Tip:
Highlight text to annotate it
X
Befalhaverens logg,
stjernedato 41 255.6.
Etter å ha sendt en gruppe
jordkolonister-
-til Strnad solsystem-
-har vi oppdaget en
M-klassifisert planet,-
-i det tilstøtende
stjernesystemet Rubicun.
Den er bebodd,
så nå ligger vi i omløpsbane.
Det er en uvanlig vakker planet.
Min nestkommanderende og en
utegruppe er der for å ta kontakt,-
-og de ventes snart tilbake til skipet.
Riker sier at planetens
livsformer er nesten som våre.
-Han er veldig entusiastisk...
-Kommandør.
Unnskyld, Troi.
Legen har noe viktig å si, kommandør.
Du har snakket om det i dagevis.
Landlov for besetningen.
Å etablere denne kolonien har vært
slitsomt for hele besetningen.
Vi er ikke noe fraktskip.
Å kolonisere alle har
vært slitsomt for alle.
Jeg er selv trøtt.
Er det like bra som rapportene viser?
Som rapportert, sir.
Klasse M, som Jorda, og vakker.
Den er overraskende.
Den synes å være skjønn for barn.
Holodekkene er fantastiske,-
-men ingenting slår
åpne overflater og frisk luft.
Jeg har innrapportert om
deres skikker og lover, sir.
De er enkle og viser sunn fornuft.
De er dels vilde og dels puritanske.
Ordentlige og svært lovlydige.
Og de elsker uten videre.
Helt uten videre.
Men selv de beste
rapportene har sine negative sider.
Begynn med dem, Number One.
Det finnes ingen.
Ingen som vi kunne finne.
Men her er et problem, sir.
Det er feillesingen
jeg rapporterte om.
Jeg får opp noe
utenfor styrbord baug.
Men det finnes ingenting der.
Sensorteknikerne jobber på det.
De sier at det er en
glipp i systemet.
Jeg antar at dere ikke finner
noen glipp på denne planeten.
Nei, sir.
Hvis du aksepterer landlov,
kan vi begynne med en liten gruppe.
Naturligvis.
Wesley, hvis vi går ned-
-vil jeg at du slutter
deg til utelaget-
-for å evaluere om planeten er et
avkoblende sted for ungdommen.
Ja, sir.
Hvis våre studier
bekrefter rapporten-
-godkjenner jeg det naturligvis.
Vi får håpe at stedet ikke
er for godt til å være sant.
Verdensrommet,
den endelige grensa.
Dette er romskipet Enterprises reiser.
Dens oppdrag er
å utforske nye verdener.
Å søke nytt liv og nye sivilisasjoner.
Å dristig ferdes dit
ingen har ferdes tidligere.
Vi ligger i omløpsbane rundt
planeten Rubicun III.
Den er hjemsted for en livsform
som kaller seg selv for Edo.
Vår utegruppe,
inkludert Wesley Crusher-
-har strålt seg ned for å ordne-
-med tiltrengt rekreasjon.
Bli med oss, Barbara.
-Forsiktig, sir.
-Det er greit, løytnant.
Vi har truffet disse Edo før.
De virker virkelig være i form.
Ja, virkelig.
-Helse og lykke.
-Jeg ønsker dere en hyggelig dag.
Du kom tilbake, slik du lovte.
Rivan, Liator.
Her er flere fra vår farkost.
Troi og...
Rolig nå.
Jeg vil velkomne denne herlige.
Så hyggelig å sees igjen.
Gleden er på min side.
Rådgiver?
Sunn sensualitet, sir.
Jeg føler primært vennskap og lykke.
Og jeg ønsker
denne store velkommen.
Å, ja.
Hyggelig planet.
Ja.
Men du er en ung en.
Jeg kjenner ikke til deres
skikker om kjærlighet.
Gjør hva du pleier, antar jeg.
