Tip:
Highlight text to annotate it
X
VOLUM II
KAPITTEL XI
Det kan være mulig å gjøre uten dans helt.
Forekomster har vært kjent av unge mennesker som passerer mange, mange måneder suksessivt,
uten å være på et ball av enhver beskrivelse, og ingen materielle skader påløper
enten på legeme eller sinn; - men når en
begynnelsen er gjort - når felicities av rask bevegelse en gang har vært, men
litt, følte - det må være en veldig tung sett som spør ikke om mer.
Frank Churchill hadde danset en gang på Highbury, og lengtet etter å danse igjen, og
den siste halve timen av en kveld som Mr. Woodhouse ble overtalt til å tilbringe sammen med sin
Datteren på Randalls, ble vedtatt av to unge mennesker i ordninger om emnet.
Frank var den første ideen, og hans største iver i å forfølge det, for damen
var den beste dommeren av vanskelighetene, og de mest ivrige for overnatting og
utseende.
Men fortsatt hun hadde lyst nok for shewing folk igjen hvor herlig Mr.
Frank Churchill og Miss Woodhouse danset - for å gjøre det som hun ikke trenger å rødme
å sammenligne seg med Jane Fairfax - og
selv for enkle danser selv, uten at noen av de onde hjelpemidler av forfengelighet - å hjelpe ham
først i pacing ut rommet de var i å se hva det kunne være gjort for å holde - og
deretter å ta dimensjonene av de andre
privaten, kunne i håp om å oppdage, på tross av alt som Mr. Weston si om
deres nøyaktig lik størrelse, at det var litt den største.
Hans første forslag og be om at dansen begynt på Mr. Cole bør
ferdig der - at det samme partiet skal samles, og det samme musiker
engasjert, møtt med readiest samtykke.
Mr. Weston inngått ideen med grundig glede, og fru Weston mest
frivillig forpliktet seg til å spille så lenge de kunne ønske å danse, og de interessante
sysselsetting hadde fulgt, regnskapets opp
nøyaktig hvem det skulle være, og porsjonering ut uunnværlige fordeling av plass til
hvert par.
"Du og Miss Smith og Miss Fairfax, vil være tre, og de to Miss Coxes fem," hadde
blitt gjentatt mange ganger over.
"Og det vil bli de to Gilberts, unge ***, min far og meg selv, foruten Mr.
Knightley. Ja, vil det være ganske nok for
nytelse.
Du og Miss Smith og Miss Fairfax, vil være tre, og de to Miss Coxes fem, og
for fem par vil det være rikelig med plass. "
Men snart kom til å bli på den ene siden,
"Men vil det være god plass til fem par - Jeg tror ikke det vil."
På en annen, "Og tross alt, fem par er ikke nok
å gjøre det verdt å stå opp.
Fem par er ingenting, når man tenker seriøst om det.
Det vil ikke gjøre å invitere fem par. Det kan være tillatt bare som tanken på
øyeblikket. "
Noen sa at Miss Gilbert var forventet ved brorens, og må
invitert med resten. Noen andre trodde Mrs.
Gilbert ville ha danset den andre kvelden, hvis hun hadde blitt spurt.
Et ord ble satt inn for en andre unge ***, og til sist, Mr. Weston navngi en familie
av fettere som må inkluderes, og en annen av meget gammel bekjent som kunne
ikke stå ute, ble det en visshet om at
de fem par ville være minst ti, og en meget interessant spekulasjon i hva
mulig måte de kunne kastes. Dørene til de to rommene var bare
motsatte av hverandre.
"Kan de ikke bruke både rom og dans over gangen?"
Det virket den beste ordningen, og men det var ikke så bra, men at mange av dem ønsket en
bedre.
Emma sa det ville bli vanskelig, fru Weston var i nød om kveldsmat, og herr
Woodhouse imot det inntrengende, på scoren av helse.
Det gjorde ham så veldig ulykkelig, faktisk, at det ikke kunne bli holdt i.
"Oh! Nei, "sa han," det ville være ekstreme av ubetenksomhet.
Jeg kunne ikke holde det for Emma - Emma er ikke sterk.
