Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg kommer til å savne deg så.
Sam, det er bare et par uker.
Men det kommer til å virke som en evighet.
En evighet og litt lenger.
Det var bedre, din forbanna engelskmann.
- Si det igjen. - Si hva?
Jeg elsker når du sier engelske banneord. Si "forbanna".
Si "satan".
- Din forbanna satan. - Sånn ja.
Pokker! Jeg må gå gjennom mine notater og øve meg på presentasjonen min.
Få et nervesammenbrudd, ignorer din halvnakne kjæreste. Vent litt.
Bli der, og ikke rør din lekre, engelske rumpa.
Du har en gave til meg. Du har alltid en gave til meg.
Det gir meg veldig dårlig samvittighet.
Det er meningen.
Jeg har en gave til deg også. Du får den seinere. Det er en overraskelse.
Jeg elsker overraskelser.
Den er perfekt.
Den kostet bare ti pund på markedet på Portobello Road.
Og så følger dette med.
Flott for. Silke.
- Hva? - Jeg er nødt til å gjøre meg klar.
Du vet hvor viktig dette møtet er, og hva det betyr hvis det går bra.
- Vær snill nå. - Hør her.
Når avtalen er i boks, ville det være bra å slappe av litt -
- og dra til Ohio.
Jeg vil veldig gjerne ha deg med til min mors bryllup og møte familien.
Blir du ikke med?
Du vet hvor hektisk det er på jobben.
Beklager.
Det gjør ikke noe.
- Beklager det med til Indiana. - Ohio.
Beklager. lgjen. Jeg kan møte din mor i det neste bryllupet.
- Hvilket bryllup? - Vårt. Neste år.
Skulle jeg gifte meg med en fyr som forveksler Ohio med Indiana?
- Jeg tar en dusj. - Vær så god.
Jeg er bare så kul. Da er frokosten servert.
- Du må bare spise noe. - Jeg har ikke tid.
Jeg er så klosset.
Få se?
- Hjelper det? - Veldig.
Bra.
"En dag vil vi lett kunne få adgang til vår dna."
"Den viten gir oss mulighet til å forandre vår skjebne."
- Tror du virkelig det? - Ja. Innen de neste 50 år...
Vil folk stadig dø. Det vil fremdeles regne når du har vasket bilen, -
- og Rolling Stones vil fremdeles ha konserter.
Det eneste man er herre over er ens egne valg.
Det er så et annet synspunkt, men jeg har ikke tid til å diskutere skjebnen.
- Unnskyld. - Husk nå...
- Middag i kveld på Tantra. - I kveld? Du tuller nå?
Ikke så vidt jeg vet.
Konserten min, som jeg har øvd på i tre år. Sier det deg noe?
Ja, din avsluttende eksamenskonsert. Det er...
I kveld. Klokka sju.
Jeg er en drittsekk.
Unnskyld, Sam. Tenk at jeg hadde glemt det.
Lykke til. Ikke at du trenger det. Det går nok fint.
Unnskyld.
Det er ikke sant!
For noen idiot!
Bare gå du. Vi ses i kveld på konserten.
Hvilken konsert?
Jeg bare tullet. Fordi jeg hadde glemt...
Det må være den engelske humor som jeg har hørt så mye om.
Vi ses i kveld.
"Mine herrer, AGS er ikke bare de ledende innen biotek..."
Ikke "de ledende", men "fortroppen".
Pokker! Jeg ødela den i morges.
- Viserne står på klokka 1 1 . - Da må de ha beveget seg.
Den går da riktig to ganger om dagen.
Gjør meg en tjeneste. Flytt min reservasjon på Tantra, -
- og få en til å kjøpe en gave til...
- Sams avsluttende eksamenskonsert. - Hvordan husket det?
Hun fortalte meg at hun hadde sendt deg en invitasjon.
- Det står også i almanakken din. - Forstått. Takk skal du ha.
Jeg har lovet henne en overraskelse. Hva med en genser?
l kashmir? Rød?
Hun har allerede en rød kashmirgenser.
