Tip:
Highlight text to annotate it
X
Dette har vært Destinys mål
siden det kom til stjernesystemet.
Vi skal overleve.
Vi skal komme oss hjem.
Skipet kom hit av en grunn!
Skipet får kraft fra
selve stjernene.
Han og Young er mot hverandre, ja.
Jeg vet ikke hvem man skal holde med.
Skal vi late som ingenting?
Vi må være forberedt
på neste konfrontasjon.
For mannskapets skyld.
For mannskapets skyld.
Jeg vil se romskipet.
Prøvde du bare å distrahere meg?
Så jeg ikke skulle merke hva Rush gjorde?
Jeg visste at det kom, men ikke når.
Navigasjon, fremdrift
og mange andre beskyttes
av en hovedkode,
som vi ikke har klart å bryte.
En antikk innretning som dette
er en sikker død.
Jeg stopper deg ikke, Rush.
Gå og sett deg, vær så god.
Har du sett brillene mine?
De er i brødboksen.
- Du er tidlig oppe?
- Er jeg?
- Jeg trodde du skulle sove lenge.
- Jeg har mye å gjøre.
- Klokka 4?
- Hva?
Dr. Browning.
Ja, det er i dag. Det stemmer.
Jeg kan ikke i dag allikevel.
- Nicholas...
- Det går bra.
Kan dere fortelle meg
hvorfor Shors algoritme er så viktig?
Det er en kvantealgoritme
for heltallsfaktorisering.
Den er viktig fordi den
i teorien kan brukes til
å "knekke" den kjente krypteringen RSA.
RSA er basert på antakelsen
om at å faktorisere store tall
er så å si umulig.
Antakelsen er gyldig
for tradisjonelle datamaskiner.
Ingen kjent algoritme kan faktorisere
i polynomisk tid.
Professor Rush?
Akkurat. Bra.
Nicholas!
Nicholas? Hva gjør du her?
Beklager, Constance, ikke nå.
Jeg trodde
du skulle ta med Gloria til legen.
Hun ville dra alene.
Det høres ikke vanlig ut.
Er du sikker på det?
Ja, helt sikker.
Hva er galt?
Jeg trodde du ville bekymre deg.
Jeg er det. Veldig bekymret.
Ja?
Den er tilbake.
Jeg hadde en anelse.
Gjorde du? Det sa du aldri.
Nei.
Jeg orker ikke
å gå gjennom dette en gang til.
Er du der, Nick?
Ja da.
Kommer du hjem?
Nick?
Ja, snart.
Professor Rush?
Hei, jeg er dr. Daniel Jackson.
- Det er du.
- Beklager at jeg oppsøker deg her.
Jeg var innom kontoret,
men de sa du hadde gått.
Jeg har ikke tid til dette.
Du har nok lyst til å
høre hva jeg har å si.
Kan vi snakke litt mer privat?
Du skal fortelle meg
om Stargate-programmet.
Problemet ditt. Hvordan man låser opp
det niende og siste chevronet.
Mer spesifikt hvor mye energi som kreves.
Hvordan vet du det?
Det er klassifisert informasjon.
Prosjektet har ikke engang et navn ennå?
Hva med Icarus?
Jeg vet det fordi det allerede har skjedd,
og du er noe jeg innbiller meg.
Å oppleve det igjen er et nødvendig onde,
en uheldig bieffekt til en prosess
jeg ikke kan kontrollere.
Og den forhindrer meg hele tiden
fra å gjøre det jeg skal.
Du, universitetet, skyene på himmelen,
alt er bare en drøm, et fjernt minne.
Et minne jeg gjerne skulle vært foruten.
Hva i alle dager foregår?
Pulsen er sterk.
Blodtrykket er høyt, men ikke dramatisk.
Han ville ikke blande inn noen andre.
Jeg har kommandoen på dette skipet,
og det betyr
at du ikke gjør noe uten meg.
Er det forstått?
Hva er alt dette?
Vi har modifisert grensesnittet.
Vi håper det lar oss bruke stolen
uten å skade subjektet...
Og?
Rush er det første subjektet.
