Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Simon?
- God morgen, Mark.
- Hvordan går det?
- Legen gikk nettopp. Ingen endring.
- Men blir du frisk?
- Bortsett fra at jeg er blind.
- Du skulle ikke gjort det.
- Det er midlertidig. Jeg klarer meg.
- Hva med den nye prøven?
- Vi iverksetter den nå.
- Med Halliday som leder?
- Ja.
- Han er udugelig. Vær forsiktig.
- Og det sier du?
Bare hold øye med ham.
Vindretning?
Perfekt. Sett i gang.
- Kaptein, jeg tror ikke...
- Jeg har mine ordrer. Du også.
Der er det røde flagget!
Vil du gjøre det?
Klar.
KRIMINALSJEF FOYLE ONDT BLOD
- Hvordan er den nye innkvarteringen?
- Bedre.
Vi bor i huset til en hertug. Jeg har
aldri sett noe så svært. Og fuktig.
- Det regnet mye i forrige måned.
- Der har det nok regnet i tusen år.
Jeg gleder meg
til å dra hjem til California.
- Mener du det?
- Krigen kan ikke vare evig.
Nå som vi har kommet,
og ting skjer i Frankrike.
Rommel har problemer i Afrika,
og det ser bra ut i Dieppe.
Det kommer til å være over snart.
- Og da drar du rett hjem?
- Ja visst! Med første båt.
Hvis du blir med, da.
Jeg?
Gi deg, Sam.
Du vet hva jeg føler for deg.
- Du har ikke kjent meg så lenge.
- Livet mitt har aldri vært bedre.
- Du har hatt det kaldt og elendig.
- Ja. Kaldt, fuktig og elendig.
Og jeg har takket tyskerne.
Uten dem ville jeg aldri møtt deg.
Jeg mener det!
Gift deg med meg.
Bli med meg og møt familien min!
Mor kommer til å elske deg.
Jeg vil ha barn med deg
og aldri gi slipp på deg.
- Frir du til meg?
- Jeg gjør vel det.
- Skal jeg gjøre det ordentlig?
- Nei!
Herregud...
Vil du gifte deg med meg?
Vent, jeg har jo ikke noen ring!
Dette skjellet får gjøre nytten.
Du er den vakreste jenta jeg
har møtt. Jeg vil gifte meg med deg.
Hva sier du til det?
- Reis deg opp, Joe!
- Ikke før du gir meg et svar.
Sier du ja eller nei?
- God morgen, sir.
- God morgen. Hva er...
Ordre fra politimesteren.
Glem alle småskurkene.
Det er viktigere å spare lyspærer.
Det blir dunkelt her.
Halvparten av lyspærene skal ut.
- Kan vi ikke bare slå dem av?
- Pærene trengs andre steder.
- Hva med kontoret mitt?
- Jeg går ikke inn uten tillatelse.
Det er ikke alt. Kantinen serverer
varm mat bare tre ganger i uka.
- Ellers blir det brødmat.
- Flotte greier.
Mr. Milner?
En dame venter på Dem.
- Paul!
- Edie? Edith Ashford?
- Heter du det fortsatt?
- Ja, jeg er ugift.
- Hvor lenge er det siden? Åtte år?
- Nesten ti.
Jeg hørte at du var i militæret.
Og så kom du hit.
- Du ville alltid bli etterforsker.
- Ja.
Jeg visste ikke om jeg burde komme
hit, men ingen andre kan hjelpe.
- Har du problemer?
- Nei, ikke jeg. Min bror.
- Martin?
- Husker du ham?
Selvsagt! Den minste gutten på
skolen. Seks eller sju år da jeg dro.
Du var så snill mot ham.
Derfor tenkte jeg på deg nå.
- Hva har skjedd?
- Han er arrestert, anklaget for mord.
Min bror ville aldri skadet noen.
Det var derfor han nektet å kjempe.
Han er kveker og militærnekter,
men han har gjort sitt -
- som brannvakt og ambulansesjåfør.
Nå er han gårdsgutt på Foxhall.
Jeg kjenner ikke saken godt,
men han skal ha drept en krigshelt?
- Tom Jenkins.
- Tjenestegjorde på "Navarino".
- Hun ble senket.
- Martin drepte ham ikke.
- Han ble arrestert kort tid etter.
- Feilaktig arrestert.
- Har du snakket med ham?
- Han vil ikke snakke med noen.
Kanskje han ikke
er så uskyldig som du tror?
Det var ikke Martin.
Han er tre år yngre enn jeg.
Jeg har passet på ham hele livet.
Jeg gjør alt for ham.
Jeg kjenner ham.
Han kunne ikke gjort dette.
Jeg bønnfaller Dem.
Kan dere snakke med ham?
Han vil jo ikke snakke med noen.
Hvorfor oss?
Han kjente Paul...
Jeg mener Milner.
Vi sto hverandre nær,
og han visste det.
Dette er nok ikke
så enkelt som De tror.
Martin ble arrestert i Hythe,
utenfor vårt område.
Men dere kjenner vel noen?
Etterforskeren heter Fielding.
Kan dere ikke snakke med ham?
Vær så snill.
Ingen andre kan hjelpe meg.
Kan dere ikke prøve, i det minste?
- Jeg drar nå.
- Hvor skal du?
Brian Jones har noen syke kyr,
så jeg drar ned til Foxhall.
Vil du være med?
Nei.
- Hva skal du gjøre, da?
- Jeg vet ikke, far.
Skal du bare sitte her og sture?
Jeg vet ikke.
Kanskje jeg går en tur.
Ikke bry deg om meg.
Da ses vi siden.
- Morn, Brian.
- Endelig.
Jeg sa jeg skulle komme klokken ti.
- Hvor er de?
- Her borte.
Kom igjen, jenta mi!
Hva er det?
- Jeg er usikker.
- Det er ikke bra.
- Influensa, kanskje.
- Ikke influensa.
- Det kan vi ikke vite.
- Det er mye vi ikke vet.
Og de fikk det samtidig, sier du?
- Uvanlig at hele bølingen rammes.
- Jeg har da bare seks.
Jeg får se på prøvene,
så skal jeg gi deg et svar.
Du har vel ikke
hatt andre dyr her i det siste?
Gjester, mener du?
- Hun er veldig syk.
- Jeg ser det.
Du er veldig stille i dag.
Ja, sir.
- Vil det si at du tenker på noe?
- Ja, sir.
- Trenger du hjelp?
- Nei takk.
Jeg har en avgjørelse å ta.
Det er ganske besværlig.
Jeg står ved en korsvei
og er redd for å velge feil retning.
Det har du gjort.
Hythe er til venstre.
Å! Unnskyld.
Hent en båre!
Hvorfor har den ikke kommet allerede?
- Foyle! Hva gjør du her?
