Tip:
Highlight text to annotate it
X
Greit. Jeg tror vi avslutter.
Ser ikke ut som
det er noen overlevende.
Jakten blir mer og mer intens.
Du sa det selv.
For mange wraither våknet på samme tid.
For mange munner å mette,
eller hender å mette.
Vi er på vei tilbake til portalen.
Møtes vi der?
Høres ut som en plan.
McKay, Beckett, noe hell?
Vi har ikke funnet noen.
- Dra tilbake til portalen.
- Det skal vi. Beckett ut.
Så... kanskje du burde plukke
noen ville blomster herfra.
- Hun ville likt det.
- Hva?
Du har et stevnemøte i morgen
med Katie Brown?
Hun er botaniker,
får aldri dra til noen annen verden.
- Hva er dette?
- Det er ingenting.
Har du et stevnemøte, Rodney?
Med en kvinne?
Det er bare to voksne som deler
litt vennlig... Ja, med en kvinne.
Vel, hun er spent.
Jeg er ikke sikker på hvorfor.
- Hvordan vet du det?
- Pokerkveld for jentene. Jeg vet ting.
- Det er ikke din sak.
- Jeg foreslår bare å plukke blomster.
Bare gjør jobben din, beskytt oss.
- Hold kjeft.
- Hold kjeft? La meg si deg...
Slutt å snakke.
Wraith-fartøy. Det kommer et fartøy.
Kom igjen!
Hvis de har sett oss,
ødelegger det Atlantis' dekke.
Hvis noen får inn et skudd, så skyt.
Spre dere!
Det er på vei mot portalen.
Vi skadet det, men det er på vei.
McKay og Cadman ble strålt ombord.
Vi kan ikke risikere at fartøyet
kommer seg tilbake til kubeskipet.
Herregud.
Jeg er lege. Jeg kan hjelpe.
- Hva er det du gjør?
- Han ville iverksette selvdestruksjon.
Han kunne få Cadman og McKay ut!
Jeg tror ikke han ville gjort det.
Vel, det får vi aldri vite nå.
- Går det bra med alle?
- Det går bra med oss.
Hansen, ta kontakt med Atlantis.
Jeg vil ha Zelenka hit med en gang.
Vi har et problem.
Oberst.
- Første gang på en annen verden?
- Ja.
Hvis det var flere wraither
ville de ha angrepet oss nå.
- Virkelig?
- Hvis det får deg til å føle deg bedre.
Fant du det vi vil ha?
Vel, ja, men det er veldig komplekst.
Dette grensesnittet kontrollerer
maskinen som dematerialiserer folk,
lagrer informasjonen,
og så rematerialiserer dem.
- Flott. Få den til å gjøre det.
- Jeg kan ikke.
Vi kan se at materialisereren
lagrer to livstegn.
Det er bra.
Ja, men det er bare nok kraft
i fartøyets energicelle til
å rematerialisere en av dem.
Kraften til rematerialisereren er brutt
og backupkraften er brukt opp.
OK.
Du må bestemme
hvem vi skal stråle tilbake.
Det er et grusomt valg å ta.
Strål ut McKay. Han finner ut
hvordan vi skal få Cadman fri.
Nei, beklager. Jeg var uklar.
Vi kan ikke se
hvem som er hvem.
- De viser seg bare som livstegn.
- Perfekt.
Greit, den der. Start. Stå til side.
Rodney, er du OK?
Pulsen er stabil,
men jeg må få ham tilbake til Atlantis.
Hjelp legen tilbake til byen med McKay.
Jeg blir hos Zelenka og får så mye
som mulig av fartøyet tilbake.
Kroppen reagerer som om han er
blitt truffet av et wraith-støtvåpen.
Du tror at når sjokket gir seg
så får vi den gamle McKay tilbake?
Jeg er redd for det.
Har de hatt noe hell med vraket?
Nei. Løytnant Cadman
er fortsatt der inne et sted.
- Kjente du henne godt?
- Nei, ikke egentlig.
Hun var med de nye
som kom om bord med Daedalus.
Men hun virket veldig hyggelig.
Hun reddet livet mitt.
Du er den første jeg skal ringe
når vi finner henne.
Takk.
