Tip:
Highlight text to annotate it
X
Dette har hendt.
Dere kjenner vel navnet Janus?
Oppfinneren?
Jeg tror jeg kan finne hans hemmelige lab.
Vi ble angrepet.
- Av hvem?
- Jeg håpet du kunne si det.
Få apparatet til å fungere innen én time,
ellers dreper jeg ham.
Er det forstått?
Dere har funnet Attero-apparatet.
Hva?
Vi er stengt inne.
Det er et farlig og alvorlig problem
med apparatet,
vi må snakke med sjefen...
Om strømmen fortsetter å bygge seg opp,
blir porten overbelastet
og vil antakelig sprenge.
Alle som ikke må være her,
gå til utkanten av byen.
Det holder ikke.
Fort. Vi må få alle
til de lavere etasjene av tårnet
for å sikre at alle blir...
Går det bra, oberst Sheppard?
John?
- Teyla! Hvor mange er det der oppe?
- To.
Jeg skal hente mine folk.
John!
De var her da jeg forlot dem.
Hvis eksplosjonen var varm nok,
vil vi kanskje ikke finne noe.
Hørte du det?
John!
Vi søkte ikke dekning.
Går det bra?
- Går det bra?
- Ørene mine.
Jeg tror jeg fikk noe glass i ryggen.
Marie.
Vi mistet stjerneporten.
Vi mistet kontrollrommet. Det er ille.
Men vi mistet ikke deg. Det er bra.
Ok.
Alle styrkene du har bedt om,
har blitt strålt om bord.
Be dem samle de andre menneskene
og ha dem i en av hangarene.
Si til kuben vår
at de skal vente på oss her,
og de skal ikke under noen omstendighet
aktivere hyperfarten sin.
- Er det forstått?
- Ja.
Hvor skal vi?
Atlantis.
Du må få Banks og gruppa hennes
til å ordne et hjelpekontrollrom
under de skadde områdene.
De har alt begynt.
Hvordan går det med deg?
Jeg lever, det er bra i denne omgang.
Jeg skjønner ennå ikke hva som skjedde.
Porten eksploderte.
Jeg skjønner så mye, men hvorfor?
Jeg vet ikke.
Hvor er McKay når du trenger ham?
Så apparatet skaper
en svært spesiell turbulens i underrommet
som gjør det umulig for skrømtene
å bruke hyperfart.
- Det har du sagt.
- Det er en bivirkning.
Den uforutsette Janus nevner.
Den blir ikke sett her,
det er ingen stjerneport.
Hva er poenget, Rodney?
Selv om turbulensen i underrommet
bare påvirker
skrømtenes hyperfartsystemer,
skaper den en veldig farlig stråling som...
Som forstyrrer
stjerneportenes grunnleggende funksjoner.
Stjerneportene? Alle sammen?
Alle stjerneportene i Pegasus-nettverket.
Hva mener du når du sier "forstyrrer"?
Når den kobles opp, vil kraft bygges opp
i porten til den overbelastes.
Du sier at så lenge Janus-apparatet går,
hver gang noen aktiverer en port
i hele galaksen...
Vil den eksplodere.
Millioner av mennesker vil dø
om vi ikke slår det av.
God timing, Mr. Woolsey.
Hør her,
jeg vet ikke hva dere tror vi har gjort,
- men jeg forsikrer dere...
- Ta oss ut av hyperrommet.
Vi har ikke kommet til Atlantis ennå.
- Atlantis?
- Vi er innen sambandsrekkevidde.
Vi vil ikke komme for nær. Ta oss ut.
Jeg håpet du ville være våken til dette.
Fungerer alt sammen?
Ja, sir. Vi har ført alle
byens hovedkontroller inn i dette rommet.
- Vi er ikke blinde lenger.
- Nei, men vi er sterkt hemmet.
Uten porten eller evne til å nå Daedalus,
har vi ingen mulighet til å nå M6H-987
eller redde Rodney og dr. Jackson.
Hva skal vi gjøre?
Fem spenn til den som kan finne ut
hvordan kontakte Daedalus.
- Oberst Sheppard?
- Har du en idé, Banks?
Nei, men jeg blir oppkalt av Daedalus
i underrommet.
Teller det?
Teknisk sett er det ikke din idé,
men god nok. Få dem på skjermen.