Det finnes andre som vil besøke
dere hvis dere gir oss tillatelse.
Det dere ønsker.
Vi kan diskutere det i rådskammeret.
Skal vi gå dit nå,
eller fortsette å leke?
Leke?
Om kjærlighet.
Men kanskje dere ikke synes om det.
Kan hende du gjør det.
Og du.
Ja, jeg kan se at du gjør det.
Kanskje jeg skal løpe i forveien.
Dette er urettferdig mot ham.
Vi fortsetter til rådskammeret.
Lete rede på noen
ungdommer på din alder.
Jeg kan ikke love deg noe.
Det trenger du ikke.
Reglene våre er enkle.
Ingen gjør noe som føles
ubehagelig for dem.
Kom, vårt folk vil lære å kjenne dere.
Rivan, de kan kanskje ikke løpe.
Kan ikke løpe?
Selvfølgelig kan vi springe.
Ikke sant, kommandør?
Å løpe er skikken her.
Vis veien, bare.
-Når man er i Roma, hva?
-Når man er hvor, sir?
God helse til dere.
Lykke til dere.
Dette er som Eden.
God helse.
Jeg trodde du ville bli andpusten.
Vi kan komme til å
overraske Dem på mange måter.
Barn.
Vi har med oss en ny venn.
-Hei. Vær med oss.
-Ja.
-Kom.
-Denne veien.
Nå er det tid for dere å
treffe noen nye venner.
Alle, vi har tatt med oss de besøkene.
Nyt alt hva vi har å tilby.
Sir, bli med meg.
Kom. Dette er godt.
Jeg har sporet det via sensorkanalen.
Det er ikke noen glipp
eller noenannet teknisk feil.
Det bekrefter mine avlesninger.
Det er en slags skygge.
Det er som om den hverken er inni
eller utenfor vår dimensjon.
Hva er det, kommandør?
Hva det enn er,
setter den ikke i gang vår alarm.
Sett hovedsøkeren på området.
Jeg ser ingenting, kommandør.
Enterprise til gjenstanden
utenfor styrbord baug.
Vi begjærer at du identifiserer deg.
Skjold og jetstrålen på full effekt,
spolevåpnene klar.
Noe svar?
Noe ubegripelig, sir.
Jeg kjører det gjennom språk-
og logikkretsene.
-Geordi? Sjekk nøye.
-Sir?
Oppfattet, sir.
Sir, mine sensorer tilsier-
-at det ikke er komplett.
Det virker som om det
delvis er gjennomsiktig.
Data, hva farken er dette for noe?
La Forge til kommandøren.
Ja, La Forge.
Hva tror du om det hele?
Jeg har aldri sett noe lignende, sir.
Etter en komplett
spekteranalyse, er det...
Det er som om den ikke er der.
Jeg begriper meg ikke på det.
Jeg har informasjon om
første overføringen, sir.
Den står i beredskap.
Sir, noen kommer ut av skipet.
Bekreftet, sir.
Noen svært lite.
-Får du en avlesning?
-Ja, jeg...
Hva er det?
Advarsel for inntrenger.
Jeg får ingen plassindikasjon.
Utegruppens signal har forsvunnet,
kommandør.
-Vi har mistet kontakten med dem.
-Inntrengerreleene viser noe.
Hvorfor betegnes alt her som "noe"?
Hva er deres hensikt?
Hva er hensikten
med det dere har gjort?
Jeg er kommandør Picard.
Befalhaver på
Føderasjonens stjerneskip.
Hva er hensikten med ditt besøk?
Vi har sendt ned hva vi
kaller en utegruppe-
-for å ta fredelig kontakt.
-Kommer dere til å forlate livsformer?
-Nei.
Vi er bare på besøk.
Men dere gjorde mer i verden
dere nettopp forlot.
Hvorfor har dere lagt igjen deres
egne livsformer der?
Kolonien som vi nettopp
hadde opprettet der, sir.
