke tillater.
Mademoiselle Gray!
- Jeg beklager.
- Det går bra.
De er bare 4 minutter for sen.
Tid for å innta plassene.
Jeg ønsker dere lykke til.
- Hva med Dem, Poirot?
- Nei, Hastings.
Min styrke ligger
i hjernen, ikke i føttene.
- Vi møtes som avtalt klokken tre.
- Greit.
Og her kommer årets Derby-vinner...
Hastings!
Hastings!
Unnskyld. Hastings!
- Alt i orden. Alle er på plass.
- Nei, De forstår ikke.
- Se på folkemengden!
- Ja. Som å finne en nål i en høystakk.
- Ja. Hvor er beste sted å gjemme seg?
- I en folkemengde?
- Og beste sted å skjule et mord?
- Et mord? Jeg vet ikke...
- Blant andre mord, antar jeg.
- Precisement. I Churston sa jeg...
- at ofrene ble tilfeldig utvalgt
bare på grunn av forbokstavene.
Jeg tok feil! Alle ofre er tilfeldig
utvalgt - bortsett fra ett!
Uhyret dreper i fleng for å avlede
oppmerksomheten fra ett bestemt mord.
Unnskyld...
Unnskyld...
Da var filmen slutt, sir.
Jeg tror han er syk. Vi får...
Jøss! Det ligner blod.
Se under setet hans!
En ABC-rutebok.
Jeg har alt vasket meg.
I kaldt vann.
Jeg skar meg i hånden.
Alt i orden, sir?
Fortell oss
hva som hendte, Mr Downes.
En kvinne spør etter Dem, sir.
Hun sier det er viktig.
- Når var dette?
- Rundt kvart over fire.
- Tre timer siden!
- Jeg tenkte ikke på det da.
Først da jeg hørte om et nytt mord.
Han sa han hadde skåret seg i hånden.
- Kan De beskrive mannen?
- Høy, lutrygget, bruker briller.
- Antrekk?
- Mørk dress, frakk, Homburg-hatt.
Ser litt loslitt ut.
Ser ut som blod, sir.
- Få det analysert
- Poirot! Vi fant det!
Navnet står i gjesteboka.
Se!
- A. B. Case...
- Eller Cash?
- Det er iallfall ABC.
- Case, Cast...
Og en London-adresse.
Strømper. Silkestrømper.
De hadde rett, Poirot.
Det er noe annet her, sir.
Helt innerst.
- En kniv.
- Ikke rør den. Trekk ut senga!
Det var rart...
Måten han sa adjø på.
Som om han aldri
kom til å se oss mer.
Han sa han skulle til
Cheltenham. Stakkars Mr Cust.
Det er ikke til å tro!
Fæle nyheter for tiden! Alle disse
mordgreiene. Jeg får frysninger!
Du blir iakttatt, avhørt,
fulgt. Du har vært lur.
Man vet aldri? med galninger.
Stygge saker, hva?
Din skjebne. Det står skrevet.
Med din egen skrift.
Englands mest berømte mann!
Du skal dø i galgen!
Jeg drepte Lilie James.
Nå skal jeg drepe deg!
ABC-MORDER ARRESTERT
ABC-MORDER PÅGREPET
MORDER CUST I RETTEN
Så det var det.
Han blir stilt for retten.
- Hva mener De om Monsieur Cust?
- Han spiller høyt.
Legene sier han er epileptiker.
Men kan en mann begå drap
uten å være klar over det?
Han kan prøve - om det ikke var
for bokstavene. Det viser overlegg.
Og vi har ingen forklaring
på bokstavene.
Jeg betrakter ikke saken som oppklart
før jeg vet bakgrunnen for bokstavene.
En Mr Strange venter på Deres kontor.
Han sier det er viktig.
- Inspektør Japp?
- Det er meg.
Det gjelder mordet i Bexhill.
Han sverger ved alt
som er hellig at han møtte...
- Cust i Royal George Hotel
i Eastbourne om kvelden 24. august, ...
- at de spiste middag sammen og så
spilte domino til godt over midnatt.
Da kan ikke Cust ha vært på
stranden i Bexhill i tiden 24-01...
- og kvalt Mlle Betty Barnard.
- Hør her.
Han begikk Andover-mordet,
Churston-mordet og Doncaster-mordet.
