Tip:
Highlight text to annotate it
X
Du vil ikke bruke permen
på å dra til jorda med McKay og de andre?
Nei, SGC har ingen ZPM,
så to uker på jorda betyr
tre uker fanget på Daedalus.
Det er fem uker uten jobb.
Det får vi hvert halvannet år,
og jeg vil bruke det på noe mer spesielt.
Så vi skal dra på camping isteden?
På en strand som aldri har blitt surfet.
Du må bli litt mer entusiastisk med dette.
- Se der.
- Hva?
Tror du han vil prøve seg?
Samme det.
Du,
jeg vet vi bare har 14 dager på jorda
og du savner mora og faren din...
Men?
En av mine gamle...
En som drev med doktorgrad
samtidig med meg
har en hemmelig presentasjon
av noe nytt han jobber med,
og alle i fysikkmiljøet vil være der.
Og... Tja...
Saken er den, i miljøet sies det at jeg
- har isolert meg.
- Hvorfor det?
Fordi jeg jobber med dette.
Superhemmelige greier.
Jeg har ikke publisert noe på nesten 10 år,
ikke noe for offentligheten,
og det er vanskelig å få tak i meg,
som bor i en annen galakse.
Jeg vet hvordan det er.
Nettopp. De tror jeg er en einstøing. Så,
jeg tenkte at hvis jeg kom
med en kvinne...
En vakker kvinne,
at de kanskje ikke trodde jeg var
en komplett taper.
Det er bare én dag. Én overnatting,
så kan du dra til Chippewa Falls.
Det kunne vært morsomt.
La oss se, et rom fullt av fysikere,
en lang presentasjon jeg neppe vil forstå...
Ja, det høres gøy ut.
Det er sikkert drinker,
og kanskje små sandwicher
og meg.
Jeg vil være der.
Du trenger ikke finne påskudd
for at du trenger å ha meg med.
Du kan bare be meg ut på en date.
Jeg ville ikke... Jeg kjenner deg...
Jeg sier sikkert ja.
Har du lyst til å gjøre dette
sammen med meg?
Ja, gjerne.
Det vil jeg svært gjerne.
Jeg vil svært... Jeg mener, så bra.
Bra. Flott. Det er...
- Det er en date.
- Det er en date.
- Så hva handler presentasjonen om?
- Jeg vet ikke.
Han vil ikke røpe det før vi er der,
men om jeg kjenner ham,
vil det bli en førsteklasses presentasjon
med annenrangs vitenskap.
En minimal endring av en annens verk,
men maten blir god.
Og selskapet.
- Malcolm, har du lest dette?
- Ja.
Staben mener det er ubetenksomt
å skru den på i morgen.
- Noen i staben.
- Malcolm...
De får bare kalde føtter, det er alt.
Husker du alt som ble sagt
før CERN skrudde på LHC?
Små svarte hull,
eksotiske partikler, forunderligheter,
planetens umiddelbare ødeleggelse,
alt sammen bare oppspinn.
Det vil gå helt fint.
Du sier at ingen av
de potensielle katastrofene vil inntreffe?
Det er alltid en liten mulighet
for at noe kan gå helt feil.
Det er mye som avhenger av dette.
Slapp av. Det vil gå
som smurt i morgen.
Noen av disse skrekkcenariene
er fryktelige...
Selvfølgelig er de det,
det er skrekkscenarier!
De beskriver det verste som kan skje.
Morgendagen vil gå problemfritt.
Vi har gjennomført hundrevis av tester.
Det er null muligheter for feil.
Stol på meg.
Dette er spennende.
- Det er bare et fly.
- Jeg har aldri vært på første klasse før.
Dette er utrolig. Har du prøvd jordbærene?
Da jeg var 10 år,
spiste jeg en hel bolle og kastet opp.
Jeg har ikke kunnet spise dem siden.
Hvordan har han råd til alt dette?
Trodde han bare var fysiker.
Han har alltid vært flink til å lure folk
med mye penger
til å støtte forskningen hans.
Det er utrolig hva man får til
med et bredt smil og PowerPoint.
Jeg er imponert.
Jeg ser det.
Kom igjen.
Du må glede deg over din venns suksess.
Han er mer en bekjent enn en venn.
Bekjente henter deg ikke med private fly.
Han sendte det ikke for å være snill.
Det var for å blære seg.
Jeg var alltid
ett skritt foran ham på skolen,
men i den virkelige verden,
vil han vise meg at
for nesten hele verdens vedkommende,
er han mye mer vellykket enn meg.
Hvorfor dette festantrekket?
Vi skal på et vitenskapelig foredrag.