Hvordan går det?
De gode nyhetene er
at vi har stabilisert livstegnet hennes.
Nå må vi bare få maskinen i gang.
- Hvordan gir vi den kraft?
- Vel, det er de dårlige nyhetene.
Maskinen bruker
en spesialisert transformator
til å konvertere rå kraft til en veldig
stabil, veldig spesifikk energistrøm.
Transformatoren er avgjørende
for å bruke maskinen på en sikker måte,
og den er skadet.
Jeg antar det ikke er noen
reserver i bagasjerommet?
Vi jobber med å lage en.
Bra. Gi beskjed
så snart dere har noe.
- Ikke dårlig?
- Det er greit.
- Hva synes du om Atlantis?
- Det er greit.
Har du tenkt på hva du vil gjøre
når du er ferdig her?
- Vil du at jeg skal dra?
- Nei. Bli så lenge du vil.
Du er kjent.
Du kan ta vare på deg selv i en kamp.
Du hater wraithene
like mye som vi gjør.
OK, kanskje mer enn vi gjør.
Poenget er at vi kan trenge
en kar som deg her,
og du ser ut som
du trenger et sted å være.
- Jeg vet ikke om jeg passer inn her.
- Bare en måte å finne det ut.
Må jeg bestemme meg nå,
eller kan jeg spise ferdig?
Ta den tiden du trenger.
Og prøv disse.
De fungerer kjempegodt.
Hallo.
Hvordan føler du deg, Rodney?
Forferdelig.
Hva hendte?
- Du ble tatt opp i et wraith-fartøy.
- Flott. Hvordan kom jeg ut?
Lang historie,
men jeg er glad det går bra med deg.
- Hallo? Dr Beckett?
- Er det Cadman?
Dr McKay?
- Hvor er hun?
- Jeg er rett her.
Løytnant Cadman
er fortsatt fanget i wraith-fartøyet.
- Hva?
- Hvem sa det?
- Det gjorde jeg.
- Du sa "hva?"
Jeg sa at løytnant Cadman
fortsatt er fanget i wraith-fartøyet.
- Sa du akkurat ordet "hva?"
- Nei.
- McKay?
- Ja. Hvor er du?
- Jeg er rett her.
- Jeg snakker med Cadman. Ti stille.
- Hun er ikke her, Rodney.
- Jo, det er jeg.
- Hørte ikke du løytnant Cadman?
- Nei, det gjorde jeg ikke.
Hodetelefonen.
- Har ikke på hodetelefon.
- McKay, hvor er du?
Jeg er rett foran Carson.
Å, nei.
Putt hendene dine foran øynene.
- Hvorfor?
- Bare gjør det.
Løytnant Cadman er fanget,
jeg tror du opplever...
- Rodney, hva er det du gjør?
- Å, dette er forferdelig.
- Hva er forferdelig?
- Jeg kan se det.
Jeg kan se hendene dine over øynene
som om det var mine øyne.
- Carson. Hei.
- Hallo.
- Hvem fikk oss ut av fartøyet?
- Zelenka, men han fikk bare deg ut.
Løytnant Cadman er fortsatt fanget.
- Nei, nei, nei.
- Dette kan ikke skje.
- Cadman er ikke fanget i fartøyet.
- Unnskyld meg?
Hun er her inne.
TRANSFORMATORBITER
- Bra jobb.
- Vi var i ferd med å miste kraften.
Jeg visste nesten ingenting om den.
Hvem visste at det var en bivirkning?
I stedet for å vente på å forstå,
hev du deg over tastaturet
og håpet at noe ville hende?
- Du lever.
- Spør om han kan reparere den.
- Han kan ikke reparere den.
- Hva?
- Jeg snakket med henne.
- Kan du høre tankene hennes?
Ikke tankene, takk Gud.
Jeg kan høre henne snakke.
Er du sikker på at han skulle vært
utskrevet fra sykestua?
lfølge MR-bildene
er han like frisk som noen gang.
Det føles ikke friskt her inne.
Vel, vi kan ikke alle være
løpestjerner, kan vi vel?
Det var henne igjen.
Kanskje det er noe galt som en MR
ikke kan se, om du skjønner.