- Han må ha begått Bexhill-mordet!
- Hvorfor det?
Hvorfor? Det vet vel ikke jeg!
Fordi han er skrullete!
Unnskyld, Monsieur Cust.
Jeg er Hercule Poirot.
Ja visst.
Jeg er mannen
De skrev brevene til.
Jeg har aldri skrevet til Dem.
Det har jeg sagt om og om igjen!
- Om ikke De, hvem da?
- Det vet jeg ikke.
Alle er imot meg.
Det har de alltid vært.
Også da De var barn?
Nei.
Men mor var ærgjerrig.
Hun ga meg disse
latterlige navnene.
Alexander Bonaparte...
- Cust.
Hun hadde en absurd forestilling
om at jeg kom til å bli berømt.
Og hva ble jeg?
Strømpeselger som går på dørene!
De er vel klar over,
ikke sant, ...
- at firmaet som De sier
har ansatt Dem, ...
- benekter dette?
- Ja!
Men jeg har brevene deres...
- hvor de instruerer meg om steder
og folk jeg bør oppsøke.
Alle brevene er skrevet
på en maskin funnet i Deres rom.
Firmaet sendte meg den skrivemaskinen
da jeg begynte i jobben.
Men brevene ble sendt
etter? at De fikk maskinen.
Derfor ser det ut som om De
selv skrev og postet brevene?
Jeg vet det.
Men jeg kunne ikke ha begått
det andre mordet. Det i Bexhill.
Jeg spilte jo domino
i Eastbourne - vel?
Det er et veldig engasjerende spill,
ikke sant, Mr Cust?
Det er veldig spennende.
Da jeg var kontorist i City,
spilte vi alltid i lunsjpausen.
De aner ikke hvordan totalt fremmede
kan få kontakt over et parti domino.
Ja...
Jeg husker særlig én person...
Vi kom i prat over en kopp kaffe
og begynte å spille domino.
Jeg har ikke kunnet glemme
noe han sa...
Hva da?
At skjebnen
står skrevet i hånden...
...fortalte meg forbløffende ting.
At jeg kom til å bli Englands
mest berømte mann før jeg døde.
- Men...
- Ja?
"Det ser nesten ut som om De
kommer til å dø i galgen, sa han."
Lo etterpå og sa
det bare var en spøk.
Jeg plages veldig
av hodet mitt.
Det hender at jeg ikke...
...kan huske hva jeg har gjort.
Men De vet
at De begikk mordene?
Ja.
- Ja, det vet jeg.
- Og jeg har rett, ikke sant?
De vet ikke
hvorfor De begikk dem?
Nei...
Nei, det vet jeg ikke.
Jeg har ikke den drømmen mer.
Nei. Alt det vil bli
borte med tiden.
Jeg har ikke lyst til
å glemme Betty.
Nei, vi skal ikke glemme henne.
- Her er han.
- Det var jaggu på tide.
Hva skal dette være godt for?
Saken er ferdig. Avsluttet.
Det stemmer. Cust er i fengsel,
og det blir ikke flere mord.
Men jeg vet ingenting.
Og det er et forargelig lite faktum.
Monsieur Cust har alibi for kvelden
da drapet ble begått på denne stranden.
Jeg har hele tiden ment det var noe
galt med brevene jeg fikk.
Jeg antok at de var
skrevet av en gal mann, ...
- men de er skrevet av en normal
mann som later? som han er gal.
Når legger man minst
merke til en nål?
- Ikke bråk sånn, Milly!
- Når den står i en nålepute.
Og når legger man minst
merke til et bestemt mord?
Når det inngår i
en serie beslektede mord.
Vent nå litt!
Cust begikk mordene.
Ble tatt så å si på fersk gjerning.
Blod på frakken, kniven under senga.
Han har tilstått! Hva mer ønsker De?
Første gangen jeg så ham,
visste jeg at han ikke var skyldig.
Han er hverken listig
eller dristig...
- eller gløgg nok.
Morderen må ha flørtet med
Mlle Betty Barnard.
Han fikk henne til
å ta av seg beltet hun ble kvalt med.
Dere har sett Cust. Kan dere
tenke dere ham "få snøret i bånn"...
- med en pen ung pike?
- At han skulle tenne henne?
- Vær så snill!
