Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Ikke hold så hardt i kontrollen.
- Det går bra.
Du kommer til å brekke den
fordømte greia.
- Sjekker bare hva denne ungen kan.
- "Denne ungen"?
Det er passende pilot-sjargong.
Prøv å fly ungen i en rett linje.
Jeg flyr i en rett linje.
Ikke akkurat.
Vel, i rommet er alt rom relativt.
Alt i orden, dr. Gall?
Jeg er sjøsyk.
Disse har interne dempere.
Du skulle ikke kunne føle noe.
Jeg vet at vi beveger oss.
Det er nok for meg.
Hvorfor valgte du denne fyren
til ekspedisjonen?
Brendan oppdaget
Lagrangian Point-satellitten.
Elizabeth mente at han måtte få se den.
- Ikke slipp!
- Å glefse hjelper ikke!
Dette er grunnen til at foreldre
ikke lærer barna sine å kjøre.
Det der gjør meg
både fornærmet og rørt.
Herregud!
- McKay.
- Ja, så klart. Vær så snill.
Holder stasjonen på 1000 meter.
En kilometer unna,
og det fyller hele frontruten.
Like stort som et goa'uld-moderskip.
Muligens den største våpenplattformen
som noen gang er laget.
- Siste forsvarslinje før Atlantis.
- Er den fremdeles i funksjon?
Det ville være bra.
- Noen energisignaler?
- Negativt.
Så den er død?
Det bør sjekkes nærmere, men ja.
Slått ut under
De eldgamles siste kamp?
Eller elektrisiteten er død.
10000 år er lang tid.
- Vi bør ta en *** allikevel.
- Vent.
Jeg mottar noe
på den ultralave frekvensen.
Hvor kommer det fra?
Planeten.
Det er et nødsignal.
Et wraith-nødsignal.
Er du sikker på at det er wraith?
I dette solsystemet?
Jeg vet det. Rett ved oss.
Vi antar at De eldgamle skjøt skipet ned
i sluttslaget om Atlantis.
Og det sender fremdeles ut et signal?
Et veldig svakt signal.
Hvis deler av skipet fremdeles eksisterer,
vil kjennskapet vi kunne
få om det, være uvurderlig.
- Hva mener du?
- Vi må dra og se etter.
Dere må?
Det tok dere nesten 15 timer
å komme dere dit.
Enda mer grunn til at vi bør se etter.
Vi er allerede her.
Planetens atmosfære
er ekstremt ionisert.
Radiokommunikasjon kan bli vanskelig.
Og det vil ta minst 15 timer
å få sendt ut hjelpemannskaper.
- Det går bra.
- Major?
- Jeg er enig med McKay.
- Selvfølgelig er du det.
Hvordan kan du motstå fristelsen
til å utforske et fremmed romskip?
- Nettopp.
- Interessen er kun profesjonell.
Etterretningen vi kan skaffe oss
fra våpensystemene deres,
...koder, skjold...
- Javel.
Gå frem med ekstrem forsiktighet.
- Sjekk inn igjen om tre timer.
- Tre timer?
Javel.
Jumper En ut.
- "Kommunikasjon kan bli vanskelig."
- Hun sa ja, ikke sant?
- Ikke akkurat takket være deg.
- Hold nå opp, karer.
Jeg har tilbrakt de siste
15 timene med å høre på dere.
Er vi klare?
Javel, vi må huske hvor vi parkerte.
- Hvorfor landet vi ikke ved skipet?
- En forsiktighetsregel.
Wraith-skipet krasjet
for tusener av år siden.
- Automatisk forsvar.
- Tenkte ikke på det.
Brendan, vi er ikke alle
skapt for arbeid i felten.
Alvorlig talt, vi er
nesten fremme, ikke sant?
Hva er det?
Et slags insekt?
Rom-insekt.
Det har ganske sterke livstegn.
- Jeg er allergisk mot bistikk.
- Den lukter maten.
Kanskje han bare lukter
den jenteaktige frykten.
Vi lar den være... så lar den oss være.
Karer...
- Har dere sett en slik før?
- For lite til å være et kube-skip.
Det har vært her lenge.
Kanskje de sluttet å lage denne modellen.