Hva er det han tror han er?
Vil hele dagen bli slik?
Skal du være i dårlig humør?
- Nei.
- For vi er tilbake på jorda
i et privatfly og drikker dyr champagne,
og følget ditt har fancy kjole.
De fleste ville ha kost seg, Rodney.
Du har rett.
McKay. Dr. Rodney McKay.
- Dr. Jennifer Keller.
- Ja. Velkommen.
REGISTRERING
Dere må signere denne erklæringen
om taushet.
- Tuller du?
- Er det et problem?
Er alt dette en taushetserklæring?
Ja.
Hva driver de med bak der
som trenger 200 sider med hemmelighet?
Hvis du vil gå inn, må du signere.
Dinosaurer?
Unnskyld?
Har de dinosaurer bak der?
Jeg signerer dette
hvis de har vakt dem til live.
Men hvis ikke,
er han gal hvis han tror jeg vil late som
at oppdagelsen hans
er så viktig og hemmelig
at jeg må signere
William Shakespeares samlede verker.
Bare signer.
Sånn.
Du er bare glad for at hun er her, hva?
- Hvor tror du vi er?
- Jeg vet ikke. Arizona? Nevada?
De bygger altså fortsatt
hemmelige anlegg.
Det er så 1950-tallsaktig.
Rodney McKay?
Jeg var ganske sikker på at du var død.
Er dette din søster?
Nei, Neil. Hun er ikke min søster.
Dette er Jennifer Keller.
Det er Bill Nye og Neil deGrasse Tyson.
Du vet, fra TV.
Ja, selvfølgelig. Hyggelig å hilse på deg.
- Gleden er på min side.
- Og hun er opptatt, Neil.
Jeg mente det ikke slik...
Neil liker å stjele fra meg,
slikt som kvinner og fysikkideer.
Men hvem har ikke stjålet en idé
fra den store Rodney McKay?
Så vi innrømmer det nå?
Tidligere, da noen kom
med en ny idé eller publiserte en artikkel,
ville dr. McKay sverge på
at han allerede jobbet med noe lignende,
han hadde bare ikke fått publisert det.
Han sa ting som:
"Jeg skulle si det samme,"
eller: "Jeg skulle til å få samme idé."
Jeg rokket i alle fall ikke
ved Plutos planetstatus.
Slik får man alle små barn til å gråte.
Føler du deg stor nå?
Takket være dr. Tyson,
er Pluto nå den første plutoiden,
en ny type romlegeme. Det er kult.
Kom igjen, Rodney.
Det er det 21. århundre.
Når var forresten sist
du publiserte noe? På 80-tallet?
Det er ikke så lenge siden.
Jeg tror jeg hørte på bandet
A Flock of Seagulls mens jeg leste det.
Det kan ha vært før Reagan.
Hyggelig å hilse på dere.
Vi burde sette oss.
Ha det.
- De kan umulig være sammen.
- Jeg vet det.
Tja, du er jo gift, så fritt for meg.
Hun er din.
- Jeg tror dette var en dårlig idé.
- Hvorfor det?
Jeg husker at jeg ikke liker de folkene.
Er det det at du ikke liker dem,
eller at de ikke liker deg?
Kanskje. Jeg pleide å være litt aggressiv.
Du pleide. Ja.
Vanskelig å forklare.
Det er mye konkurranse her.
Ja, jeg studerte medisin i seks år.
Jeg vet jo ingenting om det.
Stemmer.
Ikke alt trenger å være konkurranse.
- De vet hvor smart du er.
- Litt usikker.
Selvfølgelig vet de det.
Du trenger ikke minne dem om det.
Det kalles ydmykhet.
Kjenner du det ordet?
Det er vår første date,
og jeg er med på et fysikkforedrag.
Du må kompromisse litt.
Ydmyk, hva?
Det er en første gang for alt.
Jorda,
vårt hjem, vår planet,
livets kilde.
Vår verden, unik, uerstattelig.
Men til tider
virker det som om vi er
nådeløse i vårt forsøk
på å drive økosystemet
katastrofalt ut av balanse.
Gjør man ingenting,
vil global oppvarming forandre
denne nydelige verden vi kjenner
til en livløs og ufruktbar stein.
Mine venner, mer kunne ikke stått på spill,
situasjonen kunne ikke vært mer truende.
Det er på tide å handle.
Hei. Mitt navn er Malcolm Tunney.
Hvis han bryr seg sånn,
hvorfor fløy han oss hit med et privatfly
som spyr ut mer CO2 enn Sverige?
Mange takk. Hyggelig av dere.