Jeg har hele tiden vært klar
over morderens dobbelt-personlighet.
Nå ser jeg hva
den besto av.
To personer var innblandet.
Den virkelige morderen, ...
- listig, effektiv, dristig, ...
- mens liksom-morderen var dum,
vankelmodig - og fremfor alt...
- lettpåvirkelig.
Morderen hadde allerede vurdert flere
opplegg da et tilfeldig møte med Cust...
- ga ham en idé.
Hans epileptiske anfall,
hodepine, ja hele Custs...
- innskrenkede personlighet,
gjorde ham til et ideelt redskap.
Kanskje navnet Alexander Bonaparte
Cust satte morderen på ABC-tanken.
Det ble fremragende
arrangert.
Noen brev ble sendt til Cust,
angivelig fra et kjent engros-firma...
- som tilbød ham ansettelse
med lønn og provisjon.
Planene var så gjennomtenkt...
- at brevene jeg fikk...
- allerede var maskinskrevet, hvoretter
skrivemaskinen ble sendt til Cust, ...
- angivelig til bruk
i arbeidet.
Da forberedelsene var fullført,
gikk morderen i gang.
Cust får tilsendt en liste
over mulige kunder i Andover...
- med instruks om å dra dit
21. august.
Monsieur Cust
gjør som han har fått beskjed om.
Senere samme dag...
- blir Mme Ascher myrdet
på brutaleste vis.
Noen dager senere bes han
reise til Bexhill-on-Sea, ...
- og på hans kundeliste
står Mme Barnard.
Den kvelden? blir Mlle Betty Barnard
kvalt på stranden med sitt eget belte.
I Churston...
- ser lady Clarke
Mlle Gray snakke med Cust.
Så dør også Sir Carmichael.
Tre forbrytelser,
og Monsieur Cust er på alle åsteder.
Jeg ble tvunget tilbake
til det enkle spørsmålet:
Cui bono?
Hvem kunne vinne noe
på bare ett? av mordene?
Mme Ascher hadde ingen penger...
- så De, Mlle Drower hadde intet
å vinne på Deres tantes død.
Mlle Betty Barnard?
Hun var ikke rik og levde av...
- den sikkert knipne lønnen
fra De La Warre Pavilion.
Men Sir Carmichael Clarke!
Som avisene ustoppelig opplyste,
var han mangemillionær.
Hva er det De antyder?
Epileptikere får ofte jernteppe og kan
ikke huske hva de nettopp har gjort.
Monsieur Cust får slike anfall.
Han var dessuten nervøs,
sterkt nevrotisk...
- og uhyre lettpåvirkelig.
Mordet i Andover?
Det sa ham først ikke noe.
Bexhill-mordet?
Tja, han var der omtrent samtidig.
Og så kom Churston.
Da han fikk instruks
om å reise til Doncaster...
- og skjønte at neste ABC-mord skulle
finne sted der, mistet han motet...
- og fikk for seg at vertinnen
så mistenksomt på ham, ...
- så han sa han skulle
til Cheltenham.
Nå begynner morderens innsikt
i Custs personlighet å gi utbytte.
Trass i at alle indre stemmer sa ham
at han ikke måtte dra til Doncaster, ...
- så drar han likevel dit.
Hvorfor? Fordi det er hans plikt!
Monsieur Cust går på kino.
Når filmen slutter,
skal han til å gå.
Men mens han har ryggen til, ...
- blir det fjerde offeret knivstukket.
Unnskyld...
Ved å drepe fire, håper vår morder
å tilsløre det ene mordet...
- med virkelig motiv, mordet på
Deres bror, Sir Carmichael Clarke.
Men hvem er denne
morderen De snakker om?
De antyder vel ikke
at det er meg?!
Da mannen på kinoen ble drept,
var jeg med dere på veddeløpsbanen.
Så sant, Monsieur Clarke.
Og morderen ble på veddeløpsbanen
til folk begynte å samles.
Snart ble det umulig å se
hvor den enkelte gikk, ...
- og vår morder
kommer seg ubemerket unna.
I brevet Cust fikk fra sin angivelige
arbeidsgiver får han beskjed om...
- hvilket hotell han skal bo på.
Derfor er det lett å passe på ham.
Vår morder følger etter
Cust til kinoen.
