Tip:
Highlight text to annotate it
X
Dette har vært Destinys mål
siden det kom til stjernesystemet.
Vi skal overleve.
Vi skal komme oss hjem.
Skipet kom hit av en grunn!
Destiny får kraft fra
selve stjernene.
Han og Young krangler, ja.
Jeg vet ikke hvem man skal holde med.
Jeg vet ikke
hva jeg skal gjøre med meg selv.
Jeg er den siste som burde vært her.
Du er feil mann til jobben, oberst.
Du tror ikke på oppdraget.
Nevralt grensesnitt?
Lagret kunnskap som bokstavelig talt
kan lastes ned i sinnet.
Vet du hva en slik innretning gjorde
med general O'Neill?
Informasjonsmengden overvelmet ham, ja.
Den drepte ham nesten, skal jeg si deg.
Young kommer ikke til å lytte.
Og dr Rush har ikke hastverk med
å komme hjem, som du sa.
Sammentrekningene har stanset,
men han responderer ikke.
Du kunne ikke vente?
Alle med tilgang til rommet
hadde strenge ordre
om å ikke sitte i den stolen.
Du visste. Du ville ha noen der
fordi du turte ikke å gjøre det selv!
Det er åpenbart at noen prøver å
undergrave oberstens autoritet.
Vi kan ikke la det skje.
Noen prøver å gi meg skylden.
- Hvor er Rush?
- Han klarte det ikke.
Ingen hodepine? Synsforstyrrelser?
Det går bra.
- Sover du godt?
- Det går bra, T.J. Jeg må gå nå.
Sir, noen døde under din kommando.
Tre personer nå sist.
Gorman, Spencer og Rush. Slikt skjer.
Jeg vet at det går inn på deg.
Jeg sviktet dem på forskjellige vis.
Hvis du vil snakke om det, er jeg her.
- Jeg vil ikke det.
- Du burde det.
Unnskyld?
Du følte at du sviktet Spencer.
Det gjør vi alle.
Og det har foregått mye
mellom deg og Rush.
Hva er du antyder?
At du har mange uavklarte følelser.
En annen gang.
Oberst.
- Skal du rapportere til Jorda?
- Det stemmer.
Jeg lurer på hvilke detaljer
du kommer til å gi dem
når det gjelder hendelsen med dr Rush.
Nøyaktig det som skjedde.
Jeg skal levere min rapport til Jorda
senere i dag,
og den kan komme til å så tvil om
din versjon av hendelsene.
Det var kun to personer på den planeten,
meg og Rush.
Jeg snakker om problemene
dere åpenbart hadde.
Det forandrer ingenting.
Hvis du vil anklage meg,
burde du være tøff nok
til å anklage meg direkte.
Jeg har ikke bevis for noe.
Du vil bare ha kontrollen tilbake.
Jeg mener du hadde et reellt motiv.
Ja vel? Tror du jeg vil ha folk om bord
som mistenker meg for mord?
Kanskje det er lettere å takle
enn å ta for seg Rush.
Jeg skal innrømme at jeg ikke savner ham.
Det er til beste for oss alle.
Så betryggende å høre.
Så hvis du ikke duger,
blir du etterlatt for å dø?
Hva er kriteriene for å bli? Er du enig.
Greit. La oss gjøre det.
Klare?
Klare.
Hei, Eli. Kan du fikse dusjsystemet
når du får tid?
- Det har vært dårlig trykk.
- Straks jeg er ferdig her.
Dr Caine er ganske søt, ikke sant?
Ingenting er mer sexy enn en enkemann.
En mann som har vist at han tar ansvar,
og som ikke kan noe for at han er singel.
Hva mer kan man be om?
Jeg kan høre deg.
Beklager!
Hva med at vi fortsetter
som om ingenting har skjedd?
Greit. Takk.
Herregud, drep meg nå.
Greit, jeg tror vi er klare.
Velkommen om bord på Destiny.
Jeg er løytnant Matthew Scott.
- Går det bra?
- Unnskyld?
Hei. Hvem er du?
Hva skjedde, sersjant?
Jeg aner ikke, sir.
- Hva tror du?
- Jeg er IT-tekniker.
Jeg fikser jordiske datamaskiner,
ikke antikke kommunikasjonsmidler.
- Feil på forbindelsen?
- Det er svære greier.
Jeg har sett verre.
Vi vet ikke nøyaktig
hva disse steinene gjør, gjør vi vel?
Ikke personlig.
Jeg ble satt til steintjeneste
fordi Riley ikke er på bena ennå.
Du har gjennomgått mye stress.
Du antyder vel ikke
at jeg innbilte meg det hele?
Nei.
Den som tok over kroppen din
oppførte seg ganske rart...
Jeg kan ikke ha hallusinert
det skipet og det romvesenet.
Jeg har ikke så god fantasi.
