Tip:
Highlight text to annotate it
X
Kan jeg sitte her?
Det heter sjakk.
Det er et spill.
De har sittet der siden jeg satte meg.
De to spiller hver eneste dag.
- Ingen av dem har blunket.
- Det er ikke akkurat et actionspill.
Jeg ser det.
Det handler om strategi.
Han planlegger neste trekk
og trekket etter det
og trekket etter det.
Dere gjør mye sånt her.
Ja, det gjør vi.
Det er vel ikke slik
du liker å gjøre ting.
Nei.
- Jeg går.
- Ronon, vent.
Vi gjør ting forskjellig,
men vi kan lære av hverandre.
Oberst Sheppard har brukt utrolig mye
tid og krefter på å gjøre deg til
en del av teamet sitt.
Jeg mener jeg går fra bordet.
- Er det greit?
- Ja, selvfølgelig. Beklager.
- Jeg trodde...
- Dr Weir?
- Rodney, hva er det?
- Du burde se på dette her.
Jeg er på vei.
- Jeg går også.
- Ok.
Ok.
Hva er det?
Dette er signaturen til
et eldgammelt romskip ved navn Aurora.
Med ZPM til byens elektrisitet
har vi reaktivisert sovende systemer.
Den sporet opp hvor de eldgamle
romskipene var under krigen.
- Et krigsskip?
- Se hvordan øynene hans lyser opp.
Det er pavlovisk.
Jeg dobbeltsjekket loggbøkene.
De var ute på rekognosering.
Da vi startet ZPM-en, må byen
ha sendt ut et automatisk signal
- som tilbakekalte skip til Atlantis.
- Hvor lang tid vil det bruke på veien?
Siden det er helt i utkanten
av Pegasus-galaksen...
La meg se, fire over...
...42 millioner år.
Skal vi gå og vente utenfor?
Vi drar gjennom nærmeste portal
og undersøker det.
- Lurt, men galt.
- Det er ingen portaler i nærheten.
Ikke innen jumper-rekkevidde.
Så vi har bare én måte
å komme oss dit på.
Jeg har fullmakt til å bruke Daedalus.
Jeg vet alt om dine fullmakter,
men de stopper
ved inngangen til fartøyet.
- Må vi...
- Jeg er enig.
Et eldgammelt krigsskip
istedenfor wraithene er fristende.
Oberst Sheppards team er klart.
Mitt mannskap ordner dette.
Mitt team har mer erfaring
med de eldgamles teknologi.
Mitt folk vil få den erfaringen
ved å ta dette oppdraget.
Vi oppdaget det, vi undersøker det.
Ditt team kan læres opp med noe annet.
Greit. Oberst Sheppards team
skal være klare om en time.
De er klare nå.
Vi burde se det snart.
Sir, jeg ser et fartøy til.
Flytt deg.
- Ser ut som et lite wraith-romskip.
- Wraith-fartøy?
Større, antagelig ute etter
det samme som oss.
- Det endrer kurs og er på vei mot oss.
- Det så oss dra ut av hyperom.
- Våpenrekkevidde?
- Fem sekunder.
- Har dem i sikte.
- Skyt.
Målet er ødelagt.
Etter alle disse årene finner
wraithene dette skipet først nå?
Aurora sov i alle disse årene.
Signalet fra Atlantis vekket det,
så det ble synlig
for wraithene og for oss.
Er det det der?
Ser ut som det var i litt av en kamp.
Og tapte.
- Kan man leve der?
- Nei, sir.
Dere må ta på dere draktene, oberst.
Er på vei.
Vi er vel rett utenfor kommandobroen.
Du mener det som var kommandobroen.
Oberst Sheppard.
Stasiskapsler.
De virker fortsatt.
- Stasis?
- Vi fant en lignende en på Atlantis.
Den kan holde en person i live
i flere år i en slags frossen søvn.
Hvis du kaller det å leve.
Denne uniformen er annerledes.
Kanskje kapteinen?
Eller hovmesteren.
Livsindikatorene er på.
Disse kapslene må ha et slags skjold.
Det var derfor Daedalus' radar
ikke oppdaget dem.
Se på alle sammen.
Det er bare på dette dekket.
Hvem vet hvor mange det er
i resten av fartøyet.