Jeg er ikke gal. Jeg har bare
en annen bevissthet i hjernen min.
- Så han ser bare gal ut?
- Det gjør jeg sikkert,
men bare fordi Dr Fomle McDum her
- har tatt seg vann over hodet.
- Ja. Ja!
Jeg gjorde en feil
mens jeg prøvde å redde livet ditt.
Vil du prøve å fikse det
eller fortsette å krangle med meg?
Jeg er i stand til
å gjøre begge deler på en gang.
- Du prøvde å kjøre vår generator?
- Det er ikke så enkelt.
Hvorfor ikke?
Når den forbindes til wraith-maskinen
er energiforandringene enorme.
- Litt for mye...
- Vent.
...er vi ute å kjøre.
- OK.
Hvis vi kan skrive et program
- som kan ta seg av...
- Rodney, kan du svare meg?
- Dette er hva vi skal prøve.
- Rodney?
- Vi tar en naquadagenerator...
- Rodney?
- Rodney!
...og...
- Og...
- Rodney!
Ja! Hva?
- Slutt å ignorere meg.
- Så slutt å stille dumme spørsmål.
- Rodney?
- Jeg skal få deg ut herfra, OK?
Bare vær snill jente
og vær stille.
Ikke våg å være nedlatende mot meg.
Dette er like mye
mitt problem som ditt.
Har du en grad i fysikk?
Hva med ingeniørarbeid?
- Rodney?
- Ja?
Beklager. Jeg beklager.
Hva? Vær så snill.
- La Zelenka håndtere dette.
- Det går bra med meg.
Nei, det gjør det ikke.
Og jeg vil at du skal snakke med
Dr Heightmeyer.
- Jeg kan gjøre mer nytte hvis jeg...
- Rodney.
Jeg ber deg ikke.
Greit.
Du oppfører deg som en toåring.
- Dette er din feil.
- Hvordan?
Det eneste du trengte å gjøre
var å tie stille.
Du aner ikke
hvordan det er her inne, OK?
Jo. Jo, jeg gjør det.
Jeg vet nøyaktig hvordan det er,
for jeg bor her inne.
- Rodney?
- Vær rolig.
- Katie? Hei.
- Går det bra?
Ja. Ja, alt er bra.
Jeg bare...
Snakket i radioen.
...snakket i radioen.
Du har det bra, håper jeg?
Jeg hørte at du kom i trøbbel
på den andre verdenen i dag?
Å, ja, men alt er bra nå.
Alt er ordnet.
Tilbake til det normale.
Bra. Så vi skal treffes i morgen?
Ja. Ja, jeg ser frem til det.
Jeg er faktisk sikker på at det blir...
...du vet, en vidunderlig kveld,
og hva som helst.
Akkurat. Vel, vi sees.
Du vet virkelig ingenting
om kvinner, gjør du vel?
- Jeg vet masse.
- Kanskje dette er bra.
Unnskyld meg?
Jeg kan lære deg en ting eller to
om det motsatte kjønn.
Gud vet du trenger det.
Dette er helvete.
Dette er mitt eget personlige helvete.
Greit.
La oss prøve en gang til.
Hva om du prøver en gang til, sir?
Kanskje det er nok for i dag.
Hvordan føler du at du er kvalifisert
til å hjelpe oss med dette problemet?
Det er jeg ikke. Hvem er vel det?
Dette var ikke pensum på medisinstudiet.
Men jeg har arbeidet nokså mye
som parterapeut.
Vi er ikke et par.
Ikke på noen måte er vi et par.
I fysikk er et par definert
som et par med like krefter
som drar i hver sin retning.
- Du føler ikke at det gjelder her?
- Smart, men vi er ikke like krefter.
Pass deg.
Hun er bare en stemme i hodet mitt.
Jeg kontrollerer kroppen.
Jeg har sett kroppen din, McKay.
Du kan beholde den.
Hvordan vet du det? Hun har tilgang til
den delen av hjernen din
som skaper tale og kontrollerer hørsel.
Hvorfor ikke bevegelse?
- Hun ville gjort det hvis hun kunne.
- Kanskje du må gi slipp på kontrollen.
- Hvorfor skulle jeg gjøre det?
- Fordi dere deler kroppen.