Kanskje, men hva det enn er,
det fikk seg litt av en smell.
Ett poeng til De eldgamles satellitt.
Det er skjeletter der nede.
Jeg antar at ikke alle døde i ulykken.
- Livstegn?
- Tror vi kan se bort fra det.
- Bare en forsiktighetsregel.
- Javel.
Bare oss og de lysende insektene.
Ingenting fra skipet.
Bra. La oss ta en ***.
Fanger opp svake kraftsignaler.
Noe må ha drevet nødsignalet.
Kom, Abrams.
Kanskje en av oss burde bli utenfor.
Hør, jeg vet hva du tenker,
men hvor mange sjanser som dette får vi?
- Han la seg vel bare ned og døde.
- Ganske vel bevart.
Eller det hendte for ikke lenge siden.
Javel, Beckett vil sikkert ha prøver.
Det er?
Ja.
OK...
Hva i...
OK. Dette er annerledes.
- Wraith-kannibalisme?
- Ser slik ut.
- De spiser hverandre?
- Som siste utvei, antagelig.
Noen prøvde å overleve
så lenge som mulig.
- OK, utrolig foruroligende.
- Helt enig.
- Jeg lurer på om det er...
- Karer!
Det er menneskelik.
De har kamre som dette på kube-skip.
- Har aldri sett en så stor før.
- Jeg forstår ikke.
Wraithene forpupper mennesker
og holder dem i dvale,
slik at de senere kan...
Jeg tror vi akkurat fant ut
hva dette skipet er til.
Et forsyningsskip på vei
til å fore wraithene
...som beleiret Atlantis.
- Det er skremmende.
Gall, Abrams, sjekk det,
men vær forsiktig.
- Hva? Vent.
- Hvor skal du?
Skipet må ha en kommandobro.
Kanskje vi kan finne ut noe.
- Så du lar oss være igjen her?
- De er alle døde.
- Det er problemet.
- Sjekk dem og se hvor mange det er.
- Vi holder radiokontakt.
- Det kan bli vanskelig.
- Denne delen av skipet har skjold.
- Weir ga oss bare noen timer.
- Vi sjekker inn regelmessig.
- Du ville arbeide i felten.
Dette er feltarbeid.
Løytnant, gjør et lag klart til
en redningsaksjon.
- Går det bra med majoren?
- Alt i orden.
Jeg vil bare være klar.
- I tilfelle?
- Ja. I tilfelle.
Javel.
Jeg fanger ikke opp
noe elektromagnetisk utslag.
Jeg må kanskje
sette opp en sekundær kraftkilde
for å koble opp
til datamaskinene deres.
- Jeg bare tenker høyt nå.
- Hva?
Hvor lenge tror du wraithene
kunne leve av de menneskene?
De er i stand til å være i dvale
i hundrevis av år,
men den menneskelige sivilisasjon
oppsto for cirka 10000 år siden.
- Så det er ingen sjanse for?
- Nei. Fleiper du? Vel... kanskje.
- McKay.
- Nei.
Intet levende kunne overleve
så lenge i en slik tilstand. Latterlig.
OK.
Det ville kreve en enorm mengde
energi for å holde menneskene i live
i en dvaletilstand nesten hele tiden.
- Så det er mulig?
- Herregud. Det er mulig.
Vi må komme oss vekk.
Gall, Abrams, dette er Sheppard.
Prøver du å skremme livet av meg?
Jeg er antagelig overforsiktig,
men vi bør...
Vi må hva?
Gjenta. Jeg mister forbindelsen.
Trekk tilbake til der vi kom inn.
Vi går tilbake til jumperen.
Jeg tror vi må dra.
- Hva?
- Jeg så noe bak deg.
Vi kan ikke gå den veien.
Major, jeg så noe.
Javel, vent.
Vi kommer tilbake.
Forstått. Det er ingenting her.
- Du er i ferd med å bli hysterisk.
- Jeg så noe.
- Legg den der bort.
- Jeg vet hva jeg så.
Herregud.
Denne veien.
- Han er død.
- Hvor er Gall?
Jeg vet ikke.
- Gall, dette er Sheppard. Kom inn.
- Det må ha tatt ham.
Du har rett. De beveger seg.
- Hva er det du gjør?