- De sa på stasjonen at du var her.
Var det Henderson? Og han sendte deg
rett inn i en mordetterforskning?
- Når fant dere liket?
- For ti minutter siden.
Da visste han vel ikke
hva han sendte meg inn i.
Kjenner du henne?
Hun heter Joan Chaplin. Prostituert.
Jobber ved havna i Dover.
Hun jobbet der.
Noe så fullstendig meningsløst.
Få henne opp derfra.
Hva i svarte somlet dere med?
- Hva kan jeg hjelpe deg med?
- Martin Ashford.
En annen mordsak. Han bor i ditt
område, men mordet skjedde her.
- Hva vil du ham?
- Betjenten min kjenner hans søster.
- Hva heter du?
- Milner, sir.
- Så du kjenner søsteren hans. Godt?
- Vi var barndomsvenner.
Hun tror Martin er uskyldig.
- Vil du gjenåpne saken?
- Ikke akkurat det.
Har du ikke annet å ta deg til?
Jeg ville bare se om Milners
forbindelse kunne være nyttig.
Men jeg forstår
om du ikke vil ha oss innblandet.
Det begynner å bli kaldt.
Jeg tåler ikke vinden. Kan vi gå inn?
Bare vi to.
Hva driver du med? Komme valsende og
dumme meg ut i underordnedes påsyn.
- Slett ikke.
- Jeg snakket mye med Edith Ashford.
Hun sa at broren er uskyldig,
men jeg tror ikke på henne.
Det overrasker meg
at du gjør det. Dette er fakta:
Thomas Jenkins
og Martin Ashford kranglet voldsomt.
De avtalte å møtes
på stranden for å gjøre opp.
Jenkins ble drept der.
Vi vet at Ashford var der.
Han sa at han fant Jenkins død,
stukket med en slags kniv.
Det tok tid å finne den,
men jeg skal si deg hvor den lå.
Den lå i skogen
200 meter fra Martin Ashfords bopel.
- Det virker opplagt.
- Vi fant ingen fingeravtrykk.
Men vi fant blod fra den døde
på Martin Ashfords klær.
Han har ikke tilstått, men heller
ikke nektet. Det går ut på ett.
Det var det hele.
Ganske opplagt, som du sier.
Hva gir deg rett til
å trekke min dømmekraft i tvil?
Det er ikke det jeg vil. Jeg vet
bare det søsteren har fortalt meg.
Jeg ber om å få snakke med ham -
- så søsteren kan få fred,
selv om han er skyldig.
Han har ikke tilstått.
Kanskje jeg kan hjelpe.
- Som venn?
- Ja.
- Husker du meg, Martin?
- Nei.
Paul Milner. Vi gikk
på skolen sammen for ti år siden.
Søsteren din kom til oss.
Hun vil at vi skal hjelpe deg.
Dere kan ikke hjelpe meg.
- Drepte du Tom Jenkins?
- Nei.
Men du var
på stranden sammen med ham.
- Hvorfor vil du ikke snakke med oss?
- Jeg har ikke noe å si.
Søsteren din
tror på at du er uskyldig.
Du skylder henne å snakke med oss.
- Hvilken grad har De?
- Kriminalbetjent.
Kriminalbetjent Milner, samme hva
Edith tror og samme hvorfor De kom, -
- jeg har ikke noe å si.
Kan det være at du beskytter noen?
Krangelen med Jenkins,
hva gjaldt den?
Krigen.
- Du er pasifist.
- Han kalte meg noe annet.
Hva kalte han deg?
Ingen grunn til å drepe ham, uansett.
- Jeg drepte ham ikke.
- Vet du hvem som gjorde det?
- Du er gårdsgutt, ikke sant?
- Alt står i rapporten.
- Søsteren din tror ikke på den.
- Hun vet ikke noe.
Ikke De heller.
La meg være i fred.
- Edith.
- Paul! Har du snakket med Martin?
Ja, tidligere i dag.
Han sa ikke mye, men vi ser på saken.
- Hvordan fant du meg?
- Du jobber her. Det sto i rapporten.
Jeg ville gjerne
snakke med deg igjen.
Jeg er skrubbsulten.
Vi kan gå ut og spise.
Russerne taper.
Tyskerne har tatt Sevastopol -
- og den byen
som jeg aldri husker navnet på.
Stalingrad står for tur.
Gamle Josef er ferdig.
Men det går bra for oss i Afrika.
Jeg vil bare ha slutt på krigen.
Det er forferdelig.
Vi får inn mange sjømenn,
militære og sivile.
De har brannskader, og de har vært
nær ved å drukne. Det er fryktelig.
- Når ble du sykepleier?
- Før krigen.
- Mor var oversøster.
- Det husker jeg.
- Og du gikk rett inn i politiet?
- Omtrent.
Jeg husker du pleide å leke detektiv
og snuse rundt i folks hager.
Lindens i nummer 27!
Du trodde de var bolsjeviker.
Gjorde jeg det?
Martin pleide å holde utkikk for meg.
Han gjorde det ikke.
Du tror vel på meg?
Foyle tror at
han kanskje beskytter noen.
- Kan du fortelle meg noe om det?
- Nei.
- Er du sikker?
- Selvsagt.
- Hvorfor snakker han ikke?
- Ba du meg ut for å avhøre meg?
Nei. Jeg ville treffe deg igjen.
Fortell om California.
Jeg aner ikke hvordan det er der.
- Hva tror du, da?
- Jeg vet ikke.
Appelsiner og filmstjerner.
Alle har store biler.
Klart det.
Selv Lassie har egen limousin.
- Fortell om der du bor.
- Nei. Jeg vil ikke snakke om det.
Jeg har vært borte i ni måneder.
- Hvorfor så lenge?
- Vi kom hit rett fra Virginia.
- Har du snakket med foreldrene dine?
- Seks minutter i uken.
Krig er et helvete.
- Kom, vi går og kjøper is!
- Det har vi ikke hatt siden 1940.
- Og pubene har ikke åpnet ennå.
- Jeg elsker dette landet. Alt er...
- Hva?
- Alt er så umulig!
- Har du tenkt på det jeg spurte om?
- Selvsagt har jeg det.
Jeg har ikke tenkt på noe annet.
Vel?
Du vet at jeg er glad i deg, Joe.
Men jeg kjenner deg knapt.
Mor får anfall hvis jeg
bare drar uten å presentere deg.
Da får vi arrangere et ball
og invitere alle naboene.
Du har lest for mye Jane Austen.
Det vil glede meg meget, frøken
Stewart, om De vil bli fru Farnetti.
Hold opp.
Blir det ja eller nei?
Jeg vet ikke.
Du må nok gi meg mer tid.
- Ta den tiden du trenger.
- Fint.
Kom inn.
Sir?
- Vil han ha dine også?
