Tip:
Highlight text to annotate it
X
Vi håper at dette materialet en dag vil
hjelpe oss å bekjempe Goa'ulden.
- Hva er det?
- Trinium.
Kaptein Conner og SG-11 oppdaget
det på et rutine oppdagelsesoppdrag
på planeten PXY-887.
Jeg har hørt om dette.
Det skal være 100 ganger lettere
og sterkere enn stål.
Det er rå trinium, for skjørt til å brukes
til fremstilling på grunn av urenheter.
Vi ba SG-11 om å ta
flere trinium-prøver fra planeten.
Siden i morges er de 48 timer
for seint til den ukentlige kontrollen.
Det er på tide vi finner ut hvorfor.
Er det innfødte på planeten?
Lkke i følge
et innledende sveip av UAV.
- Vel, det er en stor planet, Sir.
- Det er sant.
Conners folk har bare speidet
noen få miles fra baseleiren.
De plukket ikke opp noe radiotrafikk,
EM signaturer.
Ingen tegn på noe innfødt
liv i det hele tatt.
Reisende på vei inn!
- SG-11 kommer tilbake.
- De bør ha en veldig god forklaring!
- Er alle OK?
- Æh...
...nei.
Nei.
Nei.
Åh, Herregud.
Vi er nesten klare til å dra ut, sir.
Vil du bli OK?
Jeg er ikke død. Kaptein.
Bare grunnstøtt i noen dager.
Bra det skuddsikre glasset
senket farten på den...
Åh, vær så snill.
- Romvesener lager alltid hull i meg.
- Ja, selvsagt.
Du vil kanskje vite at pilen
stammet fra Nord-Amerika
men var av en avansert design.
Våre innledende prøver viser
at den var laget av ren smidd trinium.
Hvis det er amerikanske
urfolk på denne planeten,
har de virkelig avansert teknologisk.
Vi marsjerte rett inn
og begynte å drive i gruva.
Jeg har akkurat snakket med Pentagon.
Mens de holder på med å finne SG-11,
vil de unngå å uroe de innfødte.
Det betyr at de ikke vil risikere
å måtte gi slipp på triniumet.
Det andre målet deres er å forhandle
en gruveavtale med dem.
Vårt forhold med dem begynte jo
på gal måte.
Med det veldig sjeldent, sir.
Kaptein, siden du tar over
kommandoen til SG-1 på dette oppdraget
har mine sjefer beordret meg
om å minne deg om å være diplomatisk.
Ja da, sir.
Det er jeg alltid.
SG-1, dere kan prøve.
- Sam?
- Oberst?
Første kommando.
Flott!
- Jeg vil gjøre mitt beste, sir.
- Det vet jeg, kaptein.
Takk skal du ha.
Kaptein Carter,
jeg er utenfor sprengningsstedet,
Det ser ut som det helt forlatt,
Jeg sjekker litt mer,
Bekreftet. Er på stedet nå.
Kaffen har kokt seg tørr.
"...tar ut for øyeblikket gjennomsnittlig
47 pund trinium malm hver dag."
"For å øke produksjonen fire ganger
slik som ingeniørene ba om, en..."
Det er en forespørsel fra kaptein
Conner. Han stopper midt i setningen.
Det ser ut som om de alle bare slutta
hva de gjorde og reiste.
Det var ingen tegn til slåsskamp
ved sprengningsstedet.
Men to par fotspor
tok meg til to forskjellige detonatorer.
Den første hadde blitt sendt ut.
Den andre hadde ikke.
SG-11 ble overrasket
før den andre ladningen gikk av.
Min første konklusjon, er at det var ingen
fotspor som ledet vekk fra gruva.
Som om de forsvant
der de var stående.
Skummelt.
Jeg er sikker på at jeg hørte noe.
- Spøkelser?
- Jaffa tror ikke på slike ting.
La oss finne noe mer konkret.
Kaptein Carter!
Trinium. Akkurat som pilen.
Forstår du hva det betyr, Daniel?
Der er, æh, et klanvåpenmerke.
Jeg tror det er likt i stil
til indianerne på sentralkysten.
Det forteller om deres opphav.
Denne forteller om hvordan de ble brakt hit
fra en fjern planet av onde herskere.
