Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hvordan hviler jeg best?
Med hodetelefoner og naturkanalen.
Den unge skilpadden
leter etter mat på havbunnen.
Denne skilpadden derimot...
Det fascinerende med naturen
er at på et lite øyeblikk,
går man fra total fred og harmoni
til rå primitiv vold.
Kan du ikke høre meg med de på?
Det er støydempende teknologi.
Prøv det. Det er...
Kjære, fokuser nå.
Mamma, hvorfor kjefter du på alle?
Fordi dere er så uansvarlige.
Alle sammen.
Luke har et prosjekt
på skolen som skal inn i morgen
som han ikke har begynt på,
og Haley sa akkurat
at hun trenger 40 muffins
til skolebasaren som er i morgen.
Jeg har gjort alle mine oppgaver
på egen hånd og i tide.
- Ikke nå, Alex.
- Ikke nå, Alex.
Ok, jeg tar muffinsene.
Du gjør prosjektet.
Det er om Vincent van Gogh.
- Gjort.
- Ok, du må følge med på han.
- Hold ham konsentrert.
- Ok.
Jeg skal faktisk gjøre det
på en annen måte, men...
Det skal du faktisk ikke.
Jeg vet du har dine metoder,
men det har jeg også.
Beklager, jeg vil ikke detaljstyre dette.
Jeg kan gi Luke de redskapene
og veiledningen han trenger
uten å skjemme han bort.
- Skjemmer jeg bort sønnen vår?
- Det er ikke din feil, kjære.
Det er en del av å være mor.
Fedre gjør ikke sånt.
Jeg vet hva Luke sitt problem er.
Han har ADHD.
- Nei.
- Det har jeg ikke. Hva er det?
Jeg kunne sagt det, men du
kommer til å gå før jeg kommer til H.
Lov meg at du vil hjelpe ham
til prosjektet er ferdig.
Jeg skal det, men du burde
prøve å stole litt mer på han.
Ingen kan høre meg nå.
Alle er dumme unntatt meg.
Jeg er morsom.
Er dette det sø*** jeg noengang har sett?
Du sitter her med det lille teleskopet ditt
- og venter på faren din.
- Det er ikke søtt, det er naturfag.
I kveld er det fantastiske
Lyrid meteorregnet.
Det er der planeten Geek
går gjennom Nerdeveien.
Jeg synes det er søtt.
Innimellom går Mitchell og faren hans
ut og nyter meteorregn sammen.
Jeg ville ikke sagt det sånn.
Jeg og faren min nyter det
fordi vi ikke har felles interesser.
Jeg går aldri på sportkamper med ham.
Sikkert fordi du sier sportkamper.
- Dropp sport.
- Bare kamp.
- Her kommer regnkompisen din.
- Slutt.
- Jeg tuller. Ha det gøy med faren din.
- Ok, vi ses.
- Ikke vær redd for meg.
- Jeg er ikke det.
Jeg sier bare hvis du var det.
Forsetet!
Pass på at setet ditt
er akkurat som du vil ha det.
Bare lek med alle kontrollene.
Jeg aner ikke hva de gjør.
Jeg vil at min bil er din bil.
Cameron, er du ok? Du virker nervøs.
Nervøs? Jeg er ikke nervøs.
Jeg var nervøs.
Når Mitchell skulle være med faren sin,
hvorfor ikke tilbringe kvelden med Gloria?
Jeg har alltid hatt lyst
å bli god venn med henne.
På papiret kunne vi vært venner.
En krydret, kurvende diva.
Og Gloria.
Problemet er at jeg ble satt tilbake
for noen uker siden,
som vi måtte komme over.
Jeg orker ikke universitetsvennene hans.
- De er de verste.
- De er ikke ille.
- De er de verste.
- Tuller du?
Debbie snakker om Columbia
Universitetet hele tiden.
Og den fyren med det sløve blikket
fra Harvard.
- Nei, Brown.
- Samme det.
Jeg skulle ønske den
sklia dro tilbake til Columbia
og tok med seg
den lille rare Brownvennen sin!
- Cam, slapp av. Du forklarte.
- Ikke så godt.
Du vet hvor ubehagelig jeg blir
når ting blir ubehagelig.
Når jeg sa Brownfolk snakket jeg
ikke om dine brune folk.
Jeg snakket om folk som
går på et universitet, ikke ditt folk.
Ikke det at ditt folk ikke kan gå på skole.
Nå hører jeg at jeg sier "ditt folk" mye.
Jeg er bare gira. Fordi dette er,
vår første kveld ute sammen.
- Det er vårt stevnemøte.
- Hvor skal vi?
Pass på at sikkerhetsbeltet er festet.
Og at bordene er klappet opp
fordi jeg har fått oss inn på Palaiseau!
