Stargate Universe S1E9 - Norsk Transcript

Destiny. Helt klart antikk design. Skutt ut for hundretusener av år siden. Hvor i huleste er vi? Flere milliarder lysår hjemmefra. "Vi er på et skip, men aner ikke hvor vi er i forhold til jorden." Dette skipet kan være menneskehetens viktigste oppdagelse siden stjerneporten. Dette er feil folk på feil sted. Mange er såret. Vi må komme oss hjem. " Vi har så vidt nok strøm til hovedsystemene. " Dette skipet kan ikke koble til jorden. I denne kofferten er det fem antikke kommunikasjonssteiner. Du tar fysisk kontroll over en person i den andre enden. Hun får ikke noe. Hun er 16. Vi kjenner knapt hverandre. Hvis noen finner dette i løpet av de neste 40 år, så si til Sharon at mine siste tanker gikk til henne. Hei. Skiftet ditt er over. - Det går bra. - Du trenger hvile. Jeg har sittet på ræva i timevis. General O'Neills ordre. Har du planer i kveld? Dette er herlig. Mine komplimenter til kokken. Jeg skal gi deg nummeret hans, og han kommer hjem til deg. Er det sant? Du, jeg vil gjerne takke deg. Det er ikke mange som forstår hva jeg sliter med. Jeg hjelper gjerne. Når som helst. Går det bra? Vi har bare kjent hverandre en liten stund, men jeg vil gjerne kalle deg en venn. Det kan du selvfølgelig. Og derfor føler jeg meg forpliktet til å fortelle deg visse ting om mannen din. Hei! - Du skulle være med. - Jeg vet det. Jeg forstrakk et eller annet. Oberst Young vil at alle skal være i form. I morgen. I morgen, jeg lover. Greit, da setter vi i gang. Kom igjen. Pokker ta dette. - Hei. - Hallo. Kan jeg sette meg? - Går det bra? - Helt fint. Du ser litt trøtt ut. Får du nok søvn? Jeg sa det går fint. Jeg har det også bra. Takk som spør. - Eli. - Hei. Vi har sikret ytterlige to seksjoner på skipet. Jeg sender folk for å sjekke. Du må styre kinoen for meg. Jeg har det litt travelt. Med hva da? Det kan jeg ikke si. Hva skal det bety? Jeg fikk beskjed om ikke å si det. Hemmelig oppdrag, altså? Så spennende. Du må snakke med oberst Young om dette. Gjør meg en tjeneste og se på brystet ditt, Eli. Står det noe skrevet der, slik som "løytnant" eller "sersjant" eller noe slikt? - Det står bare "Du er her". - Nettopp. - Jeg kommer når jeg er ferdig. - Nei, glem det. Jeg klarer meg. Jeg tror ikke det går bra med ham. Ham og et dusin andre. Du må gjøre psykologiske evalueringer. Av alle. Sivile, militære. Jeg har tenkt på å spørre deg lenge. Hva med Camile, som er personalsjef? Du studerte jo psykologi? Førstesemesterkurs. Ingen kvalifikasjon. Perfekt. Sett i gang. Du klarer det. Vent. Prøv døra til høyre. Flere bokvarter. - Ikke verst. - La oss fortsette. Skal jeg begynne å gråte nå, eller bygger vi det opp først? Fortell meg hvordan det går. - Hvordan det går? - Livet på skipet. For jævlig. Jeg hater det. Hva med vannkulturlaboratoriet? Noen fremgang? Frøene spirer ikke, og det er noe dritt, for jeg skulle gjerne dyrket litt mat. Jeg er ikke så glad i frukt og grønnsaker, men alt er bedre enn den møkka dere serverer. Det er ikke nok vann, sengene er steinharde, og la meg ikke glemme å nevne at jeg ble skutt av en av folkene deres! Så det går altså bra. Hvordan går det, Eli? Jeg har simulert utallige variasjoner av Telfords plan for å drive porten, men jeg støter bare på problemer. - Som hva da? - Katastrofalt sammenbrudd, hver gang. Grusom død, ild og svovel, sønn dreper far... Jeg forstår. Fortsett. Jeg vil være sikker. Løytnant, du er nestemann til å bruke steinene til å besøke Jorda. - Det går bra. Jeg kan vente. - Du har ventet. Det er din tur. - Wray blir også med. - Greit. Takk. Sett i gang. Hva pokker er