- To av dem.
- Hva gjør han med dem?
- Aner ikke.
- Har du lest den?
- Ja. Fielding ser ut til å ha rett.
Thomas Stephen Jenkins, 26 år.
Før krigen var han fisker.
Han var underoffiser på "Navarino"
da den ble senket ved Kolahalvøya.
Han fikk
en medalje for å ha skutt opp -
- en brennende dør
og reddet tolv menn.
Etter det lå han
i vannet i seks timer -
- og klamret seg til vrakgods.
Bare det er verdt
en medalje, spør du meg.
Gift med Elsie Jenkins, 23 år.
De har en gutt på 18 måneder.
- Hva med Martin Ashford?
- Ugift, uten fast følge.
Han var Jenkins' kollega før krigen.
De kranglet
da Jenkins kom fra slottet.
- Vil du ikke komme hit?
- Jenkins var full...
Ser du, Martin?
Den fikk jeg av kongen.
- Skal du ikke spandere en drink?
- Du har fått nok.
Vil du ikke drikke med meg?
Det kan jeg forstå.
Hva slags krigsinnsats
gjør du? Jævla nekter.
- La ham være, Tom.
- Hvorfor det?
- Jeg ville aldri trodd du var feig.
- Du er full.
Jeg blir edru igjen,
men du er fortsatt feig.
Du vet ingenting om meg!
Halvparten av vennene mine
har druknet eller brent opp.
Du snek deg unna. Om alle var som du,
ville vi vært beseiret for lengst.
- Tom!
- Kom, Martin. Vi går hjem.
Du har fått en medalje,
men jeg vet hva du er.
- Blir du med utenfor?
- Jeg møter deg når og hvor som helst.
Ja vel. Ved midnatt,
nede ved båten. Du og jeg.
- Ikke vær dum. Dere må ikke slåss.
- Storesøster passer på. Så modig.
Jeg kommer. Du hørte hva han sa.
- Jeg er ikke feig.
- Glem det, Tom. Ta en drink til.
- Jeg venter på svar.
- Du trenger å jekkes ned.
Jeg har fått nok av deg.
Det har vi alle.
"Jeg har fått nok av deg."
En håndfull vitner hørte ham.
- Det beviser ikke at han er skyldig.
- Nei.
Pleide Jenkins
å beskylde ham for å være feig?
Begge var temmelig fulle, sir.
- Så de møttes.
- Ja.
Ashford gikk ut litt over elleve
med noe som kan ha vært en kniv.
Han ble sett
av bonden på gården, Brian Jones.
Han er Jenkins' svigerfar.
Elsie Jenkins er datteren hans.
Thomas Jenkins ble sett på stranden
kvart over elleve av en vakt.
Hva som skjedde etter det...
Ser man det. Du kom likevel.
Det hadde jeg ikke ventet.
Ifølge politilegen
gikk kniven, eller hva det var, -
- inn mellom 3. og 4. ribbein
og opp i hjertet.
- Det var nøyaktig.
- Noen med medisinsk bakgrunn?
Og bevisene mot Ashford?
Han ble sett da han løp fra stranden,
Jenkins' blod var på klærne hans -
- og våpenet ble funnet nær Foxhall.
- Det ser ikke særlig bra ut.
- Nei.
- Er du sikker på at du vil fortsette?
- Ja.
Unnskyld at jeg forstyrrer.
Jeg tenkte De ville se dette.
Da jeg kom hit fra London, ventet
jeg ikke å havne i ville vesten.
Kvegtyveri! Seks dyr ble tatt.
Skal jeg sende noen opp dit?
- Nei, vi skal se på det. Takk.
- Som De vil, sir.
- Er de til meg?
- Ja visst.
Godt gjort, sir.
- Hva skal han med dem?
- Foxhall?
Hvor er Sam?
Kom dere ned derfra. Bort!
Det tok sin tid.
Jeg var i Hastings i noen timer.
Og dette må De få vite:
En bil med to menn sto her. Jeg tror
de ventet på at jeg skulle dra.
- Det gjelder ikke kyrne.
- Er De ikke politimann?
- Dette gjelder mordet på Jenkins.
- Vil De spørre om Ashford?
- Ja. Han jobbet visst her?
- Han hjalp til. Han hadde et værelse.
Han var stillferdig, jobbet hardt
og holdt seg for seg selv.
De så ham gå ut
med en slags kniv i hånden.
Han hadde med seg
noe langt og smalt. Det var mørkt.
Thomas Jenkins var Deres svigersønn.
Kom dere godt overens?
Seks kyr er blitt stjålet fra meg.
Jenkins er død, Ashford i fengsel.
Hva mer vil De vite?
- Kom dere godt overens?
- Han var jo gift med min datter.
De virker ikke særlig
berørt av Deres svigersønns død.
De vet ikke hva jeg føler.
Jenkins ble drept på stranden -
- fordi noen bar nag til ham.
Hva har De tenkt
å gjøre angående kyrne mine?
- Hvem er De?
- Jeg heter Leonard...
Cartwright, ja. Jeg fikk vite det.
- Jeg tjenestegjorde med Tom Jenkins.
- Så fint for Dem.
- Men har De noe nytt å fortelle?
- Er De ansvarlig etterforsker?
Da arresterte De Martin Ashford.
De gjorde en feil.
Hør på meg, vær så snill.
Jeg skylder Tom Jenkins livet.
Han fikk en tapperhetsmedalje.
Jeg var en av de han reddet.
Fortsett.
Jeg lå i vannet
etter at torpedoen senket oss.
Han hjalp meg opp i en flåte.
Ellers ville jeg frosset i hjel.
Da ønsker De vel
at morderen skal stilles for retten?
Det er nettopp det. Saken er
at jeg kjenner Martin Ashford.
Hythe er et lite sted.
Alle kjenner alle.
Jeg vet at han
umulig kan ha gjort dette.
- Var De sammen med ham?
- Nei.
Var De på stranden, da?
Så De hvem som gjorde det?
Nei. Ashford og jeg er kvekere.
Vi gikk i samme forsamlingshus.
- De gikk i krigen.
- Ja, jeg sluttet å tro.
Det ga meg ingen mening lenger.
- Men det gjorde ikke han?
- Han er pasifist.
De forstår vel hva det betyr?
Han er ikke i stand til å drepe noen.
- Takk for at De kom, Cartwright.
- De hører ikke hva jeg sier.
Jeg hørte hva De sa.
Dette er bortkastet tid.
Seks kyr forsvunnet sporløst.
Ingen bryr seg. Det er en skam.
- Vi er i krig. De er en ressurs.
- Jeg skjønner.
- Det er mye trafikk her. Hvem er det?
- Hva mener De? Hvem da?
- Er det bilen De snakket om?
- Det er mulig.
Takk skal De ha.