Fancy.
Det er fire ukers ventetid
men hovmesteren trener Pilates med meg.
- Bare en telefon.
- Ok.
Palaiseau!
Cameron,
jeg er ikke i humør til noe så fancy.
Kan vi ikke gå på et enklere sted?
Ja, klart vi kan det...
Hva tenker du på?
Jeg vet ikke. Hva med en liten
latinorestaurant jeg kjenner?
Fantastisk.
Jeg vil gjerne se hvordan folket ditt spiser.
"Folket ditt?" Hva feiler det meg?
Ok, nå skal vi knekke egg.
Først finner jeg nøkkelen
til å knekke et egg ordentlig.
Jeg er ikke et barn. Jeg kan gjøre det.
- Ok.
- Ok.
Moren min er ikke dum. Du kan
bare ikke be henne gjøre noe for deg.
Du må putte osten veldig forsiktig i fella.
Jeg fikk et skall i bollen.
Når det skjer liker jeg ikke å...
Jeg har det. Det går fint.
Det er veldig ekkelt.
Ok. Jeg skal... Bare vask opp du.
Er det ille at jeg synes synd på henne?
- Hvordan begynner jeg?
- Hvordan tror du?
Jeg vet ikke.
Mamma pleier å si hva jeg skal gjøre.
Bli med i klubben.
Jeg bare tuller, moren din er super.
Vi skal prøve en ny måte denne gangen.
Målet dit er å skape en oversikt
over livet og kunsten til Van Gogh, sant?
- Ja.
- Ok.
Du har tavla di her.
Lat som om du forteller livshistorien hans
til noen som aldri har hørt om han.
Hva setter du opp på tavla?
Jeg ser at hjulene spinner,
en gnist av kreativitet...
- Hvordan får de bly inn i blyanten?
- La oss holde oss til temaet.
Jay, se hvem som synes
Merkur er den dummeste planeten.
Jeg tolker fra tonen din at jeg tar feil.
Den dummeste planeten er Jorda.
Som gjør deg til den dummeste fyren
på den dummeste planeten!
Morsomt.
Sikker på at Mitchell ikke
har noe imot at jeg blir med?
Tuller du? Han digger deg.
Hva er du bekymret for?
Jeg har aldri hatt en bror.
Vi har ikke vært så mye sammen.
Du må slutte å tenke sånn.
- Jeg vil bare ikke si noe feil.
- Du kan ikke det.
Det er det fine med å ha en bror.
Jeg og broren min
tullet alltid med hverandre.
Sånn som: "Hva skjer'a, tjukken?"
"lkke noe, din idiot."
Ting som det.
Det er slik brødre uttrykker kjærlighet.
Forsetet!
Ja, det er bra.
- Jeg skal se på utsikten.
- Ikke hvis den ser deg først!
Du bommet litt med den.
Ok, dette er alt du trenger å vite.
Blyanten er todelt
og er limt sammen.
Hvis vi tar alt om livet hans
på denne siden
og alt om maleriene hans på denne siden?
Luke, det er fantastisk.
Det beste er at du kom på det selv.
Det krevde bare litt konsentrasjon og...
Denne er helt løs.
Jeg henter et skrujern,
men du kjører på med denne.
Få karakteren din, Van Gogh.
Det ser ut som onkel Mitchell
hvis onkel Mitchell var sinnsyk.
Jeg ble sprayet av en skunk!
- Du stinker.
- Ikke bare i astronomi!
Hva skjer?
Jeg elsker dette stedet.
Jeg var litt bekymret, fordi det ikke var...
Jeg elsker dette stedet!
Jeg var nervøs.
Det var masse forskjellig mat på menyen
og på gulvet, og på veggen.
Overdriver vi litt nå?
Var du der, Mitchell?
Fordi jeg tror jeg hadde kjent igjen
den eneste andre hvite eller homofile.
Jeg hadde allerede fornærmet Gloria,
jeg gjør det ikke igjen.
Gloria!
- Velkommen! Carnitas Diablos?
- Du husker det!
Jeg tar det samme.
Nei, nei, nei.
Du burde ha kylling enchiladas.
Nei, jeg tar Carnitas Diablos.
- Disse er ikke for deg.
- Unnskyld?
De er for sterke. Miss Gloria er vant til det.
Ja, han har rett.
Jeg kan krydre deg under bordet, søta.
- Ok.
- Ok.
- Mitchell.
- Så klart, hva tenkte jeg på?
Pappa, kan vi ikke dra hjem?
Du må lufte deg før jeg lar deg
komme inn i bilen.
Jeg får aldri stanken ut.
Jay, er det Venus?
Fordi jeg kan lukte skyene
med svovelsyre herifra.
Jeg vil veldig gjerne hjem nå.