Som mange av dere vet,
er ikke jeg noen miljøvitenskapsmann,
og vil heller ikke gi inntrykk av det.
Jeg dusjer for eksempel regelmessig.
Ikke ta det ille opp, Larry.
Jeg er bare en engasjert borger
som innser at jorda har båret oss så lenge
at det kanskje er på tide vi bærer den.
Kanskje hvis kroppen hans
var på størrelse med egoet.
Ja, det er litt voldsomt.
Å løse et problem som global oppvarming
kan virke altfor komplekst.
Så mange nasjoner, så mange selskap,
og mannen i gata ville måte være enig
i en lang rekke emner.
Så hvordan kan én person
gjøre en forskjell?
Hva kan jeg, med min
særegne kompetanse, gjøre for å hjelpe?
De mener du er den arrogante?
Jeg har jobbet med
en rekke prosjekter det siste tiåret,
og jeg innså at hvis jeg kombinerte dem,
ville jeg kunne oppnå noe uventet.
Så, mine damer og herrer,
med stor støtte fra mine venner
hos Kramer Innovations,
har jeg vært i stand til å finne en måte
å kjøle ned planeten
på en trygg og kontrollert måte.
Han kunne ikke skille kjøle...
Vitenskapen bak dette
er utrolig kompleks,
men dere vil få
et detaljert resymé utlevert
når dere drar. Inntil da,
la meg gi dere kortversjonen.
Det begynner med en enorm kjøleribbe,
min egen design,
som regelmessig trekker varme
fra omgivelsene.
- Hvor blir det av varmen?
- Hvor blir det av varmen?
"Hvor blir den av?" spør dere sikkert.
Mine venner, det er den vanskelige biten.
Her er Tunneys romtidslige materiebru.
VARMEOVERFØRING
Vent. Hva?
Dette er ikke bare et teoretisk mattebevis.
Det er en fungerende teknologi,
en som overfører varme fra vår romtid
og fører den til en annen romtid.
Det er min bru...
Min søster og jeg fant på den.
- Beklager.
- Og den fungerer.
Vi har testet systemet i noen måneder,
og det har vist seg å være utrolig stabilt.
Det er min idé!
Rodney, det er ikke riktig tidspunkt.
For å demonstrere for dere i dag,
har jeg omgitt anlegget
med et elektrisk plasmanett
som ville kontrollere
kjøleribbens rekkevidde.
Det vil suge varme bare fra dette anlegget.
Han vil skru den på med oss her.
Det er en dårlig idé.
- Vær så snill.
- For å vise effektiviteten
til systemet,
vil jeg senke temperaturen
i anlegget med 10 grader.
Jeg har skrudd av klimaanlegget,
så vi vil ikke jukse, jeg lover.
Jeg kan ikke tillate dette.
- Nei, Rodney...
- Unnskyld! Malcolm.
Dr. McKay. Takk for at du kom.
Dette er en dårlig idé.
Vi er ikke klare for spørsmålsrunden ennå,
så hvis du bare kan vente...
La oss bare se på dataene du har
og snakke om dette,
for å skru på mekanismen
med alle folkene her
kan være veldig farlig.
Med all respekt, jeg er uenig.
Du kan ikke gjøre dette
uten vårt samtykke.
Sett deg!
Du signerte dokumentet
da du kom inn, ikke sant?
- Ja, jeg trodde jeg bare...
- Da har jeg ditt samtykke.
Ja, men... Jeg har jobbet
- med ting som ligner på dette.
- Har du?
Jeg tror ikke det er mulig.
Disse bruene til andre romtider
kan være veldig uforutsigbare.
Har du forskning du vil legge fram nå?
En artikkel, kanskje?
Noe som kunne støtte påstanden din?
Rodney, vær så snill.
Ikke si at dette dreier seg om sjalusi.
- Ok.
- Nei, jeg bare...
Nei, jeg tenkte meg det.
Slapp av, folkens.
Dette er helt trygt. Og...
Vi er i gang.
Jeg vil gjerne besvare spørsmål
når dere har lest resymeet,
men inntil videre,
la oss alle gå tilbake til lobbyen,
der varm kakao venter.
For det vil snart bli veldig kaldt her inne.
Takk.
- Jeg...
- Kom igjen.
La oss hente litt varm kakao. Kom igjen.
Dette er...
Hvordan fikk han tak i arbeidet mitt?
- Er du sikker på at det er ditt?
- Absolutt.
Du tror meg, ikke sant?
Selvfølgelig.
Ikke snakk om at han kom på dette selv.
Vi må... Vi må... Vi...
Kom igjen.
Vi burde ikke være her.
- Bare hold vakt.