Vi har begrenset tid i disse draktene.
Kan du starte oksygen?
Jobber med saken.
Lever de alle sammen?
Hele mannskapet?
De har på en måte stivnet.
Ikke helt stivnet. Kapselen har
saknet aldringsprosessen deres,
men kroppene deres er døende.
Teyla og Ronon gjennomsøker skipet.
Jeg tipper det er flere hundre.
- Kan vi gjøre noe for dem?
- Å gjenopplive dem er umulig.
Det er kapselen som holder dem i live.
Hva skal vi gjøre med dem, da?
- Vent.
- Hva?
Det er noe som foregår.
Kapselen har et magnetisk skjold.
- Jeg leser kortikale signaler.
- Noe som betyr...
Kapselen indikerer hjerneaktivitet,
som om han var ved full bevissthet.
Hvis alle kapslene er koblet sammen,
er det sannsynlig at
disse folkene kommuniserer
med hverandre.
Dette har foregått i 10000 år?
Som å holde hjernene i gang
mens de venter på redningen.
For en lang samtale.
Forbindelsen ble reaktivisert
da de mottok signalet fra Atlantis.
Nevrografen er utrolig aktiv.
Kan vi finne ut hva de sier?
Ja da. Det står det her.
"Hvorfor må den smarte
svare på så mange spørsmål?"
- Det er et godt spørsmål, doktor.
- Ja da.
Å kommunisere med en eldgammel
skikkelse er en unik mulighet,
men dette er et svært komplisert
system, som jeg må...
- Vent litt.
- Hva?
Svarer på spørsmålet ditt.
Teyla, har dere funnet flere kapsler?
Ja. Mange. Og det er fortsatt
flere dekk igjen å lete på.
- Er noen av kapslene tomme?
- Noen få.
Perfekt.
- Er du sikker på at dette er lurt?
- Hva er galt, oberst?
- Stoler du ikke på meg?
- Nei.
Greit.
Har du tenkt å fryse deg selv
ned i en av de greiene der?
Jeg burde klare å koble meg på
nettverket uten å starte stasis.
Det tar ikke lang tid.
Jeg skal være rask.
Den raskeste måten å finne ut
hva som foregår,
er å kommunisere direkte med kapteinen.
Trenger jeg minne dere om
hvor verdifullt dette er?
Men er det trygt?
Ville jeg meldt meg frivillig
hvis det ikke var det?
Nei.
Da er det trygt nok for meg.
- Hva?
- I tilfelle noe går galt.
- Det gjør ikke det.
- Men i tilfelle.
Hvor mange ganger må jeg?
Rodney, hvis noe går galt,
hvem ville være det største tapet?
Jeg har aldri tenkt på det slik, men...
Hun har rett. Du burde gjøre det.
Systemet lager en direkte forbindelse
mellom prosessoren
og din hjerneaktivitet.
Når du vil koble deg av,
må du konsentrere deg dypt.
- Mener du tenke det?
- Antagelig mer enn det;
ellers kommer du til å
hoppe inn og ut av den greia.
- Så... borte bra, men hjemme best?
- Hvis det virker for deg.
Jeg burde klare å overvåke EEG-en din,
så hvis noe uvanlig
likevel skulle skje,
- burde jeg kunne koble deg ut.
- Bra.
- Uten varige hjerneskader.
- Rodney.
Muligheten til å snakke med
de eldgamle er verdt risikoen.
Når jeg lukker døren,
vil kapselens systemer starte.
- Klar?
- Jeg var det.
Bra.
Merkelig.
- Hvem er du?
- Oberstløytnant John Sheppard.
Jeg er med på en ekspedisjon...
Dette dekket har begrenset adgang.
Hvordan kom du hit?
Mitt team oppdaget skipet ditt.
Mannskapet ditt var i statis-kapsler.
Vi ville koble oss til...
- Sikkerhet til maskindekk.
- Du trenger ikke sikkerhet.
Blir der du er.
Hyperdrivendringene starter.
Sørg for at sekvensene gjøres
i riktig rekkefølge.
Vi vil ikke overbelaste nettet.
- Er dette ham?
- Ja, sir.
Du har på deg mitt mannskaps uniform,
men jeg kjenner deg ikke.
