Tip:
Highlight text to annotate it
X
Vi står nå utenfor Bergen maritime videregående skole.
Hva forventer dere å finne her?
Egentlig vet vi hva vi vil finne
men utfordringen er å finne løsninger.
Vi har registrert alle byggene
og laget en tiltaksliste.
Den er svært lang men vi har
10 år på å gjøre alt universelt tilgjengelig.
Nå er vi på Bergen maritime videregående skole.
Vi har en rapport på bygningen som sier
at her er det mye bra men også noen mangler.
Vi velger å begynne med inngangsdørene.
Det er en del ting som må rettes opp.
Bl.a. er det en rampe som ikke er så enkel å bruke
for en med rullestol.
Er døren låst så er det en adgangskontroll
men det er ikke enkelt å bruke den
i rullestol på en skrå rampe.
Så er det glassmarkering som må gjøres
for å hindre sammenstøt mot glasset.
En må få laget et inngangsparti
som vil være funksjonelt for flest mulig.
Men vi må også ta hensyn til omgivelsene
og da har vi fått engasjert en arkitekt som lager skisser
som vi kan ha som grunnlag for diskusjon med
skolen som har sine egne behov.
Så hvordan kan vi løse dette?
Vi er ved en offentlig vei,
legevakten ligger like ved
og vi har behov for parkering.
Skolen har i dag ingen handikap parkering.
Før rullestolbrukere kan komme inn
må de få sjanse til å bli sluppet av og parkere.
Vi har rapporter fra forskjellige skoler som vi har undersøkt.
Vi har også hatt samtaler med folk her tidligere.
Disse samtalene står ikke i rapporten.
Det å være på stedet og snakke
med folk er også til stor hjelp.
Bl.a. fikk vi vite at grunnen til at de to store trærne
er satt her er fordi en bil rygget rett inn i inngangspartiet.
Så de følte behov for å stenge mot den kaotiske veien.
Alle disse små tingene kommer ikke inn i rapporten.
Vi må også forholde oss til en byggegrense.
Her er det god plass så vi har klart å holde oss innenfor grensen.
Skritt nummer to er skissen.
Skissen blir utarbeidet og så blir det en diskusjon
med skolen og fylkeskommunen.
Dette er et tiltak som skjer utenfor bygget
så det må byggeanmeldes.
Det er veldig mange ting som må klaffe og følges opp
og det stemmer ikke alltid helt overens med det skolen vil
og det som universell utforming sier at vi bør gjøre.
Den fellen vi som arkitekter også faller i
er at universell utforming, det er for folk i rullestol.
Men det er det ikke.
Det er både for svaksynte, døve og blinde og
folk som er bevegelseshemmet.
Nå stemmer disse skissene med de behov som er beskrevet.
Nå kan en stå oppe på plattingen og nå adgangskontrollen.
En annen ting.
Når en kommer er det vanskelig å se inngangen
Derfor har arkitekten foreslått å trekke plattingen
litt frem så den også kan benyttes som en benk.
Hvis du står midt foran kan du se at
det er et inngangsparti og navnet står over.
Men du skal helt bort her før du ser det.
De fleste tror inngangen er på den andre siden.
Her tenker vi å hvitmale veggen bak navnet på skolen.
Mørk blå mot grå bakgrunn gir dårlig kontrast.
Det neste er å få brukerne med.
Det blir en dialog med rektor og en brukergruppe der.
Og så er det vi som huseier og friske penger som gjør det
mulig å gjennomføre disse tiltakene.
Denne lange listen skal strykes
så vi må bare komme i gang.
- Den listen ser lang ut.
Ja det er tre tusen tiltak totalt.
Vi trenger ca 200 millioner.
Men noen skoler blir lagt ned og deler av beløpet
reduseres siden nye bygg skal ha universell utforming.
Det er like viktig at holdningen til brukerne blir gjort noe med.
Noen må skolere de og.
Det hjelper ikke om vi utbedrer hvis døren er låst.
Her må det gjøres åpent helt frem for alle.
- Hvor lang tid har en brukt på å lage den listen?
Ett og et halvt år og da besøkte vi alle
48 videregående skoler i Hordaland.
Her er vi heldig, her er det bare ett bygg.
Andre skoler kan bestå av mange bygninger
Vi har en nettbasert publikumsmodul.
Her kan en elev sitte hvor som helst i landet
og finne ut hvilken skole hun vil gå på.
Deretter kan hun undersøke hvordan
tilgjengelighet er på den skolen.
Når denne skolen er opprustet kan nye bilder legges ut.
Har du en funksjonshemning kan du til enhver tid
se om du kan bruke dette bygget.
Har bygget trapp med et godt rekkverk kan det være
flere som kan benytte et bygg selv om det ikke har heis.
Det er mao viktig å gjøre det tilgjengelig for flest mulig.
Min rolle er å dra rundt i etterkant og sjekke
at endringene er utført i hht listen og dokumentere
de endringer som er gjort.
Vibeke tar bilder av den nye situasjonen
og legger disse ut på nettet.
Hvem betaler regningen
for å utføre disse endringene?
Det er Hordaland Fylkeskommune.
Vi har fått bevilget penger over flere år
til universell utforming.
Det er en positiv velvilje for
å få gjennomført disse tilpasningene.