Jeg skal betale deg senere.
- Daedalus, det er godt å...
- Oberst Sheppard.
Hva skjer? Hvor er Caldwell?
Jeg er redd jeg måtte fjerne
ham og mannskapet fra stillingene.
- Hvor nær er de?
- Ikke nær nok
til å dra med hopperen.
Ikke vær redd, jeg gir gjerne
dette skipet og mannskapet tilbake.
I bytte mot hva?
Dere har aktivert Attero-apparatet.
Jeg vil dere skal slå det av
og straks si meg hvor det er.
Jeg vet ikke hva du snakker om.
Det var svært smart av dere å lokke
meg og skipet mitt ut,
så dere selv kunne se om det virket.
Om hva virket?
Jeg må innrømme
at jeg er imponert på en måte.
Jeg var der for 10000 år siden
da alteranerne først prøvde å bruke det,
men de hadde ikke mot
til å la det være på da de skjønte
hvor mange av deres dyrebare
stjerneporter det ville ødelegge,
hvor mange mennesker det ville drepe.
Høres ut som noe
Janus ville arbeidet med.
Si meg hvor Attero-apparatet er,
og når jeg har ødelagt det,
vil jeg gi mannskapet tilbake til dere.
Det er ikke slik du tror.
Vi har ikke noe med dette å gjøre.
Hvert minutt som går
uten at du sier meg hvor apparatet er,
vil jeg drepe
et medlem av ekspedisjonen deres.
Tida deres starter nå.
Gi oss et øyeblikk.
OVERFØRING AVSLUTTET
Jeg syns ikke dette skal telle i minuttet.
Han har ikke sagt nei ennå.
Hva er sjansen for...
Hva heter gjenstanden?
Attero-apparatet.
Tror du det var i andre enden
av tilkoblingen Rodney åpnet
da han dro til laben?
M6H-987? Det er veldig sannsynlig.
Antakelig også dit
han og dr. Jackson ble brakt.
Må være et våpen
Janus utviklet under skrømtkrigen.
Et våpen som sprenger stjerneporter?
Det var vel ikke originaldesignet.
Ingen effektiv strategi.
Så en stygg bivirkning.
Sikkert derfor de sluttet produksjonen.
Det de fremmede tok fra laben,
fikk dem til å reaktivere det.
Hva det enn er, vil Todd gjerne stoppe det,
nok til å risikere å ta Daedalus.
Vi kan ikke gi ham adressen.
Da ødelegger han alt på sin vei,
inkludert Rodney og dr. Jackson.
Vi har ikke noe valg, John.
Skjoldet vårt tok størstedelen
av eksplosjonen,
men om dette skjer på andre verdener,
kan det drepe millioner.
Sett dem på igjen.
Gudskjelov.
Vi står ikke bak dette.
Godt.
Vent, jeg sa vi ikke står bak dette,
men vi har kanskje det dere trenger.
I går ble Atlantis angrepet
av en rase vi ikke har møtt før.
De stjal en del av alteranernes teknologi.
Vi tror dette kan være en komponent
i Attero-apparatet.
Vi klarte å oppspore dem.
Kom hit, hent meg,
jeg vil føre dere dit selv.
Og gi deg sjansen til å ødelegge
hyperdriften min
med en av dronene deres?
Jeg tror ikke det.
Hvorfor skulle jeg gjøre det?
Nå er du en av de få i galaksen
med et skip som kan håndtere
dette problemet.
Og jeg vil at det skal forbli slik.
John Sheppard, overfør koordinatene,
ellers spiser jeg Mr. Woolsey
foran øynene på deg!
Gjør det.
Vi har dem.
Vi kontakter dere igjen.
FORBINDELSE BRUTT
- Tror du virkelig det vil fungere?
- Har du en bedre idé?
Vi er på et romskip.
De dørene er laget lufttette.
Det betyr
at ikke engang luft slipper gjennom.
Hvordan tror du du kan?
Jeg er mye større enn luft.
Ja, det er poenget mitt.
- Ser du?
- Ronon!
Går det bra?
- Ja.
- Greit. Kom igjen.
Hva er planen vår? Hvor skal vi?
Kommer vi til en stige,
går vi ned to etasjer til maskinrommene.
- Så lammer vi skipet.