Jeg er oberstløytnant John Sheppard.
Vi oppdaget skipet ditt.
Vi fant deg og mannskapet ditt
i stasis-kapslene.
Vi bestemte oss for å koble oss til
systemet for å kommunisere med dere.
"Systemet?"
Dette.
Denne... virtuelle virkeligheten.
Du vet vel at dette er simulert.
Har du et mer privat sted vi kan prate?
Det var ikke dette jeg mente
med "privat."
Jeg vil vite hvem du er,
og hvordan du kom ombord.
Som jeg sa, heter jeg
oberst John Sheppard,
- er med på en ekspedisjon...
- Hvilken ekspedisjon?
La meg understreke dette.
Vi kom fra Atlantis, men ikke
den Atlantis du husker.
Ti tusen år er gått siden dere dro.
Jeg vet dette høres rart ut,
men jeg sier sannheten.
Akkurat nå er dere alle i
stasis-kapslene deres på Aurora.
Dette skipet har vært øde i flere
hundre år. Ikke noe av dette er ekte.
- Jeg trodde dere visste det.
- Du har ikke tid til dette tullet.
Hyperdrivendringene
er mye viktigere, sir.
Hva slags hyperdrivendringer?
Vi forsøker å endre drivkraften vår, så
vi kan dra tilbake til Atlantis raskt.
Da får vi se om du sier sannheten.
Hør her. Den Atlantis som dere kjenner,
eksisterer ikke lenger.
Under krigen med wraithene
ble byen evakuert.
- Evakuert? Hvorfor ville vi gjøre det?
- Sir... dere tapte krigen.
Ingenting er tapt. Ikke ennå.
Jeg har informasjon om en
svakhet i wraithenes teknologi.
Når jeg leverer kommunikéet mitt,
vil lykken snu.
I Atlantis-Ioggbøkene sto det
at dere var ute på rekognosering.
Hva slags svakhet snakker vi om?
Den informasjonen er kun for Rådet.
- Det er ikke noe Råd lenger.
- Sir, vi må tilbake til broen.
Vent. I følge loggbøkene
dro Aurora ut av Lantianrommet
under beleiringen.
Det betyr at byen allerede
hadde sunket i havet.
Du lurer på hvordan jeg vet det?
Ja.
Det var der den var da vi fant den.
Vi kaster bort tida, sir.
Du må konsentrere deg om hyperdriven.
Vent! Informasjonen i kommunikeet
er svært verdifull for oss.
- Og?
- Det virket.
Selvfølgelig virket det.
Jeg trodde et øyeblikk
jeg måtte bli værende der.
- Hvor er Teyla og Ronon?
- Caldwell ba dem sjekke våpenlageret.
Nei. Det var ingen droner der.
- Kommuniserte du med kapteinen?
- Ansikt til ansikt. Imponerende.
De lever i en slags
virtuell virkelighet.
Det riktige uttrykket er
"virtuelt miljø."
- Hva fant du ut?
- For det første at jeg må tilbake.
- Må du tilbake?
- Aurora var på rekognoseringsoppdrag.
Kapteinen hadde med et kommuniké
til Atlantis.
De har informasjon om
en svakhet i wraithenes teknologi.
- Hva slags svakhet?
- Det er derfor jeg må tilbake.
Han prøver å endre drivkraften deres,
slik at han får levert den.
Sa du at det er umulig
i et virtuelt miljø?
- Nei, det glemte jeg.
- Det er det første...
Jeg nevnte det! De husker ikke
at de la seg i stasis-kapslene.
Så de ante ikke hvem jeg var
eller hvordan jeg kom meg dit.
- Hvorfor ville kapslene gjøre det?
- Nok en grunn til å dra tilbake.
- Hva synes du, oberst?
- Dra.
Hallo? Er det noen her?
Hei. Jeg må snakke med kapteinen.
Hvorfor det?
Si at jeg vil tilstå alt.
- Dr McKay.
- Kom igjen.
Vi har sett to wraith-cruisere
på vei hit
for å undersøke hvorfor
speiderskipet deres ble ødelagt.
- Når omtrent kommer de?
- Om en time, og vi har dratt da.
- Hvordan går det?
- Jeg har forstått mer av programmet.
Jeg kan lese nevrologiske signaler
fra hele mannskapet.