I følge denne figuren, var det de onde
herskerne Jaffa, som tok dem fra jorda.
Så dette var en gang en Goa'uld-planet?
Vel, i følge våpenmerket,
ble Goa'ulden slettet av Xe'ls
som har beskyttet dem siden da.
- Xe'ls?
- Han er Salishs hovedånd.
På jorda er han tradisjonelt vennlig
og er representert av en ravnefigur.
Hva?
En ulv.
Der!
Den var der.
- Jeg hørte det.
- Jeg også.
Teal'c?
Æh...
Hei.
Vi bare strakk litt på beina.
Hvis vi var fanger, er det et godt tegn
at Conner og SG-11 også er det.
Denne bygningen er et fint fengsel.
Jeg vet ikke det.
Veggene er laget av
fleksible trinium-fibre.
Jeg vedder på at det er vanntett
og at det er veldig sterkt.
Det er utrolig. De har klart
å utvikle seg teknologisk
men samtidig liksom fortsatt
å leve på deres måte.
Men vi har ikke sett noen steder
for produksjon.
Det skulle være
noen synlige tegn av prosessering.
Vel, på jorda er Salish som nomader,
avhengig av sesongen, så...
Jeg lurer på hvor langt vi er
fra gruveleiren.
Et par dager til fots.
Jeg er Tonane.
- Kaptein Samantha Carter. SGC.
- Langt navn.
- OK. Hva med Sam?
- Sam.
Æh, disse er mine venner.
Doktor Daniel Jackson...
Doktor?
- Daniel er greit.
- Jeg er Teal'c.
Åndene sier at du har
en djevel inne i deg, Teal'c.
Djevelen vil ikke skade deg.
Det lover jeg deg.
Vanligvis ville det bety
mye for meg.
Kan jeg være sikker
på løftet ditt? Vi har nettopp møttes.
Vi vil ikke skade deg, Tonane.
Hvis dere ikke vil skade noen,
hvorfor har dere da våpner?
Selvforsvar. Våre venner er blitt borte.
Vi må finne dem.
De er hos åndene.
- Du mener de er døde?
- Nei, nei, nei.
Hos åndene.
Åh! ...åndene.
- Vet du ikke om åndene, Sam?
- Åh, vi kjenner til åndene.
Vi kjenner så absolutt til åndene.
Men der er så mange i skogen.
Hvilke ånder er de hos?
Xe'ls antakelig. Kanskje T'akaya.
Er vi fanger?
Nei, dere kan dra.
Kan vi få våpnene våre tilbake?
OK.
En ting til. Tonane. Venner.
Vi var på vei tilbake fra vår vinterleir, og
så deres venner da de prøvde å ta Ke'en.
- Ke? Trinium?
- Det er det din venn kalte det.
Etter at Xe'ls tok vennene deres,
ba han meg skyte en pil
gjennom Sirkelen med stille vann,
som et varsel til deres folk.
Dere forsto ikke.
Åh, nei, vi forsto.
Men, varsel eller intet varsel,
vi forlater ikke vennene våre.
Jeg kunne presentere dere for Xe'ls
og fortelle han at det hele
var en misforståelse.
Så du vil ta oss med
til der hvor vennene våre er?
Jeg vet ikke hvor vennene deres er,
men Xe'ls vet.
Det kan ikke skade å spørre,
ikke sant, Sam?
Jo da.
Det er klart at Tonane skylder
på åndene for det han har gjort.
Vel, det er klart,
men hvis dette er den eneste måten å få
tilbake SG-11, er det greit for meg.
Hør her, hvor vi enn drar
er det en seremoni av et slag.
Kanskje de vil be deg om å danse.
Men hva det enn er, uansett hvor
latterlig det er,
bare prøv å gjøre hva de sier.
Ikke bekymre deg for det.
Tonane! Æh, jeg lurte på...
Hvordan greier dere å fjerne urenhetene
fra Ke slik at den ikke smuldrer opp?
Vel, først ber vi åndene
spørre fjellene om vi kan få Ke'en.
Hvis fjellene er i godt humør,
slipper de Ke'en i elva.
Elva vasker Ke'en
til den skinner.
Og så tar vi den ut av elva
og former den til hva vi trenger.
Åh.
Vent. Vi kommer ikke til å opptre
med en seremoniell dans eller liknende?