- Vet du hvordan du skal gjøre det?
- Ja, gjør ikke du?
- Ikke egentlig.
Se og lær.
Hyperromvindu åpnes.
Tror du Todd har skiftet mening?
Han kan ha skjønt hvor hemmet vi er.
- Vi blir oppkalt.
- Få det opp.
Jeg heter Katana Labrea.
Jeg er en reisende. Larrin sendte meg.
Er alt i orden?
Nei, det er det faktisk ikke.
Larrin håpet du kunne fortelle oss
hvorfor stjerneportene sprenges.
- Du skal bli med meg.
- Jeg? Hvorfor?
Vi går begge. Unødvendig.
Nei.
Det er vel din tur å bruke treningsrommet.
Nettopp.
- Lykke til.
- Du også.
Det var første koloni vi bygde
på overflaten av en planet
på hundre generasjoner,
og den ble utslettet på et øyeblikk.
Jeg var i bane da det skjedde.
Vi kunne se eksplosjonen fra rommet.
Jeg har aldri sett noe så kraftig.
Portene er laget av naquadah.
Når de blir ustabile,
blir eksplosjonen ufattelig stor.
Vi mistet 3000 personer og to skip,
inkludert alteranerskipet.
Larrin ville ha kommet selv, men...
Nei, jeg er sikker på
at hun har hendene fulle.
Disse fremmede, eller hvem de enn er,
de har tatt to av våre til fange.
De må stoppes.
Vi har koordinatene, men ikke noe skip.
Da kom jeg vel akkurat i tide.
Det var det jeg ville høre.
Zelenka, du blir med meg.
- John.
- Teyla, du må bli her.
Når Todd er ferdig,
kan ingenting hindre ham
i å snu skipet og angripe Atlantis.
Jeg vil at noen jeg stoler på,
har ledelsen her.
Lykke til.
Jeg låste døren.
- Dette tar ikke lang tid.
- Så hva skal vi gjøre?
Få opp hovedkontrollsystemene
og koble dem ut én etter én?
Det er én måte å gjøre det på.
Du må stenge dem ute
fra prosessorenheten,
ellers vil de skru dem på igjen.
Har du en slags passeringskode
for å sikre at de blir utestengt for godt?
Niks.
Hva tenker du på da?
- Vi kom nettopp ut av hyperrommet.
- Jeg ser det, ja.
- Hvorfor det?
- Jeg er ikke sikker.
Computeren synes å mene
det er på grunn av kampskader.
Få styrkene våre ned til maskinrommet.
Noen saboterer dette skipet.
- Hva gjør du?
- Setter skipet ut av funksjon.
Du kan ikke bare skyte
på vitale systemer slik!
Du kan sette miljøkontrollen
ut av funksjon.
Ikke vær redd.
Miljøkontrollen er det panelet.
Det er jeg iallfall ganske sikker på.
Vi er ute av hyperrommet.
Det er nok. Kom igjen.
Du ønsker å snakke med meg?
Er du lederen?
Du må slå av dette apparatet straks.
Nei, det må jeg ikke.
Jeg skjønner
at du ønsker å ødelegge skrømtene,
men dette er ikke riktig måte.
Jeg er uenig.
Jeg vet ikke om du er klar over dette,
men dette apparatet har
en alvorlig bivirkning.
Det får stjerneporter til å eksplodere
når de aktiveres.
Vi bruker ikke stjerneportene.
Ok.
Men mange andre mennesker gjør det.
Vi bryr oss ikke om dem.
Så dere skal bare la dem dø, millioner
av mennesker over hele galaksen?
Dere er ikke bedre enn skrømtene.
- Kanskje ikke. Men vi har ikke noe valg.
- Hvorfor ikke?
Planeten vår dør.
Den kan ikke lenger gi oss liv.
For første gang på talløse generasjoner
må vi dra ut i denne galaksen igjen,
en galakse kontrollert av skrømtene.
Hvis ikke vi ødelegger dem,
vil de ødelegge oss.
Det må være slik.
Skrømtene er foran.
Når de kommer til planeten,
angriper de med alt de har.
De vil ikke bekymre seg
over utilsiktede effekter.
Eneste sjanse til å redde vennene våre,
er å komme dit først.
Hvis du vil ha fart,
har du kommet til riktig sted.