- Vi vekker ham.
- Jeg kan ikke.
Å avbryte forbindelsen
kan være veldig farlig.
Han må gjøre det selv.
Med eller uten meg,
Rush ville uansett gjort det.
Etter det som skjedde med Franklin?
Det er den eneste måten
å låse opp skipskontrollen på.
Koden må ligge i en databank et sted.
Glem Rush et øyeblikk.
Han får ta livet sitt, om han vil.
Hvordan vet du at modifikasjonen ikke
feiler og setter hele skipet i fare?
- Det vet jeg ikke.
- Hvordan funker det nye grensesnittet?
Vi har laget en buffer
som sinker informasjonsstrømmen.
Vi har også begrenset forbindelsen til
et smalere spekter av underbevisstheten.
Det burde beskytte det meste av hjernen.
I verste fall mister vi bare
de minnene vi søkte.
Hvis det virker,
vil dataene i skipets datamaskin
være tilgjengelige for Rush i en drøm.
- En drøm?
- En halvklar en.
En slags stimulert gjenopplevelse
av minnene.
- Hvordan våkner han?
- Det er en innebygd utløser.
Den burde åpenbare seg som en dør.
Han må bare åpne den og gå gjennom.
Han virker stabil nå.
Vi antar at dette funker.
Får dere noe feedback?
Vet dere hva Rush driver med?
- Nei.
- Går noe galt, så trekker jeg ut ledningen.
Kom deg på flyet. Dra.
- Jeg vil ikke dra alene.
- Jeg skal bli med deg.
Takk. Sannheten er at,
uansett hvor mye jeg ønsker, så...
Jeg tror ikke jeg er sterk nok.
Nicholas?
Herregud, Nick...
Slapp av. Jeg har ikke mistet vettet ennå,
men som dere ser er jeg ganske opptatt.
Det nytter ikke å ignorere det.
Om du graver deg ned i jobben...
- Hun trenger deg.
- Takk for omtanken,
men jeg trenger ingen
distraksjoner for øyeblikket...
Kona di er døende. Er det en distraksjon?
Så klart ikke.
Hun vil dra hjem en siste gang.
Du burde bli med henne.
Constance.
Jeg vet du mener det godt. Virkelig.
Men jeg kan ikke dra noe sted akkurat nå.
Hei.
Hei.
Er alt ok mellom oss?
Ja. Hvorfor skulle det ikke være det?
Du velger sitte her alene,
ikke sammen med meg.
Du så opptatt ut.
Jeg må bare vite at det går bra med oss.
Jeg vet du tror jeg forrådte deg,
og det er jeg lei for.
Jeg mente aldri å såre deg.
Det skal aldri skje igjen.
Vennskapet vårt er veldig viktig for meg.
Aldri et kjedelig øyeblikk.
Skal vi se hvor vi er nå?
- Hva har vi her?
- Se selv.
- Er det bygninger?
- De var det.
De ser ut som ruiner.
Det er
det første tegnet på sivilisasjon her ute.
- Mennesker?
- Ingen tegn til liv.
Vi burde ta en kikk.
Seks timer.
- Kan dere ikke ta på utstyret?
- Ja.
- Jeg vil gjerne dra.
- Jeg også.
Chloe har studert dr. Jacksons arbeid.
- Jaså?
- Har du det?
- Det har jeg.
- Si noe arkeologisk.
- Stratifikasjon.
- Bra.
- Takk.
- Og
du sa du hadde tatt eldre historie?
- Det har jeg.
- På Harvard.
Jeg skjønner ikke hvilken nytte
det har her ute,
- men jeg tar poenget.
- Jeg tror vi har bekreftet
at dette skipet ikke er tryggere
enn noen planet.
Kidnappet av romvesener her oppe.
Jeg har ikke noe imot at dere drar.
Det har jeg aldri sagt.
Bare vær forsiktige.
Ja, sir.
Hver kode som har blitt knekket,
hver kodenøkkel
de siste to årtusenene har vært basert
på det som kom før dem.
Denne koden er så gammel
at den ikke har noen kjent forløper.
Snakker du om protokryptering?
