Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det er ikke fordi jeg er så viljesterk og jeg er så flink.
Det er jo noen som kommer til meg og klapper meg på skulderen
og er stolte av meg for hva jeg har fått til og sånn,
men det er jo ikke meg, det er jo Den Hellige Ånd,
Det er jo den som har tatt tak i meg, hvis ikke så hadde jo jeg vært hjelpeløs
Så jeg er veldig glad for Den Hellige Ånd.
Raymond Tøgard Et liv i forvandling
Jeg vokste jo opp med en skilt mor og hadde to brødre.
Og i det miljøet vi vokste opp i så dannet det seg en guttegjeng
som begynte å stjele.
Og jeg kjente vel at det var noe galt, men det var liksom en spenning
og det å få de midlene var større enn frykten for å bli tatt.
Og samvittigheten den begynte etter hvert å ikke minne meg så mye om slike ting.
Jeg hadde jo en kristen far og en kristen bestefar,
så jeg hadde jo hørt en del om Gud og om det å være god og rettferdig
og etter hvert så ble det en veldig dragelse for meg.
Jeg har vel alltid kjent en dragelse til Gud inne meg,
jeg har alltid vært troende selv om jeg levde som jeg gjorde.
Guttemiljøet som Raymod var i utviklet seg negativt i et stadig verre spor.
Innbruddene ble mer alvorlige og summene økte.
Etter hvert kom også narkotika inn i bildet.
Da var det først og fremst hasj, som var veldig populært i den tiden.
Flere av mine venner, og også jeg - de prøvde jo da amfetamin og kokain
Jeg var vel kanskje 18 eller 19 år, rett før jeg omvendte meg, da prøvde vi det.
Flere av mine venner de gikk da videre og havnet da på ***.
Her skjedde det da. Her var det pushinga foregikk. Her hadde vi trappa der
det var jo fluktvei der, og her ikke sant, da hadde vi begge deler.
Og rundt her kunne vi også stikke av,
så her var det liksom sentrum, her hadde vi tre veier vi kunne komme oss unna.
Nei altså det var en tomhet, jeg følte meg veldig fremmed egentlig
jeg følte at jeg egentlig ikke tilhørte det miljøet jeg var i og,
følte meg alltid litt fremmed.
selv om jeg var midt i det, og det kom nok av den lengselen jeg hadde i mitt hjerte
jeg kunne gå og gråte og be til Gud, jeg kjente jeg var en veldig forkommen sjel.
jeg var langt borte og hadde en veldig nød inne i meg
som ikke jeg klarte å tilfredsstille ved slik jeg levde
men så var jeg nede i slottsparken hvor omsetningen av narkotiske stoffer foregikk
også så jeg en venn som kom, og jeg ville jo ikke at han skulle se at jeg var der
så jeg gikk over på den andre siden av slottsparken, det kalles abelhaugen.
og der kjente jeg, der fikk jeg Nåden over meg
Nei nå, nå er det slutt.
Nå vil jeg begynne med noe nytt.
Det datt bare ned i hele meg: "Nå er det slutt".
Det som skjer etter at man omvender seg og har tatt en bestemmelse,
jeg følte vel heller ingenting, jeg bare kjente jeg hadde tatt en bestemmelse,
og jeg ble jo satt veldig fort på prøve, det var jo bare dagen etter
så var jo de gamle vennene mine der, og jeg ble jo satt på prøve med en gang
Men da kom den bestemmelsen jeg hadde tatt kvelden i forveien, "nei" - den ville jeg stå fast på.
Og selv om jeg hadde lyst til å være med å røyke
og lyst til å være med å gjøre det de andre gjorde så sa jeg "Nei".
Og jeg har tenkt på det etterpå, det står det at Gud gir sin Ånd til den som lyder ham.
Så ved at jeg var lydig der - uten følelser,
men jeg var lydig
Så sendte Gud sin Hellige Ånd til meg
og jeg fikk det utrolig godt, jeg svevde jo på en sky,
og kjente virkelig Guds nærvær i lang tid
Så hadde jeg heldigvis en far som var kristen så jeg kunne få kontakt med ham
Første kvelden etter at jeg hadde omvendt meg så begynte jeg å søke kontakt med ham.
Etter at Raymond hadde omvendt seg gjorde han opp alle sine saker fra ungdomstiden.
Det ble to tettskrevne A4 sider.
Etter en tid kom han i kontakt med Brunstad Christian Church.
Her, lillegutt! Skal vi ta på den? Er det den nye jakken din, eller?
Sånn, skal vi se. Skal vi ta med fiskestangen ut?
Pappa, jeg vil gå å fiske!
Det er slik at når man omvender seg og blir lykkelig og glad, løst og fri,
så tar det ikke så lang tid før den naturen vi er født med
som hos meg hadde gjort disse kraftige utslagene,
også gjør seg gjeldende selv om jeg har blitt kristen.
Da må vi arbeide og det blir også en indre kamp
for nå møter vi naturen vår. Og det å bli løst fra den naturen det er en kamp.
Oi, det er ganske skummelt! Du er ikke redd for å falle av?
- Det er kjempegøy!
Det er en indre forandring som er et veldig sterkt bevis på at Gud lever
og kan gjøre noe med vårt indre vesen.
Jeg må si det for min del, jeg synes livet er kollosalt interressant
og jeg lever en veldig enkel hverdag, jeg går på jobb og er hjemme
det er ikke noe spesielt liv, men det indre livet, det er en ny dag hver dag
jeg er bare utrolig glad for den mulighet og anledning som jeg har fått
og som også ethvert menneske kan få ved å ta imot
for ethvert menneske, vi har muligheter så lenge vi lever til å få del i evangeliet
uansett hvor langt nede vi er og hvor dårlig det er med oss så kan Gud reise oss opp
og gjøre et helt nytt verk inni oss.