Min tippoldefar pleide å kalle
på åndene på den måten.
Men en dag sa Xe'ls bare
"Rop navnet mitt!"
Det er det vi gjør.
Kaptein Carter.
T'akaya, min venn.
Jøss, pelsen din skinner vakkert i dag.
Litt smigring kan ikke skade, Sam.
Jøss, så store øyne du har.
Spør henne om vennene deres.
T'akaya...
Tror du at vennene våre kanskje er...
- Hun er rett der!
- Jeg kan bare se en ulv, Tonane.
Et... vakkert dyr, det er sant,
men ikke en ånd.
Du kan ikke se vinden heller, Sam,
men du vet at den er der.
Du kan høre den, du kan føle den.
Du kan se virkningen den har på trærne.
Det er det samme med ånder.
Du ser en ulv...
...men T'akaya er der.
Tonane, er... er det Xe'ls?
Ja, det er det, Daniel.
Xe'ls...
Vi vil ikke skade verken deg eller Tonane.
Vi beklager misforståelsen
du hadde med vennene våre.
Hvis du frigjør dem,
ville vi vært veldig takknemlige.
Hørte dere det?
Jeg er nesten sikker
på at han sa at han vil slippe den fri.
Jeg tror også at jeg hørte det.
Er det det du hørte, Sam?
Æh, det jeg hørte var litt annerledes.
Jeg trodde jeg hørte han sa at han ville
tenke på det og gi oss et svar.
- Ja. Det var det jeg hørte.
- Er du sikker? Han...
Daniel, glem det.
La oss la fuglen tenke på det.
Kom igjen. Tonane, har du noe imot
at vi ser oss litt rundt
mens Xe'ls bestemmer seg?
Det er greit for meg.
Xe'ls tar oss igjen.
Vel, det var raskt.
Æh... jeg beklager.
Jeg fikk det ikke meg meg.
Xe'ls har bevilget forespørselen deres.
Vennene deres vil bli sluppet fri.
Sa han når?
Kaptein Carter.
Kaptein Carter?
Hvordan føles det
å kunne se vinden, Sam?
Så hvor har dere vært
de siste 48 timene?
Det... vet jeg ikke.
Det siste jeg husker, er at jeg skrev
en rekvisisjon for mer sprengstoff.
Det neste jeg husker er at vi kom
gående ut av disen, og dere var dere.
- Og det er alt?
- Ja.
Men hodet mitt føles som om jeg nettopp
har kommet tilbake fra en tre-dagers tur.
- Vi må ha blitt dopet ned.
- Slik som oss.
Hallo, kaptein.
Smiler fremdeles, håper jeg.
Du...
Tonane.
Kaptein, dette er Tonane.
Han er vår venn.
Han sa at han ba dere
stoppe sprengningen. Er det sant?
Ja, det gjorde han,
men vi hadde allerede latt løs to ladninger.
Jeg ba ham vente til etter
sprengningen, da kunne vi prate.
Han bare gikk av gårde.
OK. Det er ikke viktig akkurat nå.
Vi kan spare det til rapporten.
Tonane, kanskje vi kan ta den praten
som kaptein Conner
skulle ha hatt med deg tidligere.
- Om å ta Ke fra fjellene?
- Ja.
Det er ikke opp til meg, Sam. Du må
spørre de gamle i landsbyen min.
Jeg beklager.
Vi forstår, Sam,
at du ikke hadde vonde hensikter,
at du bare ville ta ut Ke'en.
Men metodene
deres er ødslige og voldelige.
Ikke bare uroer de vårt folk,
men også våre ånder.
Hvorfor er dere ikke fornøyd med Ke'en
som åndene sender ned elva?
Folket vårt trenger mer
enn det elva gir.
Men vi vil ikke
at deres forsyning skal minskes.
Vi har andre måter å drive ut stoffet på som
er mindre destruktive.
Kanskje Tonane kunne ta deg med tilbake
gjennom sirkelen med stille vann
og se disse metodene.
Æh, ja. Det er en løsning. æh...
Har noen av folkene dine reist
gjennom sirkelen før?
Åndene sier at det er for farlig.
Kan ikke være så farlig.
De er levende.
Og jeg elsker å reise.
Fint. Da er det bestemt.