Hun hadde den på seg sist hun var her. Hun var veldig glad i den.
- Hvor var jeg? - Rett ved siden av henne.
Unnskyld at jeg fikk deg til å hente meg.
Ta den da.
Kul frisyre. Pokker! Telefonsvarer.
Jeg har akkurat funnet mappa med dine notater. Jeg er på vei til hotellet.
Unnskyld.
Mine damer og herrer.
I dag har vi muligheten til å hjelpe menneskeheten.
Unnskyld, sir? Vil De gi mr. Wyndham denne mappen? Han venter på den.
Det er dessverre imot hotellets regler.
- Men han kan miste jobben sin. - Så trist.
Men det er dessverre ikke mitt problem.
Selv når dere er ekle høres det høflig ut.
- Med hensyn til deres investering... - Pokker! Jeg er nødt til å gå inn.
Unnskyld at jeg forstyrrer. Mr. Wyndham, jeg tenkte -
- at De kanskje trengte den samme mappen som De allerede har.
Jeg skjønner.
Ok, vel...
Falsk alarm. Beklager. Jeg ville bare forsikre meg at dere...han...
...hadde alt dere trengte.
For han har arbeidet så hardt med dette.
Virkelig iherdig, og han fortjener at dette går helt perfekt.
Ikke som dette. Dette er min skyld.
Det var hyggelig å treffe dere.
Du hadde rett. De ser veldig alvorlige ut.
På en god måte.
Til slutt vil jeg bare si at Ian er dyktig. Gi ham pengene.
Vi ses.
Skal vi fortsette?
Jeg glemte veska mi.
Han hadde allerede mappen. Ta den. Jeg vil aldri se den igjen.
- Det gikk da bra. - Gjorde det?
Den sinte stirringen, den klønete situasjonen, Ians kalde blikk.
- Jeg tror jeg snakker for mye. - Du?
Kom, vi drar på jobb. Det er en fyr der som elsker din spontanitet.
Jeg kan ikke. Jeg spiller dårlig.
Kom her. Du spiller ikke dårlig. Vet du hvorfor?
Hvis du var dårlig, ville det bety at jeg var en dårlig lærer, -
- og jeg er en fantastisk lærer. Derfor kan du umulig spille dårlig.
Du sier noe.
Kom så spiller vi sammen.
Er dere klare? En, to, tre.
- Fikk du pengene? - Jeg hadde dem i min hule hånd.
Tenk at Samantha gjorde det. Hun var etter meg hele morgenen -
- for ikke å leve i nuet, eller noe sånt tull.
- Alle jenter er like. - Spesielt amerikanske. Hvorfor?
- Oprah. - Å ja.
Det er deres tur.
Unnskyld, frøken. Jeg la merke til deg, -
- og jeg lurte på når du har fri?
Stikk med deg.
Pokker! Unnskyld, kamerat.
Det gjør ikke noe. Jeg er nødt til å stikke uansett.
- Vi ses senere, gutter. - Ha det, Romeo.
- Jeg tror hun likte deg. - Helt sikkert.
Jeg vet ikke om nakenbildene skal henge på østveggen, -
- eller om jeg skal stille fallosskulpturene der.
De ser fantastiske ut når solen treffer dem.
Er det Ian?
Hva gjør han?
Overraskelsen.
Jeg skal til Clifton Hall.
- Er det ikke en musikkskole? - Jo. Det er konsert i kveld.
- Er kjæresten din musiker? - Ja.
- Og det er tull i kjærlighetslivet? - Hvor visste du det?
l tillegg til bartendere er folk i min bransje de beste på hjertesorg.
Hva er problemet?
- Jeg vil ikke snakke om det. - God ide.
Det løser seg nok av seg selv.
Jeg kan ikke gjøre henne lykkelig. Hvordan kan man elske noen så høyt, -
- og ikke vite hvordan man skal elske dem?
- Så du elsker henne altså? - Ja, veldig høyt.
- Det er det eneste viktige. - Hun reiser i morgen. I to uker.