Jeg mente med oberst Sheppard.
Å, ham. Han er fortsatt i kapselen.
Husk på tida.
Vi kan ikke risikere å bli oppdaget.
Ja da. Noe annet?
Er han ikke ute innen 30 minutter,
må du koble ham ut manuelt.
Greit.
- Hvor er kapteinen?
- Han har viktigere ting å gjøre.
Han sendte meg i stedet.
Jeg ble fortalt at du er klar
til å tilstå alt?
Ja. Vel, nei.
Jeg ville bare snakke med ham
for å overbevise ham
om at vi er på samme side.
Du ville lykkes bedre hvis ikke
historien din var så absurd.
Den er ikke absurd.
- Du sier du er fra Atlantis.
- Ja.
Men du sier også
at Atlantis ble evakuert.
Ja. Det var... for 10000 år siden.
- Vi oppdaget det i fjor.
- Dere oppdaget det?
Vi kom fra jorda.
Vi fant byen forlatt.
Vi satte opp en base.
Det var slik vi fant dere.
Vi så Aurora med en av
byens langdistanseradarer.
Selv etter alle disse årene
skaper wraithene problemer.
Vi har klart å hanskes med dem til nå,
men vi kunne ha nytte av informasjon
- om en svakhet i teknologien deres.
- Bare kapteinen har tilgang til den.
La meg snakke med ham, da.
Jeg kan overlevere beskjeden selv.
Jo raskere den kommer til Atlantis,
dess bedre for oss alle.
- Du virker ærlig.
- Ja. Jeg er det.
Veldig ærlig.
Jeg ville være svært takknemlig.
Jeg snakker med ham for deg.
Mer av det samme.
Jeg teller.
Jeg vil ikke komme ut av det.
Jeg talte 376. Nei, vent, 398.
Jeg glemte sykestua.
Det var 22 der inne, eller var det 23?
Unnskyld.
Hvor kom hun fra?
Å nei.
- Dr McKay?
- Fortsatt her.
Du må se på noe her.
Vi er to dekk under deg.
- Kan det ikke vente litt?
- Nei.
Vakt!
- Jeg må snakke med førstestyrmann.
- Hun sa hun ikke vil forstyrres.
Hun sa hun skulle snakke med kapteinen
for meg. Det var en stund siden.
Hun ga også ordre om
å ignorere alt du sa.
Hvorfor snakker du med meg nå, da?
Jeg må få møte kapteinen!
Ok. Vi har vel nok tid.
Gi meg den greia.
Jeg liker ikke å bli ignorert.
- Hva er det?
- Se.
Dette er wraith-utstyr.
Og det er nettopp blitt installert.
Det er en grunn til det.
- Er det flere?
- Vanskelig å si.
Ronon og jeg har gjennomsøkt skipet.
Jeg er sikker på det bare er én.
Wraithen er på samme bølgelengde
som mannskapet og oberst Sheppard.
De må ha funnet Aurora
for lenge siden,
lenge nok til å ha funnet ut
hvordan de kan endre systemet.
Siden de virker synske,
kan fartøyene som er på vei,
ha kontakt med wraithen på Aurora?
- Nei. De må nærmere.
- Hun har rett.
Rekkevidden er begrenset.
Vi kan ikke risikere at
de kommer innen rekkevidde.
- La oss dra og drepe den nå.
- Enig.
Stopp. Ikke så rask på avtrekkeren.
Vi aner ikke hvor mye av systemet
denne wraithen manipulerer.
Vi må finne ut hva som foregår
før vi skyter den.
- Den kunne drepe Sheppard.
- Hva gjør han der inne fortsatt?
Han kan komme ut når han vil.
Sheppard ville ikke dra
uten kommunikéet.
- Jeg liker det ikke.
- Wraithen kan vel ikke skade ham der?
Nei. Jeg tror ikke det.
Jeg burde dra inn der
for å finne ut hva wraithen gjør.
Du har 15 minutter på deg.
Femten? Hvor får du disse tallene fra?
- Det er tida du har til rådighet.
- Hvorfor det?
Jeg har tenkt å ødelegge Aurora
før wraith-fartøyene kommer hit.
Ok.
Hei. Meg igjen. Vent.
Vent, vær så snill. Hør etter.