Akkurat.
Hvordan gir vi løs på den
uten noe grunnlag?
Ingen?
Ingen av dere ser et mønster her?
Hva skal man med dere, da?
Hvorfor er dere her?
Jeg har aldri sett de symbolene før.
Jo, det har du.
Jeg har det, og dere er alle sammen meg!
Kom dere ut, alle sammen!
Det er ikke deres feil.
Jeg vet det.
Det er jeg som ikke klarer å løse den.
Til tross for at svaret er rett foran meg.
Har du tenkt på det vi snakket om?
Å ja.
- Jeg kommer til å feile der også.
- Beklager?
I jakten på bruken av det niende chevronet.
Jeg kommer til å bruke to og et halvt år
av livet mitt på det.
I mellomtiden dør kona mi alene
mens jeg prøver å løse det lille problemet.
Og så kommer et stort barn
uten relevant utdanning
til hoppe inn helt på tampen
og løse den uten videre.
Han eier ikke ambisjoner.
Han bruker tiden sin på latterlige spill,
men er allikevel geniet jeg aldri blir.
Det er han som skulle vært her
og sett på dette.
Du er åpenbart ikke deg selv nå.
Jeg skjønner hva du gjennomgår.
Ja, jeg vet det.
Jeg mistet kona mi,
og kunne ikke gjøre noe for å redde henne.
Det var en fryktelig følelse.
Ja, kona mi er ikke svaret.
Dataene kommer raskere
når jeg er sammen med henne,
men det hjelper meg ikke med å tolke dem.
Det finnes mønstre jeg ikke ser.
Om du trenger tid, så får du det.
Vær hos henne.
Det er viktigere nå. Det er det viktigste.
Ja, takk, du har vært veldig hjelpsom.
Du blør neseblod.
Kino ytte ikke dette stedet rettferdighet.
- Det er helt utrolig.
- Sykt.
Det ser ikke ut som om
noen har vært her på lenge.
Vi har seks timer
på å finne ut hva som skjedde.
Vi må se oss rundt.
Framgang?
Han blør ikke neseblod lenger.
Hva betyr det?
Jeg vet ikke,
men det kan ikke være bra for ham
at denne dingsen tukler med hjernen hans.
Pulsen og blodtrykket går opp og ned.
Du sa han var stabil.
Jeg sa: "Inntil videre."
Det er over en time siden.
Du kan ikke se om han lykkes?
Nei, jeg kan bare overvåke
hvor raskt dataene strømmer
og det går også opp og ned.
Dreper vi ham om vi trekker ham ut?
Jeg vil ikke engang gjette.
De siste 20 årene har jeg spist riktig,
nektet meg selv å spise det jeg elsker,
og nå
som jeg kan spise hva jeg vil,
virker ingenting appetittelig.
Ja.
Hvorfor er du her, Nick?
Fordi det er dette som skjedde.
Du har mye arbeid å gjøre. Gjør det.
Det er det jeg gjør.
Det spiller ingen rolle hvor jeg er.
Du har muligheten til å forandre så mye.
Det eneste du ikke kan endre på
er det som skjer med meg.
Ikke la det holde deg tilbake.
Når tiden kommer,
så vet jeg at du vil være der.
Hver gang jeg snur meg, ser jeg en vegg.
Hva tror du det betyr?
Hva ser du?
Det er ganske kult. Det ser ut som
et nettverk av underjordiske tunneler.
- Vi burde ta en ***.
- Hvorfor det?
Vil du ikke vite hva som bodde her?
Hvordan kan det hjelpe oss?
Så langt har Destiny
stoppet på planeter
som hadde noe vi trengte.
Det er nok ikke alltid sånn...
Ser du noe på Kino?
Nei, men vi...
Hva kan finnes her som vi trenger?
Jeg vet ikke.
Hva med en energikilde
som kan koble opp mot jorden?
- Kom igjen.
- Man vet aldri.
De var neppe avanserte.
Mange avanserte sivilasjoner i Melkeveien
og Pegasus levde i det som virket som
primitive steinbygg
som skjulte ekstremt kraftig teknologi.