- Er dette maskinrommet deres?
- Det stemmer.
Det ser ikke så bra ut, men stol på meg,
vi kan dra fortere enn nesten alt
i reiseflåten.
Mila?
Hei.
Dette er oberst Sheppard
og dr. Zelenka fra Atlantis.
Mila er sjefsingeniøren vår.
Hun kan ikke være mer enn 16 år.
Femten, faktisk.
Hun har jobbet på skip siden hun var fire.
Vi må dra dit vi skal så fort som mulig.
Du må gjøre alt du kan
for å maksimere hyperdriften.
- Ikke noe problem.
- Vet du hva,
Zelenka vet ett og annet
om hyperfart selv.
Jeg er sikker på
at han blir glad for å hjelpe.
Hvem vet, kanskje du lærer litt.
- Skaden er betydelig.
- Begynn å reparere.
Hvert sekund Attero-apparatet er aktivt,
risikerer vi å miste mer og mer
av alliansen vår.
Jeg har fått vite
at noen fra det opprinnelige mannskapet
ikke er fanget.
Friheten deres har blitt en plage.
Meld dere umiddelbart,
ellers begynner vi å drepe vennene deres
én etter én.
Dere har tre minutter på å adlyde.
- Han bløffer.
- Nei, det gjør han ikke.
- Hvor skal du?
- Jeg melder meg.
Nei, det skal du ikke.
- Han vil begynne å drepe folk.
- Han vil drepe deg.
Det håper jeg ikke.
Vi må væpne oss,
frigjøre menneskene, ta skipet tilbake.
Nettopp. Jeg melder meg,
han tror han har alle.
Det gir deg tid til å gjøre det du må.
Jeg lar deg ikke gjøre det.
- Ronon, hør på meg...
- Nei, Jennifer.
Ok. Du har rett.
Kom igjen.
Vi er nesten der uansett.
Vi snakker om
millioner av menneskers død.
Hvordan kan dere være så ufølsomme?
Hva er det du er så redd for?
Hvorfor har du ennå kamputrustning?
Jeg kan ikke skade deg.
Jeg vet du ikke er menneske,
og du er definitivt ikke skrømt.
Og var du alteraner,
ville du ikke trengt hjelp
til å aktivere apparatet...
Hva er du?
- Du er asgard.
- Har du møtt vår art før?
Jeg har ikke bare møtt,
jeg har arbeidet med dem,
til og med kalt noen av dem venner.
Så visst.
De asgardene jeg kjente, var en edel rase
som faktisk hjalp
menneskene i galaksen min.
Og hvor er de nå?
Døde.
- Men det hadde ikke noe med oss å gjøre.
- Er du sikker?
De var kloner,
kopier av kopier av kopier,
mange generasjoner tilbake,
og de ble rammet av irreversibel
genetisk forringelse,
men det vet du antakelig alt.
Selvsagt, fordi vi også er kloner,
utsatt for samme lov
om avtakende utbytte,
og likevel er vi svært levende.
- Så har dere løst problemet?
- Ikke helt.
Men da vi kunne forske uten å bli avbrutt,
gjorde vi betydelige framskritt.
Forskning på mennesker.
Fordi fysiologien vår er lik
det deres pleide å være.
Nettopp.
Jeg tar det tilbake.
Jeg har møtt en asgard som deg før.
Han het Loki,
og han eksperimenterte også
på mennesker,
til han ble fanget og dømt
av asgardenes råd.
Fordi de ikke trodde
at målet helliger middelet.
Det stemmer.
Og se hvordan det gikk med dem.
- Hvordan går det?
- Tja...
Det gjør slikt noen ganger.
Ikke la det plage dere.
Det vi gjør her, er ikke trygt.
Hva annet nytt har du?
Hun presser skipet
langt over dets grenser.
Det var det vi bad om.
Er ikke Rodney og Daniel tilbake
før Todd kommer dit, er de ferdige.
For et primitivt hyperfartsystem.
Det er koblet sammen av deler
som ikke passer.
Hun må være smart som klarer det
- med feil deler.
- Hun vil brenne det opp.
Når vi går ut av hyperrommet,
er det svært mulig
at vi ikke kan starte driften igjen.
La oss bekymre oss om det når det skjer.
Hva var det?