Jeg er ikke her for å skade noen.
Jeg vil hjelpe dere, hjelpe oss alle.
Jeg vet dette høres rart ut, men gi
meg bare en sjanse til å bevise...
- Går det bra, sir?
- Ja, det går bra.
Ta ham tilbake til briggen.
Han unnslapp akkurat nå.
Jeg skal sørge for
at han ikke forstyrrer deg igjen.
Hva om han sier sannheten?
Har ikke du også følelsen av
at noe er galt?
- Du er utslitt, sir.
- Sant.
Jeg trenger hvile.
Mannskapet mitt trenger hvile enda mer.
Hvile er en luksus
vi ikke har råd til, sir.
Aurora er et godt skip,
men hun ble ikke bygget for hurtighet.
Uten endringene vil det ta
flere måneder å dra til Atlantis.
Hvis vi skal bruke
de nye opplysningene,
må vi komme oss til byen
innen noen få dager.
- Så blir det tid for hvile.
- Ja, sir.
- Hva er galt?
- Deltabølger.
Hva er det?
Dr McKay, er du klar til
å bli hentet ombord?
- Jeg har ikke hatt fem minutter!
- Dr McKay har oppdaget et problem.
Hva slags problem?
Oberst Sheppards EEG-frekvenser
blir svakere,
noe som tyder på at han er bevisstløs.
Noe er definitivt galt der inne.
- Større grunn til å få ham ut.
- Det ville være et feilgrep.
Tilleggsdata som jeg har
klart å tyde
fra wraithens biometriske mottaker,
viser manipulering
av kommunikasjonen,
noe vi ikke visste om.
Vi visste ikke om de to
wraith-cruiserne heller.
Wraithen kontrollerer programmet
og har kanskje satt opp en felle.
- Det er Sheppards liv.
- Jeg snakker om livene
til alle i Atlantis når wraithen
finner ut at det ikke ble ødelagt.
Jeg vet godt hva som står på spill.
Få ham ut av kapselen, ellers gjør
mine menn det. Caldwell ut.
Jeg drar inn.
- Stans Caldwell. Gi meg litt tid.
- Hva om du ikke får koblet fra?
Caldwell kommer til å sprenge skuta.
Oberst Sheppard og jeg har for vane
å redde hverandres liv,
og nå er det min tur.
Neste gang er det din tur.
Se her...
Trykk på denne
for å koble meg ut manuelt.
Hvis jeg ikke kommer til bevissthet,
må du åpne oberst Sheppards kapsel.
Hent oss opp til Daedalus, og sørg for
at de har et legeteam klart.
- Er du sikker på du vil dette?
- Jeg er sikker på jeg ikke vil.
Ok...
Greit.
Mer enn nok luft her inne.
Selvfølgelig.
Mannskapet har vært
inni disse i tusenvis av år.
- Går det bra?
- Bare klaustrofobi. Det går fint...
...håper jeg. Systemet starter
så snart dere sender meg inn.
- Ok.
- Ok.
- Send meg inn, da?
- Å ja. Lykke til.
Nettopp.
Hvor fører dere meg?
Jeg er med oberst Sheppard.
Oberst John Sheppard, han er omtrent
så høy, brunt hår, litt bustete.
Ordet er "stilig."
Å, for...
- McKay?
- Hva gjør du der inne?
- Jeg skulle til å spørre deg.
- Jeg kom for å hjelpe deg.
Jeg føler meg bedre allerede.
Ti tusen år i en av disse tingene,
holdt kunstig i live.
- Det hadde jeg ikke orket.
- Ikke jeg heller.
Dr McKay, hvordan går det?
Dr McKay er... ikke her.
- Hva?
- Han måtte...
Han måtte sjekke ut noe
på wraith-kapselen.
Ja. Wraith-kapselen.
Han måtte undersøke
den biometriske mottakeren
for å få bekreftet frekvensene
av nevro-kommunikasjonen.
Hvorfor bruker han ikke radioen?
Vi har hatt problemer
med å få tak i ham selv.
Jeg tror det er
på grunn av forstyrrelser
fra kapslenes elektromagnetiske skjold.
Ja. Skjold.
Ronon skulle til å sjekke
hvorfor han brukte så lang tid.