- Hun vil at jeg skal bli med. - Hva om hun ikke kommer tilbake?
- Hva slags spørsmål er det? - Forestill deg det.
Dere sier ha det på flyplassen, og du ser henne aldri igjen.
Kunne du leve med det?
Nei.
Nei, det kunne jeg ikke.
Da vet du hva du må gjøre.
Sett pris på henne og det du har.
Bare elsk henne.
- Det er to gater lenger fremme. - Du kan ikke komme tomhendt.
Det er søtt av ham hvis han har kjøpt en billett og blir med meg hjem.
- Kanskje han forbedrer seg. - Det fortjener du.
Og hvis han ikke vet det, er han en drittsekk.
- Du sier alltid det rette. - Husk nå, du er bare toppen.
Det er positivt.
- God fornøyelse. - Takk.
Og nå vil Melvina Walters synge "Juliet's Waltz" av Gounod.
Takk.
Er du klar?
Vi ses.
Ha en god tur.
Hei, Oliver. Du kom!
Det ville han ikke gått glipp av for alt i verden.
Hun var den beste.
Jeg elsker frøken Andrews. Det gjør alle.
Hvis jeg bare var et par år eldre.
- Dette er til deg. - Takk.
- Ian, er det ikke et søtt kort? - Jo. Vi må stikke.
Det er i orden. Vi må også videre.
Det var en katastrofe.
Dunbar sa nei, Trahern er rasende, og jeg er på dunken.
- Jeg er så lei for det. - Glem det.
Noe annet nytt?
Lottie har en utstilling i morgen på et fancy galleri. Galleri Zinc.
- Jeg var der i ettermiddag... - Det høres morsomt ut.
Skal vi danse?
Når har du noen gang sett meg danse?
Hvor var du etter møtet i dag? Jeg har ringt hundre ganger.
Jeg slo den av. Jeg har gått rundt i byen og tenkt.
- På hva? - På oss. Om vi klarer det.
Det var ikke det jeg mente.
Du må innrømme at det ikke var den beste morgen, og møtet var...
Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, og så snakket jeg med en taxisjåfør.
- Du snakket med en taxisjåfør? - Ja, det høres merkelig ut.
Jeg innså at selv om vi har problemer, har vi også masse felles.
Vi liker å være sammen, og det burde jeg sette pris på.
Til tross for denne forferdelige dagen -
- forguder jeg deg.
Jeg prøver visst bare å si at jeg gjerne vil kjempe videre.
Det vil jeg virkelig gjerne.
Ok?
- Nei. - Nei hva?
Jeg vil ikke "kjempe videre".
Hvis jeg skulle bli i London, ville det bare være for din og vår skyld.
Det ville jeg ikke nøle med hvis jeg følte at vi hadde noe spesielt.
- Det har vi også. - Har vi?
Du forteller meg aldri noe. Du vil ikke møte familien min.
Du glemte konserten min. Vi møter min yndlingselev, -
- og du oppfører deg som om han har en smittsom sykdom.
Jeg vet at du mener det godt, -
- men jeg føler at jeg er din annenprioritet.
Det gjør vondt.
Og det verste er at jeg er i ferd med å venne meg til det.
Jeg forstår det ikke.
Jeg vet det.
Og det sårer meg.
Hvis det bare hadde vært en eneste dag -
- da ikke noe annet betydde noe.
- Jeg forguder deg. - Jeg vil ikke forgudes.
Jeg vil elskes.
Hvor skal du?
Jeg sover hos Lottie, og drar på flyplassen i morgen.
Jeg orker ikke dette lenger.
Jeg så deg ved reisebyrået i dag. Hvor skal du?
Til Johannesburg på forretningsreise.
Samantha, vent! Vær så snill og vent.
Ikke gjør dette mot meg. Du må ikke forlate meg.
Skal vi aldri ses igjen?
Blir du med eller hva?
Inn eller ut, min venn. Det er opp til deg.
Nei, Samantha!
Nei, kjære! Samantha!
Kjære!
Hjelp!
Jeg er så lei for det.
