Tip:
Highlight text to annotate it
X
-Hvor mange ganger skal helikopteret komme opp i dag?
-Fire timer i dag, minst.
-Fire timer, hvor mange poser? -Nesten sytti-fem.
-Og hver pose er ett tonn, eller hvor mye?
-Hver pose er ett tonn, i det minste ett tonn.
-Sytti tonn stein? -Ja.
-Ja, dette er jo kjempegreier, det må jo være århundrets prosjekt, vil eg tru.
-Det er hva det er!
-Skynd deg, må du jobbe, de vet ikke hvor de skal fly.
-Vi lever i den østlige delen av Nepal, i Solu Khumbu.
Solu Khumbu er i distriktet til Everest Regionen.
Vi lever 3840 meters høyde, i Khunde.
-I hvor mange steder i Norge har du jobbet som dette?
-Oh, dette er min fjortende gang i Norge. Mange steder, mange, mange.
-Jeg var i 1986 i Norge, og fra 2001 fortsatte jeg i Norge.
-Der nede holder dem på, sherpaene.
De har holdt på i hele sommer og skal holde på hele neste år også, før de blir ferdig.
Og denne trappen leder da opp den gamle Buførevegen,
der de dreiv kyra og sauene over fjellet i gamle dager.
Så da var det opp her, her er det o greit nok, men på andre sida, der er det bratt igjen,
så der holder sherpaene også på, og lager trapp ned.
Dette har de store planer for, og en som har spesielle stjerner i øya, han heter Per.
Han har tatt seg fri han, rett og slett, for å drive med denne Buførevegen på heltid.
-Ja, saken er den, at for tre år siden så
ble det satt i gang et verdiskapningsprogram gjennom Folgefonn Nasjonalpark.
"Fra Fjord til Fonn" heter det.
Det er ei gruppa som har snakt om detta over tid,
om å prøve å få gjort noko med den stien over fjellet.
og så søkte vi faktisk om å verte teke opp i det prosjektet
og dagen etter at me hadde sendt e-post til de, fekk vi svar at de gjerne ville ha oss med.
Ja, nasjonalparkstyret og fylkjesmannen og adle som he vore involvert, dei var heilt sikre på at ein var nøyd å steinsetja for å få ein varig sti.
Hvis bruken øker, som ho he gjera mange plasser -eksploderar rett og slett- så,
har du steinsett, så er det ikkje slitasje.
mens gjenge de i terrenget sånn som det e, så verte da berre gjørma.
Så borti Telemark har de opplevd detta, at de måtte komma tilbake igjen å steinsetja.
-Litt oppi løypa, så møtte jeg i forigårs vel, en kvinne fra bygda,
hun var litt mer av grinebiterarten, og mente at de la den på helt feil sted.
At hadde dem bare lagt den der folk egentlig hadde gått før, så hadde det vært så kjapt gjort.
-Du kan si det, men på grunn ta skredene og skredforholda her, så vart han lagt om.
Dei som bevilga pengar og forvaltarane, dei sa at dei var ikkje interesserte i å
leggja ei sopass dyr sti i et skredutsatt område, som gjerne kunne forsvinna etter nokon år.
Så dafør vart han lagt om.
Ikkje for det at vi ynskjte det, men for å sikra veien øver tid.
Sjølsagt har det fordyra det og forlengja arbeide,
men ska du tenkja 100 år framigjenno, så trur eg me tjena stort på det.
-Og da ligger'n der fremdeles? -Ja, absolutt!
For no e han ikkje i skredutsatt område.
-Det forankres jo nærmest inn i sida.
-Ja, det gjere da, de byggjer det inn i terrenget sånn at skred og sånt, dei skal ikkje få tak på det, i det heila.
-Og nå veit jeg at det er en sånn stor stein som de skal lage en bru av oppi her.
-Ja, me lyt opp å få med oss det. -Ja, vi er nødt til å få med oss de greiene der, altså.
-De er gærne ... de er helt gærne!
-Hvor mye veide den steinen? -180.
-180 kilo på ryggen. -Hvordan føles ryggen din nå?
-Bra. -Veldig bra.
-Dette er god medisin.
-Når du føler smerter i ryggen, så må du bære slikt, det kurerer deg.
-Og dette er avrenning for vannet, det er hva du gjør nå?
Å la vannet går pent mellom trinnene.
-Mellom to steiner, slik at vannet ikke ødelegger og skader systemet.
-Nå har de i løpet av en-to-tre skilt en stor skiferblokk i x antall deler,
lagt et avløp så vannet kommer til å renne under brua, på skifer,
for her er det til tider veldig mye vann som skal forbi.
Det kommer til å skje med stil i framtida.
-Du bare står her og smiler, du ...
-Ja, det er gjennomført og gjennomtenkt, ikkje noko tvil om det.
-Og dette var ikke engang trappa, det var bare underløpet under brua.
-Har du en drøm?
-Bare å gjøre min mor lykkelig, det er min største drøm.
-Det du savner er mora di og deres yak-kjøtt, ikke sant?
-Og hot chili og heite kvinner.
-Vår landsby er ganske godt å leve i, vet du.
-I løpet av sesongen, er vi guider for turister.
-Så dere gjøre alle sammen det? Det er din hovedbeskjeftigelse? -De fleste av sherpaene gjøre det.
-Har du guidet nordmenn der?
-Jeg hadde i begynnelsen ekspedisjonen i 1985, med Arne Næss.
Og en annen i 2005.
De var Vegard Ulvang, Odd Eliassen og Stein P. Aasheim.
-Hva var vekten til denne steinen?
-1150 Kilo.
-Nå er den klar, du kan gå nå.
-Takk, takk. Så, dette er et lite skritt for en mann, men et stort skritt for nordmenn.
Jeg er den første til å krysse broen.
Meget godt arbeid. Jeg er så imponert. Klem!
-Som en stein. -Som en stein, akkurat - det er slik vi liker det.
-Med gjenplantings-teknikken de har, hvor de flytter jorda fra ovenfor stien,
hvor de lager en renne, så plasserer de den jo nedenfor,
og på den måten, når de dytter til med mose, så om et år, så kommer denne stien til å være gjengrodd og pen og grønn
og se ut som om den alltid har vært her. Dypt imponerende.
-Ja, du ser ikkje stien i frå nerante.
Du må gå på oppsida for å sjå han, så det er eit utruleg arbeid den gjer, den her folkje.
-Det hadde ikke vært mulig uten de gutta der?
-Nei, nei, det er helt omogeleg. Det er'kje noken som hadde klart det.
-De er vel på vei til å bli litt rikskjendiser...
-Ja, og det skulle nesten berre mangla, de fortjener det, det er heilt sikkert.
Eg har vore med dei no i seks veker, mykje oppi fjellet her,
og levd i lag med dei, det er en inspirasjon.
Eg er heilt rørt over kor det folkjeslaget er, altså.
Det var eit sånt yrkje en skulle hatt fast.
Jeg er topp motivert for neste år!