Bare en strålingsadvarsel.
Detektoren er litt oversensitiv.
Ikke noe å bekymre seg for.
Jeg må tilbake til brua.
La dere jobbe i fred.
Vi kom til denne galaksen under krigen.
Skrømtene og alteranerne var opptatt,
så vi kunne utføre
eksperimentene våre fritt.
Dessverre sluttet kampene fortere
enn vi tenkte,
og med uventet resultat.
Dere veddet på alteranerne.
De kan ha prøvd å hindre dere,
men de ville iallfall ikke utrydde dere.
Skrømtene tolererer ikke
tilstedeværelsen av annen
avansert teknologi enn deres egen.
Før vi visste hva som skjedde,
ble vi angrepet.
Vi mistet våre intergalaktiske skip
i det første slaget,
og vi hadde ikke ressurser
til å bygge flere.
Hvordan overlevde dere?
Vi hadde ikke annet valg
enn å forlate bosetningene våre
og trekke oss tilbake
dit skrømtene ikke kunne lete etter oss,
en planet med giftig atmosfære.
Det høres fint ut.
Det gikk an til å begynne med.
Vi overlevde
ved å bruke enkle pusteapparater,
men i løpet av lang tid
har miljøet blitt så ugjestmildt
at ikke engang våre pansrede
utvendige skjeletter kan verne oss.
Så dere dro tilbake til galaksen,
og det var da dere fant dette stedet.
Vi visste det ble bygd
av alteranerne og hvorfor,
men vi kunne ikke aktivere det
før dere kom.
Jeg er lei for
at dere har vært fanget på en giftig planet
de siste 10000 årene.
Det var sikkert forferdelig.
Men det rettferdiggjør ikke det du gjør.
Folket mitt er døende.
Det at våre brødre alt er borte,
som du forteller,
forsterker bare behovet.
Gjør vi ikke dette, vil hele vår sivilisasjon,
hundre tusen års historie,
utslettes for alltid.
Jeg kan ikke tillate at det skjer.
Dr. Keller.
Er du sabotøren?
Det stemmer.
Hvor er våpenet ditt?
- Våpenet mitt?
- Ja.
Det du brukte
til å ødelegge krystallpanelene.
Jeg kastet det.
Tror du jeg ville at du skulle få det?
Det er dumt av deg
å se på meg som fienden.
Sier du det? Hvorfor?
Jeg er på oppdrag fra din oberst Sheppard.
- Det tviler jeg sterkt på.
- Det er en lang historie.
Men han har bedt om at vi nøytraliserer
et veldig farlig mål.
Så hvorfor tok du over skipet?
- Hvorfor angrep du mannskapet vårt?
- Som sagt, er det en lang historie.
Det er viktig at oppdraget utføres
til rett tid, og dere har hemmet oss.
Hyperfart, våpen, skjold
er alle ute av funksjon.
- Det er virkelig synd.
- Det er det,
siden hundretusenvis av mennesker
kan dø på grunn av det.
Jeg tror det vil bli tungt å bære
for deg i framtida.
Hva snakker du om?
- Hyperfarten kommer tilbake.
- Og våpnene?
De kan ikke repareres.
De er ikke til nytte for oss lenger.
Da kan dere vel ikke fullføre oppdraget.
Vi vil finne en måte.
Få oss tilbake til hyperrommet,
og før henne ned sammen med de andre.
Går det bra? Jeg trodde du var ferdig.
- Det går bra.
- De trenger meg.
Du kan unnværes. Jeg tenkte bare...
Jeg skjønner hva du mener med "ferdig".
- Hva ville de?
- Snakke, faktisk.
- Hvordan gikk det?
- De er asgarder.
- På ordentlig?
- En fraksjon som brøt ut
fra de andre for lenge siden.
- Det er de som er inne i draktene.
- Det var uventet.
De liker ikke skrømtene heller.
Vil de slå av apparatet?
- Nei.
- Da bryr jeg meg ikke.
Så lenge det står på,
kan millioner av mennesker dø.
Dessuten tror jeg
jeg har funnet en vei ut herfra.
- Sier du det?
- Dette er en anordning fra de eldste,
og Rodney McKay vet en del
om slike anordninger.
Det er klinisk bevist
at å snakke i tredjeperson
er et tegn på mental ustabilitet.