Jeg ville gjerne være sammen med henne.
Det ville jeg virkelig.
Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne hun dø?
Kysser veldig godt. Fantastisk smil. La oss se hva som skjer.
Jeg har skrevet en sang om meg og Ian.
Jeg vil gjerne gi ham den før jeg reiser, men jeg vil ikke skremme ham.
Man sier at det alltid er én som elsker mer i et forhold.
Gid det ikke var meg.
Hvis du leser et eneste ord, dreper jeg deg.
Jeg bare tuller!
- Er du her? - Ja, og du gjør meg redd.
- Jeg... - Du...?
Nå kommer jeg bort til deg.
Og nå klemmer jeg deg.
Det er i orden. Det går nok bra.
- Jeg kommer til å savne deg. - Jeg kommer også til å savne deg!
- Det er viktig at du tror meg. - Det gjør jeg.
Jeg hater tanken på at du skal ha det sånn, så i stedet for å savne meg, -
- hvorfor blir du ikke med meg til Ohio?
- Du blir ikke med. - Jeg kan ikke!
- Selvfølgelig ikke. Stort møte. - Møtet mitt...
Jeg hadde et møte, og du...
Ian, ro deg ned.
Du er godt forberedt, og det kommer til å gå bra.
Bli her. Hvor skal du?
Ikke rør din lekre, engelske rumpe. Ikke ***.
- Du har en gave til meg. - Ja, det har jeg.
- Det kan ikke stemme. - Jeg ville si skikkelig farvel.
Portobello Road. Ti pund!
Pluss dette her.
Herregud!
Det var ikke akkurat det jeg hadde håpet på.
Unnskyld, jeg har bare hatt et forferdelig mareritt, -
- og jeg kommer meg ikke... blir ikke kvitt det.
Jeg og du...
- Vi...? - Vi...
Burde spise?
Ja!
Vi spiser frokost sammen.
Jeg er bare så kul.
Samantha, se opp! Kjelen er varm!
Jeg vet det, din gale, ropende mann.
Jeg var bare redd for at du skulle brenne deg.
Unnskyld, var det for høyt?
Nei. Jeg håpet faktisk på at du ville synge.
Du trenger visst å komme deg mer ut.
Du er en dyktig låtskriver, og det burde du la folk se.
- Det er en fantastisk gave. - Du er forutinntatt.
Det er sant.
Jeg er så klosset.
- Du brant handa di. - Skarpt observert.
Hva er det med deg? Jeg brenner meg ofte på den.
- Gjør du? - Ja, det gjør jeg.
- Hvor skal du? - Vi går alltid den veien.
- Og vet du hvorfor? - Hvorfor?
Fordi det er den veien du jobber, og jeg underviser.
Vi prøver en annen vei. Kom da, det kan hende det blir morsomt.
Jeg liker denne veien bedre. Ikke sant?
- Hva gjør du? - Den scooteren kjørte litt fort.
- Se opp da. - Det er ikke til å tro!
- Det var ikke en drøm. - Hva?
Alt det som skjer i dag... Jeg visste at det ville skje.
Skinnjakka, brannsåret, colaen.
Jeg har allerede sett eller drømt de tingene. På en litt annen måte, men...
Ro deg ned nå. Noen ganger får jeg også et deja-vu.
Ved et deja-vu føles det som om noe allerede har skjedd, -
- men man vet ikke hva som vil skje.
Hva drømte du som skremte deg så?
Det var...
Det var forferdelig.
Vi ser logisk på det.
I drømmen din eller synet, hva skjer så?
Du drar hjem for å vaske genseren din, og jeg drar på møtet.
Ja, det er jo forferdelig.
På vei til møtet går klokka mi i stykker.
Nå skal du høre hva vi gjør. Vi går sammen til kontoret ditt, -
- og hvis klokka di går i stykker, så vet vi at noe er i gjære -
- og så tar vi det derfra.
Nå er vi nesten framme.
Vi holder hverandre i hendene. Det liker jeg.
Det gjør jeg også.