Vi går glipp av meteorregnet.
Problemet er klærne dine. Ta dem av.
Jeg tror det er et teppe i bagasjerommet.
Sikker på det? Er du ikke bekymret
for at teppet skal stinke?
lkke tenk på det. Vi legger det på setet
når Manny kommer svett fra tangotimen.
Hvis man ikke svetter
gjør man det ikke riktig.
Han var den beste kjæresten noensinne!
- Men han var ***.
- Ja.
Jeg fant ut det etter en måned,
men jeg ble et helt år
fordi hårfrisyrene var fantastiske!
Morsomt, hva?
Det er ikke så morsomt.
- Går det fint?
- Ja.
- Sikker?
- Jeg elsker dette stedet!
- Det renner vann av hodet ditt.
- Jeg tror ikke det.
Jeg sa det var for sterkt for deg.
Se på skjorten din!
Nei, jeg må bare ha litt å drikke.
Nei, nei, nei.
Vann gjør det bare verre.
Unnskyld meg.
Nei!
Du har rett, det ble verre.
Føles som jeg spiste sola.
Hemmeligheten til ingen klumper.
Det er gøy.
Du gjør det gøy, mamma.
Hør på symptomene til ADHD
og si at det ikke er Luke.
- Alex.
- "Lett distrahert av irrelevant stimuli".
"Dropper impulsivt
en oppgave for en annen."
Det var der jeg la de.
"En tendens til å handle
uten å tenke på konsekvenser,
ofte på bekostning av personlig sikkerhet".
"Har ulykker oftere enn..."
Vet du hva?
Jeg tror det er nok, Alex. Vi skjønner.
- Phil. Kjære, er du ok?
- Ja.
Husker du solbrillene jeg ikke fant? Bingo.
Jeg ba deg om en ting, å passe på Luke.
Sønnen din har jobbet hardt
med en utrolig Van Gogh...
Må fikse det. Genialt. Vent til du ser det.
Du blir så overrasket.
Kjære, jeg vil ingenting annet
enn å bli overrasket. Virkelig.
Jeg er ikke overrasket.
Ok, jeg vil ikke høre om din nye metode.
Det er en ting som virker med ungene
og det er å passe på dem.
Som takket være deg,
jeg har mulighet til hele kvelden.
Ikke fornøyd! Du skal liksom jobbe.
- Jeg jobber.
- Herr Potethode? Virkelig?
- Jeg vet hva du tenker...
- Nei, jeg vil ikke høre.
Jeg skal gå å rydde i garasjen,
og så kommer jeg tilbake
og skal passe på deg
helt til dette er ferdig. Ok?
- Pust.
- Å puste fører til at ilden sprer seg.
Drikk denne melken.
Cam, hvorfor bestilte du den sterke retten?
Fordi jeg er en stor idiot
og jeg ville ha en super kveld
som ender med at vi blir bestevenner.
Har lunsj, kjøper sko.
La oss gå og spise lunsj,
la oss gå og kjøpe sko.
- Virkelig?
- Ja, hvorfor er du overrasket?
Jeg vet ikke. Jeg trodde jeg
skulle rote det til med deg, Gloria.
Hvis det er Columbia kommentaren,
eller å plukke feil restaurant.
Restauranten hadde
ingenting med deg å gjøre.
Jeg var bare ikke i humør til noe så fancy
etter det dumme jeg gjorde i morges.
- Hva gjorde du?
- Kjøpte en kjole.
Monster.
Det var en dyr kjole jeg ikke trengte.
Jeg følte meg så dum at
jeg ikke klarte å ta den inn i huset.
- Jeg la den i bilen.
- Jeg forstår.
Jeg har en hattehistorie.
- Jeg tipper du så fantastisk ut i den kjolen.
- Ja.
Men alle kan se fantastisk ut i den kjolen.
- Fant du det teppet?
- Nei.
Dette var alt jeg fant. Hold kjeft.
Viser figuren din godt.
Snu deg rundt, muffins. La oss se rumpa!
Gir vrikkingen deg bonus?
- Gikk den for langt?
- Det er en grense.
Jeg bør fikse dette.
Kom igjen, hvor er...
Beklager hvis ting gikk litt langt,
men til vårt forsvar, se på deg.
Jeg mener, lukt på deg.
Fantastisk unnskyldning.
Ikke vær for hard med han.
Jeg oppfordret ham.
- Hvis du skal være sint, vær sint på meg.
- Gjort.
Jeg var bare glad for å se ham le.
Han har hatt en tøff uke.
Jeg ble sprayet av en skunk
og jeg går i en kjole som
framhever hoftene mine.
Jeg vet han ikke vil at
jeg skal snakke om det,
men han ble ikke invitert til en stor fest.