Vi fant ut at den verden var ubebodd.
Livsformene vi forlot der, ville...
Hadde antatt utfordringen.
Det var iallfall hovedårsaken.
Hadde antatt utfordringen-
-å skape en ny livsstil-
-og et nytt samfunn der.
Livet i vår verden drives av-
-å beskytte seg selv ved å spre
seg selv så langt som mulig.
Bland Dem ikke
med mine barn nedenunder.
Kommandør.
Jeg forstår ikke hvordan.
Men den spør meg om jeg ble
konstruert for informasjonsutbytte.
Hvis det finnes en måte å ta rede på-
-hva som er ute, Data.
Sjekk. Jeg slår veddemål om
at du ikke klarer dette.
Se her.
Jeg vil også gjøre noe. Med deg.
-Hva?
-Jeg vil at du lærer meg.
Vil du det?
Ærlig talt...
Det finnes visse leker
jeg ikke kjenner til ennå.
Det handler om ballspill.
Vil du lære meg?
Ja visst.
Hvis du har et balltre,
kan jeg vise deg min spesial.
Et balltre?
En pinne eller en grein.
Omtrent så lang og så tykk.
Vi finner en i hagen. Kom.
Dette kommer du til å like.
Vær med oss.
Takk. En annen gang.
Din tur.
Din tur. Greit.
Du vinner.
Glede og lykke.
-Det er det virkelig.
-Dere har en svært vakker planet.
-Lukt her.
-Det gode livet, Worf.
Fornøyelse ligger ikke for meg.
Jeg er en kriger.
Til og med klingoner
trenger kjærlighet innimellom.
For det som vi kaller kjærlighet,
trengs en klingonsk kvinne.
Gammel, hederlig sex da?
Du må ha et visst behov for det.
Naturligvis, men med kvinnene
som finnes tilgjengelig-
-det vil si jordkvinnene,
må jeg legge bånd på meg for mye.
De er ganske så skjøre, sir.
Om noen annen hadde sagt det der,
ville jeg ta det for skryt.
Skryt, sir?
Vi legger ned diskusjonen.
Best at jeg rapporterer inn.
Enterprise, kom inn.
Hører du meg, kommandør?
Vi kan vel...
Kanskje det ikke er noe, men vi kan
vel samle sammen alle sammen.
Inkluderer det selv gutten Wesley?
Han er utenfor.
-Er det noe galt?
-Vi får ingen kontakt med skipet.
Ingen her har gjort noe.
Det er jeg sikker på.
Deres sinn er så åpne.
Hjelp meg å finne Wes.
Han har stukket av gårde.
Det er oppsiktsvekkende.
Får jeg be om din oppmerksomhet,
løytnant?
Ja, Worf, men hør på dette.
Mener du at det overhodet ikke
finnes noen kriminalitet her?
Ingen som bryter mot lovene?
En gang gjorde de det.
For lenge,
lenge siden fantes her mye uro.
Men ikke nå lenger.
Men jeg ser ingen politifolk.
De som håndhever loven?
De er sjeldne fugler.
De kalles for meglere.
De trengs bare på ett sted hver dag.
I straffesonen.
Dette område utpekes for
en tidsperiode.
Velges området helt på måfå?
Ingen bortsett fra våre meglere kjenner
stedet eller hvor lenge det gjelder.
Vi er svært stolte av våre
forfedres visdom.
Ingen må vite hvor eller når
en sone oppstår.
Så ingen risikerer døden.
Døden?
Ved å bryte mot loven.
Vent nå. Kan du forklare?
Det finnes bare en straff for
alle forbrytelser.
Så den som begår en forbrytelse
innen straffesonen dør?
Loven er loven.
På den er vår fred oppbygd.
Selv for en liten ting?
Som å bryte mot regelen om
å ikke gå plenen?
Ingen bryter mot den regelen.