Mentalt ustabil som en rev!
Her er planen.
Jeg kobler ut brannvernssikringen.
Systemet blir dødt.
Det antar det kan være brann.
Det registrerer livstegn i rommet,
det låser opp sikkerhetsdørene.
Bra jobba.
Det var bra de brakte deg tilbake,
for jeg trodde du var død og skulle dra.
- Jeg var heldig.
- Alt i orden.
Så hva gjør vi nå?
- Vi skal slå av apparatet.
- Hvordan?
Vi får improvisere.
Nettopp.
Todd drepte deg ikke.
Men du fikk meg nesten drept.
Jeg har aldri skutt med noen av disse
utenfor banen før.
Du gjorde det kjempebra.
- Bra jobba, Ronon.
- Det er ikke over ennå.
Det er et våpenlager nede i gangen.
Vi trenger alle vi kan.
Vi tar tilbake skipet.
Vi må til apparatets kontrollrom.
Det kryr av soldater der.
- Vi må avlede dem.
- Jeg er lutter øre.
Vi går til kraftreléstasjonen.
Vi skaper en massiv eksplosjon.
Hvordan blir det en god avledning?
- Hva?
- Du vil fjerne
skurkene fra kontrollrommet.
- Ja.
- Så hvorfor tror du
at folk vil løpe mot en eksplosjon?
- Jeg ville det.
- Nettopp.
Jeg er et godt menneske.
Jeg ville reddet folk
fra brannen, kanskje funnet årsaken.
Jeg ville beordret flere vakter til rommet
jeg tror den som sprenger,
sannsynligvis vil til.
Eksplosjoner er avledningenes grunnstein.
- Du har ikke bedre ideer.
- Jeg har ikke bedre ideer.
Ikke drep meg. Dere trenger meg.
- Rodney?
- Oss. Dere trenger oss.
Apparatet trenger vedlikehold.
Jeg er den eneste
som kan det...
Hvorfor snakker jeg om dreping?
Dere kan ha lammet oss...
- Rodney.
...mer enn jeg likte.
Kanskje vi fortjente det.
- Det er drakter.
- Som rommer
en supersmart rase.
Jeg har alltid vært fan av asgardene.
- Noen av mine beste venner var det.
- Tomme drakter.
Ser du?
- Vet det. Jeg...
- Du...
Det er ikke viktig.
Av det jeg kunne se,
former draktenes innside seg
etter den som er i dem.
Én størrelse passer alle.
Er du sikker på at du skjønner alt?
Jeg har fløyet romskip
som har vært mye vanskeligere enn denne.
Jeg er overrasket over
at Larrin ikke sa noe.
Larrin har aldri snakket med deg før i dag.
Sier du det? Aldri?
Niks.
Vi kommer ut av hyperrommet.
Alle må gjøre seg klare.
Jeg visste dette ville skje.
Vi brente det ut.
Men vi kom hit iallfall.
- Noen tegn til Daedalus?
- Nei, det ser ut som om vi slo dem.
Det er de første gode nyhetene
jeg har hatt hele dagen.
Vent, to skip nærmer seg.
Skjoldene opp. Skyt fritt.
- Unnvikelsesmanøvre kan være bra.
- Skal bli.
Rommet er tomt!
Hvorfor har vi ikke møtt noen av dem?
Jeg har en dårlig følelse for dette.
Skann etter tegn på liv, finn ut hvor de er.
Jeg har masse livstegn
i den andre 302-lugaren.
De dro tilbake til skipet.
Det er ennå i lugaren.
Hvorfor det?
Så vi var bevæpnet, ville unngå strid.
Det høres ikke ut som Todd.
Jeg skal se på det.
Ta oss ut av hyperrommet.
INGEN ADGANG
- Hva er det?
- De stengte oss ute fra flykontrollen.
- Kan du få oss tilbake?
- Ikke raskt.
Hva har han planlagt?
Ok, hvor lang tid tar det
å slå av apparatet?
Fem minutter.
Hør her. Du ser på...
- Kom igjen!
- Hva nå?
Noen må ha skremt dem.
- Hvorfor?
- Bortsett fra å kryptere
- tilgangen til stasjonen...
- Du knekker den.