- Ser du nummeret?
- BKR 721.
- Eller 712. Jeg er ikke sikker.
- Vi sjekker begge.
- Hva har du gjort deg?
- Det er bare et lite risp.
Takk for at De vil snakke med meg.
- Hvordan har Higgins det?
- Som før.
- Hva kan jeg hjelpe med?
- Det gjelder Foxhall.
Jeg så prøveresultatene.
Fire dyr var smittet.
Fire av seks, ja.
Det er mer enn uheldig.
- Hva gjorde dere?
- Brente dem. Gården er ennå i fare.
- Han hadde bare seks kyr.
- Og høns og hunder.
Men det er folk der også.
De må advares.
Det er uaktuelt. Ryktet vil spre seg.
- Det skjer uansett.
- Situasjonen er under kontroll.
Jeg er ikke enig.
Dette skyldes total udugelighet.
Vær forsiktig med hva du sier.
Jeg er din overordnede.
Ingen grunn til å krangle.
Vi er på samme side.
Vi holder øye med Foxhall. Det var
en tabbe, men vi slapp unna med det.
- Vil Higgins bli frisk igjen?
- Jeg skal holde Dem oppdatert, sir.
Fru Jenkins?
Jeg er fra politiet.
Unnskyld meg, Foyle.
Jeg er slett ikke frisk.
Jeg har visst blitt forkjølet.
- Er De alene?
- Jeg sendte Danny bort. Sønnen min.
Han er hos min mor.
- Har De snakket med en lege?
- Det går over.
Hva kan jeg hjelpe med?
Det gjelder Tom, ikke sant?
- Har dere tatt den skyldige?
- En mann er arrestert.
Martin Ashford
drepte ikke mannen min, har jeg sagt.
Jeg kjenner ham. Søsteren hans
og jeg har vært venner hele livet.
Hør her. Jeg var der da de hadde
den dumme krangelen på King's Arms.
Det var Toms feil. Han ble slik
når han hadde drukket for mye.
- Ble han ikke truet av Ashford?
- Ikke egentlig. Snarere tvert imot.
Men de mente ikke noe med det.
Det er det jeg prøver å si.
Det var bare tomt prat.
- Fortell om mannen Deres.
- Han var snill mot meg. Gavmild.
- Var De med ham til slottet?
- Selvsagt. Han reddet tolv menn.
Jeg var så stolt.
Jeg beklager,
men jeg må nok legge meg nedpå.
Jeg forstår.
De burde snakke med en lege.
Takk.
Mr. Foyle?
Kriminalsjef Fielding venter på Dem.
Takk.
Ikke akkurat
verdens hyggeligste mann.
- Jeg ville bare gi et hint, sir.
- Skjønner.
Sir? Bilen utenfor Foxhall
tilhører en Henry Styles.
- Vet vi noe om ham?
- Nei.
Han kan være fra myndighetene.
Ikke mange har privatbil.
- Adresse?
- Han bor her i Hastings.
God kveld.
- Det er lenge siden sist jeg var her.
- Du kom oftere før.
Vil du ha en drink?
Jeg har en skvett whisky.
- Ja takk.
- Tenkte meg det.
Hvordan går det? Tror du
fortsatt at jeg tok feil mann?
Har jeg sagt det? Jeg fortalte deg
hvordan jeg ble involvert.
Nå begynner jeg å angre.
Det har åpenbart irritert deg.
Du svarte ikke på spørsmålet.
Om jeg fremdeles
tror at du tok feil mann?
Slå deg ned.
- Et par ting virker besynderlige.
- Ja?
Ingen bryr seg om krigshelten, men
om at Martin Ashford er uskyldig.
- Svigerfaren, kona...
- De sa det samme til meg.
Jeg besøkte Jenkins' kone.
Hun har ingen bilder av mannen.
- Det gjør vel for vondt å se på ham.
- Kanskje det.
- Skal du fortsette?
- Vil du at jeg skal la være?
- Jeg skal pensjonere meg.
- Det visste jeg ikke.
Ved årsskiftet.
Jeg er lei, for å si det som det er.
Lei av alt sammen.
Jeg har hatt denne jobben for lenge.
Over tjue år, like lenge som du.
Jeg ser ikke vitsen lenger.
Det er på tide å slutte.
Du kan ha nytte av denne.
Det er drapsvåpenet. En trokar.
Veterinærer bruker dem på kyr.
- Kjenner vi noen veterinærer?
- Leonard Cartwright oppsøkte meg.
Han tjenestegjorde på "Navarino",
og han sier det samme.
At Jenkins var en god mann,
men Ashford drepte ham ikke.
- At jeg har gjort en feil.
- Og så?
Faren hans er veterinær.
- Mr. Foyle!
- Venter du på Sam?
Vi skulle på kino,
men nå blir vi forsinket.
- Hva skal dere se?
- "Sabotøren". Sam liker krim.
Det har jeg lagt merke til.
- Joe!
- Hei. Vi er sent ute.
- Er alt i orden?
- Nei.
Jeg må nok melde avbud.
Jeg har fått influensa, tror jeg.
- Jeg følger deg hjem.
- Jeg må kjøre Mr. Foyle hjem først.
Klarer du å kjøre?
Kjør hjem og legg deg. Jeg kan gå.
- Er De sikker, sir?
- Selvsagt.
- Joe...
- Det er i orden. Vi ses i morgen.
Slår du følge?
Det går fremover. Været er bedre,
og ingen skyter på oss her lenger.
- Så du har vent deg til engelskmenn?
- Det greier jeg aldri.
En dag skal jeg komme tilbake og åpne
rørleggerforretning. Da blir jeg rik.
- Blir dere pent behandlet av folk?
- Ja, veldig.
Jeg har de edleste hensikter
overfor frøken Stewart.
Det bør du vel
heller fortelle faren hennes.
Hun ser på Dem nærmest som en far.
Hun beundrer Dem dypt, sir.
Dere har visst vært mye sammen?
Jeg har fridd til henne.
Akkurat! Korsveien.
Hun har ikke svart ennå, men...
- Lykke til, hva hun enn svarer.
- Mange takk, sir.
- Her bor jeg.
- Jeg må tilbake til basen. Adjø.
- God kveld! Fikk du boken?
- Ja, mange takk.
Doktor, hvordan har fru Jenkins det?
Hun er en venn av meg.
- Hun er ikke frisk.
- Hun var dårlig i morges. Forkjølet.
- Hva feiler det henne?
- Jeg vet ikke. Kanskje emfysem.
- Har faren hennes vært her?
- En time i ettermiddag.
Han er svært bekymret. Om jeg
bare visste hva som feiler henne.
- Kan jeg få snakke med henne?
- Ikke mer enn to minutter.
Jeg skal snakke med fru Jenkins.
Elsie?