Hvem ville
risikere å bli henrettet?
Det finnes alltid en hvit mur
eller et gjerde,-
-for å minne om at
området er forbudt.
Og hvem beretter for
besøkere om disse regler?
Best at vi leter rede på Wesley.
-Ok. Fang den.
-Her.
Der borte.
Tilbake nå.
-Vent på meg.
-Ja.
-Nå kommer den.
-Ta den.
-Tilbake.
-Der har du den.
-Bra mottak.
-Se nå.
Nå kommer den.
Ja, ja.
Du er veldig flink til dette.
Vi spiller mye hjemme.
Kast ballen over meg.
-Nei, Wes!
-Nei
Det er forbudt.
Så du ikke sperringen?
Den er for de nye vekstene.
Gå aldri bortenfor hvite markeringer.
Det gjør ingenting.
Det går bra.
Å, nei.
Nei, vær så snill.
Si sannheten. Vi er meglere.
-Jeg sa jo at det går bra.
-Han vet ikke.
Han er fra en annen plass.
Så trist.
-Men sonen er blitt utvalgt.
-Men han forstår ikke.
Det er alltid trist.
Det er det utvilsomt.
Jeg løp etter ballen,-
-og falt rett på dette.
Jeg ber virkelig om unnskyldning.
Innrømmer du frivillig
at du gjorde det?
Jeg er med Stjerneflåten.
Vi lyver ikke.
Det kommer ikke til å skje igjen.
Vi ber om unnskyldning.
Vi ber også om unnskyldning.
Men det forandrer ingenting.
Forsiktig, kommandør.
De har vriene lovene her.
Jeg trodde at du hadde
sjekket lovene.
Men det sto ingenting om straffen.
Et øyeblikk, bare.
Finnes det noen vitner
til overtredelsen?
Det var min feil.
Jeg kastet ballen for langt.
Vi har en tydelig overtredelse.
Vi har vitner.
Og vi har en tilståelse.
Trass i at det smerter oss dypt,
må vi gjøre det.
Er du klar til å ta din straff?
Straff?
Hvis du mener det som de
andre snakket om...
Hvilken straff?
Døden, så klart. Ikke gjør det
vanskeligere for gutten.
Slipp den.
Slipp den momentant.
Det er en slags sprøyte.
Hva er dette?
Du sa døden. Er dette gift?
Naturligvis. Det er helt smertefritt.
Gutten ville ikke ha følt noe.
Men se på ham nå.
Dere skremte ham opp.
Tenkte han å drepe meg?
Hvis sonen gjaldt fremdeles-
-ville dere alle ha fortjent døden.
De sa at dere kom som venner.
Er dette vennskap?
Utegruppen anroper Enterprise.
Hører dere oss, Enterprise?
-Hvordan har han det?
-Han er ikke bevisstløs.
Men forholdet mellom
hans avlesninger er normale.
Jeg tror at det foregår et slags
informasjonsutbytte-
-med hva det enn er der borte.
Jeg håper iallfall det.
Har vi hørt noe fra utegruppen?
Det er noe som blokkerer
kommunikasjonen.
Det er haster. Jeg anroper
Enterprise fra utegruppen.
Her er Enterprise, løytnant.
Vi hører deg nå.
Dette er et hasteanrop
til kommandør Picard.
Vi kan trenge deg her nede.
Vi har alvorlige problemer med en
av utegruppens medlemmer-
-og en uvanlig lov de har her.
Kommandøren til Riker, avvent.
-Noen tegn på oppvåkning?
-Nei. Det kan ta minutter eller timer.
-Det er uvisst.
-Ta ham med til sykestuen.
Meddel meg når han våkner.
Noe nytt om saken der borte?
Nei, sir.
Kommandøren til førsteoffiseren.
Jeg stråler ned.
Vil du fortelle privat
hvordan du ser på situasjonen?
Det trengs ikke, sir.