dette? Ser ut som om vi har funnet tannlegekontoret. Ikke rør noe. La det være! Jeg kommer. Løytnant Scott? Det er meg, Camile. Merkelig. Nevralt grensesnitt? En forløper til en antikk innretning SG-1 oppdaget for flere år siden. Lagret kunnskap som bokstavelig talt kan lastes ned i sinnet. Tror du det er en slik? Kunnskapen inneholder kanskje hovedkoden som låser opp skipets kjernesystemer. - Navigasjon, fremdrift. - Er du sikker? Vi vet ikke før noen setter seg i stolen. Ser ut som om den holder deg fast og skyter bolter i hodet på deg. Det er kun elektroder som overfører data. Vet du hva en slik innretning gjorde med general O'Neill? Informasjonsmengden overvelmet ham, ja. Den drepte ham nesten, skal jeg si deg. - Det førte til utrolige oppdagelser... - Og drepte ham nesten. Det eneste vi vet sikkert er at en antikk innretning som dette er en sikker død. Ingen setter seg i den. Jeg vil ha vakter stasjonert ved den. Hva gjør vi? Skal vi overse hva den kan gjøre for oss? Jeg ber deg ikke overse den. Men å studere den uten å sitte i den. Denne er eldre enn dem som ble funnet i Melkeveien. Virkningene er nok langt mindre alvorlige. Er du villig til å risikere livet? Det er greit så lenge noen andre melder seg frivillig? Hvis vi kan få disse folkene hjem, sitter jeg gjerne i den. - Oberst Young, kom inn. - Vær så god. Oberst Telford er i kommunikasjonssenteret. Han byttet kropp med Scott og vil snakke med deg. Jeg kommer. Oberst, jeg har bare fått tilgang til deler av Destiny's database. Vi kan ikke kontrollere skipet. Hvis vi kunne dra tilbake til Jorda nå med en gang, hvor lang tid ville det tatt? Nok en million år? Vil du at stolen skal være en fantastisk oppdagelse, så er det greit. Bevis det. Bevis at du trygt kan bruke den til noe vi har bruk for. Inntil da går ingen i nærheten av den. Alltid deg og steinene. Får ingen andre prøve? Hvorfor har vi ikke fått dataene fra eksperimentet vårt? Vi jobber fremdeles med det selv. Jeg har Jordas beste vitenskapsfolk. Vi vil hjelpe. Til det blir for hett, da forlater dere oss på egen hånd. Hvordan gjorde Rush det? Hvordan fikk han tonet det hele ned? Når jeg vet det, vil du vite det. Jeg forstår ikke, oberst. Skulle tro du gjorde alt for å få folk hjem, for å få deg selv hjem, tilbake til kona di. Hvis du trenger noe, snakker du med løytnant James. Camile? Det er deg, ikke sant? Jeg visste ikke at du kom i dag. Egentlig ikke. Dette er et personlig besøk. Sist jeg var her, fikk jeg ikke dratt hjem. Ja visst, men nå som jeg har deg her... Jeg kommer straks. Oberst Telfords gruppe jobber med å endre planen. Det går visst fremover. Young kommer ikke til å lytte, iallfall ikke med det første. Og dr Rush har ikke hastverk med å komme hjem, som du sa. Prøver han å ta kommandoen over skipet? Han og Young krangler, ja. Young ser ut til å vinne kampen. Og du? Jeg står midt mellom dem, og vet ikke hvilken side jeg skal ta. Kanskje du burde finne din egen side. Posten din. Fire brev. Populær fyr. Jeg skal passe på deg. Hvor vil du dra? Familie? Venner? Jeg vil hilse på en kompis. Han er ved Edwards, eller var det... Ikke noe problem. Går det bra? Jeg kan se for meg stresset som følger med å prøve å finne ut av hvordan alt fungerer... Det er intenst, særlig med tanke på at vi kun har sett toppen av isfjellet. Hvordan takler du det? Hva gjør du for å lette på stresset? Jeg leser. Trettifem, 36, 37, 38, 39! En, to, tre, 18! En, to, tre, 19! Kom igjen! Fortere! Kom igjen, folkens! Fortere! Fortere, Franklin! Du er elendig, vet du det, Franklin? En gang til! Igjen, Franklin! Få fart på ræva di! Du er elendig! En