- Hvorfor det?
Jeg hacker meg raskt
inn på datamaskinen hans.
Hva gjør du?
Takk.
Takk, men jeg tror ikke
en slik oppdagelse
kan tilskrives én mann alene.
- Dr. Tunney.
- Unnskyld.
Ja? Hva er det?
Du ba oss om å skru den av
når vi nådde 18 grader.
Det stemmer. Vi kan skru den av nå.
Det er problemet. Vi har prøvd.
Vi har faktisk prøvd alt.
Mekanismen kan ikke skrus av.
- Malcolm!
- Beklager,
kan jeg få et øyeblikk?
Slipp meg inn her.
- Hvem har vært her?
- Bare vi.
- Hva er dette?
- Brua lar seg ikke deaktivere.
Jeg forstår ikke hvorfor.
Skru av strømmen til anlegget.
Det hjelper ikke.
Systemet genererer
sin egen strøm når det kjører.
Så skru av kontrollfeltet.
Vi må få ut gjestene.
- Det går heller ikke.
- Hvorfor ikke?
Det er grenseløst komplisert,
men kontrollfeltet er forbundet
med mekanismens funksjon.
Den kan ikke skrus av
før vi ødelegger materiebrua.
En sikkerhetsrutine jeg ikke kan endre
før vi får skrudd den av.
Så vi er fanget her til du har ordnet dette?
- Ja.
- Hva skjer inntil da?
Brua vil fortsette
å trekke varme fra kjøleribba.
Vi har gått ned 12 grader på 10 minutter.
Om en time er det minus 18 grader.
Vi vil fryse i hjel.
Jeg har aktivert varmesystemet.
Det burde gi oss litt tid.
Du sa "problemfritt",
at du hadde testet det.
Noen har tuklet med systemet mitt.
- Det var upassende.
- Han stjal arbeidet mitt.
Kom igjen.
Det var midt under presentasjonen.
Han skulle skru den på!
Det kunne ikke vente.
Invitasjonen var en hyggelig gest.
Han ville begrave stridsøksen.
Ja, i ryggen min.
Dr. McKay. Dr. Keller.
- Ja?
- Ja?
Tunney vil ha et ord med dere.
Jeg antar det ordet er:
"Jeg ber om unnskyldning".
Det er fire ord, geni.
Han er en pussig kar.
Det trengs en stor mann
for å innrømme en feil,
og selv om jeg setter pris på det, ville jeg
heller at dette fant sted mer i offentlighet.
Tuller du?
Du er den som burde
be om unnskyldning til meg.
Hvorfor det?
Jeg inviterte deg i vennskapelighet.
Mange tror du har blitt gal,
at du har blitt eremitt.
Det at jeg ikke ringer,
betyr ikke at jeg sparer på urinen.
- Jeg trenger ikke...
- Hold kjeft. Har ikke tid.
Hva har dere gjort?
Hva vi har gjort?
Vi klarer ikke å skru mekanismen av.
Jeg ba dere om å ikke skru den på.
Jeg tryglet dere.
Men ville dere lytte? Nei!
Si hva du gjorde og hva vi kan gjøre,
så skal vi vurdere å ikke anmelde deg.
Vi har ikke gjort noe.
Nei? Så forklar dette.
Vi burde ikke vært her.
- Hold vakt.
- Hvorfor det?
Jeg hacker meg raskt
inn på datamaskinen hans.
Hva gjør du?
Hvis den drittsekken
tror han kan ydmyke meg
offentlig og komme unna,
kan han vente seg. Jeg ødelegger ham.
Dette er ikke riktig tidspunkt, Rodney.
Det må være noe her jeg kan bruke
for å kaste redskapet i vanry.
Fort deg, det kommer noen. Kom igjen!
Jeg kan se at dette, ute av kontekst,
kunne virke mistenkelig...
"Ute av kontekst?"
Hva gjorde du der?
Så etter en artikkel jeg publiserte
for litt over to år siden,
en som handlet om en materiebru.
Rodney, du har ikke publisert
en artikkel på veldig lang tid.
Du visste sikkert ikke at den var min.
Publiserer du under pseudonym?
La meg si hva jeg tror gikk galt.
Du jobbet for regjeringen.
Noen der stolte på deg,
viste deg noe du ikke skulle sett.
Eller kanskje noen
sendte deg dette tilfeldig. Hvem vet?
Du så en artikkel om en materiebru,
et prosjekt som var avsluttet på grunn av
eksotiske partiklers negative effekt.
Du leste den,
du innså at hvis brua ble brukt
bare for å overføre energi, la oss si varme,
ville man unngått eksotiske partikler
og derfor også negative effekter.