Det var vel i overkant nerdete,
men det stemmer, ikke sant?
Du har Kino-opptaket ditt. Da drar vi.
Det er akkurat det.
Vi har ingen Kino-opptak.
Hva mener du?
- Det er en labyrint der nede...
- Mistet du den?
Nei, jeg svingte feil på vei ut.
Jeg må bare ta en *** og finne kursen.
De opptakene kan være viktige.
Greit.
Jeg blir her og dekker oss.
Er du redd?
Det var en spøk.
Jeg trodde feilaktig
at vi var på den tonen nå.
Venner som kan tulle med hverandre?
- Ikke drep meg?
- Kom igjen, sersjant,
du kan gå bakerst. Det er ikke langt.
Ja, sir.
Hva er det med ham?
Jeg trodde han var fryktløs.
Han har klaustrofobi.
- Jeg må sette meg ned.
- Greit.
Gud er vårt herberge og vår styrke,
en hjelp i vanskene.
Derfor skal vi ikke frykte noe,
selv om jorden forsvinner,
selv om fjellene blir båret ut i sjøen,
selv om vannet bruser uhyrlig,
selv om fjellene rister
på grunn av oppbrusningen.
Det finnes en elv,
hvis strømmer gleder Guds by,
en hellig beboelse av...
- Du må øve, ok?
- Greit.
Gud er i hennes midte.
Hun skal ikke bli flyttet.
Gud vil hjelpe henne
når morgenen kommer.
- Takk.
- Takk, mrs. Rush.
- Hva var det?
- Sikkert vinden.
Flere som synes vi har sett nok?
Håpet ikke du på lik?
Rester av menneskeskjelett, ja,
men det er visst ingen.
Herregud, få den av meg!
Få den av!
Greit. Jeg skal ut herfra.
God idé. Vi drar.
Stopp.
Hvorfor?
- Ikke rør dere.
- Herregud. Hva er det?
Løp.
Jeg tror du traff den.
Løytnant Scott, dette er oberst Young,
hører du meg?
Løytnant Scott, sersjant Greer, kom inn.
Dette er Scott, sir.
Det er godt å høre stemmen din.
Vi har problemer her nede.
Hva slags?
Vi er fanget i en underjordisk tunnel.
Vi var i ferd med å undersøke ruinene.
Sersjant Greer måtte løsne skudd,
og tunnelen kollapset.
Ingen er skadd.
Eli og Chloe leter etter en utgang,
men hvis de ikke finner noen
trenger vi hjelp til
å komme ut, sir.
Hvorfor måtte sersjant Greer løsne skudd?
En edderkopp angrep Chloe, sir.
En edderkopp?
Det var en røslig edderkopp, sir.
Jeg sender et lag. Young ut.
Det er under to timer
til vi går til overlysfart.
Dette er min feil.
Vi skulle ikke dratt ned hit.
De gode nyhetene er
at vi ikke har møtt flere edderkopper.
Fant du Kinoen?
Nei, dessverre.
Disse tunnelene er veldig lange.
Vi har ikke funnet en vei opp.
Vi hørte vinden.
Nei, det var det du sa det var.
Jeg har allerede problemer med å puste.
- Nei, det er luft her nede.
- Jeg har veldig høy puls.
Jeg er litt svimmel. Oi...
Ro deg ned. Det må finnes flere veier ut.
Gravingen går altså ikke bra?
Vi har C-4.
Det gjør det sikkert bare verre.
Oberst Young sendte nettopp en melding.
De sender et redningslag.
Ja. Og hva skal de gjøre?
Løytnant Scott, dette er løytnant James.
Hører du meg?
James, vi hører deg. Hvor er du?
Vi har funnet tunnelinngangen.
Går det bra der nede?
Ja, vi er ok. Hvor ille er det?
Jeg skal ikke lyve.
Det ser ikke lovende ut.
Men vi skal få dere ut.
Da setter vi i gang!
Dr. Rush? Jeg beklager.
Jeg ringte på flere ganger. Døra var åpen.
Ja.
Du blør neseblod igjen.
Jeg har gode nyheter.