Vet du hvor mye klokka er?
Unnskyld. Klokke. Følsomt tema.
- Det har ikke skjedd noe med den. - Du er bare nervøs.
Du har rett.
Er du ok?
Er du klar til møtet?
- Ja. - Bra.
Lykke til. Ikke at du trenger det. Det kommer til å gå kjempefint.
- Vi ses i kveld på konserten. - Hvilken konsert?
Jeg bare tullet.
Du vet den britiske form for...
Glem det.
- Ha det. - Vi ses i kveld.
Gjør meg en tjeneste. Flytt min bestilling på Tantra, -
- og få en til å kjøpe en gave til...
Sams avsluttende eksamenskonsert. Hvordan kunne du glemme det?
Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om jeg hadde glemt det.
Jeg glemte det i går, men jeg tror ikke jeg hadde glemt det i dag.
Hadde du på de klærne i går?
Høyst sannsynlig. Med den usle lønna du gir meg, har jeg ikke så mye.
- Kan jeg spørre deg om noe? - Hvis du må.
Har du noen gang hatt en drøm, og dagen etter virker alt kjent?
- Som om det er fra drømmen? - Ja, det har jeg.
I natt drømte jeg at du ville kjede meg til døde i dag, og se nå.
- Jeg mener det alvorlig. - Gjør du?
Ja.
Jeg tror drømmer er veldig viktige.
Man burde lytte til dem.
- Tror du virkelig? - Ja.
Og få så ræva di over til det møtet.
Ellers får du sparken, og jeg havner på trygd.
Og det er AGS' primære mål.
Å utvikle nye metoder å behandle, kurere eller forebygge sykdommer på.
Jeg kan med stolthet fortelle at AGS er de ledende innen dette feltet.
Og...
Med hensyn til deres investering...
Sjuårsplanene vil dokumentere alt vi har snakket om så langt.
Vi har avskrevet forskningsutgiftene...
Jeg visste at du ville komme!
Nå har dere hørt min salgstale, og jeg ser på deres henrykte ansikter...
Ta det nå rolig. Dette er jo ikke en fest heller.
Det handler ikke om kroner og ører, eller om å slå konkurrentene.
Den handler om å gi folk den mest dyrebare gave...
Tid.
Dette er en fantastisk mulighet, og jeg ville gripe den. Hva syns dere?
- Fikk du pengene? - Ja.
Og jeg som trodde at det var Sam som hadde ødelagt alt.
Har jeg ikke fortalt dere om drømmen min?
Nei, for det er jo i kveld.
- Greit, så fortell oss om drømmen. - Det er snarere et deja-vu.
Blir ofte sett som en tilfeldig neurologisk hendelse, -
- men er ofte en beskjed fra ens sjel. Og når sjelen banker på, -
- må man slippe den inn.
- Oprah. - Nei.
- Dr. Phil. - Det er deres tur.
Det er ikke det jeg snakker om.
Det er enkelte ting jeg vet vil skje.
Unnskyld, men har vi ikke sett hverandre før?
- I mine drømmer. - Stikk med deg.
- Jeg visste at det ville skje. - Det visste vi alle.
Husker du noe nyttig, som galoppresultatene?
Nei, dessverre. Men alt er det samme.
Bare i en litt annen rekkefølge.
Bare i en litt annen rekkefølge.
Jeg må stikke.
- Jeg skal til Mackenzie Street. - Ja sir.
- Det er ikke sant. - Hva sa du?
- Du er sjåføren fra i går. - Alt er mulig.
I går visste du visse ting om meg.
- Om ditt kjærlighetsliv? - Ja.
I tillegg til bartendere er folk i min bransje de beste på hjertesorg.
Du sa akkurat det samme i går.
Hvis du er den samme, og hvis denne taxituren er den samme, -
- så vil alt annet også være det samme.
I kveld setter kjæresten min seg inn i denne taxien.
Den stopper for rødt lys, blir påkjørt, og hun...
Vil det skje?
Vil det?
Hva om hun ikke setter seg inn i taxien?