Noen han trodde var vennene hans
synes han er rar.
Jeg er ikke så flink til dette.
- Jeg vet aldri hva jeg skal si.
- Det er sant.
Kanskje jeg oppdro en sønn
som vet hva man skal si.
Det er grunnen til at jeg inviterte han med.
Fordi astronomigreiene er vår ting.
Jeg skal snakke med ham.
Du ser faktisk ikke så teit ut.
- Du har bein til det.
- Pappa.
Jeg bare sier det,
hvis du var en sånn type ***...
- Pappa.
...ville du klart deg bra.
Kom igjen!
Jeg hadde alltid en følelse
av at det var farlig her nede,
men det var faktisk sjarmerende.
Det er ikke trygt.
Jeg bodde her nede før, vet du.
- Hva?
- Det er derfor jeg drar hit.
Det var min gamle leilighet. Etter at jeg
forlot Javier, hadde jeg dårlig råd.
Det er fremdeles en del av meg.
Du må huske de tingene.
Som når du drar til gården din.
Husker du det? Jeg sa det i fjor.
Klart jeg gjør. Du er vennen min, din idiot.
Denne delen av byen er røff,
men folkene her er de beste.
Jeg er ganske sikker på
at jeg hadde hjul når jeg parkerte.
- Hvem gjorde dette?
- Det er ok.
Hvem gjorde dette? Feiginger.
Det er ok. Jeg har forsikring.
Er du redd for å vise deg, lille jente?
- Det er ok, alle sammen.
- Cameron, vent i bilen.
- Glora, jeg tror vi kan kjøre.
- Cameron!
Gloria!
Jeg går tilbake til Luke sitt rom
- og går ikke før han er ferdig.
- Takk.
Beklager at jeg ikke
undervurderte Luke nok.
Det betyr mye for meg.
Det vanskeligste er at han
tar etter meg med alt dette.
- Som min fokusmangel og ditt...
- Mitt hva?
Jeg bare elsker deg.
- Jeg gjorde det.
- Hei.
Herregud.
- Liker du det?
- Elsker det.
- Gjorde du dette?
- Bare han.
Jeg brukte Herr Potethode sine ører
fordi Van Gogh kuttet sitt av.
Der er penger fordi bildene
hans solgte for billiarder
som er trist fordi han døde blakk.
Ja, du har rett...
- Ikke unnskyld deg.
- Jeg gjør ikke det.
Unnskyldning akseptert.
Luke, jeg kunne ikke vært mer stolt av deg
og jeg beklager at
jeg ikke trodde mer på deg.
- Takk.
- Godt gjort, kompis.
Jeg må gjøre ferdig muffinsene.
- Hun gjorde ikke det.
- Kjære, gi meg de der?
Ja, jeg kan snakke.
- Hva gjør du?
- Jeg viste deg hvordan man lager dem.
Nå kan du gjøre det selv.
Kom igjen, la oss gå.
Fint, fordi dette ville jeg gjerne.
Ok, jeg tar ovnen på 370 grader!
Jeg tar eggene i bollen.
De er med skall!
Seriøst?
- Hei.
- Hei, Mitchell.
Jeg vet du aldri...
Du vil ikke tro meg når du ser meg nå
men jeg ble også ertet på skolen.
Jay snakket med deg.
Ja, de kalte meg rar.
Jeg var rar. Morsomt rar.
Dette er det rare med å vokse opp.
I mange år er alle livredd for
å være annerledes
på noen måte.
Så plutselig vil alle være annerledes.
Det er da vi vinner.
Jeg regner med det.
Beklager at jeg ertet deg så mye.
Jay sa brødre gjorde det.
Vi må ikke høre på ham.
Brødre gjør det også.
Ok, damer, bli ferdig med teselskapet,
dere går glipp av showet!
Jeg kan ikke tro jeg sloss om den fyren.
Sjekk det ut.
- Wow.
- Utrolig.
Hvorfor malte han Starry Night?
Kanskje fordi himmelen er nydelig
og alle liker å se på den,
og minner oss på at det er noe
der oppe som passer på oss.
Aliens kan komme på et sekund
og lage oss om til drivstoff.
Våkn opp, folkens. Vi er neste.
Mamma! Kom ned hit!
- Herregud.
- Wow, nydelig.
Jeg er så stolt.
Takk, mamma. Jeg skal pakke inn disse.
Nei, du kommer til å bli for sen til skolen.
Bare gå, jeg tar de med senere.
- Sikker?
- Ja.
Kom deg ut herifra, Betty Crocker.
Jeg er så stolt av deg!
Har vi nummeret til giftkontrollen?
Jeg elsker deg, Claire. For alltid.
- Munnen min er helt nummen.
- Kom hit, kompis.
NORWEGIAN