I mørket griper han
kaldblodig? anledningen.
Da filmen slutter og Cust går, merker
han ikke at personen han passerer...
- sniker en kniv
ned i lommen hans.
For noe sludder!
Har aldri hørt
maken til erkesludder!
Nei, Monsieur Clarke.
De var trygg nok...
- og ville nesten sikkert arve
Deres rike bror så lenge...
- ingen mistenkte Dem.
Men straks De ble mistenkt, ...
- var det lett å finne bevisene.
Bevis?
De har ingen bevis.
Hvilke bevis?
Deres fingeravtrykk ble funnet på
skrivemaskinen Cust fikk tilsendt.
Om De var uskyldig, kunne De
aldri kommet borti den skrivemaskinen.
Din vesle slyngel!
Stopp ham!
Der er han!
Etter ham!
Wilkinson! Ta ham!
Tja, det var det, antar jeg.
Jeg kan ikke tro det.
Jeg kan bare ikke tro det.
Han var redd,
Mlle Gray.
Han var redd for at hvis Lady Clarke
døde av kreftsykdommen, ...
- så kunne hans bror Sir Carmichael
Clarke kanskje gifte seg med Dem.
Da ville hans håp om å arve
være tapt for alltid.
Ved å drepe sin bror forsikret han seg
om at når Lady Clarke dør av kreft, ...
- blir familieformuen hans.
Mr Poirot!
Jeg skjønner at han skrev brevene
så mordene skulle bli sett under ett.
Men hvorfor skrev han til Dem?
Hvorfor ikke til Scotland Yard?
Et brev til Scotland Yard
kunne aldri komme på avveie.
Selv det minst lokalkjente
postbud kjenner den adressen.
Kjernen i Clarkes plan var at det
tredje brevet skulle komme på avveie.
Politiet skulle ikke få beskjed
om det ene mordet med reelt motiv...
- før det alt var gjennomført.
Det hadde ikke noe å gjøre
med min utvilsomme berømmelse.
Han trengte bare
en privatadresse.
Det var selvfølgelig fingeravtrykkene
på skrivemaskinen som ble avgjørende.
Ja, fingeravtrykkene.
De kom til nytte.
Jeg tok dem med for å glede Dem,
Hastings.
- Var det ikke sant?
- Overhodet ikke, mon ami.
Gode Gud!
MILLIONÆRBROR TILTALT!
NY TRIUMF FOR POIROT!
CUST LØSLATT!
Om De ikke vil ha den på
skjenken - hvor da?
Det er lukten.
Den blir visst ikke borte.
Det er ennå tidlig.
Jeg sprayet den med cologne i går.
- Hvem sin cologne, Hastings?
- Det var...
Jeg skal...
- God dag, inspektør.
- Hastings...
- Morn, Poirot. Jeg tok med en gjest.
- Monsieur Cust!
Jeg måtte komme og si takk!
De er en stor mann!
Det vet han.
Tusen takk, Monsieur Cust.
Merci!
Hadde det ikke
vært for Dem...
Takk.
Vet De, en avis har tilbudt
meg 100 pund...
- for en kortfattet skildring
av mitt liv og mine opplevelser.
Ta ikke imot, Monsieur Cust.
De må være bestemt.
De må si at Deres pris
er nå 500 pund.
Synes De det!
Forstår De ikke at De
i dag er Englands mest berømte mann?
Ja visst...
De har helt rett!
Berømt!
Pengene vil komme godt med.
Jeg vil ta en kort ferie, og...
Bevares...
- For en skapning!
- Liker De den?
Den er fantastisk!
Jeg har faktisk skutt den.
- Har De skutt den?
- Ja. I Sør-Amerika.
Den historien
skulle jeg gjerne høre.
Å ja? Sitt ned, Mr Cust!
Det var i Venezuela,
noen kilometer oppover La Urbana, ...
- et av verdens heteste steder.
Fuktigheten er helt ulidelig!
Vi hadde slitt hele dagen
i den frådende elven, ...
- og jeg var temmelig utslitt. Rundt
en sving fikk vi et fantastisk syn.
Rett nedenfor strykene var det
en kano som hadde problemer.
Jeg skjønte snart at den
ble forfulgt av noe grusomt.
Norske tekster:
Stephan Lange Sandemose