Så du presenterte vitenskapen
som din egen,
gjorde små endringer for å føle deg bedre,
og satte i gang,
til tross for forfatterens advarsler
om den iboende ustabilitet
ved tid-rom-bruer.
Passer det så langt?
Dette er uhørt. Dr. Tunney
har jobbet med dette i årevis.
Det var mitt arbeid, Malcolm.
Jeg skrev den artikkelen.
Terrence, de kan kanskje hjelpe oss.
- Dette er ille.
- Sabotasjen?
- Sabotasje? Vær så snill.
- Men du sa at det var...
- Jeg var nok litt rask.
- Kan du skru den av?
Disse materiebruene er
selve definisjonen på ustabilitet.
Jeg mener å huske
at du sa noe om det tidligere.
- Ja eller nei, doktor?
- Jeg vet ikke ennå.
- Har du skrudd på varmen?
- Ja.
- Har du lagt merke til dette?
- Ja.
- Hva er det?
- Brua trekker ikke stabilt
fra kjøleribba. Det svinger.
Hvorfor er det ille?
Jeg ville ikke nødvendigvis si ille.
Det er ikke bra,
men jeg vet ikke om det er ille.
Du tuller, ikke sant?
En vanlig bru burde bruke
en stabil mengde energi fra kjøleribba.
Denne svinger stort.
Kanskje vi kan bruke det.
Vent til den når toppen,
overbelast den slik at den krasjer.
- Det er en god idé.
- Tenkte du ville like den,
siden det var min idé og alt.
- Det er iskaldt her.
- Vi forstår. Den fungerer.
Skru den av.
Jeg begynner å fryse fast i stolen.
Hva i helvete var det?
En plutselig og dramatisk kjølestråle.
Den ujevne strømbelastningen fra brua...
Når brua krever mer fra kjøleribba...
Trekker kjøleribba strøm
fra et lokaliserbart sted inne i feltet.
Og strålen fryser alt i sin vei.
- Det forutså jeg ikke.
- Det er fryselyn.
Fryselyn, det liker jeg.
Du kan få den. Den er min.
Jeg har copyright.
Hvordan går det med ham?
Veldig dårlig.
Hele venstre side er lynfrosset.
Jeg har aldri sett noe lignende.
Jøss.
Dette er ikke helt din feil.
Jeg håper han underskrev.
Tror du dette er første gang dette skjer?
Ja, eller første gang
noen legger merke til det.
Så denne kunne ødelegge hele anlegget.
Så dette vil fortsette?
Ja, og med stadig større frekvens.
Denne lille bieffekten vil rokke ved
våre forsøk på å skru den av.
Og med "rokke ved",
mener du få oss alle drept.
Ja, noe slikt.
Vi må tilkalle militæret.
Jeg foretrekker å vente litt.
Du kan være glad for at han ikke er død.
Disse to kan sikkert få mekanismen
til å fungere skikkelig igjen.
Det er litt for sent for det.
Terrence, vi har mistet kontrollen.
Vi må ringe.
Gjør vi det, legger myndighetene oss ned.
- Ja, det er poenget.
- Jeg forstår ikke.
Da mekanismen slo feil,
er det første du bør ønske
å få alle sikkert ut.
For å unngå at prosjektet
blir stemplet som for farlig.
Alle vet det nå.
Bekymret for pengene investert?
- For de er borte.
- Nei, jeg er ikke det.
Vi er i nærheten av
en løsning på global oppvarming.
Vi kan redde planeten.
Det er større enn meg
og det er større enn deg.
Kan vi kontrollere mekanismen
uten å tilkalle militæret,
lar de oss fortsette med forskningen.
Jeg har nyheter til deg.
Du kan ikke kontrollere den
og du bør ikke fortsette forskningen.
Vi finner ut av det.
Jeg har stor tillit til dere begge.
Det er latterlig. Få mobilen.
Nei, den fungerer ikke med kontrollfeltet.
Det er for mye forstyrrelse.
Har du trådforbindelse på kontoret?
- Den er død.
- Gi meg den.
Den er død.
Kramer må ha brutt telefonene.
Har du tilgang
til kommunikasjonsrommet?
- Det er Kramers anlegg. Jeg jobber her.
- Flott.
Det er visst opp til deg og meg.
Vi må tilbake til kontrollrommet,
løse det selv.
Vent.
Er det ikke et rom fullt av genier her?
- Det kan diskuteres.
- Det kan diskuteres.
Hvis den lynfrysingen skjer igjen,
kan folk dø.
- De bremser meg.
- Hei!
Hva skjedde med "ydmykheten"
vi skulle prøve i dag?
