Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg har fått en heltidsstilling på the Chicago Field Museum.
Da vi var på besøk i April,
tok de med meg inn i et møterom,
de satte seg ned og de spurte meg.
om jeg ville jobbe her, på The Field Museum.
Og ikke bare det,
de vil hjelpe oss med å fortsette å lage The brain Scoop.
Så,
de ville ta oss ut av denne samlingen
og la oss filme i deres.
Her har vi 24.000 gjenstander, de har 25 MILLIONER i deres museum. We have 24,000 specimens here and they have 25 MILLION in their museum.
Så det er en drøm som blri til virkelighet.
Og...
Så...
Jeg...
Jeg gjør det, og vi skal flytte til Chicago.
Dagen før vi fløy til Chicago,
Jeg viste at kuratoren vår også skulle slutte.
Han fortalte at han skulle ta en jobb på andre siden av landet,
og han spurte om jeg ville ta over her som kurator.
Så det var det var det jeg trodde var foran meg.
Jeg hadde en samtale med lederen av fakultetet
dagen før jeg dro, og...
han var ikke sikker på om han kunne gi meg lønn.
Han var ikke sikker på om de skulle beholde stillingen,
og det var ikke sikkert om de skulle ha noen i den stillingen over hodet. and they weren't sure that they were going to fill it at all.
så, jeg ble helt motløs,
fordi jeg har lagt mye arbeid i dette stedet,
og jeg vil veldig gjerne se at det går bra.
Og jeg elsker dette stedet,
men det kjenns som jeg har kjempet...
så hardt,
og det har ikke,
det har ikke ført til
mer plass eller mer midler.
Vi har fått masse publisitet!
Men...
det kommer til å bli vanskelig å slutte...
Den stakkars haien burde nok ikke stå her.
Denne -- bunnen av denne boksen er ødelagt.
Den kommer til...
å falle ut.
vel, jeg kom ned hit og det er
masse væske på gulvet,
men heldigvis,
står mange av eskene på paller etter forrige gang
det var en lekkasje i samlingen.
Hele denne stabelen med esker falt sammen
og mange ting gikk i stykker.
så vi lærte,
og vi satte dem på paller, men noen -- ikke alle er på paller,
og det er
og det er væske som renner under alle sammen.
Så noen av disse boksene er...
gjennomvåte.
Jeg mener, hva forventer du at kommer til skje
når du setter ting her nede?
Det er ganske trist.
Jeg tror det kommer fra veggen.
Veggen er helt våt.
Det siver fuktighet ut
her.
og du kan se det komme ut...
hva tror du kommer til skje med samlingen
etter at du drar?
En ny pattedyrprofessor har fått oppgaven
å sjekke samligen av og til, i det minste.
Så, jeg går ut fra det er bedre enn ingenting.
Men...
Hva-- hvem skal-- Jeg vet ikke hva som kommer til å skje med dette.
Om alt dette går tapt,
hva mister vi?
Vel, vi mister 3.400 naturhistoriske gjenstander,
2.500 fisker, 500 reptiler
500 fugler og pattedyr,
og hundre år med naurhistorie.
vi mister informasjon, vi mister arkiver-- så mye informasjon!
Det er informasjon og data og ting som ikke kan bli erstattet
som du ikke kan få tilbake.
Du kan ikke gå tilbake
til Flathead Lake i 1900 og hente inn en ny stører...
Dette er unikt.
Alt sammen er her, i dette rommet,
hele naturhistorien til fisk i Montana.
Det er historien til universitetet, det er mye hardt arbeid
utført av mange mennesker
som har lagt lidenskap, tid og engeri
i dette stedet.
Og det er det du mister.
Folk ser bare ikke verdien av det.
De vil heller bruke pengene sine på idrettslag
eller i handelshøyskolen
eller...
Jeg-- jeg vet ikke egentlig.
Det er b-- Det er ikke en enkeltspersons feil.
Det er ikke sånn at du kan gå tilbake i historien til universitetet i Montana
og finne et enkeltmenneske skyldig.
Det er bare år etter år med mislighold og mangelende oppmerksomhet.
jeg håper virkelig de blir flyttet.