Jeg var om bord på et skip,
og jeg så et romvesen.
Jeg vil vite nøyaktig hva som skjedde,
hva som gikk galt, og hvorfor.
Inntil da skal ingen nær kontrollrommet
eller det apparatet. Forstått?
- Har du et øyeblikk?
- Sett deg.
Jeg så for meg at begrensete ressurser
ville gjøre hver dag til en kamp,
men jeg hadde aldri trodd dette ville skje.
- Skal det være et slags hint?
- Ja, det er et hint.
Lurer du på hva du skal kjøpe til meg
til jul, så trenger jeg sokker.
Jeg hørte om hendelsen i dag.
Caine ser på det.
Jeg synes det er interessant
at apparatet finner på å svikte
rett etter samtalen vår i morges.
Det var helt tilfeldig.
Det kan man si.
Man kan også si "beleilig".
Et annet ord er "overraskende".
Din tur.
Tror du at dette stopper meg
fra å rapportere til Jorda?
Ja. Jeg er ganske sikker på det.
Når den tid kommer, får vi håpe
at de som skal dømme deg
gir deg den nåden du nektet dr Rush.
Du mener "visstnok" nektet dr Rush.
Kommunikasjon med Jorda vil fortsette
så snart jeg er trygg på
at det neste forsøket på oppkobling
ikke resulterer i nok en tilfeldighet,
eller beleilighet eller overraskelse.
Takk.
Vi har tomater! Endelig har vi tomater!
På sett og vis.
Så rart.
Jeg snakket med dr Inman,
og han sa at vannkulturteamet
vil ha jordbær til oss neste måned.
En slags jordbær.
Jeg venter på at de skal dyrke kjøtt.
Jeg har hørt
at de jobber på et soyabasert protein.
Til lykke med høstfesten, alle sammen.
Nyt tofukalkunen.
Du er i dårlig humør. Hva er i veien?
Jeg har ikke sovet så mye.
Oberst Young pisker meg rundt
for å finne ut alt Rush jobbet med...
Du mener ikke alvor.
Oberst Young var villig til
å ofre sitt eget liv
så en av oss fikk bli med på en av fergene
da skipet var på vei inn i den stjernen.
Tror du han er en kaldblodig morder?
- Det var ikke det jeg sa.
- Det går bra.
Kan du tro det? Tomater!
Hva?
Straks vi kom om bord på skipet,
har de bestemt alt.
Hva vi spiser, hvor vi sover,
hva vi gjør og når,
- og vi bare lar dem gjøre det.
- Ja, det er de som har våpen.
Vi har all grunn til å være redde.
Se hva som skjedde med
den siste som utfordret dem.
Så hva kan vi gjøre?
Jeg vet ikke.
Lilla planter? Tuller du?
Lilla klorofyll er sensitivt
for rødt og infrarødt lys.
Den går vel i bane rundt en rød dverg.
Kinoen sier at det er pustbar atmosfære,
vann og oksygen der.
Jeg er redd for aktivitet fra stjernen.
Stråling fra solflekker.
Greit. Vi tar på oss draktene.
Sirs! Dette må dere se.
Det dukket nettopp opp.
- Eli.
- Det kommer nå.
Nå.
- Hva gjør den?
- Ingenting ennå. Den bare sitter der.
Kanskje vi burde prøve å kommunisere?
- Hvordan da?
- Vi har sendere som fungerer.
De vil jo neppe forstå oss.
Eli.
Men det er bare én måte å finne det ut på.
To romvesener på en dag.
Hva er sjansene for det?
Jeg tipper null.
Nå sender vi.
La oss håpe de forstår oldtidsspråk.
Dette er ingen tilfeldighet.
Jeg var på det skipet i morges.
Har du gjort dem nysgjerrige,
så de kommer for å kikke?
Jeg tror de har kikket lenge.
Ellers hadde de ikke funnet oss så raskt.
De svarte.
Det er ikke en oversettelse.
OVERGI DERE
- De svarte på engelsk.
- Hvordan går det an?
- Jeg...
- Hva sa du?
"Hallo. Vi er fredelige
mennesker fra Jorda.
"Vi kommer med fred, og vil møte dere."
- Hva skal jeg gjøre? Hva svarer jeg?
- Ingenting.
- Ingenting?
- Ingenting. Få opp våpnene våre.
Dette er oberst Young.
Alle mann til sine områder.
Du og Greer må være på ferga, løytnant.
Ja, sir.
Nå skjer det noe.
De sender ut mindre skip.
Herregud.
Bare 30% av våpnene kommer opp.
Rush har begrenset
hvor mange som kan brukes.
Etter det som skjedde med Riley.
Vi drev og sjekket våpnenes funksjonalitet.
Vi finner en vei rundt det, Eli.
Da drar vi.
- Kom igjen, Eli.