Hun ville fange en forferdelig kald. Så ville stakkars lille Harriet.
Så du ville alle.
Mrs. Weston, ville du være ganske opplag, ikke la dem snakke om en slik vill ting.
Be ikke la dem snakke om det. Den unge mannen (sett lavere) er svært
tankeløse.
Ikke fortelle sin far, men at unge mannen er ikke helt tingen.
Han har vært åpne dørene veldig ofte i kveld, og holde dem åpne veldig
hensynsløst.
Han tror ikke av utkastet. Jeg mener ikke å sette deg mot ham, men
faktisk han er ikke helt tingen! "Mrs. Weston var lei for en slik avgift.
Hun visste viktigheten av det, og sa alt i sin makt å gjøre det unna.
Alle dører var nå lukket, Slepeplanen gitt opp, og den første ordningen med dans
bare i det rommet de var i tydde til igjen, og med så god vil på Frank
Churchill er en del, at plassen som en
et kvarter før hadde blitt ansett som knapt nok for fem par, var nå
bestrebet seg på å bli gjort ut ganske nok for ti.
"Vi var altfor storslått," sa han.
"Vi tillot unødvendige rom. Ti par kan stå her veldig godt. "
Emma demurred.
"Det ville være en folkemengde - en trist mengden, og hva som kan være verre enn å danse uten mellomrom
? å slå i "" Very sant, "han alvorlig svarte," det var
veldig dårlig. "
Men likevel gikk han om å måle, og fortsatt han endte med,
"Jeg tror det vil være svært utholdelig rom for ti par."
"Nei, nei," sa hun, "du er ganske urimelig.
Det ville være fryktelig å bli stående så nærme!
Ingenting kan være fjernere fra glede enn å danse i en folkemengde - og en menneskemengde i en
lite rom! "" Det er ingen benekte det, "svarte han.
"Jeg er enig med deg akkurat.
En folkemengde i et lite rom - Miss Woodhouse, har du kunsten å gi bilder i en
få ord.
Utsøkt, ganske utsøkt - Likevel, derimot, har gått så langt, er ett
uvillige til å gi saken opp.
Det ville være en skuffelse for min far - og sammen - jeg vet ikke det - jeg er
snarere av oppfatning at ti par kan stå her veldig godt. "
Emma oppfattet at innholdet i tapperhet hans var litt egenrådig, og
at han heller vil motsette enn å miste gleden ved å danse med henne, men hun tok
kompliment, og tilga resten.
Hadde hun ment noensinne å gifte seg med ham, kunne det ha vært verdt å ta en pause og
vurdere, og prøve å forstå verdien av preferanse hans, og tegnet av hans
temperament, men for alle formål bekjentskap sine, var han ganske vennlig nok.
Før midten av neste dag var han på Hartfield, og han kom inn i rommet med
en slik behagelig smil som sertifisert videreføring av ordningen.
Snart viste seg at han kom til å kunngjøre en forbedring.
"Vel, Miss Woodhouse," han nesten umiddelbart begynte, "din tilbøyelighet for
dans har ikke vært helt skremt bort, håper jeg, ved terrors av min fars
lite rom.
Jeg bringer et nytt forslag om emnet: - en tanke av min fars, som venter bare
din bifall å bli påvirket.
Kan jeg håper for æren av din hånd for de to første dansene av denne lille
anslått ball, å bli gitt, ikke på Randalls, men på Crown Inn? "
"The Crown!"
"Ja, hvis du og Mr. Woodhouse ser ingen innvendinger, og jeg stoler du ikke kan, min
Faren håper vennene hans vil være så vennlig å besøke ham der.
Bedre overnattingssteder, kan han love dem, og ikke en mindre takknemlig velkomst enn ved
Randalls. Det er hans egen idé.
Mrs. Weston ser ingen innvendinger til det, forutsatt at du er fornøyd.
Dette er hva vi alle føler. Oh! du var helt rett!
Ten par, på en av Randalls rom, ville ha vært uutholdelig! -
Forferdelig - Jeg følte hvor rett du var hele tiden, men var for engstelig for
sikre noen ting å like å gi.
Er ikke det en god utveksling - Du samtykke - Jeg håper du samtykker "?