Kilden vår i Lucian-alliansen lyktes.
Vi har funnet en planet
som kanskje passer energikravene våre.
Strålende.
Jeg trodde du ville bli gladere.
Det blir ikke fort gjort.
Det er en gruveutpost som drives...
Dr. Jackson, forstår du noe
av det på tavla?
Nei, egentlig ikke. Burde jeg det?
Nei. Det gjør ikke jeg heller.
Jeg ventet ikke at det skulle åpenbare seg.
Hvorfor skulle det gjøre det?
Det er kode. Den skal være skjult.
En kode for hva?
Destiny.
Dette er all informasjon
som er lagret i databankene.
I det minste en del av den.
Helt meningsløst i denne formen
uten kontekst.
Og jeg tror
dessverre at det ikke blir klarere
av at jeg er her.
- Skal du noe sted?
- Ja, jeg er ferdig.
Hvordan går det med kona di?
Hun dør.
I dag, faktisk.
Jeg er virkelig lei for det.
Ja, det er jeg også.
Burde du ikke være hos henne?
Det sier du hele tiden.
Det er jo sant, eller hva?
Hvilken dag er det i dag?
Du sa at kona di skulle dø i dag,
- men du vet ikke hvilken dag det er?
- Bare si det.
Det er 6. april.
6. april.
Hun har blitt verre.
Legene sier det er svært alvorlig.
De tror ikke hun overlever dagen. Takk.
6. april.
- Hva betyr det?
- Jeg vet ikke,
men Gloria døde ikke 6. april.
Det er ikke det ultimate svaret
på livet, universet og alt.
For det er 42.
Haikerens guide til galaksen.
Takk, du har vært til stor hjelp.
Gatenummeret her er 4, ikke 46.
Hvorfor står det 46 på døra?
46 delt på 2 er 23.
Du har vel hørt om gåten om 23.
Ja, det er en latterlig oppfatning
om at alt er koblet til tallet 23.
De fleste rasjonelle mennesker
er enige om at gåten
beviser hjernens kraft
til å finne sannhet overalt.
Leter du etter den, så finner du den.
Hva er dette?
Spiller hjernen min meg et ***?
Ser jeg noe som ikke er der?
Overbeviser jeg meg selv om
at dette er viktig?
Dr. Rush?
Løytnant James,
dette er oberst Young, kom inn.
Jeg skulle ønske jeg hadde godt nytt, sir.
Vi gjør vårt beste, men det går sakte.
- Vi har snart ikke mer tid.
- Ja, vi vet det, sir.
Kan jeg få panikk nå?
Vi har mindre enn én time igjen.
Vi rekker det ikke.
Hva skal vi gjøre?
Sir, han fikk nettopp hjerteproblemer.
Han virker å være stabil,
men jeg vet ikke hvor mye mer han tåler.
Dør han om han forblir tilkoblet?
Jeg tror det, sir.
Det er bare snakk om tid.
Og han dør om vi trekker ham ut?
Jeg vet jeg advarte mot det,
men risiko er bedre enn sikkerhet.
Det går dessverre ikke så bra på planeten.
Ser ut til
at vi ikke rekker å grave dem fram.
Men om Rush finner koden,
kan vi kanskje hindre Destiny
fra å gå til overlysfart.
Da kan vi miste Rush.
Ifølge deg gjør vi det uansett.
Han er kanskje ikke klar over faren selv.
Hvis vi går til overlysfart nå,
drar vi fra Eli, Scott, Greer og Chloe,
så det virker som om
Rush er deres beste håp.
Hei.
Vi fant ingen andre innganger.
Kanskje det er på tide å lage en.
Løytnant, vi har snart ikke mer tid.
Vi vet det.
Vi skal prøve å lage
et hull i tunneltaket med C-4.
Hvor langt unna åpningen er dere?
Ikke veldig langt. Om lag ti meter.
Gå så langt dere klarer
og si fra når dere er der.
Mottatt. Kom igjen, folkens.
- Bra?
- Det får vi se.
- Vi er klare her oppe.
- Forhåpentligvis er vi også det.