- Jeg har det første virkelige romslaget her.
- Fikk du den?
- Så vidt det var.
- Aktiver det fremre batteriet, Eli.
- Det er det jeg prøver på.
- Kom igjen, tilbake.
- Kom igjen.
Vi blir beskutt!
- Kan du øke skjoldkraften?
- Jobber med saken.
Skjoldkraften tappes av våpnene.
- Kom igjen, opp med farta.
- Gå.
Tilbake!
Vi har svingninger på hele skipet.
Våpensystemet tåler det ikke.
Alle om bord på skipet regner med deg, Eli.
Jeg trenger ikke å høre det.
- Du klarer det.
- Nei. Nei, jeg klarer det ikke!
- Jo, det gjør du.
- Hvorfor er det bare meg?
- Hva med ham?
- Jeg bryr meg ikke. Begge!
Skipet må fungere nå!
Det burde du tenkt på
før du kvittet deg med Rush.
Bare reparer det.
- Går det bra?
- Ja.
- Sjekk henne.
- Ok.
De trekker seg tilbake.
Oberst Young, dette er flyger Dunning, sir.
Vennligst svar.
- De trekker seg tilbake.
- Vi fikk dem til å flykte.
La oss gi dem et minne.
Avbryt forfølgelsen og
returner til Destiny.
- Men sir...
- Ikke angrip. Jeg gjentar, ikke angrip.
Chloe kan være om bord på et av skipene.
- Hva pokker skjedde?
- Rolig. Det var ingens feil.
- Vi var ikke klare.
- De ga opp ganske raskt.
Angrepet kan ha vært en avledning
så de kom nær og fikk tatt fanger,
- for å få etterretning.
- Hvorfor er vi fienden?
Jeg vet ikke.
Skipet er innen fergeavstand.
Jeg ber om tillatelse...
- Tillatelse avslått.
- Oberst.
Du ville ikke hatt en sjanse. Følg meg.
- Hva skal vi gjøre?
- Jeg drar etter henne.
- Hvordan da?
- Kommunikasjonsapparatet.
Du antar bare at det var det samme skipet.
Det finner jeg ut når jeg er om bord.
La oss løfte denne.
Sett deg der borte,
så kommer jeg straks, ok?
Takk skal du ha.
- Noe jeg kan gjøre?
- Bare velg.
Ta litt gasbind. Ikke rør, ikke rør.
- Chloe ble tatt.
- Hva? Hvordan da?
Et av skipene festet seg og skar et hull.
Jeg har ingen puls her borte!
Ta veska. Hold på kompresset, er du snill.
- Caine.
- Ja?
- Vi trenger deg, Caine.
- Greit.
Greit, det er bra.
Strammere.
Sir. Sir! La meg gjøre det.
Det blir det ikke noe av.
Jeg vil bare si
at dette er en veldig dårlig idé.
Ja, men det er den beste dårlige ideen.
Sett i gang.
Jeg tror jeg kan få opp de fleste våpnene.
- Hvor lenge blir han?
- 20 minutter, så ut igjen.
Greit.
Du kan alltids dra tilbake
om du ikke finner henne.
Greit?
Vi er ikke fiender.
Vi ønsker ikke å skade dere.
Jeg tror ikke den forstår deg.
De snakket engelsk.
De sendte en kort melding.
De har kanskje en oversettermaskin
på skipet eller noe.
Som sendte den på oldtidsspråk.
Hvorfor angrep dere oss?
Hvorfor tok dere en av oss til fange?
Hvorfor gjorde dere det?
Hjelper du meg?
Det er slik du leser tankene mine.
Forstår du?
Denne sender.
Denne mottar.
Slik. Se, slik.
Ja. Ja.
Ikke angrip.
Chloe kan være om bord på et av skipene.
Oberst Young!
- Hva har skjedd?
- Han er tilbake.
- Hva skjedde?
- Romvesenene nærmer seg.
Send meg tilbake.
Send meg tilbake nå!
Greit, klar.
Klar.
Det fungerer ikke.
Hvorfor fungerer det ikke?
Få meg løs.
Det ser ikke ut til
å være noe galt med apparatet.
Fant du Chloe?
Folkens? Dere har kanskje sett
at de angriper oss igjen.
Eli.
Skjoldene varer ikke særlig mye lengre.
Få opp hovedvåpenet.
Skyt mot det store skipet.
Chloe er fremdeles om bord!
Gjør det nå, Eli! Skyt tilbake!
Skyt med alt vi har!
Vi kan ikke fortsette.
Hele systemet er overbelastet.
- Skjoldene har gått ned 50%.
- Jeg vet det!
- Hvor skal du?
- Forsøke å redde Chloe.
Det går bra, det går bra.
Vi må dra. Vær så god.
Herregud. Hvor skal vi?
Denne veien.
- Rapporter.