Disse menneskene er ærlige.
Nesten for ærlige.
De er stolte av sin atferd.
Du er kommandøren.
Vi er klare. Vær så god, denne veien.
-Velkommen til vår verden.
-Takk.
Vi beklager at vårt
rettssystem bekymrer deg.
Gutten Wesley Crusher. Hvor er han?
Ifølge hodetdirektivet-
-har jeg latt dem holde ham i
forvaring i påvente av utgangen.
Han er i sikkerhet og uskadd.
Det lover vi.
Kommandør Picard, jeg vet ikke
hvordan dere jordboere-
-håndterer lover og regler.
Jeg vet ikke om dere
respekterer slike.
-Det gjør vi.
-Bra.
Det gjør vi også.
Våre regler ble
bestemt for lenge siden.
Freden dere ser her er
muliggjort av våre lover.
Vi er et lovlydig folk.
Lovene gjør oss iblant triste,
men vi har lært oss å tilpasse oss.
Deres lover kanskje også fungerer.
Det har de ikke alltid gjort,
men nå gjør de det.
-Henretter dere kriminelle?
-Nei.
Ikke nå lenger.
Men en gang gjorde dere det.
Ja, dessverre,
men siden den gang har vi...
Og da dere gjorde det,
mente dere at det var nødvendig?
Noen mente at det var nødvendig-
-men vi har lært oss å
oppdage kriminelt atferd.
I vår verden anses dødsstraff-
-ikke lenger som et
avskrekkende middel.
Vi er ikke så langt utviklet som de er.
Siden dere er så langt
utviklet på andre måter-
-foreslår jeg at dere
bruker deres krefter-
-til å redde gutten Wesley.
Vi kommer da til å registrere ham
som en forbryter utenom rekkevidde.
En framstående person som
heldigvis flyktet,-
-fra barbariet i denne
underutviklede lille verden.
Vi har dessverre en lov som
kalles for hodetdirektivet.
Riker har forklart det for oss.
Befinner gutten seg i
fare akkurat nå?
Han er utenfor fare til solnedgangen.
Takket være at dere er fremmede,-
-forsinker vi
iverksettelsen av loven.
Men ved solnedgang agerer vi.
Jeg har et annet spørsmål.
Da vi lå i omløpsbane
over deres verden,-
-støtte vi på et ukjent gjenstand.
En farkost, kanskje.
Vet dere hva det kan være? Det er
ikke helt og holdent virkelig.
Det er i hvert fall ikke-
-i helt fast form.
Mener du Gud?
Gud?
Gud sies å befinne seg
der oppe og beskytter oss.
Hvordan ville du beskrive Gud?
Som du nettopp gjorde. Som et
vesen som eksisterer overalt.
Men når Gud vil vise sin makt-
-kan Gud gjøre seg fullt merkbar.
Jeg anroper kommandøren.
-Picard her.
-Sjefslege Crusher, sir.
Kommandør Data har våknet.
KAn han snakke?
Han insisterer på å gjøre det, sir.
Og det raskt.
Wesley.
Avvent.
Jeg vil personlig snakke
med henne om hennes sønn.
Lover dere at Wesley
Crusher er utenfor fare-
-til solnedgangen?
Dere har vårt ord på det.
Kan en av dere bli med meg
tilbake til vårt skip?
Naturligvis. Jeg blir med som
gissel for guttens sikkerhet.
Nei, nei, nei, jeg mener ikke sånn.
Jeg vil at du identifiserer en ting.
Picard til Transportørrommet.
Tre personer stråles opp.
-Jeg er redd.
-Det trenger du ikke være.
Transportørrommet, aktiviser.
Men dette er en by.
En stor by.
Kommandør, jeg har akkurat sett
utegruppens rapport om Wesley.
-Et øyeblikk, doktor.
-Et øyeblikk?
Ja, et lite øyeblikk.
Hva skulle du si?