Etter min mening er dette virkelig ikke stedet for en naturhistorisk samling.
Barnabarna våre vil være sinte på oss
fordi vi ikke gjorde mer
i forsøket på å ivareta det som er deres felles fortid.
Jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg alt!
Tror du at universitetet ville merket det om den manglet?
Nei.
Nei.
Billene har det ikke så bra nå.
de har ikke fått nor friskt siden ulven.
De er vedlig rolige nå.Det er fortsatt noen igjen.
Noen få sultne igjen, men...
De trenger stell.
De trenger noen som tar seg av dem.
Dette er hvor alt morsomt har skjedd!
Jeg mener, fra å flå min første mus, når jeg var, jeg var kjemperedd for det.
Og det var...
Vennen min, og kollegan min, Emily, tok med meg inn og sa, "Vi skal stoppe ut en mus i dag."
jeg var ikke forberedt, så jeg måtte bare gjøre det.
Jeg måtte bare fullføre. Jeg var kjempenervøs, men det fortalte jeg henne ikke.
Og så gjorde jeg det, og jeg var..
liksom... Jeg følte meg rar inoen uker etterpå
fordi jeg likte det,
og jeg tenke at det var noe galt med meg.
Og jeg tenkte at jeg var litt
syk eller pervers eller,
som om jeg hadde skrue løs eller noe,
ø, men det er ikke tilfellet.
jeg mener,
jeg er ganske normal.
Men...
jeg har fått mange venner her, og mange veldig gode venner.
ø,
jeg har hatt mange gode samtaler, snakket om livet,
snakket om hva det betyr,
snakket om det faktum at vi er merkelige biologiske maskiner;
vi er bare en samling av, ø, myke tannhjul og trinser og vektstenger...
Det har vært noen ikke så fine øyeblikk her også, helt klart.
som, for noen måneder siden, noen sølte
en beholder med girolje
i arbeidsrommet i etasjen over som rant ned i billekolonien min
og, ø, etterlot seg et stort fett merke.
En del... Jeg mener, på denne tiden i fjor kollapset fiskesamligen vår,
og jeg måtte komme inn elleve på kvelden mens brannvesenet var her,
og politiet. Og...
Dave, kuratoren vår, og jeg og hans, ø,
trettenårige sønn var de eneste
til å rydde opp farlig biologisk materiale.
Vi var eksponert for masse fæle kjemkalier og damp
i et 43 grader varme der nede.
det var ikke gøy.
Har du noen ide om hvor mange ting du har dissekert her?
Komplett disseksjon, med flåing og utstopping...
Sikkert et dusin.
Ikke så mange, men
bare flåing,
jeg vet ikke,
sikkert femten til.
Om vi snakker om behanldling av skjeletter,
det er det jeg har gjort mest av,
og jeg har sikkert
kjørt --
Noen ganger har jeg kjørt,
sikkert, femten eller tjue fugler gjennom boksen om gangen.
Jeg har sikkert behandlet hundre eller fler.
Å, dette er favorittpinsetten min.
De har en sånn gripe-ting på enden,
Så de har to ting, og en --
og en annen spiss som kommer sammen.
De er de beste for å dra av vev.
dette er det, ø, den første PR-jobben jeg gjorde for museet.
Dette var før jeg hadde en tumblr, dette var
to år før Hank noen gang
spurte meg om å lage et program. approached me about making a show.
ø, det er en artikkel i studentavis,
"Museet på campus kjemper for plass og midler."
"Emily Graslie, en siste-års kunststudent, er frivillg i museet."
"og sier at hun anser det som en underutnyttet ressuers for hovedfagsstudenter."
Japp.
Jeg har tømt bokhyllene mine.
Øøø...
Jeg har tatt all kunsten min.
oooog...
Det er litt bedre plass nå.
Er dette den siste gangen du er her?
Det er et veldig godt spørsmål.
Jeg tror det.
Hvis jeg ikke --
kan la være og kommer tilbake midt på natten,
noe jeg noen ganger gjør,
men, ø..
Ja.
Dette kan godt være den siste gangen jeg er her.