- Ille og mer ille.
Våpnene bruker for mye kraft.
Skjoldene vil svikte.
Fyll opp med skjoldkraft.
La resten gå til hovedvåpenet.
Fortsett å skyte på det store skipet.
Du pleier ikke ta ferga uten å spørre.
Han vil nekte, og jeg vil ikke bryte ordre.
Har du problemer med det?
Vil du redde henne? Gjør det.
- Jeg drar. Du trenger ikke.
- Jeg er allerede her.
- De trekker seg tilbake.
- Fortsett å skyte.
Skyter vi igjen,
risikerer vi å sprenge oss selv.
Jeg har ikke noe valg. Gjør det.
De trekker seg tilbake.
Unntatt det ene.
Vent.
De er borte.
Matt!
Oberst Young sa du var død.
Sa han det? Sa han hvordan det skjedde?
- Steinras.
- Han tok feil igjen.
Oberst Young, dette er Greer. Kom inn.
Vær så god.
Du vil ikke tro dette.
Jeg klarte å aktivere systemene
på det havarerte skipet.
Jeg fant en database.
Jeg hadde så vidt begynt å kikke
da romvesenene dukket opp.
Jeg må ha aktivert et slags nødsignal.
Jeg er glad jeg gjorde det.
Jeg ville dødd der ute.
Det er noen av oss som tror
at oberst Young
forlot deg med vilje for å dø.
Det kan jeg se for meg.
Nei, han ville med rette antatt
at jeg var... borte.
I steinraset.
Så hva skjedde
da romvesenene tok deg med på skipet?
Jeg husker ærlig talt ikke så mye.
De få gangene jeg var våken,
følte de rundt i hjernen min.
Det vil jeg helst ikke tenke på.
Jeg vet at de var frustrerte.
Jeg klarte visst å motstå å gi dem
informasjonen de ville ha.
Han brukte deres eget grensesnitt
mot dem,
slik at han fikk ordnet flukten vår.
Hvor jagerne befant seg,
grunnleggende operativsystemer.
Noe annet?
Som hvorfor de ville drepe oss?
Jeg tror ikke de ville drepe oss.
Det er Destiny de vil ha.
De bryr seg vel bare om oss
fordi vi nylig kom om bord.
Nei, de leter etter en måte å komme forbi
forsvarsmekanismene på,
for å finne ut
hvilke hemmeligheter hun skjuler.
Jeg hadde dessverre ikke tid
til å finne ut mer.
Første prioritet var
å få Chloe og meg av skipet.
Det er godt å ha dere tilbake.
Begge to.
- Nå?
- Nå.
Du lurer vel på
hvorfor jeg ikke fortalte sannheten.
Det er ditt ord mot mitt.
Jeg fortalte ikke at du prøvde
å la meg ta skylden for Spencers død.
Det er sant.
Jeg ville bare vi om jeg bør anta
at du kommer til å drepe meg
ved første leilighet.
Jeg reddet deg fra romvesenene.
Du skjøt mot skipet
mens jeg ennå var om bord.
Det var Chloe også.
Det var en lederavgjørelse,
til beste for flertallet.
Ja visst.
Jeg forstår at jeg provoserte deg.
Hvis det betyr noe for deg,
så angrer jeg på at jeg forlot deg.
Ikke misforstå. Du fortjente det,
men jeg angrer på at jeg mistet styringen,
at jeg ble en mann
jeg ikke kunne respektere lenger.
Vel, her er vi. Jeg er her.
Vi må bare leve med det.
Det må alle andre om bord også.
De trenger ikke slike forstyrrelser.
De må ikke betvile lederne,
og dette skipet må være klart
til neste sammenstøt.
Hvis vi ikke har funnet veien hjem før det.
Selvfølgelig.
Skal vi bare late som
om ingenting har skjedd?
Vi har jo aldri vært venner.
- For besetningens skyld.
- For besetningens skyld.
- Hei, du.
- Hei!
- Går det greit?
- Ja da.
- Vil du smake?
- Hva er det?
Det er noe dr Inman har jobbet med.
Hun sier det smaker gin.
Jeg mener det smaker mer som legesprit.
Du vet å reklamere. Nei takk.
Greit.
Så hva tenker du?
Du og James, er det noen sjanse?
Det kunne blitt veldig pinlig,
hvis ting ikke fungerte.
Måtte være på dette skipet
med noen du har hatt
et mislykket forhold med? Nei takk.
Det er nok best å være profesjonelle
så lenge vi klarer, iallfall. Vi få se.
Hvis vi blir her særlig mye lenger,
forbeholder jeg meg retten til
å ombestemme meg helt.
Obersten er farlig.
Vi må gjøre noe med det.
Jeg har prøvd.
- Jeg vet det.
- Det tok nesten livet av meg.
Neste gang blir annerledes.
NORWEGIAN