Så de gamle ble enige
om å la Tonane komme tilbake
å observere alternative
gruve metoder, og her er vi.
Høres morsomt ut.
Beklager at jeg gikk glipp av det.
- Bra jobba, kaptein.
- Mange takk, sir.
- Hvordan går det...
- Fint. Fint.
Jeg trodde dere skulle vise meg
gruvemetodene deres, George.
Vi vil,
men først må du ha en kjapp legesjekk.
George?
Tonane, dette er oberst Jack O'Neill.
- Jack?
- Jepp, det går greit.
Det er en ære å møte deg, sir.
Jeg vet det ser rart ut, Tonane,
men det er helt trygt.
Selv våre folk har blitt sjekket.
Ikke vær redd, Tonane.
Det vil ikke gjøre vondt.
Stopp bildene, vær så snill.
Disse metodene er like ødslige
og destruktive som de andre.
Det er bare første del
av prosessen, Tonane.
Senere gjenoppretter vi land, planter
trær. Du har ikke sett alt det.
Jeg er sikker på at vår måte er best.
Med deres måte mener du
åt åndene deres spør fjellet
om å sende stoffet til dere nedover elva?
Ja, Jack.
Det er den beste måten og den
eneste måten vi vil la deg ta Ke'en.
Jeg forstår.
Kanskje doktor Jackson kan vise deg
resten av anlegget vårt.
- Jeg tror du vil finne det interessant.
- Æh, ja.
Jeg vil også gjerne vise deg
bilder av dine forfedre.
- Forfedre?
- Åh, ja. Dette er kanskje et sjokk,
men vi tror at din tipp-tipp-tipp-tipp-
tipp-tippoldefar
kom herfra.
- Herfra?
- Ja, jeg skal vise deg.
Vel... han er fast bestemt.
- Det er veldig uheldig.
- De tilbyr oss å dele triniumet.
Små mengder som har kommet rennende
ned fjellene over flere århundre.
Det kan hende det er nok
til å tilfredsstille Tonanes stamme
men ikke nok
til praktisk bruk.
Derfor har jeg blitt beordret
til å ta andre initiativer i betraktning.
- Initiativer?
- Ikke noe truende, kaptein.
NID har et forslag
hos Pentagon om at
når Salish reiser sørover,
sender vi et annet SG-team til planeten
for å fortsette å finne prøver
og dra igjen før Salish'en kommer tilbake.
- Du mener å stjele det?
- Jeg er ikke komfortabel med det, sir.
Sir, de slapp oss fri sist.
Hvis de fant oss fjellet deres igjen, kan det
hende de ikke vil være så snille.
Jeg liker ikke å lyve til
Tonanes folk mer enn det du gjør.
Men neste gang Goa'ulden angriper,
kan det hende vi ikke er så heldige.
Vi har behøver alle militære fordeler
vi kan få tak i. Hvis det betyr trinium
Sir, jeg er med på å skaffe mer trinium,
men det må finnes et annet alternativ.
Er noen på Pentagon
eller langs kommandokjeden
i det hele tatt bekymret for rettighetene til
urfolk, repetere historien,
de der veldig irriterende moral-greiene?
Det er nok, oberst.
- Med all respekt, general, han har rett.
- Ja, sikkert? Det gikk før...
Jeg vil ha forsikring at det bare vil bli
en liten oppdagelsesoppdrag
med mindre skade på fjellet.
Forhåpentligvis, hva de ikke vet,
vil ikke skade dem. Tre av.
Bra.
Oberst, vi bør gå inn igjen...
- Han er veldig opprørt.
- Ja.
Det er jeg også.
Jeg hadde et møte, kaptein.
Var det noe annet?
Ja, sir.
Som jeg trodde.
De planlegger å bedra
vår venn Tonane.
Det er på tide å vise jordboerne
åndenes makt.
Kode ni! Kode ni!
Kom igjen! Kom igjen! Las oss dra!
Faen heller.
Kode ni! Kode ni!
Dette er ingen øvelse! Jeg gjentar...
,,, ikke en øvelse!
Hva betyr den lyden, Daniel?
Æh, den betyr at...
...jeg skal vise dere en del av basen
folk flest aldri har sett.
- Ah, herregud!
- Beklager, sir.