Hva om jeg tar henne med ut av byen?
Hva om vi blir i leiligheten?
Fortell meg hva jeg kan gjøre!
Bare en eneste ting. Sett pris på henne og det du har.
Bare elsk henne.
- Slipp meg ut nå! - Selvfølgelig, sir.
Det er i orden.
- Hvorfor ikke? - Du betalte meg i går.
Det er best du skynder deg. Du har ikke mye tid.
- Hvor er Samantha Andrews? - Jeg vet ikke. Er alt i orden?
Oliver?
Det er tre ved siden av også.
Oliver?
Unnskyld.
Lottie!
Kom igjen.
Kan jeg hjelpe deg med noe?
Du kjenner meg ikke. Jeg er en av Lotties venner.
- Jeg må inn i leiligheten hennes. - Jeg har aldri sett deg før.
Jeg er hennes beste venninnes kjæreste. Kjenner du Samantha Andrews?
Jeg elsker frøken Andrews. Alle gjør det.
Hvis jeg bare var et par år yngre.
Skal vi ikke spise snart?
Ikke vær en sånn en skrikerunge.
Ei kjerring, pingle, en sutrekopp.
Samantha! Gudskjelov at jeg fant deg!
Jeg er nødt til å få Samantha ut av byen.
Du må stole på meg. Det skjer ting som skjedde i går.
- Vi har allerede snakket om dette. - Ja, og kanskje det er stress.
Men jeg vet bare at vi må forlate London med én gang.
- Jeg lovte å hjelpe Lottie. - Det har du allerede gjort.
Fallosserne vil se fantastiske ut ute i hagen.
- Jeg skal jo ha konsert i kveld. - Du skal være tilbake. Jeg lover.
Kom igjen. Vi må ut av byen. Du må stole på meg.
- Kom igjen. - Hvor skal vi hen?
Jeg fikk selv bestemme, så slutt å spørre.
Bare nyt ikke å vite hva som skal skje.
- Vent litt. - Hva syns du?
Hvis du ikke vil stanse her, kan vi bare fortsette.
Du har fortalt meg hvor du kommer fra. Jeg har aldri møtt familien din.
De har hatt det travelt.
Jeg vil gjerne se hvor du vokste opp.
Jeg vil se hvor du gikk på skolen, og spilte soccer. Unnskyld. Fotball.
Det var amerikansk.
Jeg vil se hvor du ble den mannen jeg elsker.
Hvis du har noe å skjule, skulle du aldri ha latt meg bestemme.
Tordner det? Jeg tror jeg hørte torden. Det kommer til å øse ned.
- Bare fortsett. - Jeg er sulten!
Det var mye brattere da jeg var barn. De må ha jevnet ut bakken.
- Kanskje du har forandret deg. - Jeg? Umulig.
- Skal vi inn i det skuret? - Nei, vi skal opp på toppen. Kom.
Ja, sjef. Hva er det på toppen av Ians magiske bakke?
Ingenting. Bortsett fra ensomheten.
Langt vekk fra alt.
Jeg gikk dit opp for å lese og tenke. Jeg følte meg trygg der oppe.
Det kommer helt sikkert til å øse ned.
Øse ned i England? Det er ikke usannsynlig.
Nå, derfor fikk jeg ikke møte din familie. De har et veldig lite hus.
Fortell meg om dem. Jeg plaprer alltid løs om mine venner og min familie, -
- men du sier aldri noe.
La oss glemme alt.
Jeg vil bare gjerne være her.
Sammen med deg.
Du har virkelig ikke lyst til å snakke om fortiden din?
Fortiden betyr ingenting.
Det er bare nuet som betyr noe.
Du oppfører deg veldig merkelig i dag.
Fortsett med det, ok?
- Kan jeg spørre deg om noe? - Ja, selvfølgelig.
- Sett du ikke hadde lang tid igjen. - Mener du i dag?
Nei, jeg mener å leve.
Hvis du bare hadde en dag igjen. Hva ville du gjøre da?
- Det er et merkelig spørsmål. - Jeg vil bare vite det.