- Tar våpenet og ammunisjonen.
- Jeg har et våpen allerede.
- Nå har du to.
- Du går vel ikke etter wraithene?
- Etter Gall.
Da kommer jeg meg for helvete ut.
Jeg sverger på at det ikke var noe her
da jeg skannet etter livstegn.
De har ikke livstegn
når de er i dvale.
OK. La oss gå.
Vær så snill.
- De er ikke engang sene.
- Spiller ingen rolle.
Kall det intuisjon, paranoia.
Eller kall det en øvelse.
- Uansett, jeg vil at dere skal dra.
- Vi kan bli kalt tilbake.
- Men hvis de er i vanskeligheter...
- Da teller hvert øyeblikk.
- Hvem er pilot?
- Markham.
- Bra. Han trenger øvelse.
- Jeg har våpen nok til en liten krig.
- La oss håpe det ikke blir nødvendig.
- Ja.
Vi drar.
- Hva er det?
- Vet ikke.
Jeg har ikke så mye våpen som
jeg burde. Jeg tar alt jeg kan få.
Hvilken verden er dere fra?
Du dreper meg uansett.
Du har kommet hit på et skip.
Hvor er det?
Du dreper meg uansett.
Men ikke alt på en gang.
OK.
Hold deg bak meg.
Skyt bare når jeg sier det.
Beklager.
Han forlot skipet.
- Det drepte Abrams.
- Vi vet det.
Det beveget seg så raskt.
Det spiste av meg.
- Du blir OK igjen.
- Det var i ferd med å drepe meg.
- Jeg kunne kjenne det.
- Hør etter. Du er i live.
Kan du bevege deg?
- Ikke nedenfor skuldrene.
- Lammelsen er sikkert midlertidig.
Jeg fortalte ham hvor jumperen var.
Han tok fjernstyringen min.
- Han vil ikke kunne fly det.
- Vet vi det?
Sikker på at wraithene var grunnen til
at teknologien bare fungerer med genet.
- Han vil få våpnene, maten, vannet vårt.
- Hva så?
Hva om han bruker den langtrekkende
radioen vår til å tilkalle venner?
- Det kan han muligens.
- Ikke hvis jeg kommer dit først.
- Han har forsprang.
- Jeg kan være rask.
- Elizabeth sender en jumper...
- Bli hos ham.
Nei, vær så snill å ikke dra fra oss.
- Han har rett. Vi bør holde sammen.
- Han drepte Abrams.
- Bare fordi vi begge gjorde en feil.
- Jeg har ikke tid til å diskutere!
Still radioen din inn på kanal to,
men ikke bruk den før du hører fra meg.
Major! Major!
Det er bra. Bare...
OK.
- Noe?
- Nei.
Forhåpentligvis er det bare den ene.
- Du lar meg vel ikke dø her?
- Nei. Ikke vær latterlig.
Du vet, fordi folk ville snakke.
- Og hvorfor ville de det?
- Det er opplagt.
Du er redd for at
jeg vil overstråle deg.
Hjernen min. Ungdommen min.
- Hvor mye tok han?
- Du ser bra ut.
Det er det de gjør, ikke sant?
De tar år av levetiden din.
Ser jeg gammel ut?
Du ser eldre ut, ja.
- Vis meg.
- Dette er meningsløst.
Rodney, vis meg.
Herregud!
Jeg vet ikke hvordan det fungerer,
Brendan. Kanskje du ikke er eldre.
Det er mulig at du vil
bli bedre med tiden.
Det viktige er
at du fremdeles er i live.
Kan du bevege deg nå?
- Tror følelsen kommer tilbake.
- Det var da enda noe.
Hva? Jeg bare prøver å hjelpe.
Det var du som fant den dumme satellitten.
- Ikke få meg til å le.
- Du burde ikke le. Det er ikke så bra.
Seks timer, og de har ennå
ikke latt høre fra seg.
- Bra at vi dro da vi gjorde.
- Vær forsiktig, løytnant.
Ja.
Gall sa at radiokontakt
var et problem på overflaten.
Håper det bare er at jumperens
kommunikasjon ikke fungerer.
Vi vil gjøre det vi trenger å gjøre.
Du er på den andre siden
av solsystemet.