Hvorfor bryr dere dere om våre
lover, når dere har all denne makt?
Dere kan jo bare ta gutten.
Det er ikke så lett.
Fra styrbord side-
-ser du hva som finnes
utenfor vårt skip.
Mener du min verden?
Du sa at vi befinner oss høyt over.
Og noe annet som sirkler
over din verden.
Dette er viktig for oss-
-og kanskje også for deg,
å få vite hva det er.
Jeg beklager,
Rivan, men dette var nødvendig.
Vet du hva det er for noe?
Kan du fortelle oss?
Er det Gud?
Det er viktig at du svarer.
Hvordan kjenner du igjen denne?
Ingen kommer til å skade deg.
Jeg lover.
Fortell bare hvordan du
kjenner den igjen.
Den har vist seg før.
Kan du snakke til den?
Snakker den til deg?
Kommandør.
Send tilbake ungen min.
Send tilbake?
Den kommer imot oss.
Picard til Transportørrommet.
Ja, men skynd deg.
Den nærmer seg fortsatt.
Transportøransvarlig
til kommandøren.
En skal stråles ned til utegruppen.
Skynd dere.
Sett i gang.
Transportørrommet.
Sett i gang momentant.
Det virker som om Edos Gud er
beskyttende mot barna sine.
Jeg hadde ikke noe annet valg
enn å få vite det fra henne.
Jeg beklager at det var nødvendig.
Hun var så redd.
Det er forståelig, sir.
Å dele omløpsbane med
Gud er en stor sak.
Nå går vi og møter pasienten din.
Hva skal du gjøre
angående sønnen min?
Han er i sikkerhet til solnedgangen.
Da skal han henrettes.
Selv om han har begått en forbrytelse-
-kan vel ingen forstandig person...
Du så hva den der
tingen aktet å gjøre.
Jeg ber om unnskyldning, sir.
Men dette er vanskelig for meg.
Hvis han var din sønn,
skulle du være like bekymret...
Men det er jeg.
Data ligger i sykelugaren.
Han er klar til å snakke.
Han ser ut til å ha det bra, doktor.
Gjør det senere, takk.
Jeg var det perfekte valget for dem.
De kunne kommunisere
med meg ganske...
Jeg tenkte å si lett, men det var
ikke noe som var lett med det.
Heldigvis sluttet de før mitt
kretssystem ble overbelastet.
Du sier de.
Det er altså en slags farkost?
Det er absolutt ikke et eneste
vesen, hvis det er det du mener.
Men de vet at Edo dyrker
dem som om de er en Gud.
Vet de det?
De ser det som forventet og harmløst,-
-i Edos nåværende evolusjonsstadium.
Hva er det for en slags farkost?
Det er kanskje ikke hva vi
skulle betegne som en farkost.
Dens dimensjoner gir
den en mulighet til...
...å være på mange steder på en gang.
Men de mener at hele
stjernesystemet er deres.
Det var antakelig uklokt av oss å
forsøke å plassere en koloni-
-innenfor dette området.
Men det finnes 3004 andre planeter i
stjernesystemet-
-som vi kunne ha kolonisert.
-Den største og nærmeste er...
-Slutt å tåkeprate, Data.
Tåkeprate, sir?
Jeg var overhodet ikke
bevisst om at jeg tåkeprater.
Det skjer av og til-
-at jeg har mye
informasjon å kunngjøre-
-og at jeg organiserer det etter
spørsmålene du stiller.
Organisere det i korte svar på
spørsmålene mine, takk.
Vi har ikke mye tid på oss.
Aksepterer de vårt
nærvær på planeten?
Det vet jeg ikke, sir.
Data-
-du må gjerne utdype det hele og gi
ytterligere informasjon.
Jeg informerer nå at de
observerer oss, sir.
For å få fram hva
slags livsform vi er?
Nei, det er mer av nysgjerrighet.