Den første gangen jeg kom inn hit var jeg et semester fra å fullføre
graden min i studiokunst.
jeg hadde ikke peiling på hva jeg drev med.
jeg visst ikke hv-- Om jeg kom til å ha en jobb etter jeg var ferdig.
Jeg tenkte ikke egentlig
at naturvitenskap var for meg,
vet du.
Og jeg kom inn hit og plutselig ga alt mening.
alt jeg var vant til å ikke forstå innen
vitenskap eller biologi i en bredere sammenheng,
virket som det ble veldig mye klarere med en gang jeg kom et sted
hvor du faktisk kunne se deti virkeligheten.
og du kan ta på det og flytte på det og samhandle med dem
og du kunne komme nærme, og det var ikke bare bilder i pensumbøker,
det var ikke bare prøver under et mikroskop,
det var faktisk å være helt nære med objektene.
og jeg fikk denne åpenbaringen,
"Jeg kan jobbe med naturvitenskap."
"Jeg kan jobbe med naturvitenskap!"
"jess, vitenskap er en ting jeg liker!"
Jeg kunne ikke endre hovedfaget mitt, så jeg tok kunstgraden min
og jeg hadde ikke en jobb i en lang periode så jeg jobbet frivillg her.
jeg fikk en jobb som baker og bakte om morgenen
og så komme hit på dagen
og preparere gjenstander. Og så gå tilbake til nattskiftet på bakeriet.
så
jeg lagde masse mat, og dro hit
og renset bein, for så å dra tilbake på jobb
og da, du vet, lage sandwicher, og
innse at for omtrent tjue minutter siden hadde jeg
fjernet vev fra et ekorn eller noe.
til slutt gikk jeg ikke lenger til bakerijobben min mer 226 00:10:38,396 --> 00:10:40,469 og begynte på høyskole
istedet... så jeg kunne bli her.
hele grunnen til at jeg begynte med museumsstudier på høyskolen
var fordi jeg så det som en måte
å fortsette med det frivillge arbeidet her.
det var som om jeg måtte rettferdiggjøre det å være her
fordi jeg ikke hadde en grad, ga det ikke mening
for noen form for forskning at jeg var her.
og jeg jobbet ikke her,
ingen betalte meg for å gjøre alt det arbeidet jeg gjorde,
jeg gjorde det bare for meg selv. Så jeg tenkte, "vel, jeg skal-- jeg skal gå på høyskole"
"og jeg vil ta en master i museums studier"
"og da vil alt det frivillige arbeidet gi mening."
Kommer du til å savne det?
Ja.
jeg kommer til a savne det masse.
Dette er liksom MITT musem.
det er ikke mitt, jeg føler ikke
et eierskap til gjenstandene, jeg føler
en form for eierskap av
ideen om dette stedet.
jeg har lagt så mye tid og energi og kjærlighet i denne samlingen,
og det føles som om jeg
hjulpet til med å se etter alle disse dyrene,
alle eksemplarene,
og all informasjonen knyttet til dem i to og et halvt år,
uten stans. Jeg har vært her hele tiden.
Før The Brain Scoop begynte, var jeg her førti til femti timer i uka
uavhengig av hva annet jeg gjorde i livet mitt.
jeg tror ikke
det er mange museer i verden
hvor folk får de samme mulighetene som jeg har hatt,
hvor
ø, noen stoler så mye på meg at de
lot meg gjøre så mange prosjekter på egen hånd, og lot meg lære på egen hånd.
og, ø,
du-- du får bare ikke den typen mulighet.
hva er det du gjør nå?
vel, jeg spurte kuratoren vår, Dave, før han slutta,
om det ville være greit
å fylle ut
et, ø, gjenstands-skjema for et
lån,
og ta
vaskebjørnen med meg til the Field Museum.
Og jeg har ringt the Field Museum for å være sikker på at de
kan legge til rette for
å huse ham, midlertidig.
som et, ø,
lån fra Universitet i Montana.
Og han er blitt godkjent.
Hvordan tror du Tørn Vaskebjørn føler seg?
du vet, han har vært ganske stille om hele greia.
de har mange ordentlig snille vaskebjørner på The Field Museun.
Jeg sikker på at han vil få mange venner.