Du må ta avgjørelsen.
Ja, det må jeg.
McKay.
- Fremdeles her.
- Slampen klarte det.
Han er rask.
- Kom tilbake hit.
- Negativt.
- Det har ingen hensikt å bli der.
- Han er på skipet mitt.
Er du kaptein Kirk?
Hvilken nytte har han av det?
Vet ikke. Kanskje han kan tjuvkoble
faenskapet. Jeg tar ingen sjanser.
Noen idé om hvor lange dagene
er på denne planeten?
Nei. Hvordan det?
Jeg har på følelsen at nettene er
pokker så kalde, under null.
Vi er seks timer for sene.
Hvis de ventet en time...
Det vil mørkne før en jumper
rekker å komme hit.
Hvis vi bestemmer oss for å vente,
vil fyren som har vært her
i 10000 år vinne.
Hvem eller hva som helst som kan
overleve så lenge, er en seriøs fiende.
Ikke hvis jeg kan ta ham på åpen mark.
Han vet ikke om våpnene våre.
Går alt bra,
flyr jeg tilbake og henter deg.
- Og hvis det ikke går bra?
- Det vil det.
- Ting har ikke gått bra så langt.
- Rodney, disse gutta dør faktisk
- ... hvis man har sterkt nok arsenal.
- Vel, ja... men...
Prøv å være positiv.
Hvordan står det til med Gall?
- Han kan bevege tærne.
- Ser du? Situasjonen lysner.
Dette er major John Sheppard.
Det er mitt skip du leker deg med.
Jeg vil ha det tilbake.
- Dette skipet er lantiansk.
- Ja.
De var i ferd med å bli slått.
Du var ikke der mot slutten
av krigen. Dere tapte.
- Umulig.
- Det er sant.
Du er den siste av din art.
Byen deres var beleiret.
Atlantis var alt som var igjen.
Seieren var uunngåelig.
Vel, du kan se selv
at skipet mitt er lantiansk.
Jeg er levende bevis på at vi eksisterer
fremdeles, mens wraithene er borte.
Det er bare deg igjen.
Det du sier kan ikke være sant.
Kom ned til ditt eget skip
og se selv.
Jeg venter på deg.
Du kan ikke håpe på å slå meg!
Der. Hva sa jeg?
Rodney, jeg føler meg ikke bra.
Vann. Trenger antagelig vann.
- McKay.
- Major, hva foregår?
Jeg tenkte du burde få vite det...
første runde ble uavgjort.
- Jeg liker ikke lyden av det.
- Ikke jeg heller. Jeg ble beskutt.
- Er du såret?
- Det var det jeg mente med
"beskutt".
Jeg tror ikke det er så ille,
men P-90-en min er ute av dansen.
Han fant en nimillimeter,
og lærte raskt å bruke den.
- Wraithen vil lege seg selv.
- Jøss, ja.
Jeg satte minst 20 skudd i ham,
enda mer for å være sikker.
Jeg har sett wraither gå i bakken
og bli der med mindre enn det.
- Denne fyren er annerledes.
- Wraithenes evne til
å lege seg selv har direkte sammenheng
med når de spiser noe,
og han har... spist nylig.
Det må være noe mer enn det.
- Kan Gall bevege fingrene ennå?
- Såvidt.
- Stikk et våpen i hånden på ham.
- Major?
I tilfelle jeg ikke kommer tilbake.
Sheppard ut.
Det hjalp jo mye. Her, vann.
Pokker!
- Hva i helvete var det?
- Sprengte nesten meg selv i luften.
- Hva?
- Ikke bruk radioen. Jeg er opptatt.
Akkurat. Han er opptatt.
- Du vil gå og hjelpe ham, ikke sant?
- Jeg gå mot wraithene?
Du vil det, jeg merker det.
Du har forandret deg.
- Du vil virkelig ut der.
- Hold kjeft.
Ikke misforstå meg. Jeg er imponert.
Du vil slåss.
- Den McKay jeg kjente ville aldri...
- Vi blir her.
Javel.
Ta denne, men ikke skyt på noe
før jeg sier fra. OK?
OK.
Vil du ha noe av dette?
OK. Det er nok.
- Du har rett. Jeg burde være der.