Rollene kunne lett vært omvendt.
Du kunne vært fanget i hennes kropp,
og ville ikke du likt å kunne snakke
med andre uten å gå via henne?
- Kanskje.
- Kanskje?
- OK, ja. Jeg ville likt det.
- Så la henne gjøre det.
Lukk øynene.
Ta dype åndedrag,
ikke kontroller alt et øyeblikk.
Hallo?
- Hallo?
- Laura?
Dette er snålt,
å høre hans stemme når jeg snakker.
- Kan du bevege deg?
- Jeg vet ikke. La meg prøve.
- OK. Det er nok av det.
- Å, kom igjen.
Vi gjorde fremskritt.
Fremskritt vil ikke være nødvendig
hvis vi kan få henne ut.
Jeg har roet meg ned.
Det har hun også.
- La meg gå tilbake til arbeidet.
- OK.
Virkelig?
- Å, hun synes også det er greit.
- På en måte.
Skal jeg...
Dette er en P-90. Den er kompakt,
lett, utrolig robust, fullt...
Bra. Det er... bra.
Greit,
dette er en 9 mm, halvautomatisk...
Det er også bra.
Jeg foretrekker denne.
Jeg skjønner hvorfor.
Greit.
La oss prøve denne slemmingen.
Start henne opp, men sakte.
Nei. Noen av disse kalkulasjonene
er ikke korrekte.
Kanskje du bare ikke forstår dem.
- Hva i helvete hendte?
- Vi startet den opp.
- Jeg sa sakte!
- Jeg var på tre prosent.
Vi skulle kjørt
flere simulasjoner før vi...
Ja, ja.
Lett å si etterpå.
- Du burde ikke være her.
- Unnskyld?
Jeg sier at kalkulasjonene er feil.
Å ha to bevisstheter i en hjerne
må være vanskelig.
Hør, du begår feil.
Overlat det til meg
før du gjør mer skade enn godt.
Du er sent oppe.
Jeg fikk ikke sove.
Jeg prøvde å klarne hodet mitt.
Jeg hørte at transformatortesten
ikke gikk så bra.
Vel, du hørte rett.
Hør, jeg ville at du skulle vite
at jeg ga ordre om
å skyte ned fartøyet.
Selv om jeg gjerne vil late som
om dette er din feil,
er tanken på hva som ville hendt
om du ikke hadde skutt det ned...
- Så alt er kult?
- Nei, du er kul. Jeg har det bra.
Du bør få deg litt søvn.
Jeg kan faktisk trenge
litt hvile, Rodney.
Hun sier hun er trett.
God natt.
- Har du det travelt?
- Nei, nei. Kom inn.
- Hvordan føler du deg?
- Bra.
Virkelig?
Mest på grunn av Cadman.
Hun er beroligende, vet du?
Mellom oss to,
så var jeg heldig at det var henne.
Burde du...
- Hun sover, kan ikke høre en ting.
- Ja vel.
- Hun virker som en herlig dame.
- Å, så søtt av deg.
Hei, vil du gjøre meg en tjeneste?
Vil du bli med på stevnemøtet
mitt i morgen?
- Med Dr Brown?
- Katie.
Skal du gjennomføre det?
Jeg har avlyst så mange ganger.
Jeg vil ikke ødelegge dette.
Men hva vil du at jeg skal gjøre?
Jeg tror ikke det er en hemmelighet
at jeg ikke er flink med kvinner.
Å ha noen som kan avbryte meg
når jeg begynner å dumme meg ut
ville vært en stor hjelp.
Jeg vil se på det
som en personlig tjeneste.
- OK, Rodney. Greit.
- Flott.
Og takk.
Hvor er jeg?
Hvor er klærne mine?
- Kan vi ikke sove litt lenger?
- Klokka er 14.00. Hvor er vi?
Vi er på mitt rom.
Madrassen din er skikkelig dårlig.
Det er en spesiell madrass
for ryggen min.
- Hvordan kom vi hit?
- Jeg gikk hit.
Det var mye lettere
å bruke kroppen din når du sov.
- Bukser. Hvor er buksene mine?
- De er på stolen.
- Jeg har sett den.
- Vi må lage noen regler.