gang til! Hun er ikke klarert, så hold deg til dekkhistorien. Hei sann. Jeg ser etter Annie Balic. Jeg er en gammel venn. Bor hun her? Det er moren min. Er det virkelig deg? Har du kastet den stygge stolen ennå? Hvis noen melder seg frivillig, hvorfor lar han dem ikke gjøre det? - Han vil beskytte oss. - Gi deg. Det er politikk. Først nekter han, så gir han seg og gir klarsignal, og hvis det virker, er han den store helten. Hvis ikke, får du skylden. Ja. Hvordan det går? Helt ærlig? Jeg vet ikke. Folk om bord gjør det lettere, det skal være visst. Jeg har fått gode venner. Og jeg møtte Matt. Så jeg har det å være takknemlig for. Begynner det å bli alvor mellom dere? Han har virkelig vært til trøst. Når vi er sammen, er ikke alt så ensomt lenger. Ikke sant? Jeg kan godt ringe barnevernet. - Hun skulle komme hjem snart. - For tre timer siden. Jeg vil bare forsikre meg om at han... - Annie Balic? - Ja? Jeg er oberst Telford. Jeg er en venn av Matthew Scott. - Går det bra med ham? - Ja, alt i orden. Han er på oppdrag. Det er hemmeligstemplet. Han kan ikke si hvor, men han fikk brevet ditt. Du sa du måtte snakke med ham? Har du møtt foreldrene dine? Ingen vits. De er ikke klarert. Jeg kan ikke si hvem jeg er. Du kan fortelle dem at datteren deres har det bra. Du kan fortelle dem at hun savner dem og er glad i dem. Dra og besøk dem. - Jeg prøvde å selge den. Jeg gjorde det. - Ja visst. - Jeg... - Ja da. Kom hit. Det er så merkelig med en annen kropp. Maten smaker ikke riktig. Ikke vin heller. Dette... Dette føles riktig. - Så mye for stranda vi skulle ha. - Ikke snakk om slikt nå. Jeg glemte robåten. Hvorfor glemte jeg robåten? Kom hit. Kom hit. Kom igjen. Kom hit. Det går bra. - Har du et øyeblikk, dr Rush? - Nei. Jeg skal evaluere besetningen psykologisk. - Nei takk. - Oberst Youngs ordre. Bare en prat for å se hvordan det går, gi deg en sjanse til å snakke om problemer og frustrasjoner. Jeg har det bra. Ingen problemer, ingen klager. Var det alt? Ja. Han er vanligvis ikke så sky. Det må være uniformen. Han elsker militæret. Har du spist? Gå og *** tennene dine. Kom igjen, Matthew. Er løytnant Scott... Jeg vet ikke hvor gode venner dere er, eller hva han har fortalt om oss... Han sa du var gravid, men skulle... Jeg klarte det ikke. Klarte ikke gjennomføre det. Hvorfor fortalte du ham ingenting? Han hadde nok å bære. Han hadde masse problemer på den tiden. Hva er det? Dette er bra. Finnes det en slemming der ute, så gi meg et våpen, så skal jeg drepe ham. Jeg sover like godt om natta. Trenger du å bli reddet, så skal jeg redde deg eller dø i forsøket. Jeg ba ikke om å bli slik. Det var ingen som gjorde meg slik. Vil du snakke om barndommen min? Hvordan faren min slo meg, og virkelig ødela meg? Tror du at du kan forstå meg? - Jeg vil bare snakke. - Jeg skulle ønske folk kunne holde kjeft. Være glad for den jeg er. Folk? Folk som er mindre villige eller mindre i stand til å gjøre det jeg gjør. Han kjempet i Desert Storm, ikke sant? - Faren din? - Jeg vil ikke snakke om ham. Det var du som nevnte ham. Hvordan var han? Moren min pleide å passe ham etter skolen. Dette er hennes hus. Hun døde i fjor sommer. Den nye jobben er virkelig krevende, men den betaler godt, så jeg får nok råd til barnepike snart. Hva jobber du med? Jeg danser. Matt sa noe om at du skulle studere, bli advokat? Ja. Det var den gang, ikke sant? Det er på tide. Jeg må låne mobilen din. Det går raskt. Takk. Greit. Jeg kommer tilbake. - Beklager. - Jeg kommer straks. Kom hit. Nå puster du dypt inn, og så finner du styrke, ok? Du drar tilbake til skipet, og du jobber med disse