Ja, straks, men som de godt vet,
kan du ikke bruke denne maskinen
uten kontrollnøkkelen.
Den de stjal fra Janus' lab
til å begynne med.
De har tatt den.
Ett tatt, ett igjen.
Jeg registrerer et tredje skip
på vei mot oss.
Vidunderlig.
Det var nære på.
Det fløy inn i hyperrommet.
- Hva?
- Vent.
- Et nytt vindu åpnes.
- De kommer tilbake til oss.
Hva slags elendig kampteknikk er det?
Det er ganske langt ute,
ikke nær planeten ennå.
Vent.
Det er Daedalus.
Kontakt dem. Vi trenger deres hjelp.
Oberst Sheppard?
- Overrasket over å se alle dere.
- Samme her.
Jeg er på et reise...
Jeg er på et reiseskip.
Vi er i kamp.
Har dere fått tilbake Daedalus?
For vi trenger hjelp.
Todd lot oss ta det tilbake uten kamp,
men han har stengt oss ute fra kontrollene
og gått til et av 302-rommene.
Hvorfor har han gjort det?
Han vil ha stedet ødelagt
mer enn noen annen.
- Mr. Woolsey, sir?
- Hva er det, Marks?
Samme sekund
vi kom ut av hyperrommet,
- startet en forhåndsprogrammert rutine.
- Som betyr hva?
Hovedskannerne våre fant
en anordning på planeten
og låste straks styresystemet på den.
- Det tar oss til Attero-apparatet.
- På en måte.
Det har programmert en kollisjonskurs.
Slik skal han ødelegge apparatet,
ved å kjøre oss inn i det.
Kan vi ikke bare slå av hele anordningen?
Vi kan bare skru lysene på og av
- uten komponenten.
- Vi må gjøre noe.
Vent litt.
Draktene skal beskytte
- mot et ugjestmildt miljø.
- Teknisk sett, ja.
Da har jeg en forferdelig idé.
Nei. Du tenker ikke det jeg tror du tenker.
Strålingen der inne er ganske ekstrem.
For ikke å nevne at de elektriske
utladningene ser uvennlige ut, men...
Antennen har en kontrollkrystall.
- Kan vi dra den manuelt...
- 50% sjanse for å nå dit.
Jeg tror 30%, men jeg har ingen bedre idé,
og draktene beskytter oss.
- Vi har satt skipets våpen ut av funksjon.
- Gjorde du det?
Ronon gjorde det.
Han hadde ikke annet valg.
Å treffe anordningen med skipet
er eneste sikre måten å ødelegge det på.
- Og drepe oss alle i prosessen.
- Jeg tror ikke han er bekymret for oss.
De har nettopp fjernet trykk
fra 302-rommet.
- Er du klar?
- La oss få det overstått.
Begge må ikke gå inn dit.
Når du blir drept av en av utladningene,
må noen fullføre jobben, så...
Flott motivasjonstale. Takk.
Ganske sikker på
at de ikke skal berøre oss.
Takk.
Hva venter du på?
Jeg må dra ut den rette,
ellers eksploderer antennen.
Skynd deg.
Men gjør det riktig.
Hvor lang tid
før Daedalus treffer overflaten?
Toppen ett minutt.
- Hvor mange folk om bord?
- Et par hundre.
Jeg har en idé, men du må stole på meg.
Greit.
Zelenka, Mila, dere må åpne hyperfarten
om 30 sekunder.
Vi må gjøre et kort hopp.
- Umulig.
- Ikke noe problem.
- Du kan gjøre dette, Marks.
- Vi regner alle med deg.
Jeg har det nesten.
Vi går inn i atmosfæren.
Marks.
Ok.
Nå får det briste eller bære.
Daniel!
Hva skjedde nettopp?
Ingen årsak.
- Hva gjorde du?
- Jeg åpnet et hyperromvindu
stort nok for oss begge.
Vi dro nettopp gjennom planeten.
Jeg har det!
Jeg er inne igjen.
Jeg har kontroll over skipet.
Og ikke et øyeblikk for sent.
- De fant oss igjen.
- Gi dem alt du har.
Ok. Du er ok.
Feil igjen.
Skrudde du det av?
Jeg gjorde det. Vi gjorde det.
Du gjorde det.
Hvor gjør det vondt?
Overalt.