Ok, gå og hent ham.
Få ræva hans i gir.
Med en gang.
Jeg vil ha rapport fra ham
så snart radioen virker igjen.
Bra bortforklaring.
Har du ikke klart å koble deg ut?
Jeg prøver å få tak i opplysningene.
Vi trodde den hindret deg i å dra.
"Den?"
Vi fant en wraith i en av kapslene.
Den manipulerer programmet.
- EEG-signalene dine var ujevne.
- Jeg fikk støt.
Jeg ville ikke ta sjansen
på å ta deg ut.
- Førstestyrmannen.
- Hva med ham?
Henne. Hun er en wraith.
Det er noe rart ved henne,
og hun forhindrer meg fra
å snakke med kapteinen.
Wraithen vi fant, var hankjønn.
Førstestyrmannen må ha vært hunkjønn.
Jeg vil ha tak i informasjonen,
og det er kapteinen som har den.
Vi trenger ikke kapteinen.
Jeg klarte å tyde programmet.
Jeg må komme meg til en terminal,
så kan jeg komme inn på
alle filer og programmer som er lagret.
- Vi må bare komme oss ut herfra.
- Tenk på det.
- Hva skjer?
- Gi meg brikken. Datainnretningen.
Takk. Det er den.
Fortsett bortforklaringen.
- Hei.
- Hei.
Bra.
Det er i neste gang et sted.
- Der er hun.
- Er det wraithen?
- Ja.
- Wow.
Hun er sexy. Skikkelig sexy.
Rodney, du sikler på en wraith.
Ja. Jeg er ekkel av og til.
Hvor er dr McKay
og oberst Sheppard?
Hvorfor hentet du oss tilbake?
Jeg skulle til å avfyre
en rakett mot skipet.
De er inne i kapslene.
- Er de begge i kapsler nå?
- Ja.
Dr McKay gikk for å se om wraithen
hindret oberst Sheppard
fra å koble seg ut.
Jeg vil ha et team ombord Aurora
for å koble ut dr McKay
og oberst Sheppard.
- Gi dem noen minutter til.
- Når omtrent kommer wraith-fartøyene?
Om elleve minutter.
Han er ute igjen innen da,
og hvis han lykkes,
vil han vite om det er trygt
å koble ut Sheppard.
- Og hvis han ikke er ute?
- Da kobler vi ut begge to.
Vi bør ha legeteam klare for begge to.
Si fra til sykestua.
Jeg vil ha et legeteam klart.
- Kommunikéet er slettet.
- Hvorfor ville en wraith gjøre det?
Det står her.
"Jeg, wraithen, sletter dette
slik at dere ikke får se det."
Selvsagt gjorde han det
slik at vi ikke skulle se det,
men hvorfor stanset ikke programmet da?
Hva er vitsen med å fortsette?
- Å nei.
- Hva?
De prøver å endre hyperdriven.
- Så de kan reise til Atlantis raskere.
- I følge databasen
finnes det to forskjellige
eldgamle drivkrefter.
Den enkle, slik Auroras er,
og den mer kraftige, intergalaktiske,
lik den på Daedalus.
Hvorfor ville wraithen gjøre det?
Wraithens hyperdrivkraft er ikke
like avansert som de eldgamles.
Med teknologi fra kapteinen...
Hun vil lære å endre wraithenes
hyperdrivkraft til intergalaktisk.
Da kan de komme seg til jorda.
Alt handler om nye jaktmarker for dem,
og dette er bare første skritt.
Selv om hun ikke har all informasjonen,
må vi hindre henne i å sende den
til wraith-fartøyene som er på vei.
- Er det wraith-fartøy på vei?
- Jeg nevnte vel det.
- Nei, det gjorde du ikke.
- Tja...
Jeg glemte det da jeg så
hvor sexy hun var.
- Hvor mange fartøy?
- To cruisere.
- Kan du koble henne ut?
- Ham.
Ikke fra innsiden,
men jeg burde klare det utenfra.
Hvorfor gjorde du det ikke, da?
Jeg visste ikke hvilke følger
det ville få for deg.
Men nå vet hun alt om Atlantis.
Sa du det til henne? Hvorfor det?
Fordi jeg prøvde
å overbevise dem om at...