folkene. Motiver dem, gjør det du må gjøre for å få deg selv tilbake. Jeg vil nemlig være her. Jeg skal ingen steder. - Lover du? - Det gjorde jeg for 12 år siden. Det eneste som ikke er her når du kommer tilbake er den teite stolen der borte. Jeg elsker deg også. Ikke dra noen steder. Greit. Jeg snakket nettopp med Matt, og jeg fortalte ham det. Han ble sint, ikke sant? Han trenger litt tid. Det ble litt mye for ham, men for å gjøre en lang historie kort, oppdraget han er på nå ordner alt det økonomiske, så han har ordnet det slik at lønnsslippen fra luftforsvaret settes rett inn på din bankkonto. - Er det sant? - Ja, så du kan slutte i jobben, du kan begynne på skolen igjen og oppfylle alle drømmene dine... Vent nå litt. Hvis Matt vil hjelpe oss, er det flott, men jeg klarer meg i jobben. Hva med studiene? Jeg, advokat? Som om det kom til å skje. Har du forsøkt? Si takk til Matt, men jeg har ting under kontroll her. Han trenger ikke bekymre seg for oss. Jeg sa det ikke ville ta lang tid. Jeg har fått tilgang til underrom-koblingen mellom Destiny og de andre skipene som ble sendt ut før henne. De som bygger stjerneporter. Ja. Nå har vi data på tusenvis av porter som allerede er blitt bygget. Jeg har bare sett en liten del av det, men jeg fant noe interessant. Nesten samme mineralsammensetning som lkaros-planeten. - Hvor lang tid? - Ett år. Naturlig forekommende naquadriah i hele planetskorpen. Nok kraft til vårt formål. Ett år til, så kan vi dra hjem? Det er ikke fullt så enkelt. - Vi må lære å styre skipet... - Kretse rundt planeten. Få porten til å virke så vi finner hjem derfra... Ja, som sagt, mye må gjøres, men vi trenger hovedkoden. Du får sette i gang å knekke den. Høres ut som om du har nesten et år. - Men det nevrale grensesnittet... - Er ennå forbudt å røre. Tror du ikke jeg skjønner hva du driver med? Knekk den fordømte koden, Rush. Det er jobben din. - Hvordan gikk det? - Bra. Og du? Bra. - Ett år, så kan vi dra? - Vi må først gjøre det som er nødvendig. Så sett i gang. Ja da, men vi trenger deres støtte, for å si det slik. Hvis det betyr at vi kommer bort herfra, så er vi med alle sammen. Jeg kan ikke vente nok et år. - Jeg vil bort herfra nå. - Ta det med ro, Spencer. Ett år er mye bedre enn aldri. Det er mye bedre. Vi knekker den. Det vet jeg vi vil. Hvis ikke, vil oberst Young la oss bruke stolen. Det må han. En sjanse som dette? Dette er vår billett hjem. Ryktet sprer seg, folk er virkelig spente. Visst pokker. Og det passet godt, for jeg vet ikke med deg, men jeg var i ferd med å miste håpet. Det er rart. Jeg har ikke engang møtt kona di. Jeg så bare det bildet du hadde på kontoret på lkaros. Du fikk kontakt med ham, Telford. Og så da? Er det et restminne fra ham som har havnet i underbevisstheten min? Det trenger ikke være et faktisk minne. Det kan ha vært en drøm. Det at jeg så henne, betyr ikke at de... Nei. Takk. - Camile! Hei. - T.J. Boone fortalte om en planet Rush hadde oppdaget i databasen. - Er det sant? - Ja, endelig litt gode nyheter. Håper det ender slik som han sier. Ja. Mens du var borte, ba oberst Young meg om å evaluere hele besetningen, finne ut hva stemning folk var i, se etter faresignaler vi må vite om. Ja, det var en god idé. Ja, så jeg lurte bare på om du hadde tid til å sette deg ned og snakke litt med meg? Ja. Ikke noe problem. Men jeg har ting å gjøre i dag. - Passer det med i morgen? - Ja da. I morgen passer bra. - Unnskyld. - Se hvor du går. - Jeg sa unnskyld... - Folk skal liksom bare flytte seg! Hva er problemet? Tjukkaser som deg, som tar opp all plassen... - Nå er det nok. - Hva har