Er vi de eneste
som har kommet oss til bomberommet?
- Ser slik ut. Hvorfor kode ni?
- Pass deg.
SG-11 flyter rundt, vifter med armene,
folka våre forsvinner.
- Så vi greide ikke å bringe tilbake SG-11.
- Jeg tror ikke det.
- Hvor er Tonane?
- Med Daniel. I arkivet.
- Hvor begynte alarmen?
- I laboratoriet.
- Oberst.
- Warner?
- Korridorene og laboratoriet er tomme.
- Hva skjedde?
Det er Tonane.
Han kom inn på sykestua,
viftet med handa
og gjorde at alle forsvant.
Jeg gjemte meg. Jeg trykket
panikknappen etterpå.
Hva med Conner og teamet hans?
Det er Tonane vi må finne.
De andre betyr ingenting.
Betyr ingenting?
Så, hvem er du?
Unnskyld meg? Doktor Warner.
Jeg tror... ikke det.
Jeg er en av Tonanes
voktende ånder, Oberst O'Neill.
Jeg vet hvor han er,
ta meg med til han.
Hvis ikke, hvis du skader ham eller
meg...
...vil dere aldri
få tilbake folkene deres.
Vi liker ikke trusler.
Det gjør ikke vi heller.
Du... kommer til å bli... straffet.
All right. La oss ta han...
...det... tilbake til sykestua.
Det er OK, luftmenn. Hun er med meg.
Jeg har mistet kontakten med Xe'ls.
- Har Tonane blitt funnet?
- Ikke ennå.
Bli her som generalen.
Ingen vil kunne dra.
Jeg vil finne Xe'ls og Tonane.
Hvis vi mister kontakten...
...ødelegg stedet...
...og kom hjem igjen
sammen med de andre.
Åh, vel, som jeg sa,
dette er, æh, et lagerrom,
og grunnen til at vi lagrer ting her er
at de alltid er lett tilgjengelige, slik.
Kan jeg dra hjem nå?
OK, Tonane, jeg vil ikke lyve til deg.
Der er et problem.
Vi må finne Jack.
OK.
Han er ikke her.
OK.
- Vil han bli OK?
- Det er vanskelig å si, sir?
Det eneste ordentlig tegnet er når han
har kreftene til å gjøre at vi alle blir borte.
- Jack?
- Daniel?
- Er du deg?
- Ja. Du?
- Hva?
- Det gjør ikke noe.
Tonane, vi må ha en prat.
Daniel sier at du har noen problemer.
Kanskje jeg skal bare dra hjem.
Æh...
...ikke ennå.
Våre folk forsvinner over hele
basen, det har noe med deg å gjøre.
Visste du at Conner og SG-11
egentlig er romvesener?
Hva er romvesener?
Kom med meg.
Det er et romvesen.
Det er også
en av dine ånder.
Antakeligvis Xe'ls.
Xe'ls, er det deg?
Hvis han var det, Jack,
ville han antakelig svare.
I den verdenen jeg kommer fra var det
skapninger som lot som de var guder
slik at de kunne erobre folket mitt
og herske med redsel.
Kanskje det er slik åndene dine gjør ting.
Jeg synes synd på folket ditt, Teal'c.
Men mine ånder er ikke onde.
De hersker ikke over oss. De beskytter oss.
Tonane.
Det er Xe'ls.
Og akkurat nå
forsøker han å erobre denne basen.
Jeg vil vite hvorfor. Eller viktigere,
jeg vil vite hvordan han kan stoppes.
Åndene jeg kjenner
ville ikke true folk...
...unntatt hvis de gjorde noe
som var truende mot mitt folk.
Gjør du, Jack?
For hvis du gjør det...
...er det ingenting som kan stoppe dem.
Xe'ls og T'akaya
Og de andre åndene...
...de kommer til å ødelegge deg.
Fra hva jeg hørte, vil de ikke ødelegge
basen til de har funnet Tonane.
Vi må overbevise de romvesnene om at vi
ikke vil prøve å ta fra dem triniumet deres.
Faktum er det at vi ble tatt på fersken
mens vi pønsket ut noe bak ryggene deres.
Jeg tror ikke vi kan overbevise
dem om at de kan stole på oss.
Jeg mener, herregud, vi skjøt jo den der.