Resultatet er det jeg kaller lynfrysing.
Utrolig.
Det er en plutselig overføring
av hete fra et bestemt område,
og det er potensielt livsfarlig.
Vi må finne ut
en måte å bryte materiebrua på,
så den slutter
å trekke energi fra kjøleribba,
ellers vil det bli ulevelig kaldt her inne.
Hvorfor kan vi ikke skru av kontrollfeltet
og bare dra herfra?
Det er knyttet til
materiebruas grunnfunksjon,
så vi kan ikke skru det av.
Selv om vi kunne,
tar den imot så mye kulde nå
at den ville skape
en massiv kuldefront når den brytes.
Vi snakker høyhastighetsvinder,
tornadoer, en plutselig megastorm.
Og kjøleribba ville tiltrekke seg hete
ikke bare fra anlegget,
men fra hele planeten.
Vi kan ikke tillate at det skjer.
Kan vi ikke bare ødelegge den, knuse den?
Fordi det kan skape et rift i romtida.
- Da, så.
- Ja.
Dere er de beste av de beste.
Om dere jobber sammen,
kommer dere sikkert fram til noe.
Jeg tror...
Det vil aldri gå. Gi meg to sekunder...
- Nei!
- Nei!
Dere misforstår helt.
Pass på hvem du korrigerer,
Vitenskapsmann.
Min PhD er ikke en ærestittel.
Jeg er ingeniør. Jeg kan matte!
Bare hør på ideen min...
Jeg har lyttet til deg,
det er det som får meg
til å tro at du er en idiot!
Hvis det er en trøst, så tar dere begge feil.
Og du har rett?
Skal vi høre på deg?
Du er dusten som forårsaket dette.
- Jeg har en fungerende teori.
- Ja, en teori.
Ta i betraktning
at jeg har erfaring med dette,
gjort ting som er årevis foran
noe dere har drømt om.
Jeg tror det er dit jeg vil!
Hei!
Dette er pinlig.
Se på dere.
De største hjernene verden har å by på,
og hadde jeg ikke visst bedre,
ville jeg trodd dere var
en gjeng med sjetteklassinger.
Dere må skjerpe dere og komme overens.
Det er det jeg sier,
folk er mer like enn forskjellige...
Ikke nå, Nye.
Ok.
Livene våre står på spill her.
Vi trenger en løsning, og det raskt.
Vær så snill.
Kom igjen, vi andre stoler på dere.
Ja, Rodney.
Jeg tror jeg er inne på noe.
Det må bare utvikles litt.
Ok. Flott.
Folkens...
Ja, la oss ta en *** på det og bare...
Friskt blikk.
De finner på noe.
Ja, det gjør de sikkert.
La oss bare håpe det skjer før noen dør.
Onkelen min, George,
han hatet alltid frasen "redde planeten".
- Hva?
- Han mente
at det var litt baklengs,
for planeten vil være her
samme hva som skjer.
Det kan være som en stor ulevelig stein,
men den vil overleve.
Så du gjør dette
til en diskusjon om semantikk?
Det jeg mener, Kramer, er at arbeidet ditt
ikke handler om å redde planeten.
Det handler om å redde liv.
Og det er nobelt,
å prøve å redde milliarder av liv,
men det er like nobelt å redde 100.
De folkene, samme hvor smarte de er,
de trenger hjelp.
En telefon ville skaffe den hjelpen.
Vær så snill.
La meg ta den telefonen.
Ikke si det.
Herregud.
Beklager.
Kan du reparere dette?
Nei. Vi er helt isolert.
Det er fryktelige nyheter.
- Det er min feil, jeg burde ha...
- Ja.
Du må se dette.
Kald temperatur påvirker
kontrollfelt-senderne.
Når de er svake, er det like før de svikter.
Så flott. Da kan vi få de fleste ut.
Ringe militæret?
Vi er omringet av ørkenluft.
Temperaturene inne i feltet
har blitt veldig lave.
En plutselig tilførsel
av isluft vil skape pokker til virvelvind.
En telefonsending
ville ikke komme igjennom,
for ikke snakke om å få folk ut.
Vi kan takle stormen.
Nei, hvis vi ikke kan skru mekanismen av,
vil kjøleribben kjøre på
med kald luft inn i værsystemet.
Den vil aldri stoppe.
Det er ikke bra.
Nei, jeg ser gjerne at det ikke skjer.
- Nei. Det kan være bra.
- Hva er det?
Kontrollfeltet bryter
sakte men sikkert sammen.
Det kan være svakt nok
til at vi kan få et telefonsignal ut nå.