De forventer seg neppe at vi skal
føye oss etter deres verdier.
Kjenner de til vårt hoveddirektiv?
De vet alt som jeg vet, sir.
Og...
Hvis vi skulle bryte mot
hoveddirektivet...
Det er ikke et rettferdig spørsmål.
Hvordan skulle de reagere?
Det innebærer i så fall å dømme
oss ifølge våre egne regler, sir.
Hvis vi bryter mot
vårt hoveddirektiv-
-kan de syns at vi er
svikefulle og upålitelige.
Husker du at de advarte oss
mot å blande oss med barna deres?
Hva har skjedd?
Edo vil henrette min sønn.
Det tillater jeg ikke, Jean-Luc.
Dette er ganske interessant, sir.
Morsfølelsen er i
sammenligning med andre følelser...
Hold munn.
Du hadde rett, sir.
Jeg har en tendens til å tåkeprate.
Befalhaverens logg,
stjernedato 41 255.9.
Uansett hva det er for slags farkost,
henger den igjen som en nemesis.
Det er én ting å kommunisere
med noe mystisk,-
-men det er en helt annen sak å
måtte observeres av den.
Jeg bekymrer meg for
om den forstår-
-de rettsprinsipper som vi har.
Sendte du etter meg, sir?
La oss snakke litt til, Data.
Ja, sir.
Slå deg ned.
Hvilket kommunikasjonsnivå, sir?
Hvilket som helst.
Jeg ber om unnskyldning
fordi jeg sa at du tåkeprater.
Men det gjør jeg jo, sir.
Du ser ting annerledes enn oss,
men ser dem som de virkelig er.
Jeg trenger hjelp, min venn.
Jeg kan ikke tillate at
gutten eller noe medlem herfra-
-skal behøve å bli ofret.
Det var aldri
hoveddirektivets hensikt.
Der er problemet, sir.
Selv om de har lært seg om
hoveddirektivet via meg-
-hvordan skulle de kunne tyde det?
Hvordan skal de forholde seg til det?
Hva har de for verdier?
Husk at de advarte oss, sir.
Ja. Hvordan forklarer jeg at jeg
nekter å adlyde deres lover der nede?
At jeg ikke tillater at gutten-
-blir henrettet.
Og at jeg dermed utsetter farkosten-
-og mer enn tusen andre liv for fare?
Ville du velge et liv
over 1 000 andre, sir?
Jeg nekter å la aritmetikk
bestemme slike spørsmål.
Har du fått rede på noe
om forbindelsen-
-mellom den der tingen og Edo?
Hvorfor er de så
sikre på at det er en Gud?
Alle slags avanserte livsformer
vil fremstå som sådan.
Men når de utforsket mine tanker,-
-kunne jeg føle at hva de enn er,
akkurat nå-
-så har de en gang vært akkurat
som oss i denne dimensjon.
Kanskje av samme slags kjøtt og blod.
Men siden det-
-har de utviklet seg atskillig.
Deres nåværende tilværelse i
multi-dimensjoner-
-har utvilsomt visse
fordeler som vi ikke forstår.
Så de kan i en tidligere form-
-ha delt våre verdier?
Vi vet at Edo deler dem, sir.
Hvorfor skulle en slik avansert ting
føle at den må beskytte Edo?
Kanskje Edo er en
barnerase i sammenligning.
En rase som de der
livsformene har plantet ut.
Sånn som vi nå planter ut
kolonier på M-klassifiserte planeter.
Når jeg nå har fullført
mine forpliktelser-
-angående Data...
Du anmoder om tillatelse til
å stråles ned til planeten.
Jeg innvilger det.
Du kan bli med meg,
mens jeg prøver å løse dette.
Du skal vite,
at jeg hva det enn måtte koste oss-
-aldri kommer til å la dem
henrette sønnen din.
Takk, sir.
-Ta befalet, Data.
-Oppfattet, sir.