La meg se. Min siste dag på jorda.
Kjøpe sko. Og spise ti is med varm sjokoladesaus.
Og så ville jeg bli kjent med den der Calvin Klein-undertøysmodellen.
Det er veldig lett å svare på.
Jeg ville være sammen med deg.
- Ville du? - Ja, selvfølgelig.
Bare være sammen. Akkurat som nå.
Ikke gjøre noe.
Er det alt?
Jeg mener...
Er det ikke noe annet?
Samhørighet.
En intens samhørighet.
Å dele ting med hverandre.
Fjollete ting.
Vanskelige ting.
Det har jeg alltid ønsket for oss, og hvis vi hadde det, -
- så var det ikke noe som kunne gjøre oss noe vondt.
Jeg elsker deg.
Bra.
Det klarner opp. Skal vi gå opp på toppen?
Nei.
Jeg vil ta deg med til et annet sted.
Må jeg klatre?
Kanskje vi skulle vente litt til.
God idé.
Din far var en kjekk fyr.
Du ligner vel din mor?
- Var han ofte her? - Ja. Etter at han fikk sparken i 93.
Han var alltid her.
Da jeg var liten var han min helt.
Jeg trodde han var verdens sterkeste mann.
Han var så stolt.
Jobben hans på fabrikken betydde så mye for ham.
Alle elsket ham. Og familien hans...
- Vi forgudet ham. - Han høres vidunderlig ut.
Det er han også.
Eller, han var.
Eieren besluttet å flytte fabrikken, og så mistet alle jobben sin.
Han fant seg aldri en ny.
Dette ble hans andre hjem.
Fra jeg var 1 5 år tror jeg ikke at jeg så ham edru.
Og jeg har vært fast bestemt på å ikke la det skje med meg.
- Å leve mitt liv etter andres luner. - Det trenger du jo ikke.
Jeg vet det nå. Jeg kunne bare ønske at jeg kunne ha hjulpet ham.
- Du var bare et barn. - Jeg vet det.
Men å se sin far, sin helt, -
- gå i oppløsning foran øynene sine...
Du elsket din far høyt.
Ja.
Jeg håper han visste hvor høyt.
Hvor han enn er, er jeg sikker på at han vet hva du føler.
Døden betyr ikke at kjærligheten slutter.
- Er du sikker på det? - Ja.
Hvorfor har du aldri fortalt meg dette?
Jeg tror...
Jeg tror bare at jeg ikke ønsket å føle noe av det.
Men jeg er så glad for at vi er her.
Det er jeg også.
- Gid vi ikke måtte tilbake. - Hvor da?
Til London. Konserten min. Sier det deg noe?
Vi drar ikke tilbake.
Vi bare går på et tog og drar ut i det blå.
La oss se. Jeg har spilt fiolin i 16 år. Jeg har studert i tre år.
Jeg skal ta min avsluttende eksamen på en av Londons beste musikkskoler.
Jeg tror vi skal dra hjem.
Kommer du?
Ja.
- Hva gjør du? - Det er bare en liten overraskelse.
Du vil elske den.
- Jeg tror ikke vi rekker det. - Jo, kom nå.
Kanskje vi skulle dra tilbake til leiligheten.
- Du har alltid ønsket å gjøre dette. - Ja, men jeg er høydeskrekk.
Ikke vær redd. Jeg er sammen med deg.
Dørene...
Det er så vakkert.
Er du fremdeles redd?
Merkelig. Det har jeg visst glemt.
Unnskyld at jeg var en sånn skrikerunge.
- Hva er det? - Hvor har du det uttrykket fra?
Lottie. Brukte jeg det riktig?
Ja, helt perfekt.
Takk.
- For hva? - For den perfekte dag.
Jeg tar på meg denne til middagen. Du vil like sangen i kveld.
Er det det der opera-greiene som jeg er så glad i?
- Jeg vil heller høre deg synge. - Vær alvorlig nå.
Det er jeg også. Hvorfor vil du ikke la folk høre sangene dine?