Kanskje du har rett.
Det er nok det beste valget.
De to senderne er svakest.
Det er et stykke dit,
så jeg bør sette i gang.
Vent.
Gi meg telefonen din.
Du må hjelpe Rodney med å rive brua.
Jeg ringer.
- Kom igjen.
- Greit.
Takk.
Jeg gir beskjed når jeg kommer gjennom.
- Lykke til.
- Du også.
Hun virker som en dyktig kvinne.
Det er hun.
Hun er søstera di, ikke sant?
Er hun singel?
Ok, hvor var vi?
Ideen din om å overbelaste brua
så den bryter sammen,
- den er god. Akkurat det vi trenger.
- Men...
Men alle tror at det innebærer
at vi må stille kjøleribba.
Det vil bli enda kaldere.
Det kan føre til
uforutsigbare mengder fryselyn...
- Som kunne drepe oss alle.
- Ja.
Anleggets fyringsutstyr er ute av drift.
Hvordan skjedde det?
Vi har kjørt det
i 120 prosent den siste timen
for å kompensere
for fallende temperaturer.
Vi er midt i ørkenen.
Anlegget er ikke ment å bli varmet slik.
Vi kommer til å fryse rimelig raskt nå.
Vi kan ikke skru det av,
for det generer sin egen kraft.
Vi kan ikke vente på kontrollfeltets kollaps
siden stormen vil drepe oss.
Folkens, vi har ikke noe valg.
Når brua når toppen,
justér kjøleribba, så vi overbelaster den.
Jeg vet det er farlig,
men det er eneste mulighet.
Hør her.
For mange mennesker her.
Jeg har en viktig jobb.
Dere må ikke være i veien,
så ut, alle sammen!
Kom igjen.
Takk og lov.
General Landrys kontor.
Dette er dr. Jennifer Keller.
Jeg må snakke med generalen.
Det er et nødstilfelle.
Hallo?
- Hallo?
- Hei, dette er dr...
Hallo?
Faen!
Burde vi advare alle om at vi gjør dette?
Nei, det fører bare til panikk.
Det er best om de ikke vet det.
Vi kan ikke få folk i sikkerhet,
og vi aner ikke hvor
neste fryselyn vil slå ned.
"Fryselyn", det er et dårlig navn.
Ikke se på meg. Det er hans idé.
Ok, da setter vi i gang.
- Skru den av.
- Kan ikke. Brua har ikke kollapset ennå.
Jeg hadde signal tidligere. Kom igjen!
- Fungerer ikke.
- Vi trenger mer tid,
bare litt til.
Lynnedslagene fryser ned
hele seksjoner av anlegget.
- Alle blir isolert.
- Samme det.
De smelter hvis vi ikke får skrudd den av.
Du kommer til å drepe oss alle!
Jeg må bare fortsette å...
- Hva gjorde du?
- Jeg skrudde den av.
Hva? Hvorfor?
- For farlig.
- Det var jo like før.
Det var like før! Det ville gått!
Ja, og vi ville alle vært døde.
Vi må finne på noe annet.
Og det fort, for kontrollfeltet
er i ferd med å bryte sammen.
Flott.
Ikke bra.
Rodney, hører du meg?
Du kom deg vel gjennom SGC?
- Nei.
- Du må fortsette å prøve.
Gjerne, men telefonen ble litt våt.
- Den skrur seg ikke på.
- Hva?
Gangen ble rammet av fryselynet.
Går det bra med deg?
Ja, men det varer ikke lenge.
- Hva skjedde?
- Jeg er fryst inne,
og rørene er åpne.
Kroppstemperaturen faller fort.
Jeg kontakter sikkerhetstjenesten.
Får noen til å hente henne.
Sikkerhetstjenesten er på vei.
Bare bli der du er
- og prøv å holde deg varm.
- Ok.
Beklager at ikke samtalen gikk gjennom.
Du gjorde ditt beste.
Fikk du slått den tingen av?
lkke ennå. Vi jobber med det.
- Fort.
- Ja.
- McKay!
- Jeg må gå.
Noen er på vei.
- Hva er det?
- Feil i kontrollfeltet
om tre, to, én...
Vinder der oppe. De når farlige nivåer.
Hvis det fortsetter slik,
blir det et kaos av tornadoer her.
Flott. Enda mindre tid før vi dør.
Denne mekanismen
kan skape sin egen kraft.
Ja, en liten andel av energien
som vi overfører tappes ut
for å gi kraft til den.
Så når den går,
opprettholder den seg selv.
Derfor kan vi ikke skru den av.
Nettopp.
Men den kan bare gi kraft
i en viss grad, ikke sant?