Tiden er nesten inne.
Jeg vil at gutten førers hit nå.
-Jeg blir med deg.
-Naturligvis.
Kommandør Picard.
Jeg så deg dele himmelen med Gud.
Dere må være guder.
Nei, nei.
Vi er ikke guder.
Mor.
Jeg antar at du kjenner
til alt som har skjedd.
Jeg vet det.
Kommandør Picard.
Kommer du til å la dem drepe meg?
Nei.
Jeg må komme på en måte å
forhindre det slik at du forstår.
Hvordan kan vi la dette skje, Liator?
De truer alt som vi respekterer.
Vår lov, vår fred.
Vår stillhet og orden.
Dere er mektige. Men vi ber dere
om å ikke gjøre dette mot oss.
Lær dere iallfall hva vi
var uten loven.
Vi såret hverandre,
var grusomme og vi stjal.
Jeg skjønner.
Deres rettssystem og deres straff-
-er kanskje bedre enn noe
system vi noensinne har hatt.
Men vi har en lov som jeg må adlyde.
En del av den sier at jeg må
beskytte mitt folk fra skade.
Vi ba dere ikke å komme hit.
Det har å gjøre med en
annen lov som vi må adlyde.
Vi har sverget på ikke å trenge
oss på andre liv i galaksen.
Hvis jeg redder gutten,
bryter jeg mot den loven.
Og du burde bli henrettet
for at du gjør det.
Kanskje jeg får lide like mye.
Stjerneflåten tar
hoveddirektivet på alvor.
Nei, det er Gud som kommer
til å straffe deg.
Den tanken har slått oss.
Deres Gud kanskje insisterer på at vi-
-lystrer våre
ikke-inntrengende direktiver.
Sir?
Innebærer det at hele
besetningen kan dø, om jeg reddes?
Du er ikke innblandet i
denne avgjørelsen.
Unnskyld, sir, men det er jeg absolutt.
Picard til Transportørrommet.
Lås inn signalet.
Forbered seks oppstråleruter.
Wesley. Løytnant.
Våre lover er blitt krenket.
Hvordan går det med rettferden?
Rettferden mot Wesley?
Fortjener han å dø?
Jeg beklager, Liator, men jeg må ha
rettferd for mitt folk også.
Transportørrommet, aktiviser.
-Transportørrommet, kom inn.
-Det går ikke an å aktivisere strålen.
Alt ser ut til å stemme,
men vi får ingen resultater.
-Gud har forhindret dere flukt.
-I så fall er deres Gud urettferdig.
Min sønn ble ikke advart mot den
kriminelle handlingen.
Vi kan ikke tillate at uvitenhet
om lovene blir et forsvar.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke
dette, eller om det engang er mulig,-
-men jeg har tenkt mye på
spørsmålet om rettferdighet.
Jeg sier til alle skapninger
som kan tenkes å lytte,-
-at det ikke finnes noen rettferd
så lenge lovene er eneveldige.
Selveste livet er en øvelse i unntak.
Når har rettferden noensinne
vært så enkel som en regelbok?
Det virker som om Edo-Guden er
enig med deg, Number One.
Hovedskjermen på.
Anropsfrekvenser.
Lukk opp, sir.
Til gjenstanden som
ligger i omløpsbane med oss,-
-kunngjør vi at vi fjerner koloniene
fra det tilstøtende solsystem-
-hvis de vil at vi skal gjøre det.
Fortell.
Kommandør.
Er det et signal?
Jeg antar det.
Jeg antar at det må være det.
Jeg håpet på mer.
Mer av hva, sir?
Jeg er glad for at den er borte.
Jeg er enig, sir.
Kort og godt.
Leder-effektivitet.
Jeg håpet at vi skulle lære
oss mer om det.
Men siden vi ikke kan det,-
-ber jeg deg om å få oss
vekk herfra, Number One.
Med glede, sir.