Det er vel ikke et sykehus i nærheten?
Jeg er ganske sikker på
at vi må klare oss selv.
Bra.
De gode nyhetene er
at vi begge vil være døde
av dehydrering om fem dager,
så du må ikke holde ut med meg
stort lenger.
Jeg...
Jeg er ganske hardt skadd, Rodney.
Jeg er ikke...
Tror ikke jeg lever så lenge.
Jeg vet det ikke virker slik,
men jeg vil du skal vite at jeg virkelig...
- Gudskjelov.
- Jeg er veldig glad for å se dere.
Han er hardt skadd.
Det er et nytt utseende for deg.
Du kjenner meg, funksjon går foran mote.
- Er apparatet ennå aktivt?
- Ikke uten denne.
Det er anordningens hovedkontrollkrystall.
Det er ikke bra nok for meg.
Oberst Sheppard,
vi har doktorene McKay og Jackson.
Våpnene våre fungerer ikke.
Kan du ordne det slik
at vi aldri må ta oss av
Attero-apparatet igjen?
Jeg er låst på dets koordinater.
Åpner ild.
Jevnet med jorda.
Bra.
- La oss dra hjem.
- Vil du slippe meg ut?
Jeg skal se etter en boksåpner.
Zelenka har hjulpet
med skipsreparasjoner.
Det blir straks klart til å fly.
- Og så da?
- Starte en ny bosetting, antar jeg.
Flott. Si det til Larrin.
Jeg skal hjelpe deg med det du trenger.
- Takk. Vi holder kontakten.
- Det er jeg sikker på.
Si til Larrin at hun ikke må vente
på neste krise for å stikke innom.
Jeg er mye mer sjarmerende
når vennene mine ikke holder på å dø.
Det var ikke det Larrin sa.
Ser du, hun snakker om meg!
- Av og til.
- Hva sier hun?
Vil du ikke engang gi et hint?
Hei.
Hei.
Er dere ferdige for dagen?
Dr. Cole tar skiftet mitt. Ja.
Vil du ha noe å spise?
Hør her,
jeg er glad du ble med på oppdraget.
Uten deg ville vi vel alle vært døde.
Men jeg vil bare være klar, fordi...
Jeg vil bare at du skal vite at jeg er
interessert i en annen.
Hva så?
Jeg vil bare ikke gi deg feil...
Du gjorde ikke det.
Jeg ville bare få meg noe å spise.
- Ok, for jeg trodde.
- Du tok feil.
Ok.
Ok.
- Vil du ennå gå og...
- Nei. Jeg bør vel...
Jeg bør gå.
Hei.
Hvordan går det?
- Det gjør vondt å spise denne fruktkoppen.
- Ikke spis den da.
Takk, Groucho.
Jeg setter pris på besøkene,
men bør du ikke finne en måte
til å holde asgardene
unna skjoldene igjen?
Jeg har tenkt på det.
Det vil ikke skje igjen.
Bra.
Du tror vel ikke de vil angripe oss igjen?
Jeg er ikke sikker,
men vi ødela planen de hadde
for å føle seg frie.
- Kanskje de bærer nag.
- La oss ikke håpe det.
Jeg blir ikke her for å finne det ut.
Jeg hørte de sender deg til jorda.
Jeg trenger vel
helbredelse og rekonvalesens.
Landry foretrekker
at jeg får det der istedenfor her...
Daedalus har alt funnet en port,
en rest fra den gamle portbrua,
og teamet mitt installerer den nå,
så du bør straks komme deg hjem.
Det er bra.
Ja, så...
Det har vært
- unikt.
- Ja, det har det.
Men takk for
at du sa du respekterte meg
da du trodde jeg skulle dø.
Hva? Jeg sa ikke noe slikt.
Jo, det gjorde du. Du sa:
"Det virker ikke slik,
men jeg respekterer deg,"
og det betyr mye for meg.
Jeg tror ikke jeg fullførte den setningen.
Hvordan fullføre den ellers?
Jeg ville sagt "beklage".
Jeg ville sagt: " Jeg beklager at du er her,
"for ellers ville ikke noe av dette skjedd."
Så du kan bare gi komplimenter
til døende?
Jeg jobber med det.
Vil du ha noe av dette?
- Chips.
- Ja, bare spis.
Ta dem.