"Det ser for meg en plan som ingen kan motsette seg, hvis Herr og fru Weston ikke.
Jeg tror det beundringsverdig, og, så vidt jeg kan svare for meg selv, skal være mest glad - Det
synes den eneste forbedringen som kunne være. Papa, trenger du ikke tror det en utmerket
forbedring? "
Hun var nødt til å gjenta og forklare det, før det ble fullt ut forstått, og så
være ganske ny, lengre fremstillinger var nødvendige for å gjøre det akseptabelt.
"Nei, han syntes det svært langt fra en forbedring - en svært dårlig plan - mye verre
enn den andre.
Et rom på et gjestgiveri var alltid fuktig og farlig, aldri skikkelig luftet, eller tilpasses
være bebodd. Hvis de må danse, hadde de bedre danse
på Randalls.
Han hadde aldri vært i rommet på Crown i sitt liv - visste ikke folk som
holdt det ved synet .-- Oh! no - en svært dårlig plan. De ville fange verre forkjølelser på Crown
enn hvor som helst. "
"Jeg skulle observere, sir," sier Frank Churchill, "at en av de store
anbefalingene av denne endringen ville være svært liten fare for noen kroppens fanger
kaldt - så mye mindre fare ved Crown enn ved Randalls!
Mr. Perry kan ha grunn til å angre på endring, men ingen andre kunne. "
"Sir,» sa Mr. Woodhouse, ganske varmt, "du er veldig mye feil hvis du tror
Mr. Perry å bli den slags karakter. Mr. Perry er ekstremt bekymret når noen
av oss er syke.
Men jeg forstår ikke hvordan rommet på Crown kan være tryggere for deg enn din
fars hus. "" Fra de aller omstendighet for at det blir
større, sir.
Vi skal ikke ha anledning til å åpne vinduer i det hele tatt - ikke en gang hele kvelden;
og det er at fryktelig vane å åpne vinduer, slipper inn kald luft ved
oppvarmede kropper, som (som du vel vet, sir) gjør ugagn. "
"Åpne vinduer - men sikkert, Mr. Churchill, ville ingen tenke på åpning
vinduene på Randalls.
Ingen kunne være så uforsiktige! Jeg har aldri hørt om noe slikt.
Dancing med åpne vinduer - Jeg er sikker på, verken din far eller Mrs. Weston (dårlig
Miss Taylor som var) ville lide det. "
"Ah! sir - men en tankeløs ung person vil noen ganger skritt bak et vindu-
gardin, og kaster opp en sash, uten at det blir mistenkt.
Jeg har ofte kjent det gjort selv. "
"Har du virkelig, sir - Bless meg! Jeg kunne aldri ha ment det.
Men jeg lever ut av verden, og blir ofte forbauset over hva jeg hører.
Men dette gjør en forskjell, og, kanskje, når vi kommer til å snakke det over - men
disse slags ting krever en god del av hensyn.
Man kan ikke løse over dem i en hast.
Hvis Mr. and Mrs. Weston vil være så imøtekommende som å kalle her en morgen, kan vi snakke det
over, og se hva som kan gjøres. "" Men, dessverre, sir, er min tid, så
begrenset - "
"Oh!" Avbrutt Emma, "det vil bli rikelig med tid til å snakke alle ting
over. Det er ingen hast i det hele tatt.
Hvis det kan være konstruert for å være på Crown, pappa, vil det være meget praktisk for
hester. De vil være så nær sin egen stall. "
"Så de vil, min kjære.
Det er en stor ting. Ikke det at James klager aldri, men det er
rett til å skåne hestene våre når vi kan.
Hvis jeg kunne være sikker på at rommene blir grundig aired - men er Mrs. Stokes å være
stole på? Jeg tviler på det.
Jeg kjenner henne ikke, selv av synet. "
"Jeg kan svare for hver ting av at naturen, sir, fordi det vil være under fru
Weston omsorg. Mrs. Weston forplikter seg til å lede
helhet. "
"Det, pappa - Nå må du være fornøyd - Vår egen kjære fru Weston, som er
carefulness selv. Husker dere ikke hva Mr. Perry sa, så
mange år siden, da jeg hadde meslinger?