Beklager. Jeg er vant til å sove naken.
Du har krysset en grense her.
Jeg garanterer at det var
mer traumatisk for meg.
Hvorfor gjør bena mine vondt?
Jeg tok oss på en løpetur
før vi la oss.
- Hvorfor gjorde du det?
- Det hjelper meg å slappe av.
OK, OK, dette er veldig viktig.
Inntok du noe sitrus?
Jeg er dødelig allergisk mot sitrus.
Rodney, hør, jeg trente,
jeg gikk hit og jeg la meg.
- Slapp av.
- Det skulle jeg gjerne,
men hver eneste muskel i kroppen
er øm etter den dumme treningen din.
- Så, hva er planen i dag?
- Mer av det samme. Hvordan det?
- Har du noen ideer?
- Jeg har faktisk det.
Ikke se.
Jeg trodde vi skulle sparre i dag.
Du var sen, så Ronon og jeg...
Hva i helvete er det du gjør?
- Jeg ville ikke skadet henne.
- Det så ikke slik ut.
- Er du OK?
- Det går bra.
Jeg sa han ikke trengte
å være forsiktig.
Du må være forsiktig med
hva du sier til denne fyren.
- Det er uaktuelt.
- Vil du heller gjøre det alene?
Ja, tenk det.
Jeg vil heller gjøre det alene.
Tenk på muligheten.
Å ha en kvinne sammen med deg
som hjelper deg, gir deg replikker.
Du kunne lære noe.
Takk for tilbudet, Cyrano,
men jeg tror jeg står over.
Jeg var der da du traff på henne, OK?
Jeg følte hvor nervøs
og ukomfortabel du var.
Ja, det har neppe noe med
min nåværende situasjon å gjøre.
La meg gjøre dette for deg. Kanskje
dette er grunnen til at det skjedde.
Dette? Er du gal?
Vår situasjon tatt i betraktning,
synes jeg at jeg har vært svært rimelig.
Jeg kan gjøre dette til
et helvete for deg.
Dette er noe jeg vil gjøre,
og vi gjør det.
Jeg ville be om unnskyldning.
Kom inn.
Ikke bekymre deg, Ronon.
Det var... imponerende.
Vær så god.
- Hva synes du om treningen?
- Du mener testingen?
- Er det det du tror?
- Tar jeg feil?
Oberst Sheppard tror du kan være
til stor hjelp for oss.
Hvorfor slo du deg sammen med dem?
Mitt folk er sterkt og stolt,
men Atlantis er det beste håpet
for oss alle.
Jeg tror du også ser det,
ellers ville du allerede ha dratt.
Jeg beklager. Jeg trodde han hadde sagt
at jeg skulle spise med dere.
Vel, han har vært
veldig stresset i det siste.
Ja. Det er faktisk derfor jeg er her.
- Går det bra med ham?
- Jeg er sen. Beklager.
- Hei.
- Carson var her. Sett dere.
- Forretten er klar.
- Carson?
- Rodney.
- Hva gjør du her?
- Du inviterte meg.
- Gjorde jeg det?
Ja.
Vær så snill, sett dere.
Ikke begynn å spise, din idiot!
Skål først.
Ja. Ja. Ja...
En skål... til deg.
Vi har jobbet sammen en tid nå,
en kort stund,
men i løpet av den tiden,
har jeg ofte funnet
våre samtaler veldig...
Det jeg mener å si er at du er
veldig morsom, smart og...
og så vidt jeg kan se,
lager du en deilig salat.
- Så... skål for deg.
- Ja. Skål.
Greit, bra.
Det var ikke så verst.
Hun er åpenbart interessert i deg,
det er bra for oss.
Jeg tenkte vi...
Vent, McKay. McKay.
Ikke drikk opp vinen.
Du kommer til å bli full.
Jo, faktisk! Du trenger det
for å slappe av. Drikk opp!
Flink gutt. Ja.
Si noe, McKay.
Kom igjen,
si noe som starter en samtale.
Så...
Har du...
- Ja?
- Jeg glemte hva jeg skulle si.
Hva var det?
OK, dette er latterlig.
Katie, jeg liker deg veldig godt.
Faktisk har de siste månedene her
vært mer levelige takket være deg.