Er du redd for suksess eller fiasko?
Ja.
Jeg skal nok synge dem.
- Når? - En eller annen dag.
Har du sett nøklene mine? Jeg hadde dem akkurat.
Å, her er de. Jeg må bare stikke bort på kontoret.
Kontoret? Nå?
Jeg var jo ikke der i ettermiddag, og stedet bryter sammen uten meg.
Det tar bare et øyeblikk.
Vi ses der.
Jeg trenger 75 kopier. Jeg kommer straks tilbake.
En eller annen dag...er i dag!
Mine damer og herrer. Det skulle ha vært kveldens siste opptreden, -
- men vi har en ganske spesiell overraskelse til dere.
Samantha Andrews fra USA -
- har samtykket i å glede oss med en av sine egne komposisjoner.
Ikke skuff dine kommende fans nå.
Nå sitter du dypt i det.
Tenk at du gjorde det!
- Vet du hvor skrekkslagen jeg var? - Du var fantastisk.
Først kunne jeg ikke engang puste, men så ble jeg helt rolig.
- For en fantastisk følelse. - Du var helt utrolig.
- Du er forutinntatt. - Skyldig.
- Jeg er sulten. Hvor skal vi spise? - Akkurat hvor du vil.
Liker du dette stedet? Jeg trodde du ville hate det. Hyggelig, intimt.
Det er da helt meg.
Du så så søt ut i dag til møtet.
Sterk og mandig.
- Hva sier du? - Du...sterk som en okse.
Men jeg så deg da ikke på jobben i dag.
Nei. Du hadde allerede mappen, så jeg stakk bare igjen.
Men du så veldig lekker ut.
Lukk øynene.
Gratulerer med eksamen.
Noen av charmsene er gamle, og noen av dem er nye.
Det er en note. En fiolin. Og det er en blomst.
Det er ingen dypere mening med den, unntatt at den var vakker som deg.
La oss se. Det er toget vi tok i dag.
Og det er Eiffeltårnet, som du alltid gjerne har villet se.
Og dette er en stekepanne.
Du er den eneste jeg kjenner som faktisk kan gjøre det flip-nummeret.
Og dette er et hjerte.
Mitt hjerte.
Nå er det ditt.
- Er du klar? - Skal vi ikke bare gå?
Det øser jo ned. Kom igjen.
Hva er det?
- Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også.
- Jeg vil gjerne fortelle deg hvorfor. - Men det regner jo.
Jeg er nødt til å fortelle deg det, og det er viktig at du hører det.
Jeg har elsket deg siden jeg traff deg, -
- men jeg har ikke helt latt meg selv føle det før i dag.
Jeg prøvde å være i forkant, og tok avgjørelser basert på frykt.
I dag, på grunn av deg, på grunn av det jeg har lært av deg, -
- var de valg jeg tok annerledes. Livet mitt har forandret seg helt.
Jeg har lært at hvis man gjør det, lever man livet fullt ut.
Uansett om man har fem minutter eller 50 år.
Hvis det ikke var for i dag, hvis det ikke var for deg, -
- så ville jeg aldri ha lært kjærligheten å kjenne.
Takk for at du lærte meg å elske.
Og bli elsket.
Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Du trenger ikke si noe.
Jeg ville bare fortelle deg det.
Takk.
Kom så drar vi hjem.
Kommer du?
Selvfølgelig.
- Vi skal til Ludgate Square. - Ja frue.
Tiden er i ferd med å løpe ut.
Alt er mulig.
Jeg er så lei for det.
Jeg kan ikke fatte at han er borte.
Hvorfor er jeg her, og ikke han?
Noen ting er vi ikke herre over, kjære.
Ian hadde en forutanelse eller en drøm.
Han visste det.
Og han prøvde å fortelle meg det, men jeg trodde ham ikke.
Rett før vi satte oss inn i taxien -
- fortalte han meg hvordan jeg hadde lært ham å elske.
Det var så lett for meg å elske ham.
Han ville bare fortelle meg alt.
SEKS MÅNEDER SENERE