"Hvis Miss Taylor forplikter seg til å pakke Miss Emma opp, trenger du ikke ha noen frykt, sir.
Hvor ofte har jeg hørt dere snakke om det som sådan et kompliment til henne! "
"Ja, veldig sant.
Mr. Perry sa det. Jeg skal aldri glemme det.
Stakkars lille Emma!
Du var veldig dårlig med meslinger, det vil si, ville du ha vært svært dårlig, men for
Perrys stor oppmerksomhet. Han kom fire ganger om dagen i en uke.
Han sa fra første, var det en svært god sort - som var vår stor trøst, men det
meslinger er en forferdelig klage. Jeg håper når stakkars Isabellas små
ha meslinger, vil hun sende for Perry. "
"Min far og fru Weston er på Crown i dette øyeblikk," sier Frank Churchill,
"Undersøke egenskapene til huset.
Jeg forlot dem der og kom videre til Hartfield, utålmodige etter din mening, og håper dere
kan bli overtalt til å bli med dem og gi råd på stedet.
Jeg ønsket å si det fra begge.
Det ville være den største gleden til dem, hvis du kan tillate meg å delta på deg der.
De kan ikke gjøre noe tilfredsstillende uten deg. "
Emma var mest glad for å bli kalt til et slikt råd, og hennes far, engasjerende å tenke
det hele mens hun var borte, de to unge mennesker av gårde sammen uten forsinkelse
for Kongen.
Det var Mr. and Mrs. Weston, henrykt over å se henne og få henne bifall,
veldig travelt og veldig glad i deres annen måte, hun i noen små nød, og han,
finne alt perfekt.
"Emma", sa hun, "dette papiret er verre enn jeg forventet.
Look! på steder ser du at det er forferdelig skittent, og det wainscot er mer gul og
forlorn enn noen ting jeg kunne ha forestilt seg. "
«Min kjære, du er altfor krevende," sa mannen.
"Hva betyr alt dette? Du vil se noe av det av levende lys.
Det vil være så ren som Randalls av levende lys.
Vi ser aldri noen ting av det på vår club-netter. "
Damene her sannsynligvis vekslet utseende som betydde, "Menn vet aldri når ting
er skitne eller ikke, "og herrene kanskje tanken hver til seg selv," Women
vil ha sin lille nonsenses og unødvendig bryr seg. "
Ett forvirring, derimot, oppsto som herrene ikke forakt.
Det regnes en kveldsmat-rom.
På den tiden av ballsalen som blir bygget, hadde middager ikke vært aktuelle, og en
lite kort-room tilstøtende, var den eneste tillegg.
Hva som skulle gjøres?
Dette kortet rom ville være ønsket som et kort-rom nå, eller, hvis kortene ble beleilig
stemt unødvendig av sine fire selv, fremdeles var det ikke for liten for noen
komfortabel kveldsmat?
Annet rom for mye bedre størrelse kan være sikret for formålet, men det var på
andre enden av huset, og en lang vanskelig passasje må være gått gjennom for å komme på det.
Dette gjorde en vanskelighet.
Fru Weston var redd for utkast for de unge i dette avsnittet, og heller
Emma eller herrene kunne tåle tanken på å være miserably overfylt ved
kveldsmat.
Mrs. Weston foreslått å ikke ha vanlig kveldsmat, bare smørbrød, & c., fastsatt i
det lille rommet, men det var speide som et elendig forslag.
En privat dans, uten å sitte ned til kveldsmat, ble erklært en beryktet svindel
på rettigheter for menn og kvinner, og fru Weston må ikke snakke om det igjen.
Hun tok deretter en annen linje av hensiktsmessighet, og ser inn i tvilsomme rommet,
observerte, "Jeg tror ikke det er så veldig liten.
Vi skal ikke være mange, vet du. "
Og Mr. Weston på samme tid, går raskt med lange skritt gjennom
passage, ropte: "Du snakker mye av lengden
denne passasjen, min kjære.
Det er bare ingenting tross alt, og ikke minst utkast fra trappa ".