jeg gjort? Jeg vet ikke hva problemet ditt er, men du bør skjerpe deg! - Han gikk på meg! - Hold kjeft! Jeg blåser i hvem som gikk på hvem! Mer av dette tullet, så låser jeg deg inne. Oppfattet? Forsvinn. Ta deg en runde. En sønn? Jøss. Det er... - Helt sykt. - Ja, det kan du si. - Hva heter han? - Matthew. Jeg har en 8 år gammel sønn som er oppkalt etter meg. Helt sykt. - Går det bra? - Ja. Det er mye å skulle ta inn. Jeg er sint fordi hun ikke fortalte det, fordi jeg ikke kunne være der for ham. Ett år til, så kan du ta ham med på fotballkamper og baseballtrening. Hvordan er moren? Hun har sine problemer. - Sto dere hverandre nær? - Ikke egentlig. Jo. En kort tid, men så hendte det ting. Vi mistet kontakten. Til nå. Hva er det du driver med? Hold deg unna kona mi, din drittsekk! - Ikke pek på meg. - Hva? Everett? Er det slik du tar hevn? Later som om du er meg, ligger med kona mi? Nei! Han lot ikke som om han var deg. Det gjorde han aldri. Han sa hvem han var fra begynnelsen. Jeg lå ikke med ham, men takk for at du ikke trekker forhastede slutninger. Han er en venn. Han har støttet meg gjennom dette. Å ja? Sier du det? Ikke alle menn er som deg. Og jeg vet at du ennå ligger med henne. Var det han som sa det? Everett! Hva skjedde? Hva var det som skjedde? Forbindelsen må ha blitt brutt, oberst. - Jeg vet ikke hvorfor... - Tuller du? - Oberst Young... - Ikke nå. Eli sjekket nettopp planetdatabasen. Underrom-koblingen fra skipene som bygger porter? Jeg fant noe som ikke passer med koordinatene som ble fastlagt ved... - Kan det ikke vente? - Nei, det kan det ikke. Rush løy. Ikaros-planeten som han oppdaget ett år unna? Den eksisterer ikke. Dataene er forfalsket. Han la det inn selv. Du løy for disse folkene. - Jeg ga dem håp. - Falskt håp, Rush. Det gjelder kontakten med Jorda også. Jeg visste at det var meningsløst, men du sto på ditt. Hvorfor? For å høyne moralen. - Jeg ser ingen forskjell. - Forskjellen er at du løy. Hvem bryr seg? Hvem andre vet om dette? Wray fikk det med seg, så vi kan anta at alle vet det. Godt jobbet, oberst. Du ødela sjansen til å maksimere produktiviteten. Jeg plantet ikke falsk informasjon. Det kan finnes en lkaros-lignende planet blant dataene. Det kan det godt gjøre. Jeg har så vidt sett toppen av isfjellet, men jeg ville visst mer om jeg fikk bruke... - Stolen igjen! - Ja, stolen! - Den kan redde oss... - Og drepe noen! Et offer som kan redde livet til alle andre på skipet. Jeg stopper deg ikke, Rush. Gå og sett deg, vær så god. Det var det jeg tenkte. Hei. Hei. Gjemmer du deg også? T.J. driver med evalueringer. Jeg har prøvd å unngå henne. Hvorfor det? Du åpner deg, og ender med å si masse personlige ting som du ikke burde si, og så må du bo sammen med dem, se dem hver dag, få rare blikk fra henne idet hun passerer deg i korridoren... Det blir pinlig. Chloe sier at du er pappa. Gratulerer. Du har fått deg en mini-Matt. Det er nettopp det jeg snakker om. Jeg snakker, og sier ting jeg ikke burde si, jeg snakker før jeg tenker... - Det går bra. - Nei. Se på deg, du er nedfor. Du fant nettopp ut at du har en sønn, men han vil neppe noen gang få treffe deg, og det er fælt. Det vil du ikke snakke om. Jeg går nå. Jeg har utført 14 psykiske evalueringer. Jeg har avtalt 8 til, og jeg tror resten av skipet unngår meg. - Hva er i veien? - Dårlig dag. Mange slike i det siste. Det er noe annet også. Hva har skjedd? Er dette min evaluering? Det kan bli det. Kom igjen, snakk til meg. Dårlig dag. - Dr Volker? - Ja. Velkommen til Jorda. Jeg er Major Peterson. Jeg har en bil som venter. Vi tar deg hvor som helst. NORWEGIAN