Jeg ville at kvelden
skulle være spesiell,
men av grunner
jeg ikke kan gå inn på, må jeg gå.
Det er synd.
Men jeg vil ikke at du skal
være fornærmet, eller lure på om
jeg er interessert i deg,
for det er jeg.
Jeg er veldig... veldig... interessert.
Vi ses snart.
Gi meg kroppen min tilbake.
Vi må gå tilbake.
Og gjøre hva?
Dette er det ærligste du har vært med
ei jente, og det var ikke engang deg.
Jeg kan ikke tro at du gjør dette.
Vi prøvde bare å gjøre
for mye for fort, McKay.
Vær så snill. Gå tilbake.
Nei.
Stein, papir, saks. Jeg er den
venstre hånden, du den høyre.
Cadman...
Greit.
Ja! Papir slår stein.
Vi går.
Nei. Vi...
Ta deg sammen, mann.
Dr McKay, kom til hangaren.
Hallo. Det er oss.
Takk.
Vi har gjort simulasjoner i hele dag.
Jeg fikk generatoren til
å kjøre på en buffersirkel,
noe som får fartøyet til bare å ta
den kraften det trenger.
Flott. Bra tenkt.
Nå, kan vi få se det?
- Engstelig?
- Ja.
OK. Avfyrer.
Greit. Livstegnene er stabile.
Nå... Rematerialisering initiert.
Jeg er ikke vitenskapsmann,
men de musene hadde en annen farge.
Dette vil aldri slutte.
Jeg kommer til å bli slik for alltid.
Jeg vet ikke om det er en god ide.
Du må se denne fyren i aksjon.
Han er en utrolig skytter.
Ingen av mine menn kunne slå ham
i kamp, han er tidligere militær.
Ikke militær på Jorden.
- Fyren har ingen steder å dra.
- Du er ikke bare snill?
Nei, jeg tror han vil være
et flott tillegg til laget mitt.
- Vi vet ikke noe om ham.
- Hva er det å vite?
Hva som helst ville hjulpet.
Han er ikke særlig imøtekommende.
Han har vært på flukt fra wraithene
i syv år.
Hør. Bare snakk med fyren.
Du skylder ham i det minste det.
OK.
- Jeg vil ha en unnskyldning.
- Laura?
Glem det.
Du tok over kroppen hans
uten tillatelse.
Han ber ikke om tillatelse
når han tar over.
- Fordi det er min kropp!
- Ja, og jeg er gjest.
- Prøv å være litt mer høflig.
- Ser du?
- Ser du hva jeg må tåle?
- "Tåle?"
Det er mye jeg ikke gjør nå
som jeg ville gjort.
- Jeg vil ikke høre om det.
- OK, dere to. Ro dere ned.
Vil du...
Lår. Stripp. Kutt.
Løft. Kutt. Og ferdig.
Utrolig.
Ronon.
Kan jeg få et ord?
Her.
Jeg forstår at major Sheppard
har bedt deg bli med på laget hans.
Ja, det gjorde han.
Vel, han burde
snakket med meg om det først.
OK.
Det er ikke det at jeg ikke stoler
på deg, eller setter pris på de bidrag
du kan gi, eller vil gi,
hvis du slår deg sammen med oss,
men... det er en stor avgjørelse.
Så hva synes du?
- Jeg tenker på det.
- OK. Bra.
Jeg tenker også på det.
Vi får holde kontakten.
OK.
OK.
Greit, ta en arm.
To kniver.
Skjær. Kutt.
Det var du som sa lag regler.
Jeg gjorde det. Jeg overholdt dem!
- Hun omtrent kapret meg.
- Hei.
Du hadde en mulighet til
å komme inn i hodet på en kvinne
og faktisk utvide din horisont.
Men, nei.
Tenkte du et øyeblikk
at jeg kanskje ikke ville inn...
Rodney? Rodney!
Dette er Heightmeyer.
Få Beckett hit inn med en gang!
- Hva hendte?
- Du fikk et anfall.
- Hvorfor?
- Kampen om dominans over hjernen din
har en effekt på
dens lavere funksjoner.
Hjerterytme, organfunksjoner...
Og det er ikke bra.