- Hører du meg?
- Edie...
Jeg fikk nettopp vite at du var her.
Har du snakket med ham? Martin.
Ikke bry deg om ham nå.
- Hvor er Danny?
- Hos mor.
Jeg er så syk. Jeg vet ikke...
- Jeg får ikke puste.
- Du blir frisk igjen.
Legen skal
undersøke deg igjen i morgen.
- Jeg er så redd.
- Ikke vær redd. Jeg er hos deg.
Hva er det, Edie?
Hva feiler det meg?
Det er bare influensa.
Ikke noe alvorlig.
Frøken Stewart
hørtes slett ikke frisk ut, sir.
Ta det rolig, sa jeg til henne.
Jeg liker å komme meg ut.
- Finner du deg til rette?
- Ikke egentlig.
Det er litt for lite å gjøre,
for å si det som det er.
Neste til venstre.
Selvsagt har jeg hørt om
mordet på Tom Jenkins. Fæle greier.
Men hvordan
kan jeg hjelpe Dem med det?
Drar De kjensel på denne?
Selvfølgelig. Det er en trokar.
Vent nå litt...
Den er jo min! Eller den ligner.
Hvor fant dere den?
Den ble brukt
til å drepe Tom Jenkins.
- Hvor så De den sist?
- Jeg vet ikke riktig.
Det var visst ute på Foxhall.
En av kyrne hadde oppspilt vom.
Noen dager senere
så jeg at den var borte.
Len! Dette er en politimann.
Han spør om Tom.
- Dette er sønnen min.
- God dag.
- De tjenestegjorde på "Navarino"?
- Ja. Hvem sa det?
- Var det der De fikk arret?
- Ja, da vi sank.
- Hvordan skjedde det?
- En granatsplint, tror jeg.
- Jeg husker det ikke klart.
- Len?
- Du trenger ikke å snakke om det.
- Det er i orden, far.
Vi la ut nordover fra Island.
Vi skulle beskytte handelsfartøy.
Tretti stykker.
Konvoi PQ17.
Vi var på vei mot Murmansk, men...
Tyskerne var på oss med det samme.
Vi holdt dem unna en stund,
men den tredje dagen overfalt de oss.
Et amerikansk skip,
"Christopher Newport", sank først.
Jeg så det.
Jeg ante ikke
at vi skulle bli de neste.
Det var sent på dagen.
En gruppe fly angrep oss.
Gud vet hvor mange torpedoer
de avfyrte. Én traff "Navarino".
Jeg tok meg opp på dekk.
Tom hadde vakt på broen.
Så lå jeg
plutselig i vannet. Det var...
Det var mørkt og kaldt. Iskaldt.
Jeg hadde aldri
hatt det så kaldt før.
Man overlever en halvtime i vannet.
Kommer man ikke ut av vannet da,
fryser man i hjel.
Tom fant meg.
Han fikk meg opp i en flåte.
Og det var det.
- Fortalte De det til politiet?
- Ja, til kriminalsjef Fielding.
Alle vil vite hvem som drepte Tom.
Men det kan ikke ha vært Martin.
Det er ikke mulig.
Unnskyld, er en ung kvinne
fra Foxhall innlagt her?
- Elsie Jenkins?
- Ja visst! Hun jobber på en gård.
Får jeg snakke med henne?
Jeg er en venn.
Hun kan ikke snakke med noen.
- Får jeg se henne, da? Det er viktig.
- Beklager.
Fru Jenkins
er for syk til å snakke med noen.
Her er det, sir.
- Leier han dette huset?
- Bare første etasje.
God morgen. Styles?
Vi er fra politiet.
Jeg tar baksiden, sir.
Stopp der!
- Hva skjedde?
- Han slapp unna. Jeg ble overrasket.
- Er du skadet?
- Bare stoltheten. Jeg er ikke i form.
- For lite å gjøre. Hvor kom han fra?
- Bakdøren.
Han er skribent. Journalist, kanskje?
Jeg skal undersøke hos avisene.
Er han forsker? "Vitenskap og krig",
"Vitenskap og verdensorden"...
Hva var han redd for?
Han kommer ikke langt.
VENNENES SAMFUNN
- Samme forsamlingshus som...
- Martin Ashford?
De er kvekere, begge to.
Styles overvåket gården Ashford
bodde på. Så han kyrne bli stjålet?
På tysk?
"Luftgasangriff"...
Vi må finne ham.
- Død...
- Elsie?
- Død på...
- Det går bra.
- På veien...
- Hva var på veien?
- En sau...
- Ikke prøv å snakke.
Død på...
Doktor Brindley!
Har vi hørt fra Sam?
Jeg er bekymret. Send noen bort dit.
Sir, jeg fant dette ved døren.
Det er til Dem.
- Så du hvem som kom med det?
- Nei, det ble skjøvet under døren.
Ja vel. Takk.
Hva tror du om dette?
"Jeg så Tom Jenkins dø.
En høy, blond mann gjorde det."
Det stemmer ikke med Martin Ashford.
Det lukter av noe. Eter?
Kan komme fra et sykehus.
Edith er sykepleier, ikke sant?
Edie? Kan vi finne
et sted å snakke sammen?
Jeg sendte ikke dette.
Hvorfor skulle jeg det?
- Er det sant, er broren din uskyldig.
- Det kan være sant.
- Jeg vil gjerne tro det.
- Men?
Beskrivelsen, "høy og blond",
er stikk motsatt av Martin.
Som om noen prøver å villede oss.
- Tror du at det var jeg?
- Papiret har vært i kontakt med eter.
Ikke bare sykehus bruker eter.
- Du sa du ville gjøre alt for Martin.
- Det er sant.
- Hvorfor var du ikke ærlig?
- Det var jeg!
Jeg spurte om Martin
hadde et forhold, og du sa nei.
Påstår du at jeg lyver?
Ja. Jeg merket det.
- Det er jobben min å avsløre løgner.
- Du er ikke som før.
Du ba meg om hjelp.
Du utnyttet følelsene mine.
Nei!
Hadde Elsie Jenkins
et forhold til broren din?
Krangelen mellom
Tom og Martin hadde ingen årsak.
Den oppsto bare,
og plutselig truet de hverandre.
Det måtte ligge fiendskap under.
Det er den eneste forklaringen.
Ja.
- Hvor lenge varte det?
- Et år. Mens Tom var borte.
- Hvorfor sa du det ikke?
- Jeg...
Du kunne tro at
det var derfor Martin drepte ham.
- Har du skrevet dette?
- Nei. Jeg sverger.
Det er alt jeg vil vite.
Hvor går du nå?
- Jeg må snakke med Elsie Jenkins.
- Det går ikke.
Jeg trodde at du visste det.
- Visste hva?
- Elsie var syk.
Hun hadde en slags lungeinfeksjon.