Varsko her!
Hører du meg, løytnant?
Ja, vi er her ennå.
Det ser ikke vellykket ut.
Nei, sir. Vi gjorde det bare verre.
- Beklager.
- Det er ikke din feil, løytnant.
Du gjorde ditt beste.
Dra tilbake til skipet.
- Sir, vi har fortsatt tid...
- Ikke mye.
Det var en ordre, løytnant. Dra.
Du er ikke her for meg.
Jeg har allerede vært gjennom dette.
Nei, det har du ikke. Ikke egentlig.
Jeg var her.
Du kan ikke lure deg selv.
Du valgte dette minnet
fordi det er det du helst vil glemme.
Det du trenger er her nå.
Det er derfor du er her.
Det er ikke for min skyld.
Jeg vil bare ha et svar.
Jeg trenger et svar.
Du er døende.
- Jeg vet det.
- Du vil heller dø enn å mislykkes?
Hva har du blitt, Nicholas?
De tingene du har gjort,
det er ikke den du er. Det er ikke deg.
Jeg har alltid hatt det i meg
å kunne treffe vanskelige avgjørelser.
Jeg har mine grunner.
- Gode grunner.
- For å såre folk?
Er du sikker?
Du sier at min død ga deg mot.
Sannheten er at du ble likegyldig.
Du er ikke den mannen jeg elsket.
Han døde med deg.
Jeg var aldri samvittigheten din.
Du har fortsatt din egen.
Du må bare lytte til den.
Noen går hele livet uten å finne
det vi hadde sammen.
Ikke la det som hendte meg forandre deg.
Det er ingens feil.
Jeg vet...
Jeg vet det.
Det er et tåpelig gen.
Et jeg arvet fra min mor,
som ikke klarer å gjøre jobben sin:
Å reparere skadd DNA.
Det er derfor du er her, ikke sant?
Så klart.
Dra.
Jeg vet hvor høyt du elsket meg.
Ikke la andre lide på grunn av det.
Jeg har ikke glemt deg, Gloria,
og det vil jeg aldri gjøre heller.
Dr. Rush?
Hør på meg.
Vi har fem minutter på å hindre
at skipet går til overlysfart.
- Hva?
- Liv avhenger av det.
Det kan jeg ikke.
Jeg kan ikke gjøre noe med det.
Hører du meg, løytnant Scott?
- Ja, sir.
- Vi kan ikke hindre det.
Jeg skjønner, sir.
Måtte Gud være med deg, oberst.
Med dere alle.
Det er ikke over. Ikke gi opp.
De dro.
Hva gjør du ute av sykestua?
- Jeg har arbeid å gjøre.
- Hva med å knekke koden
så vi kan snu skipet rundt?
Angående det...
Jeg trodde du ikke fant noe.
Det sa jeg ikke.
Jeg sa
jeg ikke kunne stanse skipet der og da.
Og selv om det nesten drepte meg,
fant jeg et hint som kan gi oss
kontrollen over skipet en gang for alle.
- Et hint?
- 46.
Det virker litt for enkelt.
Det er antall kromosomer
i menneske-DNA. Genetisk kode.
Hvordan hjelper det oss?
Vi kjenner til fra andre tilfeller
at de gamle begrenset tilgang
med sensorer
som reagerte på genetiske markører.
Tilgangskoden til Destiny er ikke sånn.
Den er numerologisk.
Vi manglet et utgangspunkt
for å knekke den.
Vi prøvde på måfå.
- Og nå?
- Nå vet vi hvor vi skal begynne.
De brukte sin egen genetiske kode,
mest sannsynlig en spesifikk en.
Uten tvil mer avansert enn vår,
men nå kan vi gå gjennom
alle mulighetene.
Det er flere milliarder å velge mellom.
Jeg har skrevet et program
som går gjennom permutasjonene.
- Hvor lang tid vil det ta?
- Flere dager.
- Virkelig?
- Eller flere år...
Jeg prøvde å være litt optimistisk.
Det er vel nytt for deg.
Var det verdt å risikere livet for dette?
Det får vi se på.
NORWEGIAN