Den har begrenset evne til å gi kraft?
Ja, selvfølgelig.
Kanskje vi har gått fram feil vei.
Vi har prøvd å lede så mye kraft
til brua at den overbelastes.
Kanskje vi burde prøvd å sultefore den.
Suge så mye kraft fra generatoren
at den slutter å fungere.
Teknisk sett, ja, men du må suge
vanvittig mye kraft.
Kjøleribba klarer det ikke.
Nei, men en annen romtid-bru kunne det.
Vil du åpne en annen romtid-bru?
Den var laget for å gi kraft til én.
Vi åpner en til...
Og den overbelaster systemet og svikter.
Det vil gå.
Ja, men aner du
hvor vanskelig det er
å konfigurere systemet
for å åpne to samtidige romtid-bruer?
Jeg har aldri sagt at det ville bli lett.
Det vil være umulig.
Jeg er dr. Rodney McKay.
Vanskelig tar noen sekunder,
umulig noen minutter.
Rodney, hører du meg?
- Har de fått deg ut ennå?
- Nei.
Tunney, hva skjer?
Jeg trodde du sendte noen.
- De når ikke fram.
- Hva? Hvorfor ikke?
Den siste omgangen med fryselyn
stengte mange av korridorene.
De rydder vei, men det tar tid.
Det blir vanskeligere...
Vanskeligere å holde seg våken.
Jeg går inn i hypotermisk sjokk.
Jennifer, bare hold ut.
Vi er her.
Vi kan nå henne. Det er rett fram.
De bør komme gjennom laben.
- De er også avskåret.
- Jeg må nå henne.
Vent litt. Vi er litt opptatte.
- Hun dør.
- Ja, men
hvis stormen fortsetter,
vil bygget rives i filler, alle dør!
Nylig påsto du at du var et geni.
- Jeg ga deg planen.
- En plan full av hull.
- Så fyll dem!
- Hva om det oppstår et problem?
Finn en løsning!
Du er smartere enn meg.
Jeg vet det.
McKay!
Dette er uhørt!
Det han trengs til gir han til meg,
og nå skal jeg være den som skal...
Ta deg sammen.
Jennifer!
Jeg tror vi har det.
Før jeg prøver, sjekk matten.
Jeg har gjort det.
Hvorfor tror du jeg står her?
Jennifer!
Kom igjen.
Gjør det!
Du puster ikke. Herregud, du puster ikke.
Ikke vær død.
Kom tilbake til meg, vær så snill.
Kom tilbake til meg.
Det gikk!
Den andre romtid-brua
sprengte kraftforsyningen.
Begge bruene kollapset.
Jeg klarte det!
Vær så snill...
Takk og lov. Det går bra med deg.
- Jeg er veldig kald.
- Jeg også.
Du reddet meg.
Da er vi visst skuls.
Jeg brukte en stor øks.
Jeg skulle ønske du var bevisst,
for jeg tror det er
det kuleste jeg har gjort i mitt...
Jeg vet ikke hva jeg ville gjort
hvis jeg hadde mistet deg.
Jeg elsker deg.
Jeg har gjort det en stund nå.
Jeg ville bare at du skulle vite det.
I det minste mener ikke vennene dine
at du er en fiasko lenger.
Dumme Bill Nye forteller alle
at Tunney skrudde mekanismen av.
Fordi det var han som skrudde den av.
Med min koding, det var min idé.
Rodney, gjør det noe?
Ja, det gjør det.
Beklager. Jeg bør være ydmyk,
jeg vet jeg ikke bør bry meg,
men jeg gjør det. Og...
Det er noe du bør vite om meg.
Så slutt, da. Bli med i privat sektor.
Begynn med arbeid hele verden kan se.
Jeg har tenkt på det.
Hva? Nei.
Kontrakten med SGC er over i år.
Kanskje det er på tide å gå videre,
gjøre noe annet.
Jeg kjenner ingen som er
så glad i jobben sin som deg.
Tror du militæret lar dem
fortsette å eksperimentere?
Det er lite sannsynlig.
Dessuten er
geoingeniørvirksomhet tåpelig.
Én person løser ikke global oppvarming.
Vi må alle gjøre vår del.
Som å ikke bruke jetfly.
De skulle samme vei uansett.
Det er hyggelig, bare deg og meg her bak.
Ja.
Ja!
Du var jo død for litt siden. Ihjelfrosset.
Vil du virkelig...
Enten det, ellers kan du fortsette
å fortelle om hvordan du reddet dagen.
Nei da.
Jeg skal prøve denne ydmykhetsgreia.
Slår an hos damene.