Hun ble innlagt
i går kveld, og i morges...
Hun er død.
- Hva døde hun av?
- Vi vet ikke. En luftveissykdom.
Men hun hadde også
uforklarlige blemmer på huden.
Hun kan ha hatt Woolsorters sykdom.
Det må holdes likskue.
- Ingen andre tilfeller?
- Nei, gudskjelov.
Sa hun noe som forklarer
hvordan hun ble smittet?
Nei.
Mot slutten
sa hun et eller annet om en sau.
Derfor tenkte jeg på Woolsorters.
Faren hennes er visst bonde.
- Hva sa hun?
- Hun snakket usammenhengende.
Hun sa noe om å ha løftet
en død sau på veien. Det var alt.
Ja vel. Mange takk.
Jeg har dårlige nyheter.
Elsie Jenkins. Dere
sto hverandre nær, har jeg forstått?
Hun ble svært syk
og ble innlagt på sykehus.
Hun døde i morges.
Det gjør meg vondt.
- Hva skjedde?
- De vet ikke.
- Død?
- De gjorde alt de kunne.
Elsie...
Når begynte forholdet mellom dere?
Søsteren din har fortalt det.
I fjor sommer.
Å ha et forhold til en soldats kone -
- er vel ikke akkurat gunstig for
folks oppfatning av pasifister?
Jeg visste sannheten om Tom Jenkins.
Hva han gjorde mot Elsie.
Han var et udyr. Han drakk.
Han var en bølle. Han slo henne.
Selv da hun gikk med barn.
- Er det hans barn?
- Ja.
Hun er vel ikke død?
De sier det vel bare for å lure meg?
- Jeg kan komme tilbake siden.
- Nei.
Jeg har sittet her lenge nok.
Jeg skal fortelle.
Hun ville ikke at jeg skulle slåss.
Hun prøvde å stanse meg.
Ikke gå dit.
Han vil bare ha et påskudd.
- Det må bli slutt på dette.
- Vær så snill! Jeg kjenner ham.
Du slipper ikke levende fra det.
- Han vil drepe deg!
- La ham prøve.
Hvorfor måtte jeg møte ham?
Hvordan kunne jeg la meg...
Jeg hentet en lommelykt på Foxhall.
Jeg ville ikke gå i mørket.
Jeg kom dit omtrent tjue over elleve.
Jeg begynte å gå mot båten.
- Jeg hørte noen løpe.
- Jenkins!
Elsie...
"Elsie ..."
Det var alt han sa.
- De trodde at hun drepte ham.
- Han sa navnet hennes.
- Og De tok kniven?
- Ja. Jeg ville beskytte henne.
Var det slik De fikk blod på klærne?
- Og De gjemte den...
- Ved Foxhall.
- Kjenner De Leonard Cartwright?
- Ja, selvsagt.
Vi gikk i samme forsamlingshus,
men han vervet seg.
- Er dere venner?
- Vi har bare ulik overbevisning.
- Sier navnet Henry Styles Dem noe?
- Jeg har sett ham. Vi møttes aldri.
Kan jeg få se henne?
De har hindret etterforskningen,
men jeg skal se hva jeg kan gjøre.
Jeg ville ikke
la dem arrestere henne.
Det gjør meg vondt.
- Hvor skal De, sir?
- Til London.
- Hva skal De der?
- Det er privat.
Det holder nok ikke.
Får jeg se legitimasjonen?
De forstår ikke.
Jeg kan ikke bli her.
Kom ut av bilen, sir.
- Er alt i orden?
- Jeg trenger en... lege.
Hun er alvorlig syk.
Jeg må advare Dem.
Vi hadde nylig en ung dame -
- med de samme symptomene.
Hun døde dessverre.
- Hallo, sir.
- Bare ligg stille.
Hvordan har du det?
Jeg tror jeg trenger
et par dager fri, sir.
- Så lenge?
- Jeg tror jeg har influensa.
Men jeg vet ikke hva dette er.
- Husker du hvor du fikk det?
- På Foxhall.
- Hvordan skjedde det?
- Jeg skar meg på piggtråd.
Kan jeg ha fått en infeksjon?
- Bare hvil. La dem ta seg av deg.
- Ja vel, sir.
Bare et par dager. Ikke mer.
- Jeg hørte det nettopp. Hvor er Sam?
- Jeg har vært hos henne.
- Og?
- Hun er svært syk. Snakk med legen.
- Hva feiler det henne?
- De vet ikke.
Mr. Foyle?
Kommer hun til å dø?
Snakk med legen.
Sir, de har funnet Styles.
Heimevernet stanset ham.
- Hvor er han?
- På stasjonen.
- Jeg trenger Deres hjelp.
- Jeg sier ikke noe.
En ung kvinne er syk.
Jeg tror De vet hvorfor.
Hun skar seg
på piggtråd oppe ved Foxhall.
Hun har feber og pustevansker.
De må hjelpe meg -
- fordi en annen kvinne
døde med de samme symptomene.
- De vil bare få meg til å snakke.
- Nei.
Jeg vet hvem De er.
De vil at jeg skal forsvinne.
Jeg vet hvorfor De besøkte meg.
Jeg kom på grunn av et mord.
De er ikke innblandet, -
- men vi tror De kjenner den
mistenkte. De er kveker, ikke sant?
Vi tror dere går i samme
forsamlingshus. Martin Ashford?
Enten De kjenner ham eller ikke, så
er De her nå fordi vi trenger hjelp.
- Hvordan visste De hvor jeg bor?
- Jeg så bilen Deres ved Foxhall.
- Hva gjorde De der?
- Forhørte meg om Martin Ashford.
Han hadde et forhold til kvinnen som
nettopp døde med samme symptomer -
- som hun som trenger Deres hjelp.
Har hun sorte blemmer
på ansikt eller armer?
Ja.
- Miltbrann.
- Miltbrann?
En bakterie som danner sporer.
Den finnes i jord.
Den kan dyrkes og brukes.
Den er en inntrenger.
I ugjestmilde omgivelser beskytter
den seg ved å krølle seg sammen.
Den gror i huden.
Den er veldig stabil.
Varme og lys dreper den ikke.
Den kan overleve i årevis.
Og den er dødelig.
Det er derfor de vil ha den.
Hvem?
De ville at jeg skulle
arbeide for dem, men jeg nektet.
Hvordan skal verden bli
om vi tillater slikt?
Å bruke sykdommer som usynlige våpen?
Det er umenneskelig.
Det gjør oss verre enn nazistene.
De to kvinnene ble smittet ved samme
gård. Er det en base i nærheten?
Jeg har holdt øye med dem.
Jeg fulgte etter dem til gården.
De kan ikke engang holde smitten
under kontroll. De er udugelige.
Hvor kan jeg finne dem?