Hvis vi kommer møter flere,
vil det ikke bli en lang samtale.
OK. Vel, vi kan fremdeles henvende
oss til de gamle folka.
Fortelle dem hva som har skjedd.
Du mener... å tilstå?
Ja. OK.
Du og Teal'c må prøve å dra tilbake.
Prøv om dere kan få dem
til å snakke med åndene for oss.
Tonane.
Det er... på tide å fortelle sannheten.
Nei.
La meg bare prøve
å snakke med henne først.
Vent her.
T'akaya.
Før du... gjør at jeg forsvinner...
...eller biter meg...
...bare...
...hør på meg.
Vent, vent, vent! Jeg vet hvor Xe'ls er.
Hvor?
Hvor er Xe'ls?
Lov at du hører på meg.
Sir, det er mulig at han fremdeles lider
av vikrningene av zat-pistolen.
Jeg tror ikke det, kaptein.
Han vil bare ikke vise seg selv.
- Ja, sikkert!
- Nei! Jack!
Det er OK.
Bare la dem passe på Xe'ls.
Hvordan vet jeg at du virkelig er Daniel?
Fordi...
Ja. OK.
Takk skal du ha.
- T'akaya, ødelegg dette stedet.
- Vent!
Du lovte å høre etter.
"Hva de ikke vet, vil ikke skade
dem." Er det ikke det din leder sa?
Deres ord betyr ingenting.
Og det ville mine også,
hvis jeg gjorde som du ønsket.
Jeg har gitt mitt ord til ham,
slik at vi kan redde livet ditt.
Jeg hører det,
men jeg kan ikke garantere at det du sier
vil overbevise meg om å ikke straffe deg.
For hva?
For å prøve å bedra Salish'en
og stjele vår Ke.
Og for å prøve å ødelegge
troen og tilliten...
...mellom Tonanes folk
og mine.
OK.
Jeg gir deg mitt ord...
...at vi vil stoppe denne...
gruvedriften.
Selv om vi stolte på dere...
...ville ikke våre ledere
bli overbevist om eden deres.
Så tro ikke på meg.
Lukk Stargate.
Ingen vil kunne komme
til planeten med mindre dere tillater det.
Stjernereising er ikke for oss.
La oss lukke porten.
Dette tar ikke bort
den andre transgresjonen.
Hva? Avsløre hvem dere er
til Tonane?
Dere har latt som dere er guder,
for guds skyld!
Er det det du tror vi gjør?
Når vi tok vekk Goa'ulden
fra planeten vår tusen år siden...
...ompasset vi vår form
til å passe Salish åndene...
...slik at vi kan beskytte og
leve sammen med dem i harmoni...
...uten å blande oss opp
i deres naturlige evolusjon.
Og nå, på grunn av dere,
er denne harmonien ødelagt.
Etter hvert blir de redde for oss og bruker
Ke'en som vi sprer gjennom elvene...
...og bruke våpner mot oss.
Nei.
Salish-folket som du respekterer så mye
kom fra denne verdenen.
Selv nå verdsetter de den naturlige verden
mye mer enn teknologi.
Stol på dem.
Hvis dere virkelig respekterer
Tonanes folk,
bør dere ikke late som
om dere er åndene deres.
Stol på dem.
Vår venn Tonane er klok.
Og det er også vår venn Jack.
Det er han nok.
Tonane, Xe'ls.
Xe'ls, Tonane.
Så du er Xe'ls.
Og jeg er T'akaya.
Vi er stolt av navnene
deres forfedre gav oss.
Dere ser oss nå i virkelig form.
Men dette er bare en av mange
former vi kan ta.
Våre venner fra denne verdenen
kaller oss romvesener.
Dere kaller oss ånder.
Fra nå av, Tonane,
kan du og ditt folk se oss
slik det gleder dere mest.
Dere har alltid
vært snille mot folket mitt.
Så... det som gjør deg lykkelig.
Jeg tror denne formen gjør oss glade.
Betyr dette at jeg kan dra hjem?
Æh...
Ja. Jeg tror det.
Ha det bra, Jack.
Åh, vent!
Æh, hva med vennene våre?
Vennene deres er
rett ved siden av deg, Daniel.
Oberst O'Neill?
Æh...
...jeg forklarer senere, sir.