Selvsagt er det ikke bra.
Jeg vet ikke hvor lenge
du kan fortsette slik.
Dette vil øke med tiden.
- Hun må slutte å kontrollere kroppen.
- Det er ikke så enkelt.
En av dere må slippe kontrollen,
gi fullstendig slipp.
Hvis du ikke hadde bedt henne
prøve å ta kontroll,
- ville ikke noe av dette hendt.
- Jeg prøvde å hjelpe dere begge.
Hva skjer med den som gir slipp?
Vi har ikke vært i
slike situasjoner før.
De ville forsvinne.
Jeg vet det,
for jeg kjenner allerede at det skjer.
Det blir vanskeligere å være her inne.
Det blir tyngre.
- Har det alltid vært slik?
- De siste timene.
Har ikke du kjent det?
Jeg trodde bare at jeg kjempet mot deg.
Hør, hvor står vi?
Vi har med suksess
rematerialisert et par mus.
De var hele og korrekt rekonstruert...
- Men?
- De overlevde ikke.
Jeg er redd for at dersom ikke
en av dere gir slipp, vil dere begge dø.
Jeg skal gjøre det.
Hvem av dere sa det?
- Du må ikke gjøre dette.
- Jo, det må jeg, Rodney.
Det er din kropp,
og du kommer ikke til å gjøre det.
- Hva gjør deg så sikker?
- De trenger deg her.
Jeg hater å innrømme det,
men jeg er ikke så viktig som...
Slutt. Det er ikke sant.
Carson? Jeg trenger noe å skrive med.
Hva gjør du?
Jeg skal skrive et brev til familien.
Jeg vil sette pris på om du
leverte det neste gang du er på Jorden.
Forklar hva som hendte.
Vel, jeg er ikke sikker på når jeg...
- Portalen. Vi kan bruke portalen.
- Hva er det du snakker om?
Portalen dematerialiserer deg
når du går inn i den,
og sender informasjonen
om deg til neste portal.
Vi vet det.
Tar vi kontrollmodulen fra portalen
og kobler den til fartøyet,
- har vi et stabilt system...
- Jeg tror ikke du er i stand til...
Jeg må få dette gjort
før neste anfall.
- La oss gjøre det.
- Fordi det fungerer i en simulasjon...
Jeg vil helst ikke få
et dødelig anfall
mens vi venter på
at du skal fange flere mus til testing.
- Rodney...
- Ikke overtal meg til å la være.
- Kanskje jeg hører på deg.
- Jeg skulle bare si takk.
Ingen årsak.
Erfaringen har vært...
- På tide.
- Vent, Rodney.
- Jeg trodde alle musene døde.
- Vel, er vi mus eller menn?
- Er du sikker på dette?
- Absolutt. Ja.
- OK.
- Bare gi meg et øyeblikk.
Vel, Laura, det har vært... unikt.
- Ja, det får en si.
- Lykke til til oss begge.
Greit.
Klart.
Jeg foreslår at dere tar
et steg tilbake.
Greit.
Vent.
I tilfelle dette ikke virker.
Bare... bare... Start.
DEMATERIALISERER
Det er to livstegn.
Energinivåene er stabile.
Få dem ut derfra.
REMATERIALISERING INITIERT
La oss få dem til sykestua.
Fikk du snakket med Ronon?
Ja, det gjorde jeg.
Pratsom kar, ikke sant?
- Og?
- Han vil bli ditt ansvar.
- Jeg visste du ville si ja.
- Jeg har ikke det.
Vel, du var i ferd med det.
- Ja.
- Der ser du.
Føler du deg bedre?
Å, nei.
Her borte.
Litt mindre overfylt. Du?
Samme. Det er fint å ha min egen kropp.
- Det går veldig bra med deg.
- Godt å høre.
- Bra jobbet.
- Vel, det var din idé.
Selvsagt var det det, men du var der.
Bra gjort å overleve det jeg tror
må være mitt verste mareritt.
- Takk, sir.
- Ja, takk.
Jeg kan tenke meg
at dere to vil ha et øyeblikk.
Jeg vil faktisk ha litt tid alene.
Samme her. Det er en stund siden.
Greit, skriv dem ut så snart du kan.
Hei.