- Beklager. Ingen har adgang her.
- Jeg vil snakke med Halliday.
Det går dessverre ikke, sir.
Han er ansvarlig for et miltbrann-
utbrudd. Får jeg ikke møte ham, -
- kommer jeg med hæren, politiet
og pressen. Gir du ham beskjed?
Om De forteller dette til noen,
vil verden falle i hodet på Dem.
- Jaså?
- De forstår ikke.
Dette er ikke bare hemmeligstemplet.
Selv ikke statsministeren vet om det.
Vi håper han aldri må få vite det.
Jeg bryr meg ikke om hva jeg får
i hodet, eller hvem som ikke vet hva.
Jeg vet at De er
ansvarlig for en kvinnes død.
Om De ikke forteller meg hva som har
skjedd, vil alle få vite det jeg vet.
Det var et uhell.
Vi gjorde forsøk på sauer.
- Hva vil det si?
- De ble drept og sendt til testing.
Jeg var imot det hele tiden.
En falt av lastebilen.
Før vi oppdaget det -
- var dyret
blitt fraktet til en gård.
Vi holdt gården under oppsikt
og fjernet kyrne da de ble syke.
- Hva slags infeksjon er dette?
- Vi snakker om miltbrann.
Puster man det inn, dør man straks.
Infeksjon gjennom huden går saktere.
- Er det like dødelig?
- Det kommer an på.
Offerets egen
helsetilstand har mye å si.
Og dette utvikles som våpen?
Franskmennene var før oss. Kunnskapen
deres falt i nazistenes hender.
Tyskerne prøvde ut biologiske våpen
i Paris og London for ti år siden.
- Det er det vi tror, iallfall.
- Vi må kunne slå tilbake.
- Og hva er botemiddelet?
- Kanskje Higgins kan hjelpe.
Simon Higgins, epidemiolog.
Ingen kan mer om dette enn han.
- Er han her?
- De får ikke snakke med ham.
Og hvorfor ikke?
La Dem buse på
med tåpelige, harmdirrende spørsmål?
De bør prøve å forstå oss litt bedre.
Tyskerne bombet London i månedsvis.
De knuste alt, kirker og sykehus.
Og hva med ofrene?
De som ikke døde straks,
ble liggende forbrente i ruinene.
Hva skjedde med dem? Kloakkledningene
sprang lekk. De fikk blodforgiftning.
- Og poenget er?
- Vi går rett til blodforgiftning.
Lettere for alle. Det er billigere
og gir mindre langvarige skader.
Hvis folk forsto dette,
ville de kanskje takke oss.
Hvor er Higgins?
Streptomycin. Har hun
sporer igjen på huden, vil hun dø.
Hun må vaskes grundig, og hun
trenger en stor dose streptomycin.
Det er ingen sikker kur,
men det hjelper.
- Har de det på sykehuset?
- Kanskje ikke.
- Vi har det her. Mark?
- Jeg kommer straks tilbake.
Foyle? Jeg er lei for det.
Det er min feil, alt sammen.
Jeg er leder for enheten,
men jeg var uforsiktig.
Jeg prøvde ut
et nytt organofosfat. En nervegass.
- På Dem selv?
- Ja. Ti minutter i gassbua.
Jeg må ha vært der for lenge, for jeg
ble blind. Midlertidig, tror jeg.
Men det har gått to uker nå.
Men det betød at jeg ikke kunne
holde oppsyn med miltbrann-forsøket.
Halliday er en komplett idiot.
Skrottene skulle blitt her.
Vil De prøve
å avsløre oss, Foyle?
Vi prøvde å rekruttere Styles.
Vi studerte folkehelse
og tropesykdommer sammen.
Men han ble gal av det.
De vil nok få ham til å forsvinne.
Jeg vil ikke at det skal skje Dem.
Vær så god.
Legene vet hvordan det brukes.
Jeg håper det går bra
med venninnen Deres.
Det er en fæl verden vi lever i.
Men vi gjør dette for landet vårt.
Akkurat som alle andre.
- Jeg skal vise Dem ut.
- Mange takk.
Jeg har gitt henne en dose.
Hvor fikk De tak i det?
- Når får vi vite om det virker?
- Jeg gir en ny dose om et par timer.
Så kan jeg ikke gjøre mer. For å være
ærlig, kan dette gå begge veier.
Enten vil feberen gi seg og
pusten bli normal igjen, eller så...
Burde vi ikke gjort
noe annet enn dette akkurat nå?
Det er ikke stort annet vi kan gjøre.
Det er ufattelig at hun kan dø.
Hun klarer seg vel, sir?
- Vær så god, stig på.
- Mange takk.
God kveld.
Vet dere hvorfor jeg har kommet?
Nei, jeg har ingen anelse.
- Gjelder det Tom Jenkins?
- Blant annet, ja.
Hvorfor signerte De ikke dette?
Informasjonen er relevant nok.
- "Høy, blond mann på stranden."
- Hvorfor ikke ta æren for det?
De skrev det, ikke sant?
De adresserte det til meg.
Ikke mange vet
at jeg etterforsker saken.
Men det kan jo ha vært...
Nei.
Papiret lukter eter.
Vi trodde det kom fra et sykehus.
Men som veterinær
bruker jo De også eter.
En grunn til ikke å signere er at
De ikke sa dette til Hythe-politiet.
- Jeg skrev det, men...
- Hvorfor gikk De til politiet?
Å arrestere Martin Ashford var feil.
Jeg bare visste at han var uskyldig.
Hvordan kunne De være sikker på det?
Fordi De er den skyldige?
Hvorfor prøvde Jenkins å drepe Dem?
- Gjorde han det?
- Han skjøt Dem på "Navarino".
- Slik fikk De det arret.
- Nei, av en granatsplint.
Vi vet begge at det der ikke
er arr etter noen granatsplint.
- Hvordan visste De at det var ham?
- Bare han hadde pistol om bord.
Ingen får bære håndvåpen
på et sivilt skip i konvoitjeneste.
Det eneste håndvåpenet er på broen,
hvor Jenkins hadde vakt.
Han skjøt opp en dør
og fikk en medalje for det.
Og han prøvde å skyte Dem. Ikke sant?
- Jo.
- Var det derfor De drepte ham?
Ja.
- Len?
- Det er i orden, far.
Dette har vart lenge nok.
Jenkins var en drittsekk.
Han var en bølle og en kujon.
Han drepte meg nesten,
for å redde sitt eget skinn.
- Men han fikk jo en medalje!
- Han skjøt opp en dør med pistol.
Han gjorde det bare
for å redde seg selv.
Det var verre enn som så.
Du skulle bare visst.
Etter at skipet sank,
var helvete løs.
Plutselig lå jeg i vannet.
Det var kaldt. Iskaldt.