"Jeg skulle ønske," sa fru Weston, "man kunne vite hvilken ordning våre gjester i sin alminnelighet
ønsker best.
Å gjøre det ville være mest generelt hyggelig må være vårt objekt - hvis man kunne, men fortelle
hva det skulle bli. "" Ja, veldig sant, "ropte Frank," veldig sant.
Du ønsker naboene 'meninger.
Jeg vet ikke rart på deg. Hvis man kunne fastslå hva sjefen for
dem - Coles, for eksempel. De er ikke langt unna.
Skal jeg kalle dem?
Eller Miss Bates? Hun er fortsatt nærmere .-- Og jeg vet ikke
enten Miss Bates er ikke like sannsynlig å forstå tilbøyeligheter av resten av
folket som helst kropp.
Jeg tror vi vil ha et større råd. Tenk om jeg går og inviterer Miss Bates til å delta
oss? "
"Vel - hvis du vil,» sa Mrs. Weston ganske nølende, "hvis du tror hun vil
være til enhver bruk. "" Du får ingenting til formålet fra
Miss Bates, "sa Emma.
"Hun vil være alle glede og takknemlighet, men hun vil fortelle deg noe.
Hun vil ikke engang lytte til dine spørsmål. Jeg ser ingen fordel på konsulenttjenester Miss
Bates. "
"Men hun er så morsomt, så utrolig morsomt!
Jeg er veldig glad i å høre Miss Bates snakke. Og jeg trenger ikke ta med hele familien, du
vet. "
Her Mr. Weston sluttet seg til dem, og høre hva som ble foreslått, ga det hans bestemte seg
bifall. "Ja, gjør det, Frank .-- Go og hente Miss Bates,
og la oss avslutte saken med en gang.
Hun vil sette pris på ordningen, er jeg sikker på, og jeg vet ikke en properer person for shewing
oss hvordan vi kan gjøre unna vanskeligheter. Fetch Miss Bates.
Vi vokser litt for snill.
Hun er en stående leksjon om hvordan å være lykkelig.
Men hente dem begge. Invitere dem begge. "
"Begge sir!
Kan den gamle damen ?"... "Den gamle damen!
Nei, den unge damen, for å være sikker. Jeg skal tenke deg en flott treskalle, Frank,
hvis du bringe tante uten niese. "
"Oh! Unnskyld, sir. Jeg gjorde ikke umiddelbart huske.
Utvilsomt hvis du ønsker det, vil jeg forsøke å overtale dem begge. "
Og borte han løp.
Lenge før han dukket opp, deltar på kort, ryddig, rask bevegelse tante, og hennes
elegant niese, - Mrs. Weston, som en søt-varmebehandlet kvinne og en god kone, hadde
undersøkt passasjen igjen, og fant
ondskap det mye mindre enn hun hadde tenkt før - faktisk veldig bagatellmessig, og her
endte vanskelighetene avgjørelse. Alle de andre, i spekulasjoner minst, var
helt glatt.
Alle de små arrangement av bord og stol, lys og musikk, te og kveldsmat,
laget selv, eller ble igjen som rene bagateller å bli oppgjort når som helst mellom
Mrs. Weston og Mrs. Stokes .-- Hver kropp
invitert, var absolutt til å komme, Frank allerede hadde skrevet til Enscombe å foreslå
bor noen dager utover hans fjorten dager, noe som kunne umulig bli avvist.
Og en herlig dans det var å være.
De fleste hjertelig, da Miss Bates kom, gjorde hun enige om at det må.
Som en rådgiver hun ikke var ønsket, men som en godkjenner, (en mye tryggere karakter,) hun
var virkelig velkommen.
Hennes bifall, samtidig generelt og minuttet, varme og uopphørlig, kunne ikke annet enn
vennligst, og for en halv time var de alle går frem og tilbake, mellom
forskjellige rom, noe som tyder på noen
delta, og alle i glade glede av i fremtiden.
Partiet har ikke bryte opp uten Emmas være positivt sikret for de to første
danser av helten av kvelden, og heller ikke uten henne overhearing Mr. Weston hviske
til kona: "Han har bedt henne, mitt kjære.
Det stemmer. Jeg visste han ville! "