Bare gå og koble ut wraithen
mens jeg snakker med kapteinen.
Kommunikeet er tomt.
Han har kanskje opplysninger
om wraithenes svakhet.
Er det noe annet du vil si meg?
Bare at Caldwell antagelig
sprenger dette skipet når som helst.
- Dra!
- Drar nå.
Teyla? Ronon?
Å, jeg tror det ikke.
To minutter i kapselen, så er jeg
forlatt. Kom igjen. Vi stikker.
Greit. Ok.
Kom igjen, McKay...
Hyperdrive endringskommando
er lagt inn.
- Hjelpestrømmen er i gang.
- Veldig bra. Gjør klar til drivkraft.
Stopp!
- Din førstestyrmann er en wraith.
- Sikkerhet til broen.
Hun kom seg inn ved å drepe
førstestyrmannen og ta hennes sted.
Hun vil oppgradere
wraithenes drivkraft.
- Ikke hør på ham.
- De må det for å dra til jorda,
- men det er best om de ikke drar dit.
- Tull.
- Hun er en wraith.
- Hun har tjent meg i mange år.
- Jeg tror ikke...
- Med din tillatelse...
Kom igjen. Koble ut.
Jeg håper det var bevis nok.
Å nei.
Kom igjen, kom igjen...
Jeg trodde vi var kommet unna fienden.
Jeg har hjulpet dem uten å vite det.
Hun klarte det ikke,
og hvis du forteller meg
informasjonen i kommunikeet,
kan vi kanskje bekjempe wraithene.
Informasjonen er på skipets computer.
Alt er slettet.
Kan du ikke si det til meg?
Jeg fikk aldri vite hva det inneholdt,
oberst Sheppard.
Risikoen for at vi skulle bli
tatt til fange, var for stor.
Informasjonen er forsvunnet.
Ti tusen år...
Selv i stasis-modus,
må de fysiske kroppene våre være...
Veldig gamle. For gamle.
Mitt mannskap fortjener
å få vite alt.
Ja, og jeg skulle gjerne
gitt deg tid til det,
men akkurat nå er det
to wraith-fartøy på vei.
Vi har ikke lengtet etter noe annet
enn å dra tilbake til Atlantis...
...og skåle for hjemlandet og seier.
Vi kan kanskje ikke dra hjem,
men vi gjør alt vi kan for seier.
Til det trenger jeg din hjelp.
Hva gjorde dere, spilte golf?
- Vi har store problemer.
- Hva skjedde?
Dukk!
Det skjedde. Ikke så sexy nå.
Fartøyene våre er på vei.
De vil fange opp det jeg har lært.
Jorda vil snart være vår.
Jeg vil ikke la det skje.
Oberst Sheppard,
vi kan se to livssignaler.
- Gi meg ett minutt til.
- Wraith-fartøyene er snart her.
Bare ett minutt,
så kan jeg løse problemet.
Wraith-cruiserne kom ut
av hyperrommet.
De vet om oss.
Kampposisjoner.
Vi må slåss mot dem.
- Gjør klar hovedkanonene.
- Daedalus, dette er Sheppard. Klar.
Hent dem rett opp på broa.
- Målet er i sikte.
- Vi må ut herfra.
- Vi tilintetgjør cruiserne.
- Vi må langt unna.
Kapteinen ga meg
Auroras tilintetgjøringskode.
Det vil ødelegge wraith-fartøyene også.
- Motor til militær støtkraft.
- Militær støtkraft.
Jeg har aldri vært så stolt
som jeg er nå.
Det har vært en ære
å tjenestegjøre med dere.
Og selv om vi kanskje aldri
drar tilbake til Atlantis,
kan dere være sikre på
at Aurora vil bli husket.
Vi overvåket alle sendingene
fra wraith-cruiserne.
De kom seg ikke ombord på Aurora
og fikk ikke tak i informasjonen.
Begge cruiserne ble ødelagt.
Så dumt at vi ikke kjenner
wraithenes svakhet.
- Vi fant i hvert fall ut at de har en.
- Bra jobba. Takk, alle sammen.
Før vi bryter opp,
er det noe jeg vil gjøre.
Det virker kanskje rart, men jeg
lovte å gjøre det når vi kom hjem.
Takk.
Skål for Auroras mannskap.