Jeg kjente at jeg frøs til is.
Da så jeg ham.
Han var ute av vannet.
For å overleve
må man være ute av vannet.
- Jenkins! Hjelp meg!
- Jeg kan ikke. Da velter den.
Forsvinn!
- Hjelp meg, for Guds skyld!
- Flytt deg! Du velter den!
- Hjelp meg ut av vannet!
- Kom deg vekk!
- Slipp meg!
- Hjelp!
Det er det siste jeg husker.
Jeg vet ikke hvordan jeg overlevde.
Noen fikk meg opp i en livbåt.
Det var slik jeg klarte meg.
- Gjorde han det?
- Ja, far.
- Hvorfor sa du det ikke til noen?
- Det var ord mot ord. Ingen så det.
Du kunne sagt det til meg.
Jeg ville, men jeg klarte det ikke.
Du beundret ham,
akkurat som alle andre.
Utmerkelsen, turen til slottet...
Selv om alle visste
hva for et svin han var.
- Så du drepte ham.
- Ja, far.
Jeg tok kniven, trokaren,
ut av kofferten din.
Jeg ga blaffen i om du oppdaget det.
Jeg visste hvilken pub han gikk på,
og jeg fulgte etter ham.
- Du?
- Kjøter!
Jenkins!
Jeg kunne ikke
la en annen mann bli hengt.
Særlig ikke Martin.
Derfor gikk jeg til Fielding.
Og derfor skrev jeg brevet.
- Len?
- Ikke gjør dette vanskeligere, far.
Jeg kan bli med dere nå.
Vi har en bil utenfor.
Foyle?
De ga medaljen til feil mann.
Min sønn ble nesten drept i tjeneste,
og denne mannen, denne Jenkins...
- Han fikk som fortjent.
- Kanskje det.
Hva er vitsen med å arrestere ham?
Han er beordret
til tjeneste igjen om to dager.
Hva er nytten i å sperre ham inne
når landet trenger ham?
Overhodet ingen, Cartwright.
- Noe nytt om frøken Stewart?
- Ingen endring.
Skal De besøke henne i helgen?
Hils henne fra meg.
- Paul!
- Edie.
Jeg håpet å treffe deg.
Får jeg snakke med deg?
Selvsagt.
- Martin er løslatt.
- Godt å høre.
Hva vil skje med han som gjorde det?
Jeg vet ikke,
men jeg tror ikke han blir hengt.
Tom Jenkins var en fryktelig mann.
Jeg vet hva han
gjorde mot stakkars Elsie.
- Hvorfor sa du det ikke til meg?
- Jeg vet ikke.
Kanskje fordi du er politimann.
Kanskje jeg var redd for å si det.
Han var jo en helt.
Men det er derfor jeg har kommet.
For å be om forlatelse.
Ikke bare derfor.
Det er noe annet jeg vil si deg.
Jeg ville si det
på sykehuset, men...
Vi kom galt av sted,
den gangen for lenge siden.
- Ikke gjør dette.
- Jane var ikke den rette for deg.
Jeg forsto ikke hvorfor du
valgte henne, men sa ikke noe.
Jeg var for ung.
Jeg var sjenert.
Og jeg lot deg gå fra meg.
Men jeg lar deg ikke
gå fra meg igjen.
Takk for at du kom.
Jeg skylder deg en unnskyldning.
Jeg arresterte feil mann og
behandlet deg som om du var en idiot.
Men én ting forstår jeg ikke. Hvorfor
sa Jenkins navnet på sin kone?
- Gjorde han det?
- Ja. Det virker merkelig.
Det var ikke noe lykkelig ekteskap.
Men det siste han sa, var "Elsie".
"Elsie"?
Eller var det "L.C."?
"L.C." ...
- Leonard Cartwright! Så klart.
- Bare et forslag.
Hvor lenge er det siden
jeg møtte deg? Hvor gamle var vi?
21 år? 22?
Unge soldater på vei ut i krigen.
Verden var annerledes da.
Men vi ante jo ikke hva vi gikk til.
- Men vi kom oss gjennom det.
- Du, kanskje. Men ikke jeg.
Jeg har aldri fortalt deg dette.
April 1915. Ypres.
Jeg var der
sammen med en canadisk avdeling.
Det var en vanlig dag.
Et rent helvete, med andre ord.
Da så jeg den komme mot oss.
En sky. Den var grønn.
Nærmest selvlysende.
Den var fullstendig lydløs.
Den bevegde seg
som om den var levende.
Vi flyktet ikke.
Ingen rørte på seg, engang.
Vi ante ikke hva den var.
Og så kom smertene.
Folk skrek og hostet blod.
Klorte seg selv i ansiktet.
Blinde.
Ingen visste hva det var.
Hvordan kunne vi vite det?
Det var første gang, forstår du.
Tyskerne slapp ut 170 tonn klorgass.
Vet du hva de kalte det?
"Operasjon Desinfeksjon".
Jeg skal si at vi ble desinfisert.
Jeg var en av de heldige.
Men jeg kan føle det fremdeles.
Det brenner inni meg ennå.
- Men vi vant. Vi klarte oss.
- Gjorde vi det?
Se deg omkring, Christopher.
Det er så mye ondt blod i verden.
Menneskeheten er råtten.
Jeg vil bare dra til et fredelig sted
og se på solnedgangen.
Du kommer til
å fortsette, det vet jeg.
Men jeg har fått nok.
- Joe? Hvor lenge har du vært her?
- En stund.
- Har du vært inne hos henne?
- Noen ganger. Hun sover.
- Sir? Jeg må tilbake til basen.
- Dra, du. Jeg blir hos henne.
Hallo.
- Jeg mente ikke å vekke deg.
- Jeg sov ikke.
- Joe gikk nettopp. Skal jeg...
- Nei.
Han har vært så snill,
men jeg kan ikke snakke med ham nå.
- Hvordan føler du deg?
- Ganske ille.
- Legene mener visst at du kommer deg.
- Gjør de? Det er fint.
- Jeg har tenkt, sir.
- Nå igjen?
Du burde prøve å la være.
Se hvordan det gikk.
Kanskje det.
Men jeg har faktisk tenkt.
På om...
- Korsveien?
- Ja, nettopp.
Vil De si, på en måte, at jeg er...
- At jeg er til nytte, sir?
- Ja, det vil jeg.
- Vil De det?
- Ja, jeg vil faktisk si...
At din innsats er uvurderlig.
- Synes De det?
- Ja.
Fint.
For i så fall tror jeg
at jeg bør fortsette rett fram.
Uten å svinge.
Jeg er iallfall glad for det.
- Så nå må jeg på jobb igjen?
- Ja visst!
Bra.
Jeg kommer meg ikke
noen steder uten deg.
Utmerket.
Norske tekster: Bjørn Meyer