- Jeg sa ikke at du skulle.
Jeg sa at du ville.
- Fordi jeg burde.
- Nei, det burde du ikke.
Men ikke la meg stanse deg.
Hvis du tror du kan
hjelpe majoren ved å dra...
- Jeg kan ikke forlate deg her.
- Jo, det kan du.
Hva gjør det? Vi vet begge
at jeg ikke vil overleve.
Ikke vær så dramatisk.
Du blir sterkere hele tiden.
- Jeg har aldri før følt meg så svak.
- Så la være å snakke.
Jeg er døende, Rodney, jeg føler det.
- Kutt ut!
- Jeg blir verre.
Han lot meg beholde nok liv
til at du måtte se på at jeg døde.
Hør på meg.
Alt du trenger er et godt måltid,
en kanne te, og å la være å snakke...
Brendan!
Beklager.
- Du sa jeg skulle slutte å snakke.
- Unnskyld, jeg trodde du...
Unnskyld.
Bra jobbet.
Ikke nå, karer.
Vi kan kanskje få radiokontakt nå, sir.
Major, dette er løytnant Ford.
Kom inn.
Major, vi skulle kunne være der
innen en time. Vennligst svar.
- Kanskje vi ennå er for langt unna.
- Eller de mottar ikke signalet.
Prøv å få denne greia til å gå fortere.
Tror du jeg er dum, major Sheppard?
Det finnes ingen steder
på denne verdenen du kan dra.
Når jeg spiser deg, skal jeg
nyte smaken av trassigheten din.
Hei, du. Kom hit.
På bakken, radioen.
Dagene er lange på denne planeten,
men nettene er kalde.
Jeg vil ta deg før eller senere.
Jeg kan ikke høre truslene dine
om å suge livet ut av meg
før du trykker på knappen på radioen.
- Hører du det?
- Nei.
Trodde jeg hørte noe.
Kanskje det er en til i dvale.
Nei.
Det har vart for lenge.
Majoren kan være i vanskeligheter,
og er han det, er vi det også.
- Så gå, da vel.
- Kan du bevege deg?
Ikke tale om. Jeg går ingen steder.
OK. Det er OK.
Gå. Rodney, bare gå.
Redd dagen.
Jeg vil kontakte ham over radioen,
men hvis han gjemmer seg,
røper jeg kanskje hvor han er.
Hva slags sjanse har vi
hvis Sheppard ikke kan drepe ham?
Jeg håpet at du var sterk nok...
Å, nei.
Det må være en spøk.
Jeg har spist tusenvis
av mennesker og lantianere,
selv mitt eget mannskap,
og jeg vil spise deg
før denne dagen er omme.
- Major, dette er løytnant Ford.
- Jeg liker timingen din, løytnant.
- Rapp deg hit.
- Vi er fremdeles 20 minutter unna.
I så fall er timingen din elendig.
Kom hit så fort du kan.
Du trenger meg for å komme bort herfra.
Jeg er den eneste som kan fly skipet.
Jeg vil bruke dine døde hender
til å styre kontrollene.
- Major!
- McKay!
- Hva gjør jeg nå?
- Fyr løs med alt du har.
OK, hva nå?
Lad om!
- Vi fanger opp livstegnene deres.
- Gå rett mot dem.
Sir, vi får deg inn på detektoren.
Ikke flere kuler!
Ford, peil deg inn på de kraftigste
livstegnsignalene du kan se, og skyt.
- Negativt, sir. Du er for nær.
- Det er en ordre. Gjør det!
Skyt på målet.
McKay, løp!
McKay?
Fremdeles her.
Sir, dette er Ford. Målet har forsvunnet.
Vel, på tide, for pokker.
Vi kom hit så fort vi kunne.
Det var ikke det jeg mente. Takk.
Ingen årsak, sir.
Vi er der om noen minutter.
Vi kan vente.
- Takk.
- Ja. Jeg sier det samme.
Alt i orden?
Bortsett fra dette
og et par brukkne ribben.
- Hva med Gall?
- Nei.
Du må sette skipet sammen igjen,
det vil si, hvis du kan deaktivere skjoldet.
OK. Hvis vi kan dra hjem.
- Du kan kjøre.
- Å, takk.